Eksamensinformasjon - bokmål - Grethesjo

– Latter er eit lim som bind menneska saman, seier Provine. Og skal vi tru vår eigen humorprofessor, er alle født med
moglegheit til å utvikle humoristisk sans.
– Dette blir det same som all anna oppseding. Det viktigaste vil vere at foreldra sjølve er i stand til å utfalde seg humoristisk.
Bruker far eller mor humor, tek barna etter, seier Svebak, og legg til at latter som signal blir utvikla tidleg.
– Vi ler før vi kan snakke. Til vanleg dukkar latteren opp mot slutten av det første leveåret. Først kjem smilet som eit signal
mellom barn og foreldre. Deretter blir det meir intenst før det går over i latter. Svebak fortel at latter er eit universelt uttrykk
hos menneska.
– Mens uttrykk for mange kjensler er prega av kulturelle skilnader, er det seks uttrykk som ligg i genane: gråt,
sinne, angst, overrasking, avsky – og latter. Same kvar du er på kloden, er latter i si reine form det same.
– Dei einaste kulturelle skilnadene er korleis vi prøver å hemme, kontrollere eller undertrykkje desse seks uttrykka, seier
Sven Svebak, som ikkje synest det ligg nokon motsetnad i at vi ler på ulik måte.
– Det finst skilnader når latter blir uttrykt i lyd. Vi kjenner jo att latteren til kvarandre fordi vi er biologisk unike.
Men dette kjem av forma på kjeve, hals og brystkasse, seier Svebak.
Teksten er omsatt til nynorsk for denne eksamen.