Statens personalhåndbok 2010 - Norsk Tollerforbund

4.1 Innledning
4 Forsikrings-/erstatningsordninger i staten 109
Dødsfall (gruppelivsforsikring) Arbeidstakere i staten er forsikret både gjennom lovpålagte og tariffavtalte ordnin-
Yrkesskade/yrkessykdom ger for person – og tingskade. De fleste forsikrings- og erstatningsordninger sam-
Ledere – kontraktslønnede ordnes slik at skadelidte eller etterlatte alltid får utbetalt etter den ordningen som gir
Dommere i tingrettene og høyest erstatningsbeløp. I hovedtariffavtalens fellesbestemmelser (HTA) er det gitt
lagmannsrettene
regler om forsikring ved dødsfall (gruppelivsordning) og yrkesskade/yrkessykdom
Overenskomstlønnede
for arbeidstakere som er omfattet av denne avtalen. Se nedenfor i henholdsvis pkt.
4.2 og 4.3. For lærlinger er det inngått en egen særavtale, se pkt. 9.11. For enkelte
arbeidstakergrupper som kontraktslønnede ledere, dommere i tingrettene og lagmannsrettene
og overenskomstlønnede er det inngått særlige avtaler som gir tilsvarende
ordninger. Se f.eks. stillinger utenfor Hovedtariffavtalen, jf.SPH pkt. 6.5.
Selvassurandørprinsipp For staten gjelder et selvassurandørprinsipp. Dette innebærer at den enkelte
statlige virksomhet eller staten som sådan ikke inngår avtaler med private forsikringsselskap,
men at staten står som ansvarlig, jf. Statens økonomireglement § 20.
Dødsfall
Etterlatte
Gruppelivsordning
4.2 Gruppelivsordning
Arbeidstakere som er omfattet av Hovedtariffavtalen i staten vil være forsikret ved
dødsfall i henhold til HTA § 23. Dette er uavhengig av om dødsfallet skjer i arbeid
eller på fritiden, eller om det er sykdom eller ulykke som er årsaken til dødsfallet.
Forsikringssummen utbetales som et engangsbeløp til de etterlatte. Statens Pensjonskasse
(SPK) administrerer ordningen for samtlige statstilsatte.
Siden dette er en forsikrings/erstatningsordning, vil arbeidstakerne bli beskattet
for den fordelen gruppelivsordningen i staten utgjør.
Se for øvrig nærmere omtale av ordningen under kommentarene til HTA § 23, jf.
SPH pkt. 7.3.23.
4.3 Yrkesskade/yrkessykdom
Yrkesskade Statens arbeidstakere er omfattet av lov om yrkesskadeforsikring på lik linje med
øvrige arbeidstakere som utfører arbeid i arbeidsgivers tjeneste. Denne loven sikrer
arbeidstakerne erstatning for skader eller sykdom som skyldes yrkesskade. De
etterlatte er på samme måte sikret erstatning dersom arbeidstakeren dør som følge
av yrkesskaden eller yrkessykdommen. Det er også gitt bestemmelser om ytelser
ved yrkesskade/yrkessykdom i folketrygdloven, se ftrl. kap. 13.
For de som er omfattet av Hovedtariffavtalen i staten er det gitt særlige bestemmelser
om ytelser ved yrkesskade/yrkessykdom i HTA § 24. Denne bestemmelsen
sikrer arbeidstakerne erstatning for ervervsmessig uførhet begrenset oppad til 15G.
Der hvor tariffavtalens bestemmelser gir bedre dekning enn lov om yrkesskadeforsikring,
utbetales tillegget i henhold til HTA, jf. § 24 nr. 12.
Statens Pensjonskasse administrerer ordningen for staten.
Se nærmere om bestemmelsene om yrkesskade i HTA § 24 og kommentarene
til denne bestemmelsen, jf. SPH pkt. 7.3.24. Se også lov om yrkesskadeforsikring
med forskrifter.
Erstatning – skade på eiendeler/
tap av eiendeler
Skade på eiendeler eller tap av
private eiendeler
Tyveri
4.4 Skade på/tap av private eiendeler i forbindelse med
tjenesten
I henhold til kgl.res. 10. juni 1983 har staten påtatt seg et visst ansvar for skade på
eiendeler eller tap av private eiendeler i forbindelse med tjenesten. Etter denne
bestemmelsen kan arbeidstakere få dekket ødelagte eller tapte gjenstander i den
grad disse ikke er dekket av privat forsikring eller på annen måte. Det er en forutsetning
at arbeidstakeren har utvist alminnelig aktsomhet. Ved tyveri forutsettes det at