Statens personalhåndbok 2010 - Norsk Tollerforbund

206 Statens personalhåndbok 2010
20) Beregning av forsinkelsesrente ved yrkesskadeerstatning
Forsinkelsesrente Beregning av erstatning etter lov av 16. juni 1989 nr. 65 om yrkesskadeforsikring
skjer etter regler gitt i forskrift om standardisert erstatning etter lov om
yrkesskadeforsikring. Der hvor forskriftene har regler for beregning av forsinkelsesrente
skal disse anvendes, jf. forskriftenes §§ 2-1 annet ledd, 2-3, annet
ledd og 6-2 siste ledd. Forskriften inneholder ikke regler for beregning av forsinkelsesrente
når det gjelder ménerstatning og erstatning for tap i fremtidig
inntekt. Rentespørsmålet må dermed løses etter reglene i forsinkelsesrenteloven
(lov 17.12.1976 nr. 100). Krav om eventuell forsinkelsesrente fremmes
overfor SPK.
Skriftlig påkrav
Trygdens vedtak
Ménerstatning – beregning av
forsinkelsesrente
Vilkår for forfall:
Forsinkelsesrenteloven § 2 regulerer fra hvilket tidspunkt forsinkelsesrenten
begynner å løpe. Regelen om skriftlig påkrav får her anvendelse. Etter lovens § 2
annet punktum skal renten løpe fra én måned etter at fordringshaveren har
sendt skyldneren skriftlig påkrav med oppfordring til å betale. Bestemmelsen
må imidlertid forstås slik at forutsetningen for at renten skal begynne å løpe, er
at kravet i tillegg er forfalt. Hovedregelen er at kravet anses forfalt til betaling på
det tidspunkt skaden er oppstått. Krav på ménerstatning etter HTA § 24 nr. 8,
anses forfalt når det foreligger tilstrekkelig grunnlag for å fastslå at skadelidte
har fått varig medisinsk invaliditet på minst 15 %. Kreves det ménerstatning på
2G eller høyere, kan dette tilleggskrav ikke anses forfalt før det foreligger
tilstrekkelig grunnlag for å fastslå den nødvendige medisinske invaliditet for
dette. I tillegg er det et vilkår for forfall at skadelidte overfor staten har fremlagt
det materialet som er nødvendig for å kunne fastslå at det foreligger varig medisinsk
invaliditet på minst 15 % eller eventuelt høyere. Endelig må staten ha fått
noe tid på seg til å vurdere dette materialet. På den annen side kan det ikke være
noe vilkår for forfall at NAV lokalt har fastsatt at det foreligger en varig skade
med en viss uførhetsgrad.
Kravet må normalt være begrunnet og dokumentert så langt som mulig og
det må i utgangspunktet kreves et bestemt beløp. I forhold til ménerstatning
etter lovens § 8 nr. 6 tredje ledd, må det imidlertid være tilstrekkelig at det fremlegges
dokumentasjon på at det foreligger varig medisinsk invaliditet på minst
15 % eller eventuelt høyere. Dersom dokumentasjon på den medisinske invaliditet
fremlegges, følger det av fellesbestemmelsene hvilket erstatningsbeløp
skadelidte har krav på. Det kan da ikke være nødvendig at det nøyaktige beløp
angis. Videre kan det heller ikke i forhold til betingelsen om påkrav kreves at
NAV lokalt har fastsatt at det foreligger en varig skade med en viss uførhetsgrad.
Dersom skadelidte overfor arbeidsgiver fremlegger tilstrekkelig dokumentasjon
for at det foreligger varig medisinsk invaliditet på minst 15 %, må det
både i forhold til kravet om forfall og kravet om påkrav, tas utgangspunkt i det
tidspunktet dette gjøres. Fra dette tidspunkt – med tillegg for nødvendig tid for
arbeidsgiver til å vurdere dokumentasjonen – har skadelidte krav på renter av
en ménerstatning på minst 1G. Såfremt skadelidte senere får aksept for at vedkommende
har en medisinsk invaliditet som gir ham et krav på ménerstatning på
f.eks. 2G, vil vedkommende ha krav på renter for forskjellen på erstatningen på
1G og 2G fra det tidspunkt det ble fremlagt tilstrekkelig dokumentasjon på at
vedkommende hadde en så høy grad av medisinsk invaliditet.
Dersom dokumentasjon bare blir fremlagt overfor NAV lokalt, vil forsinkelsesrenten
ikke begynne å løpe før NAV lokalt fastslår at skadelidte har tilstrekkelig
medisinsk invaliditet. Konklusjonen kan imidlertid bli en annen dersom f.eks.
Statens Pensjonskasse direkte eller indirekte gir uttrykk for at det ikke er nødvendig
med nærmere dokumentasjon fordi Statens Pensjonskasse uansett vil
følge NAV lokalts avgjørelse og at Statens Pensjonskasse derfor ikke selv vil vurdere
dokumentasjonen.