Statens personalhåndbok 2010 - Norsk Tollerforbund

24 Statens personalhåndbok 2010
Hvilke stillinger som skal være embeter vil ofte gå frem av lov, jf. også Grl. § 22. For
øvrig vil det være opp til det enkelte fagdepartement å avgjøre om en stilling skal
være embete eller tjenestemannsstilling.
Ansvars- og arbeidsområdet er ikke avgjørende for spørsmålet om det er
embete, idet en har en rekke viktige, høyt lønte stillinger i staten som ikke er embeter,
jf. f.eks. stillingen som administrerende direktør for Jernbaneverket.
2.2.3.1 Utnevning – åremål
Innstilling – til utnevning Fast tilsetting og åremålstilsetting av en embetsmann (utnevning) kan bare foretas
av Kongen i statsråd. Dette er fastsatt i Grunnloven § 21. Innstilling til Kongen om
hvem som skal utnevnes, gis av statsråden i det departement vedkommende embete
hører under. Nærmere bestemmelser om hvem som eventuelt skal avgi uttalelse før
innstillingen avgis, vil ofte være fastsatt ved reglement for vedkommende etat eller
fagadministrasjon, jf. tjml. § 4 nr. 1. Se for øvrig SPH pkt. 2.4.8.2 om anvisning av
lønn til embetsmenn.
Åremål Embetsmenn kan utnevnes på åremål der hvor lovgivningen eksplisitt gir hjemmel
for det, jf. SPH pkt. 2.2.8.1.
Konstitusjon (midlertidig
besettelse av embete)
Departementskonstitusjon
Tjenestemenn – definisjon
Tilsettinger – tjenestemenn
2.2.3.2 Konstitusjon
Når et embete bare skal besettes midlertidig, foretas tilsetting ved konstitusjon i
statsråd jf. tjml. § 3 nr. 1. Dersom et embete helt kortvarig er ledig, kan vedkommende
departement midlertidig konstituere en tjenestemann i embetet (såkalt
departementskonstitusjon).
2.2.4 Tjenestemenn
«Tjenestemann» er definert i tjml. § 1 nr. 2 annet ledd som «enhver arbeidstaker i
statens tjeneste som ikke er embetsmann.» For tjenestemenn er reglene om tilsetting
fastsatt i tjml. § 5 og i virksomhetens tilsettingsreglement.
Tjenestemannsloven gjelder i prinsippet alle grupper arbeidstakere i statens tjeneste.
For embetsmenn gjelder loven der det uttrykkelig er sagt. Med hjemmel i
tjml. § 23, jf. § 5, skal det gis regler om den nærmere fremgangsmåte ved tilsetting i
reglement for de enkelte etater, se nærmere SPH pkt. 2.4.5 og pkt. 2.14.1.
Disse reglementer vil i alminnelighet også gjelde for tilsetting av midlertidige
tjenestemenn, hvis tilsettingsforholdet ikke skal være helt kortvarig, jf. lovens § 6
nr.1.
2.2.4.1 Unntak
Tjenestemenn – unntak fra loven Etter forskrifter til tjenestemannsloven, § 1 er en rekke grupper unntatt fra loven,
bl.a. medlemmer i styrer, råd og utvalg, arbeidstakere på sysselsettingstiltak, praktikanter,
lærlinger, personer som gjør tjeneste på pensjonistvilkår, timelærere, forelesere,
statsrådenes politiske rådgivere mfl. Se nærmere SPH pkt. 11.9.2.
Når tjenestemenn overtar eller blir pålagt å utføre arbeid i staten i tillegg til deres
vanlige arbeid mot særskilt godtgjøring, regnes ikke det som egne tilsettingsforhold,
med mindre annet er uttrykkelig bestemt, jf. tjml. forskrift § 1 nr. 2.
2.2.4.2 Delvis unntak
Forskriftens § 2 inneholder en del grupper som loven bare delvis gjelder for. Dette
er bl.a. yrkesbefal mv., jf. forskriften § 2 nr. 1. Paragrafen inneholder også andre unntaksbestemmelser,
se forskriften § 2 nr. 3 til 7.
Etter forskriften § 2 nr. 3 plikter tjenestemenn som vikarierer for medlem av
regjeringen, Stortinget, statssekretær eller tjenestemann i åremålsstilling mfl. å fratre
uten oppsigelse når stillingens faste innehaver inntrer i stillingen, selv om vikariatet
har vart mer enn 4 år. Dersom vikariatet har vart mer enn 4 år, skal vedkommende
ha fortrinnsrett til ny stilling (jf. lovens § 13 nr. 1 bokstav a, og forskriftens §
7 nr. 2).