Statens personalhåndbok 2010 - Norsk Tollerforbund

7 Hovedtariffavtalen i staten 1. mai 2008 – 30. april 2010 171
SPK – start av pensjonsykdom/ 6)
varige tiltak enn det som kan gjennomføres i den perioden vedkommende har
rett til lønn under sykdom, jf. § 18 nr. 1, vurderer NAV lokalt om det kan være
grunnlag for yrkesrettet attføring, og vil bistå med veiledning og planlegging av
attføringstiltaket.
Statens Pensjonskasse (SPK) utbetaler pensjoner bare for hele måneder, jf. pen-
yrkesskade
sjonsloven § 28 annet ledd. For å sikre arbeidstakeren lønn helt fram til pen-
SPK – overgang til pensjon
sjonen begynner å løpe, er det derfor fastsatt at lønn under sykdom/yrkesskade
skal løpe til utgangen av vedkommende kalendermåned, slik at lønn og pensjon
avløser hverandre. Dette skal gjøres selv om arbeidstakeren derved får utbetalt
lønn under sykdom utover det tidsrom § 18 gir hjemmel for. Dette gjelder imidlertid
kun arbeidstakere som går direkte over fra lønn under sykdom/
yrkesskade til pensjon.
Arbeidstaker som ikke er sykmeldt, får lønn frem til den avtalte fratredelsesdatoen
selv om pensjonen ikke begynner å løpe før den 1. i påfølgende måned.
7) Arbeidstakere som er medlemmer av SPK skal i god tid før lønnsopphør (minst 4
måneder) gjøres kjent med adgangen til å søke SPK om uførepensjon, se pensjonsloven
§§ 27 til 31.
8) Dersom lov om folketrygd (folketrygdloven) gir høyere ytelser enn det som
utbetales etter fellesbestemmelsene for samme forhold, må arbeidstakeren
henvende seg til NAV lokalt for å få utbetalt differansen.
Engangserstatning
9) Det skal gjøres fradrag for ytelser som utbetales for samme tidsrom og av
Ménerstatning
samme årsak som det uttales lønn for. Arbeidsgiveren skal ikke foreta trekk i løn-
Yrkesskadeerstatning
nen når ytelsene etter folketrygdloven gjelder for forhold som ikke dekkes av
fellesbestemmelsene. Engangserstatning og ménerstatning etter § 24 nr. 5, 7, 8
og 9 kommer i tillegg til yrkesskadeerstatning for varig mèn etter ftrl. § 13-17.
10) Samtidig rett til lønn under sykdom/yrkesskade og sykepenger/uførepensjon/
attføringspenger etter lov om folketrygd
Lønn under sykdom/yrkesskade
Bestemmelsene om at det skal gjøres fradrag for offentlige pensjons- eller
Direkte utbetaling til arbeidsgiver
trygdeytelser som utbetales for samme tidsrom som det utbetales lønn under
permisjon, jf. note 9, innebærer at statlig arbeidsgiver, når det er ytet lønn under
sykdom/yrkesskade, kan kreve trygd/pensjon som er innvilget for samme tidsrom
overført direkte til seg i den utstrekning det er nødvendig for å dekke den
utbetalte lønn for det tidsrom det også blir utbetalt trygd/pensjon. Det er her
bare tatt sikte på pensjons- eller trygdeytelser som arbeidstakeren får på grunn
av sykdommen, ikke ytelser som vedkommende får uavhengig av sykdommen.
Dersom slike pensjons- eller trygdeytelser blir innvilget for et tidsrom
tilbake, hvor lønn allerede er utbetalt, kan staten for dette tidsrommet kreve
overført til seg så stor del av pensjons- eller trygdeytelsene som trengs til dekning
av lønn som er utbetalt under fraværet.
Som eksempel hvor bestemmelsen har betydning, kan nevnes tilfeller som
gjelder overgang fra sykelønn til uførepensjon fra SPK. Lønn under sykdom
løper til utgangen av en kalendermåned, og avløses fra det tidspunkt av
uførepensjon fra SPK. I ftrl. § 22-12 heter det derimot: «....uførepensjon og foreløpig
uførestønad til en person som mottar sykepenger, utbetales fra og med
den måneden sykepengeperioden utløper....».
Refusjonskrav overfor NAV lokalt Departementet vil understreke viktigheten av at arbeidsgiver fremsetter
refusjonskrav overfor NAV lokalt for det som er utbetalt i lønn utover
sykepengeperioden. Dette for å unngå at arbeidstakeren får dobbeltkompensasjon
i en måned – altså både uførepensjon fra folketrygden og lønn under sykdom
fra arbeidsgiver – og for å unngå at staten taper midler den har krav på.
Etter ftrl. § 22-7 har trygdens organer rett til å informere mulig fordringshaver,
uten hinder av taushetsplikten, dersom det er grunn til å anta at det foreligger
et krav på refusjon i en persons ytelse etter folketrygdloven. Informasjonsretten
inntrer først etter at det foreligger vedtak om at en ytelse er tilstått. Når