Statens personalhåndbok 2010 - Norsk Tollerforbund

132 Statens personalhåndbok 2010
I tillegg til lønnsplasseringen på hovedlønnstabellen (A-tabellen), kan arbeidstaker
gis lønnstillegg etter tilleggslønnstabellen (B-tabellen), eller kronetillegg som kan
gis ved de lokale forhandlingene.
Lønnsplaner Stillingene er inndelt i kategorier (koder), som igjen er samlet i gjennomgående
og etatsvise lønnsplaner. En lønnsplan omfatter enten stillinger som man naturlig
betrakter som en yrkesgruppe (sjåfører, ingeniører m.v.), eller andre gruppeinndelinger
som er mindre ensartede (saksbehandlere, kontormedarbeidere m.v.).
Lønnsplanene angir en karriereutvikling for vedkommende stillingsgruppe. Lønnsplanene
og stillingskodene inneholder bestemmelser om lønnsplassering (bunn- og
topplassering), opprykksmuligheter og godskrivingsregler.
Innplassering Ved tilsetting innplasseres arbeidstakeren i et av stillingskodens lønnsalternativ
på lønnsrammen, eller et lønnstrinn på stillingskodens lønnsspenn. Selve lønnsfastsettingen
er arbeidsgivers styringsrett. Men de tillitsvalgte skal orienteres om hvilken
lønn en stilling vil bli utlyst med og de kan også kreve å få drøfte lønnsplasseringen.
Samlet HTA for staten fremgår av SPH pkt. 7, og heftet Hovedtariffavtalen i staten
(P-0824).
6.1.3 Statens særavtaler
Særavtaler Regjeringen vedtok i 1990 å starte et oppryddingsarbeid i statens særavtaler. Arbeidet
besto i at hver av statens virksomheter til enhver tid skulle ha oversikt over de
rettslige og økonomiske forpliktelser virksomheten hadde påtatt seg gjennom lokale
særavtaler. Etter oppryddingsarbeidet var det en forutsetning at alle virksomheter
skulle ha en klar målsetting om bruken av særavtaler innenfor sitt ansvarsområde.
De juridiske sider ved bruken av særavtaler innenfor det statlige tariffområdet er
samlet i et hefte – Statens særavtaler – inngåelse, fortolkning og opphør (P-0835) .
Heftet kan bestilles hos Departementenes servicesenter, Fellestjenesteavdelingen.
Heftet inneholder artikler av professor Henning Jakhelln og advokat Jan Fougner
m.fl.
Problemer som er knyttet til inngåelse, oppsigelsesadgang og forholdet mellom
Hovedtariffavtalen og særavtaler, er spørsmål som FAD fortsatt arbeider med
sammen med organisasjonene.
Fremdriften i det løpende arbeid med forenkling og reduksjon av særavtaler
overlates til de respektive fagdepartementer. Fagdepartementene har ansvar for å ta
stilling til og gjennomføre en fortsatt opprydding og påse at bruken av lokale særavtaler
innenfor sitt område holdes på et forsvarlig nivå.
Når det gjelder inngåelse av særavtaler mv. viser FAD til PM 1999-10 og1999-16.
6.2 Sentrale tarifforhandlinger
Sentrale tarifforhandlinger Det gjennomføres sentrale justeringsforhandlinger innenfor en økonomisk ramme
som er avtalt i hovedtariffavtalen, jf. HTA pkt. 1.4. Virkningstidspunktet for de sentrale
justeringene vil variere fra tariffperiode til tariffperiode. Se SPH pkt. 7.1.4.
6.3 Bestemmelser om lokale forhandlinger
6.3.1 Lokale forhandlinger
Som en del av hovedtariffavtalen blir det som regel også avsatt en økonomisk
ramme for lokale forhandlinger, jf. HTA pkt. 2.3.3.
Det skal føres lokale forhandlinger dersom nærmere bestemte vilkår er oppfylt,
jf. HTA pkt. 2.3.3.1.
Forhandlingssteder FAD fastsetter på hvilke forhandlingssteder det kan føres lokale forhandlinger,
jf. HTA pkt. 2.3.2 og Vedlegg 2 til HTA.
Lokale forhandlinger Forut for de lokale forhandlingene skal det gjennomføres et forberedende møte,
jf. HTA pkt. 2.2.4.