Statens personalhåndbok 2010 - Norsk Tollerforbund

134 Statens personalhåndbok 2010
hold og behov. Partene sentralt har anbefalt at den lokale lønnspolitikken må:
– ses i sammenheng med virksomhetens overordnede mål og strategier,
– være en integrert del av virksomhetens personalpolitikk,
– utøves på flere områder bl.a. ved rekruttering, utvikling og ved lokale forhandlinger,
– være mest mulig konkret, enkel å ta i bruk og enkel å praktisere. Den må ikke
være en samling honnørord uten veiledning om hvilken retning man vil gå. Det
er viktig at den inneholder klare mål, og i tillegg gir ledelsen og de tilsatte oversikt
over hvilke tiltak som skal brukes for å oppfylle målene,
– være nedfelt skriftlig og kjent blant de ansatte.
De enkelte virksomhetene/forhandlingsstedene har ulik størrelse, stillingsstruktur
og arbeidsoppgaver. Utformingen og bruken av den lokale lønnspolitikken må derfor
bli forskjellig. Det er viktig at partene lokalt finner fram til praktiske og gode
arbeidsformer, slik at lønnspolitikken kan utøves på en konstruktiv og effektiv måte.
Endringer i virksomhetsplanene vil kunne medføre endringer i den lokale lønnspolitikken.
Den lokale lønnspolitikken må derfor tas opp til justering i forbindelse
med virksomhetens ordinære planarbeid.
Lønnspolitikken skal utformes av den lokale arbeidsgiver og de berørte tjenestemannsorganisasjoner
i fellesskap. Dersom partene ikke kommer fram til enighet,
kan ikke de tillitsvalgte kreve voldgift – og arbeidsgiver kan ikke bruke sin styringsrett.
Arbeidsgiver er ansvarlig for at arbeidet settes i gang, og for at det settes av ressurser
slik at det kan bli en effektiv fremdrift i arbeidet.
Den lønnspolitikken som partene utvikler skal danne fundamentet både for de
fremtidige forhandlinger i virksomheten, og for lønnsfastsetting ved tilsetting. Dersom
partene på forhandlingsstedet ikke blir enige under de lokale forhandlingene,
kan hver av partene kreve tvisten løst ved voldgift i Statens lønnsutvalg.
6.3.3.3 Forhandlingssted
Forhandlingssted Det enkelte departement fører forhandlinger for eget område (dvs. for departementet
selv og underliggende virksomheter) hvor ikke annet er fastsatt. Det er FAD som
fastsetter hvilke virksomheter som skal få delegert fullmakt til å føre lokale forhandlinger
etter drøftinger med hovedsammenslutningene. Disse skal være klare før forhandlingene
om ny hovedtariffavtale er avsluttet. Forhandlingsstedene fremgår av
Vedlegg 2 til Hovedtariffavtalen.
En forutsetning for at en virksomhet skal få opptre som eget forhandlingssted,
er en godt utbygget personaladministrasjon og et budsjett- og økonomisystem som
gjør at det til enhver tid er god oversikt og styring over virksomhetens utgifter.
6.3.3.4 Nettverksgrupper
Nettverksgrupper Enkelte virksomheter har etablert interne/eksterne nettverksgrupper for ansatte
som arbeider med lønns- og personalspørsmål. Nettverkene er etablert for å
utveksle erfaringer og få nye ideer i arbeidet. Erfaringene fra de virksomheter som
deltar i slike nettverksgrupper er positive. Nettverksgruppene kan utgjøre et forum
for oppfølging og videreføring av arbeidet med lokal lønnspolitikk.
6.3.3.5 Personal- og lønnsstatistikk
Den partssammensatte arbeidsgruppen anbefaler at arbeidsgiver minst en gang
årlig legger frem lønns- og personalstatistikk. Statistikken bør legges frem til drøfting
på det forberedende møtet som skal gjennomføres før de årlige lokale forhandlingene
starter, jf. HTA pkt. 2.3.1. Hva personal- og lønnsstatistikken skal inneholde,
må bli opp til partene lokalt å avgjøre ut fra hvilke behov virksomhetene har. Eksempel
på slik personal- og lønnsstatistikk kan være:
– lønnsnivå og lønnsutvikling for de ulike stillingsgruppene, totalt og fordelt på
kjønn,