Statens personalhåndbok 2010 - Norsk Tollerforbund

140 Statens personalhåndbok 2010
Fredsplikt
Streik og annen arbeidskamp
Lønnssystemer i det statlige
tariffområdet
4. FAD vil tilrå den lokale arbeidsgiver som er i tvil om hvor langt en skal strekke
seg for å oppnå enighet, å ta kontakt med sitt fagdepartement for å få vurdert
eventuelle konsekvenser av et slikt samtykke. Fagdepartementet kan igjen ta
kontakt med FAD dersom dette anses hensiktsmessig.
6.4.6 Fredsplikt – Streik og annen arbeidskamp
Rettstvister, dvs. tvister om hvordan tariffavtaler er å forstå, må ikke søkes løst ved
streik eller annen arbeidskamp. (Se tjenestetvistloven § 20 nr. 1).
Når det gjelder interessetvister (dvs. tvister om hva som skal bli ny tariffavtale),
er det i henhold til tjenestetvistloven § 20 nr. 2, 3 og 4 bare i forbindelse med forhandlinger
om ny hovedtariffavtale/revisjon av hovedtariffavtale at det er lovlig adgang til
å gå til streik eller annen arbeidskamp.
Vilkårene for å kunne bruke arbeidskamp går fram av tjenestetvistloven § 20 nr.
2. Disse er:
a) Hovedtariffavtalen må være sagt opp og gyldighetstiden for tariffavtalen må
være utløpt.
b) Plassene må være sagt opp og oppsigelsesfristen for de aktuelle stillingene må
være gått ut. Etter Hovedavtalen § 43 er denne 14 dager.
c) Meklingsfristene må være gått ut. Disse fristene er til sammen 21 dager, se § 17
første og andre ledd i tjenestetvistloven.
I den 2-årsperioden som hovedtariffavtalen skal gjelde, hersker det altså fredsplikt.
Dette innebærer at arbeidstaker ikke kan streike og arbeidsgiver ikke kan benytte
lockout. Men i det «mellomoppgjør» som skjer midt i perioden vil det vanligvis være
anledning til å nytte kampmidler.
I departementets kommentarer til tjenestetvistloven §§ 20-23 er det gitt en noe
nærmere fremstilling vedr. problemstillinger knyttet til streik og annen arbeidskamp.
Der er også omtalt bestemmelsene som er inntatt i hovedavtalen i staten i §
43 om kollektive oppsigelser og § 44 om arbeidstakere som ikke skal tas ut i streik.
Sympatiaksjoner og demonstrasjonsaksjoner er omtalt i kommentarene til tjenestetvistloven
§ 22.
I departementets kommentarer til tjenestetvistloven § 22 fremheves forøvrig at
det er viktig at arbeidsgivere i god tid før hovedtariffoppgjøret utarbeider en plan for
å sikre fortsatt drift av virksomheten under en evt. arbeidskonflikt og dempe skadevirkningene
av den. Der er det også nærmere omtalt hvilke problemstillinger
arbeidsgiverne bør ta stilling til ved vurderingen av hva en slik plan bør inneholde.
6.5 Andre lønnssystemer i det statlige tariffområdet
6.5.1 Lønn for stillinger utenfor regulativet
Når det gjelder lønnen for de stillinger som fortsatt står utenfor det statlige tariffområdet,
vises til særskilte meldinger til de berørte departementer.
6.5.2 Lederlønnssystemet i staten
6.5.2.1 Generelt
Lederne i staten De øverste lederne i staten ble tatt ut av det ordinære lønnssystemet og innplassert
i lederlønnsordningen i 1991. Bakgrunnen var et økende lønnsgap mellom statlig og
privat sektor på 1980-tallet og økende problemer med å rekruttere og beholde ledere
i staten.
Lederlønnssystemet i staten Den enkelte leder og nærmeste overordnede/overordnet instans inngår individuelle
lederlønnskontrakter. I dag er ca. 300 toppledere på lederlønnsordningen, og
ordningen omfatter blant annet departementsråder og ekspedisjonssjefer i departementene,
toppledere i større etater og institusjoner og fylkesmenn.