GS1 Fokus nr. 4

GS1 – The global language of business 

FOKUS 

Norway Nr. 4 Desember 2011 

Mereffektiv 

ogmiljøvennlig 

distribusjon 

RFID-basert 

EAShindrer 

butikktyverier 

Hvordanblibestpå 

vekstoglønnsomhet?

Microsoft Dynamics Ax er et internasjonalt anerkjent ERP-system utviklet og levert av 

Microsoft gjennom partnere verden over. I tillegg leveres tilleggsfunksjonalitet utviklet av 

partnere. 

Basisfunksjoner for bl.a. 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Norsk 

Synergi 

Tilleggsfunksjonalitet som: 

 

 

 

 

 

 

 

Norsk Synergi AS, Postboks 95 Vinderen, 0319 Oslo - Tlf: 22 13 67 00 

Email: info@norsksynergi.no - www.norsksynergi.no

Mye spennende starter ofte med et møte – 

enten det er et planlagt møte eller et tilfeldig 

møte, et fysisk møte eller et virtuelt 

møte, et stort møte eller et lite møte, så 

starter mye med et møte. For å få i stand 

gode møter er det viktig med gode møteplasser, 

både fysiske og virtuelle. Det er 

en av GS1s viktigste arbeidsoppgaver og 

fremste kjernekompetanse. 

Vi bringer selskaper, organisasjoner og 

mennesker sammen for å utnytte muligheter 

og løse utfordringer. I løpet av et år 

møtes tusenvis av mennesker fra ulike 

selskaper og organisasjoner gjennom en av 

GS1s ulike møteplasser rundt omkring i 

verden. GS1 Norway er intet unntak og vår 

målsetning er å bli møteplassen for effektiv 

handel og logistikk i Norge. 

Hva kjennetegner en god møteplass for 

effektiv handel og logistikk? Jo, den må 

oppfattes som det naturlige samlingsstedet, 

knutepunktet eller ”storstua” for 

effektiv handel og logistikk. Den må være 

aktivitetsskapende, inspirerende og pulserende, 

samt at utbyttet ikke bare er gode 

opplevelser, men også lønnsomhet og 

innovasjon. 

Disse prinsippene jobber vi etter i alle 

aktiviteter knyttet til å være møteplassen 

Møteplassen 

Dagboken 2012 

KURS OG ARRANGEMENTER FRA GS1 NORWAY / GS1 SMART CENTRE 

9. februar GS1 Standardene 

13. mars Bransjefrokost Frukt/Grønt 

21. mars Bransjefrokost Dagligvare 

27. mars Bransjefrokost Bygg 

17. april Bransjefrokost GLN 

8. mai Bransjefrokost Fisk 

31. mai Optimalisering av verdikjeden med RFID 

24.-25. oktober RFID Journal LIVE Europe i samarbeid med GS1 Norway 

eLæringskurs: 

• Hvordan komme i gang med produktmerking – en introduksjon til GS1-systemet 

• Introduksjon til EPC og RFID • Introduksjon til GLN • En introduksjon til eCom 

• Ytteremballasjemerking, dagligvare • Ytteremballasjemerking, faghandel 

for effektiv handel og logistikk. GS1 Norway 

har vært møteplass for mange lønnsomme 

og innovative møter, blant annet har GS1 

Smart Centre vært besøkt av over 1.800 

mennesker siden oppstarten i april 2010. 

Vi arrangerte Handelskonferansen 2011 i 

samarbeid med Hovedorganisasjonen Virke 

og Hartmark Consulting med over 350 

deltagere, hvor det var mange spennende 

møter. Det kan du lese mer om i denne 

utgaven av GS1 Fokus. 

I samarbeid med våre kunder og nettverk 

vil vi sørge for mange spennende 

møter også i 2012 – enten du treffer oss i 

sosiale medier eller ansikt til ansikt. 

Jeg vil benytte anledningen til å ønske 

alle kunder, samarbeidspartnere og lesere 

av GS1 Fokus – god jul og godt nytt år! 

Sigmund 

Berle Jensen 

På www.gs1.no/kurs vil du til enhver tid finne oppdatert kurskatalog med fyldig informasjon om de enkelte 

kursene, seminarene og konferansene, samt påmeldingsskjemaer. 

L E D E R 

FOKUS 

Utgitt av GS1 Norway 

Adresse: 

Postboks 454 Økern - 0513 Oslo 

Telefon 22 97 13 20 - Telefax 22 97 13 48 

internett: www.gs1.no 

E-post: firmapost@gs1.no 

Adm. dir.: Sigmund Berle Jensen 

Redaktør: Inger Trine Langelo 

Redaksjon: 

Amundsen Informasjon AS 

Telefon 69 30 88 30 

Annonser: 

ADDmedia AS, Telefon 901 77 917 

Grafisk formgivning: 

Grafisk Design - Bendt Grødahl 

GS1 FOKUS utkommer kvartalsvis 

GS1 og GS1 Norway 

GS1 Norway er en brukerstyrt, non-for-profit organisasjon 

som er medlem av en global organisasjon 

- GS1 - som utvikler, vedlikeholder og 

tilbyr standarder for effektiv vare- og informasjonsflyt 

mellom handelspartnere verden over. 

Hjertet i virksomheten er GS1-systemet som effektiviserer 

aktørenes handelsprosesser, og forenkler 

handel og logistikk globalt og lokalt. 

GS1 er representert i 110 land og over 1 million 

bedrifter bruker GS1s standarder. 

For at aktørene i verdikjeden skal kunne kommunisere 

med hverandre på en effektiv måte, 

kreves det at de bruker samme språk. GS1systemet 

er et slikt felles språk, som kan forstås 

på tvers av bransjer og landegrenser. 

Grunnsteinene i GS1-systemet er siffer som 

kombineres på en standardisert måte - GS1 

nummerstandarder - som sikrer unik identifikasjon 

av varer, gods og aktører. 

For at et GS1 nummer skal kunne leses maskinelt 

overfører man opplysningene i nummeret 

til en såkalt informasjonsbærer, for 

eksempel en strekkode eller en RFID-brikke. 

Maskinell lesing av dataene kalles datafangst. 

Å sende data elektronisk i stedet for på papir 

øker effektiviteten, samtidig som risiko for feil 

reduseres. For å få en effektiv datadeling, kreves 

at partene bruker standarder for elektroniske 

meldinger. 

Fokus i GS1s virksomhet er konsentrert om 

disse tre faktorene: 

Identifikasjon, datafangst og datadeling. 

GS1 Norway tilbyr også implementasjonsverktøy 

og kompetanse i form av rådgivningstjenester 

og opplæring. 

Målet med GS1 Norways arbeid er å gi våre 

brukere merverdi ved å utvikle standarder, 

systemer og løsninger som muliggjør økt effektivitet, 

sporbarhet og samhandel i verdikjeden. 

GS1 Norway har også den viktige 

rollen å utdanne og informere om disse standardene, 

systemene og løsningene, og sist 

men ikke minst, bistå brukerne med implementering. 

GS1 Norway har i dag mer enn 5000 brukere 

i stadig flere bransjer. 

3

H A N D E L S K O N F E R A N S E N 

Griper fatt i 

spennende 

potensialer 

Sterkere utnyttelse av teknologiske muligheter, produktinnovasjon, 

nye salgskanaler, integrasjon med kundene og forenklinger. Dette er 

utfordringene i det fremtidsbildet som Reidar Mueller fra Hartmark 

Consulting presenterte på Handelskonferansen 2011. 

Han la frem funn fra analyser basert 

på data fra 40 bransjer, 375 kjeder, 

138 grossister og 40.000 butikker 

fra Ultima-basen. Fokus ble rettet mot hvor- 

4 

dan valg av forretningsmodell og strategi 

påvirker kjedenes konkurransekraft og 

kundetilfredshet. Sentralt stod hvem som 

er vekstvinnere – og tapere, hvem som 

leverer best på lønnsomhet og hvem kaprer 

nye kunder. I tillegg hvilke teknologiske 

nyvinninger som vil prege handelen 

de neste årene. 

Roterende scene. Det var første gang 

Handelskonferansen ble arrangert – og det 

var en ubetinget suksess for arrangørene 

Virke, GS1 Norway, Hartmark og Visma. 

I plenumssalen var det plassert en rund, 

roterende scene – hvor sentrale aktører tok 

plass mellom Reidar Muellers presentasjoner. 

På scenen kom man med sine 

betraktninger og kommentarer, fint bundet 

sammen av konferansier Arne Hjeltnes. Alt 

i alt en svært spennende og utradisjonell 

konferanseopplevelse, som de ca. 350 deltagerne 

hadde et stort utbytte av. 

Konsernsjef Jon Fredrik Baksaas fra Telenor, 

Sverre Leiro – tidligere konsernsjef i Norges- 

Gruppen og president i Virke, og konsernsjef 

Rune Bjerke i DNB.

Krevende fremtid. - Handelskonferansen 

skal gi næring og være katalysator, sa president 

Sverre Leiro fra Virke og tidligere konsernsjef 

i NorgesGruppen. Han pekte på at 

selv om handelen har en produktivitetsøkning 

som er langt høyere enn industrien, er 

handelen nødt til å ta ytterligere skritt for å 

øke produktiviteten. 

- Vi må utnytte de menneskelige ressursene, 

øke effektiviteten i verdikjeden og ha 

større innovasjonstakt, sa Leiro. 

Telefonen overtar. Konsernsjefene Rune 

Bjerke i DNB og Jon Fredrik Baksaas i 

Telenor satte fokus på endret forbrukeratferd 

hvor telefonen spiller en stadig større 

rolle. 

- I oktober hadde vi 4,5 millioner SMS 

knyttet til ulik kontobruk. Tallet øker måned 

for måned. Det er brukervennlig og man får 

en unik sikkerhet med BankID. Tilbudet blir 

stadig bedre, og standardisering er viktig 

fremover, sa Bjerke. 

- Dette er et industrisamarbeid som effektiviserer 

betalingsstrømmen. Mobilen 

har vi alltid med oss, sa Baksaas. 

Ketil Staalesen i Finansforbundet går inn 

for det kontantløse samfunn innen ti år for 

å redusere ransfaren. I dag er andelen kontant 

betaling nede i litt over seks prosent. 

Kostnaden ved kontanthåndtering anslås til 

3,5 milliarder pr. år! 

Dagligvarehandelen i førersetet. - Den 

sterke veksten i dagligvarehandelen skjer 

på bekostning av faghandelen. I de siste 

fem årene har omsetningen i dagligvarehandelen 

økt med i gjennomsnitt 5,8 prosent, 

mens faghandelen bare har økt med 

2,3 prosent. Kiosk og bensinstasjoner har 

en tilbakegang på 3,8 prosent, sa Reidar 

Mueller. 

Butikker med bredt vareutvalg, lavprisaktører, 

barnetøy og barneutstyr, sport, 

samt reiseeffekter opplever sterkest vekst. 

Trening og velvære fortsetter en positiv 

trend. 

Vekstfaktorer for lavpriskjeder som 

Europris, Biltema, Jysk, Nille og Dressmann 

er store formater, tydelige budskap, formidling 

av verdier for pengene, spesialisering, 

samt evne til å fange opp trender. 

Konseptutvikling viktig. - Konseptutvik- 

Konsernsjef Ola 

H. Strand i Coop 

Norge, daglig 

leder Elin Carlsen 

fra Bianco 

Footwear, 

debattleder Arne 

Hjeltnes og 

landssjef Lucas 

Seifert fra Hennes 

& Mauritz Norge. 

ling er utrolig viktig. Handelssituasjonen 

må gjøres positiv for kunden. Derfor må vi 

forstå kunden – og hva service egentlig 

dreier seg om. Da snakker vi om god butikk, 

sa Marius Varner i VarnerGruppen. 

- Ja, det er nettopp det dette handler om, 

sa Sverre Flåskjer i Herkules Capital som 

har snudd flere kjeder fra minus til pluss. 

- Vi må åpne nye markeder, og handelen 

må i økt grad ta i bruk industritankegang 

for å effektivisere og redusere priser, sa 

Jon Steinar Johnsen i optikerkjeden 

Specsavers. 

40 mrd. på vandring. Bransjeglidningen 

innebærer at omkring 40 milliarder kroner 

hvert år er på vandring. Tradisjonelle 

bransjegrenser er brutt. Klær går til sport, 

glass og stentøy til lavprisaktører, kosmetikk 

til dagligvare og tekstil. 

- De store kjedene tar en stadig større 

andel av detaljomsetningen, og viser at 

dagligvaresektoren går inn på stadig nye 

områder, sa Reidar Mueller. 

Årsakene er flere: Skjerpet konkurransesituasjon, 

svekket konkurransekraft hos 

svake og utydelige konsepter og 

5

h a n d e l s k o n f e r a n s e n 

aktører, endringer i forbrukeradferd - 

mange vil spare penger, samt kundereferanser 

og merkevarestyrke. 

- Dette er et fenomén som vil bli stadig 

sterkere. Jeg ønsker det velkommen, sa 

konsernsjef ola h. strand i Coop Norge – 

og pekte på at kjeden pr. i dag faktisk står 

for en tredjedel av DVD-salget her i landet. 

- Dette er en spennende utvikling. Vi ser 

på og prøver ut nye konsepter med fokus 

på hvor det er vekstpotensialer, sa lucas 

seifert i Hennes & Mauritz Norge. 

- Jeg har sterk tro på nisjesatsing og å bli 

hundre prosent god på det området man 

spesialiserer seg på, sa elin Carlsen fra skokjeden 

Bianco Footwear. 

de mest lønnsomme. Blomster, optikk 

sammen med klær og tekstil er lønnsomhetsvinnerne 

i faghandelen. Med en inntjening 

på 7-10 prosent samlet for bransjene. 

Elektronikk, byggevarer, musikk og fargevarer 

vokser lite og har svekket lønnsomhet. 

Kleskjeder er best på inntjening. Øverst 

troner VarnerGruppen med Carlings som 

oppnådde en inntjening på 18,5 prosent i 

or, deretter Dressmann og Cubus med 

henholdsvis 18,1 og 16,7 prosent. 

- Dagligvare har lavere dekningsgrad enn 

faghandel, og er avhengig av store volumer 

for å få effektiv drift og opprettholde lønnsomheten. 

Lønnsomheten er presset i de 

fleste bransjene i faghandelen – det er bare 

seks bransjer med driftsmargin over fem 

prosent. Jevnt over har lavprisaktørene 

høyere dekningsgrad, sa Mueller. 

De beste kjedebutikkene gjør det fortsatt 

godt, men det er et tankekors at ca. en tredjedel 

har en lønnsomhet under kritiske 

halvannen prosent. Variasjonene er store. 

- Det må gjøres betydelige forbedringer 

6 

Nøkkelordet er å forstå kundene – fra venstre adm. dir. Jon Steinar Johnsen fra Specsavers, 

partner Sverre Flåskjer fra Herkules Capital og konsernsjef Marius Varner i VarnerGruppen 

sammen med debattleder Arne Hjeltnes. 

når det gjelder effektivisering, fortsatte 

Mueller og pekte på et trusselbilde med 

kraftig butikksanering. 

- Kinaeffekten nådde egentlig sin topp i 

2005. Nå er det effektivitet det dreier seg 

om i årene som kommer, sa han. 

Merkevaren skapes i butikken. - Kvalitet 

står sterkt – og vil alltid ha et marked. 

Hadde vi forsøkt oss i lavprissegmentet, 

ville det fort være slutt. Butikken er viktig, 

det er her merkevaren egentlig skapes i 

samspillet mellom kunden og våre dyktige 

og kompetente folk, sa Bjørn-helge Vik i 

Slettvoll Møbler 

- Kunnskap og kompetanse vil aldri gå av 

moten, sa ole Petter nyhaug fra OnLive 

Research. Han advarte mot å satse på for 

store vareutvalg, og understreket betyd- 

ningen av at man virkelig holder det man 

lover i markedsføringen. 

- Sats på opplevelse og matglede, sa 

Sverre Leiro og utfordret dagligvarebransjen: 

- Det er 55 prosent single husholdninger 

i Oslo. Hvorfor ikke tilpasse 

produktstørrelsen i større grad? 

effektivitet, effektivitet… - Stordrift fordrer 

effektivitet fra produsent til sluttkunde. 

Teknologien gir oss store muligheter sammen 

med produktinnovasjon, nye salgskanaler, 

integrasjon med kundene og 

forenkling, sa Mueller og skisserte opp følgende 

utviklingstrekk: 

Butikk 

• Tidsstyring og bemanning i forhold til 

kundestrøm og aktivitetsnivå i butikk. 

• Integrerte butikkdata og kassasystemer 

– funksjonalitet. 

• Elektroniske tjenester. 

• Fremvekst av nettbutikker. 

logistikk 

• Integrasjon – ERP. 

• Automatisk varebestilling, vareplukk og 

kontroll. 

• RFID. 

kjedeselskap 

• Realtime informasjons- og rapporteringssystemer. 

• Nye markedsføringskanaler. 

• Beslutnings- og driftsstøtte. 

Reidar Mueller fra Hartmark Consulting 

presenterte funn fra analyser om valg av 

forretningsmodell og strategier.

Cubus vant Handelsprisen 2011 

– skal bli best i verden! 

Cubus og VarnerGruppen ble kåret til vinner av Handelsprisen 2011. I konkurranse med 370 kjeder i 40 

bransjer innen norsk varehandel ble VarnerGruppen tildelt prisen under Handelskonferansen 2011. 

Handelsprisen deles ut av Virke, GS1 Norway, Hartmark Consulting og Visma. 

V 

inneren av Handelsprisen 2011 er 

en handelskjede som imponerer 

stort. I et krevende marked i etterdønningene 

av finanskrisen har de fortsatt 

å vokse godt over bransjesnittet i Norge, og 

gjennomført en betydelig ekspansjon i utlandet. 

Kjeden har utviklet en svært sterk 

posisjon og merkevare, ikke minst blant 

yngre kunder, de siste årene, sa statssekretær 

Halvard Ingebrigtsen fra 

Nærings- og handelsdepartementet da han 

offentliggjorde vinneren. 

Cubus har siden 2008 forbedret sin driftsmargin 

fra 13 % opp til dagens nivå på rett i 

underkant av 17 %. Vinneren er del av en familiebedrift 

som har skapt tusenvis av arbeidsplasser 

innen norsk detaljhandel siden 

1962. I dag er Cubus også en eksportsuksess 

med 1100 butikker i utlandet. 

- De tre brødrene som driver virksomheten 

setter seg store og hårete mål, og sier 

de ikke gir seg før de er ”best i verden”. Når 

vi ser hvem de konkurrerer med internasjonalt 

får jeg respekt for det målet! Vi trenger 

entreprenører som satser internasjonalt og 

har klare vekstambisjoner, sier Vibeke 

Hammer Madsen, administrerende direktør 

i Virke. 

Vinnerbedriften skal i følge kreteriene 

vise til vekst og driftsmarginer over bransjesnittet, 

skal ha vært operativ i mer enn tre 

år og skal ha årsomsetning på minst 100 

millioner kroner, I tillegg skal virksomheten 

ha godt omdømme og kunne være et forbilde 

for andre handelsvirksomheter. 

Handelsprisen ble utdelt på Handelskonferansen 2011. Fra venstre statssekretær Halvard Ingebrigtsen fra Nærings- og handelsdepartementet, 

direktør Øyvind Bustnes i Cubus og adm. dir. Vibeke Hammer Madsen fra Virke. 

7

H A N D E L S K O N F E R A N S E N 

Smartere verdikjede åpner 

for betydelige potensialer 

Smartere verdikjede var den røde tråden gjennom delseminaret på Handelskonferansen som tok for 

seg trender i verdikjeden for varehandel, integrerte forsyningskjeder, suksessfaktorer ved samarbeid om 

effektivisering, samt bruk av RFID i kombinasjon med EAS varesikring i klesbransjen. 

Smartere verdikjede handler rett og 

slett om å gjøre mer for mindre – 

med høyere kvalitet. Effektiviteten 

må økes, og ledetid og kostnader må ned. 

Samtidig vil alle ledd i verdikjeden merke 

økte krav fra forbrukere, myndigheter m.fl., 

sa adm. dir. Sigmund Berle Jensen fra GS1 

Norway. Han var moderator for delseminaret 

som tok for seg verdikjeden med fokus 

på trender, utvikling, muligheter og utfordringer 

man står overfor. 

Integrerte forsyningskjeder. Eirill Bø, 

studierektor ved Handelshøyskolen BI, 

reiste spørsmålet: Integrerte forsyningskjeder 

– hva dreier det seg egentlig om? 

- Reduksjon av usikkerhet i forsyningskjeden, 

jevne ut etterspørselen, samarbeide 

om å utnytte de fysiske ressursene på best 

mulig måte, samarbeide innen en forsyningskjede, 

men også på tvers av forsyningskjedene 

samt integrert bruk av IT-løsninger, 

var oppskriften fra Bø. 

- RFID-prosjektet til italiensk klesbransje viser 

lovende resultater, sier professor Antonio Rizzi. 

8 

Hun pekte videre på kompleksiteten i 

verdikjeden. Mye av kostnadene i dagens 

forsyningskjeder er fortsatt voksende på 

grunn av den økende kompleksiteten i 

kjeden. 

Fokus på kompleksiteten. - Det argumenteres 

med at den kanskje største 

muligheten for kostnadsreduksjoner ligger i 

å redusere kompleksiteten, fortsatt Bø. 

Kjernen til kompleksiteten er outsourcing 

av ikke-kjerneaktiviteter, globalisering av 

forsyningskjedene, økte krav fra kundene, 

kortere levetid på produktene og organisatorisk 

vekst på grunn av fusjoner og oppkjøp. 

Hun trakk frem syv typer av kompleksitet i 

forsyningskjeden: 

• Nettverkskompleksitet – for mange 

noder og linker. 

• Prosesskompleksitet – for mange steg. 

• Rekkeviddekompleksitet – for eksempel 

for stor rekkevidde. 

• Produktkompleksitet – for eksempel for 

mange ulike komponenter. 

• Kundekompleksitet – for eksempel for 

mange servicealternativer. 

• Leverandørkompleksitet – for eksempel 

for mange leverandører. 

• Organisasjonskompleksitet – for 

eksempel for mange nivåer. 

- En av de største barrierene for å forbedre 

smidigheten, er kompleksitet. Kompleksiteten 

hindrer smidighet. Kompleksiteten 

er en av de viktigste kostnadsdriverne i den 

totale forsyningskjeden. Supply chain 

managers må bli ”complexity managers” 

dersom målet er å oppnå smidighet til 

lavest mulig kostnader, sa Eirill Bø. 

Samarbeid er nøkkelen. Byggevarebransjen 

er inne i et omfattende program 

for effektivisering av verdikjeden, og hvor 

suksessfaktoren er evne til samarbeid. I år 

er det etablert en standard, og det er klart 

for sømløs informasjon fra ordre til faktura. 

Det siste trinnet er å ta systemet i bruk fullt 

ut. 

- Grunndata er en forutsetning for moderne 

drift. Samhandling krever samme 

språk, kjente ”adresser”, felles ”postvesen” 

og ikke minst disiplin. Slurver vi med bestillinger, 

ordrebekreftelser/korrigeringer, bruker 

erstatningsvarer eller ”slenger på en 

vare” – får vi en dårligere samhandling og 

høyere kostnader. Det sa Helge Nakken. 

Han er innkjøps- og logistikkdirektør i Byggmakker. 

- Vi står sammen for høyere presisjon, 

mindre plunder og heft, raskere samhandling, 

en morsommere arbeidsdag, mer fornøyde 

medarbeidere og mer fornøyde 

kunder, avsluttet han. 

RFID og EAS i klesbransjen. Innføring av 

avansert identifikasjons- og datadelingsteknologi 

som RFID har gitt svært gode 

resultater innen klesbransjen. Ikke bare har 

det medført store effektiviseringsgevinster 

og mulighet for sanntids sporbarhet – det 

har også vist seg å være et svært effektivt 

våpen for å redusere svinn og kopiprodukter. 

Universitetet i Parma i Italia har et eget 

RFID-laboratorium. Professor Antonio Rizzi 

presenterte resultatene fra flere RFIDprosjekter, 

og viste hvordan innovasjon 

gjennom å utnytte teknologien åpner for 

betydelige gevinster i verdikjeden. 

13 større italienske aktører innen klesbransjen 

er med i et pilotprosjekt som 

bedre skal synliggjøre fordeler og gevinster 

i verdikjeden ved bruk av RFID og EAS 

(varesikring). Prosjektet startet i 2009, og 

det foregår nå flere pilotprosjekter. 

Prosjektet skal være klart for utrulling i 

bransjen sommeren 2012.

Fra delseminaret ”Smartere verdikjede” – fra venstre Helge Nakken (Byggmakker), Eirill Bø (Handelshøyskolen BI) og Sigmund Berle Jensen (GS1 Norway). 

Store økonomiske gevinster. - Økt effektivitet 

og bedre lønnsomhet står sentralt. 

Teknologien frigjør ressurser, som kan 

brukes til bedre kundeservice i butikk. Ta 

ett eksempel – varetelling i butikk. I en av 

butikkene, som deltar i pilotprosjektet, var 

det 4.335 produkter inkl. lagerbeholdning. 

Med RFID-teknologien tok hele varetellingen 

utført av to personer en snau halv 

time. Nøyaktigheten var 98,73 prosent, sa 

Rizzi. 

Et annet eksempel som gikk på kontroll 

av innholdet i containere under transport, 

hadde en reduksjon i tidsbruk på opp til 95 

prosent. 

En ny dimensjon. - Mens mindre klesaktører 

er mest opptatt av økt effektivitet 

og bedre lønnsomhet, ser vi at mer eksklusive 

merkeleverandører er spesielt opptatt 

av å beskytte seg mot kopiprodukter. Her 

Vant Ipad2 

Bente Brunsell er trukket ut som vinner 

av konkurransen på GS1 Norways stand 

under Handelskonferansen 2011. Spørsmålet 

dreide seg om hvilke tre hovedområder 

som inngår i GS1-systemet. 

Riktig svar er identifikasjon, datafangst 

og datautveksling. 

Vi gratulerer vinneren. 

gir bruk av RFID sammen med EAS en helt 

ny dimensjon, fortsatte Rizzi. 

De 13 deltagerne i prosjektet bidrar 

økonomisk. Kunnskap og erfaringer deles 

fortløpende fullt og helt mellom deltagerne, 

og resultater brukes aktivt i benchmarking. 

Resultatene så langt viser at 

forventningene som er skapt til effektivitets- 

og lønnsomhetsøkning, blir innfridd. 

- RFID og EAS er nærmest som et isell. 

I butikken ser man i første rekke økt effektivitet 

og kontroll, samt at man får redusert 

tilfeller med tomt-i-hyllen. Men under havflaten 

er det mange andre viktige elementer 

som bidrar til økt lønnsomhet og bedre 

service: Full synlighet i butikk og lager, 

samt i den øvrige verdikjeden, det er prøverom 

med informasjonsskjermer, man 

hindrer gråmarkedet og kopiering, avsluttet 

professor Antonio Rizzi. 

GS1 Norway hadde stand på Handelskonferansen. Her fra venstre Vegard Jensrud fra GS1 Norway, 

Joel Joelsen fra Saga Data som ville bli mer kjent med aktuelle standarder – og Terje Menkerud 

fra GS1 Norway. 

9

G S 1 N O R W A Y 

Spennende work shop 

med nærhet til læring 

To ganger i året samles logistikkmedarbeidere i Stabburets åtte produksjonsavdelinger til et lagerog 

ekspederingsforum. Her står systemmessige endringer, håndteringer og tilpasninger sentralt. Denne 

gang var møtet lagt til GS1 Norway i form av en work shop og et program i GS1 Smart Centre. 

Dette ble noe helt annerledes enn 

en dag kun med teori. Vi bruker 

GS1 standarder daglig, og det var 

interessant å få et skikkelig innblikk i hva 

som egentlig ligger i og bak de ulike standardene 

og systemene. I tillegg er det viktig 

å ha kunnskap om hvordan disse egentlig 

påvirker de ulike leddene i verdikjeden, 

sier Sondre Brøste som er logistikksjef i 

Stabburet. 

10 

På workshoppen deltok omkring 15 logistikkmedarbeidere 

fra Stabburets avdelinger. 

GS1 Smart Centre. Han sier også at det var 

nyttig å få informasjon om best practice, og 

aktuelle fremtidsbilder – for å se om man 

selv er på rett vei. Det fikk man bekreftet. 

- Dere var også i GS1 Smart Centre? 

- Ja, og det et klart høydepunkt. Senteret 

Leverpostei er ett av suksessproduktene 

til Stabburet i Fredrikstad. 

med sine installasjoner og synliggjøring av 

hvordan verdikjeden fungerer, gir en helt 

annet nærhet til læring og opplevelse ved 

at deltagerne selv blir aktivt involvert i ulike 

operasjoner og tester. Vi har fått utelukkende 

positive tilbakemeldinger, og selv 

synes jeg en slik work shop, som både inneholder 

teori og nyttig praksis – gir et svært 

godt utbytte, sier Brøste. 

- Caset i GS1 Smart Center visualiserte 

aktuelle problemstillinger på en helt ny og 

spennende måte. Dette ble en helt annerledes 

læringsopplevelse, sier logistikksjef 

Jan Erik Leirvåg ved Stabburet Råbekken i 

Fredrikstad. 

Korrekt informasjon viktig. Workshoppen 

hadde tre fokusområder: Grunndata for 

produkter – EPD-basen, GS1s nummerstandarder 

og merkingskonsept og elektronisk 

handel. 

- Korrekt logistikkinformasjon er viktig. 

Korrekt registrering av grunndata første 

gang er ressurs- og kostnadsbesparende for 

alle parter, sa Jan Frode Aspevik fra GS1 

Norway da han tok for seg EPD-basen. Her 

registreres pakkemønster – antall F-pak i 

D-pak, antall F-pak i bredde/dybde/høyde i 

D-pak, antall D-pak i samlekartong, antall 

D-pak på pall og antall D-pak. Videre minimums- 

og maksimumstemperatur og holdbarhetsdager. 

- Men det står ikke så bra til med kvaliteten. 

Fra 1. januar til 31. oktober i år ble det 

registrert 3.433 feil av 6.662 målinger. Det 

er en feilprosent på 51,5 prosent. Det er 

ikke bra, fortsatte Aspevik. 

Må få utnyttet potensialet. Datakvalitet er 

viktig for å få utnyttet det fulle potensialet av 

EPD, EDI, automatiseringer og e-handelsløsninger. 

Da må handelspartnerne være sikre 

på at produktinformasjoner er nøyaktige og 

identisk gjennom hele leveransekjeden.

- Det koster tid, krefter og penger å være pilot, sier lageransvarlig Terje Svendsen og logistikksjef Jan Erik Leirvåg ved Stabburet i Fredrikstad. 

- For å oppnå bedre datakvalitet må det 

være god kommunikasjon og godt samarbeid 

mellom handelspartene. Det må være 

en forpliktelse til å ha samme syn på det å 

gjøre endringer i egne systemer/prosesser 

og gjennomføringsevne. Videre ansatte 

som er fokuserte på de ulike prosessene 

som finner sted i verdikjeden, samt en robust 

prosess og hjelpemidler for forvaltningen 

av høy kvalitet på informasjonen, sa han. 

GS1s standarder. Knut Vala fra GS1 

Norway ga så en innføring i GS1s nummerstandarder 

og merkingskonsept: Global 

Trade Item Number (GTIN), Global Location 

Number (GLN) og Serial Shipping Container 

Code (SSCC). Videre ytteremballasjemerking 

og STAND005 Standard for merking av 

D-pak og pall. 

Han informerte også om pågående revisjoner 

for STAND005 når det gjelder holdbarhetsdager, 

salgspall og blandingspall. 

Utfordringer. - Ekstremt fokus på pris som 

konkurranseparameter. Få kjeder. Mer fokus 

på sporing av varer. Dette er noen av utfordringene 

i dagligvarebransjen. Mange automatiserings- 

og optimaliseringsgevinster er 

allerede tatt, både på kjede- og leverandørsiden. 

Er det rom for ytterligere effektivisering? 

Ja, mente Jan Frode Aspevik. 

Han trakk frem roboter på lagre hos grossister 

som setter nye krav til emballasjen. 

Det er to store utfordringer for IT-systemer 

til dagligvarekjedene – store transaksjonsmengder 

og knapphet på tid. 

- Ved stopp i systemene er det lite tid til å 

rette opp det som er gått feil. Det kan føre 

til at ordrer blir annullert og dermed tapt 

salg for begge parter. Derfor er det helt avgjørende 

å gjøre det riktig første gang – 

hver gang, sa han og viste hvordan GS1systemet 

kan bidra til å løse noen av disse 

utfordringene. 

EDI sentral. Sentralt her står bruk av elektroniske 

meldinger – EDI, hvor DEDIP2 og 

XML er dominerende. 

- Elektronisk forretningsdrift innebærer 

reduksjon av manuell kontroll og dermed 

færre feil, det er miljøvennlig, sparer tid og 

kostnader, bidrar til tettere handelsrelasjoner 

og økt kundetilfredshet 

I tillegg presenterte man dagligvarekjedenes 

vurdering av Stabburet når det 

gjelder GS1 nummerstandarder og 

merkingskonsept, elektronisk handel og 

sporbarhet – rutiner og prosesser. 

Blant de beste. Stabburets forretningspartnere 

mener bedriften er blant de beste 

leverandørene når det gjelder elektronisk 

forretningsdrift. 

- Hva er suksessoppskriften? 

- Stabburet har vært med i EDI-utviklingen 

fra starten, og har valgt en plass i teten av 

utviklingen idet vi klart har sett gevinstpotensialer. 

Men vi har hele tiden hatt et 

sterkt fokus på kost/nytte, og har måttet 

gjøre en del valg underveis i prosessen, sier 

lageransvarlig Terje Svendsen. 

- Det koster tid, krefter og penger å være 

pilot – men ser man tilbake, er det gode investeringer. 

Vi skal prestere og levere på et 

høyt nivå, og her er logistikkutvikling et 

viktig element sammen med god dialog 

med forretningspartnerne, sier Jan Erik 

Leirvåg. 

Videreutvikler sporingssystemet. Stabburet 

er nå i full gang med å videreutvikle sitt 

sporingssystem til også å gjelde full 

kontroll i verdikjeden fra bondegården og 

til varemottak. Prosjektet startet i or, og 

inkluderer alle produksjonsanleggene, og 

anlegget i Fredrikstad skal ha systemet på 

plass innen sommeren 2012. De øvrige 

produksjonsanleggene skal være på plass i 

2013. 

- Systemet vil da dekke absolutt hele 

verdikjeden. Systemet baserer seg på GS1s 

standarder og knyttes til bedriftens SAPsystem, 

sier Leirvåg og legger til at man 

følger eSporingsprosjektet nøye for å få 

etablert løsninger som vil være i samsvar 

med de anbefalinger som kommer herfra. 

FAKTA 

Matglede hver 

eneste dag 

Som en av Norges største matvareleverandører er Stabburet 

en vesentlig del av måltidet for mange hundre tusen nordmenn 

– hver eneste dag. Stabburet forvalter noen av Norges 

mest verdifulle merkevarer. 

I dag selges Stabburets produkter til både dagligvare- og 

storhusholdningssektoren, og de viktigste produktområdene 

er pizza/pai, sauser, ferdigmat, drikke/mellommåltid og pålegg. 

Man har sterke merker som Grandiosa, Big One, 

Stabburet, Nora, Nugatti, Fun Light og Idun. 

Stabburet inngår som divisjon i Orkla Foods Nordic. Denne 

forretningsenheten er en del av Orkla Brands (Orklas merkevarevirksomhet). 

I 2010 var omsetningen på 2.878 millioner 

kroner. De to markedsområdene Dagligvare og Storhusholdning, 

stod for henholdsvis 80 % og 20 % av omsetningen. 

Stabburet har totalt ni produksjonsanlegg. I tillegg kommer 

de regionale salgskontorene. 

11

K O M P E T A N S E 

12 

– Må være oppdatert f 

Produksjonsformann Jon Arild Bråthen og økonomisjef Egil Rognstad ved Nittedal Torvindustri ville vite hvordan man merker en pall. Svaret fikk 

de på GS1 Norways kurs i GS1-standardene. 

Torven på Arneberg 

i Solør har fine kvaliteter. 

Etter at området 

er harvet, 

settes det inn store 

vakuumhøstere for 

å ta opp torven. Torven tilsettes kalk og gjødsel.

ør vi foretar investeringer 

Hvordan merker man egentlig en pall? Det spørsmålet ble stilt mens Nittedal Torvindustri AS var i full gang 

med å investere omkring 20 millioner kroner i nytt produksjons- og pakkeutstyr, samt lagerkapasitet. Landets 

største torvprodusent skal forsterke sin posisjon i markedet, og satser friskt. 

Vi ville ha svar på spørsmålet vi stilte 

oss selv. Vi måtte være sikre på at 

investeringer i merkingsutstyr og 

valg av løsninger var i overensstemmelse 

med det markedet krevde. Da vi fikk en 

e-post om GS1 Norways kurs i GS1-standardene, 

grep vi sjansen og meldte oss på. 

Vi fikk de svarene vi var ute etter, og en god 

porsjon annen nyttig lærdom, sier økonomisjef 

Egil Rognstad og produksjonsformann 

Jon Arild Bråthen. 

Fra Nittedal til Arneberg. Selskapet ble 

etablert i 1948 av Alf Ording, og drives i dag 

av Birgit Ording som eier hundre prosent av 

aksjene. I 1958 etablerte man en avdeling 

på Bjørkåsen på Arneberg i Solør, og da det 

for alvor begynte å minke på torven i Nittedal 

– flyttet man like godt hele selskapet til 

Hedemarksbygda i 1999/2000. Før det hadde 

velkjente Nittedalsbedrifter innen ammunisjon 

og fyrstikker også forlatt kommunen. 

I dag har man 21 ansatte og omsetter for 

60 millioner kroner. Her har man omkring 

5.000 mål med myrområder for torvuttak 

fem steder. Det gir en årsproduksjon på 

omkring 2,4 millioner sekker. 

I de mest travle periodene kjører 40 

trailere ut fra produksjonsområdet hver dag, 

og produktene leveres over hele landet. 

- Markedet er bra. 2007 var det beste året 

noen sinne, men vi merket godt til finanskrisen 

i 2008. Nå er vi på god vei oppover – 

2011 så langt ser bra ut, sier Rognstad. 

Må ha lange fibre. - Hvordan produseres 

Nittedals Taktorv? 

- God torv skal være lys og ha lange fibre 

– det holder på vannet. Dette er nettopp de 

kvaliteter som torven her på Arneberg 

inneholder. Først harver vi området, torven 

tas opp med vakuumhøstere. Den fraktes 

så til produksjonsanlegget hvor torven 

siktes og tilsettes kalk og gjødsel. Neste 

steg er tilsetting av frø. Så pakkes den i 

nettingsekker og pakkes på pall, sier Bråthen. 

Torvtak er populært. - Torvtak er i vinden, 

sier Rognstad og forteller at omkring 

400.000 sekker, hver på 70 liter pakket i 

nettingsekker på ca. 70 cm x 45 cm – ble 

levert i or. Regner vi ca. 100 kvadratmeter 

pr. tak, dreier det seg om torv til 1.250 hus 

og hytter. Hyttemarkedet er desidert størst 

med omkring 90 prosent. 

- Det dreier seg om et tradisjonsrikt tak 

med en moderne metode. Her blir en del av 

bonderomantikken holdt lys levende. 

Nettingsekkene leveres på pall, og siden 

sekkene bare veier 17 kilo pr. stk. – er det 

enkelt å få sekkene opp på taket selv uten 

løfteutstyr, sier han. 

Nittedals Taktorv blåser ikke bort, siger 

ikke og synker ikke sammen fordi produktet 

er komprimert i nettingsekker. Forsøk av 

Jordforsk viser at taktorven har stor vannog 

luftkapasitet, noe som er viktig for 

røttenes utvikling. Luft og næring til planterøttene 

gir rask vekst. 

Grønne tak i byer. - Taket har i tillegg en 

betydelig varme- og lydisolerende effekt, 

sier Rognstad og peker på at et boligfelt 

som er bygd ut på Romerike har torvtak for 

å holde flystøyen borte. Han legger til at 

interessen for grønne tak i urbane miljøer 

også øker, blant annet er fokuset sterkt på 

grønne tak i København etter årets oversvømmelser. 

Fremtidens klimautfordringer 

gjør at man må tenke i nye baner. 

Torven pakkes i nettingsekker. Paller med nettingsekker med torv plastpakkes, og går videre til lagring 

på utsiden. 

13


Torven tilsettes frø som sikrer grønt og fint tak. Her påser Jon Arild Bråten og Egil Rognstad at blandingen er perfekt. 

Flere spennende prosjekter er følgelig 

igangsatt. 

- Torvtak holder på fuktigheten og reduserer 

avrenningen. I tillegg er det vakkert å 

se på, sier Rognstad. Taktorven leveres til 

hele landet. 

- Taktorv er lett å legge og er lett i vekt. 

Det er slagordet vårt, sier Bråthen. 

Vi bruker også ”Det spires og gror i 

tiurens spor”. Dette med henblikk på tiuren 

i logoen. 

Ingen regndans. Innhøsting av torv er 

avhengig av været. I år har det vært mye 

regn – alt for mye. 

- Det er ingen regndans her – snarere 

soldans, sier Rognstad smilende. I år har 

produksjonsforholdene vært spesielt 

vanskelige. Det vil ende opp med omkring 

det halve av normal årsproduksjon. Heldigvis 

er det lager av torv fra året før, men vi 

har måttet importere fra Estland. Det er 

ti-elleve år siden sist det skjedde. 

- Hva skjer med områder hvor dere har 

tatt ut torv? 

- De blir til jordbruksarealer, sier han. 

14 

Plantejord og bark. I tillegg til taktorv, 

leveres også bl.a. plantejord og bark i store 

mengder både gjennom eget varemerke 

Floralux og til plantesenterkjeder under 

andre varemerker. 

- Det dreier seg om totalt 1,2 millioner 

sekker plantejord og 350.000 sekker bark – 

begge levert i størrelser på 50-80 liter. I tillegg 

kommer 170.000 sekker blomsterjord i 

størrelser på 10, 20 og 50 liter, 115.000 

sekker med kugjødselkompost i 20 og 50 

liters sekker m.m. sier Rognstad og legger 

til at det er produksjonen av ulike typer jord 

som sikrer helårsdrift. 

Det er pr. i dag 14 torvprodusenter her i 

landet. Den nordligste ligger på Andøya. 

Viktig informasjon. Paller med Nittedals 

Taktorv leveres til byggevareforretninger 

og kjeder. Herfra kommer krav til merking 

for å oppnå økt effektivitet i verdikjeden. 

- Vi har fokus på pallemerking, og vil være 

oppdatert før vi foretar investeringer i utstyr. 

Dette var årsaken til at vi deltok på kurset 

i GS1 Standardene. Her fikk vi nyttig 

informasjon om krav og metoder for 

merking, informasjonsbærere og datautveksling. 

I tillegg var besøket i GS1 Smart 

Centre interessant, hvor vi fikk demonstrert 

løsninger som brukes av dagligvare- og 

byggevarebransjen, sier Egil Rognstad. 

FAKTA 

GS1 Standardene 

Dette er et kurs som gir grundig innføring i merking av forbrukerpakninger 

og ytteremballasje. Kurset er populært, og 

arrangeres flere ganger i året. Kurset er beregnet for både 

nyetablerte og andre hvor de ansatte får dette som ny 

arbeidsoppgave. 

Kurset har fokus på GS1s nummerstandarder. Man tar for seg 

området produktmerking ved bruk av GTIN 13 – standard 

vare og variabel vekt/pris. Videre GTIN-14 og SSCC. 

Et annet område er informasjonsbærere – strekkodesymboler 

og RFID (strekkodesymboler som EAN/UPC, ITF-14 og GS1.- 

128). Videre ser man på standarder for merking av D-pak og 

paller i dagligvarebransjen, samt identifisering og merking av 

byggevarer. 

Videre omfatter kurset innføring i datautveksling gjennom 

produktdatabaser, GS1s andre produkter og tjenester – og 

det er også et showcase i GS1 Smart Centre.

R F I D / E P C 

RFID-basert EAS i kampen 

økende butikktyverier 

Nasking, tyverier fra ansatte, svinn i verdikjeden 

ellers og organisert kriminalitet utgjør nå 664 

milliarder kroner på verdensbasis. Det tilsvarer 

1,45 prosent av butikksalget. I Norge beløper 

tyveriene seg til ca. 3,1 milliarder kroner. Klesbransjen 

er hardest rammet. Nå tas RFID-basert 

EAS i bruk for å redusere omfanget av tyveriene. 

Nylig kom The Global Retail Theft Barometer 

2011. Den omfatter undersøkelser 

i 43 land, og er den mest 

omfattende rapporten om butikktyverier i 

verden. Rapporten er utarbeidet av Centre 

for Retail Research i Nottingham i England. 

6,1 millioner tyver. I landene som deltok i 

undersøkelsen ble det tatt hele 6,1 millioner 

butikktyver. Av disse ble 5,2 millioner tatt for 

nasking, mens det ble avslørt 884.000 utro 

tjenere blant butikkenes ansatte. Mens 

gjennomsnittsbeløp for stjålne varer utgjorde 

ca. 1.100 kroner ved nasking, økte det 

til ca. 9.350 kroner i de tilfellene butikkenes 

egne ansatte forsynte seg urettmessig. 

Butikktyver sto for 43,7 prosent av tapene, 

mens egne ansatte hadde en andel på 35 

prosent. Resten dreier seg om svinn på grunn 

av andre interne og eksterne feil og mangler. 

- Det er et tankekors at ansatte stjeler varer 

som har åtte ganger høyere verdi. Dette viser 

at det er viktig å ha et sterkt internt fokus når 

man skal sikre seg bedre mot tyverier, heter 

det i rapporten. 

Klær mest utsatt. I Norge utgjorde tyverier 

og svinn 1,35 prosent av samlet omsetning, 

en økning på 7,1 prosent fra året før. I Sverige 

utgjør andelen 1,4 prosent etter en økning 

på 4,5 prosent. I Danmark er andelen 1,29 

prosent etter en økning fra året før på 6,6 

prosent. Totalt for Europa er andelen 1,39 

prosent med en økning på 7,8 prosent. 

Rapporten viser at klesbransjen er mest 

utsatt. Her er tyveriandelen på hele 1,87 

prosent av totalt salg på verdensbasis. Deretter 

følger helse- og kosmetikkbransjen 

med 1,79 prosent. 

16 

Ser vi på enkeltprodukter, 

topper barberblader 

og barberutstyr, 

kosmetiske kremer og parfyme, 

smarttelefoner og 

elektronisk utstyr. 

Iverksetter tiltak. 

Internasjonal varehandel iverksetter 

tiltak mot de økte tyveriene. 

I or ble det brukt 155 

milliarder kroner på ulike sikkerhetstiltak, 

hvorav over 50 prosent 

med fokus på egne ansatte. 

Særlig tok man for seg bedre 

sikring av de 50 mest populære tyveriproduktene, 

og greide å få redusert svinnet 

med fire prosent i løpet av de siste to årene. 

Den mest populære sikringsmetode overfor 

de mest sårbare varelinjene, er Electronic 

Article Surveillance – eller EAS varesikring. 

Metoden brukes innen 43 prosent av varelinjene. 

Harde EAS-brikker brukes på 14 prosent 

av enkeltproduktene, 13,9 prosent er 

myke brikker, 11,2 prosent er inkorporert i 

produktet av produsent og 4,8 prosent er 

speialalarmer for accessoirer. 

EAS og RFID. Nå oppdager stadig flere aktører 

de mulighetene som ligger i RFID-teknologien 

i kampen mot tyveriene. I rapporten 

fremgår det at 19,2 prosent ser på RFID som 

et verktøy for å redusere svinn. 32 prosent 

mener at hoveddriveren bak en RFID-implementering 

er en kombinasjon av bedre 

intern oversikt, kontroll og økt varesikring. 

Det tyske klesselskapet Gerry Weber International 

AG kombinerer RFID med EAS i en 

tekstilbrikke, og ble årets RFID-vinner med 

sin løsning. Nå kommer en ny RFID-brikke 

som også har en alarmtråd. Hvis den for 

eksempel brytes i et prøverom, gir den signal 

som kan føre til alarm i butikken med informasjon 

om hvilket prøverom og hvilket 

plagg alarmen gjelder. 

Teknologier i samspill. American Apparel i 

Los Angeles har installert RFID i mer enn 50 

av sine totalt 285 butikker i USA, og regner 

med å komme opp i 100 i løpet av neste 

halvår. 

- Der vi har implementert RFID har butikktyveriene 

har gått ned med i gjennomsnitt 

55 prosent. For enkelte butikker er nedgangen 

på hele 75 prosent, sier IT-direktør 

Stacy Shulman. 

- Jeg er imidlertid ikke sikker på om RFID 

vil være tilstrekkelig som det eneste verktøyet 

for bedre varesikring. Derfor har vi valgt 

å kombinere teknologien med EAS-systemet. 

Jeg ser styrken til EAS først og fremst når det 

gjelder sikring mot butikktyverier, mens RFID

mot 

har sin sterke side mot internt svinn, som står 

for ca. 60 prosent. 

Vi har funnet ut at vi ved RFID-basert EAS, 

oppnår minst 30 prosent mer effektivitet 

innen varesikringen enn ved EAS alene, sier 

hun. 

Hvorfor RFID? Teknologien gir til enhver tid 

full oversikt over verdikjeden. Gjennom brikker 

på produkter og lesere av informasjon, 

har man hele tiden oversikt over når, hvor og 

hva når det gjelder tyverier og svinn – og 

man ledes til hvem og hvordan. 

Det er særlig to ting ved RFID, som ingen 

andre teknologier har: Datafangst og deling 

av informasjon for å lokalisere tyverier og 

identifisere hva som plutselig mangler for 

raskt å kunne vedlikeholde verdikjeden og 

unngå situasjoner som tomt-i-hyllen. 

- Dette er svært viktig for oss, fortsetter 

Shulman og peker på at RFID-teknologien 

gjør at man har en varenøyaktighet i butikkene 

på hele 99,8 prosent. 

- Vi får nå informasjonen i sanntid, ikke en 

uke etterpå, legger hun til. 

Finsk klesbransje i gang 

med stort RFID-prosjekt 

Finsk klesbransje har fått øynene opp for de betydelige potensialer 

som ligger i implementering av RFID/EPC. GS1 Finland har tatt initiativ 

til et omfattende prosjekt med deltagelse fra flere av de største 

produsentene, kleskjedene og andre aktører i verdikjeden. Prosjektet 

skal strekke seg over 17 måneder. 

Prosjektet gjennomføres i regi av GS1 Finland, 

RFIDLab Finland, Aalto University of 

Technology og Helsinki Metropolia University 

of Applied Sciences i samarbeid med klesbransjen. 

Budsjettet er på 650.000 euro, og 

prosjektet støttes bl.a. av Tekes, som er den 

største offentlige finansieringsinstitusjonen 

innen forskning, utvikling og innovasjon 

i Finland. Prosjektet skal avsluttes ved 

utgangen av 2013. 

Omfattende prosjekt. Prosjektet starter 

med innsamling av informasjon fra finske 

klesselskaper som allerede har tatt i bruk 

RFID/EPC, samt fra utvikling og erfaringer fra 

utlandet. Ut fra dette vil man kartlegge gevinstpotensialer 

knyttet til teknologien. Deretter 

vil man teste ut RFID/EPC i utvalgte 

virksomheter for få frem praktisk kunnskap. 

Til slutt vil man utforme et veikart for implementering 

i stor skala, samtidig som de 

impliserte virksomhetene vil kunne ha tilgjengelige 

kompetanse og verktøy som er 

nødvendig for gjennomføringen. 

Det legges opp til et aktivt samspill mellom 

deltagerne i prosjektet, det blir en rekke work 

shops og bedriftsbesøk. 

Store potensialer. Initiativtagerne ser store 

potensialer knyttet til RFID/EPC for klesbransjen. 

I tillegg til en kraftig effektivisering av 

hele verdikjeden for eksempel ved automatisk 

varemottak, ser man også en mulighet 

for raskere å kunne fange opp endringer i 

kundeetterspørsel. 

Viktige aktører. Finsk klesbransje er ikke helt 

ukjent med bruk av RFID/EPC. Moteselskapet 

Naisten Pukutehdas (NP) med sine butikker i 

Finland og Russland, startet allerede i 2007 

opp RFID-basert logistikkjede og har gode 

erfaringer. NP deltar i prosjektet sammen 

med Masi Company – produsent av blant 

annet fritidsklær, Nanso Group som produserer 

tekstiler til undertøy, strømper og nattøy, 

samt Turo Tailor som produserer kvalitetskolleksjoner 

av dresser, jakker og bukser. 

Masi Company som er en stor produsent 

av bl.a. fritidsklær, er med i det finske RFIDprosjektet. 

17

R F I D / E P C 

Stor tro på RFID-basert EAS 

- RFID-basert EAS kommer for 

fullt. Ingen tvil om det. Fordelen 

er i første rekke at man får utført 

raskere og bedre kontroll 

spesielt internt i butikk, og kan 

umiddelbart lokalisere steder 

hvor svinn har oppstått. Man 

vet konkret hvor man skal gå til 

aksjon. 

Det sier markeds- og salgssjef Ola 

Stavnsborg i Pegasus Kontroll AS. 

Selskapet er markedsleder innen 

svinnbekjempelse i Norge med hovedfokus 

på internt svinn. 

- Vi avdekker i gjennomsnitt et par hundre 

saker hvert år, og tallet er nokså stabilt, 

sier Stavnsborg. 

Følger nøye med. - Det som nå er avgjørende 

for at aktører skal ta teknologien i 

bruk, er prisene på utstyr. De må ytterligere 

ned for at det skal bli interessant å installere 

for aktørene. Både handelen og sikkerhetsbransjen 

følger utviklingen innen RFIDbasert 

EAS nøye. 

Jeg er for øvrig imponert over utstyret, 

en demonstrasjon i GS1 Smart Centre 

viste en svært god deteksjonsevne, sier 

Stavnsborg. 

Nølende holdning. - RFID separat og i 

kombinasjon med EAS er klart interessant. 

Det gir utvilsomt bedre synlighet i verdikjeden 

og mer effektiv varesikring. Vi har 

flere pilotprosjekter ute i Europa, men det 

er åpenbart en noe nølende holdning her 

hjemme, sier adm. dir. Morten Henriksen i 

Checkpoint AS. 

Selskapet leverer sikkerhetsløsninger til 

varehandelen. 

Pilotprosjekter innen tekstil. - Det er 

innen tekstil vi først og fremst ser på bruk 

av RFID, og har hatt en presentasjon med 

en ny type antenner for bransjen i Brussel 

tidligere i år. Her deltok blant annet en 

norsk kleskjede. Samtidig har vi pilotprosjekter 

i Spania, Frankrike, Østerrike og 

Sveits, sier Henriksen. 

- Ser man på økningen i antall butikktyverier, 

og samtidig får dokumentert hvor 

18 

Det finnes flere ulike sikkerhetssystem for å hindre butikktyverier. Likevel er tyveritallene store. 

Nå lanseres RFID-basert EAS, som klesbransjen følger nøye med på. 

effektivt bruk av RFID og EAS er i kleskjeder 

i USA og Tyskland – er det et tankekors at 

interessen ikke er større hos andre aktører, 

sier han. 

Finsk-norsk test. En finskeid kleskjede 

med en butikk i Oslo og fem i hjemlandet 

har i en periode testet ut en RFID-basert 

EAS-løsning for å redusere svinn. Ustyret er 

levert av Infratek i Finland. 

- Det dreier seg om en RFID-basert EASløsning 

fra amerikanske Nedap Retail, og er 

svært spennende. Vi har store utfordringer 

knyttet til tyverier og svinn. Nye, kombinerte 

løsninger innen RFID og EAS har utvilsomt 

store potensialer. Se bare hvilke 

resultater som amerikanske kleskjeder opererer 

med etter implementering, sier Roy 

Tuhus i Infratek i Norge.

T R A N S P O R T 

Mer lønnsom og 

miljøvennlig varedistribusjon 

i byer 

Med Transportøkonomisk Institutt (TØI) som prosjektleder og 

økonomisk støtte fra EU er det igangsatt et større prosjekt for 

å bedre effektiviteten og redusere miljøulempene ved varedistribusjon 

i byområder. Prosjektet foregår i syv land. I Norge 

skal TØI og GS1 Norway synliggjøre effekter ved økt bruk av 

informasjonsdeling og Auto ID-teknologi 

Dette er et spennende og utfordrende 

prosjekt for oss, sier Roar Lorvik og 

Petter Thune-Larsen i GS1 Norway. 

Prosjektet har fått navnet Straightsol, som 

står for STRAtegies and measures for smarter 

urban freiGHT SOLutions. Prosjektet 

startet opp i september i år, og skal strekke 

seg over tre år. EU-prosjektet har et samlet 

budsjett på 4,1 millioner euro, og er støttet 

av Europakommisjonens generaldirektorat 

for forskning og utvikling gjennom EUs 

syvende rammeprogram. Transportøkonomisk 

Institutt skal koordinere hele forsk- 

20 

ningsprosjektet fra Norge. 

Mange utfordringer. Varedistribusjon i byområder 

har en rekke utfordringer. Det er 

vanskelig å effektivisere leveranser på 

grunn av mye trafikk – og det er ofte vanskelig 

tilgjengelighet og kødannelse ved levering. 

Samtidig er miljøbelastningen stor 

fordi det oppholder seg mange mennesker 

i disse områdene. Økt tilflytting til byer gjør 

at det både i Norge og ellers i Europa er 

behov for økt fokus på tiltak som kan redusere 

transportvolumet, øke effektiviteten 

og redusere miljøulempene. 

- En stor utfordring er at det i mange 

tilfeller mangler skikkelige evalueringer 

når man skal teste ut nye tiltak og løsninger 

for varedistribusjon i byer, sier Olav 

Eidhammer fra TØI og den norske prosjektledelsen. 

Tre fokusområder. Forskningsprosjektet 

har tre fokusområder: 

• Utvikling av et konsept for evaluering av 

miljøvennlig og effektiv godstransport i byområder 

og overgang mellom distribusjonskjøring 

og langdistansetransport. 

• Støtte til lovende tiltak som er satt i gang 

av bransjen selv, og som skal forbedre effektiviteten 

og redusere miljøulempene. 

• Anvendelse av nytt konsept for å evaluere 

gjennomførte demonstrasjonsprosjekter, 

Prosjektet skal bedre effektiviteten og redusere 

miljøulempene ved varedistribusjon i 

byer.

og ut fra dette å kunne utarbeide råd og 

anbefalinger for fremtidige tiltak og løsninger. 

15 partnere deltar. Partnere i prosjektet er: 

Transoportøkonomisk Institutt, The Free 

University of Brussels, Centre for Research 

and Technology Hellas, The University of 

Southampton, Instituto Superior Tecnico i 

Portugal, CENIT i Spania, TNO i Nederland, 

The University of Ljubljana i Slovenia, 

KUEHNE+NAGEL I England, Oxfam i England, 

DHL EXEL Supply Chain i Spania, 

Ajuntament de l'Hospitalet de Llobregat i 

Spania, EMEL I Portugal, TNT Express Worldwide 

N.V. i Nederland og GS1 Norway. 

Verdifull kompetanse. - Logistikk og teknologi 

henger sammen. Det skal foregå 

demonstrasjoner i Brüssel, Barcelona, Thessaloniki, 

Utrecht, Lisboa, Oslo og deler av 

England. I Norge kan GS1 Norway bidra 

med verdifull kompetanse innen globale 

standarder, datafangst og datautveksling 

ved bruk av RFID og Electronic Product 

Prosjektgruppen består av 15 partnere fra åtte land. Her er gruppen samlet i Oslo ved oppstarten av prosjektet. 

Code Information Services (EPCIS). I tillegg 

vil det norske prosjektet ha tilgang til de 

ressursene som testsenteret i GS1 Smart 

Centre representerer, sier Roar Lorvik. 

Varedistribusjon. Den norske delen av 

prosjektet skal ta for seg distribusjon i 

bynære strøk – med fokus på ”last mile”distribusjon 

fra leverandør/eget lager og 

frem til butikk, ofte med bruk av eksterne 

transpoprtører eller tredjeparts logistikktjenester. 

- Vi vil ha fokus på den siste delen av 

transportkjeden, med deltagelse fra et 

kjøpesenter, kjedebutikker og en eller flere 

transportaktør i Oslo-området. Demonstrasjonen 

skal foregå neste høst og strekker 

seg over fire til seks uker. Her skal vi vise 

hvordan moderne datafangstteknologi og 

nye GS1-standarder vil gjøre det mulig å 

harmonisere transport i bynære strøk. Dermed 

åpnes det for positive økonomiske og 

miljømessige effekter. I tillegg vil kjøpesenteret 

ha mulighet til å få etablert en 

bedre logistisk infrastruktur både ved vare- 

mottak og internt i senteret. Vi vil også se 

på muligheter for bedre koordinering av 

leveringeringer, konsolidering av små 

leveranser til samme adresse og styring av 

leveranser til ulike tidspunkter. Bruk av 

moderne strekkodeteknologi og RFID gir 

mange spennende nye muligheter, sier 

Petter Thune-Larsen. 

Aktiviteter og resultater. I prosjektet skal 

man beskrive utfordringer og kritiske 

suksessfaktorer, kalkulere dagens kostnader 

og nivå på miljøulemper. 

I tillegg vil man bl.a. se på mulighet for 

økt fyllingsgrad for transportaktører, og 

hvordan dette påvirker bruk av transportenheter. 

- Det går altfor mange tomme lastebiler 

rundt på norske veier, sier Lorvik. 

- Hva skal dere oppnå? 

- Færre lastebilkilometre og lavere energibruk, 

reduserte transportkostnader, reduserte 

miljøulemper, kortere leveringstider, 

færre tomt-i-hyllen-situasjoner – for å 

nevne noe, fortsetter han. 

21

T R A N S P O R T 

Arbeidet er full gang. 

Her fra et møte i GS1 

Norway – fra venstre 

Petter Thune-Larsen, 

Vegard Jensrud og 

Roar Lorvik – alle fra 

GS1 Norway, 

sammen med Olav 

Eidhammer fra 

Transportøkonomisk 

Institutt (TØI). 

Evaluere og sammenligne. - Det er nå 

viktig at alle de syv demonstrasjonene 

kommer i gang og viser nye løsninger som 

virkelig fungerer, og som kan implementeres 

i større skala. Hver enkel demonstasjon 

har en unik innfallsvinkel, men det er likevel 

22 

God jul 

og godt 

nytt år 

Norway 

avgjørende at man får etablert et samspill 

med utveksling av kunnskap og erfaringer 

underveis. Det er viktig å få utviklet 

metoder som kan evalueres og sammenlignes 

for å komme frem til eksakte tiltak, 

som gir dokumenterbare lønnsomme og 

miljøvennlige løsninger. Gevinstpotensialene 

er viktig å få synliggjort med tanke på 

implementering hos aktørene i transportkjeden, 

sier Olav Eidhammer fra Transportøkonomisk 

Institutt.

Bedre kvalitet på grunndata er svært 

viktig for at norsk varehandel skal 

kunne effektiviseres ytterligere i 

årene som kommer. Kurset ”Veien til gode 

grunndata” tar for seg grunndata på et 

overordnet nivå – videre hva EPD-basen er 

og hvordan den fungerer, hvordan grunndata 

brukes i verdikjeden og hvilke konsekvenser 

uriktige grunndata gir. Videre er 

det praktisk trening i registrering av grunndata 

gjennom EPD-basens web-løsning i et 

lukket testsystem. 

Bak kursopplegget står Tradesolution AS, 

GS1 Norway og DLF. 

EPD-basen sentral. Hensikten er å øke 

aktørenes bevissthet og kompetanse 

knyttet til riktig bruk av grunndata. Sentralt 

står EPD-basen, som er en produktbase, 

hvor leverandører til bl.a. norsk dagligvarebransje 

avgir grunndatainformasjon om de 

produkter som skal selges gjennom de 

store handelshusene. 

Kurset hjelper deltagerne til å utnytte 

EPD-basen som et verktøy for å forenkle og 

effektivisere dette viktige arbeidet. 

Stor nytteverdi. - Kursdeltagerne skal 

kunne forbedre sin virksomhets grunndatakvalitet 

slik at kjedene kan bruke 

grunndataene uten ytterligere kvalitetskontroller 

i egne systemer. Samtlige aktører 

i verdikjeden vil imidlertid ha stor nytte 

av dette, sier avdelingssjef Sven-Erik 

Andersen i Tradesolution AS. 

I kurset guides deltagerne gjennom de 

K O M P E T AN S E 

Veien til gode grunndata 

– kurssuksessen fortsetter 

Årets siste kurs ”Veien til gode grunndata” ble arrangert den 2. november. Her deltagerne sammen med kursleder Sven-Erik Andersen fra Tradesolution. 

Kurset ”Veien til grunndata gjennom EPD” er svært populært. Hele ni kurs ble arrangert i 2011, det siste 

den 2. november. Nå fortsetter kurstilbudet i 2012. Foreløpig er det satt opp ett kurs til våren og ett til 

høsten. 

kritiske områdene i grunndataregistreringen, 

og man får forståelse av konsekvensene 

ved feil og unøyaktige informasjoner – og 

hva dette genererer av kostnader i hele 

verdikjeden. 

GS1 Smart Centre. - Gjennom involvering 

og praktiske øvelser i showrommet i GS1 

Smart Centre får deltagerne illustrert og 

opplevd dette på helt nye måter, sier Andersen. 

I tillegg deltar forelesere fra handelen om 

bruk av grunndata i kjedenes systemer og 

hvilke kvalitetskrav de stiller for fremtiden. 

Kurset gir også deltakerne muligheten for 

læring gjennom praktiske oppgaver. 

23

E P D S J E K K P U N K T 

Nøye kontroll før 

lansering i butikk 

Hvert år blir mellom 6.000 og 8.000 produkter kontrollert ved EPD Sjekkpunkt. Bildene blir oversendt til 

kjedene og til EPD-basen. Dette sikrer bl.a. mer effektive produktlanseringer, bedre hylleoptimalisering 

og lavere lagerkostnader. 

EPD Sjekkpunkt ligger i ASKO-bygget 

på Vestby, og er en avdeling i Tradesolution 

AS. Avdelingen ble etablert i 

2006, og skal sikre korrekt informasjon om 

fysiske mål, pakkemønstre og korrekt 

informasjon på produkter som lanseres i 

bransjen og registreres i EPD-basen. 

Kontroll før lansering. - Alle nye produkter 

som registreres i EPD-basen skal kontrollmåles, 

og skal finne sted før lansering av 

produktet. Dette skjer fortrinnsvis seks uker 

før lansering i butikk. Av og til oppstår det 

imidlertid forsinkelser, og i slike tilfeller har 

vi satt absolutt frist på to uker før lansering, 

sier Trond Bellmann Jacobsen ved EPD 

Sjekkpunkt. 

I hovedsak er det D-pak og F-pak som 

24 

kontrolleres, men også samlekartonger og 

paller kontrolleres gjennom stikkprøver. 

Antall kontrollerte produkter varierer fra 

år til år. I 2011 vil antall kontrollerte produkter 

være på ca. 7.000. Det er også variasjoner 

gjennom året – mai og september er 

spesielt travle på grunn av dagligvarebransjens 

fastsatte lanseringstidspunkter. 

Mål og vekt. - Hva bli kontrollert? 

- Vi foretar fysisk kontroll av mål og vekt, 

kontrollerer strekkode, enhetspris og ser 

også på fyllingsgrad. Kontrolldata fra oss 

sammenlignes automatisk mot data om 

varen som er sendt til EPD-basen fra kjedene. 

Målereglene og toleransegrenser baseres 

på resultatet i grunndataprosjektets 

kvalitetssikringssystem. 

- Det blir tatt seks bilder totalt av hvert enkelt produkt, sier Kjetil Ingebrigtsen. 

- Hva skjer dersom dataene fra målingene 

ikke stemmer med den informasjonen som 

er gitt fra kjedene? 

- Kontrolldataene overskriver de registrerte 

masterdataene i EPD-basen, sier Bellmann 

Jacobsen som blant annet er i full gang 

med kontroll av julekalendere da vi var på 

besøk i midten av oktober. 

Kontrolltjenesten skal nå utvides med 

bl.a. å inkludere ingredienser av hensyn til 

allergikere. 

Spacebilder. Tradesolution har en netthandelsløsning 

for salg og levering av spacebilder 

for nye produkter i varehandelen. 

Bildebasen inneholder i dag omkring 

14.000 produkter, og blir hele tiden utvidet. 

- Det blir tatt seks bilder totalt av hvert 

enkelt produkt. Spacebildene blir tatt 

forfra, fra siden og ovenfra, skalert til 

300 piksler – så kvaliteten er god, sier Kjetil 

Ingebrigtsen. 

Leverandører som har et abonnement i 

EPD-basen kan logge seg på og laste ned 

spacebilder av nye produkter i dagligvarehandelen. 

Nettløsningen er enkel å bruke, 

og man kan søke opp bilder etter søkebegreper 

som GTIN, EPD-nummer, ENVA 

varegruppe, produktnavn m.m. 

Mange avvik. Det er mange avvik. Undersøkelser 

tidligere i år viser at av 5.126 produkter 

hadde 2.490 feil! Det er hele 48,6 prosent. 

Av dette utgjør feil på D-pak 41 prosent, og 

målene kan avvike fra fem til 15 prosent. 

- Avvik betyr problemer. Skal vi utnytte 

potensialet i automatisering og e-handelsløsninger, 

må produktinformasjonen være 

pinlig nøyaktig, og vi må snakke samme 

språk, sier Sven-Erik Andersen som er 

avdelingsleder i Tradesolution. 

- Hva slags feil oppdages? 

- Som oftest er det feil i mål og vekt. Men 

det forekommer også feil i strekkoden og i

- Mange produkter har dessverre feil mål og pakkemønstre, sier Trond Bellmann Jacobsen - som her er i full sving med å kontrollere julevarer. 

annen informasjon. Det er viktig at alt er 

korrekt. Sendes det feil informasjon til 

kjedene, kan problemene bli store. Jeg kan 

huske en sak – en bleieprodusent hadde 

oppgitt to cm for lav høyde på pakkene, og 

de lot seg ikke plassere i butikk. Man måtte 

sende ut mye folk for å bygge om hylleinstallasjonene. 

Det ble nok en dyr affære, 

sier Ingebrigtsen. 

Han peker også på at fyllingsgrad er 

problematisk for mange. Det er mye luft som 

blir transportert rundt om på norske veier! 

Må være korrekt. Dagligvarebransjen i 

Norge ligger på toppen internasjonalt når 

det gjelder effektiv og korrekt utveksling av 

masterdata. I dag registreres ca. 17.000 nye 

produkter i EPD-basen hvert år. Over 98 

prosent av disse produktene er registrert 

korrekt i forhold til bransjens kvalitetskrav 

når teknisk kvalitet legges til grunn. Men 

den faktiske kvaliteten er ikke alltid like god. 

- Mange produkter registreres dessverre 

med feil fysiske mål og pakkemønstre. 

Dette medfører at masterdata ikke kan 

brukes direkte i kjedenes systemer uten at 

det gjennomføres nye kostbare kvalitetskontroller, 

som igjen forsinker lanseringen 

av mange produkter, sier Bellmann Jacobsen. 

Korrekte masterdata sikrer mer effektive 

produktlanseringer, riktig informasjon ut til 

kundene, bedre hylleoptimalisering, lavere 

transportkostnader, redusert miljøbelastning, 

lavere lagerkostnader og mindre bortkastet 

tid på grunn av feilkorrigeringer. 

Omkring 7.000 produkter blir kontrollert ved EPD Sjekkpunkt i år. Her en del av de ferdigkontrollerte 

produktene. 

25

K O M P E T AN S E 

Sporbarhetskurs med fokus 

på tiltak i egen virksomhet 

STAND008 – beste praksis for sporing, tilbaketrekking og tilbakekalling i norsk dagligvarebransje, GS1 standarder 

i forbindelse med sporing og sporbarhet, status for eSporingsprosjektet – og hva som skjer hos produsent, 

kjede og grossist ved tilbaketrekking/tilbakekalling av en vare. 

Dette var sentrale spørsmål på 

grunnkurset i sporbarhet, som ble 

arrangert av GS1 Norway den 22. 

november. I kurset inngikk også oppgaver 

relatert til STAND008 og et besøk i GS1 

Smart Centre Showroom. 

Tiltak i egen virksomhet. - Kurset skal 

gjøre deltagerne i stand til å kunne vurdere 

hvilke tiltak som bør settes i verk i egen 

virksomhet for å oppfylle de retningslinjer 

som gjelder for sporing, tilbakekalling og 

tilbaketrekking i dagligvarebransjen. Videre 

å bestemme hvilke tiltak man må iverksette 

dersom en hendelse eller krise inntreffer, 

samt å forstå hvilke forventninger dagligvaregrossistene/kjedene 

har til leverandører – 

og omvendt, sier kursansvarlig Jan Frode 

Aspevik. I 2012 blir det arrangert flere 

sporbarhetskurs. 

STAND008 sentral. - STAND008 inneholder 

omfattende rutiner for produktsporbarhet, 

-tilbaketrekking og – tilbakekalling. Dagligleverandørenes 

Forening (DLF) og Dagligvarehandelens 

Miljøforum (DMF) har sett 

behovet for å standardisere og samordne 

disse rutinene ved å utarbeide et felles sett 

av anbefalte retningslinjer for norsk dagligvarebransje. 

Anbefalingene har ett felles 

mål: Å bidra til å oppfylle forbrukernes for- 

26 

Bjørn Are Hollum, 

Lageransvarlig 

Soma Nordic: 

- Et veldig nyttig kurs, som 

ga en bekreftelse på at vi er 

på rett vei når det gjelder 

etablering av rutiner for 

sporing med bl.a. bruk at 

samme standarder som i 

dagligvarebransjen. Det var 

også interessant å få et innblikk 

i de rutinene som produsenter, kjeder og grossister bruker 

ved tilbaketrekking og tilbakekalling. I GS1 Smart Centre var det 

spennende å se verdikjeden ”live”. 

ventninger til trygge produkter, sa Knut 

Vala fra GS1 Norway. 

Sporbarhet er muligheten til å spore og 

følge næringsmidler, fôr, matproduserende 

dyr eller stoffer som skal bli, eller forventes 

å bli, inkludert i et næringsmiddel eller fôr – 

gjennom alle faser av produksjonen, behandlingen 

og distribusjonen. 

Gjelder alle ledd. - Sporing skal gjelde alle 

ledd i leverandørkjeden. Hvert ledd i kjeden 

skal kunne spore et ledd bakover og et ledd 

fremover. Bedriftene skal ha etablert et 

system og prosedyrer for sporing. Produktene 

skal være tilstrekkelig merket for å 

kunne ivareta sporing, sa han. 

Han trakk også frem standarder og lovverk. 

Sentrale GS1standarder er GTIN (Global 

Trade Item Number), GLN (Global 

Location Number) og SSCC (Serial Shipping 

Container Code). Videre ga Vala en innføring 

i ulike merkingskonsepter, samt i krisehåndtering 

med fokus på beredskap, 

varsling, sperring ved tilbaketrekking og 

tilbakekalling. 

- GS1-standardene er ”limet” i verdikjeden, 

sa Vala. 

Oppgaver. Deretter fikk deltagerne oppgaver. 

Hver enkelt fikk utdelt en pose med 

diverse dagligvarer fra en butikk. Sammen 

Bjørn Skaug, 

logistikksjef drift ASKO: 

- Jeg synes sporbarhetskurset 

var veldig bra og 

lærerikt. Spesielt nyttig var 

det å få satt fokus på tvilstilfeller 

innen området tilbaketrekking 

og tilbakekalling. 

Gjennom oppgavene fikk jeg 

flere svar. Det var også nyttig 

å gå igjennom STAND008, få 

status for eSporingsprosjektet. Besøket i GS1 Smart Centre var 

også interessant. 

med tilleggsinformasjon om disse produktene, 

skulle man bestemme og begrunne 

om hvert enkelt av disse skulle tilbakekalles, 

tilbaketrekkes og om eventuelle andre 

tiltak skulle iverksettes. 

GS1 Smart Centre Showroom. Deretter 

sto et besøk i GS1 Smart Centre Showroom 

på programmet. 

Her fikk kursdeltagerne innsikt i hvordan 

ny teknologi kan utnyttes i forbindelse med 

sporing av mat. 

eSporingsprosjektet 

Ambisjonen og målet med eSporingsprosjektet 

er å utvikle en nasjonal, elektronisk 

infrastruktur for effektiv utveksling av informasjon 

i hele matsektoren for bl.a. å: 

• Spore mat gjennom verdikjeden (forover 

og bakover). 

• Understøtte arbeidet med å finne kilden 

til utrygg mat. 

• Åpne for at eSporing/brukerne/ 

bedriftene skal kunne utvikle 

verdiøkende tjenester. 

• Legge til rette for å utføre understøttende 

tiltak som forbedrer sporingen (for 

eksempel standardisering, bedre tilgang 

til grunndata). 

• Å spore bredere enn ”et ledd frem og et 

ledd tilbake”. 

Lillian Findalen, 

meierisjef Q-meieriene, 

avd. Gausdal. 

- Kurset var veldig interessant. 

Særlig hadde jeg stor 

nytte av å få informasjon om 

hvilke rutiner andre bedrifter 

har for tilbaketrekking og 

tilbakekalling. Besøket i GS1 

Smart Centre var spennende 

– her får man se verdikjeden i 

sammenheng, og hvordan den fungerer. Jeg synes kursopplegget 

var svært bra, og foreleserne var dyktige. 

HVA SYNES DERE OM SPORBARHETSKURSET?

Kursdeltakere og forelesere på grunnkurset i Sporbarhet. 

Langs og over verdikjeder. - Det handler 

om å gå fra internsporing og bransjekjeder 

til verdikjedesporing på tvers av bransjer, sa 

Astrid Karlsen fra eSporingsprosjektet. 

- Det skapes bedre beredskap gjennom 

standardisert informasjon i situasjoner med 

utrygg mat i markedet. Effektiv sporing/ 

trace & track langs og over verdikjeder kan 

bidra til å identifisere kilden i utrygg mat. 

Videre frikjenne produkter, markedet og 

produsenter ved at trygg mat ikke tas ut av 

markedet, noe som reduserer risikoen for 

urettmessig omdømmetap for bedrift og 

merkevarer. 

I tillegg identifisere innsatsfaktorer og 

ingredienser inn mot kilden – hva forurenset 

kilden? I tillegg kommer identifikasjon 

av videre distribusjon av den utrygge 

maten – hva/hvor er kilden til forurensning 

og til hva har dette blitt brukt, sa hun. 

Møter ulike ID-systemer. Erfaringer og 

lærdom fra eSporingsprosjektet til nå viser 

bl.a. at teknologiske løsninger kan utvikles 

for å håndtere kjedesporing – også for 

komplekse og kryssende verdikjeder. Det er 

ikke nødvendig å standardisere innen eller 

mellom verdikjeder for å implementere 

sporingssystemer – systemer møter forskjellige 

ID-systemer, informasjonsfangere 

og -bærene. 

- Grunnleggende krav for å kunne delta 

på en meningsfylt måte er at bedriften må 

entydig kunne identifisere seg selv, sporbare 

enheter må ha en entydig lokal ID og 

bedriften må ha et system for intern sporing. 

Erfaringene viser at ikke alle bedrifter klarer 

å møte de grunnleggende kravene. Det er 

forskjellig modenhet mellom bedrifter både 

når det gjelder sporingssystemer, ERP-løsninger 

og sporingskunnskap. eSporing er 

en 1.0 versjon, men testes fortsatt og har 

behov for videreutvikling, sa Karlsen. 

Når alarmen går. De siste delene av sporbarhetskurset, 

var eksempler på hva som 

skjer hos kjede, grossist og produsent ved 

tilbaketrekking/tilbakekalling av en vare. 

I NorgesGruppen har man en kvalitetsavdeling 

som vurderer risiko og oppretter 

evt. tilbaketrekkingssak i EasyRisk basert på 

varsling fra leverandør. Det er to varslingsnivåer 

– rød tilbaketrekking som har to 

timers svarfrist fra kunde/grossist fra de er 

informert til produktene er bekreftet 

tilbaketrukket – og gul tilbaketrekking som 

har 24 timers svarfrist. En operativ beredskapsgruppe 

gjennomfører gul og rød 

tilbaketrekking, mens beredskapsgruppen 

ved en mer alvorlig krise blir utvidet med 

deltagelse fra bl.a. ulike direktørnivåer. 

Det sendes ut varsling med informasjon 

om berørte varer og varslingsnivå til alle 

berørte kunder via SMS, mail og faks. 

Registrering av antall tilbaketrukne F-pak i 

butikk. 

Feil emballasje. Findus hadde en virkelig 

tilbaketrekking som et eksempel. En selger 

varslet avvik ved utpakking i butikk idet 

pakker med rødspetter inneholdt allergen 

(reker) som ikke var riktig deklarert. 

- Recall-gruppen beslutter full tilbaketrekking. 

Sporingen starter, leverandøren 

informeres, det sendes ut pressemelding, 

salgsapparatet informeres og Findus 

Sverige informeres, sa Anne Josephsen fra 

Findus. 

Årsaken til avviket viste seg å være feil 

emballasje som var blandet inn fra emballasjeleverandøren. 

Det ble iverksatt 

korrigerende tiltak hos leverandøren med 

bl.a. mekanisk kontroll på linjen. 

27


Ti bransjefrokoster i 2012 

Neste år arrangerer GS1 Norway 

hele ti bransjefrokoster. I tillegg 

fortsetter det omfattende 

tilbudet med standard- og 

bransjekurs rettet mot varehandelen. 

Det er ingen tvil om at bransjefrokostene, 

som retter fokus på 

aktuelle problemstillinger – er 

populære. Bransjefrokosten den 22. 

september med tema automatisering og 

optimering i dagligvarebransjen samlet 

over 100 deltagere. Det var rekord, og viser 

at denne seminarformen slår an, sier rådgiver 

Wenche Lid i GS1 Norway. Hun arbeider 

nå med å sette sammen kurs- og 

seminarprogrammet for neste år. 

Ti bransjefrokoster. I 2012 planlegger vi 

bransjefrokoster innen områdene dagligvare, 

fisk, frukt/grønt, kjøtt, bygg, VVS, 

elektro, møbel, og GLN (Global Location 

Number). 

Fem av bransjefrokostene blir arrangert i 

løpet av vårhalvåret, de øvrige til høsten. 

- Innen dagligvare blir det for øvrig arrangert 

to bransjefrokoster med ulike temaer, 

sier Lid. 

Populære standardkurs. Kurset GS1 

Standardene og kurset i sporbarhet (STAND 

008) fortsetter. GS1 Standardene er et 

grunnkurs som gir en grundig innføring i 

merking av forbrukerpakninger og ytteremballasje. 

Kurset er beregnet for både 

28 

nyetablerte virksomheter og for andre hvor 

de ansatte får dette som ny arbeidsoppgave. 

Sporbarhet er et grunnkurs som gir 

en innføring i bruk av STAND 008 Beste 

Praksis for sporing, tilbaketrekking og 

tilbakekalling i norsk dagligvarebransje. 

- Vi har arrangert disse grunnkursene i 

mange år, og de er svært populære. GS1 

standardene vil bli arrangert fire ganger 

neste år, sier hun. 

Rådgiver Wenche Lid i GS1 Norway. Hun 

arbeider nå med å sette sammen kurs- og 

seminarprogrammet for neste år. 

GS1 Smart Centre. GS1 Smart Centre har 

gitt kurs- og seminarvirksomheten en ny 

dimensjon. 

- I vårt showroom får man oppleve verdikjeden 

live, og sammen med våre kurs- og 

møtelokaler gir dette en unik mulighet for 

teoretisk og praktisk læring. Her demonstreres 

hvordan GS1s standarder opptrer i 

den fysiske og logiske verdikjeden, og 

hvordan de kan interagere for å skape økt 

effektivitet, sier Lid. 

Handelskonferansen. Handelskonferansen 

2011 var en suksess. Gjennom foredrag, 

debatter og sesjoner ble det gitt eksempler 

på hvordan vi fortsatt kan effektivisere hele 

handelsverdikjeden og skape lønnsom 

vekst. Kort sagt en smartere handel. Høsten 

2012 blir det en ny Handelskonferanse.

From Farm to Fork 

University of Wolverhampton og en rekke britiske 

matvarebedrifter har igangsatt et pilotprosjekt basert 

på bruk av RFID teknologi og GS1 standarder. 

Et europeisk prosjekt ledet av 

University of Wolverhampton og 

et konsortium av andre universiteter, 

tekniske institutter og 

kommersielle enheter fastlegger 

hvordan RFID-teknologien kan 

utnyttes for sporing i forsyningskjeden. 

Prosjektet, kalt From 

Farm to Fork (F2F), ble lansert i 

or, med halvparten av sin finansiering 

fra Europakommisjonens 

IKT Policy Support Program som 

er rettet mot å stimulere innovasjon 

og konkurransekraft. Dette 

prosjektet inkluderer flere piloter 

over hele Europa for å spore 

svinekjøtt, fisk, vin og ost gjennom 

produksjonsprosessen, 

transport og videre til butikkene. 

Prosjektets mål er å avgjøre 

hvorgodt RFID kan brukes til å 

øke effektiviteten i forsyningskjeden, 

visualisere bevegelser, 

verifisere produktenes opprinnelse 

og redusere mengden av 

avfall som følger av svinn eller 

andre Supply Chain problemer. 

Pilotene benytter GS1 - EPC Gen 

2 UHF passive RFID-brikker. 

I august i år begynte prosjektets 

deltakere utrulling av RFIDteknologien, 

som vil være operativ 

til august 2012. Da skal deltakere 

og universiteter kunne 

vurdere resultatene, og beregne 

på hvilke måter RFID-teknologien 

har forbedret forsyningskjeden. 

29

A K T U E L T 

Medlemmer 

av samhandlingsprosjektet 

på besøk i GS1 

smart Centre. 

Helt til høyre 

Roar Lorvik fra 

GS1 Norway. 

Miniklynge ser på RFID/NFC 

NTNU Technology Transfer AS, Campus Kjeller AS og Bergen Teknologioverføring har gjennom et 

samhandlingsprosjekt samlet noen oppstartsselskaper med fokus på RFID (Radio Frequency Identification) 

og NFC (Near Field Communication). 

De fleste er start-ups fra akademia 

og er i en oppstartsfase. Felles for 

initiativtagerne er at de er Kommersialiserings 

Aktører (KA) for forskningsrådet. 

Sentralt for alle står industrialisering 

av forskningsresultater fra akademia. 

Prosjektet er støttet av Norges Forskningsråds 

FORNY-program (FORNY Pluss). 

Bidra til vekst. Formålet er å undersøke om 

dette kan bidra til økt vekst og styrket 

markedsposisjon gjennom et felles prosjekt. 

Det ble gjennomført to samlinger med 

arbeidsmøter over to hele dager. 

- Den første var hos Innovasjon Norge i 

Bergen i september, og den andre hos GS1 

Norway i Oslo i november. Ni selskaper 

deltok på begge samlingene i tillegg til 

Innovasjon Norge og GS1 Norway. 

I første samling presenterte alle selskaper 

sine løsninger og utfordringer. Alle ønsket 

et oppfølgingsmøte for å diskutere hvordan 

de kunne bistå hverandre. Viktigst var det 

likevel å finne ut hvordan et samarbeid kan 

styrke den enkeltes markedsposisjon, 

sier Roar Lorvik ved RFID testsenter i GS1 

Norway. 

Mulige samarbeidsprosjekter. - Hva skjer 

videre? 

- Etter disse to møtene er det definert 

fire-fem mulige samarbeidsprosjekter for å 

bringe frem nye produkter/løsninger. I tillegg 

arbeides det med en plan for å bevisstgjøre 

kunder om muligheter med denne 

teknologien, fortsetter han. 

Teknisk ansvarlig for GS1 Smart Centre 

Geir Ingulstad (43) er ansatt i GS1 Norway som teknisk 

ansvarlig ved GS1 Smart Centre. Han har utdannelse 

som systemutvikler fra Datahøgskolen i Oslo i 

1991, men har stort sett arbeidet som IT-tekniker i 

ulike firmaer, samt drevet eget konsulentfirma. 

I tillegg til å ha det tekniske ansvaret for GS1 

30 

Smart Centre, som også omfatter Testsenter – skal 

Ingulstad også ha den tekniske kontakten med senterets 

partnere, samt delta i GS1 Norways prosjekter 

med faglig teknisk bistand. 

Ingulstad er opprinnelig fra Grimstad, og er nå bosatt 

i Drøbak. 

Målet er å få til et nytt møte med krevende 

kunder for å avdekke deres behov og tilby 

løsninger med mulighet for delfinansiering 

gjennom blant annet IFU/OFU Industrielle 

forsknings- og utviklingskontrakter/Offentlige 

forsknings- og utviklingskontrakter. 

Ønsker kontakt. Selskapene har høyt 

kunnskapsnivå, og ett av dem fikk til og 

med Rosingprisen av Dataforeningen i 

november for utvikling av et NFC tastatur 

for mobiltelefoner. 

- Vi ønsker å komme i kontakt med industri 

som har utfordringer, eller som vil se 

nærmere på muligheter RFID/NFC kan gi. 

Vi arbeider videre med å etablere dette som 

virtuell klynge/nettverk, sier Roar Lorvik.

RFID Journals Europakonferanse 

til Oslo neste år 

RFID Journals årlige store arrangement finner sted i dagene 3.-5.april 2012 i Orlando i Florida i USA. 

Det er tiende gangen arrangementet finner sted, og det er ventet ca. 3.000 deltagere. I oktober neste år 

arrangeres også RFID Journal LIVE i Europa, nærmere bestemt i Oslo. 

RFID Journal LIVE Europe 

finner sted i dagene 24.- 

25. oktober i samarbeid 

med GS1 Norway. 

Spennende arrangement. 

- Dette er blir avgjort et spennende 

arrangement. Det er 

positivt at RFID Journal LIVE 

Europe neste år er besluttet lagt 

til Norge, sier Roar Lorvik – i 

GS1 Norway. I år ble RFID 

Journal LIVE Europe arrangert i 

Amsterdam, hvor en rekke 

eksperter fra internasjonale selskaper, 

forskningsinstitusjoner 

m.fl. bl.a. presenterte best practice, 

ulike showcases og utvekslet 

erfaringer og synspunkter i 

en paneldebatt. Nå står altså 

Oslo for tur. 

Enda bedre lønnsomhet. 

- Over hele Europa er innovative 

selskaper nå i full gang med å 

implementere RFID for ytterligere 

å øke sin produksjon, 

effektivisere sine verdikjeder og 

forretningsmessige operasjoner. 

RFID Journal LIVE Europe er det 

eneste arrangementet hvor 

man gjennom ulike showcases 

og faglige innspill får førstehånds 

kunnskap om utviklingen 

innen RFID. Dette gir 

verdifull lærdom når RFID skal 

brukes til ytterligere å oppnå 

effektivisering, samt økt salg og 

inntjening, sier Mark Roberti. 

Han er grunnlegger og redaktør 

i RFID Journal. 

Enestående anledning. - Deltagerne 

vil få ta del i ledende 

selskapers oppriktige diskusjon 

om blant annet nye applikasjoner 

innen RFID, videre blir 

det fokus på resultater som 

oppnås og hvordan man skal 

overkomme utfordringer på 

implementeringssiden. Det blir 

teknologiske demonstrasjoner, 

samt en utstillingshall med de 

nyeste løsningene fra ledende 

RFID-leverandører. Her har norske 

og skandinaviske selskaper 

en enestående mulighet til å få 

en plass i førersetet av RFIDutviklingen, 

sier Roberti. 

10-årsjubileum. RFID Journal 

LIVE feirer 10-årsjubileum i 

2012. Det gjør man med å 

arrangere den største RFIDkonferansen 

noen gang, som 

tradisjonelt holdes på Disneysenteret 

i Orlando i Florida. Her 

vil det bli presentert mer enn 50 

case-studier, samt løsninger fra 

mer enn 175 teknologiselskaper. 

I fokus står denne gang blant 

annet bruk av RFID innen helsetjenester 

og legemidler, detaljhandel 

og klær og infrastruktur. 

Her ser man på forbedret synlighet 

og sporing, forbedringer 

innen logistikk, produksjon og 

effektivitet samt avkastning. 

- Nå har RFID-teknologien 

modnet, prisene på forskjellig 

utstyr har sunket – og mange 

flere kan ta del i utrulling av 

teknologien i samspill med 

innovative løsninger, sier Mark 

Roberti. 

Årlig prisutdeling. Ett av høydepunktene 

er den årlige pris- 

utdelingen ”Best RFID 

Implementation”. I 2010 gikk 

prisen til et norsk selskap – 

Minera Skifer AS. Denne teknologiprisen 

henger høyt, og det 

var nesten utenkelig at en norsk 

bedrift kunne gå av med seieren. 

Men det skjedde! Det var 

ACT System Skandinavia AS 

som leverte og satte i drift 

RFID-løsningen for intern logistikk 

ved skiferselskapet i Oppdal. 

Løsningen omfattet intern 

logistikk fra stadiet hvor steinblokker 

hentes ut fra bruddet – 

til ferdige produkter forlater fabrikken 

i plastpakket pall og 

pallenes plassering på lager. 

31

N Y B R U K E R 

Brød skal også være 

en smaksopplevelse 

Eple- og tyttebærbrød. Rotspeltbrød. Müslibrød. Dansk rugbrød. Hirsebrød. Det dufter nydelig og 

smaker følgelig også svært godt. Kolonihagen Bakeri AS på Sinsen i Oslo skaper fantastiske brød, kaker 

og annet bakverk for et kvalitets- og smaksbevisst marked. 

V 

i tar utgangspunkt i gode, gamle 

håndverkstradisjoner kombinert 

med utsøkte råvarer. Alle produktene 

er økologiske. Ved å benytte råvarer 

av beste kvalitet på både nyskapende og 

tradisjonelt vis, skaper vi store smaksopplevelser, 

sier bakermester Ivan Crenn. 

Han er også medeier i bakerivirksomheten. 

Frukt, brød og restaurant. Kolonihagen 

Bakeri startet høsten 2007, og sprang ut fra 

firmaet Kolonihagen som ble etablert noen 

år tidligere. Her hadde man allerede i flere 

år tilbudt bedrifter, privatpersoner og andre 

en abonnementsordning med leveranser 

av kasser med frukt og grønnsaker, noen 

delikatesser og brød. Kvalitet og smak 

kjennetegner leveransene, og produktene 

er økologiske eller biodynamiske – og er 

produsert i Norge så langt det lar seg gjøre. 

- Etterspørselen etter kvalitetsbrød steg, 

og vi så muligheter. Ut fra dette besluttet vi 

å starte baking selv. Det har vi ikke angret 

på, sier Marit Ellinger. Hun er kundeansvarlig, 

og gjør alt – unntatt å delta i 

selve bakingen. 

I kjølevannet etablerte man også Kolonihagen 

Restaurant på Frogner i Oslo, som 

tilbyr ærlig og ekte mat fra bunnen av. Det 

har vært suksess. Restauranten er sesongbasert, 

og menyen varierer derfor fortløpende 

ut fra hvilke råvarer som er tilgjengelig. 

Det jaktes hele tiden på de 

Bakermester Ivan Crenn og kundeansvarlig Marit Ellinger legger vekt på samspillet mellom kvalitet, smaksopplevelse og økologi når man tilbyr 

spennende brødsorter. 

32

Velsmakende fra Kolonihagen Bakeri 

– her er hirsebrød, rotspeltbrød, eple-tyttebær 

brød, dansk rugbrød og müslibrød. 

Foran ligger det grove scones. 

beste produsentene og de mest smaksrike 

råvarene. 

I de tre selskapene, som har dels sammengripende 

eierinteresser – er det totalt ca. 40 

ansatte. 

Omsetter for seks millioner. Men tilbake 

til bakeriet. I dag omsetter man her for ca. 

seks millioner kroner, og omsetningen øker 

for hvert år. Det er seks ansatte, hvorav 

fire jobber i bakeriproduksjonen – en 

bakermester, en baker, en lærling og en 

assistent. Bakeriet har pr. i dag en kapasitet 

på opptil 1200 brød pr. natt. 

- Markedet vil ha grove brødtyper. Vi 

baker nå seks typer – urkorn landbrød, 

müslibrød, rotspeltbrød, hirsebrød, eple- og 

tyttebærbrød og dansk rugbrød. I tillegg 

har vi en lofftype. Andre typer bakervarer 

er focaccia med oliven og urter, hamburgerbrød, 

quichebunner, rosinboller, kanelsnurrer, 

croissanter, grove scones, sjokolade- 

cookies, gulrotkaker m.m. Nå mot jul er inngår 

også sesongvarer som pepperkaker, 

krydder-kaker og julemarengs. En annen 

sesongvare er crumble cake, sier Ellinger. 

Eventyrlyst. Ivan Crenn er en av fire bakere 

som hver natt sørger for velduftende og 

godt bakverk. Det tar litt tid før vi plasserer 

hans geografiske bakgrunn. Han kom til 

Norge i 2005, og snakker allerede perfekt 

norsk med litt uplasserbar skarring. Til å 

begynne med høres det faktisk ut som om 

han trådte sine barnsben i en innlandsbygd 

på Sørlandet. 

- Jeg kommer fra Bretagne og har bakerutdanning 

og praksis i Frankrike, sier han 

og forteller om eventyrlysten som brakte 

han nordover. Egentlig hadde han og et par 

kolleger bestemt seg for å prøve lykken i 

Australia. Men 24 timers flytur var i det 

drøyeste laget, og da det ble napp på 

henvendelser om jobb i Skandinavia, slo 

han til. Det førte han til Oslo og etter å 

arbeidet flere steder endte han i 2008 opp 

hos Kolonihagen Bakeri. 

- Norge er fantastisk. Jeg angrer ikke en 

dag, fortsetter han – og legger spøkefullt til 

at en baker i Norge tjener tre ganger så 

mye som i Frankrike, og jobber en tredjedel 

av tiden… 

Så mener han at norsk kultur, miljø og 

levesett er tiltalende – og passer egentlig 

for han. 

- Det eneste jeg savner, er den direkte 

kontakten med kundene. I Frankrike er det 

produksjon og butikk i samme lokale, og 

bakerne prater mye med kundene, sier han. 

Forskjellig fra Frankrike. Å være baker i 

Norge er vidt forskjellig fra Frankrike. 

Franskmennene spiser nesten ikke grovt 

brød. Det skal være hvitt, og croissanter er 

mye mer vanlig. 

- Så det ble en stor overgang til alt 

33

N Y B R U K E R 

det grove. I tillegg skulle det brukes 

økologiske eller biodynamiske råvarer. 

Tilvenningen gikk imidlertid fort. Nå er det 

sunnhet, kvalitet, opprinnelse og matvaresikkerhet 

som gjelder. Vi merker at kundene 

i økende grad også er opptatt av dette. Man 

vil vite hva man egentlig putter i munnen. 

Det synes jeg personlig er en fin utvikling. 

- Hvordan er tilgangen på økologiske 

råvarer? 

- Den er bra – og blir stadig bedre både 

på kvalitet og antall produkter. Vi prioriterer 

norske leverandører, og aksepterer kun 

naturlige ingredienser. Vi bruker norske 

produkter så langt det lar seg gjøre, mens 

produkter som hvetemel for eksempel 

kommer fra Sverige. 

Balansegang. - Økologiske croissanter må 

vel være litt av en utfordring? 

- Ja. Det tok over femti timer å utvikle 

oppskriften. Mye gikk i søppelkassen 

underveis. Men til slutt traff vi blink med 

fransk teknikk, lyst utseende og økologiske 

råvarer, sier Crenn. 

Vi kommer i denne forbindelse inn på 

kvalitet, smak, holdbarhet – og økologiske 

råvarer. 

- Det er klart en balansegang. Vi får solgt 

få brød utelukkende på grunn av økologiske 

råvarer. Brødene må derfor også dufte 

godt, og gi en rik smaksopplevelse. Så skal 

de holde seg en stund. 

Det fordrer kvalitet i alle ledd i prosessen 

når vi møysommelig utvikler oppskriftene 

fra bunnen av. Sentralt her står kreativitet, 

og gode håndverkstradisjoner i kombinasjon 

med bruk av utsøkte råvarer. 

Baker for hånd. - Det meste gjøres for 

hånd, det er det som er håndverkstradisjon, 

og gjør yrket så fascinerende. Dessuten skal 

bakingen skje på natten – kundene setter 

pris på ferskt brød om morgenen, sier han. 

- Hva er dine brødfavoritter? 

34 

Bakermester Ivar Crenn sverger til gamle håndverkstradisjoner – og baker for hånd. Her med 

ferdigstekt dansk rugbrød som øker i popularitet som følge av fokuset på lavkarbo. 

- Det må være eple- og tyttebærbrødet. 

Sammen med blåmuggost. Jeg liker også 

müslibrød med syltetøy veldig godt, 

brunost har jeg ikke lært meg å like enda! 

Speltbrød i føringen. - Hva er trenden i 

brødmarkedet akkurat nå? 

- Speltbrød er fortsatt i føringen, men 

fokuset på lavkarbo har gitt dansk rugbrød 

et godt løft den siste tiden, sier bakermester 

Ivan Crenn. 

- Ellers er det nok en tendens til at stadig 

flere vender blikket fra industriprodusert 

mat til andre alternativer. I den harde priskonkurransen 

er smaksopplevelsen fort 

taperen, legger Marit Ellinger til. Måten 

Kolonihagen Bakeri lager brødene sine på, 

er kostbar – og i butikk er prisen på ca. 45 

til 49 kroner pr. brød. 

Faste kunder. Seks ganger i uken, grytidlig 

om morgenen, distribueres brød og bakervarer 

til caféer, restauranter, hoteller og ut- 

Vi holder deg faglig oppdatert. 

Besøk oss på 

www.gs1.no 

salgssteder i Oslo-området. En gang i uken 

er det distribusjon til Son og Gamlebyen i 

Fredrikstad. 

I gang med merking. Kolonihagen Bakeri 

er blitt ny bruker i GS1 Norway. Bakgrunnen 

er at man til nå har levert brødene uten 

emballasje – noe som ikke har vært 

nødvendig idet mesteparten blir levert til 

hoteller og restauranter. Men butikksalget 

øker, og flere utsalgssteder er i anmarsj. Det 

betyr økt fokus på merking. Nå er det inngått 

avtale med GS1 Norway om bruk av 

leverandørnummer (GTIN). 

- Vi har besluttet å levere brød til utslagssteder 

med emballasje. Her skal vi i tillegg 

til varemerke ha informasjon om ingredienser, 

opprinnelse på råvarer m.m. og hva vi 

vektlegger når det gjelder smak og kvalitet. 

I den forbindelse dukket også spørsmålet 

om strekkodemerking opp. Nå gjenstår 

bare litt før vi er klare, sier Marit Ellinger i 

Kolonihagen Bakeriet. 

• Informasjon om GS1 Norway • Søknadsskjema • Kurs, konferanser og seminarer • Servicetorg • Ti trinn til en strekkode 

• Kontrollsifferberegning • GEPIR • Kontaktinformasjon • Oversikt over informasjonsmateriell og -brosjyrer 

• Nyheter • Nyttige linker • GTIN regler • GS1 FOKUS utgaver • UNSPSC • EPC/RFID • eCom 

• GLN • GS1 Validering • GS1 Consulting • GS1 Smart Centre • GS1 Norway Strekkodeverksted

Returadresse: GS1 Norway, Postboks 454 Økern, 0513 Oslo

GS1 Fokus nr. 4

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?