Statens personalhåndbok 2010 - Norsk Tollerforbund

330 Statens personalhåndbok 2010
faller innenfor det fagområdet som hører til stillingen i hovedarbeidsforholdet,
foredraget/undervisningen er rettet mot offentlig ansatte, og foredraget/undervisningen
er av en slik art at oppdraget kunne blitt pålagt som en del av arbeidsplikten.
Etter Fornyings- og administrasjonsdepartementets oppfatning vil det i
slike tilfeller, avhengig av de konkrete omstendigheter, kunne oppstå et konkurranselignende
forhold mellom arbeidsgivers virksomhet og arbeidstakerens
bierverv. Det kan også være fare for en viss lojalitetskonflikt hvis arbeidstakerens
prioriteringer av arbeidsoppgavene har direkte betydning for muligheten
til ekstrainntekter på fritiden, se nedenfor i punkt 6.
4. innebærer at tjenestemannen driver med eller medvirker til illojal konkurranse
med den statlige virksomhet hvor han er tilsatt,
5. gjør at tjenestemannen kan bli inhabil ved behandling av sine saker i mer enn
sporadiske tilfelle,
Lojalitetskonflikt 6. innebærer at tjenestemannen lett kan komme i lojalitetskonflikt i forhold til den
offentlige virksomhet hvor han er tilsatt,
Merknad:
Se også om lojalitetsplikt i heftet «Etiske retningslinjer for statstjenesten».
7. innebærer at han nytter bedriftshemmeligheter på en illojal måte,
8. skader tjenestestillingens eller den offentlige arbeidsgivers anseelse.
Generelle kommentarer til retningslinjene:
Det understrekes at det ved vurderingen av hvorvidt en tjenestemann kan sies å ha
overskredet grensene for hva som kan tillates, må skje en konkret vurdering hvor
såvel arbeidsgivers som tjenestemannens særlige forhold tillegges vekt.
Sett på bakgrunn av de statlige virksomheters mangfold, kan man ikke utelukke
at forhold som ikke rammes av ovenstående retningslinjer, likevel kan bli å anse
som utillatelige. En må også ta hensyn til de særlige forhold som finnes på det
enkelte tjenestested.
Departementet er klar over at mange statlige virksomheter på grunn av sin egenart,
trenger særlige regler. Disse bør komme i stand ved avtale for den enkelte virksomhet,
jf. merknad til nr. 2.
Meldeplikt Departementet ser det som naturlig, ut fra en lojal oppfølging av den arbeidsavtale
statlige tjenestemenn har inngått med staten, at arbeidstakere som vurderer å ta
ekstraarbeid for en annen arbeidsgiver eller drive privat ervervsvirksomhet i sin fritid
i slikt omfang eller av en slik art at det kan oppstå tvil i forholdet til den statlige
virksomhet, tar spørsmålet opp på forhånd med arbeidsgiveren slik at problemer
kan løses så tidlig som mulig. Imidlertid kan en virksomhet neppe uten særlig hjemmel,
pålegge tjenestemennene en generell meldeplikt når det gjelder disse forholdene.
Fri fra ordinært arbeid for å utføre ekstraerverv, skjer etter avtale med nærmeste
overordnede. Dersom arbeidstakeren får fri fra ordinært arbeid for å utføre foredrags-
eller undervisningsoppdrag, skal det foretas trekk i fleksitid, feriedager eller
trekk i lønn slik at det ikke ytes ordinær lønn i tillegg til honoraret. Se likevel nedenfor
i pkt 10.13.3 og 10.13.4 om ekstragodtgjøring i visse tilfeller.
En embets- eller tjenestemann kan som hovedregel inneha politiske verv.
Grunnloven § 62 gjør unntak fra hovedregelen idet den fastsetter at tjenestemenn
ved Regjeringens kontorer og i utenrikstjenesten ikke kan velges til stortingsrepresentanter.
Tjenestemenn tilsatt i statsadministrasjonen for øvrig er altså valgbare.
Når det gjelder visse andre sider ved spørsmålet om statstjenestemenns arbeid
utenfor hovedstillingen vises det til punktene nedenfor.
10.13.2 Deltidsansettelse og «bistilling»
Deltid – bistilling Ansatte i staten som har stillingsstørrelser mindre enn heltidsstilling, er å anse som
deltidsansatt. Historisk ble begrepet «bistilling» benyttet som en egen stillingskategori,
jf. tjenestemannsloven (frem til 1983), men har i dag ingen praktisk betydning