Statens personalhåndbok 2010 - Norsk Tollerforbund

Forhandlinger – på særlig
grunnlag
6 Forhandlingsordningen i staten 133
6.3.2 Særlige grunnlag
Partene kan lokalt føre forhandlinger på særlige grunnlag etter bestemte vilkår, se
HTA pkt. 2.3.4.
Etter HTA pkt. 2.3.4.1 bokstav a er kravet at det må ha skjedd vesentlige endringer
i de forhold som er lagt til grunn ved fastsetting av arbeidstakerens lønn. Dette
innebærer at en må vurdere forskjellen i arbeidstakerens arbeid og ansvar på kravtidspunktet
og på et tidligere tidspunkt.
Utgangspunktet for vurderingen er det tidspunkt arbeidstakeren fullt ut oppfylte
de krav som settes til alminnelig utføring av vedkommendes stilling. En må derfor
se bort fra den periode da arbeidstakeren fikk opplæring i stillingen.
Stillings- eller lønnsopprykk som arbeidstakeren har fått ved f.eks. årlige forhandlinger
i mellomtiden avskjærer ikke organisasjonene fra å stille krav, men
lønnsopprykkene innebærer at det må settes større krav til endringene for at forhandlingskravet
skal vinne frem.
Det er ikke tilstrekkelig grunnlag for å bruke bestemmelsen at en arbeidstaker
har fått nye oppgaver. Det skjer for de fleste arbeidstakere. Det avgjørende er at
arbeidstakeren får oppgaver som krever noe kvalitativt annet enn tidligere. De nye
oppgavene må ligge på et høyere nivå enn tidligere.
I tillegg må de oppgaver som er kvalitativt forskjellige fra tidligere ha et omfang
som gjør endringen vesentlig. De bør utgjøre en stor del av arbeidstakerens arbeidsdag.
Kravet om vesentlig endring går derfor både på arbeidsoppgavenes nivå og
omfang.
6.3.3 Lokal lønnspolitikk
Lokal lønnspolitikk 6.3.3.1 Innledning
Statens lønnsystem Det sentrale mål med lønnssystemet er å gjøre det mulig å rekruttere, utvikle og
beholde kvalifiserte og motiverte medarbeidere. Staten søker arbeidskraft i det
samme markedet som arbeidslivet ellers. Rammene for statlig virksomhet forskyves
og grenseganger mellom offentlig og privat virksomhet mykes opp. Slike forhold tilsier
at det ikke er hensiktsmessig med for store forskjeller i lønnsnivå mellom
offentlig og privat sektor. Lønnssystemet må legge til rette for utvikling og oppbygging
av arbeidstakernes kompetanse og være et virkemiddel til bedre resultatoppnåelse
i den enkelte virksomhet.
Lønnssystemet utvikles i spenningsfeltet mellom motstridende normer og verdier
– og mellom de ulike interesser som ivaretas av arbeidsgiver og arbeidstakerorganisasjonene.
Det vil også kunne være interessemotsetninger mellom enkelte av
organisasjonene.
Lønnssystemet gir virksomhetene et godt grunnlag for å føre en helhetlig personal-
og lønnspolitikk både ved tilsetting og ved lokale forhandlinger. Virkemidlene
er regulert i Hovedtariffavtalen i staten (f.eks. innplassering ved tilsetting, endring
av lønn ved forhandlinger, omgjøring av stilling mv.).
Som overordnet statlig arbeidsgiverorgan, er det en sentral oppgave for FAD å
initiere og fremme en statlig lønnspolitikk som stimulerer til utvikling og resultatoppnåelse.
Etablering av en lokal lønnspolitikk i den enkelte virksomhet er prioritert
fra partenes side.
Statens lønnssystem forutsetter at partene lokalt har en egen lokal lønnspolitikk.
Hovedtariffavtalen inneholder noen av de retningslinjer om lokal lønnspolitikk som
de sentrale avtalepartene har blitt enige om, jf. HTA pkt. 2.3.1.
6.3.3.2 Lokal lønnspolitikk og forslag som kan bidra til å styrke
arbeidet med lokal lønnspolitikk
Det finnes ingen fasitsvar på hva innholdet i den lokale lønnspolitikken skal være.
De lokale parter må selv avgjøre hva som er mest hensiktsmessig ut fra lokale for-