Statens personalhåndbok 2010 - Norsk Tollerforbund

6 Forhandlingsordningen i staten 131
6.1 Forhandlingssystemet – tjenestetvistloven
Forhandlingssystemet 6.1.1 Generelt
Statens tjenestemenn fikk i 1933 en lovfestet forhandlingsordning, men det var først
ved lov om offentlige tjenestetvister av 1958 (tjtvl.), at man innførte et system med
tariffavtaler og fredsplikt i tariffperioden. Tjenestetvistloven gir forhandlingsrett til
de organisasjoner som fyller lovens minstekrav til størrelse og representativitet.
Hovedsammenslutningene har forhandlingsrett overfor det departement som sta-
tens lønnssaker hører inn under, dvs. FAD.
Hovedsammenslutningene
Tjenestetvistloven skiller mellom hovedtariffavtale, som regulerer generelle
LO Stat
lønns- og arbeidsvilkår og særavtale, som regulerer lønns- og arbeidsvilkår som
YS Stat
ikke er omfattet av en hovedtariffavtale, jf. tjtvl. § 11, og departementets kommenta-
Akademikerne
rer til §§ 2 og 11, se SPH pkt. 11.10. Hovedtariffavtalen gjelder for perioden 1. mai til
Unio
og med 30. april to år senere, og har en oppsigelsesfrist på tre måneder. Det inngås
hovedtariffavtale med hovedsammenslutningene; LO Stat, Yrkesorganisasjonenes
Sentralforbund Stat, Akademikerne og Hovedorganisasjonen for universitets- og
høyskoleutdannede (Unio).
Norges Farmaceutiske Forening I tillegg sluttes det hovedtariffavtale med Norges Farmaceutiske Forening
(NFF). FAD forhandler etter Kongens fullmakt med hovedsammenslutningene,
men Stortingets samtykke er nødvendig når Kongen/FAD inngår hovedtariffavtale
på statens vegne, jf. tjtvl. § 31. Det fremmes en egen Stortingsproposisjon om hovedtariffoppgjøret
og mellomårsoppgjøret.
Justeringsforhandlinger
I hovedtariffavtalen avtales det vanligvis om det skal føres sentrale justeringsfor-
Preliminære lokale forhandlinger handlinger innenfor en nærmere bestemt økonomisk ramme, jf. HTA pkt. 1.4. Virkningstidspunktet
for de sentrale justeringene varierer noe. Som en del av hovedtariffavtalen
kan det også avsettes en økonomisk ramme for lokale forhandlinger, jf.
HTA pkt. 2.3.
Fornyings- og administrasjonsdepartementet fastsetter på hvilke steder det kan
føres lokale forhandlinger i tariffperioden, jf. Vedlegg 2 til HTA.
Statens lønnsutvalg – særskilt Tvister om justeringer og normeringer kan hver av partene bringe inn for Sta-
nemnd
tens lønnsutvalg, jf. tjtvl. § 29, mens tvist om opprettelse eller endring av særavtale,
for eksempel en arbeidstidsavtale, kan hver av partene bringe inn for såkalt «særskilt
nemnd», jf. tjtvl. § 27 og FADs kommentarer til tjtvl. § 29, se SPH pkt. 11.10.
6.1.2 Lønnssystemet i staten
Lønnssystemet i staten Hovedtariffavtalen (HTA) inneholder generelle lønns- og arbeidsvilkår, mens
andre forhold reguleres i sentrale og lokale særavtaler.
Hovedtariffavtale Hovedelementene i nåværende lønnssystem i staten ble innført i 1991.
– I prinsippet er det et enhetlig og helhetlig normallønnssystem, likevel slik at den
enkelte stilling lønnes på lønnstrinn innenfor et lønnsspenn eller et alternativ i
en lønnsramme, og det kan gis individuelle tillegg ved lokale forhandlinger.
– Lønnssystemet er basert på 2-årige hovedtariffavtaler, med gjensidig rett til å
kreve forhandlinger for annet avtaleår (mellomoppgjørene).
– Systemet har 3 sentrale virkemidler for regulering av lønn for tilsatte arbeidstakere:
Virkemidler Generelle tillegg.
Sentrale justeringer av stillingsgrupper, oppretting av nye stillingskoder
m.v.
Lokale forhandlinger.
De sentrale partene forhandler ved hvert oppgjør om hvilke av disse virkemidlene
som skal benyttes, og i hvilket omfang.
– Stortinget vedtar oppgjøret ved en stortingsproposisjon.