Menighetsblad - Steinar Rettedal

Lund Prestegjeld 

2 

KIRKEKONTORET er betjent 

mandag - torsdag kl. 10.00 - 12.00 

Telefon 51 40 49 00. Fax 51 40 49 01. 

TREFFTIDER: 

Sokneprest: tirsdag kl. 10.00 - 12.00 

og torsdag kl. 17.00 - 18.00 

Kateket: tirsdag kl. 10.00 - 12.00 

og onsdag kl. 10.00 - 12.00 

Kirkeverge: mandag kl. 10.00 - 12.00 

torsdag kl. 10.00 - 12.00 

og ellers på tlf. 93696643 

TELEFON PRIVAT: 

Sokneprest 

Fred Lyder Klungland: 51 40 12 32, 

Mobil: 95 82 57 80 

Organist 

John Nikolaisen: 51 40 14 43 

Kateket 

Rolf Petter Eriksen: 51 40 22 62 

Prosjektleder for trosopplæring 

Åse Kvinen Røiland: 92 49 29 30 

Kirkeverge 

Ingvar Vasshus: 51 40 07 34 

Mobil: 93 69 66 43 

Kirkegårdsarbeider 

Magnus Stenberg: 51 40 22 47 

AKTUELLE KONTONUMMER: 

Lund Menighetsenter: 

bankkonto: 3213 09 30017 

Lund Givertjeneste: 

bankkonto: 3213 63 19875 

Heskestad Givarteneste: 

bankkonto: 3213 20 13925 

Lund Menighetskasse: 

bankkonto: 3213 63 20040 

Misjonsprosjekt Lund: 

bankkonto: 8220 02 85030 

Misjonsprosjekt Heskestad: 

bankkonto: 3000 15 47107 

www.dalane.kirken.no 

Besøksadresse: Moivn. 7, 4460 Moi 

Postadresse: Moivn. 9, 4460 Moi 

soknepresten@lund.kommune.no 

kateketen@lund.kommune.no 

kirkevergen@lund.kommune.no 

Velkommen til kirken! 

www.dalane.kirken.no 

Lund og Heskestad Menighetsblad nr 2 2008 

e-postadresser: 

organisten@lund.kommune.no 

aase.k.r@lund.kommune.no 

karen.egeland@lund.kommune.no 

LUND KIRKELIGE FELLESRÅD 

Leder: 

Grethe Rettedal, tlf. 51 40 14 20 

LUND SOKN 

Lund kirke: tlf. 51 40 30 41 

Klokker ved vigsel og gravferd: 

Rolf Eriksen, tlf. 51 40 22 62 

Kirketjener: 

Gretlies Rusdal, tlf. 51 40 23 66 

Menighetsrådsleder: 

Kjell Erfjord, tlf. 51 40 18 49 

HESKESTAD SOKN 

Heskestad kyrkje: tlf. 51 40 09 51 

Klokkar: Edith Sandsmark 

tlf. 51 40 09 26 

Klokkar ved gravferd: 

Rolf Eriksen, tlf. 51 40 22 62 

Soknerådsleder: Jofrid Stene 

51 40 09 75 

Kyrkjetenarar: 

Tone S. Skjærpe, tlf. 51 40 08 21 

Gladys Slettebø, tlf. 51 40 09 76 

KIRKESKYSS TIL 

GUDSTJENESTENE: 

Heskestad kyrkje: 

Dei som ønskjer skyss til gudsteneste 

må melde frå til Lund kyrkjekontor, 

tlf. 51 40 49 00, innan torsdagen før 

gudstenesta. 

Lund kirke: 

Tlf 51 40 30 41 mellom 

kl. 10.00 - 10.15 samme dag. 

KIRKESKYSSEN ER GRATIS! 

Lund & Heskestad 

Menighetsblad 

3 

4-6 

6-7 

8-13 

14-15 

16 

17 

18-19 

20-21 

22-23 

24 

25 

26-27 

27 

28-29 

30 

31 

Postadresse: Kirkekontoret, 4460 Moi 

E-post: gsrettedal@yahoo.no 

Bankkontonr.: 3213 63 20024 

Redaksjon 

og Layout: 

Forsidebilde: Fred Lyder Klungland, SR. 

Baksidebilde: Utdeling av 6 års bok, SR. 

Trykk: Hegland Trykkeri A/S 

Innhold: 

Prestens penn 

Fred Lyder Klungland 

slutter som sokneprest 

Konfirmert 2008 

Ungdomsklubben 50 år 

Skjer det undere i dag? 

Møter 

Slekters gang 

Gudstjenesteliste 

Annonser 

Ekteskapsloven 

Dåpsopplæringsprosjekt 

Barnas 

Reisebrev fra Anne 

Steinberg 

Moi Misjonsforening 75 år 

Barnegospelfestival 

Nytt fra menighetene 

Barnelederkurs 

Nr. 

3-2008 

4-2008 

Arne Lindland 

Stein Rettedal 

Nettversjonen finner du på 

www.menighetsblad.no 

Kjøreplan for 

Menighetsbladet 

Ut ca. 

uke 40 

uke 50 

Siste frist for stoff 

03.sep. 

12.nov. 

Det er spennende å følge kirkens syklus, 

kirkeåret. Kirkeåret er et år som 

lever. Det er ikke slik at i kirken gjentas 

det samme søndag etter søndag. 

Kirkens liv er alt annet enn stillestående. 

Hver søndag har sitt preg, sin 

profil. Kirkeåret er et år i veksling. 

Drivkraften bak det hele er Ordet 

selv. Guds ord til oss i forkynnelse, 

tekstlesing og sang. 

Vi har nå avsluttet festhalvåret. Det 

er Herrens halvår der vi hører om 

Hans gjerning for oss. De store høytider, 

jul, påske og pinse er passert og 

markert. 

For kirkens medarbeidere er det en 

stor hjelp å ha spesielle søndager og 

høytider å rette blikket mot i planlegging 

av gudstjenester. Kirkeår og 

gudstjeneste hører sammen. Gjennom 

kirkeårets gudstjenester skal ”hele 

Guds plan og vilje” komme fram 

(Apg 20,27). Målet er at Gud må bli 

æret og mennesker hjulpet. 

Hver gudstjeneste skal forberedes 

nøye. Mange er i virksomhet for at 

det skal bli en fin opplevelse. Prest og 

organist, men også kirketjener, kirkevert, 

klokker, tekstleser, forsangere 

og andre medvirkende har en jobb å 

gjøre. Plakater og program skal skrives. 

Det er en god del hverdagsarbeid 

som må gjøres før feiringen. For 

gudstjenesten er en feiring av Kristi 

Kirken året rundt 

oppstandelse. Det er også en høytidsstund 

til Guds ære. For en stund skal 

vi glemme oss selv og takke Gud for 

hans velgjerninger mot oss og ære 

Ham for det Han selv er. 

Til kirke går vi også for menighetens 

skyld. Kirkegang er eksemplets 

såkorn. Går jeg, kan andre få et puff 

til å gå. Det er også fint å tenke på at 

gjennom århundrer har mange gått på 

kirkevei. Det går en linje ”fra hjerte 

til hjerte”. Nå er det min tur i mitt lille 

liv. Jeg går inn i en tradisjon. Mest 

fordi jeg trenger det selv. Å høre ordet, 

være med i liturgi og sang, møte 

Herren i nattverden, bygger opp en 

rotfestet tro som bærer gjennom hver- 

dagens krav og forandringer i livet. 

Alt samliv består i å gi og få. Det 

gjelder også menighetens samliv med 

Herren i gudstjenesten. Vi gir Ham 

vår ære, vår bekjennelse og vår bønn. 

Han gir oss all sin nåde. Går jeg passiv 

i kirken for å få og kreve av kirkens 

tjenestefolk, kan jeg gå ribbet 

hjem. Går jeg for å gi Gud ære og 

av hjertet deltar i bekjennelse, bønn 

og salmesang, kan jeg gå rik hjem. 

Da kan jeg si med salmisten: ”Hvor 

elskelige dine boliger er, Herre, Allhærs 

Gud!” (Salme 84,2). 

Nå går naturen inn i den grønne årstid. 

Det er en tid med vekst og modning. 

I kirken er det festløse halvår begynt. 

Det er menighetens halvår. Den grønne 

fargen i kirken symboliserer en tid 

for vekst og modning. Tenk om tiden 

med flest hverdager også kunne bli en 

tid for vekst i Guds kirke i Heskestad 

og Lund og jorden rundt. 


Prestens penn 

3

Fred Lyder Klungland slutter som sokneprest 

4 

Foto: SR. 



Etter nesten 18 år som sokneprest i 

Lund og Heskestad, går han over i 

ny stilling som seniorprest i Dalane 

prosti. 

Hva er egentlig en seniorprest? 

Jeg skal være til disposisjon for prosten i Dalane 

og bruke mine erfaringer i videre prestetjeneste. 

Hva mine arbeidsoppgaver blir 

er det opp til prosten å bestemme, og siden 

det er et prosteskifte på gang er det vanskelig 

å si hvordan han vil disponere meg. Men jeg 

vil nok brukes der det er behov. 

Du har nå vært prest for oss i nesten 18 år. 

Hvordan har disse årene vært for deg og 

din familie? 

Jeg begynte som sokneprest 1.12.1990 og 

bodde fram til sommeren i Hovsherad. Det 

har vært aktive og hektiske, men meningsfylte 

år. Vi flyttet da eldstemann begynte på 

skolen. Alle barna har hatt en trygg og stabil 

oppvekst på Moi. Det er vi glade for. De har 

vært med i ulike sammenhenger i idrett og 

menighet. De har fått gode venner på stedet 

og et godt ståsted for livet. 

Har du spesielle minner du har lyst å trekke 

fram? 

Da Norge slo Brasil i fotball husker jeg godt. 

Ådne fant fotballen ved midnatt og hele 

familien sparket fotball i hagen på natta. 

Dette er et godt minne. Markeringen av min 

50-årsdag var også minnerik. Den begynte 

med politi og blålys sammen med store deler 

av menigheten som kom innom ved midnatt. 

På dagen var det gudstjeneste og da den var 

ferdig stemte organisten i geburtsdagssangen 

og folk reiste seg og sang. Det var spesielt. 

Men jeg har også minner om gudstjenester 

og fra besøk hjemme hos folk hvor Bibelen 

ligger framme, og folk sier de ber for presten 

hver dag. Det har varmet mange ganger når 

det har vært godt gudstjenestebesøk. Småsamlinger 

har vært fine der jeg har merket 

at Himmelen var nær. 

slutter som sokneprest 

Har tida som sokneprest svart til 

dine forventninger fra før du begynte? 

Jeg hadde forventning om å gjøre en 

trofast tjeneste og det mener jeg at jeg 

har gjort. Jeg likte variasjonen ved at 

jeg var prest for 2 menigheter og fikk 

ulike inntrykk fra dem. Men jeg visste 

stort sett hva jeg gikk til så jeg fikk 

ikke de helt store overraskelsene. 

Har noe blitt annerledes enn det du 

hadde forestilt deg? 

Den kirkelige utviklingen har blitt en 

del forandret gjennom ulike vedtak, 

som jeg ikke drømte om da jeg begynte 

som prest. Lokalt har det ikke 

vært de store overraskelsene 

Hva har vært mest utfordrende i 

jobben som sokneprest i Lund? 

Det har nok vært møte med mennesker 

i spesielt vanskelige situasjoner 

Hva har du likt best og hva har du 

likt minst i denne jobben? 

Å komme til en fullsatt kirke har vært 

flott. Det å møte enkeltmennesker 

hjemme i gode samtaler er fint. 

Ulempene ved jobben er å alltid være 

opptatt i høytidene. Når andre ønsker 

meg god påske eller jul tenker 

jeg nok litt annerledes enn andre som 

ikke har de pliktene jeg har. Jeg har 

også opplevd å bli kalt ut i ulike sammenhenger. 

Da Ådne var konfirmant 

og jeg nettopp hadde holdt min tale 

hjemme ved festbordet, fikk jeg en 

telefon og jeg måtte da forlate min 

sønns konformasjonsfest. Dette er en 

del av jobben 

Når noen begynner i en ny stilling 

har enkelte en kjepphest eller to. 

Hadde du noen kjepphester da du 

begynte? 

Jeg kjørte hest som barn og ungdom 

hjemme på gården, men etter at jeg 

ble voksen har jeg ikke kjørt så mye 

hest og heller ikke kjepphester. I 

ulike sammenhenger i glede og sorg, 

er det prestens oppgave å si noen ord. 

Det har vært viktig for meg. Jeg prøver 

å si til meg selv at jeg må huske 

at jeg er prest. 

Det er viktig å henge opp en plakat 

foran et arrangement. Men det er like 

viktig å ta den ned etterpå. Dette mener 

jeg kan overføres til mange situasjoner 

i livet. Når vi skal gjøre noe 

og har gjort det, må vi også avslutte 

det på en skikkelig måte. 

Mange vil nok huske dine humoristiske 

kommentarer i ulike sammenhenger. 

Hvilken betydning har 

humor for deg som prest og privatperson? 

Lun humor er kontaktskapende og 

kan løse opp konflikter og vanskelige 

situasjoner. Når det er trykket stemning 

kan litt humor løse opp. Men 

jeg har noen prinsipper. Vi skal ikke 

harselere med det hellige. 

Familien jakter på humorbøker til 

meg ved ulike anledninger. Jeg har 

derfor en del humorbøker hjemme og 

liker dette godt. Det er avstressende 

å le litt. 

Kirka står foran store utfordringer 

og forandringer. Hvordan er framtida 

for statskirka i Norge? 

Tekst Arne Lindland 

Statskirka har ingen framtid, men en 

folkekirke har en framtid, om den 

får være en Jesu Kristi kirke. Kirka 

må være en kirke med innhold. I en 

flerkulturell stat er det viktig at staten 

har et verdigrunnlag i bunnen. Det er 

trasig når mindretallet skal bestemme 

for mye over flertallet som jeg føler 

er tilfelle i enkelte sammenhenger i 

dag. Jeg opplever forslaget til ny kirkeordning 

som stort sett riktig, men 

forstår ikke helt det som er sagt om 

demokratiet i kirka. 

Forhåpentligvis får vi snart en ny 

sokneprest. Har du noen gode råd 

til den nye soknepresten? 

Jeg skal være forsiktig med å komme 

med råd. Men det er viktig å forkynne 

evangeliet klart i ulike sammenhenger. 

Det er også viktig å bruke sin 

egen bakgrunn og ballast i tjenesten. 

Har du noen gode råd til menigheten 

i denne forbindelse? 

Det er viktig å være på lag med 

hverandre. Det kommer sjelden noe 

godt ut av å sette hardt mot hardt og 

ta avgjørelser med konfronterende 

avstemninger. Jeg har også tro på 

å være åpne og mottakelige overfor 

hverandre. 

Tida for en pensjonisttilværelse begynner 

å nærme seg for deg. Har 

du noen tanker om dette? 

Jeg har hatt det for travelt til å tenke 

noe særlig på dette. Helsa er jo viktig. 

Jeg har jo lyst til å reise litt. Det 

blir også kjekt å oppleve å ha fri noen 

høytider. Jeg har et småbruk på Snartemo 

og der er det alltid utfordringer. 

Skogen gror litt for mye til, og jeg 

prøver å bruke motorsaga litt. 


Fred Lyder Klungland slutter som sokneprest 

5


6 

Har du noen tanker til slutt? 

Jeg har nevnt at det har vært positivt 

med to menigheter, og at det ikke har 

vært rivalisering mellom menighetene. 

I fellesrådet der det kan være 

snakk om prioritering av penger, har 

det sjelden vært noen konflikter. Vi 

har også et godt og ryddig forhold til 

pinsemenigheten som jeg setter pris 

på. 


Enkelte grupperinger 

kunne godt sluttet mer 

opp om gudstjenesten 

og andre møter. Vi kan 

være uenige om ordninger, 

ting som er sagt og 

gjort av prest eller andre 

personer, men hvis 

vi mener noe med det 

Foto: SR. kristne vitnesbyrdet må 

det ikke bare bli med ord, 

men også med handling. Jeg skulle 

ønske vi alle kunne samles i kirka i 

større grad. 

Presten sin rolle i gudstjenesten har 

forandret seg. Han er nå mer en regissør 

enn tidligere da han stod for det 

meste selv. Det er krevende på en litt 

annen måte og det er positivt at flere 

deltar i gudstjenesten. 


Jeg liker mer det utradisjonelle enn 

flere folk tror. Julefesten vi hadde ute 

i prestegården likte jeg veldig godt. 

Lund menighet er en aktiv menighet 

og har mange ressurser. Men det kan 

også føre til at de aktive blir mer aktive 

og de passive blir mer passive. 

Det er en utfordring å engasjere flere. 

Vi må tenke litt mer på: Hva kan jeg 

gjøre for menigheten, i stedet for å 

tenke på hva menigheten kan gjøre 

for meg. I menigheten er det en del 

aktive innflyttere, men jeg savner 

flere av de innfødte. 

Misjonsengasjementet i menigheten 

skaper aktivitet året rundt. Det er 

fint. 

HESKESTAD: 

Inger Marie Dyrskog 

Randi Helleren 

Hanne Høyland 

Ida Alice Høyland 

Marta Vestbøstad 

Stine Øglend 

Kristoffer Byberg Stenberg 

Lars Stene 

Minneord 

Lennart-Rene Østrem fra Hovsherad 

omkom i en tragisk mopedulykke 

natt til tirsdag 11. mars. Han var en av 

årets konfirmanter. Pinsehelgen skulle 

han blitt konfirmert i Lund kirke. 

Lennarts bortgang kom som et sjokk 

og har preget oss alle. Som kateket 

ble jeg godt kjent med Lennart. Han 

var et friskt pust i konfirmanttime- 

Lennart-Rene Østrem 

ne, hjelpsom og var ikke redd for å 

si hva han mente. En glad gutt med 

mange venner og full av aktiviteter. 

På Shalom var han ofte å se. 

Derfor ønsket familien at det ble gitt 

en gave til Shalom under gravferden. 

Ulykken skjedde samme dag som 

årets fasteaksjon skulle gått av stabe- 

MOI: 

Marte Brennsæter 

Louise Marie Egeland 

Andrea Eike 

Ida Haukland Kjellesvik 

Guro Utne Salvesen 

Nora Stock 

Tonje Walsgård Surdal 

Iselin Dybing Vaarlund 

Kristian Hafstad 

Chris Tore Nyborg 

Nils Andre Røkbuvold 

Andre Skåland 

Daniel Emil Åvedal 

Victoria Marie Fossberg 

Lisa Poulsen Mæland 

Silje Nordli 

Karoline Tjellesvik 

Maria Bjørk Vilhjalmsdottir 

Natalie Alida Åvedal 

Gøran Hamre 

Anders Haukland 

Jørn Henning Medby 

Ingve Rasmussen 

Jomar Rasmussen 

Bernt Jairo Øksendal 

Thomas Røyland Ørsland 

HOVSHERAD: 

Hannah Haukland Fuglesten 

Jeanette Kjørmo 

Lise Marie Kjørmo 

Cecilie Stenberg Rusdal 

Thor Stian Hamre 

Werner Kjørmo Reiersen 

Preben Berntsen Surdal 

len. Vi fant det rett å avlyse hele innsamlingsaksjonen. 

Tankene går til mor og far, til besteforeldre 

og venner som best kjenner 

savnet etter Lennart. Vi lyser fred 

over Lennart-Renes gode minne. 

Rolf Eriksen 



7

Ungdomsklubben 50 år - historisk tilbakeblikk 

UNGDOMS- 

KLUBBEN “døgnflua” 

som har 50 - års jubileum i år 

Astrid Marie Skåland forteller her litt om Ungdomsklubbens første historie. 

MAGNE VALEN-SENDSTAD 

Da Magne Valen-Sendstad kom til 

kommunen som sokneprest i april 

1957, så han raskt at det var behov 

for et ungdomsarbeid. Han startet 

med bibelgruppe og allerede året etter 

begynte tankene om å utvide dette 

arbeidet å ta form. Valen-Sendstad 

visste at han hadde et stort budskap 

som han også ville formidle videre til 

de ungdommene som ikke var med i 

bibelgruppa. 

ASTRID MARIE SKÅLAND 

kom til bygda som lærer noen måneder 

etter at Valen Sendstad begynte 

som prest. Hun ble derfor tidlig med 

i ungdomsarbeidet og har fulgt Ungdomsklubben 

videre gjennom barn 

og barnebarn. Hun gir oss et lite innblikk 

i klubbens eldste historie. Hun 

har også selvskrevne notater fra den 

første tida og har tatt vare på menighetsblad, 

avisutklipp og annet materiale 

som omtaler ungdomsklubben. 

Hennes notater forteller om en rask 

prosess fram mot første møte i det 

som skulle bli Ungdomsklubben: 

sentral i UK sammen med Valen- 

sikklag. Astrid Marie henter fram kjerne som har tatt ansvar. Ungdom- Hun har fått mange tilbakemeldinger 

8 Innholdet på møtet var bibellesing, 

9 

FREDAG 17. OKTOBER 1958 

møtte Magne Valen-Sendstad, An- 


nemor Sirnes, Berit Birkeland, Ingebjørg 

Moen, Margot og Signe Skiftesvik, 

Gerd Retland, Bjørg Rødssand, 

Caspar Thomassen, Jorunn Valen 

Sendstad, Magne og Torbjørn 

Egeland, Per Hove, Marit Pedersen 

og Astrid Marie Utvik (Skåland) for 

å diskutere et ungdomsarbeid. Etter 

at Valen-Senstad hadde holdt en andakt 

ble det opprettet en komite som 

skulle arbeide videre med ungdomsarbeidet. 

Denne bestod av Magne, 

Torbjørn, Caspar, Berit, Jorunn, 

Marit og Astrid Marie. 

UK 

Mandag 20. oktober hadde denne komiteen 

møte og besluttet at de allerede 

tirsdag 28. oktober skulle ha en 

ungdomskveld på Menighetshuset. 

Søndag 26. oktober var det nytt komitemøte 

før ungdomskvelden. 

TØRR DU? 

28. oktober ble det første ungdomsmøtet 

holdt. Thorvald Skåland (seinere 

gift med Astrid Marie) ledet 

møtet. Han var da lærer i Sokndal. 

sang, andakt, vitnesbyrd allsang, 

leker, cafe og lynutlodning. Valen- 


Sendstad holdt en andakt over temaet: 

”Tørr du?” 

Nå kom også betegnelsen Ungdomsklubben 

etter hvert inn. De hadde 

bibeltimer på mandagene og Valen- 

Sendstad var andaktsholder på hans 

eneste fridag i uka. 

7. januar ble den første juletrefesten 

til UK holdt og så gikk det slag i slag 

med bibeltimer og møter. Halvparten 

av lørdagssamlingene var med litt underholdning 

og halvparten var møter 

uten underholdning. 

TURER 

Astrid Marie forteller at de var på turer 

til Sandstøl og hyttetur til Egeland 

sin hytte på Ualand. Da lastet Valen- 

Sendstad bilen sin med så mange 

ungdommer han kunne. De hadde 

også fester på 2. jule- og påskedag og 

1. mai. 

TÅRER 

Thorvald flyttet til Moi i 1960 og var 

Sendstad. Den første tida var det en 

del motstand mot UK og en del mente 

at dette arbeidet ikke ville vare vide- 

Astrid Marie Skåland blar i gamle notater. På bordet står bildet av mannen, Thorvald Skåland 

re. Det ble derfor en del tårer spesielt 

for disse to, men de ga sjelden 

utrykk for dette utad. Men det er ikke 

få ungdommer som har fått møte Jesus 

gjennom UK opp gjennom årene. 

Thorvald var mye engasjert i UK 

og hun husker at det siste året deres 

hadde de kun 2 helger sammen. Men 

hun beklager ikke dette. 

”HUSK GUDSTJENESTEN I 

MORGEN” 

Valen-Sendstad brant for ungdommene 

og var mye sammen med dem. 

For han var det naturlig at ungdommene 

skulle på gudstjenesten på søndagene. 

Han gikk som regel hjem før 

ungdommene på lørdagskveldene og 

da sa han nesten alltid: ”Nå går jeg, 

dere kan være oppe så lenge dere vil, 

men husk gudstjenesten i morgen!” 

Og ungdommene kom til gudstjenesten. 

MUSIKKLAG 

Etter hvert fikk de også eget mu- 

en gammel sangbok som hun har tatt 

vare på som et minne. Denne består 

av stensilkopierte og maskinskrevne 

ark som er limt inn i boka. Hun husker 

at spesielt en sangstrofe som ble 

sunget ofte. Dette ble som en bønn 

og et motto: 

”Hjelp meg ofre deg min tid 

og mine krefter. 

Hjelp meg følge kallet du meg 

kjærlig gav.” 

OPPMØTET 

i UK har variert gjennom årene, men 

har alltid vært velsignet med en fast 

mene begynte når de var konfirmanter. 

De holdt til på det gamle bedehu- 

set i begynnelsen og etter hvert var de 

på framhaldsskolen. Seinere fortsatte 

de i kjelleren på Vonheim. 

TAKKNEMMELIG 

Astrid Marie er utrolig takknemlig 

for alle de som har videreført stafettpinnen. 

Hun har aldri vært i tvil 

om at det var riktig å starte UK. De 

fikk mange gode tilbakemeldinger 

og de fikk også 

stor støtte fra mange 

som de ikke ventet 

støtte fra. 

Hun synes UK 

driver et flott arbeid 

i dag. Stil og 

form er ikke alltid 

slik hun vokste 

opp med, men hun 

fryder seg over at 

ungdommene har et 

sted hvor de kan ha fellesskap 

med Jesus og med hverandre. Ungdomsklubben 

har beveget mange 

ungdommer opp gjennom årene. 

Litt av Ungdomsklubben i 

1966. Foto: Tale Sandvold 

Foto: A.L. 

fra tidligere medlemmer som forteller 

om hvor godt det var å ha ungdomstida 

i Ungdomsklubben. 


Ungdomsklubben 50 år - historisk tilbakeblikk

Ekko perioden 

10 


Johan Sandstad kom til Lundheim 

som sivilarbeider høsten 1978. Han 

ble ganske raskt spurt om han ville 

lede et kor i Ungdomsklubben. Han 

kom fra Kristiansand hvor det var 

store resurser i det kristne arbeidet 

og han ble gledelig overrasket over å 

komme til et miljø hvor det var bruk 

for han. 

EKKO 

HVORDAN KOM DERE I GANG 

MED KORET? 

Jeg hadde ingenting med få tak i folk 

til koret. Jeg tror det var Dagfinn Ullestad 

som var leder i UK og jeg tror 

det var han som spurte meg. Jeg kom 

til dekket bord og ble veldig overrasket 

over at det i starten var 30 – 40 

stykker som ville være med. I tillegg 

var det et samspilt orkester med Reidar, 

Arild og Asbjørn Skåland i spissen. 

Det første året opptrådte vi mest 

i kirka og på bedehuset på Moi, men 

etter hvert reiste vi også andre steder. 

Etter et par år ble bandet oppløst og vi 

fortsatte med Reidar på pianoet. 

Jeg sang også sammen i en trio med et 

par damer på Lundheim og en av dem 

var Elise Eidem. Det var også noen 

andre fra Lundheim som var med i 


EKKO 

Foto: Knut Inge Johnsen 

Ekko og de fungerte som hjelpeledere 

det første året. Kona mi, Anne Marie, 

var også med som leder og sang en 

del solo. Jeg sluttet som leder i 1984 

for det ble ganske travelt på jobben 

på Lundheim, og Anne Marie og jeg 

fikk også små å ta oss av. Da overtok 

Sveinung og Åse Bø som leder et 

par år. Kari Erfjord fortsatte til 1989 

da Leiv Andre Dale ledet koret et år. 

Åsne Ask ledet koret fra 1991 - 94 og 

Lilly Marie Røiland og Arne Kristian 

Stellander fortsatte fram til koret ble 

oppløst i 1996. 

HVORDAN KOM NAVNET 

EKKO TIL? 

Jeg tror det ble bestemt på et styremøte 

ganske raskt etter at vi startet. 

Det skulle vise at vi var et Ekko av 

Guds kjærlighet samtidig som Ekko 

sier noe om det å lage lyd. 

HVORDAN OPPLEVDE DU TIDA 

MED EKKO? 

Det var en flott og frodig gjeng som 

var med i Ekko. Vi var fra 20 – 50 

personer som var med og vi sang litt 

i Egersund, Flekkefjord og andre steder. 

Vi var med på ungdomsfestivaler 

og gospelnights og vi følte vi var med 

- EPOKEN 

Sangkoret Ekko 

har betydd mye 

for mange. Johan 

Sandstad ledet 

koret de første 

årene. 

på noe stort. Det hadde nok mye å si 

for samholdet i UK. Det var mange 

kor på den tida og vi besøkte hverandre. 

Jeg husker at vi hadde besøk 

fra Sirdal hvor Sindre Eide var prest 

og leder. Han syntes vi var alt for 

flinke. Han var av den meningen at 

tensingkor skulle være for alle og det 

mente vi også, men vi holdt nok likevel 

ganske høyt nivå med blant annet 

flerstemt sang. 

Allerede det første året hadde vi besøk 

av Ungdomsteamet fra Kristiansand 

som jeg hadde vært med. Vi var 

modige og hadde konsert på Lundetun 

sammen med dem og vi ga også 

ut en kassett. Etter at jeg sluttet ble 

det også laget en kassett. Vi hadde 

utrolig mye stoff å velge i for det var 

veldig mange aktive kor, blant annet 

Choralerna, Crouch og Tvers. Men 

vi måtte selv lage notene til de ulike 

stemmene og tilpasse stoffet til dem. 

Alle var ikke like begeistret for vår 

musikkstil, men jeg husker at vi fikk 

god støtte fra noen av de som var godt 

voksne og det varmet oss. 

UNGDOMS KLUBBEN 

anno 2008 

På 50 år er det en del 

som forandrer seg. 

Men hva med UK? 

Mari Brennsæter som 

er voksenleder i sitt 8. 

år forteller oss litt om 

aktivitetene. 

STOR AKTIVITET 

Aktiviteten i UK er stor. På mandagene 

øver lovsangsteamet. Her er det 

15 - 20 ungdommer med som synger 

og spiller. Når de opptrer i ulike sammenhenger 

deler de seg for at ikke det 

skal bli alt for travelt. Dansegruppa 

på 8 – 10 stk. øver også på mandagene. 

På tirsdagene er det bønnemøte. 

På torsdagene er det bibelgruppe eller 

Chat som det også kalles. Her er 

det 20 – 25 stk. med. Vi prøver også 

å starte opp en gruppe for de yngste 

guttene. Vi har også et mål om å ha 

søndagssamlinger en gang i måneden. 

Hensikten med disse samlingene er at 

de mest bevisste skal få litt ekstra på- 

UK 

fyll og for at det også skal være en 

samling med resten av menigheten. 

PÅ FREDAGSKVELDENE 

er det stor aktivitet på menighetssenteret. 

Da har vi lovsang og andakt. 

Etterpå er det anledning til å sitte ned 

og ha det litt stille for de som ønsker 

det. Seinere blir det mer spilleaktiviteter. 

Andaktene blir holdt av ungdommene 

selv og av og til av noen 

utenfra. Det er ca. 5 av våre ungdommer 

som har andakter. På kveldene 

er det 40 – 70 som møter på møtene, 

men totalt sett er det mellom 70 – 100 

som er innom i løpet av kvelden. 

Foto: A.L. 


VELDIG BEVISSTE 

Det er en kjerne av ungdommer som 

er veldig bevisste og er villig til å gi 

noe av seg selv og er bevisste på at de 

har en jobb å gjøre blant ungdommene. 

På møter med vitnesbyrd er det 

mange som er frimodige og tar ordet. 

I tillegg har vi som regel en weekend 

og i fjor sommer arrangerte vi en festival 

på Austevoll. 

HVA BETYR UK FOR 

UNGDOMMENE? 

For mange er det nok bare et sted å 

være uten at de søker selve innholdet. 

Den åndelige biten er nok ikke 

så viktig. Men jeg tror at varmen 

og omsorgen betyr noe etter hvert. 

For andre er fredagene høydepunktet 

i uka og dette betyr veldig mye. 

De får være sammen å be og synge 

og være sammen med vennene sine. 

Hvis ikke UK hadde eksistert hadde 

nok natteravnene hatt noe mer å gjøre 

i sentrum, sier Mari med et smil. Jeg 

håper at ungdommene skal føle seg 

som en del av menigheten og at menigheten 

ellers tar ansvar og omsorg 

for ungdommene. Jeg tror nok hele 

menigheten blir preget av ungdommene 

og den aktiviteten de driver 

gjennom bønn og ved at de viser frimodighet. 

Mange brenner for det de 

holder på med og det betyr mye for 

dem. Det er fantastisk å se hvor ivrige 

noen ungdommer som kommer fra 

hjem med liten kristen tilhørighet er. 

Ungdommene er også med på konfir- 


Foto: SR. 

UK i dag 

11

UK i dag 

12 

Foto: A.L. 

mantweekend som ledere og dette har 

betydd mye for enkelte konfirmanter. 

Vi har opplevd at noen har tatt et bevisst 

standpunkt på weekendene og 

gjennom konfirmanttida. 

HVA ER DIN ROLLE SOM 

VOKSENLEDER? 

Jeg skal holde litt i trådene og hjelpe 

til der det trengs og ha et overblikk 

Foto: A.L. 

over det som skjer. Jeg prøver også 

å hjelpe de å tenke litt langsiktig, for 

ungdommene har lett for å leve her 

og nå og ikke planlegge langt framover. 

PÅ FREDAGSKVELDENE ER 

DET ALLTID FORELDREKON- 


TAKTER. HVILKEN 

BETYDNING HAR DISSE? 

De er kjempeviktige for de avlaster 

oss ledere. Når det er mye folk trenger 

vi flere som kan ha oppsikt og de 

er til stor hjelp for oss. Jeg håper også 

at det kan være ok for foreldrene å se 

hvordan vi har det. Alle ungdommene 

er ikke like glade for dette og noen 

holder seg nok borte når deres egne 

foreldre er der. Mange foreldre synes 

det er kjekt å se hva ungdommene 

holder på med. 

NÅ ER UK I SITT 50. ÅR. 

HVILKE UTFORDRINGER 

SER DU FRAMOVER? 

Utfordringene er å ha et ungdomsmiljø 

der ungdommene kan få blomstre 

og der de føler de kan få noe tilbake. 

Vi er helt avhengige av de bevisste 

ungdommene for å kunne drive UK. 

De må føle at de får oppbacking og 

støtte slik at de får lyst til å fortsette. 

Vi må beholde den gode kjernen og 

utvide denne for å ha noe å bygge videre 

på. Hvis disse mister motet vil 

UK smuldre opp. De trenger voksne 

som en støtte for dem og som kan 

bære arbeidet sammen med dem og 

samtidig få dem ned på jorda av og til 

og hjelpe dem med å tenke klart når 

det trengs. De må få holde oppe trøkket 

og se nye muligheter uten å gå 

trøtte. Dette er en utfordring. Samtidig 

er det viktig at hele menigheten 

ser hvor stort dette arbeidet er og at 

de voksne i menigheten tar ansvar 

med å trø til når det trengs. Det er 

også en utfordring å formidle budskapet 

om Jesus slik at de som ikke er så 

bevisste får oppleve å møte Han og at 

flere får ta et bevist standpunkt. 


REIDAR MEDBY: 

Jeg får komme blant ungdommen 

som har Kristus i midtpunkt i livet. 

Jeg blir derved kjent med andre, og vi 

kan åpne hjertene for hverandre. Jeg 

blir mer frimodig til å vitne om Guds 

Ord. Gjennom bikubene blir jeg bedre 

kjent med Bibelen, og forstår ting 

som hjelper meg nærmere Jesus. 

CASPAR R. THOMASSEN: 

Her må jeg svare et ubetinget ja. 

Ungdomsklubben ble mitt første åndelige 

hjem. Der tok jeg de første 

famlende skritt som kristen. Der lærte 

jeg å søke inn i Guds ord, og der 

traff jeg venner som tok seg av meg 

og hjalp meg videre på veien. Jeg 

lærte at det å være kristen ikke var å 

følge et bestemt fastlagt skjema, men 

å svare ja til Guds kall hver dag og 

lyde det han befalte. Jeg lærte at det å 

være en kristen var å være glad. Men 

denne gleden er ingen ytre glede. Det 

er en indre glede som er der selv om 

ikke livet alltid er så lett. Dette er noe 

av det jeg husker best og som jeg har 

fått bruk for siden når livet stormer 

raste over meg. I Ungdomsklubben 

fikk jeg også opp øynene for at Gud 

kunne bruke meg – hele meg - i sitt 

arbeid. Han hadde bruk for mine evner, 

mitt humør og alt det andre som 

han hadde utrustet meg med. I denne 

tiden i ungdomsklubben ble også spiren 

til det kall lagt som senere skulle 

føre meg til misjonsskolen. Jeg har 

mye å takke Gud for at det var en slik 

Har Ungdomsklubben 

klubb. For det er uvisst om jeg hadde 

vært en kristen i dag om det ikke hadde 

vært noen som hadde hjulpet meg 

framover på de første skritt på veien 

mot himmelen. 

Og til slutt vil jeg si til dere som er 

med i UK. La Gud få bruke alt dere 

eier og har i arbeidet for å fremme sitt 

rike. Gjør din innsats for at UK fortsatt 

kan få være et åndelig hjem for 

dere som er kristne og et arbeidsredskap 

Gud kan bruke for å vinne nye 

for sitt rike. 

KAREN ELISE BIRKELAND: 

(For tida på Ansgar Bibelskole) 

UK betyr veldig mye for meg. Jeg 

begynte der i 7. klasse, men var usikker 

på om jeg trodde på Jesus. I 8. 

klasse ble jeg dratt med av venner. 

Dette førte til at jeg i dag er en kristen. 

Jeg har vært med som leder i UK 

og leder i lovsangsteam. Dette har 

vært utrolig oppbyggende for meg. 

MARTIN KJELLESVIK: 

Jeg husker at da jeg var yngre og ikke 

var kristen, ble jeg tatt med av kristne 

venner som Oskar og Åsmund. I starten 

var det gøy med mange folk. Etter 

hvert begynte jeg å gå mer jevnlig 

uten tanke på Gud. Men dette førte til 

at jeg fikk en tankeprosess i gang. Det 

gikk en stund før jeg bestemte meg 

for å bli kristen. Jeg har opplevd UK 

som et veldig åpent sted og et fint sted 

å treffe venner og møte Gud. Hadde 

betydd noe for deg? 

I Menighetsbladet nr. 8 i 1963 fikk en del ungdommer dette spørsmålet. Vi gjengir her to av 

svarene derfra og har også stilt to ungdommer som går i UK i dag samme spørsmålet. Vi 

stilte også i dag samme spørsmål til Tale Sandvold (tidl. Moi) for å høre hennes menig. 

UK 

det ikke vært for UK hadde jeg sannsynligvis 

ikke vært kristen i dag. 

TALE SANDVOLD: 

Jeg ble med i Ungdomsklubben da 

jeg ble konfirmant i 1962 og var med 

fram til jeg var ca. 19 år. Jeg var også 

innom UK etter at jeg flyttet hjemmefra. 

Jeg har mange gode minner om 

Thorvald Skåland og Magne Valen- 

Senstad som var to fantastiske mennesker 

som var villige til å starte et 

alternativ til ungdommen. Flere av 

ungdommene som ble med i UK kom 

fra hjem som hadde liten kristen tilhørighet. 

Da jeg var med var det faktisk mer 

vanlig at de fleste ungdommene i 

ungdomskullene var med i UK. Vi 

hadde lørdagsarrangementer med underholdning 

og andakt, bibelgrupper 

og vi hadde også eget musikklag med 

ukentlige øvelser. 

Jeg forteller andre med glede om tida 

i UK. Det var en flott tid. I begynnelsen 

var det ikke så mye innholdet 

som trakk meg, men mer det gode 

og tiltalende miljøet. Thorvald og 

Valen-Senstad klarte å skape en god 

kjerne som kunne fortsette arbeidet 

etter at Thorvald døde og Valen-Senstad 

flyttet. 

UK var en perle. Det grunnlaget jeg 

da fikk har ført til at jeg i dag fortsatt 

er en kristen. 


Foto: A.L. 

Foto: A.L. 

Foto: A.L. 

Betydningen av UK 

13


14 

Rolf’s spørsmålskasse 

Foto: S.R. 

Tekst: Rolf Eriksen 

Ett av bibelens bilder om Gud er at 

han er underets Gud. I den gamle 

pakts tid leser vi om tegn og under 

som Gud gjorde ved Moses da Israelsfolket 

forlot Egypt. Han skilte 

vannmassene i Rødehavet så folket 

gikk tørrskodd over. Videre gav han 

dem manna og vann i ørkenen. Han 

grep inn og lot Israelsfolket seire i 

krig selv om overmakten var stor. 

I evangeliefortellingen 

får vi mange beretninger om de under 

Jesus gjorde. Han helbredet syke, 

truet bølger og vind, vekket opp døde 

og lot 5 brød og 2 fisker bli til mat 

for over 5000 mennesker så alle ble 

mette. 

Tegn og under 

Men det står også at tegn og under skal 

følge dem som tror (Mk. 16,17-20). 

Gud har valgt å bruke oss til å være 

hans vitner. Han begynte med 11 disipler. 

Målet var å gjøre alle folkeslag 


Skjer det 

til hans disipler. Gud gav dem så et 

løfte: Se, jeg er med dere alle dager 

inntil verdens ende. Markus skriver 

at de gikk ut og forkynte overalt, og 

Herren selv virket med og stadfestet 

Ordet gjennom de tegn og under som 

fulgte med. Her bekrefter han nettopp 

sitt nærvær ved å la tegn og under 

skje. Apostlenes gjerninger er et 

sterkt vitnesbyrd om alle under som 

fulgte med Paulus, Peter og de andre 

disiplene. 

Evangeliet har siden spredt seg til 

hele verden. Er ikke det et under? At 

du og jeg er blitt kristne og bevart 

i troen, er ikke det et under? Det er 

jeg overbevist om. For hver ungdom 

i ungdomsklubben som gir til kjenne 

at de vil følge Jesus, er et under. At de 

unge står fram med et frimodig vitnesbyrd 

om Jesus, er et under. 

Under knyttes ofte til bønn. 

Vi har bedt om noe konkret, og Gud 

lot det skje. Tenk etter om ikke du 

UNDER i dag? 

også har fått et eller annet bønnesvar: 

At Gud ledet deg på en spesiell måte, 

at du stod til eksamen, at du fikk jobben, 

at du har fått helse og krefter 

igjen, at du fikk gjøre opp for noe som 

hadde plaget deg i lengre tid, osv. Og 

mange under kan ha skjedd uten at vi 

har vært klar over det. La oss våge å 

være konkrete når vi ber. Og la oss 

bruke bønneretten! 

Helbredelse 

Blant de mange nådegaver er helbredelsens 

nådegave nevnt. Peter og de 

andre disiplene helbredet mange i sin 

vitnetjeneste. 

Hva så, etter at deres generasjon døde 

ut? Hva med kirken i dag? Skjer det 

helbredelser i dag? 

Det kan vi svare ja på. Noen får helbredelsens 

nådegave også i vår tid. 

Dette er en gave Guds Ånd deler ut til 

sine barn. Den er en utrustning vi får 

og skal brukes til gagn for menigheten. 

Se 1 Kor 12,4-11. 

Vi kan ikke bestille under 

Det vil ikke si at alle får denne gaven. 

Selv om noen ønsker helbredelsens 

nådegave, betyr ikke det at Gud gir 

den til alle. Guds Ånd er suveren, han 

gir til den han vil og til det som blir til 

gagn for menigheten. Det skjer heller 

ikke under hver gang man blir bedt 

for. Vi kan ikke bestille under på forhånd. 

Gaven må brukes med ydmykhet 

og i bønn til Gud at hans vilje må 

skje. 

Til tross for ufullkommen tro 

Å be om helbredelse eller andre bønnesvar 

fører oss inn i bønnekamp. Det 

har med åndskamp å gjøre. Da disiplene 

ikke kunne drive ut en ond ånd, sa 

Jesus at de ikke kunne klare det, fordi 

’dette slag drives bare ut ved bønn og 

faste.’ Mt 17,21. ’Hvorfor kunne ikke 

vi drive den ut?’ spurte disiplene. 

’Fordi dere har så lite tro,’ svarte han. 

(v. 20) Jeg er klar over at dette svaret 

reiser nye spørsmål. For hvem av oss 

har nok tro? Sliter vi ikke alle mer 

eller mindre med troen? Eller er det 

den sykes skyld at han ikke blir helbredet? 

Hvis vi begynner å lete etter 

årsaker til at intet under skjer, da er vi 

på avveier. For meg har det vært en 

trøst at selv om Jesus bebreidet sine 

disipler for liten tro, så brukte han 

dem likevel. Jeg tror det skjer under 

til tross for den ufullkomne tro vi har, 

ikke på grunn av vår tro. 

Gud hører, men lover ikke å 

helbrede 

Bibelen har også gitt oss en ordning 

til bruk i menigheten som det er lagt 

konkrete løfter til. Om noen er syk, 

skal han kalle til seg menighetens 

eldste, og de skal be over ham og 

salve ham med olje i Herrens navn. 

Da skal troens bønn redde den syke, 

og Herren skal reise ham opp. Denne 

handlingen er også knyttet til en 

syndsbekjennelse. Bekjenn da syndene 

for hverandre og be for hverandre, 

så dere kan bli helbredet. Jak 

5,14-16. Denne handlingen praktiseres 

i mange menigheter og forsamlinger. 

Personlig har jeg deltatt i flere 

slike forbønnshandlinger. Gud lover 

at den syke skal få hjelp. Han lover 

ikke egentlig å helbrede, men ’troens 

bønn skal redde den syke.’ Det kan 

bety helbredelse og/eller hjelp til å 

bære sykdommen. 

Rett som det er har leger måttet konstatere 

at pasienten deres er blitt frisk 

på uforklarlig måte. Røntgen og alle 

prøver bekrefter at kroppen er frisk. 

Jo, der er en forklaring. Den syke ble 

bedt for, og Gud grep inn! 

Konkret bønnesvar 

Jeg har selv opplevd konkret bønnesvar: 

I Tanzania var vi en gang på reise 

gjennom Serengeti nasjonalpark. Den 

gang passerte bare 2-3 biler gjennom 

parken i døgnet. Barna våre var små. 

Sent på ettermiddagen fikk vi motorstopp. 

Jeg ante ikke hva jeg skulle 

gjøre. Vi skulle akkurat begynne på 

en stigning opp mot Ngorongoro-krateret. 

Ikke kunne vi forlate bilen pga 

av villdyr. Vi ba om et under. 5 min 

senere kom en bil nedover fjellsiden. 

Det var et kanadisk misjonærpar vi 

kjente. Med seg i bilen hadde de hennes 

foreldre som var på besøk. 

Og han var bilmekaniker! På 10 min 

fant han ut feilen og reparerte den! 

Vi kunne fortsette turen og kom vel 

fram. Gud gjør under i dag også! 



15

Lund Menighetsenter Moi Bedehus 

Møtene begynner kl 19.30. 

Bønn kl 19.00 

Mai: 

21.05. Møte v/ Normisjon 

28.05. Vennskapsmenigheten i Daudi i Tanzania v/ 

Rolf Eriksen. Misjonsinformasjon. Kollekt 

Juni: 

04.06. Møte ved menighetsrådet- aktuelle saker 

11.06. Møte v/ Bernt Ove Bjørgsvik 

18..06. Fra hjerte til hjerte. Delemøte 

25.06. Utgår 

August: 

06.08. Fra hjerte til hjerte. Delemøte v/ Rolf Eriksen 

13.08. Fra hjerte til hjerte. Delemøte v/ Rolf Eriksen 

20.08. Semesteråpningsfest med grilling 

27.08. Møte v/ Fred Lyder Klungland 

September: 

03.09. Møte v/ Israelsmisjonen, med utlodning 

10.09. Cellegruppesamling. Felles undervisning. 

Samtale i grupper. Noe å bite i. 

17.09. Møte v/ Det Norske Misjonsselskap 

24.09. Kirkens SOS - kurs v/ Arild Torstensen og 

Anne Håkonsholm. Hvordan kan jeg bli en 

bedre samtalepartner? 10 samtaletips 

Oktober: 

01.10. Etikk i hverdagen v/ Jan Robert Madsen 

08.10. Fra hjerte til hjerte. Delemøte v/ Marie 

Melkeraaen 

15.10. Møte ved Diakoniutvalget 

Oppstartsamling 

20. august kl. 16.30 

Vi starter høstsemesteret med samling for hele 

familien på Menighetssenteret. Vi starter samlingen 

med felles grilling. Det vil bli leker for 

barna, andakt mm. Hjertelig velkommen! 

Kirkens SOS - kurs 


Mai: 

Torsdag 22, kl. 19.30: Bønnemøte. 

Søndag 25, kl. 19.00: Søndagsmøte. 


Juni: 

Søndag 1, kl. 19.00: Søndagsmøte 

Torsdag 5, kl. 19.30: Nattverdmøte. 

Søndag 8, kl. 19.00: Søndagsmøte 







August: 








September: 


Søndag 7, kl. 18.00: Høstfest. 





Tirsdag 23 – Søndag 28: Møteuke NLM 

Oktober: 





Tirsdag 14. – Søndag19: Møter Indremisjonen 

v/William Aanensen 

Yngres: Annenhver tirsdag kl 17.30. Aldersgruppe: Fra 5. 

klasse 

Hobbygruppe: Annenhver tirsdag kl. 17.30. Aldersgruppe: 

Fra 4 år – 4. klasse 

Ungdomskvelder: Annenhver fredag kl. 19.30. Aldersgruppe: 

Fra 7. klasse 

Det skjer i Heskestad 

Sommarkonsert 

Heskestad kyrkje tysdag 3. juni . 

Denne blir med elevar frå Kulturskolen 

i Lund, Heskestadkoret med fleire . 

Steine 

Gudsteneste/ stemne 

søndag 20.juli kl. 11.00 på skulehuset. 

Ta med mat og drikke og noko å sitja på 

dersom veret er bra. Under matpausen vil 

Torbjørn Kjørmo fortelja frå boka Ørnereiret 

av Harald Polden, der han og kjem inn på 

jakthistoriar frå Steine. Kollekt til huset. 

Vel møtt! 

Konsert 

Heskestad kyrkje søndag 24. august. 

Kjell Inge Torgersen 

i samband med Kulturfestivalen i Dalane. 

Bygdedag 

Gudsteneste med bygdedag 

søndag 31. august kl 11.00 i kyrkja. 

Bygdedagen i år blir på tradisjonell vis, 

programmet er i skrivande stund ikkje klart. 

Etter gudstenesta blir det sal av mat. 

Vel møtt til bygdedag! 

Døpte 

Jesus sier: “La de små barn 

komme til meg, og hindre 

dem ikke!. For Guds rike 

hører slike til!” 

Mark. 10.14 

Lund: 

17.02. Emma Moen 

17.02. Angelina Hamre Skarås 

24.03. Aslak Emil Skailand Sandsmark 

30.03. Jonas Surdal 

27.04. Siriwaan Therese Moe 

27.04. Linette Bunch Eidsheim 

Jordfestet “Herre, lær oss å telle 

våre dager, så vi kan få 

Lund: 

19.02. Lilly Olava Eik 

21.02. Didrik Flatestøl 

14.03. Tønnes Stenberg 

18.03. Lennart –Renè Østrem 

27.03. Anna T. Stenberg 

03.04. Tøri Lovise Steinberg 

Heskestad: 

04.03. Greta Bilstad 

visdom i hjertet!” 

Salme 90.12 

Til onsdagsmøtet 24. sept. 2008 får vi besøk av 

Kirkens SOS. Leder Arild Torstensen og nestleder 

Anne Håkonsholm vil holde kurs om Hvordan 

kan jeg bli en bedre samtalepartner? De tar for seg 

10 gode tips som er svært nyttige. Kurset varer 2 

timer, matpause kommer i tillegg. Dette tema er så 

Takk 

16 

aktuelt at vi vil oppfordre så mange som mulig til 

å komme. Lærere og ansatte i omsorgstjenesten vil 

også få utbytte av kurset. Vi vil gjøre kurset godt 

kjent senere, men sett gjerne av datoen allerede nå. 

Bibelgruppe: Annenhver fredag kl. 19.30. Aldersgruppe: 

Fra 16 år 

Søndagskole: Annenhver søndag kl. 10.30. 

Takk til alle som kjøpte lodd og ga gevinstar 

til utlodninga Heskestad sokneråd hadde 

17. april til inntekt for givartenesta 

17 

Lund og Heskestad Menighetsblad nr 2 2008


18 


Sø n d a g e r k i r k e d a g Sø n d a g e r k i r k e d a g 

TREENIGHETSSØNDAG 18. MAI FRILUFTSGUDSTJENESTE, HEIAVANN. KL.12. 

Matt 28,16-20. Avgang fra Lundheim kl 11.30. 

Hvis regn, gudstjeneste i gymsalen Lundheim 

2. S. E. PINSE 25. MAI HESKESTAD KYRKJE KL 11.00 

Luk 12,13-21. Nattverd. Dåp 

3. S. E. PINSE 01. JUNI SOGNDALSTRAND AMFI 

1. Kor. 1,26-31, Familiegudstjeneste i amfiet Sogndalstrand i 

anledning Sokndalsdagene. Sokndal menighet inviterer 

menighetene i Lund på tur. 

4 . S. E. PINSE 08. JUNI HESKESTAD KYRKJE KL 11.00 

Luk. 15,11-32. Seniorgudstjeneste. Eldre innbedne. Nattverd. Gåve 

til soknerådet. Tilbod om skyss. Middag med samvær i 

Kyrkjestova etter gudstenesta. 

5. S. E. PINSE 15. JUNI LUND KIRKE KL 11.00 

Joh. 8,2-11. Offer til Doudi-menigheten i Tanzania. Dåp. 

6. S. E. PINSE 22. JUNI LUND KIRKE KL.11.00. SENIORGUDSTJENESTE 

Matt 16,13-20. Eldres kirkesøndag. Nattverd. Offer til Normisjon. 

Kirkekaffe med samvær på menighetssenteret. Kirkeskyss. 

7. S. E. PINSE 29. JUNI HESKESTAD KYRKJE KL.11.00 

1.Tess. 4,2-9. Nattverd 

9. S. E. PINSE 13. JULI LUND KIRKE KL 11.00 

Matt. 7,21-29. Offer til Israelsmisjonen. 

10. S. E. PINSE 20. JULI STENE KL.11.00 

Luk. 12,42-48. Gåve til Forsamlingshuset på Stene. Torbjørn 

Kjørmo forteller om Harald Polden sine heievandreingar. 

11. S. E. PINSE 27. JULI LUND KIRKE 

Joh. 6,66-69. Nattverd. Offer til Menighetsfakultetet. 

12. S. E. PINSE 03. AUG. HESKESTAD KYRKJE KL.11.00 

Matt. 21,28-31. Offer til Norges Kristelige Student og 

Skoleungdomslag 

13. S. E. PINSE 10. AUG FRILUFTSGUDSTJENESTE I “HAIEN” KL.11.00 

Sal. 40,2-6 

14. S. E. PINSE 17. AUG HESKESTAD KYRKJE KL.11.00 

Matt. 5,43-48. Nattverd 

15. S. E. PINSE 24. AUG LUND KIRKE KL. 11.00 

Joh. 5,1-15. Nattverd. Offer til Menightesarbeidet. Gullkonfirmanter 

invitert til middag og samvær på Menigetssenteret. 

15. S. E. PINSE 24. AUG. HESKESTAD KYRKJE kl 20.00 

Konsert v Kjell Inge Torgersen 

16. S. E. PINSE 31. AUG HESKESTAD KYRKJE KL. 11.00 BYGDEDAG 

Matt 6,19-24. Offer til kyrkjelydsarbeidet 

17. S. E. PINSE 07. SEPT. LUND KIRKE KL.11.00 

Luk. 7,11-17. Presentasjon av konfirmanter. Offer til Norges 

Kristelige Student- og skoleungdomslag. 

18. S. E. PINSE 14. SEPT. LUND KIRKE. TOMASMESSE KL 11.00 

18. S. E. PINSE 14. SEPT. HESKESTAD KYRKJE KL.19.00 

Joh. 8,31-36. Presentasjon av konfirmantar. Offer til Gjevertenesta 

Kveldskaffe 

19. S. E. PINSE 21. SEPT. LUND KIRKE KL 11.00 

2. Mos.20,1-8,12-17. Høsttakkefest. Offer til Gadjiwanprosjektet 

i Kamerun. 

20. S. E. PINSE 28. SEPT. HESKESTAD KYRKJE KL kl.18.30 

Joh. 9,1-7,35b-38. Hausttakkefest. Offer til Gadjiwanprosjektet. 

21. S. E. PINSE 05. OKT LUND KIRKE KL.11.00 

Mark 10,13-16. Offer til KIA-Kristent interkulturelt arbeid. 

22. S. E. PINSE 12.OKT. HESKESTAD KYKJE KL11.00 

Sal 19,2-7. Nattverd 

Lund kirke er åpen for turister og andre kl. 15-18 alle søndager i juli. 

NMS-Områdemøte på Moi 

Det Norske Misjonsselskaps årlige møte for Dalane 

og Flekkefjord område legges i år til Moi lørdag 20. 

september. 

Administrasjonssjef Svein Nybø vil holde bibeltime 

om formiddagen og tale på misjonsmøte om ettermiddagen. 

Han har tidligere vært misjonsprest i Thailand. 

Vi håper å få Misjonskorpset fra Egersund og et barnekor 

til delta i programmet, men dette er ikke avklart 

ennå. 

Sett av dagen 20.09, og velkommen til områdemøtet. 

Velkommen til Drivdalsbasar! 

Søndag 6. juli kl. 13.00 

Andakt v/ Reidar Bjånes. 

Sang av Kameratklubben. Salg av mat. 

Fine gevinster. 



19

Annonser 

20 



Annonser 

21

Ekteskapsloven 

22 

KJØNNSNØYTRAL EKTESKAPSLOV 

- ET STORT TAP FOR BARNA OG SAMFUNNET 

Tekst: Arne Lindland 

REGJERINGEN 

har nå lagt fram forslag om en 

kjønnsnøytral ekteskapslov som skal 

behandles av Stortinget i vår. Det er 

forventet at lovforslaget vil få flertall 

og det er også lagt fram meningsmålinger 

som viser at et slikt lovforslag 

har stor tilslutning i det norske folket.. 

Lund Menighet støttet i slutten av 

februar i år en fellesannonse i avisen 

Agder som gikk mot dette lovforslaget. 

Det er flere viktige grunner for å 

gå i mot et slikt lovforslag. 

MENNESKELIGE HENSYN 

Bibelen er grunnlaget for vår kristne 

tro. Den tar klart avstand fra seksuelt 

samliv mellom mennesker av samme 

kjønn. Det er få som argumenterer 

for en kjønnsnøytral ekteskapslov ut 

fra Bibelen, men argumentene går 

mer på menneskelige hensyn og at vi 

må ha respekt for to mennesker som 

elsker hverandre. Bibelen er vår rettesnor. 

Slangen sa til Eva: ”Har Gud 

virkelig sagt at dere ikke skal spise av 

noe tre i hagen?” (1.Mos. 3.1) Noe av 

den samme argumentasjonen brukes i 

dag for en kjønnsnøytral ekteskapslov 

og dette kan føre oss på ville veier. 


PÅ DE VOKSNES PREMISSER 

Det er først og fremst rettigheter til 

voksne mennesker som ønsker å leve 

sammen med en annen av sitt eget 

kjønn som det blir tatt hensyn til. 

Barna blir brukt som eksperimenter 

i loven. I følge fagfolk er det ikke 

laget en skikkelig konsekvensutredning 

som tar for seg hvordan barna vil 

oppleve å vokse opp sammen med to 

foreldre av samme kjønn. Kan vi ta 

sjansen på et slikt eksperiment? Det 

vil ta årtier før slike eventuelle konsekvenser 

vil bli dokumentert skikkelig 

– er vi villige til å ta sjansen på å 

skade barn på denne måten? 

§ 

I FRANKRIKE 

ble det nedsatt en kommisjon av 30 

politikere og fagfolk som skulle se på 

en kjønnsnøytral ekteskapslov ut fra 

barns oppvekstvilkår og rettigheter. 

Konklusjonen i 2006 var at Frankrike 

ikke burde innføre en slik lov. En slik 

konsekvensanalyse er ikke gjennomført 

i Norge og derfor bør en slik lov 

ikke vedtas av hensyn til barna. 

Lovforslaget vil føre til at andre lover 

også må forandres, for eksempel 

adopsjonsloven. Adoptivbarn har allerede 

mistet sine egne foreldre og 

Foto: SR 

trenger en naturlig familie med en far 

og mor. De kan risikere å komme inn 

i en konstruert familiesituasjon på de 

voksnes premisser. På mange samfunnsområder 

er det i dag kjønnskvotering 

for å sikre mangfoldet i ulike 

bedrifter, organisasjoner og lignende. 

Så skal vi i samfunnets viktigste 

grunnpilar og barnas viktigste arena, 

plutselig si at det er like greitt med 

to mødre eller to fedre, som en mor 

og en far 

I FN’S BARNEKONVESJON 

heter det i artikkel 7.1 at ”Barnet skal 

…så langt det er mulig...ha rett til å 

kjenne sine foreldre og få omsorg fra 

dem.” Hvordan skal barnas rettigheter 

løses når de har to mødre og en 

biologisk far som de ikke kjenner? 

BIOTEKNOLOGILOVEN 

må forandres. Lesbiske og homofile 

par sidestilles med par med en av 

hvert kjønn. Lesbiske par må derfor 

også gis rett til assistert befruktning. 

Det å få barn blir sett på som en rettighet 

og konsekvensen kan derfor i 

neste omgang bli at også mannlige 

par også vil kreve retten til barn gjennom 

en surrogatmor. I neste omgang 

vil kanskje enslige menn også kreve 

§ 

barn gjennom surrogatmødre. 

BIOLOGISK FAR ELLER MOR 

EKSLUDERT 

Hvis lesbiske og homofile par skal 

tilrane seg et foreldreskap som biologien 

ikke kan gi dem, vil det ekskludere 

en biologisk far eller mor. Er en 

”ikkediskriminerende” ekteskapslov 

viktigere enn kjærligheten mellom 

biologiske foreldre og barn? 

Er det ikke på tide å sette barna i fokus 

snart? Barn er en gave og ikke 

en rettighet. 

TA ANSVAR FOR BARNA 

Nei, nå må vi som enkeltmennesker 

og samfunn ta ansvar og sikre barna 

deres rettigheter og sørge for at samfunnet 

ikke får tredd en prestisjelov 

ned over hodene våre som vil få store 

konsekvenser for oss i framtida. Hvis 

først loven blir vedtatt vil det bli nesten 

umulig å gå tilbake til det normale. 

9.-15. april var det en stor aksjonsuke 

i Oslo for å si nei takk til kjønnsnøytral 

ekteskapslov. Aksjonsuka 

inneholdt paneldebatter, fakkeltog, 

demonstrasjonsmasj, bønnevake og 

bønnevandringer. Initiativtager var 

Øyvind Benestad. 

Hovedarrangementet var en stor demonstrasjonsmasj 

på lørdagen med 

folkemøte på Youngstorget etterpå. 

Hovedparolene var: ”Ekteskap = 

mann + kvinne”, ”Barn har rett til 

både mor og far!”, ”Vi krever ansvarlig 

lovbehandling!” Hele landet var 

representert på dette arrangementet. 

Også deltagere fra Lund var med. 

JA TIL EKTESKAPET! 

Marsjen startet med en velkomst på 

Universitetsplassen ved initiativtaker 

Øivind Benestad. Ved Stortinget ble 

det overrakt et opprop for ekteskapet 

med 45.000 underskrifter. Toget 

som talte ca 5000 personer fylte det 

meste av Karl Johan før det endte 

opp på Youngtorget. Der var det stort 

program med mange appeller. Det 

var også litt motdemonstrasjoner fra 

Blitzmiljøet i byen. Men politiet sørget 

greit for at de ikke fikk forstyrre 

noe særlig. Det må være første gang i 

historien at Blitzmiljøet demonstrerer 

FOR regjeringens syn i en sak! 

S.R. 


Foto: SR 

Ja til ekteskapet! 

23

Trosopplæringsprosjektet 

24 

Tros opplæringsprosjektet 


Foto: SR 

6 ÅRSBOK 

Den 30.03 hadde vi utdeling av seksårsbok, 

dette var en flott gudstjeneste 

med ungene i sentrum. 

Lundbago sang veldig flott, ett kor som 

stråler, med mange flotte solister. 

I etterkant av denne gudstjenesten har 

vi hatt seksårs klubb. Det er 7 unger 

som er med på dette. Hovedfokus ligger 

på historien om Noa. Første gangen 

vi møttes laget vi piperenser dyr 

og malte små hvite øgler av tøy. Dette 

skulle være noen av dyrene til Noa. På 

samling nr to skal vi male drager med 

regnbue på så vi husker at det aldri mer 

skal komme en stor flom over jorden. 

Forhåpentligvis skal vi ut og fly med 

dem den siste gangen vi er samlet…. Vi 

gleder oss. Dette er en flott og trivelig 

gjeng. 

Den 06.04 var det utdeling av 6 årsbok 

i Hesketad kyrkje, en flott søndag med 

fine, stolte seksåringer, mange ”sauer” i 

kirkerommet som alle måtte være med 

å lete etter, for det er ikke alltid like lett 

for gjeteren å finne sauene sine… 

Vi fikk høre flott sang av Gunhild 

Skjærpe, Ragnhild Stensheim, Aina 

Marie Bjørnø og Veronica V. Sørskog. 

Etter gudstjenesten var det kirkekaffi 

og saft til alle. 

Hilsen Åse 

SOS 

Samlinger for deg i 6 og 7 klasse. Vi 

har tre samlinger før sommeren, 11.04, 

25.04 og 23.05-24.05. 

Utenom 6 og 7 klasse er og 5 klasse invitert 

til å være med. Den første samlingen 

var vi 30 med ledere og deltakere, 

og dette er en flott gjeng som det var 

utrolig koselig å være sammen med. 

Fredagen var kald og vindfull men når 

vi fikk tent opp bål og satt oss rundt 

hjalp det veldig, etter en kort velkomst 

og andakt om den bortkomne sønn fikk 

ungdommene velge hva de ville gjøre. 

Noen valgte å spille fotball, noen volleyball 

og noen fikk male bilder og steiner 

og lage fisk av piperensere. Vi skal 

ha ulike historier fra det nye testamentet 

på disse kveldene. Høre historiene 

som Jesus fortalte til vennene sine og 

hva dette kan lære oss i dag. 

Den siste gangen skal vi overnatte i kirken, 

da skal vi lage spor etter oss……. 

Montere monteres uten 

for Lund Kirke 

Sverre Lindland har laget fine montere 

som han har montert utenfor Lund 

Kirke. De skal brukes til forskjellige installasjoner 

i forbindelse med trosopplærongsprosjektet 

Foto: A.L. 

Foto: Åse Røiland og Signe Egeland 

Kryssord laget av Terje Gilberg 

Barnas 

Syklist 

En syklist kjørte mot rødt lys og ble 

stoppet av en politimann. 

-Det blir 100 kr. i bot, sa politimannen 

og tok fram blokken sin. Hva er navnet 

ditt? 

-Jaroslazacack Koretzkyniskjy Jokahazcomwitz. 

-Vel, sa politimannen, det får gå for 

denne gangen. Kjør videre! 

Plukke pinner 

Fjern pinnene, én av gangen, og bare 

hvis det ikke ligger noen pinne oppå 

den. Kan du finne rekkefølgen på pinnene? 

Løsningene finner du på 

side 30 

Gode venner! 

Har du en god venn? 

Det er flott å ha gode 

venner. De kan gi oss 

hjelp og støtte når vi er 

lei oss. Men en venn 

kan også svikte oss. 

Det synes vi er vondt 

og vi blir skuffet. Alle 

vi nok ha venner som 

er å stole på. Jeg vet 

om en slik person. 

Det er Jesus. Han kan 

vi bli bedre kjent med 

når vi leser Bibelen 

eller hører noen fortelle 

om ham. 

Vi kan også lese i Bibelen 

at Jesus hadde 

noen gode venner. 

De var mye sammen 

med ham. Men tenk 

enda Jesus hadde vært 

veldig god mot dem, 

så sviktet de ham når 

han trengte dem aller 

mest. 

Men tror du Jesus 

valgte å ikke ha noe 

mer med dem å gjøre 

av den grunn? Nei, 

han var glad i dem 

likevel. Han var så 

glad i dem at han ville 

bruke dem til å fortelle 

alle om at han ville 

være venn med alle 

mennesker, om de var 

lei seg eller glade. Til 

Jesus kan vi si alt om 

vi er lei oss eller jublende 

glade. Han hører 

på oss. Vi synger i 

en sang: 

Jeg vil gjerne ha en 

venn 

som er glad i meg 

igjen, 

en som ikke går sin 

vei 

bort fra meg. 

Godt å ha Jesus til 

venn! 


Hilsen Astrid Marie Skåland 

Barnas 

25

Reisebrev fra Madagaskar 

26 

REISEBREV 

Tekst og foto: 

Anne Steinberg 

Anne Steinberg har vært 

på Madagaskar og bla. 

besøkt Barafolket der Lund 

Menighet har sitt misjonsprosjekt. 

Inntrykkene var 

mange. 

MADAGASKAR 

Madagaskar har ca.22 millioner innbyggere. 

Landet kommer på 19.plass 

om vi rangerer fra den fattigste enden. 

50% av gasserne har mindre enn 1.$ 

å leve for om dagen. Folk blir ikke så 

veldig gamle på Madagaskar. Gjennomsnittlig 

levealder er 55,6 år. 44% 

av befolkningen er under 14 år. Øya 

har alt som skal til av ressurser til å 

bedre forholdene, men de blir ikke 

godt nok forvaltet. Når det gjelder 

religion, praktiserer 57% fedredyrkelse. 

4 % er muslimer. Ca. 48% er 

kristne. De som kan matten sin vet 

at dette blir langt over 100%. Dette er 

fordi fedredyrkelse av noen blir blandet 

med andre religioner. Det Norske 

Misjonsselskap (NMS) sendte ut de 

første misjonærene til Madagaskar 

for litt over 250 år siden. 

ENDELIG 

kom dagen jeg hadde ventet på. 

11.mars bar det nedover til Madagaskar. 

Jeg reiste med en gruppe fra 

Nord-Trøndelag. Vi var 20 personer 

som skulle være sammen i to uker på 

Madagaskar. To er ettåringer i Antsirabe. 

Noen fra familiene deres var 

med, og i tillegg noen venner. Bjørn 

og Johanne Leinebø, som er misjonærer 

på Madagaskar, var guider. Jeg 

ble invitert med av Kari, venninna 

mi, som er søster til en av ettåringene. 

Vi reiste flere steder på Madagaskar. 

Vi besøkte flere byer og nasjonalparker, 

men her vil jeg fortelle om helga 

i fjellene i Bara. Der har Lund Menighet 

misjonsprosjektet sitt. 


MADAGASKAR 

SALAMA 

Etter noen dager i hovedstaden Antananarivo, 

reiste 8 av oss opp i 

Mikoboke-fjellene. Vi tok småfly fra 

MAF (Mission Aviation Fellowship) 

og landet på en “flystripe”. Flystripa 

var et jorde, men gresset var klippet. 

Da vi kom, var det mange mørke, 

blide fjes der for å ønske oss velkommen. 

Det er den beste velkomsten jeg 

noen gang har fått. Det var nesten så 

vi følte oss kongelige. Vi ble møtt 

med faste håndtrykk, og “Salama” 

som betyr “God dag”. Etter en liten 

stund kom også Johanne Leinebø, 

som hadde vært der noen dager. Hun 

fortalte at de innfødte hadde hørt flyet 

for lenge siden, så de hadde begynt 

å løpe til flystripa. Hun merket at de 

ble oppspilt, og skjønte dermed at vi 

kom. Noen av sansene våre har nok 

tapt seg etter hvert, da vi ble mer siviliserte. 

Etter 5 minutter til fots var 

vi i landsbyen Mitsinjo. Der bor det 

ca.700 innbyggere. De har kirke, sykestue, 

og et skolehus. 

Ungene var veldig nysgjerrige og 

frampå. De søkte kontakt, og i begynnelsen 

fulgte de med oss hvor enn vi 

gikk. Til og med de voksne var nysgjerrige 

på oss, og ville gjerne hilse 

på. Vi fikk mange undrende blikk, og 

de syntes nok vi var noen rare skapninger. 

”TIKKEN” 

Litt senere fant Kari og jeg ut at vi 

hadde lyst å leke med barna. Vi 

prøvde å lære dem “Tikken”. Det 

var lettere sagt enn gjort. De syntes 

nok at “Tikk” var et utrolig rart ord. 

De sprang etter hverandre og tikket, 

men det var ikke så viktig om de selv 

hadde blitt tikket først. Det var utrolig 

morsomt, og alle storkoste seg. På 

ettermiddagen skulle vi få møte ordføreren, 

og resten av landsbyledelsen. 

De var veldig glade for at vi var kommet, 

og så at vi faktisk brydde oss, vi 

som støtter dem med penger. De ga 

oss ei gås for å vise hvor takknemlig 

de var. Det var sterkt! De som har så 

lite, og som kunne ha trengt gåsa mye 

mer enn vi, - nettopp de ga til oss! Vi 

måtte bare være ydmyke og ta imot. 

Vi hadde også med en liten presang 

til landsbyen. Det var en fotball. Det 

ble arrangert en fotballkamp like etterpå. 

Det var flest ungdommer og 

noen barn som spilte. Noen små barn 

sprang også rundt innimellom spillerne 

og lekte. Dette er den fotballkampen 

som har gitt meg mest. Å se all 

gleden over noe så lite som en rund 

lærkule, og over fellesskapet, - det er 

sterkt å tenke tilbake på! 

Utpå kvelden gikk vi inn i kirka og 

blåste opp luftmadrasser og la dem 

på kirkegolvet der vi skulle sove. Så 

hengte vi opp myggnett over, og passte 

godt på at det var tett før vi la oss 

til å sove. 

SKOLEBESØK 

Lørdagen stod vi opp og gjorde oss 

klar til fottur. Presten viste oss veg 

til Soatanimbary, en landsby 8 km 

fra Mitsinjo. Her ble vi tatt imot ved 

skolen, som blir støttet av Baraprosjektet. 

Vi fikk oppvisning av elevene 

med dans, sang og skuespill. Skuespillet 

handlet om en vanlig situasjon 

i en fjelllandsby i Bara. Ei jente vil ha 

utdanning, men hun blir bortvist av 

familien hvis hun ikke vil gifte seg. 

Vi var også på besøk hos rektor. Der 

fikk vi mat på ekte gassisk vis, ris og 

høne. Vi satt tett i tett på gulvet og 

koste oss. Da vi skulle til å gå, kom 

en av de eldste i landsbyen med ei 

høne til oss. Vi takket og tok den med 

oss tilbake til Mitsinjo. På vegen tilbake 

falt jeg og skrapte opp håndleddet. 

Da var det bra at de har sykestue 

i Mitsinjo. Sykepleieren Masoandro 

helte litt sprit på såret for å rense det, 

og så tok han på bandasje. 

FØDSEL 

Utpå ettermiddagen var vi på besøk 

hos ei eldre dame. Hun har vært trollkone, 

men er nå en kristen. Vi hadde 

en fin samtale der vi snakket om kristendommen. 

Hun er den eneste kristne 

i sin familie. Hun bor hos dattera 

som har en butikk i huset. Dermed 

var det tilholdssted for fulle folk hver 

lørdag, like utenfor døren. 

Senere på kvelden, da vi satt tilbords 

sammen vi norske, sykepleieren og 

presten, ble sykepleieren tilkalt. En 

fødsel var igang. Vi fikk lov til å være 

med inn på sykestua. Det var ei 16 

år gammel jente som fødte sitt andre 

barn. Det kunne lett bli komplikasjoner 

siden mora var så liten, men det 

gikk heldigvis bra. Hun fikk ei nydelig 

jente, og ga Kari lov til å gi henne 

navn. Navnet ble Maria. Alle som 

ville fikk lov å holde henne. Ei dame i 

reisefølget hadde med seg en body og 

en bamse som Maria fikk. Da vi gikk 

og la oss den kvelden, var vi mette på 

inntrykk. Vi hadde fått være med på 

noe fantastisk, å se et liv bli født! 

Gjennomsnittlig dør det 8 mødre hver 

dag på Madagaskar i forbindelse med 

fødsel. Dette skjer vanligvis utenfor 

allfarveg. Det hendte ofte før at fødende 

døde i Mitsinjo, men etter at de 

har fått sykepleier, er det ingen som 

har dødd. 

TAKKNEMMELIGHET 

Søndag morgen kom morfaren til 

Maria med ei gås til oss. Han ville 

takke oss for at vi var til stede ved 

fødselen kvelden før. De så på det 

som en stor velsignelse! Vi fikk gassisk 

frokost, bløtkokt ris med melk, 

sukker og banan. Det var kjempegodt! 

Så var det tid for gudstjeneste. 

De hadde en kort gudstjeneste på bare 

en og en halv time. Johanne oversatte 

prekenen for oss, og vi fikk låne gassiske 

salmebøker så vi kunne synge 

med så godt vi kunne. Etterpå takket 

presten oss på vegne av landsbyen for 

at vi hadde kommet. Han sa at det var 

nesten som om himmelen åpnet seg 

når de så misjonsvenner komme på 

besøk. Etter gudstjenesten var det tid 

for å reise igjen. Vi hadde hatt noen 

fine dager, og mange sterke opplevelser. 

Det jeg kommer til å huske best 

er all gleden. Vi nordmenn må være 

verdensmestere på klaging og syting, 

vi som har alt vi trenger og mye mer. 

Gasserne er takknemlige for det lille 

de har. 

MOI 

MISJONSFORENING 

75 år! 

Foreningen ble startet i 

1933. Det fortelles at Ruth 

Vereide innbød en del unge til 

samtale 12.09.33 om å starte en forening 

tilknyttet Det Norske Misjonsselskap. 

Lørdag 23.09 samme år ble 

første møte holde i Prestegården, der 

sekretær Haga talte og orienterte. 

Møtene ble senere holdt i Lund menighetshus 

(der Moi Rør har forretning), 

nå holdes møtene på Lund Menighetssenter. 

Foreningen het Unges Misjonsforening 

til den forandret navnet til Moi 

Misjonsforening da Magne Valen 

Sendstad var sokneprest i Lund rundt 

1960. 

Foreningen har opp gjennom årene 

arrangert møteuker, misjonsfester og 

utreise- og velkomstfester for misjonærer 

fra Lund Menighet. 

De senere år og nå i jubileumsåret arrangeres 

det misjonsmøter, misjonsfester 

og julemesse sammen med 

andre NMS-foreninger i Lund. Misjonsforeningen 

har også ansvar for 

den årlige Drivdalsbasaren. 

Jubileet vil bli markert under Områdemøtet 

for Dalane og Flekkefjord 

område som i år skal være på Moi 

lørdag 20. september. 

Styret består av Berit Erfjord (leder), 

Arne Lindland, Grethe Rettedal, Leiv 

Otto Dale og Kjell Erfjord. 

Kjell Erfjord 


Moi Misjonsforening 75 år! 

27

Barnegospelfestival på Moi 

28 

Tekst: Kjell Erfjord 

Det Norske Misjonsselskaps barne og 

ungdomsorganisasjon (NMS U) arrangerte 

barnegospelfestival på Moi 18.-20. 

april. 

300 sangglade barn i alderen 8 – 12 år fra 

17 forskjellige kor fra Agderfylkene og 

Rogaland møttes. Dette var den 16. festivalen, 

og det er 12 år siden det sist var 

en slik barnegopelsfestival i vakre Lund. 

Denne helega var det et fantastisk flott 

vær som nok også medvirket til at det ble 

en meget vellykket festival. 

Fredagskvelden var det åpningsmøte 

hvor Lundbago viste at det var flinke til å 

synge og der Dansegruppen i Ungdomsklubben 

også imponerte med framføringen 

av 3 danser. 

Lørdagen var det korøvelser, Bibel og 

misjonsstund, før oppmarsj til Moi sentrum 

hvor det var en flott minikonsert for 

bygdefolket. Koret som sang fra Amfiet 

på Lundetuntorget begeistret de mange 

frammøtte med frisk gladsang. 

Om kvelden var det flott konsert i Nor- 

Dan-hallen og på søndagen var det familiegudstjeneste 

der tidligere misjonsprest 

Lars Sigurd Tjelle holdt andakt, og koret 

sang flere sanger. Mange fra lokalsamfunnet 

støttet også opp om de åpne arrangementene. 

Deltakerne var innkvartert på Lund ungdomsskole 

og Lund Menighetssenter 

hvor det også ble servert mat. 

En lokal komite bestående av Per Varhaug, 

Bodil Andersen, Jostein Drivenes 

og Kjell Erfjord som sammen med rundt 

70 andre frivillige stod for de praktiske 

utfordringene under festivalen. Det ble 

bl.a. bygd en scene av 400 Euro-paller 

fra NorDan og på lørdag ble det servert 

90 kg lapskaus levert av Moi Kjøtt. På 

vegne av komiteen og NMS U vil jeg 

takke alle for stor innsats. Takken går 

også til NorDan og Willy Solbjørg fra 

næringslivet for deres hjelp under arrangementet, 

og til Lund kommune som 

stilte Lund Ungdomsskole til gratis disposisjon 

for overnatting. 

Etter de mange positive tilbakemeldingene 

vi fikk, tror jeg deltakerne reiste hjem 

etter å ha hatt en flott helg der korsang, 

Bibel og Misjon, men også lek og fellsskap 

var det de hadde fått med seg under 

dagene på Moi. 


Barnegospelfestival på Moi 

Alle foto:S.R. 

Cellegruppe 

noe for deg? 

Ønsker du et lite fellesskap hvor du 

kan stille spørsmål om tro og tvil? 

Ønsker du et lite fellesskap der du kan 

dele dine bekymringer og gleder? 

Da er kanskje cellegruppe noe for 

deg. Lund menighet startet i høst med 

cellegrupper. Tanken bak det er at det 

alltid skal være en ledig plass nettopp 

for deg i et lite fellesskap med opptil 

ca. 10 personer. Vi har alle behov 

for et storfellesskap (gudstjeneste og 

møter) og en stille stund for oss selv 

gjennom egen bibellesing og bønn. 

Men vi har også behov for et lite fellesskap 

hvor vi kan støtte hverandre 

og utveksle tanker og erfaringer. Det 

er her cellegruppa kommer inn. 

Du trenger ikke være aktiv i en menighet 

eller kalle deg for kristen. Er 

du nysjerrig på den kristne tro og ønsker 

å lære mer ? - da er cellegruppa 

stedet for deg. Når en cellegruppe 

blir full, er tanken at den skal deles 

eller at noen fra denne cellegruppa 

danner en ny cellegruppe. En celle 

skal vokse og dele seg og det skal 

også cellegruppa. 

Hva gjør vi på cellegruppa? Vi snakker 

litt sammen om det som har opptatt 

oss i det siste. Vi ber litt sammen 

og snakker sammen om bibelteksta 

for søndagens tekst. Hvis du ikke 

ønsker å være med å be eller hvis du 

bare ønsker å lytte til det som blir 

sagt er det helt i orden. Vi avslutter 

kvelden med litt mat og en god drøs. 

Meningen er at en cellegruppa skal 

vare i ca.en og en halv time. 

Hvis du har lyst å bli med må du ta 

kontakt med en av de ansatte på kirkekontoret 

som kan formidle kontakt 

til cellegruppa. Det er lov å bare 

komme en kveld for å se om det er 

noe for deg. 

Vær frimodig – vi har alle behov for 

et småfellesskap! 

A.L. 


Cellegrupper 

29

Nytt fra Menighetene 

w 

30 

Ingvar Vasshus slutter 

som kirkeverge 

1. august slutter Ingvar Vasshus som 

kirkeverge i Heskestad og Lund. Han 

er den andre kirkevergen, etter at stillingen 

ble opprettet. 

Ingvar Vasshus hadde godt kjennskap 

til arbeidet i kirken før han begynte. 

Den kirkelige verneplikt har han avtjent 

som medlem i Heskestad sokne- 

Sekretæren på 

Kirkekontoret 

“Hei, nå må du våkne opp...” 

Jubileumshelg UK: 

UK og EKKO TREFF 

24-26 oktober 

i forbindelse med Ungdomsklubbens 

50 års jubileum. 

De som har vært innom kontoret eller 

ringt i løpet av det siste året, har nok 

fått møte Karen Egeland. Hun har vikariert 

i stillingen etter at Lilly Marie 

Sætre Røiland søkte permisjon. Nå 

har Lilly sagt opp, og stillingen ble 

lyst ut. Karen søkte og er nå fast tilsatt. 

Vi er veldig glad for at hun ville 

fortsette og ønsker henne velkommen 

Har du vært med selv, eller kjenner noen tidligere medlemmer, 

sett av helgen og spre det videre! 

Vi satser på mimrekveld fredagen for Ekko. 

Fest med ”konsert” på lørdag. Fartein Valen-Sendstad taler 

Festgudstjeneste på søndag 

Påmelding til Ekko samlingen innen 1. okt 

til kirkekontoret på mail: 

karen.egeland@lund.kommune.no 

Du vil etterhvert motta flere opplysninger om helga. 


Alle som har vært med eller er med i UK 

må sette av denne helga! 

råd i flere perioder, der han også har 

vært leder. Han var heller ikke ukjent 

med arbeidet i fellesrådet, siden han 

var med der i en periode. 

Arbeidsoppgavene til kirkevergen er 

mange og allsidige. Kirkevergen har 

hovedansvaret for personalforvaltning, 

kontorledelse, økonomi, kirker, 

bårehus og kirkegårder. Han er sekretær 

og saksbehandler for fellesrådet 

og Heskestad sokneråd. Dessverre er 

stillingen som kirkeverge bare 50 %. 

Arbeidsmengden tilsier at stillingsstørrelsen 

burde vært større. 

Ingvar sin historiske kunnskap og interesse 

har Heskestad kyrkjelyd hatt 

stor glede og nytte av, spesielt ved 

kirkejubileet. Hans bygningsmessige 

innsikt har kommet til nytte f. eks. 

ved reising av Fleirbrukshuset på 

Heskestad og vedlikehold av bygninger. 

Fellesrådet, soknerådet og medarbeidere 

ved kirkekontoret takker Ingvar 

for trofast og vel utført tjeneste i 6 år. 

Det er fint å ha medarbeidere som har 

positiv interesse for kirkens innhold 

og mål. 

Vi ønsker god pensjonisttid for Ingvar 

og hans kjære Svanhild. 


Vidar Bogstad er tilsatt som ny kirkeverge 

fra 1.august 2008. Vidar er 

godt kjent i Lund kommune, og vi ønsker 

han velkommen som medarbeider. 

Vi kommer med mer om dette i 

neste nummer. 

som fast medarbeider. 

Vi vil og takke Lilly for det arbeidet 

hun har lagt ned på Lund kirkekontor 

de 5 årene hun var tilsatt her. Hun har 

vært en ressurs og løst de mange oppgavene 

hun hadde her på en god og 

effektiv måte. 

Ingvar Vasshus 

Løsninger fra side 25: 

Pinner: Kort gul, kort orange, kort rød, kort lilla, 

kort mørk lilla (fiolett), kort lysegrønn, kort mørkegrønn, 

lang lyseblå, kort mørkeblå, lang gul, 

lang orange, lang rød, lang lilla, lang mørk lilla 

(fiolett), lang lysegrønn, lang mørkegrønn, kort 

lyseblå, lang mørkeblå. 

Inspirerende kurs for ledere innen barnearbeid 

Tekst og foto: Arne Lindland 

lørdag 8. mars 

BUDSKAPET 

Jesu sa om barna: ”Hindre dem ikke, 

for Guds rike hører slike til”. Dette 

må vi som ledere i barnarbeidet ta 

inn over oss og gi barna noe de trives 

med. Vi kan faktisk hindre dem 

med et kjeldelig og lite motiverende 

opplegg. 

Dette var noe av budskapet Helga 

Fykse fortalte ledere i barnearbeidet 

på Lund Menighetssenter lørdag 8. 

mars. 

Fykse har arbeidet i flere år med et 

opplegg i barnearbeidet som er laget 

av Willow Creek bevegelsen. Hun er 

tilsluttet Frøyland og Orstad Menighet. 

UKAS HØYEDPUNKT 

Vi må ha som mål at barnesamlingen 

skal være ukas høydepunkt for barna. 

Gud lengter etter fellesskap med barna 

og da må vi gjøre vårt for at det 

skal bli dette. 

Det har skjedd veldig mye bra innen 

barnearbeid de siste årene. Jeg har 

fått tilbakemeldinger fra flere menigheter 

som har opplevd et oppsving i 

barnearbeidet etter at de har foretatt 

noen forandringer i opplegget. 

HVOR ER MENNENE I BARNE- 

ARBEIDET? 

Blant kursdeltakerne var det nesten 

bare damer. Fykse blir engasjert. 

Dette er en stor utfordring for alle 

som driver barnearbeid. Det samme 

går igjen i skoler og barnehager. 

Mennene er veldig viktige for barna. 

Vi trenger mannlige rollemodeller for 

å få med oss guttene. Av en eller annen 

grunn har ikke mennene innsett 

at de er veldig viktige i barnearbeidet. 

Men vi trenger mennene for å være 

med på å oppdra de neste generasjonene. 

I USA har de vært veldig beviste 

på dette og mange har lykkes i å få 

med menn som har vært ferdige med 

oppdragelsen av sine egne barn. Men 

for å få med menn må nok tegnesakene 

legges til side. Barna er morgendagens 

voksne, men en fullverdig 

del av dagens kirke. 

UTFORDRINGEN 

Fykse kom med følgende utfordring: 

Kan Gud bruke deg i dette arbeidet? 

Er du villig til å bli brukt. 

Med oss på veien har vi følgende bibelord: 

Vær modig og sterk, og gå 

til verket! Vær ikke redd, mist ikke 

motet! For Herren Gud, min Gud, er 

med deg. Han vil ikke slippe deg og 

ikke forlate deg før du har fullført alt 

som skal gjøres for tjenesten i Her- 

Alle foto:S.R. 

rens hus. (1. Krøn. 28.20) 

Men hvordan opplevde deltakerne 

på kurset denne dagen? Det var 

Trosopplæringsprosjektet i Lund og 

Heskestad menighet som arrangerte 

kurset. Åse Kvinen Røiland var godt 

fornøyd med kurset. 

-Jeg har fått ideer som jeg kan bruke 

både i trosopplæringsprosjektet og i 

barnearbeidet ellers. Kurset var inspirerende 

og vi ble sterkt minnet på å 

tenke på barna i menighetsarbeidet. 

Dette gjelder både i forhold til utformingen 

av selve bygningene våre og 

opplegget ellers i menigheten. Vi må 

arbeide på barnas premisser. De er 

morgendagens voksne, men en del av 

dagens kirke. 

Glimt fra Lovsangskveld med 

Ungdomsklubben 2. påskedag 


Barnelederkurs 

31

Menighetsblad - Steinar Rettedal

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?