GS1 Fokus nr. 4

More documents

Recommendations

Info

K O M P E T A N S E 12 – Må være oppdatert f Produksjonsformann Jon Arild Bråthen og økonomisjef Egil Rognstad ved Nittedal Torvindustri ville vite hvordan man merker en pall. Svaret fikk de på GS1 Norways kurs i GS1-standardene. Torven på Arneberg i Solør har fine kvaliteter. Etter at området er harvet, settes det inn store vakuumhøstere for å ta opp torven. Torven tilsettes kalk og gjødsel.
ør vi foretar investeringer Hvordan merker man egentlig en pall? Det spørsmålet ble stilt mens Nittedal Torvindustri AS var i full gang med å investere omkring 20 millioner kroner i nytt produksjons- og pakkeutstyr, samt lagerkapasitet. Landets største torvprodusent skal forsterke sin posisjon i markedet, og satser friskt. Vi ville ha svar på spørsmålet vi stilte oss selv. Vi måtte være sikre på at investeringer i merkingsutstyr og valg av løsninger var i overensstemmelse med det markedet krevde. Da vi fikk en e-post om GS1 Norways kurs i GS1-standardene, grep vi sjansen og meldte oss på. Vi fikk de svarene vi var ute etter, og en god porsjon annen nyttig lærdom, sier økonomisjef Egil Rognstad og produksjonsformann Jon Arild Bråthen. Fra Nittedal til Arneberg. Selskapet ble etablert i 1948 av Alf Ording, og drives i dag av Birgit Ording som eier hundre prosent av aksjene. I 1958 etablerte man en avdeling på Bjørkåsen på Arneberg i Solør, og da det for alvor begynte å minke på torven i Nittedal – flyttet man like godt hele selskapet til Hedemarksbygda i 1999/2000. Før det hadde velkjente Nittedalsbedrifter innen ammunisjon og fyrstikker også forlatt kommunen. I dag har man 21 ansatte og omsetter for 60 millioner kroner. Her har man omkring 5.000 mål med myrområder for torvuttak fem steder. Det gir en årsproduksjon på omkring 2,4 millioner sekker. I de mest travle periodene kjører 40 trailere ut fra produksjonsområdet hver dag, og produktene leveres over hele landet. - Markedet er bra. 2007 var det beste året noen sinne, men vi merket godt til finanskrisen i 2008. Nå er vi på god vei oppover – 2011 så langt ser bra ut, sier Rognstad. Må ha lange fibre. - Hvordan produseres Nittedals Taktorv? - God torv skal være lys og ha lange fibre – det holder på vannet. Dette er nettopp de kvaliteter som torven her på Arneberg inneholder. Først harver vi området, torven tas opp med vakuumhøstere. Den fraktes så til produksjonsanlegget hvor torven siktes og tilsettes kalk og gjødsel. Neste steg er tilsetting av frø. Så pakkes den i nettingsekker og pakkes på pall, sier Bråthen. Torvtak er populært. - Torvtak er i vinden, sier Rognstad og forteller at omkring 400.000 sekker, hver på 70 liter pakket i nettingsekker på ca. 70 cm x 45 cm – ble levert i or. Regner vi ca. 100 kvadratmeter pr. tak, dreier det seg om torv til 1.250 hus og hytter. Hyttemarkedet er desidert størst med omkring 90 prosent. - Det dreier seg om et tradisjonsrikt tak med en moderne metode. Her blir en del av bonderomantikken holdt lys levende. Nettingsekkene leveres på pall, og siden sekkene bare veier 17 kilo pr. stk. – er det enkelt å få sekkene opp på taket selv uten løfteutstyr, sier han. Nittedals Taktorv blåser ikke bort, siger ikke og synker ikke sammen fordi produktet er komprimert i nettingsekker. Forsøk av Jordforsk viser at taktorven har stor vannog luftkapasitet, noe som er viktig for røttenes utvikling. Luft og næring til planterøttene gir rask vekst. Grønne tak i byer. - Taket har i tillegg en betydelig varme- og lydisolerende effekt, sier Rognstad og peker på at et boligfelt som er bygd ut på Romerike har torvtak for å holde flystøyen borte. Han legger til at interessen for grønne tak i urbane miljøer også øker, blant annet er fokuset sterkt på grønne tak i København etter årets oversvømmelser. Fremtidens klimautfordringer gjør at man må tenke i nye baner. Torven pakkes i nettingsekker. Paller med nettingsekker med torv plastpakkes, og går videre til lagring på utsiden. 13
Page 1 and 2: GS1 - The global language of busine
Page 3 and 4: Mye spennende starter ofte med et m
Page 5 and 6: Krevende fremtid. - Handelskonferan
Page 7 and 8: Cubus vant Handelsprisen 2011 - ska
Page 9 and 10: Fra delseminaret ”Smartere verdik
Page 11: - Det koster tid, krefter og penger
Page 16 and 17: R F I D / E P C RFID-basert EAS i k
Page 18: R F I D / E P C Stor tro på RFID-b
Page 21 and 22: og ut fra dette å kunne utarbeide
Page 23 and 24: Bedre kvalitet på grunndata er sv
Page 25 and 26: - Mange produkter har dessverre fei
Page 27 and 28: Kursdeltakere og forelesere på gru
Page 29 and 30: From Farm to Fork University of Wol
Page 31 and 32: RFID Journals Europakonferanse til
Page 33 and 34: Velsmakende fra Kolonihagen Bakeri
Page 36: Returadresse: GS1 Norway, Postboks

GS1 Fokus nr. 4

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?