Tragisk lønnsomhet i konvensjonell kystflåte - Norsk Fiskerinæring
Tragisk lønnsomhet i konvensjonell kystflåte - Norsk Fiskerinæring
Tragisk lønnsomhet i konvensjonell kystflåte - Norsk Fiskerinæring
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
<strong>Tragisk</strong><br />
<strong>lønnsomhet</strong><br />
i <strong>konvensjonell</strong><br />
<strong>kystflåte</strong><br />
Side 46
Nor-Fishing 2012<br />
internasjonal<br />
fiskeriutstilling<br />
14 ‑17 august<br />
trondheim<br />
nor‑fishing ‑ en viktig internasjonal<br />
møteplass for fiskerinæringen i over 50 år!<br />
over 500 utstillere representerer<br />
hele næringen.<br />
Beslutningstakere fra mer enn 50 land.<br />
15‑20.000 besøkende.<br />
interessante og spennende<br />
foredrag og konferanser.<br />
få de siste nyheter og oppdateringer.<br />
markedsfør dine produkter for et<br />
internasjonalt publikum. her kan du på<br />
en enkel måte treffe eksisterende og<br />
potensielle kunder.<br />
interessert? ta kontakt!<br />
www.nor-fishing.no<br />
Velkommen til trondheim og nor‑fishing 2012!<br />
Stiftelsen Nor-Fishing, Klostergata 90, 7030 Trondheim Tel +47 73568640 Fax +47 73568641 mailbox@nor-fishing.no
"<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong>" nr. 1 - 2013<br />
3
QUALITY FOR THE WORLD<br />
As a globally integrated pelagic fi shery and seafood specialist,<br />
Austevoll Seafood ASA (AUSS) operates through subsidiaries<br />
and associated companies, fi shing vessels with licensed quotas in<br />
three of the world’s most important fi shery countries - Norway,<br />
Chile and Peru. Committed to providing quality products to<br />
our customers, AUSS employs sophisticated fi shing technology<br />
and responsible fi shing strategies that harvest ocean resources<br />
without compromising the sustainability of such.<br />
Through our activities in fi shing fl eet, fi shmeal and oil plants,<br />
canning plants, frozen fi sh plants, salmon farming and sales,<br />
AUSS’s integrated operation ensures a high level of freshness<br />
is maintained in our products - from fi shing waters to fi nished<br />
products.<br />
Over the last decade, AUSS has acquired a signifi cant number<br />
of companies of a complementary nature to its existing business<br />
areas. Our success lies in the integration of these businesses<br />
and creating synergies and value-added businesses through cooperations<br />
across all our business areas.<br />
www.auss.no<br />
AUSTEVOLL SEAFOOD ASA - Alfabygget N-5392 Storebø Norway - Tel: +47 56 18 10 00 Fax: +47 56 18 10 03 www.auss.no<br />
OKTAN BERGEN
Haster det?<br />
Flyfrakt benytter verdens raskeste transportmiddel. Alene betjener vi<br />
40 45 destinasjoner og har over 400 300 flyavganger fl yavganger daglig. Har du et fraktbehov<br />
i Norge eller utlandet, har vi, Jetpak eller SAS Cargo sikkert et produkt<br />
som passer for deg. Flyfrakt er hurtig, rimelig og fl fleksibelt. eksibelt. Ta kontakt<br />
med nærmeste fl flyplass yplass eller en agent, og vi løser oppdraget for deg.<br />
www. www.wideroe.no wideroe.no
Elendig <strong>lønnsomhet</strong><br />
Den <strong>konvensjonell</strong>e <strong>kystflåte</strong>n har<br />
elendig <strong>lønnsomhet</strong>. Det gjelder alle<br />
størrelsesgrupper. Mer strukturering er<br />
eneste veien å gå. Side 46<br />
Det lengste Finnmarksløpet!<br />
Det er ofte mørkt og ofte kaldt. Men alt<br />
i alt oppveier plussene minusene. Vi<br />
har vært i Finnmark og tatt pulsen på<br />
en oppdret tsnæring i vekst. Side 70<br />
Tøffere Kystvakt<br />
Kystvaktsjef Lars Saunes leder en etat<br />
som har blitt mer militær, mer hemmelig,<br />
mer selvstyrt og mer fiskerifokusert.<br />
Kort sagt tøffere. Side 84<br />
6<br />
"<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong>" nr. 1 - 2013<br />
Knallhard kritikk — kontante svar!<br />
De har fått kritikk så det holder. Det forsikrer begge at de tåler. Men mye av kritikken er<br />
lite konkret og den er heller ikke særlig samstemt. Vi har selvfølgelig gitt Lisbeth Berg-<br />
Hansen og Liv Holmefjord muligheten til å svare for seg. Side 28<br />
AV INNHOLD ELLERS<br />
Rot om minstepriser<br />
Noen tror Råfisklagets jobb er å fastsette<br />
minstepriser som sikrer fiskerne den<br />
inntekten de trenger. Slik er det ikke.<br />
Eivind Smith er klokkeklar: Salgslagenes<br />
priskompetanse er be grenset til å fastsette<br />
«markedsriktige priser». Side 11<br />
Å selge fisk i regnvær<br />
Øystein Sandøy er en av dem som mener<br />
at Råfisklaget burde ha sluppet torskeprisen<br />
fri fremfor å sette minsteprisen til litt<br />
over 10 kroner. Side 21<br />
Har laksen opphevet<br />
tyngdeloven?<br />
Mens torsken sliter går laksen «motstrøms»<br />
og trosser både sterk krone og<br />
økonomisk tilbakegang i Europa. Ikke rart<br />
Kolbjørn Giskeødegård lurer på om den<br />
har opphevet alle markedslover. Side 25<br />
Stort potensial og ditto<br />
utfordringer<br />
Forbruket av klippfisk øker, den norske<br />
eksporten er svært sta bil. Følgelig synker<br />
vår markedsandel i Brasil — fra 90 til 60<br />
prosent på fem år. Side 58<br />
Bør direktoratet<br />
omorganiseres?<br />
Fiskeridirektoratet utformer og fortolker<br />
regelverket, kontrol lerer at det følges,<br />
dømmer og ilegger til slutt straff. Vil vi ha<br />
det slik? spør Harald Østensjø. Side 67<br />
Om tonn og kroner<br />
I gamle dager ble de som fisket mest<br />
helter. Ingen var opptatt av verdiskapingen.<br />
Slik er det heldigvis ikke lenger på<br />
Island, skriver Petur Bjarnasson. Nå er<br />
ambisjonen å mer enn fordoble verdien<br />
av torsken. Side 93<br />
Snipp, snapp, snute!<br />
Vi har fulgt eventyret om fjelltorsken i<br />
Stjørdal siden 2004. Dessverre ble det<br />
ikke noe eventyr til slutt, men enda en<br />
histor ie om gründerskap som ikke lyktes.<br />
Side 96<br />
2012 år’reit?<br />
Som vanlig har vi samlet tall om året som<br />
nå er gått i graven. Kvantumsmessig ble<br />
det en suksess både for laksen og torsken,<br />
men prisen ødela. 2012 ble år’reit,<br />
men heller ikke noe mer. Side 102<br />
Veksten i Asia og Afrika<br />
Erik Hempel tror veksten i den globale<br />
oppdrettsproduksjonen vil komme på<br />
lavprisarter som tilapia og pangasius, og<br />
at markedene i Asia og Afrika vil vokse<br />
mest. Side 117<br />
Holst-Dyrnes vrs. Gregussen<br />
Sist ble det uavgjort. Dermed møtes Aker<br />
Seafoods-sjefen og sildelagsdirektøren<br />
på nytt. Hvordan det gikk kan du som<br />
vanlig lese helt bakerst i bladet. Side 147<br />
Les også<br />
Månedens Gullfisk, lederartikkelen, nf’s<br />
blå og Smånytt fra fiskerinæringen, som<br />
du finner fra side 113. Vi har som vanlig<br />
«På tampen fra Provence», «Fisk og<br />
Forskning», Kåre Høylands presentasjon<br />
av nye fartøy og kommentarartikkel fra<br />
Hans Morten Sundnes. Sjekk også annonseregisteret<br />
på side 146.
”MÅNEDENS GULLFISK”<br />
Vi gir gullfisken til en som<br />
til fulle får føle at det blåser<br />
på toppene. Så kraftige er<br />
kastene at mannen risikerer<br />
å bli blåst ned selv om han<br />
slett ikke har planer om å bli<br />
værende.<br />
Det er alldeles ikke slik at vi deler ut<br />
gullfisker i øst og vest for lang og tro<br />
tjeneste eller ved endt dyst. Slik har<br />
man gullk lokker og kongelige edelmetaller<br />
til. Råfisklagets styreformann<br />
skulle være et av unntakene, og den<br />
gullfisken var egentlig tiltenkt hans<br />
REDAKTØR<br />
Cand. oecon.<br />
Thorvald<br />
Tande jr.<br />
ANNONSER<br />
Cand. oecon.<br />
Thorvald<br />
Tande Sr.<br />
ANNONSER<br />
Kristin<br />
A. Tande<br />
lenge bebudede<br />
avtropping om fire<br />
måneder.<br />
For mange av oss<br />
har Skjervøy-fiskeren<br />
og organisasjonsmannen<br />
Robert Hansen<br />
vært der alltid. Fiske<br />
tok han til med i de<br />
tider da Nordlandsbanen<br />
ble åpnet, Algerie<br />
frigjort og John Glenn<br />
gikk i bane rundt<br />
jorda. Første plass<br />
ved styrebordet i<br />
Norges Råfisk lag<br />
var i 1981, året da<br />
Jimmy Carter ga seg. 65-åringen har<br />
hatt sammenhengende verv i vårt største<br />
fiskesalgslag i over 30 år — de tolv siste<br />
som styreleder. Og nå stormer det altså<br />
som aldri før. Få ting har vært mer synlig<br />
i fiskeripressen enn raseriut fallene mot<br />
den avtroppende høvdingen, og endatil<br />
kravene om at han må gå før han går.<br />
For Robert Hansen var det den siste<br />
minsteprisen som skapte mest furore.<br />
Sluttstreken under torskeprisen på kr.<br />
10,50 gjorde han mer upopulær langs<br />
norskekysten enn samtlige vindmølleparker,<br />
seis mikkflåten og all gruvedrift til<br />
sammen. Fiskere, fiskarlag, fylkesfiskarlag,<br />
fiskeriprofessorer og alle som måtte<br />
Utgitt av: <strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong> AS<br />
Boks 244, 2071 Råholt, Telf: 63959090, Faks: 63954166<br />
E-mail: post@norskfisk.no Web-adresse: www.norskfisk.no<br />
Utkommer med 12 nummer pr. år.<br />
Årsabonnement kr. 1.985,-<br />
ANNONSER<br />
Elisabeth<br />
Sjøberg Yri<br />
ABONNEMENT<br />
/JOURNALIST<br />
Therese Marie<br />
Tande<br />
SEKRETÆR<br />
Helene<br />
Tande Håland<br />
LAY OUT<br />
Torbjørn<br />
Rasmussen<br />
ha eller ikke ha<br />
grunn til å mene<br />
noe, har meldt<br />
seg på.<br />
Det er<br />
selvfølgelig<br />
mye som<br />
kan sies<br />
både om<br />
minsteprisenefastsatt<br />
i desember,<br />
prosessen som<br />
førte til dem og<br />
diskusjonen deretter. Her skal vi prøve<br />
å holde oss unna dette minefeltet, bare<br />
nøye oss med å konstatere at selv den<br />
minste pris kan skape det største raseri.<br />
Mange vil til og med ha Robert Hansen<br />
vekk med samme. Vi hadde — som antydet<br />
— tenkt å gi han en gullfisk i forbindelse<br />
med jubileum sårsmøtet og sortien<br />
i slutten av mai, men er kommet til at han<br />
har mer behov for den nå. Selv om det<br />
er delte meninger om styr ets beslutning,<br />
har styreformannen hele styret, administrasjonen<br />
og en god del fiskere bak seg.<br />
Vi håper ikke en halv mannsalder på post<br />
skal ende i bare bråk.<br />
Det fortjener han ikke!<br />
JOURNALIST<br />
Hans Morten<br />
Sundnes<br />
Tlf. 70 05 20 32<br />
E-mail:<br />
hans.morten.sundnes@tussa.com<br />
ANNONSER og<br />
BÅTOMTALER<br />
Kåre Høyland<br />
Tlf. 92 22 54 58<br />
E-mail:<br />
hoyland5@hotmail.com<br />
"<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong>" nr. 1 - 2013<br />
orsk fiskerinæri<br />
Trykk:<br />
Merkur Trykk AS<br />
Fra 2009 til 2011<br />
hadde sjarkflåten<br />
en resultatgrad<br />
på 0,1%. Ikke<br />
mye å skryte av!<br />
7
8 "<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong>" nr. 1 - 2013
• leder •<br />
Valgåret 2013<br />
2013 ER ET VALGÅR. Til høsten kan vi forhåpentligvis si farvel<br />
til åtte års rødgrønt styre. Om dagens meningsmålinger slår til<br />
kan vi endog få en helblå regjering. Da vil jo Høyre og FrP sikre<br />
seg rent flertall på Stortinget. Noe annet er om Høyre tar sjansen<br />
på et slikt ensidig samarbeid. Enn så lenge er Erna Solberg<br />
veldig nøye med å understreke at Høyre også vil regjere med<br />
KrF og Venstre. I det lange løp er det ofte best å satse på flere<br />
hester.<br />
Norge er gjentatte ganger kåret til verdens beste land å<br />
bo i. Vi må med andre ord gjøre det meste riktig. Takket være<br />
svimlende inntekter fra olje og gass har vi et velferdsnivå<br />
skyhøyt over nesten alle andre. Mens resten av Europa sliter<br />
med arbeidsle dighet og økonomiske kriser, surfer vi ubekymret<br />
videre på toppen av oljebølgen. Særlig politikerne, men også<br />
media, liker å gi inntrykk av at valg betyr mye; at de stemmesedlene<br />
vi putter i valgurnene er helt avgjørende for den fremtidige<br />
utviklingen i Norge. Personlig økonomi, helse, skole, samferdsel,<br />
sosiale ytelser, kulturliv, forskning og forsvar er bare noe av<br />
alt det som styres av partinavnet på stemmesedlene.<br />
På en måte er det rett. På en måte er det veldig feil.<br />
Det er rett at partiene har noe ulike løsninger på hvordan<br />
man skal oppnå de målsettingene et samlet Storting i store<br />
trekk stiller seg bak. Men forskjellene er ikke i nærheten av å<br />
være så store som partiene selv vil ha det til, og som salgskåte<br />
tabloi daviser liker å fremstille det. I 2013 utgjør statens samlede<br />
utgifter ca. 1.650 milliarder kroner. Om partiene krangler om<br />
bruken av 5 prosent av dette beløpet, må det være toppen. Det<br />
aller, aller meste blir fordelt i stor fordragelighet. Av 850 milliarder<br />
i skatter og avgifter i 2013 utgjør formueskatten ynkelige<br />
15 milliarder og arveavgiften såvidt 2 milliarder. Disse voldsomt<br />
omdiskuterte postene står altså for 1 prosent av statens samlede<br />
utgifter og under 2 prosent av alle skatter og avgifter. Da er<br />
det vanskelig å skjønne at hele velferds-Norge står på spill om<br />
formueskatten blir borte. For slik er det jo hver gang politikerne<br />
krangler om de siste kronene. De går alltid til å finansiere barnehager<br />
og sykehjem, særlig når det er de rødgrønne som argumenterer.<br />
De går aldri til å finansiere Norges militære innsats i<br />
utlandet eller kontingent til EØS.<br />
STORTINGSVALG ER VIKTIG for utviklingen i sjømatnæringen.<br />
Men også her blir små fjær til fargerike høns i valgkampen. I<br />
2013 har Fiskeri- og kystdepartementet et utgiftsbudsjett på<br />
ca. 5 milliarder kroner. Hele 85 prosent går til kystforvaltning<br />
og forskning, to poster det er bred politisk enighet om å prioritere.<br />
Resten er stort sett øremerket administrasjon og fiskeriforvaltning,<br />
penger det heller ikke er mulig å gjøre så mye med.<br />
Selvfølgelig vil en Høyre-dominert regjering foreta enkelte<br />
justeringer; flytte noen millioner hit og noen millioner dit. Men i<br />
det store bildet snakker vi om smårusk.<br />
La det derfor være klart helt fra start av årets valgkamp: fiskeri-Norge<br />
blir ikke snudd på hodet om Erna Solberg tar plass<br />
Redaktør Thorvald Tande jr.<br />
øverst ved Kongens bord, uansett hvilket mannskap hun har<br />
med seg. I valgkampen vil partienes fiskeripolitiske talsmenn og<br />
-kvinner gjøre sitt beste for å skape Ragnarokk av motstandernes<br />
politikk og Edens have av egen. I realiteten er forskjellene<br />
relativt små.<br />
Hvorfor er da «<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong>» så opptatt av at det<br />
skjer et skifte? Jo, kort og godt fordi en Høyre-dominert regjering<br />
vil føre en litt bedre næringspolitikk. Vi forventer ingen<br />
revolu sjon. Mye er bra og vil fortsette som før. Men med Erna<br />
Solberg i førersetet får vi tvungen mekling om minstepriser<br />
dersom partene ikke blir enige, større åpning for langsiktige<br />
avtaler mellom kjøpere og selgere, justering av Deltakerloven<br />
slik at også fiskeindustribedrifter kan eie fiskebåter samt<br />
generelt bedre og mer rettferdige strukturordninger i flåten,<br />
herunder strukturk voter også for fartøygruppen under 11 meter.<br />
Vi får kort sagt en regjering som vil være litt mer opptatt av å la<br />
sjømatnæringen drive butikk, og litt mindre opptatt av å pålesse<br />
distriktspoli tiske oppgaver.<br />
Og så får vi en regjering som vil være noe mer giret på<br />
næring sutvikling og vekst enn de rødgrønne. Men heller ikke på<br />
dette området vil det skje noen revolusjon. Også arvtakeren til<br />
Lisbeth Berg-Hansen må forholde seg til råd og anbefalinger fra<br />
miljømyndigheter, Klif, Mattilsynet, HI og alle de andre offentlige<br />
etater og institusjoner som må rådføres om veksttakten i<br />
oppdrett. Miljøvernorganisasjonen vil fortsatt prege debatten og<br />
skape barrierer. Men i sum vil et regjeringsskifte være positivt<br />
for utviklingen av en lønnsom, konkurransedyktig og innovativ<br />
sjømatnæring. Over tid vil også det være den beste garantien<br />
for å opprettholde bosetting og sysselsetting langs kysten.<br />
På ett viktig område vil et regjeringsskifte neppe bety bedre<br />
rammebetingelser for næringen; oljeutvinning i nord! Men vi hører<br />
blant dem som tror at olje og fisk kan leve sammen — også<br />
nord på. Før eller siden tror vi dessuten at det blir leteboring<br />
utenfor Lofoten og Vesterålen uansett fargevalør på regjeringen.<br />
I det lange løp spiller det ingen rolle for utvinningen av gass og<br />
olje i Nord-Norge om Arbeiderpartiet eller Høyre har fiskeri- og<br />
kystministeren.<br />
"<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong>" nr. 1 - 2013<br />
9
10 "<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong>" nr. 1 - 2013
Mye rot om priser<br />
Det har vært en festlig tid for<br />
oss som følger med på blogger<br />
og leserinnlegg i fiskerimedia.<br />
De nye minsteprisene<br />
for torsk, som ble fastsatt etter<br />
forhandlinger mellom Norges<br />
Råfisklag og kjøperne i midten<br />
av desember, har virkelig satt<br />
sinnene i kok.<br />
Robert Hansen har uten<br />
tvil vært den mest upopulære<br />
mannen langs norskekysten<br />
de siste par månedene,<br />
i alle fall på strekningen fra<br />
Nordmøre til Kirkenes. Det er<br />
nesten ikke grenser for hva<br />
illsinte fiskere får seg til å kalle<br />
den avtroppende Råfisklagslederen.<br />
På årsmøtet i slutten<br />
av mai faller han nemlig for<br />
aldersgrensen, og takker for<br />
seg etter 12 år som leder av<br />
laget. Men det er alt for lenge<br />
til, skal vi tro kritikerne, som<br />
• nf's blå •<br />
Å fastsette rett minstepris er minst like vanskelig som å tippe<br />
fotballresultater. Det krever skarpt (fiske)syn og solide kun nskaper om<br />
markedsforhold og økonomisk utvikling. Det er mer skadelig å sette<br />
minsteprisen for høy enn for lav. Settes den for høyt kan omsettingen<br />
stoppe opp, settes den for lavt vil ofte konkurransen mellom kjøperne<br />
likevel gi den markedsriktige pri sen. (Foto: Scanstockphoto)<br />
helt siden minsteprisene ble<br />
kjent har krevd Roberts hode<br />
på et fat og full utskifting av<br />
hele ledelsen.<br />
Det er ikke vanskelig å<br />
forstå at fiskerne er forbannet.<br />
Et prisfall på rundt 20 prosent<br />
var i overkant av hva de mest<br />
de pressive pessimistene<br />
hadde trodd på forhånd. Med<br />
et pennestrøk forsvant nesten<br />
hele gevinsten av tidenes<br />
største økning i tors kekvoten.<br />
Nå må fiskerne i 2013 i stedet<br />
jobbe mye mer for om trent<br />
den samme lønna. Det liker<br />
ingen.<br />
nf’s blå deltok ikke på<br />
prisforhandlingene og har ikke<br />
forutset ninger for å mene noe<br />
som helst om resultatet. Ut fra<br />
antakelsen om at kompromisløsninger<br />
ofte gir to omtrent<br />
like misfornøyde parter, sitter<br />
vi dog med en mistanke om<br />
at kjøperne kom best fra det.<br />
Mens fiskerne vil kaset sine<br />
folk på bålet, har det vært<br />
nesten oppsiktsvekkende stille<br />
fra kjøperhold. Mye tyder på<br />
at kjøperne var godt fornøyd<br />
med resultatet, ja at det endog<br />
ble bedre enn de hadde trodd.<br />
Det som får oss til å skrive<br />
denne lange snutten, er ikke<br />
dagens priser på torsk. Det<br />
nf’s blå vil ta fatt i er en åpenbar<br />
misfor ståelse mange fiskere<br />
fortsatt sliter med, nemlig<br />
at Råfisklagets oppgave er<br />
å fastsette minstepriser som<br />
fiskerne kan leve av. Så enkelt<br />
er det ikke.<br />
I mange tiår, da staten til<br />
"<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong>" nr. 1 - 2013<br />
11
sammen pøste inn over 160<br />
milliarder kroner i offentlig<br />
fiskeristøtte, spilte det egentlig<br />
ingen rolle for fiskerne<br />
hvilke minstepriser som ble<br />
fastsatt. Dersom disse ikke<br />
var høye nok til å sikre et<br />
rimelig utkomme, sto staten<br />
klar med en velfylt lommebok.<br />
Da Hovedavtalen i realiteten<br />
ble avvik let først på 90-tallet,<br />
ble det slutt på ordningen med<br />
pristils kudd, og de årlige prisforhandlingene<br />
med kjøperne<br />
fikk straks mer alvor. Blant fiskerne<br />
var det mange som hevdet<br />
at Råfiskloven ga salgslagene<br />
rett til å fastsette prisene<br />
akkurat som de ville, og i det<br />
minste priser som sikret fiskene<br />
en inntekt de kunne leve<br />
av. Kjøperne argumenterte<br />
heftig i mot dette synspunktet,<br />
og hevdet at salgslagene<br />
selvsagt måtte forholde seg<br />
12<br />
"<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong>" nr. 1 - 2013<br />
• nf's blå •<br />
Ingen liker å jobbe mer for det samme, eller endog for mindre. Fiskerne er intet unntak. 2013 skulle bli et<br />
økonomisk jubelår med tidenes høyeste torskekvote. Men det var før Råfisklaget fastsatte minsteprisene for<br />
vintersesongen.<br />
til markedssit uasjonen for<br />
de ulike produktene. Lagene<br />
kunne bare fastsette minstepriser<br />
som sto i rimelig forhold<br />
til de man kunne oppnå i markedet.<br />
Som støtte for sitt syn<br />
hentet kjøperne frem Råfisklovens<br />
«bibel», nemlig professor<br />
Eivind Smiths murstein av en<br />
bok fra 1979 «Organisasjoner<br />
i fiskeriforvaltningen — om<br />
fiskesalgs lagenes rettsstilling».<br />
Her skriver han blant<br />
annet:<br />
«Salslagene kan legge to<br />
forskjellige prinsipper til grunn<br />
for sin normering av prisene.<br />
De kan enten ta sikte på å nå<br />
frem til «markedsriktig» pris,<br />
eller de kan fastsette «sosiale»<br />
priser som gir fiskerne et<br />
ønsket inntektsnivå. Dagens<br />
system er basert på «markedsriktige»<br />
priser. Med dette
menes priser som tar sikte på<br />
å gi fiskerne det som blir igjen<br />
når det er holdt av tilstrekke lig<br />
til å dekke driftsomkostninger<br />
og rimelig fortjeneste til<br />
kjøperne. Selv om det ofte vil<br />
stå strid om hvilke priser som<br />
er de «riktige» i den enkelte<br />
situasjon, har praksis klart gått<br />
ut fra at salgslagene skal fastsette<br />
de prisene markedene<br />
betinger.»<br />
Og så kommer det:<br />
«Noe annet er om lagenes<br />
kompetanse strekker seg<br />
lenger. Noen egentlig diskusjon<br />
av dette spørsmålet er<br />
det imidlertid — som vanlig<br />
— vanskelig å finne. Råfiskloven<br />
selv gir ingen holdepunkter.<br />
Forarbeidene ser<br />
derimot ut til å forutsette at<br />
priskom petansen bare omfatter<br />
fastsetting av de høyeste<br />
prisene markedet betinger.<br />
Selv om priskompetansen var<br />
forholdsvis lite aktuell i 1951,<br />
da Råfiskloven ble endelig<br />
vedtatt av Stortinget, finnes<br />
det nokså klare uttalelser i<br />
denne retning. Således sluttet<br />
Fiskeridirektøren seg til «det<br />
prinsipp at fiskerne må ha<br />
krav på en pris for råfisken<br />
som framkommer når en fra<br />
markedets pris på de ferdige<br />
produktene trekker de nødvendige<br />
tilvirknings- eller foredlingsutgifter<br />
og nødvendige<br />
omsetningskostnader». Dette<br />
vakte ikke opposisjon fra noe<br />
hold under den videre behandlingen.<br />
Senere oppfatninger<br />
og praksis i salgslagene synes<br />
også å gå nokså entydig i<br />
denne retning. Dette gir etter<br />
mitt skjønn et sterkt argument<br />
for at kompetansen er begrenset<br />
til å fastsette «markedsriktige»<br />
priser.»<br />
Denne «forståelsen» av<br />
loven har i dag bred politisk<br />
støtte. Spørsmålet om hvilke<br />
hensyn som må ligge til grunn<br />
for fastset telse av minsteprisene<br />
ble senest vurdert av<br />
Midttun-utvalget, som i 2011<br />
fikk i oppdrag av Fiskeri- og<br />
kystministeren å vurdere<br />
behovet for en oppdatering av<br />
Råfiskloven.<br />
I utvalgets innstilling, som<br />
kom senhøsten 2011, finner<br />
vi en stemmige kommentarer<br />
som faktisk går vesentlig<br />
lenger enn bare å fastslå at<br />
minsteprisene skal være markedsriktige.<br />
Utvalget skriver:<br />
«At minsteprisfastsettelsen<br />
skal ta hensyn til markedene<br />
er alle enige om. Dernest må<br />
de også ta hensyn til <strong>lønnsomhet</strong>en<br />
både for industri og<br />
flåte. Arbeidsgruppen mener<br />
at minsteprisene skal sørge<br />
for en rimelig fordeling av forventet<br />
inntjening i marke dene.<br />
Dette vil ikke alltid være nok<br />
til å skape <strong>lønnsomhet</strong> både<br />
for flåte og industri. I slike<br />
situasjoner kan det ikke leg-<br />
Eivind Smith (63) er professor i rettsvitenskap ved Universitetet i Oslo.<br />
Han tok doktorgraden i 1979 på en avhandling om Råfisklo ven, og er<br />
ganske sikkert den som vet mest om hvilken priskompe tanse loven gir<br />
Norges Råfisklag og de øvrige salgslagene. (Foto: Stortinget)<br />
Ann MOSCA For fiske 90x264mm_Layout 1 14.12.11 13.51 Side 1<br />
Leveres med<br />
ultralyd sveiser<br />
- Sveiser uten varme<br />
- Kun 0,8 sek. pr. stropp<br />
- Godkjent for IP 56 krav<br />
Våre kunder er våre beste referanser:<br />
‐ Grieg Seafood i Alta (2 maskiner)<br />
‐ Norway Pelagic AS i Liavaag (1 maskin)<br />
‐ Myre Fiskemottak i Lofoten (2 maskiner)<br />
‐ Sunnmøre Seafood AS (1 maskin)<br />
TA KONTAKT I DAG<br />
Ring: 23 30 26 00 | www.pallpack.no<br />
"<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong>" nr. 1 - 2013<br />
®<br />
13
ges til grunn at minsteprisen<br />
skal settes så lavt at industrien<br />
får dekket alle sine kostnader<br />
pluss fortjeneste, eller så høyt<br />
at fisker får <strong>lønnsomhet</strong> for<br />
å fiske og levere råstoff for<br />
produks jon til slike anvendelser<br />
eller markeder.»<br />
Her ønsker man altså å innføre<br />
et helt nytt prinsipp, nemlig<br />
at minsteprisene også skal<br />
sørge for en «rimelig fordeling<br />
av for ventet inntjening». I hvilken<br />
grad dette ble diskutert i<br />
utval get, vet vi ikke. Men oppsiktsvekkende<br />
er det uansett.<br />
Slik nf’s blå tolker dette betyr<br />
det jo faktisk at salgslagene i<br />
gode markedssituasjoner ikke<br />
kan løfte mintsteprisene helt<br />
opp under markedspris for på<br />
den måten å «hente ut» det<br />
største kakestykket til flåten.<br />
Så er selvfølgelig spørsmålet<br />
hva som er «markedsriktig»<br />
pris. Om det hersker mange<br />
oppfatninger. Eivind Smith<br />
skriver:<br />
«De forskjellige produktenes<br />
salgspriser betinger<br />
som oftest forskjellig pris for<br />
råstoffet, altså forskjellige<br />
råfiskpriser for en og samme<br />
fiskesort. Når fiskeprisene kan<br />
fastsettes til høyeste «markedsriktige»<br />
pris, må en også<br />
anerkjenne at salgsla gene må<br />
ha rett til å ta rådgjerder for at<br />
fiskerne skal kunne oppnå den<br />
høyeste av flere råfiskpriser.<br />
Praksis har alltid bygget på<br />
samme forutsetning».<br />
Dette kan vanskelig forstås<br />
på annen måte enn at salgslagene<br />
skal ha kompetanse<br />
til å fastsette minsteprisene ut<br />
fra prisene på de produktene<br />
som betinger de beste prisene<br />
i markedet. Såvidt nf’s blå<br />
skjønner står det ingen ting<br />
i Råfiskloven eller i forarbeidene<br />
om at minsteprisene skal<br />
ta hensyn til kostnadsnivået<br />
i norsk fiskeindustri. Dersom<br />
utenlandske kjøpere har lavere<br />
kost nader og kan betale<br />
høyere råfiskpriser enn norske<br />
bedrifter, kan altså minsteprisene<br />
fastsettes ut fra dette.<br />
14<br />
"<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong>" nr. 1 - 2013<br />
• nf's blå •<br />
Både Jens Stoltenberg og Jonas Gahr Støre er med på listen over de 17 personene som var flest ganger<br />
på forsiden av «Fiskeribla detFiskaren» i 2012. Nordområdepolitikken var en av årsakene til det. (Foto:<br />
Regjeringen)<br />
Men i praksis må selvfølgelige<br />
salgslagene forholde seg til<br />
den betalingsevnen industrien<br />
har i Norge. Man må<br />
gjerne diskutere jus og formell<br />
kompetanse. Men til syvende<br />
og siste er fiskerne minst like<br />
avhengig av kjøperne som<br />
omvendt. Uten en lønnsom<br />
industri får vi heller ingen<br />
lønnsom flåte.<br />
Så enkelt er det!<br />
Og helt til slutt. I frustrasjon<br />
har enkelte fiskere tatt til ordet<br />
for at minsteprisene bør suspenderes<br />
og at omsetningen i<br />
vinter bør foregår helt fritt. For<br />
oss, som mener at Råfiskloven<br />
bør avvikles, er dette et<br />
bra forslag. For de som støtter<br />
loven, er det en fallitterklæring.<br />
Om salgslagenes rett til å<br />
fastsette prisene skal oppheves<br />
hver gang markedssituasjonen<br />
er vanskelig, kan man<br />
i alle fall fjerne loven. Det er jo<br />
nettopp i slike situasjoner den<br />
er ment å ha størst betydning.<br />
<strong>Fiskerinæring</strong>ens<br />
superkjendiser<br />
I dag gjør folk nesten hva det<br />
skal være for å havne i media,<br />
aller helst på forsiden av<br />
glorete kjendisblader eller som<br />
delta kere i tåpelige realityserier.<br />
De fleste får 15 minutter<br />
i rampelyset og forsvinner<br />
deretter i mørket.<br />
Dette gjelder heldigvis ikke i<br />
fiskeri- og havbruksnæringen.<br />
Man skal være ganske forskrudd<br />
om et bilde på forsiden<br />
av «Fiskeri bladetFiskaren» er<br />
meningen med livet. De som<br />
havner der tilhører normalt<br />
lederskiktet i næringen, og kan<br />
ikke kalles kjendiser utenom<br />
den lille plaskedammen som<br />
heter fiskeri og havbruk.<br />
Uansett er det spennende<br />
ved hvert årsskifte. Hvem har<br />
vært flest ganger på fiskeriavisenes<br />
forsider i året som er<br />
gått? nf’s blå har ført nøye<br />
statistikk, og har som vanlig<br />
svaret. Det fremgår av tabell 1<br />
på side 16. Som alltid toppes<br />
listen av Fiskeri- og kystministeren.<br />
Normalt har næringens<br />
fiskeripolitiske sjef ligget milevis<br />
foran alle andre. Men i fjor<br />
måtte Lisbeth Berg-Hansen<br />
faktisk dele førsteplassen med<br />
Fiskarlagsformann Reidar Nilsen.<br />
Antall ganger Lisbeth var<br />
på forsidene var også lavere<br />
i 2012 enn i 2011. Aldri siden<br />
nf’s blå begynte å føre denne<br />
særdeles viktige statistikken,<br />
har fiskeriministeren vært<br />
mindre synlig. De som mener<br />
hun har markert seg svakt, vil<br />
nå nikke på hodene.<br />
Kjell Inge Røkke tar tredje-<br />
Det er mulig Arbeiderpartiet og Helga Pedersen tar Norge videre.<br />
Men i øyeblikket er det i en retning som ikke gir særlig op pslutning<br />
blant velgerne. Helga var fiskeri- og kystminister i fire år, og<br />
gjenganger på forsidene til «Fiskaren», «Fiskeribla det» og fra 2008<br />
«FiskeribladetFiskaren». (Foto: Arbeiderpartiet)
FANGST / OPPDRETT<br />
The Innovator in Seafood Software<br />
Innovator in Seafood software<br />
PRODUKSJON / FOREDLING SALG / DISTRIBUSJON MARKED / KUNDE<br />
– Sjømat med sporbar historie<br />
Maritech Systems AS • 6530 Averøy • 71 51 73 00 • office@maritech.no • www.maritech.no<br />
"<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong>" nr. 1 - 2013<br />
EKH.no<br />
15
plassen, og har endog med seg<br />
Olav Holst-Dyrnes på plassen<br />
bak. Det forundrer oss ikke<br />
med all mediestøyen rundt Aker<br />
Seafoods og Norway Seafoods<br />
i året som gikk. Så følger kjente<br />
gjengangere som Audun Maråk,<br />
Einar Helge Meløysund, Steinar<br />
Bastesen og Rolf Domstein.<br />
Bastesen har minst ni liv som<br />
mediayndling.<br />
Nesten like verdt å merke<br />
seg som de som er på listen, er<br />
de som ikke er det. Vi konstaterer<br />
som vanlig at verken styreleder<br />
Gunnar Domstein eller<br />
adm. direktør Geir Andreassen<br />
i FHL nådde opp. Det gjorde<br />
heller ikke generalsekretær Jan<br />
Skjervø i Norges Fiskarlag eller<br />
NSL-toppene Per Mjelva og<br />
Svein Reppe. Å lede noen av<br />
verdens største fiskeriselskaper,<br />
er heller ingen garanti for å bli<br />
nevnt på forsiden til «FiskeribladetFiskaren».<br />
Alf-Helge Aarskog<br />
i Marine Harvest snek seg såvidt<br />
med. Det gjorde ikke Helge og<br />
Arne Møgster.<br />
Politikerne glimrer normalt<br />
med sitt fravær. I fjor kapret<br />
Nær ings- og utviklingsminister<br />
Trond Giske en delt syvendeplass,<br />
tett foran statsminister<br />
Jens Stoltenberg og utenriks/<br />
helsemin ister Jonas Støre. Høyres<br />
Erna Solberg kom seg også<br />
med på vår eksklusive liste.<br />
Tabell 1 viser kjendisene i<br />
2012. Noen er gjengangere,<br />
andre har av ulike årsaker vært<br />
i fokus akkurat i året som gikk.<br />
Om vi løfter blikket ørelite, og<br />
ser på hvem som har vært de<br />
største kjendisene de siste 9<br />
årene, ser vinnerlisten slik ut —<br />
om man da velger å bruke ordet<br />
«vinner» om de som hyppigst<br />
preger avi senes forsider.<br />
1. Helga Pedersen : 214<br />
2. Svein Ludvigsen : 181<br />
3. Reidar Nilsen : 153<br />
4. Kjell Inge Røkke : 138<br />
5. Lisbeth Berg-Hansen : 80<br />
6. Audun Maråk : 63<br />
7. Anders Pedersen : 55<br />
8. Inge Halstensen : 44<br />
Aller først konstaterer vi de<br />
16<br />
"<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong>" nr. 1 - 2013<br />
• nf's blå •<br />
Tabell 1: <strong>Norsk</strong>e fiskerikjendiser. Antall ganger<br />
nevnt på forsidene til «FiskeribladetFiskaren»<br />
i 2012.<br />
Totalt<br />
1. Reidar Nilsen, formann i Norges Fiskarlag : 16<br />
Lisbeth Berg-Hansen, fiskeri- og kystminister : 16<br />
3. Kjell Inge Røkke, finanskjendis : 8<br />
4. Audun Maråk, adm. dir. i Fiskebåt : 6<br />
Olav Holst-Dyrnes, adm. dir Aker Seafoods : 6<br />
6. Einar Helge Meløysund, fisker : 5<br />
7. Magnar Pedersen, adm. dir. Nergård AS : 4<br />
Steinar Bastesen, fiskerikyndig : 4<br />
Rolf Domstein, adm. dir. Domstein ASA : 4<br />
Trond Giske, næringsminister : 4<br />
11. Jens Stoltenberg, statsminister : 3<br />
Alf-Helge Aarskog, adm. dir Marine Harvest : 3<br />
Jonas Gahr Støre, helseminister : 3<br />
Erling Santi Falch, adm. dir. Saga Fisk AS : 3<br />
Kristine Gramstad, statssekretær FKD : 3<br />
Thomas Farstad, adm. dir Norway Seafoods : 3<br />
Erna Solberg, leder i Høyre : 3<br />
Tabell 2: Organisasjoner med flest leserinn-<br />
legg i «FiskeribladetFiskaren» i 2012.<br />
Totalt<br />
1. Norges Kystfiskarlag : 18<br />
2. FHL : 11<br />
3. Folkeaksjonen oljefritt Lofoten, Vesterålen : 10<br />
og Senja<br />
4. Fiskarlaget Nord : 10<br />
5. Kystpartiet : 8<br />
Partiet Rødt : 8<br />
7. Pelagisk Forening : 5<br />
Finnmark SV : 5<br />
9. Miljøpartiet de Grønne : 4<br />
10. WWF : 3<br />
Natur og Ungdom : 3<br />
Norges Miljøvernforbund : 3<br />
Norges Naturvernforbund : 3<br />
14. Bellona : 2<br />
15. Greenpeace : 1<br />
Tabell 3: Privatpersoner med flest leserinnlegg<br />
i «FiskeribladetFiskaren» i 2012.<br />
Totalt<br />
1. Knut Arne Høyvik : 9<br />
Irene Lange Nordahl (Sp) : 9<br />
3. Per Roger Vikten : 8<br />
Roar Dahl jr. : 8<br />
Tommy Andersen : 8<br />
6. Jarl Hellesvik : 7<br />
7. Steinar Eliassen : 5<br />
Torbjørn Trondsen : 5<br />
9. Øystein Rabben : 4<br />
Roald Somby : 4<br />
Viggo Jan Olsen : 4<br />
Bjørnar Nicolaisen : 4<br />
Liv Holmefjord : 4<br />
to eks-ministrenes suverene<br />
posis jon. Så følger fiskarlagsformann<br />
Reidar Nilsen og<br />
Kjell Inge-Røkke i en klasse<br />
for seg, før resten av feltet<br />
kommer halsende langt bak<br />
— med Lisbeth Berg-Hansen<br />
i spissen. Fiskarlagssyste met<br />
har tre av sine talsmenn inne<br />
blant de åtte på topp. Fiskeindustrien<br />
og oppdrettsnæringen<br />
ingen. Det sier en god del<br />
om fokuset til «Fiskeribladet-<br />
Fiskaren». Verken Kjell Inge<br />
Røkke eller Anders Pedersen<br />
kan jo sies å være talsmenn<br />
for industri og oppdrett. De er<br />
ganske spesielle forretningsmenn.<br />
Slikt slår åpenbart an i<br />
media.<br />
Natur og Ungdom<br />
med skrivekløe<br />
Vi forlater ikke «Fiskeribladet-<br />
Fiskaren» med det samme.<br />
Først i gang med å telle,<br />
tar vi like gjerne en tur innom<br />
avisens brev- og debattspalte<br />
for å sjekke hvem i kongeriket<br />
som har størst skrivekløe. Vi<br />
røper først at det er ganske<br />
mange. 4-5 leserbrev og debattinnlegg<br />
i hvert nummer er<br />
slett ikke uvanlig. Men antall<br />
avsendere er mer begrenset.<br />
Det er de samme som går<br />
igjen, uke etter uke, måned<br />
etter måned.<br />
I tabell 2 har vi laget listen<br />
over hvilke organisasjoner<br />
som har fått flest meningsytringer<br />
på trykk i 2012. Den<br />
toppes suverent av Norges<br />
Kystfiskarlag, som i snitt har<br />
halvannet innlegg pr. måned.<br />
Så følger FHL og Folkeaksjonen<br />
oljefritt Lofoten, Vesterålen<br />
og Senja. Vi merker oss<br />
at flere av miljøvernorganisasjonene<br />
holder en usedvanlig<br />
lav profil. Greenpeace har kun<br />
ett leserinnlegg i «FiskeribladetFiskaren»<br />
gjennom hele<br />
2012, Bellona bare 2. Kansk je<br />
har de funnet ut at verden ikke<br />
lar seg forandre av inserater i<br />
fiskeriavisene.<br />
Nytt av året er en liten<br />
liste over de mest aktive<br />
privatperson ene med leserinnlegg<br />
i «FiskeribladetFiskaren»
Irene Lange Nordahl og Knut Arne Høyvik hadde 9 leserbrev hver på<br />
trykk i «FiskeribladetFiskaren» i 2012. Ingen hadde flere. (Foto: Sp og<br />
Thv jr.)<br />
i 2012. Se tabell 3. Denne<br />
toppes av Knut Arne Høyvik<br />
og Senterparti-politikeren<br />
Irene Lange Nordahl, tett foran<br />
fisker Per Roger Vikten og villaksforkjemper<br />
Roar Dahl jr.<br />
Tullete påstand<br />
«Men kan ikke drive bosettingspolitikk<br />
med en global<br />
næring dersom den skal<br />
overleve i den internasjonale<br />
konkurransen», påsto markedsdirektør<br />
Torunn Knoph<br />
Halhjem i Trident Seafood.<br />
Uttalelsen falt under den store<br />
torskekonferansen i Tromsø i<br />
midten av november i fjor. Torunn<br />
kommer fra Tromsø, og<br />
har slått seg opp i det Alaskabaserte<br />
fiskeriselskapet med<br />
ti store indus trianlegg og et<br />
kvotegrunnlag i 2012 på hele<br />
580.000 tonn.<br />
Påstanden er selvfølgelig<br />
bare tull, eller i beste fall ikke<br />
presis!<br />
Selvfølgelig kan man drive<br />
distriktspolitikk med norsk<br />
sjømatnær ing. Dette er faktisk<br />
en av de næringene som egner<br />
seg aller best til formålet,<br />
i alle fall dersom målsettingen<br />
er å opprettholde arbeidsplasser<br />
og bosetting langs kysten.<br />
Derfor har den da også vært<br />
en viktig del av norsk distriktspolitikk<br />
de siste 70 årene.<br />
Poenget er at man ikke kan<br />
drive bosettingspolitikk uten<br />
Månedens morsomme<br />
at det svekker <strong>lønnsomhet</strong>en<br />
i næringen, og det må distriktsvennlige<br />
politikere hele<br />
tiden ha i bakhodet. Det går<br />
en grense for hvor mye man<br />
kan tyne ut av arbeidsplasser<br />
og distriktsbosetting før<br />
det ikke lenger lønner seg å<br />
drive fiske og foredling. Denne<br />
grensen var klart overskredet<br />
i Hovedavtalens dager, altså<br />
i en 30-årsperiode fra midten<br />
av 1960-tallet. Følgelig måtte<br />
myndighe tene pumpe inn milliarder<br />
på milliarder av kroner<br />
i næringen i et forsøk på å<br />
opprettholde strukturen og<br />
arbeidsplassene. Det har man<br />
nå sluttet med. Men fortsatt<br />
reguleres og forvaltes fiskeri-<br />
og havbruksnæringen med<br />
Sjømatnæringen egner seg<br />
aldeles utmerket som redskap<br />
i dis triktspolitikken. Hva ellers<br />
skulle gi arbeidsplasser og «lys<br />
i husan» på steder som dette,<br />
nærmere bestemt Ingøya i Måsøy<br />
kom mune i Finnmark. Men<br />
distriktspolitikken har sin pris,<br />
noe poli tikerne ikke må glemme.<br />
det for øyet å styrke sysselsettingen<br />
og bosettingen langs<br />
kysten. Det finansieres med<br />
«ressursrenten»; altså den<br />
inntjeningen man kunne hatt i<br />
fiskeriene dersom de ble drevet<br />
kun med den målsetting å<br />
maksimere profitten.<br />
"<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong>" nr. 1 - 2013<br />
17
Apropos<br />
distriktspolitikk<br />
«Å heve grensen for hvor mye<br />
ett selskap kan eie av norsk<br />
lak seoppdrett undergraver<br />
visjonen om at næringen skal<br />
være lokalt eid. Da vi startet<br />
med oppdrett var vi vanlige<br />
folk som gikk i dongeri og<br />
arbeidet på anleggene. Nå<br />
kan eierne sitte langt unna<br />
distriktene og bare spekulere»,<br />
sa oppdrettspioneren<br />
og Senter partimannen Hans<br />
Petter Meland til «Dagens<br />
Næringsliv» like før jul. Han<br />
var svært misfornøyd med at<br />
de rødgrønne — altså hans<br />
egne — hevet grensen for<br />
eierskap.<br />
18<br />
"<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong>" nr. 1 - 2013<br />
• nf's blå •<br />
Meland har et poeng. Men<br />
visjonen om at oppdrett skulle<br />
være småskalvirksomhet for<br />
eiere i olabukser på merdkantene,<br />
er for lengst historie.<br />
Den ble i realiteten forlatt lenge<br />
før myndighe tene opphevet<br />
eierbegrensningene i 1991. Å<br />
heve grensen for hvor mange<br />
konsesjoner ett selskap kan<br />
eie, betyr i dag fint lite for hvor<br />
eierne bor eller hvor mye de<br />
spekulerer. Nesten ingen av<br />
dem går uansett i dongeri på<br />
merdkanten. De er jo multimillionærer<br />
alle sammen.<br />
Hans Petter Meland også!<br />
Oppdrettsveteranen Hans Petter<br />
Meland minnes den gangen de<br />
som eide oppdrettsanlegg gikk<br />
i dongeri på merdkanten. De<br />
fleste av dem gikk det ille. De få<br />
som er igjen er multimillionærer.<br />
Meland også! (Foto: Thv jr.)
"<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong>" nr. 1 - 2013<br />
19
20 "<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong>" nr. 1 - 2013
Øystein Sandøy<br />
Å selge fisk i regnvær<br />
EN MANN FRA INDRE SOGN<br />
dyrket jordbær. Han hadde de flotteste<br />
og største jordbærene som<br />
tenkes kunne, og alt lå til rette for<br />
at de skulle gå unna som varmt<br />
hvetebrød i tørt gress, for å sitere<br />
min navnebror Øystein Sunde.<br />
Bonden satset på å selge dem til<br />
reisende på fergekaia i Kaupanger,<br />
og møtte opp fullastet med<br />
jordbær, men dessverre ikke med<br />
slående salgsargumenter. Han fikk<br />
ikke solgt et eneste bær. Grunnen<br />
var ganske enkelt at når bilis tene<br />
spurte hvordan han fikk jordbærene<br />
sine så store og fine, sa han<br />
bare sannheten: «Eg gjødsla dai<br />
med min aigen drit!»<br />
Bølgene har gått høye i fiskerikretser<br />
og media siden juletider.<br />
Med virkning fra 13. desember<br />
2012 til 21. april 2013 ble minsteprisene<br />
på torsk satt til kr. 13,25 for<br />
fisk over 6 kilo, kr. 10,50 for 2,5 til<br />
6 kilo, kr. 9,50 for 1 til 2,5 kilo og kr.<br />
8,- for torsk under 1 kilo. Dermed<br />
er vi nede på samme prisnivå som<br />
tidlig på 90-tallet, og jeg må innrømme<br />
at det første som slo meg<br />
var om Råfisklaget hadde lagt seg<br />
på samme salgsstrategi som vår<br />
venn fra Sogn.<br />
Råfisklaget er det desidert<br />
største salgslaget for hvitfisk, og<br />
legger føringene på all prissetting<br />
på førstehånd. Hovedargumentet<br />
for å sette prisene så mye<br />
ned, var at man for alt i verden<br />
ville unngå prisjusteringer midt i<br />
det mest hektiske sesongfis ket;<br />
spesielt når rekordstore mengder<br />
torsk skulle bringes på land fersk.<br />
Dette selvsagt med bakgrunn i vår<br />
nordlige landsdels desentraliserte<br />
mottaksstruktur, og langt mindre<br />
mobile flåte.<br />
Dette argumentet kan jeg for så<br />
vidt kjøpe. Vi har selv vært i en situasjon<br />
for noen år siden, da sorteringsgrensen<br />
for storsei ble justert<br />
oppover midt i det beste fiskeriet.<br />
Det ble en halloi av en annen verden.<br />
Seigarnsbåtene snudde seg<br />
i skinnet for «å ta kjøperne under<br />
geipen», som det ble sagt. Alternative<br />
første håndsmarkeder ble med<br />
ett brennaktuelle.<br />
«Sjøvær», «Leinefisk» og<br />
«Nesbakk» gikk til Hanstholm.<br />
Noen prøvde Peterhead. «Loran»<br />
gikk helt til Hull og «Fiskenes» gikk<br />
hjem, dro i gang flekkemaskinen<br />
de hadde stående og saltet hele<br />
fangsten. Det gikk både godt og<br />
galt, kan vi si. Auksjonsprisene i<br />
Danmark, Skottland og England<br />
ble nærmest rekordlave, og vi<br />
hadde lite igjen for strevet der og<br />
da. Men nokså store mengder fisk<br />
fant veien utenom det tradisjonelle<br />
norske kjøperkorpset, og dermed<br />
steg prisen markant utover vinteren.<br />
Faktisk såpass at seisesongen<br />
kunne strekes under med alminnelig<br />
godt resultat.<br />
MEN «DET VAR DÅ DET, og itte<br />
no». Den gangen kunne man i<br />
ettertid ha forståelse for at sorteringsgrensene<br />
ble samkjørt i alle<br />
salgslagene. Ulykken var at det<br />
skjedde midt i sesongen. Vi hadde<br />
Denne ruggen veier ca. 25 kilo. Det<br />
betyr at verdien falt med rundt 50<br />
kroner — fra 275 til 225 kroner — da<br />
Råfisklaget kuttet minsteprisen med<br />
nesten 20 prosent med virkning fra 13.<br />
desember 2012.<br />
også i utgangspunktet alternative<br />
kjøpere utenlands. Men den dramatiske<br />
prisreduksjonen vi har fått<br />
i år er vanskelig å svelge. På våre<br />
kanter av landet blir det fremholdt<br />
at dette var bortimot det verste<br />
Råfisklaget kunne gjøre. Det hadde<br />
vært langt bedre å slippe prisen fri.<br />
Nå ligger minsteprisene der som<br />
en føring, og setter sannsynligvis<br />
nivået lavere enn det man ellers<br />
kunne oppnådd. Vi skal ikke se<br />
bort fra at hvis vinterens omsetn ing<br />
fikk preg av yo-yo-priser, så hadde<br />
gjerne kjøperne kommet på banen<br />
med nye initiativer som kunne ha<br />
stabilisert prisene på et høyere<br />
nivå. At man ville sette priser som<br />
sto seg vinteren igjennom er så<br />
sin sak, men her blir det historien<br />
om å barbere seg, og så skjære av<br />
seg haken. For ikke å si hodet! Og<br />
øksene slipes for utstrakt bruk på<br />
dem som man mener har gjødslet<br />
med egen dritt.<br />
"<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong>" nr. 1 - 2013<br />
21
Råfisklagets<br />
styreleder Robert<br />
Hansen er for<br />
tiden en meget<br />
upopulær mann<br />
langs store deler<br />
av norskekysten.<br />
Da er det kan-<br />
sk je en trøst at<br />
han faller for<br />
aldersgrensen<br />
og ikke kan<br />
stille til gjenvalg<br />
på årsmøtet i<br />
slutten av mai.<br />
Høyere makter<br />
kunne ikke hindre<br />
den kraftige<br />
nedjusteringen<br />
av minsteprisene.<br />
(Foto: Therese<br />
Tande)<br />
Universitetet<br />
for miljø- og<br />
biovitenskap<br />
Det levende<br />
universitetet<br />
på Ås<br />
umb.no<br />
Råfisklagets administrasjon, styre<br />
og tillitsvalgte er med andre ord<br />
ikke i kritthuset for tiden. Sterke<br />
røster tar til orde for nye prisforhandlinger,<br />
og ekstraordinær generalforsamling.<br />
I skrivende stund vet<br />
jeg ikke om dette vil skje, og langt<br />
mindre utfallet. Men det er trolig at i<br />
den løpende diskusjonen fremover<br />
vil selve Råfiskloven, og hvorvidt<br />
22 "<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong>" nr. 1 - 2013<br />
den fungerer etter hensikten bli<br />
brakt på bane. Om ikke i fiskerikretser,<br />
så i det politiske miljøet. Høyre<br />
og Fremskrittspartiet har i sine<br />
programforslag tatt til orde for en<br />
gjennomgang og eventuell modernisering<br />
av det som blir kalt «fiskernes<br />
grunnlov», uten å konkretisere<br />
nærmere hva det innebærer. Andre<br />
partier, med Senterpartiet i spissen,<br />
Engelsk master:<br />
Aquaculture<br />
Aquatic Food Production – Safety and Quality<br />
Animal Breeding and Genetics (European Master)<br />
Feed Manufacturing Technology<br />
bachelor + master:<br />
Biologi<br />
Bioteknologi<br />
søk innen 15. april<br />
lar seg ikke be to ganger: Å tukle<br />
med Råfiskloven er helligbrøde,<br />
og SP fyller kommentarspaltene<br />
i «FiskeribladetFis karen» med<br />
forsikringer om at de er garantisten<br />
for oppretthol delsen av loven.<br />
Takk, det holder! <strong>Norsk</strong>e fiskere<br />
har intet behov for å bli omfavnet<br />
av lommetyver. Senterpartiets<br />
troverdighet hva angår omsorg for<br />
fiskeriene er nokså tynnslitt etter<br />
hvert.<br />
Selv stiller jeg meg åpen for å<br />
se nærmere på Råfiskloven. De<br />
siste tiders hendelser har aktualisert<br />
problemstillingen. Skulle mitt<br />
eget parti ta til orde for å oppheve<br />
loven, kommer jeg til å ha en høne<br />
å plukke med Erna Solberg & Co,<br />
men som en begynnelse mener<br />
jeg at hele salgslagsstrukturen<br />
roper etter fornyelse. Vi bør skjele<br />
til Sildelaget. Med den særdeles<br />
kompetente nestoren Tor Østervold<br />
i spissen, klarte pelagisk sektor i<br />
Norge å samle seg om ett landsdekkende<br />
salgslag. Det må være<br />
målet også for hvitfisk. Det ligner<br />
ingen ting at når vi går fra Kristian-
sund til Måløy, en tur som tar oss<br />
10-11 timer, så er vi innom 3 salgsdistrikter;<br />
Råfisklaget, SUROFI og<br />
Vest-Norges.<br />
FOR Å SETTE FART I DENNE<br />
prosessen bør tillitsvalgte i de<br />
respek tive salgslagene snarest<br />
hentes fra hele landet, og ikke bare<br />
fra vedkommende salgsdistrikt.<br />
Fiskere fra alle landsdeler leverer i<br />
dag fisk i alle salgslag. Nye, friske<br />
øyne ville se nærmere på saker og<br />
ting, og ikke minst måtte den enkelte<br />
skipper og reder selv kunne<br />
velge hvem som skulle selge fisken<br />
hans. Det er nå engang slik i denne<br />
ufullkomne verden at noen har<br />
evnen til å tyne ut den siste kronen,<br />
mens andre ikke er like heldige i<br />
så måte. Det har også vært tatt til<br />
ordet for lukkede auksjoner, slik det<br />
blir praktisert i Sildelaget. Jeg har<br />
ingen sterke meninger om dette,<br />
men flere og flere mener at man da<br />
ville få frem en tilnærmet korrekt<br />
markedspris.<br />
«Jamen, med dagens rekordhøye<br />
kvoter kan dere jo bare øke<br />
innsat sen», er enkelte flåsete nok<br />
til å innvende. Hallo!!! Fortell Roar<br />
Flåthen at medlemmene hans i<br />
LO må øke produktiviteten med 30<br />
prosent, for samme eller mindre<br />
betaling. Leverandøren av et slikt<br />
budskap må gjøre som bjørnen; gå<br />
i hi. Alternativet ville vært hedersplass<br />
i gapestokken på ubestemt<br />
tid. Her er ikke mer å hente! De<br />
aller fleste flåtegruppene innen<br />
hvitfisk stanger i taket hva innsats<br />
angår. I lineflåten får vi anfall hvis<br />
spillet står i ro mer enn ti sekunder.<br />
Ordningen med minstepriser har<br />
vært gjenstand for mye frustrasjon<br />
blant kjøperne opp gjennom årene.<br />
Denne gangen slo den ut til fiskernes<br />
ulempe. Kanskje måtte det<br />
bare skje før eller siden, men muligens<br />
kan det avstedkomme at man<br />
innser at dagens salgs lagsstruktur<br />
er moden for revisjon. Jeg har av<br />
og til stilt meg selv det formastelige<br />
Prøv å be LOs medlemmer om å øke<br />
arbeidsinnsatsen med 30 prosent for<br />
den samme betalingen! Svaret gir seg<br />
selv. Men at fiskerne skal akseptere<br />
å jobbe mer for mindre er det mange<br />
som tar nærm est som en selvfølge,<br />
sukker vår faste gjesteskribent fra<br />
Måløy.<br />
spørsmål om ved hvilken korsvei<br />
ymse organ isasjoner — herunder<br />
fiskesalgslag — får større fokus på<br />
organ isasjonens velbefinnende og<br />
tillitsvalgte og ansattes betingelser<br />
enn på medlemmenes interesser.<br />
Mye tyder på at det må pløyes en<br />
del ny mark før vi har et smidigere<br />
og mer tidstilpasset apparat for omsetning<br />
av hvitfisk på første hånd.<br />
Da må ikke sentrale personers<br />
fokus på eget ve og vel stå i veien!<br />
Like lite bør selve navnet Råfiskloven<br />
gjøre det.<br />
Pelagisk sektor klarte å samle seg<br />
i ett salgslag takket være dyktige og<br />
fremsynte tillitsmenn som f.eks. Tor<br />
Østervold. Nå bør vi tenke i samme<br />
baner i torskesektoren, mener Øystein<br />
Sandøy. Det er ikke vanskelig å si seg<br />
enig. (Foto: Thv jr.)<br />
"<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong>" nr. 1 - 2013<br />
Øystein Sandøy<br />
er skipper og<br />
medeier<br />
i linebåten<br />
M/S "Sjøvær".<br />
Han er bosatt<br />
ved Måløy.<br />
23
Kystens hovedskole innen<br />
marin og maritim utdanning<br />
Vi tilbyr:<br />
•Skipsoffiserutdanning i fagskolen nautisk linje<br />
•Maritime og marine fag<br />
– ikke for alle men kanskje for deg<br />
•Kystskipperkurs<br />
Dessuten har skolen studietilbud innen:<br />
•Studiespesialisering<br />
•Elektrofag – spenning i hverdagen<br />
•Restaurant- og matfag – verden for dine føtter<br />
Sikkerhetssentret tilbyr all sikkerhetsopplæring for<br />
fiskere og sjøfolk. Skolen har eget undervisningsfartøy<br />
og topp moderne simulatoranlegg.<br />
Ta kontakt med oss for mere informasjon på<br />
tlf. 78 96 49 00 eller besøk vår hjemmeside:<br />
www.nordkapp.vgs.no<br />
Ordinær søknadsfrist:<br />
1. mars for fagskole 15. april<br />
24 "<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong>" nr. 1 - 2013<br />
Finnmark<br />
fylkeskommune<br />
frantz.no
MENS PRISEN PÅ TORSK stuper som<br />
følge av en kraftig kvoteøkning kombinert<br />
med svakere markeder, skjer det motsatte<br />
med laksen. Starten på året har vært<br />
fantastisk, med laksepriser midt på 30<br />
tallet. Det er priser som gir oppdretterne<br />
mer enn 10 kroner pr. kilo i fortjeneste.<br />
Det er ikke lave volumer som ligger<br />
bak. Eksportstatistikken for de første tre<br />
ukene viser tvert om økende volumer og<br />
økende priser målt mot de samme ukene<br />
i 2012, som hadde betydelig økning i<br />
tilførselen sammenlignet med «normale»<br />
januarmåneder. Vi selger altså laks som<br />
aldri før!<br />
Fisken skal omsettes i mange av de<br />
samme markedene som torsken, og har<br />
hovedsakelig sine kostnader i norske<br />
kroner. Det betyr at den skal selges i<br />
utenlandsk valuta som blir stadig mindre<br />
verdt, ettersom den norske kronen styrker<br />
seg. Er det flaks eller dyk tighet — og ikke<br />
minst, kan den fantastiske lakseutviklingen<br />
virkelig vare?<br />
Tilførselssjokk på<br />
laks i 2011-12<br />
Etter et par år med negativ tilbudsvekst<br />
på et par prosent, økte tilførselen av laks<br />
med 12 prosent i 2011. Dersom vi splitter<br />
året, var veksten rundt null i første halvår<br />
Vi selger laks som aldri før og<br />
til solide priser. Det er ikke uten<br />
grunn Kolbjørn Giskeødegård<br />
lurer på om laksen har<br />
opphevet tyngdeloven, dvs.<br />
loven om tilbud og etterspørsel.<br />
Forbrukerne kan øyensynlig ikke<br />
få nok av den norske laksen.<br />
Hvor lenge kan det vare? (Foto:<br />
Scanstockphoto)<br />
Har laksen opphevet tyngdeloven?<br />
og 25 prosent i andre halvår. Dette ble<br />
så fulgt av en vekst på hele 23 prosent i<br />
2012. Samlet sett har tilførselen av laks<br />
økt med ca. 500.000 tonn (!) de siste 18<br />
månedene. Det er en vekst uten sidestykke<br />
i historien. Prosentvis har nok<br />
økningen vært vel så sterk enkelte år i<br />
laksenæringens barndom, men volummessig<br />
er det suveren rekord.<br />
Prisen oppdretterne måtte betale så<br />
imidlertid ut til å være brutal for et drøyt<br />
år siden. I oktober 2011 hadde man<br />
enkeltuker da lakseprisen var nede på<br />
18-tallet, etter å ha ligget mellom 40 og<br />
45 kroner et halvår tidligere. En brutal<br />
nedtur, med andre ord. Prisfallet var<br />
langt sterkere enn produksjonsveksten<br />
skulle tilsi, på samme måte som prisveksten<br />
i 2010-11 var langt sterkere enn<br />
fallet i tilførselen. Det er disse til dels<br />
uforklarlig sterke prisbevegelsene som<br />
"<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong>" nr. 1 - 2013<br />
25
man gjerne refererer til som «markedspsykologi».<br />
Med gjennomsnittlige produksjonskostnader<br />
på rundt 24 kroner pr. kilo,<br />
opplevde oppdretterne i enkelte uker å<br />
tape penger på hvert kilo man leverte i<br />
markedet. For de største aktørene som<br />
Marine Harvest, Lerøy og SalMar ble<br />
man en stund reddet av at 20-50 prosent<br />
av volumet var sikret på kontrakt til<br />
vesentlig høyere priser. Men for de fleste<br />
aktørene medførte de lave prisene tap.<br />
Det positive med prisbildet var imidlertid<br />
at etterspørselen etter laks begynte<br />
å øke kraftig. Prisene kom raskt ned i<br />
fer skmarkedet, og i første halvår 2012<br />
hadde vi mer enn 50 prosent volumvekst<br />
for fersk laks i markeder som Frankrike<br />
26 "<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong>" nr. 1 - 2013<br />
og Russland. I tillegg stabiliserte prisene<br />
seg gjennom første kvartal på et nivå<br />
over gjennomsnittlig produksjonskostnad.<br />
Men fortsatt var prisene betydelig lavere<br />
enn i superåret 2010.<br />
Når vi nå har kommet et lite stykke inn<br />
i 2013, ser det ut som man har lykkes<br />
med å heve etterspørselsnivået betydelig<br />
sammen lignet med situasjonen for bare<br />
to år siden. Det sesong-uavhen gige hverdagskonsumet<br />
har løftet seg til et nivå<br />
der man ikke har nok laks på etterjulsvinteren<br />
i første kvartal, og til dels også i<br />
andre kvartal. Derimot vil det normalt sett<br />
være for mye laks tilgjengelig i slutten av<br />
tredje kvartal og gjennom første del av<br />
fjerde kvartal. Øyeblikksbildet ser nå ut<br />
til å være preget av en situasjon der den<br />
Rått er in. Men de store laksevolumene<br />
ligger ikke i sushi og sashimi, konstaterer<br />
Giskeødegård. Det er den kokte og<br />
stekte laksen som drar kvantumet opp,<br />
selvsagt sammen med røykelaksen. (Foto:<br />
Scanstockphoto)<br />
underliggende etterspørselen er for sterk<br />
sammenlignet med tilgjengelig kvantum<br />
av laks.<br />
Torsken sliter<br />
Ifølge Vidar Engen, innkjøps- og markedssjef<br />
i ICA Norge, har laksen klart<br />
å bygge et omdømme som ung og hip,<br />
mens torsken forblir gammelmodig. Kan<br />
dette være forklaringen på at torsken sliter,<br />
mens lakseprisene går «motstrøms»<br />
og trosser både sterk krone og økonomisk<br />
tilbakegang i Europa?<br />
Min oppfatning er at det er en alt for<br />
enkel forklaring. Produkt er som er unge<br />
og hippe — og der laksen skiller seg<br />
fra annen sjømat fra Norge — er først<br />
og fremst knyttet opp mot rått konsum,<br />
les sushi og sashimi. Men dette er mer<br />
signalkonsum. Det er ikke her de store<br />
volumene ligger. De ligger snarere i det<br />
som man gjerne kan omtale som gammelmodig,<br />
nemlig kantiner som ser verer<br />
kokt eller stekt laks, og butikker som har<br />
et stort utvalg av røykelaks, laksefilet og<br />
for den del også hel laks.<br />
Vi skal også huske på at det sterke<br />
laksemarkedet i øyeblikket først og<br />
fremst er et europeisk fenomen. Går vi til<br />
USA-markedet er situasjonen for chilenske<br />
oppdrettere ikke så helt ulik den for<br />
norske torskefiskere. En betydelig og rask<br />
tilførselsvekst inn i et marked som har<br />
utfordringer med å absorbere en så stor<br />
kvantumsøkning på så kort tid. Resultatet<br />
er i begge tilfeller betydelige prisfall og utfordringer<br />
både for fiskere og oppdret tere.<br />
Men tilbake til Europa og ferskmarkedene.<br />
En forklaring på for skjellen mellom<br />
torsk og laks ligger i hvor attraktivt det er<br />
for innkjøperne å velge de to artene. For
Vidar Engen er markeds- og innkjøpssjef i<br />
ICA. Han er imponert over det omdømmet<br />
laksenæringen har klart å skaffe sitt<br />
hovedpro dukt, nemlig som ungt og hipt. Her<br />
er Engen på Sjømatdagene på Hell i slutten<br />
av januar i år. (Foto: Thv.jr.)<br />
europeiske supermarkedsk jeder som ønsker<br />
å planlegge kampanjer på sjømat, er<br />
det relativt risikofritt å planlegge betydelige<br />
volumer med laks. Ja, prisen kan stige<br />
en god del, men det kan man gardere seg<br />
mot ved å inngå fastpriskontrakter i forkant.<br />
Leveringsrisikoen er lav, i det laksen<br />
er tilgjengelig hver dag året gjennom.<br />
For torsk fra Norge er situasjonen<br />
en helt annen. Perioden med betydelig<br />
tilgang på store, ferske volumer er<br />
begrenset til årets fire første måneder,<br />
da det aller meste av de norske kvotene<br />
blir fanget. Det er et «vindu» for å kjøre<br />
fersk-kampanjer, men like vel i praksis<br />
kun for en forsvinnende liten del av de<br />
totale norske fangstene. Det aller meste<br />
går til salting/tørking eller fryses rund for<br />
anvendelse som fileter eller som råstoff til<br />
klippfiskindustrien på Møre og filetindustrien<br />
i Kina. Saltfisken og klippfisken har<br />
sine faste markeder i Sør-Europa, Brasil<br />
og endel karibiske land, mens fileten<br />
hovedsakelig selges i Nord-Europa og til<br />
en viss grad i Nord-Amerika.<br />
For europeiske innkjøpere som skal<br />
velge mellom fersk laks og frossen torsk<br />
— det reelle alternativet mesteparten av<br />
året, står man gjerne overfor følgende<br />
valg. Leveringssikkerheten er det i prin-<br />
Det aller meste av torsken i Norge kommer på<br />
land i årets fire første måneder. Det hjelper<br />
ikke akkurat på om man ønsker fast diskplass<br />
i de store supermarkedskjedene nedover i<br />
Europa. Det er mye lettere for innkjøperne å<br />
satse på laksen, som kommer i store kvanta<br />
hele året.<br />
sippet ikke noe forskjell på. Men produktspekteret<br />
av torsk er vesentlig mindre, og<br />
dobbeltfryst torskefilet prosessert i Kina<br />
vil i mange tilfeller fremstå som mindre<br />
attraktivt enn fersk laks fra Norge eller<br />
Skottland. I tillegg har laksen en vesentlig<br />
kortere omløpshastighet. Man har solgt<br />
fisken og reali sert verdiene etter 1-2 uker,<br />
gjerne i god tid før leverandørgjelden<br />
til Marine Harvest, Lerøy eller SalMar<br />
skal betales. Med andre ord; de norske<br />
eksportørene sørger for ar beidskapitalen.<br />
Dersom alternativet er å ha et stort frossenlager<br />
som man må finansiere selv,<br />
vil dette fremstå som mindre attrak tivt,<br />
noe som i praksis betyr at man forlanger<br />
lavere innkjøpspris.<br />
Kanskje ikke så rart at lakseprisene og<br />
torskeprisene går hver sin vei!?<br />
"<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong>" nr. 1 - 2013<br />
27
Sjømatnæringen er<br />
svært mannsdominert.<br />
De to toppene i fiskeriforvaltningen<br />
er likevel<br />
kvinner, skjønt det er<br />
neppe årsaken til at<br />
de får så mye kritikk.<br />
I forrige nummer av<br />
«<strong>Norsk</strong> Fiskerinær ing»<br />
haglet beskyldningene<br />
om feil holdninger<br />
og lite fokus på<br />
næringsutvikling og<br />
vekst. Her får Lisbeth<br />
BergHansen og Liv<br />
Holmefjord anledning<br />
til å svare for seg.<br />
(Foto: Thv jr.)<br />
28 "<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong>" nr. 1 - 2013<br />
Vi har spådd hennes sorti<br />
mange ganger. Veddet og<br />
tapt, veddet og tapt igjen. Mye<br />
på grunn av at hun fikk media<br />
i mot seg nesten fra start,<br />
mest fordi hun ikke helt har<br />
klart å leve opp til forventningene.<br />
De var nemlig skyhøye.<br />
Med Lisbeth Berg-Hansen fikk<br />
oppdretterne omsider en av<br />
sine egne ved Kongens bord<br />
— en dyktig og rutinert jente<br />
med bein i nesa og inngående<br />
kjennskap både til norsk<br />
havbruk og den tradisjonelle<br />
delen av næringen.<br />
Men det gikk ikke som<br />
mange hadde håpet. Enkelte<br />
vil si at hun ble skremt til passivitet<br />
av en pågående presse<br />
på jakt etter statsrådblod, og<br />
med hissige spørsmålstegn<br />
om habilitet øverst på blokka.<br />
En gang kunne man hoppe fra<br />
ledervervet i Norges Fiskar lag<br />
til Kongens bord uten at noen<br />
engang leet på øyelokket. I<br />
dag kan ikke en fiskeri- og<br />
kystminister eie så mye som<br />
en fjert i et oppdrettsanlegg,<br />
før media begynner å skrive<br />
om habiliteten og Kurt Oddekalv<br />
løper til politiet med<br />
anmeldelser.<br />
Lisbeth Berg-hansen har<br />
ikke hatt det lett. Men hun har<br />
åpenbart hatt Jens Stoltenbergs<br />
fulle tillit. Sannsynligvis<br />
har det heller ikke vært så<br />
mange glitrende alternativer.<br />
Og så er det nå en gang slik,<br />
at jo mer folk roper på statsrådsblod,<br />
jo tryggere sitter den<br />
som skal årelates.<br />
Uansett kaster Lisbeth<br />
Berg-hansen seg nå inn i sin<br />
tøffeste kamp noen sinne,<br />
nemlig kampen om å beholde<br />
regjeringsmakten. Akkurat i<br />
øyeblikket ser den mer tapt ut<br />
enn noen gang, men i politikken<br />
har velgernes gunst og<br />
evige sannheter kort liv. Det<br />
som uansett synes klart er at<br />
hun fortsetter som politiker.<br />
Det må et poli tisk jordskjelv til<br />
for at Arbeiderpartiets førstekandidat<br />
i Nordland ikke skal<br />
sikre seg plass på Stortinget<br />
etter høstens valg.<br />
Lisbeth Berg-hansen har<br />
fått erfare at det blåser på toppene.<br />
Fiskeridirektør Liv Holmefjord<br />
har også fått merke<br />
at en fiskeri direktør helst ikke<br />
bør ha eierskap i den næringen<br />
vedkommende er satt til<br />
å forvalte. Men i det store og<br />
hele har Liv hatt en relativt rolig<br />
og tilbaketrukket tilværelse<br />
som fiskeridirektør, og holdt en<br />
vesentlig lavere mediaprofil en<br />
mange av forgjen gerne. noen<br />
vil sikkert mene at hun har<br />
vært alt for usynlig. Vi kjøper<br />
ikke den påstanden sånn uten<br />
videre. De beste fotballdommerne<br />
er gjerne de som synes<br />
minst på banen, og slik kan<br />
det nok også være med fiskeridirektører.<br />
Lisbeth og Liv<br />
har ordet<br />
Gjennom de siste par årene<br />
har det bygget seg opp en<br />
god del frustrasjon i næringen,<br />
særlig i Fiskeri- og havbruksnæringens<br />
landsforening og<br />
Norges Fiskarlag. Denne<br />
kritikken kan vi koke ned til<br />
to forhold. For det første at<br />
myndighetene ikke gjør nok<br />
for å bidra til næringsutvikling<br />
og vekst. For det andre<br />
at næringens omdømme blir<br />
svekket av det voldsomme<br />
fokuset på tilsyn og kontroll,<br />
samt på næringens miljøutfordringer.<br />
dette oppsum merte<br />
vi i en krass og spissformulert<br />
lederartikkel i «<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong>»<br />
nr. 9/2012, og<br />
fulgte opp med kommentarer<br />
fra en rekke organisasjonsledere<br />
i nummeret etter. dette<br />
var ganske sikkert hard kost,<br />
selv for to jenter med lang<br />
fartstid i nærin gen og god<br />
erfaring med å takle kritikk.<br />
Lederartikkelen kan du lese<br />
på våre hjemmesider www.<br />
norskfisk.no.<br />
Her har vi gitt begge anledning<br />
til å svare på kritikken.<br />
de gjorde det hver for seg,<br />
men vi har fått tillatelse til å sy<br />
det hele sammen. Vi regner<br />
med at svarene vil bli studert
Knallhard<br />
kritikk<br />
— kontante<br />
svar!<br />
"<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong>" nr. 1 - 2013<br />
29
For kystens verdier<br />
Telefon: 77 66 01 00<br />
www.rafisklaget.no<br />
30 "<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong>" nr. 1 - 2013<br />
med lupe, og overlater til<br />
leserne å trekke sine konklusjoner.<br />
I det følgende er det<br />
nemlig fiskeriforvaltningens to<br />
frontfigurer som har ordet. Vi<br />
stiller bare spørsmålene.<br />
«<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong>»:<br />
— Vi har aldri opplevd en mer<br />
samstemt og knallhard kritikk<br />
av fiskeriforvaltningen enn<br />
den som fremkommer av de<br />
mange innleggene i forrige<br />
nummer av vårt blad. Hvordan<br />
føles det å bli gjenstand for så<br />
hard kritikk?<br />
Liv Holmefjord: — det<br />
er aldri artig å få kjeft. Også<br />
fiskeri byråkrater liker ros<br />
bedre enn ris. samtidig er<br />
konstruktiv kritikk nyttig. Det<br />
kan bidra til forbedringer.<br />
Selv om innleg gene i «<strong>Norsk</strong><br />
<strong>Fiskerinæring</strong>» er preget av<br />
mange spissformulering er,<br />
noe redaktøren la opp til i<br />
sin leder før jul, er deler av<br />
kritikken absolutt konstruktiv.<br />
samtidig er det påstander jeg<br />
har store problemer med å si<br />
meg enig i. Det kommer vi sikkert<br />
til bake til.<br />
Lisbeth Berg-Hansen:<br />
— Som fiskeri- og kystminister<br />
må du være forberedt<br />
på kritikk. Alt annet ville vært<br />
oppsiktsvekkende. Kritikken<br />
i «<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong>» gjør<br />
meg ikke noe rent følelsesmessig.<br />
så pass må man<br />
tåle. Jeg er opptatt av gode<br />
innspill og konstruktiv kritikk,<br />
og derfor reiser jeg mye rundt.<br />
Det er avgjørende for å kunne<br />
gjøre en god jobb. Jeg leste<br />
leder en før jul og artikkelen<br />
i forrige nummer av «<strong>Norsk</strong><br />
Fiskerinær ing» med stor<br />
interesse. når jeg studerer<br />
kritikken, er den for det første<br />
ikke veldig konkret. Jeg er<br />
også sterkt i tvil om den er så<br />
samstemt som bladet hevder.<br />
Samler vi lederne i næringens<br />
mange organisasjoner<br />
rundt et bord krangler de jo<br />
så fillene fyker. Min utfordring<br />
som fiskeri- og kystminister<br />
er å finne ut hvordan vi kan<br />
gjøre ting bedre. Derfor ber<br />
jeg om innspill overalt hvor jeg<br />
kommer. Responsen er ikke<br />
akkurat overveldende, for å si<br />
det slik. Mange klager over et<br />
stort og komplisert regelverk,<br />
men når det kommer til stykke<br />
er det ikke mye konkret de er<br />
enige om å endre på.<br />
«<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong>»:—<br />
Preger denne kritikken det<br />
daglige samarbeidet mellom<br />
næring og fiskeriforvaltning?<br />
Liv Holmefjord:— nei, det<br />
vil jeg ikke si. Vi samarbeider<br />
på en rekke ulike arenaer og<br />
om mange saker. Alt i alt har<br />
vi en veldig tett og god dialog<br />
med næringen.<br />
Lisbeth Berg-Hansen: —<br />
Toppledelsen i FHL er svært misfornøyd med den måten fiskeriforvaltningen<br />
jobber på. Slik sett er dette bildet fra årsmøtet i<br />
Tromsø i 2012 en god illustrasjon på FHLs forhold til Fiskeri og<br />
kystdepartementet og Fiskeridirektoratet. Bare stramme fjes. (Foto:<br />
Therese Tande)
I det daglige fungerer samarbeidet mellom forvaltning og næring tilsynelatende utmerket. Liv Holmefjord får endog applaus når hun<br />
entrer talerstolen på Landsmøtet til Norges Fiskarlag, som her i 2011. Men spør fiskarlagsformann Reidar Nilsen hva han mener om<br />
fiskeriforvaltningen, og dommen er knallhard. (Foto: Thv jr.)<br />
Jeg mener at jeg har et veldig<br />
godt samarbeid med næringens<br />
organisasjoner og aktører.<br />
Det er selvfølgelig ikke slik<br />
at næringen alltid får det som<br />
den vil, men det betyr ikke at<br />
samarbeidet er dårlig.<br />
«<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong>»:<br />
— Du ble altså overrasket da<br />
du leste de mange kritiske innleggene<br />
fra næringens fremste<br />
talsmenn?<br />
Lisbeth Berg-Hansen: —<br />
Jeg skjønner innleggene ut fra<br />
premissene for spørsmålene.<br />
Som tidligere styreleder i FHL<br />
vet jeg dessuten at det å ha<br />
en felles fiende — en ytre<br />
skyteskive — ofte kan bidra<br />
til å samle troppene. Men jeg<br />
må jo si at kritikken i «<strong>Norsk</strong><br />
<strong>Fiskerinæring</strong>» ikke preger de<br />
tilbakemeldingene jeg ellers<br />
får fra organisasjonene.<br />
Liv Holmefjord: — Jeg har<br />
hørt deler av denne kritikken<br />
mange ganger før, både fra talerstoler<br />
og i media. Men ikke<br />
på den omfattende, sterke og<br />
tidvis krasse måten som fremkom<br />
i «<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong>».<br />
Slik sett ble jeg overrasket.<br />
Faller på sin egen<br />
urimelighet<br />
Som alt nevnt knytter mye<br />
av kritikken seg særlig til<br />
to forhold. For det første<br />
at fiskeriforvaltningen ikke<br />
er nok opptatt av vekst og<br />
næringsutvikling, men bøyer<br />
hodet for krefter som vil holde<br />
fiskeri- og havbruksnæringen<br />
nede. For det andre at hele<br />
forvaltningsapparatet synes<br />
gjennomsyret av en holdning<br />
om at næringens utøvere har<br />
et alt for lemfeldig forhold til<br />
lover og regler. Mange utøvere<br />
føler seg rett og slett kriminalisert.<br />
Vi spurte Fiskeri- og<br />
kystministeren og Fiskeridirektøren<br />
i hvilken grad kritikken er<br />
berettiget.<br />
Lisbeth Berg-Hansen: —<br />
Hva er miljøpolitikk og hva er<br />
næringspo litikk? Det henger<br />
nemlig veldig tett sammen. Å<br />
påstå at den rød-grønne regjeringen<br />
ikke er opptatt av vekst<br />
og næringsutvikling, faller kort<br />
og godt på sin egen urimelig-<br />
het. Det skriver jo også redaktøren<br />
selv i sin lederartikkel.<br />
Siden 2009 har produksjonen<br />
i oppdrettsnæringen økt med<br />
250.000 tonn. At fiskeflåten<br />
har hatt en fantastisk utvikling,<br />
er overhode ikke et bilde på<br />
en næring som blir holdt nede.<br />
Tvert om. Men vi må drive bærekraftig.<br />
Det er jo derfor vi har<br />
suksess. Fiskeridepartementet<br />
har lagt ned et enormt arbeid<br />
de senere årene for å stoppe<br />
tyvfisket i Barentsha vet. Det<br />
kaller jeg næringsutvikling av<br />
ypperste sort. Næringen må<br />
akseptere at de som bryter<br />
regelverket må tas. Det har<br />
ingen ting med kriminalisering<br />
av næringen å gjøre.<br />
på vegne av regjeringen<br />
har jeg gjentatte ganger buk-<br />
"<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong>" nr. 1 - 2013 31
32 "<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong>" nr. 1 - 2013<br />
ket og takket til en næring som<br />
skaper store verdier og mange<br />
arbeidsplasser. Den består av<br />
ærlige og hardt arbeidende<br />
folk som fortjener stor honnør<br />
for den fantastiske jobben de<br />
gjør. Så er det noen brodne<br />
kar. De er det ikke plass til.<br />
«<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong>»:<br />
— Essensen er altså at denne<br />
kritikken skyter over mål?<br />
Lisbeth Berg-Hansen: —<br />
Ja, det mener jeg absolutt.<br />
Liv Holmefjord: — Fiskeridirektoratets<br />
mål er å bidra til<br />
<strong>lønnsomhet</strong> og verdiskaping i<br />
sjømatnæringen ved å utøve<br />
sitt forvaltningsansvar. Jeg er<br />
enig med fiskeriministeren.<br />
Det har vært en veldig positiv<br />
utvikling de siste 15-20 årene,<br />
både i den tradisjonelle delen<br />
av næringen og ikke minst i<br />
oppdrett. Det tyder ikke på<br />
at forvaltningsapparatet har<br />
vært lite opptatt av vekst og<br />
næringsutvikling. Utsiktene<br />
fremover er også veldig lyse.<br />
Her er det imidlertid viktig å<br />
understreke at vi har forskjellige<br />
roller, og at disse utvikler<br />
seg over tid. Det er riktig at<br />
Fiskeridirektoratet bruker mer<br />
ressurser på kontroll og tilsyn<br />
enn før. Det har vokst frem en<br />
omfattende havbrukssektor<br />
som krever mye av myndighetene,<br />
og ny teknologi og nye<br />
driftsformer stiller forvaltningen<br />
overfor andre krav enn<br />
før. Grundig kon troll og troverdig<br />
tilsyn er nødvendig for å gi<br />
næringen legiti mitet, og er en<br />
viktig forutsetning for videre<br />
vekst. Lov- og regelverket skal<br />
også være med på å sikre like<br />
konkurransevilkår, hvilket er<br />
viktig for næringen. Det at forvaltningen<br />
får økte ressurser<br />
til tilsyn og kontroll betyr altså<br />
ikke at omfanget av juks og<br />
fanteri har økt, og slett ikke at<br />
Fiskeridirektoratet er «gjennomsyret<br />
av holdninger om at<br />
nærin gens utøvere har et alt<br />
for lemfeldig forhold til lover og<br />
re gler». Det har vi ikke.<br />
«<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong>»:<br />
— så også du avviser denne<br />
kritikken?<br />
Liv Holmefjord: — Jeg<br />
kjenner meg i alle fall ikke<br />
igjen, og mener den er lite<br />
nyansert.
Kritikk en dårlig<br />
strategi<br />
Organisasjonsledere har som<br />
oppgave å fokusere på forhold<br />
medlem mene er misfornøyde<br />
med. Slik sett kan muligens<br />
innleggene i «<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong>»,<br />
som preges av<br />
sterke ord og harde påstander,<br />
gi et generelt for negativt<br />
inntrykk av hva næringen<br />
mener om fiskeripolitikken og<br />
fiskeriforvaltningen. Vi spurte<br />
om Lisbeth og Liv satt med det<br />
inntrykket.<br />
Liv Holmefjord: — Det vil<br />
variere etter ståsted. Men det<br />
er et tankekors at næringen<br />
ofte bruker fiskeriforvaltningen<br />
i Norge som et forbilde og positivt<br />
salgsargument for norsk<br />
sjømat i utlandet. Mange hevder<br />
endog at vi har den beste<br />
fiskeriforvalt ningen i verden.<br />
Da blir det litt merkelig at den<br />
samtidig skal være så dårlig.<br />
Organisasjonene bør være<br />
opptatt av næringens omdømme.<br />
Å kritisere forvaltningen<br />
sønder og sammen er neppe<br />
De senere årene har fiskeflåten<br />
totalt sett, og særlig deler av<br />
havfiskeflåten, tjent veldig gode<br />
penger. Det tyder ikke på at<br />
næringen blir holdt nede, mener<br />
Lisbeth BergHansen. Her et<br />
motiv fra 45metringen «Trinto»<br />
av Svolvær, som i år kan fiske ca.<br />
1.500 tonn nvgsild og nesten 800<br />
tonn torsk.<br />
den beste strategien dersom<br />
man ønsker rekruttering, et<br />
godt omdømme i opinionen og<br />
åpning for videre vekst.<br />
Lisbeth Berg-Hansen: —<br />
Skal man bli hørt i media må<br />
man ta hardt i og helst gå i<br />
strupen på regjeringen. når<br />
det er sagt må også organisasjonene<br />
ta tak i utfordringene<br />
for å finne gode løsning er. Det<br />
gjelder blant annet næringens<br />
omdømme, som kan ha avgjørende<br />
betydning for rekrutteringen.<br />
Disse to forholdene<br />
henger tett sammen. her har<br />
alle et stort ansvar. Hver gang<br />
man svartmaler gjør noen<br />
ungdommer et annet yrkesvalg.<br />
«<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong>»:<br />
— Kritikerne hevder at Olje-<br />
og energide partementet og<br />
Landbruks- og matdepartementet<br />
er mye mer aktive<br />
og «på hugget» for næringsutvikling<br />
i sine sektorer enn<br />
Fiskeri- og kystdepartementet<br />
er overfor fiskeri- og havbruksnæringen.<br />
Hva mener dere?<br />
Liv Holmefjord: — det<br />
kommer mye an på hva man<br />
legger i begrepet næringsutvikling.<br />
Dessuten snakker<br />
vi om svært ulike næringer.<br />
Petroleumsindustrien forholder<br />
seg til en ikke fornybar<br />
Næringsutvikling kan<br />
være så mangt. Derfor er<br />
det vanskelig både for<br />
en fiskeriminister og en<br />
fiskeridirektør å forholde<br />
seg til påstander om at de<br />
ikke er opptatt av vekst og<br />
utvikling. Enkelte deler av<br />
næringen er heller ikke<br />
trig get for så voldsom vekst.<br />
Det gjelder blant annet<br />
produksjon av tørrfisk.<br />
ressurs. Landbruket er sterkt<br />
avhengig av offentlig støtte.<br />
Jeg tror derfor sjømatnæringen<br />
gjør lurt i å ha fokus på<br />
egne mu ligheter og den unike<br />
posisjonen næringen har,<br />
fremfor å bruke tiden på andre<br />
bransjer.<br />
Lisbeth Berg-Hansen: —<br />
Jeg kjenner meg ikke igjen i<br />
kritikken. Kanskje kommer det<br />
av at jeg sitter mye tettere på<br />
prosessene, og ser hvordan<br />
de blir til. Kritikerne nevner<br />
olje- og gassnæringen. Den<br />
representerer en enorm verdiskaping,<br />
og snakker med en<br />
stem me. Aktørene har samme<br />
språk, og snakker med flere<br />
enn bare olje- og energiministeren.<br />
De har tilgang til flere<br />
miljøer. Og så er det altså ikke<br />
— heldigvis eller dessverre alt<br />
ettersom man ser det — fiskeri-<br />
og kystministeren alene<br />
som bestemmer i Norge. Alt er<br />
nødvendigvis ikke greit bare<br />
fordi man har snakket med<br />
meg. Miljøvernministeren har<br />
ofte sitt å si, finansministeren<br />
skal alltid ha et ord med i laget<br />
og kommunalministeren er<br />
opptatt av distriktspolitikk. Listen<br />
er lang og krever en gjennomtenktkommunikasjonsstrategi<br />
om man skal vinne<br />
frem med sine synspunkter.<br />
"<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong>" nr. 1 - 2013 33
Landbruket er gjennomsubsidiert og bør ikke være en rollemodell for<br />
sjømatnæringen. Langs kysten bør næringens utøvere ha fokus på<br />
egne muligheter, og ikke bruke krefter på hvordan man gjør det i andre<br />
næringer, mener både Lisbeth BergHansen og Liv Holmef jord.<br />
Selvsagt driver vi<br />
næringsutvikling!<br />
Går vi noen tiår tilbake i tid<br />
er det ingen tvil om at fiskerimyndighetene<br />
bidro mer aktivt<br />
til vekst og næringsutvikling i<br />
fiskeri- og havbruksnæringen<br />
enn i dag. Vi spurte hva det<br />
kommer av at tilsyn og kontroll<br />
er blitt en så viktig del av<br />
fiskerifor valtningens arbeid?<br />
Liv Holmefjord: — Jeg er<br />
ikke enig i utgangspunktet.<br />
Og det kommer i alle fall an<br />
på hva man legger i begrepet<br />
næringsutvik ling. Vi jobber på<br />
en annen måte i dag enn før;<br />
det er rett. Men vi er minst like<br />
opptatt av å skape <strong>lønnsomhet</strong><br />
og verdiskaping som på<br />
1960- og 1970-tallet.<br />
Sjømatnæringen har endret<br />
seg mye de siste 30 årene.<br />
Det gjelder ikke minst havbruk.<br />
De første årene besto<br />
næringen av mange og små<br />
aktører som trengte hjelp for<br />
å komme i gang. I dag har vi<br />
store, helprofesjonelle selskaper<br />
med masse teknologisk og<br />
drift messig kompetanse, og<br />
med et helt annet behov for<br />
bistand. dagens oppdrettere<br />
trenger en fiskeriforvaltning<br />
som kan gi næringen legitimitet<br />
og samfunnsaksept. I<br />
det ligger først og fremst en<br />
forvaltning som kan dokumen-<br />
34 "<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong>" nr. 1 - 2013<br />
tere at den driver bærekraftig,<br />
seriøst og i henhold til alle<br />
lover og regler. Bare på den<br />
måten vil næringen få anledning<br />
til videre vekst. Igjen klarer<br />
jeg ikke å se at økt satsing<br />
på tilsyn og kontroll skal være<br />
negativt eller kritikkverdig.<br />
I den tradisjonelle delen<br />
av næringen har vi lenge hatt<br />
naturen på vår side. Mange<br />
bestander er i relativt god forfatning.<br />
Men det skyldes også<br />
måten norske myndigheter har<br />
forvaltet ressur sene på, ikke<br />
minst den sterke innsatsen<br />
mot ulovlig fiske. For meg er<br />
dette næringsutvikling god<br />
som gull.<br />
Lisbeth Berg-Hansen: —<br />
Jeg er enig med Liv; premisset<br />
i spørsmålet kan absolutt diskuteres.<br />
Jeg var politisk rådgiver<br />
i Fiskeridepartementet fra<br />
1992 til 1996. En av de store<br />
øvelsene den gangen var<br />
Hovedavtalen for fiskenæringen.<br />
Det kan man gjerne kalle<br />
aktiv næringspolitikk. I ettertid<br />
tror jeg alle er enige om at det<br />
var bra at avtalen ble avviklet.<br />
Det satt for alvor fokus på<br />
hvordan næringen kan drive<br />
lønnsomt uten subsidi er. De<br />
siste 20 årene har bevilgningene<br />
til forskning og utvik ling i<br />
marin sektor økt mye mer enn<br />
til tilsyn og kontroll. Fra 2009<br />
til 2013 økte departementets<br />
bevilgninger til forskning med<br />
20 prosent. Hav21-strategien<br />
er lagt på bordet, og vi har<br />
bevil get penger til nytt isgående<br />
forskningsfartøy. Nå er<br />
vi i slut tfasen i arbeidet med<br />
sjømatmeldingen. Vi har fått<br />
stoppet det ulovlige fisket i<br />
Barentshavet. Det gode fiskerisamarbeidet<br />
med Russland<br />
er helt avgjørende for næringsutvikling.<br />
Vi har hatt fokus<br />
på utkast av fisk, og vårt tette<br />
fiskerisamarbeid med EU og<br />
min direktedialog med EUs<br />
fiskerikommisær er fornuftig<br />
for norsk sjømatnærings plass<br />
i den divisjonen. Vi har fått<br />
fjernet straf fetollen på norsk<br />
laks i USA, og arbeidet med<br />
laksesaken mot EU i WTO er<br />
viktige saker for næringsutvikling.<br />
Overfor fiskerne har vi<br />
satset på en gunstig bifangstordning,<br />
åpnet for<br />
samfiske, innført garanterte<br />
fartøykvoter og fått på plass<br />
en garantiordning for førstehåndsomsetningen,<br />
bare for<br />
å nevne noe av alt det som i<br />
mine øyne bidrar til næringsutvikling.<br />
Forslaget om leveringsplikt<br />
er forøvrig et godt<br />
eksempel på at aktørene ikke<br />
er spesielt samstemte.<br />
Mange av kritikerne trekker<br />
spesielt frem oppdrettspolitikken.<br />
Til dem vil jeg bare si at<br />
uten det voldsomme fokuset<br />
fiskerifor valtningen har hatt på<br />
miljøutfordringene de siste 2-3<br />
årene, kunne vi bare glemme<br />
å tildele 45 nye konsesjoner i<br />
år. Så enkel er den saken.<br />
Tullete spissformuleringer<br />
Mange i næringen, og kanskje<br />
spesielt i oppdrettssektoren,<br />
er frustrerte over<br />
at oppdrett av fisk fremstilles<br />
som et miljøprob lem. Tvert<br />
om er jo dette noe av den<br />
mest miljøvennlige matproduksjonen<br />
som finnes.<br />
Næringens talsmenn mener<br />
at fiskeriforvalt ningen er alt for<br />
servil og ettergivende overfor<br />
miljøfanatikere som helst vil at<br />
norskekysten skal ligge urørt.<br />
Lisbeth Berg-Hansen: —<br />
Det har jeg alt vært inne på. At<br />
produks jonen av laks og ørret<br />
har økt med 250.000 tonn siden<br />
2009, beviser det motsatte.<br />
Men det har absolutt vært<br />
nødvendig å løfte pekefingeren.<br />
Min oppgave er å legge til<br />
rette for næringen slik at den<br />
kan møte sine utfordringer på<br />
best mulig måte. Fiskeri- og<br />
kystministeren bøyer aldeles<br />
ikke hodet for miljøvernfanatikerne.<br />
Samtidig må vi erkjenne<br />
at en årlig produksjon<br />
på fem millioner tonn, slik FHL<br />
snakker om innen 2050, forutsetter<br />
at vi løser næringens<br />
miljøutfordringer. Det jobber<br />
fiskerimyndighetene med hver<br />
eneste dag. da må vi også<br />
være åpne for synspunkter<br />
utenfra. å sette seg ned rundt<br />
et bord med meningsfeller og<br />
vedta at alle andre er idioter,
er ikke spesielt løsningsorientert.<br />
«<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong>»:<br />
— Men du må da være enig<br />
i at en del miljøer i Norge<br />
fremstiller fiskeoppdrett alt for<br />
negativt?<br />
Lisbeth Berg-Hansen: —<br />
Absolutt. Og slike påstander<br />
kan vi bare tilbakevise med<br />
fakta. Det synes jeg næringen<br />
gjør på en gli trende måte,<br />
både med de svært gledelige<br />
rømmingstallene for 2012,<br />
og ikke minst i forhold til lus i<br />
anleggene.<br />
Liv Holmefjord: — Jeg<br />
kan også være enig i at<br />
Det har vært en imponerende<br />
utvikling i norsk havbruk de siste<br />
30 årene. Den har vært mulig<br />
takket være stort fokus på miljø<br />
og bærekraft. Dette fokuset må<br />
vi for all del ikke slippe, advarer<br />
Fiskeri og kystministeren.<br />
— Ute i markedene fremhever<br />
gjerne sjømatnæringen fiskeriforvaltningen<br />
i Norge som verdens<br />
beste. Her hjemme blir vi<br />
kriti sert sønder og sammen.<br />
Litt merkelig, spør noen meg,<br />
sier Liv Holmefjord. Her<br />
fra fiskeavdelingen i et tysk<br />
supermarked. (Foto: Therese<br />
Tande)<br />
fiskeoppdrett tidvis fremstilles<br />
ensidig og negativt i media; at<br />
man har stor fokus på lus og<br />
rømming, og skriver lite om<br />
verdiskaping og matproduksjon.<br />
Jeg skal gjerne være<br />
med på å diskutere om Fiskeridirektoratet<br />
kan bidra mer<br />
aktivt for å skape et balansert<br />
bilde. Men som Lisbeth er jeg<br />
uenig i at vi bøyer nakken for<br />
miljøvernorganisasjonene eller<br />
at vi ønsker at norskekysten<br />
skal ligge urørt. Den spissformuleringen<br />
er bare tull. Når<br />
det er sagt, erkjenner også<br />
næringen at den har miljøutfordringer<br />
som må løses.<br />
Ingen ønsker eller er tjent med<br />
å feie disse under teppet.<br />
«<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong>»:<br />
— Høstingen av den blå åker<br />
har et vold somt vekstpoten-<br />
"<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong>" nr. 1 - 2013 35
36 "<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong>" nr. 1 - 2013<br />
Strand Rederi<br />
Dyktige fi skere - bærekraftig forvaltning<br />
Strand Rederi er et familieid fi skebåtrederi som i hovedsak driver<br />
fi skeri innenfor hvitfi sk og pelagisk. Rederiet har i dag 2 frysetrålere<br />
og 2 ringnotbåter. Produktene som produseres og leveres<br />
er av høy kvalitet og selges på markeder over hele verden.<br />
www.strand-rederi.no
Økt innsats mot ulovlig fiske og utkast av fisk er ingen misten keliggjøring av næringen. Det er tvert om en forutsetning dersom man ønsker videre<br />
vekst. Kystvakten gjør en helt nødvendig jobb, konstaterer Lisbeth BergHansen. Her W 312 KV «Ålesund» og ring notsnurperen «Knester» på<br />
feltet. (Foto: Rune Kvamme)<br />
sial. Enkelte snakker om over<br />
500 milliarder kroner i årlig<br />
omsetning innen 2050 om vi<br />
går frem på riktig måte. Næringens<br />
talsmenn mener at dette<br />
budskapet kommer dårlig frem<br />
i samfunnsdebatten i norge,<br />
og at fiskeriforvaltningen har<br />
en alt for defensiv holdning<br />
til fremtidig vekst. I stedet<br />
for å spre det glade budskap<br />
og investere i forskning og<br />
utvikling, bøyer man unna for<br />
særinteresser som vil bruke<br />
kysten til alt annet enn å pro-<br />
dusere mat. Er dere enige?<br />
Liv Holmefjord: — nei.<br />
Fiskeridirektoratet har ingen<br />
defensiv holdning til vekst.<br />
Men at kampen om hav- og<br />
kystarealene har tilspisset seg<br />
de siste tiårene, er åpenbart.<br />
dessuten er både den nasjonale<br />
og internasjonale oppmerksomheten<br />
om miljø- og<br />
bærekraftsspørsmål vesentlig<br />
skjerpet. Det bærer også<br />
fiskeride batten preg av, og er<br />
noe næringen må ta innover<br />
seg og forholde seg til. Av og<br />
til er det nødvendig å løfte<br />
blikket litt utover de nære og<br />
kortsiktige problemstillingene.<br />
Direktoratet bruker mye ressurser<br />
på å ivareta sitt sektoransvar,<br />
og dermed indirekte<br />
forsvare sjømatnæringens<br />
interesser. Det gjelder f.eks. i<br />
forhol det mellom olje og fisk,<br />
og i avveiningen mellom vern<br />
og bære kraftig bruk når det<br />
lages planer for kystsonen.<br />
Vår oppgave er å få frem hva<br />
ulik virksomhet vil bety for ressursene<br />
i sjøen og hva slike<br />
planer betyr for sjømatnæringen<br />
og dens fremtid. Men for<br />
all del; alt kan gjøres bedre.<br />
Vi kan bli enda flinkere til å<br />
synliggjøre de positive sidene<br />
ved næringen, og ikke minst<br />
det store vekstpotensialet om<br />
vi løser miljøutfordringene.<br />
— Vi bøyer ikke hodet for<br />
miljøvernfanatikere som vil<br />
bruke kysten til alt annet<br />
enn fiskeoppdrett, forsikrer<br />
både Fiskeri ministeren og<br />
Fiskeridirektøren. Det er en<br />
tullete påstand. Begge har blitt<br />
politianmeldt av Kurt Oddekalv.<br />
(Foto: Thv jr.)<br />
Vårt hovedmål er å drive en<br />
forvaltning som gjør det mulig<br />
å produsere mest mulig mat<br />
på en lønnsom og bærekraftig<br />
måte. Men vi må gjøre tingene<br />
i riktig rekkefølge og med rett<br />
tempo.<br />
Lisbeth Berg-Hansen: —<br />
Alle bør bli bedre til å spre det<br />
glade budskapet. Jeg benytter<br />
enhver anledning til å snakke<br />
om nærin gens muligheter,<br />
men kan sikkert bli enda<br />
flinkere. Men alt annet enn å<br />
legge miljømessig bærekraft<br />
til grunn for videre vekst, er<br />
utrolig kortsiktig.<br />
Mer fokus på det<br />
glade budskapet<br />
det er stor uvitenhet i norge<br />
om sjømatnæringens omfang<br />
og be tydning. Fisk og havbruk<br />
er knapt omtalt i skolebøkene.<br />
Vi spurte Lisbeth og Liv om<br />
fiskerimyndighetene må ta sin<br />
del av skylden, og om hva man<br />
kan gjøre for å styrke kunnskapene<br />
om fiskeri og havbruk<br />
"<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong>" nr. 1 - 2013 37
Det glade budskapet er at Norge om 50 år kan selge fisk for nesten like<br />
mye som vi selger olje og gass i dag. Men det vet ikke — eller tror ikke<br />
— Jens Stoltenberg. I fjor var han på NTNU i Trondheim for å snakke<br />
om forskning og fremtiden. Der sa han at han ikke aner hva Norge<br />
skal leve av når oljen tar slutt. De mange tilhørerne fulgte nøye med.<br />
Kanskje bør han ta seg en prat med Lisbeth.<br />
i Norge. Dette er jo en viktig<br />
del av det glade budska pet.<br />
Liv Holmefjord: — Jeg er<br />
selvsagt enig i at folk flest vet<br />
for lite om hvor viktig næringen<br />
er, og at Fiskeridirektoratet må<br />
ta noe av ansvaret. Vi er f.eks.<br />
opptatt av hvordan vi kan<br />
gjøre alle dataene og den statistikken<br />
vi har mer tilgjengelig.<br />
Våre folk holder mange foredrag<br />
i ulike fora og vi prøver å<br />
38 "<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong>" nr. 1 - 2013<br />
formidle kunnskaper gjennom<br />
artikler og nye sosiale medier.<br />
Men vi kan og bør bli flinkere.<br />
Uansett er dette et ansvar for<br />
hele næringen. Det kan være<br />
fristende å sparke ballen litt<br />
tilbake. Er næringen selv flink<br />
nok til å fremheve det positive<br />
i media?<br />
Lisbeth Berg-Hansen: —<br />
Jada, også fiskerimyndighetene<br />
kan gjøre mer for å øke<br />
kunnskapsnivået om sjømatnæringen.<br />
Når det er sagt kan<br />
vi faktisk reise til andre områder<br />
av verden, og likevel møte<br />
folk som vet at Norge er en<br />
stor fiskerinasjon. Den norske<br />
op pdrettslaksen står fjellstøtt<br />
i markedet. Det tror jeg også<br />
de fleste vet her hjemme.<br />
Men jeg stiller alltid opp på<br />
arrangement er som kan bidra<br />
til å øke kunnskapsnivået, og<br />
gjennom prosjekter som Sett<br />
Sjøbein og Fiskesprell prøver<br />
vi å nå frem til de yngste. Vi er<br />
på rett vei, man kan bli bedre.<br />
«<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong>»:<br />
— Kanskje den skarpeste kritikken<br />
fra næringens talsmenn<br />
gjelder det voldsomme fokuset<br />
fiskeriforvalt ningen har på juks<br />
og fanteri. Styreleder Ole-Eirik<br />
Lerøy i Marine Harvest sier<br />
det slik: «Den mistenkeliggjøringen<br />
av ærlige arbeidsfolk<br />
og dyktige næringsaktører<br />
som fiskeriforvaltningen preges<br />
av, er mildt sagt frustrerende<br />
og trist.»<br />
Reidar Nilsen er like<br />
klar: «Skal vi nå næringens<br />
ambisiøse målsettinger må<br />
fiskerimyndighetene endre<br />
tankegang når det gjelder næringens<br />
utøvere. De må slutte<br />
å fremstille oss som banditter i<br />
alle sammenhenger.»<br />
Har næringens utøvere grunn<br />
til å føle seg mistenkeliggjort<br />
og har fiskeriforvaltningen<br />
grunn til å ta selvkritikk?<br />
Liv Holmefjord: — dette<br />
er den kritikken jeg stusser<br />
Fiskesprell og Sett Sjøbein er<br />
to prosjekter som bidrar til å<br />
informere barn og unge om<br />
sjømatnæringen. — Men vi<br />
kan og skal bli enda bedre på<br />
dette området, sier Lisbeth<br />
BergHansen. Her fra et besøk i<br />
Benterud Barnehage i Lørenskog<br />
rett utenfor Oslo. (Foto: FKD)
mest over. Jeg kjenner meg<br />
overhode ikke igjen. Fiskeridirektoratet<br />
har ikke et voldsomt<br />
fokus på juks og fanteri, men<br />
driver tilsyn og kon troll. Det<br />
er et ærlig og viktig arbeid,<br />
ikke minst for næringen. Vi<br />
fremstiller ikke alle fiskere som<br />
banditter. Vi prøver å være nyanserte<br />
og si at det store flertallet<br />
av fiskere er lovlydige og<br />
forholder seg til regelverket,<br />
men at det også er noen som<br />
ikke gjør det. Det forundrer<br />
meg at Reidar Nilsen mener at<br />
det er å mistenkeliggjøre alle.<br />
Det har han ingen grunn til.<br />
«<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong>»: —<br />
Faktum er likevel at han gjør<br />
det.<br />
Liv Holmefjord: — Ja, og<br />
det forstår jeg ikke.<br />
«<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong>»:<br />
— Du tar altså ikke selvkritikk.<br />
Liv Holmefjord: — nei.<br />
Tvert om er det mange som<br />
mener at vi kontrollerer for<br />
lite. Noe av poenget med kontroller<br />
er dessuten å hindre at<br />
utøvere «tilraner» seg konkurransefordeler.<br />
Det er definitivt<br />
i næringens egen interesse.<br />
I 2012 kontrollerte vi ca. 2<br />
prosent av landingene av<br />
fisk i Norge. Det er ikke mye.<br />
At vi knep enkelte syndere<br />
kan ikke oppfattes som en<br />
mistenkeliggjøring av hele<br />
næringen. I oppdrettsnæringen<br />
besøkte vi ca. 30 prosent<br />
av lokalitetene. Det kan altså<br />
gå flere år mellom hver gang<br />
man blir sjekket. Heller ikke<br />
det oppfatter jeg som et stort<br />
kon troll-trykk. Det å ha et<br />
troverdig tilsyn bør næringen<br />
anse som et pluss, ikke som<br />
et minus.<br />
Lisbeth Berg-Hansen: —<br />
Næringen har alt å vinne på<br />
at myndighe tene tar de som<br />
Det er et komplisert og<br />
omfattende regelverk. Men det<br />
skyldes minst like mye fiskerne<br />
selv som reguleringskåte<br />
byråkrater. Ønsker man<br />
millimeterrettferdighet må det<br />
bli mange regler. Her et fint motiv<br />
av «Leinebjørn». (Foto: Rune<br />
Kvamme)<br />
jukser. Det skaper like konkurransevilkår.<br />
Så lenge jeg er<br />
fiskeri- og kystminister skal<br />
vi fortsette å kon trollere og<br />
sanksjonere regelbrudd både i<br />
fiskeri- og havbruks næringen.<br />
«<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong>»:<br />
"<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong>" nr. 1 - 2013 39
40 "<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong>" nr. 1 - 2013<br />
— Mange mener fiskeriforvaltningen<br />
prose derer saker<br />
i media og blåser opp ulovligheter<br />
som skjer, ofte til det<br />
ugjenkjennelige. Er det noe<br />
hold i denne kritikken?<br />
Liv Holmefjord: — Jeg<br />
synes absolutt ikke det. Saker<br />
finner veien til media på ulike<br />
måter. de siste to årene har<br />
det bare vært to artikler på<br />
Fiskeridirektoratets nettsider<br />
om enkeltsaker vi har anmeldt<br />
eller sanksjonert. Jeg<br />
registrerer at media omtaler<br />
en del anmeldelser og rettssaker.<br />
Jeg kjenner ikke til at<br />
Fiskeridirektoratet er kilde til<br />
disse. I utgangspunktet kommenterer<br />
vi ikke enkeltsaker<br />
som er anmeldt, og derfor er<br />
— Media omtaler ofte<br />
enkeltsaker og rettstvister.<br />
Etter det jeg kjenner til er ikke<br />
Fiskeridirektoratet kilde til slike<br />
oppslag, sier Liv Holmefjord.<br />
I fjor var Aker Seafoods en<br />
gjenganger i spaltene til<br />
«FiskeribladetFiskaren».<br />
det andre enn oss som må<br />
ta ansvar om saker blåses<br />
opp til det ugjenkjennelige.<br />
Når saker havner i retten er<br />
det påtale myndighetene som<br />
har styringen. Det er heller<br />
ikke Fiskeridirek toratet som<br />
bestemmer om det skal ankes,<br />
selv om vi i enkelte tilfeller kan<br />
bli rådspurt.<br />
Lisbeth Berg-Hansen: —<br />
For egen del er jeg ekstremt<br />
opptatt av ikke å kommentere<br />
eller snakke om enkeltsaker<br />
som behandles i rettsapparatet.<br />
det mener jeg er et godt<br />
prinsipp.<br />
Klart forbedringspotensial<br />
De fleste er enige om at<br />
lov- og regelverket er blitt for<br />
omfat tende og komplisert.<br />
De som forvalter og kontrollerer<br />
virker dessuten usikre på<br />
eget regelverk, og signalene<br />
utad til næringen er uklare. Vi<br />
spurte om det er et problem at
Mange oppfatter det som om antall fiskeribyråkrater bare øker og øker. Men teller vi ansatte i departement og direktorat har det ikke blitt<br />
så mange flere siden denne veterangjengen ble ansatt for 3040 år siden. Fra venstre Gunnar Trulssen, Alf Albrigtsen, Birger Larsen, Svein<br />
Munkejord og Rolf Petter Vetvik. Flere av dem er i dag gått over i pensjonistenes rekker. (Foto: Thv jr.)<br />
forvaltningen ikke er nok samkjørt<br />
og at vedtak i like saker<br />
kan variere etter hvor i landet<br />
beslutningene tas?<br />
Liv Holmefjord: — Jeg er<br />
helt enig i at lov- og regelverket<br />
er omfattende. Mange<br />
hensyn skal ivaretas og næringens<br />
utøvere er opptatt av<br />
millimeter-rettferdighet. Likebehandling<br />
er krevende, særlig<br />
når regelverket åpner for<br />
skjønn. Sett fra Fiskeridirektoratets<br />
ståsted hadde det i<br />
mange tilfeller vært enkelest<br />
med et firkantet regelverk,<br />
men det er de fleste — også<br />
jeg — enige om at gir uheldige<br />
utslag på andre områder.<br />
Slik jeg forstår Norges<br />
Fiskarlag og FHL ønsker man<br />
en viss fleksibilitet i regelverket.<br />
Det gir muligheter til å<br />
tilpasse seg ulike utfordringer.<br />
Men jo større rom for skjønn,<br />
jo mer krevende er det for<br />
forvalt ningen og håndtere like<br />
saker likt. Vi gjør så godt vi<br />
Mange aktører, ulike fiskerier, ofte trangt om plassen og et stort behov for å beskatte ressursene på en<br />
bærekraftig måte, medfører at fiskerne får et veldig omfattende og finmasket lov og regelverk å forholde<br />
seg til. Det har blitt til gjennom mange tiår.<br />
"<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong>" nr. 1 - 2013 41
— Fra næringsutøverne får vi ofte kritikk for ikke å spille på lag. Fra mange av de interessene som befinner seg på utsiden av næringen blir<br />
vi gjerne beskyldt for å være alt for opptatt av å forsvare den. Det kan av og til være litt frustrerende å jobbe som fiskeribyråkrat, sukker Liv<br />
Holmefjord. Her har «Bømmelbas» gjort en sildefangst. (Foto: Rune Kvamme)<br />
kan, holder kurs og utveksler<br />
erfaringer og synspunkter<br />
for å gjøre regelverket så<br />
forutsigbart som mulig. Jeg<br />
er uansett åpen for alle gode<br />
forslag om hvordan vi kan<br />
forenkle regelverket, men<br />
i praksis viser det seg ofte<br />
vanskeligere enn å kreve det<br />
fra en talerstol.<br />
Lisbeth Berg-Hansen: —<br />
Denne kritikken tar jeg veldig<br />
på alvor. Det er et tema som<br />
behandles i den kommende<br />
stortingsmeldingen. Jeg er<br />
ekstremt opptatt av likebehandling.<br />
Så innser jeg at<br />
det er et forbedringspoten-<br />
42 "<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong>" nr. 1 - 2013<br />
siale i forhold til omfang og<br />
kompleksitet. Riksrevisjonen<br />
peker på dette i revisjonen av<br />
havbruksforvaltnin gen. Dette<br />
er et område der både staten<br />
og næringen er tjent med at<br />
vi lykkes.<br />
«<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong>»:<br />
— Det synes å være en<br />
utbredt oppfatning i næringen<br />
at antall fiskeribyråkrater bare<br />
øker og øker, mens antall næringsutøvere<br />
og bedrifter går<br />
nedover og nedover. stem mer<br />
dette, og hva kommer det i<br />
tilfellet av?<br />
Lisbeth Berg-Hansen:<br />
— Antall ansatte i havbruks-<br />
næringen har økt med over<br />
30 prosent siden 2005. Antall<br />
fiskere har gått ned. Det skyldes<br />
behovet for å tilpasse<br />
kapasiteten til ressursgrunnlaget,<br />
slik at flåteleddet kan<br />
tjene penger. det tror jeg er<br />
en utvik ling alle mener har<br />
vært helt nødvendig.<br />
I 1990 var gjennomsnittlig<br />
fangst per fisker i underkant<br />
av 60 tonn. I 2011 var<br />
denne økt til i overkant av<br />
190 tonn. Det sier noe om<br />
en fornuftig utvikling. Eksporten<br />
av sjømat har økt<br />
med over 60 prosent siden<br />
2005. I Fiskeridepartementet<br />
har veksten i antall ansatte<br />
vært minimal de siste årene,<br />
og i Fiskeridirektor atet har<br />
antall årsverk bare økt med<br />
4 prosent siden 2005 — fra<br />
424 til 442.<br />
Liv Holmefjord: — som<br />
Lisbeth sier har antall<br />
ansatte i Fiskeri direktoratet<br />
vært relativt stabilt de senere<br />
årene. Men forvalt ningen er<br />
blitt mer fragmentert, spesielt<br />
i havbruksnæringen, og det<br />
kan nok oppfattes som om<br />
det er blitt flere byråkrater.<br />
dessuten er det en utbredt<br />
misforståelse at behovet for<br />
tilsyn og forvaltning henger
tett sammen med antall<br />
næringsutøvere. Slik er det<br />
ikke. I 1960 var det mange<br />
ganger flere fiskere og fiskebåter<br />
enn i dag. Men fangstkvantumet<br />
og fiskeriforvaltningens<br />
oppgaver er ikke blitt<br />
mindre. Næringen består av<br />
større og mer profesjonelle<br />
bedrifter, og summen av<br />
aktiviteter har økt. Selv om<br />
det er færre fiskebåter, er<br />
det stor aktivitet med kjøp og<br />
salg av båter og rettigheter.<br />
«<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong>»:<br />
— Er det flere fiskeribyråkrater<br />
i dag enn i 1960?<br />
Liv Holmefjord: — det<br />
vet jeg ikke. I Fiskeridirektoratet<br />
var det flere ansatte<br />
på 1980- og 1990-tallet enn<br />
i dag. Men da hadde vi også<br />
andre oppgaver.<br />
Ikke behov<br />
for holdningsendringer<br />
Gunnar Domstein, styreleder i<br />
FHL, hevder at fiskeribyråkratene<br />
er alt for opptatt av egne<br />
interesser og posisjoner, og at<br />
hen synet til næringsutvikling i<br />
beste fall kommer i andre eller<br />
tredje rekke. Det er knallharde<br />
ord.<br />
Liv Holmefjord: — Slike<br />
påstander kan jeg rett og slett<br />
ikke forholde meg til. Han må<br />
servere konkrete eksempler<br />
for at jeg skal ta utsagnet på<br />
alvor.<br />
Lisbeth Berg-Hansen:<br />
— En udokumentert påstand<br />
som må stå for hans regning.<br />
Min erfaring med fiskeriforvaltningen<br />
etter mange år<br />
som næringsutøver, organisasjonsmenneske<br />
og nå som<br />
statsråd, er at den består av<br />
mange dyktige, dedikerte og<br />
veldig engasjerte folk. Det bør<br />
næringen anse som en fordel.<br />
å oppfatte engasjement som<br />
egeninteresse, blir i alle fall<br />
helt feil.<br />
«<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong>»:<br />
— Fra egeninteresse til korrupsjon<br />
er veien ofte kort.<br />
Lisbeth Berg-Hansen: — i<br />
den grad noen har mistanke<br />
om at det foregår korrupsjon,<br />
vil jeg ha beskjed med en<br />
gang. Det er veldig alvorlig.<br />
Jeg har heldigvis ingen indikasjon<br />
eller informasjon om<br />
korrupsjon innen den sektoren<br />
jeg har ansvar for. er det<br />
noen som har det — gi meg<br />
beskjed!<br />
«<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong>»:<br />
— Mange av kritikerne hevder<br />
at fiskeri forvaltningen ikke<br />
spiller på lag med næringen,<br />
men at den er en motstander.<br />
I hvilken grad er det forvalt-<br />
FHLleder Gunnar Domstein<br />
hevder at mange fiskeribyråkrater<br />
er opptatt av egne interesser og<br />
posisjoner. Den udokumenterte<br />
påstanden gidder verken Liv<br />
Holmefjord eller Lisbeth Berg<br />
Hansen å kommentere. (Foto:<br />
Norway Pelagic)<br />
ningens oppgave «å spille på<br />
lag» med næringen?<br />
Lisbeth Berg-Hansen:<br />
— Det er en viktig oppgave<br />
for meg. Derfor besøker jeg<br />
enkeltbedrifter, er på årsmøter<br />
og ber om innspill. Min jobb er<br />
å sørge for gode rammevilkår<br />
til en konkurranseutsatt norsk<br />
sjømatnæring. Av og til må<br />
jeg heve pekefingeren, f.eks.<br />
om bærekraft, ressurser og<br />
havmiljø. Men at sjømatnæringen<br />
ikke alltid får det akkurat<br />
som den vil, betyr jo ikke at<br />
jeg ikke spiller på lag. Jeg vil<br />
si tvert om.<br />
Liv Holmefjord: — Vi spiller<br />
på lag i den forstand at vi<br />
har en felles målsetting om å<br />
utvikle en lønnsom og bærekraftig<br />
sjømatnæring. Jeg vet<br />
at fiskeriforvaltningen i mange<br />
sammenheng er blir oppfattet<br />
som å støtte og forsvare<br />
sjømatnæringen av interesser<br />
på utsiden av bransjen. Men<br />
vi har som nevnt ulike roller.<br />
Fiskeridirektoratets oppgave<br />
er ofte å sette grenser. det<br />
å spille på lag betyr derfor<br />
ikke at vi til enhver tid må<br />
ha samme oppfatning som<br />
næringens aktører. Men igjen;<br />
troverdig tilsyn og kontroll er i<br />
aller høyeste grad i næringens<br />
egen interesse.<br />
«<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong>»:<br />
— I sum etterlyser næringens<br />
talsmenn en gjennomgripende<br />
holdningsendring i fiskeriforvaltningen.<br />
I hvil ken grad<br />
mener dere at det er behov for<br />
en slik endring?<br />
Liv Holmefjord: — Jeg<br />
er forbauset over deler av<br />
"<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong>" nr. 1 - 2013 43
Liv Holmefjord overtok som fiskeridirektør i 2009. Hun leder en etat med relativt vide fullmakter til å<br />
iverksette administrative sanksjoner. Om dette er fornuftig overlater hun til politikerne å avgjøre. (Foto:<br />
Thv jr.)<br />
44 "<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong>" nr. 1 - 2013<br />
den kritikken som kommer,<br />
og kjenner meg ikke igjen i<br />
de skarpeste utfallene. Det<br />
gjelder særlig påstandene om<br />
at vi bare har fokus på juks<br />
og fanteri, og at vi bidrar til<br />
å kriminalisere næringens<br />
utøvere. Jeg er opptatt av<br />
at vi skal ha en profesjonell<br />
holdning både til den jobben<br />
vi gjør og til brukerne<br />
våre. Jeg har stor respekt for<br />
næringens utøvere, og det<br />
skal også være holdningen i<br />
etaten.<br />
«<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong>»:<br />
— Hvorfor har man så ulike<br />
oppfatninger om dette?<br />
Liv Holmefjord: — et godt<br />
spørsmål. Kommunikasjonen<br />
er åpenbart for dårlig. Fra mitt<br />
ståsted kan det virke som om<br />
næringens aktører ikke forstår<br />
godt nok hvilken rolle Fiskeridirektoratet<br />
har. Jeg tar gjerne<br />
selvkritikk på at vi ikke har<br />
vært flinke nok til å kommunisere<br />
dette budskapet. Som<br />
jeg nevnte innledningsvis er
det ikke spesielt hyggelig å bli<br />
kritisert sønder og sammen.<br />
Lisbeth Berg-Hansen:<br />
— Vi skal ha en effektiv og<br />
kompetent fiskeriforvaltning<br />
som tilbyr god service<br />
og kundebehandling. Dette<br />
er et prioritert område for<br />
regjeringen, og viktige tema i<br />
vår dialog med etatene. Jeg<br />
ønsker at vi skal svare ja<br />
oftere enn nei. Men uansett<br />
skal svaret begrunnes på en<br />
grundig, forståelig og faglig<br />
måte. Så bør vi nok erkjenne<br />
at forvaltningen på en kelte<br />
områder har problemer med<br />
å holde tritt med næringens<br />
utvikling. Derfor må vi legge<br />
vekt på etter- og videreutdanning<br />
slik at medarbeiderne er<br />
oppdaterte og fremoverlente.<br />
Næringsutøverne skal møtes<br />
med forståelse og respekt,<br />
ikke arro ganse. Jeg tror ikke<br />
det er behov for en holdningsendring,<br />
men vi kan helt<br />
sikkert bli bedre på enkelte<br />
områder.<br />
Viktig med avklart<br />
regelverk<br />
«I alle andre sammenhenger<br />
blir det sett på som uheldig<br />
at en og samme myndighet<br />
skal utforme, fortolke, kontrollere,<br />
dømme og til slutt<br />
ilegge straff. I Fiskeridirektoratet<br />
synes dette å være<br />
helt greit», skriver Harald<br />
Østensjø i «<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong>».<br />
Han spør om vi ikke<br />
bør får et Fiskeritilsyn, på<br />
samme måte som vi f.eks.<br />
har et Helsetilsyn og Jernbanetilsyn.<br />
Kort sagt at vi<br />
får klarere skillelinjer mellom<br />
kontroll/tilsyn og sanksjoner.<br />
Dette er en problemstilling<br />
som opptar både statsråd og<br />
fiskeri direktør.<br />
Liv Holmefjord: — det er<br />
ikke Fiskeridirektoratet som<br />
bestemmer hvilke oppgaver<br />
direktoratet skal ha. Det gjør<br />
politikerne. De har valgt litt<br />
ulike modeller fra sektor til<br />
sektor. I hvilken grad man bør<br />
skille regelutforming, kontroll/<br />
tilsyn og sanksjoner skal<br />
jeg ikke ha sterke meninger<br />
om. Det er hensyn som kan<br />
tale både for det ene og det<br />
andre. La meg bare si at<br />
det ofte kan være verdifulle<br />
kunnskaper å hente fra tilsyn<br />
og kontroll som kan komme til<br />
nytte når man skal utforme re-<br />
gelverket. Her tror jeg derfor<br />
det er fornuftig med et samspill<br />
i en organisasjon. Det<br />
er forøvrig neppe slik at en<br />
splitting i to etater vil gi færre<br />
byråkrater, snarere tvert om.<br />
Lisbeth Berg-Hansen:<br />
— Det siste kan sikkert være<br />
riktig. Men det finnes argumenter<br />
både for og i mot<br />
en omfordeling av arbeidsoppgaver.<br />
De vil bli drøftet i<br />
den nye stortingsmeldingen.<br />
i mange sammenhenger tror<br />
jeg faktisk at næringen selv<br />
oppfatter det som hensiktsmessig<br />
og effektivt at Fiskeridirektoratet<br />
kan iverksette administrative<br />
sanksjoner, som<br />
for ordens skyld er noe annet<br />
enn straff. Da er det viktig at vi<br />
har et avklart regelverk for slike<br />
sanksjoner, med så liten grad<br />
av skjønn som mulig.<br />
— Jeg har sagt det mange ganger, og gjentar det gjerne: De aller, aller fleste i sjømatnæringen er ærlige og hardt arbei dende mennesker som<br />
fortjener stor honnør for den fantastiske jobben de gjør for Norge. Lisbeth BergHansen gir kontant svar til dem som hevder at hun mener noe<br />
annet.<br />
"<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong>" nr. 1 - 2013 45
Debatten raser om hvorvidt strukturering gir bedre eller dårli gere <strong>lønnsomhet</strong>. Vi mener det første, og at den <strong>konvensjonell</strong>e <strong>kystflåte</strong>n er helt<br />
avhengig av gode strukturordninger. Faktum er jo at denne flåten drives med elendig <strong>lønnsomhet</strong>. Det er alt for mange fartøyer om beinet.<br />
«Toppår for fiskeflåten», konstaterte Fiskeridirektoratet i fjor høst da<br />
man la frem <strong>lønnsomhet</strong>sresultatene for fiskeflåten i 2011. Da hadde<br />
man ikke den <strong>konvensjonell</strong>e <strong>kystflåte</strong>n i tankene. Heller ikke autolineflåten.<br />
Mens fiskeflåten totalt sett hadde en resultatgrad på 15,3 prosent,<br />
hadde den <strong>konvensjonell</strong>e <strong>kystflåte</strong>n en resultatgrad på ynkelige<br />
1,1 prosent. Tar vi også med autoli neflåten hadde de <strong>konvensjonell</strong>e<br />
fartøygruppene en resultatgrad på minus 0,5 prosent. Å tape penger er<br />
intet toppår!<br />
Ser vi perioden 2009 til 2011 under ett hadde samtlige konvensjo nelle<br />
fartøygrupper elendige resultater. Å diskutere hvem av dem som gjør<br />
det best er uinteressant. Det store spørsmålet er hva man kan gjøre for<br />
å heve <strong>lønnsomhet</strong>en i alle grupper. Svaret er fortsatt strukturering.<br />
46 "<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong>" nr. 1 - 2013<br />
Elendig<br />
<strong>lønnsomhet</strong> i<br />
<strong>konvensjonell</strong><br />
flåte<br />
det foregår for tiden en heftig debatt om<br />
hvilke flåtegrupper i <strong>konvensjonell</strong> sektor<br />
som driver mest lønnsomt. Utgangspunktet<br />
for debatten er de årlige <strong>lønnsomhet</strong>sundersøkelsene<br />
til Fiskeridirek toratet,<br />
samt det faktum at <strong>konvensjonell</strong>e fartøy<br />
under 11 meter hadde et relativt godt år<br />
i 2011. Dette har fått ledelsen i Norges<br />
Kystfiskarlag på banen, med påstander<br />
om at strukturering ikke lønner seg.<br />
I 2011 hadde nemlig <strong>konvensjonell</strong>e<br />
kystfiske fartøy under 11 meter et bedre<br />
økonomisk resultat enn fartøy over 11<br />
meter. I og med at de minste fartøyene<br />
ikke kan strukturere, noe fartøy
Tabell 1: Nøkkeltall for <strong>konvensjonell</strong>e fiskebåter, gjennomsnitt pr. år for 2009 til 2011.<br />
Under 11 meter 11-15 meter 15-21 meter 21-28 meter Over 28 meter<br />
Antall fartøy i alt i gruppen : 689 341 133 36 34<br />
Gj. snittlig lengde i meter : 10,0 13,6 19,1 25,9 42,6<br />
Gj.snittlig alder i år : 22,6 21,9 29,2 25,2 19,0<br />
Antall døgn i sjøen : 159 179 144 191 329<br />
Antall mann pr. fartøy : 1,4 2,5 4,9 8,9 29,7<br />
Antall mann totalt : 965 853 652 320 1.010<br />
Antall årsverk pr. fartøy : 1,3 2,4 4,3 5,9 14,1<br />
Antall årsverk totalt : 896 818 572 212 479<br />
Fangst pr. årsverk i kilo : 58.585 91.308 121.339 238.689 187.381<br />
Fangst pr. mann i kilo : 54.400 87.655 106.481 158.232 88.959<br />
Prosentandel torsk, hyse og sei : 74,7% 71,2% 74,5% 53,9% 67,2%<br />
Fangstverdi pr. årsverk i kroner : 661.265 851.905 1.008.702 1.643.146 2.198.444<br />
Arbeidsgodtgj. pr. årsverk i kr. : 421.042 399.753 464.288 641.728 821.089<br />
Arbeidsgodtgj. pr. mann i kroner : 390.968 383.763 407.436 425.415 389.810<br />
Arbeidsgodtgj. pr. døgn i sjøen : 2.869 2.330 3.382 3.097 2.532<br />
Verdiskaping pr. årsverk i kroner : 368.389 462.290 546.400 832.019 987.351<br />
Verdiskaping pr. mann i kroner : 342.075 443.798 479.494 551.563 468.742<br />
Verdiskapingsgrad i prosent : 54,0% 50,7% 51,9% 48,1% 45,0%<br />
Snittpris pr. kilo i kroner : 11,29 9,33 8,31 6,88 11,73<br />
Driftsinntekt pr. fartøy i kroner : 886.851 2.101.066 4.529.943 10.200.521 30.969.408<br />
Driftsresultat i kroner : 20.703 142.412 308.999 942.962 1.969.368<br />
Driftsmargin i prosent : 2,3% 6,8% 6,8% 9,2% 6,4%<br />
Netto finanskostnader i kroner : – 21.318 – 109.968 – 323.819 – 894.258 – 2.865.289<br />
Resultat før skatt i kroner : – 615 32.444 – 14.820 48.704 – 859.921<br />
Resultatgrad i prosent : – 0,1% 1,5% – 0,3% 0,5% – 2,9%<br />
*) Verdiskaping er lik sum arbeidsgodtgjørelse + renter + overskudd til eierne. Verdiskapingsgrad er verdiskapingen i prosent<br />
av driftsinntektene.<br />
Tabell 2: Balansetall for <strong>konvensjonell</strong>e fiskebåter pr. 31/12-2011. Bokførte verdier i kroner.<br />
Under 11 meter 11-15 meter 15-21 meter 21-28 meter Over 28 meter<br />
Sum anleggsmidler : 972.146 3.172.797 10.019.545 34.353.842 72.944.185<br />
– hvorav fisketillatelser 178.406 1.179.004 5.042.865 16.566.492 33.773.345<br />
– hvorav fiskefartøy 680.987 1.694.452 4.467.763 16.262.054 36.914.297<br />
Sum omløpsmidler : 308.880 863.764 2.129.009 4.335.079 11.096.170<br />
– kontanter/bankinnskudd 248.803 686.852 1.060.004 2.365.817 4.065.859<br />
Sum eiendeler : 1.281.027 4.036.184 12.148.554 38.688.922 84.040.355<br />
Sum gjeld : 738.008 3.147.420 11.773.431 34.244.474 79.955.425<br />
– hvorav langsiktig gjeld : 629.194 2.506.207 9.795.858 25.402.413 70.575.079<br />
– hvorav kortsiktig gjeld : 108.814 641.214 1.977.572 8.842.327 9.380.346<br />
Likviditetsgrad 3 : 2,29 1,07 0,54 0,27 0,43<br />
Bokført egenkapital : 543.019 888.764 375.123 4.444.181 4.084.930<br />
Egenkapitalandel 31/12-2011 : 42,4% 22,0% 3,1% 11,5% 4,9%<br />
Egenkapitalandel 31/12-2010 : 38,4% 22,8% 33,8% 6,5% – 0,9%<br />
Egenkapitalandel 31/12-2009 : 55,2% 11,8% 9,8% 21,3% 13,4%<br />
*) Likviditetsgrad 3 er forholdet mellom de mest likvide midlene (kontanter og bankinnskudd) og kortsiktig gjeld. Bør være minst<br />
0,33. Jo høyere likviditetsgrad, jo større betalingsevne og evne til å kjøpe.<br />
Tabell 3: Balansetall for <strong>konvensjonell</strong>e fiskebåter pr. 31/12-2011. Reelle verdier i kroner; våre anslag.<br />
Under 11 meter 11-15 meter 15-21 meter 21-28 meter Over 28 meter<br />
Sum anleggsmidler : 2.412.000 7.799.000 28.009.000 111.525.000 112.256.000<br />
– hvorav fisketillatelser 1.200.000 5.000.000 20.000.000 90.000.000 77.500.000<br />
– hvorav fiskefartøy 1.100.000 2.500.000 7.500.000 20.000.000 32.500.000<br />
Sum omløpsmidler : 308.880 863.764 2.129.009 4.335.079 11.252.348<br />
Sum eiendeler : 2.720.880 8.662.744 30.138.009 115.860.079 123.508.348<br />
Sum gjeld : 738.008 3.147.420 11.773.431 34.244.474 79.955.425<br />
Reell egenkapital : 1.982.872 5.515.344 18.364.578 81.615.605 43.552.923<br />
Egenkapitalandel 31/12-2011 : 72,9% 63,7% 60,9% 70,4% 35,3%<br />
"<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong>" nr. 1 - 2013<br />
47
«Fugløybuen» måler 18 meter og tilhører<br />
altså den <strong>konvensjonell</strong>e <strong>kystflåte</strong>n mellom 15<br />
og 21 meter. I år kan båten fiske nesten 200<br />
tonn torsk. Den eies av Klausen Partrederiet<br />
Fugløybuen ANS på Nord mela. Her ligger<br />
den ved kai i Andenes.<br />
over 11 meter har anledning til, hevder<br />
Kystfiskarla get at det ikke lønner seg<br />
å kjøpe fiskekvoter. Med andre ord; en<br />
fiskeripolitikk som åpner for omsetning av<br />
kvoter er feilslått.<br />
I denne artikkelen skal vi se nærmere<br />
på <strong>lønnsomhet</strong>sundersøkel sene<br />
for <strong>konvensjonell</strong>e fartøy. La oss innledningsvis<br />
fastslå at resultatene for<br />
ett enkelt år ikke gir grunnlag for særlig<br />
bas tante konklusjoner. Vi har derfor sett<br />
på gjennomsnittsresul tatene for perioden<br />
2009 til 2011. Også dette er etter vår<br />
mening et litt for kort tidsrom, men er det<br />
beste vi har. Fra og med 2009 ble nemlig<br />
størrelsesinndelingen endret, slik at vi<br />
fikk i alt fem <strong>konvensjonell</strong>e flåtegrupper<br />
i torskesektoren; under 11 meter, fra 11<br />
til 15 meter, fra 15 til 21 meter, fra 21 til<br />
28 meter og over 28 meter. De fire første<br />
gruppene omfatter <strong>kystflåte</strong>n, den siste er<br />
<strong>konvensjonell</strong>e fartøy i havflåten, eller det<br />
vi gjerne kaller autolineflåten.<br />
Regnskapsgrunnlaget er også litt for<br />
spinkelt til at man kan komme med skråsikre<br />
utsagn. Det gjelder særlig for flåten<br />
under 11 meter, der Fiskeridirektoratet for<br />
årene 2009 til 2011 bare har regnskaps-<br />
I den minste <strong>kystflåte</strong>n står det stort sett<br />
1 mann bak hvert årsverk. I de to største<br />
fartøygruppene, 2128 meter og over 28<br />
meter, må det opptil to mann til for å utføre et<br />
årsverk.<br />
48 "<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong>" nr. 1 - 2013<br />
tall for 7,8 prosent av det totale antallet<br />
fartøy i gruppen. I 2011 ble i alt 66 rederier<br />
med fartøy under 11 meter kontaktet<br />
for innhenting av regnskaper. Av disse<br />
var det bare 55 som fulgte oppfordringen.<br />
Også dette er med på å svekke datagrunnlaget.<br />
For de øvrige gruppene — regnet<br />
nedenfra i størrelse — har direktoratet<br />
regnskap fra henholdsvis 9,3 prosent,<br />
21,3 prosent, 34,6 prosent og 47,1<br />
prosent av fartøyene. Jo færre fartøy i en<br />
gruppe, jo større andel av regnskapene<br />
må hentes inn for å få et representativt<br />
utvalg.<br />
I tabell 1 har vi presentert en rekke<br />
nøkkeltall for de fem ulike gruppene. I det
følgende skal vi kommentere endel av<br />
tallene.<br />
Antall og drift<br />
Fartøygruppen under 11 meter har i<br />
perioden 2009-2011 i gjennoms nitt be-<br />
stått av 689 fartøyer, med en snittlengde<br />
på ganske nøyaktig 10 meter. Fartøy i<br />
denne flåtegruppen har i gjennomsnitt<br />
159 driftsdøgn på havet, og gir arbeid<br />
til 1,4 mann. Disse utfører 1,3 årsverk,<br />
hvilket betyr at hver mann stort sett deltar<br />
hele året. Det samme er tilfellet i fartøygruppene<br />
11-15 meter og 15-21 meter,<br />
der antall mann og antall utførte årsverk<br />
er omtrent det samme. For de to største<br />
gruppene, 21-28 meter og over 28 meter,<br />
ser vi av tabell 1 at det er større forskjeller<br />
mellom antall mann og antall årsverk.<br />
Det gjelder spesielt i autoline flåten, der<br />
det står over to mann bak hvert årsverk.<br />
Autolineflåten er faktisk den fartøygruppen<br />
som gir arbeid til flest person er,<br />
nemlig litt over tusen. Det er mer enn<br />
tre ganger så mange som i flåtegruppen<br />
21-28 meter.<br />
Dette får naturligvis betydning for<br />
fangstverdi pr. årsverk kontra fangstverdi<br />
pr. mann. I de minste fartøygruppene er<br />
disse verdiene omtrent like, mens det er<br />
store forskjeller i gruppene 21-28 meter<br />
og over 28 meter. Autolineflåten har den<br />
desidert høyeste fangstinntekten pr.<br />
årsverk, men den nest laveste fangstinntekten<br />
pr. mann. Det skyldes at det<br />
kreves litt over 2 mann for å utføre ett<br />
årsverk i denne flåtegruppen. Dette ser<br />
vi også av antall døgn i sjøen. Autolineflåten<br />
er på havet stort sett året rundt, og<br />
har mer enn dobbelt så mange driftsdøgn<br />
som fartøy under 11 meter.<br />
Tabell 1 viser også fangstkvantum<br />
pr. årsverk. Her topper ikke uventet de<br />
største kystfartøyene. Fartøy mellom 21<br />
og 28 meter fisker nesten 240 tonn pr.<br />
årsverk, hvorav sild står for over 1/3-del;<br />
hvilket trekker volumet opp og snittprisene<br />
ned. Regnet pr. mann kommer også<br />
fartøyene i denne gruppen desidert best<br />
ut, med et fangstkvantum på nesten 160<br />
tonn. Som ventet har fartøy under 11 meter<br />
det klart laveste kvantumet pr. mann<br />
med vel 54 tonn, mens det kommer som<br />
en liten overraskelse at autolineflåten har<br />
et lavere fangstkvamtum pr. mann enn<br />
fartøy mellom 15 og 21 meter.<br />
Regner vi i arbeidsgodtgjørelse pr.<br />
døgn i sjøen kommer fartøygruppen 15-<br />
21 meter best ut. Her er arbeidsgodtgjørelsen<br />
hele 1.000 kroner høyere pr. døgn<br />
enn i flåtegruppen under 11 meter. Dog<br />
skal det sies at beregningene av antall<br />
døgn i sjøen er usikre. Det er nemlig opp<br />
til fartøyeierne selv å definere hvor mange<br />
timer i sjøen som skal regnes som ett<br />
døgn. Mange eiere har problemer med å<br />
angi denne størrelsen.<br />
Elendig <strong>lønnsomhet</strong><br />
La oss innledningsvis fastslå at <strong>lønnsomhet</strong>en<br />
i den konvensjo nelle <strong>kystflåte</strong>n er<br />
elendig. Dette gjelder uansett hvilken<br />
flåte gruppe vi ser på, og også om vi tar<br />
med autolineflåten. Som det fremgår av<br />
tabell 1 varierer resultatgraden for de<br />
fem flåtegrup pen fra 1,5 prosent i pluss<br />
til 2,9 prosent i minus, om vi ser perioden<br />
2009 til 2011 under ett. Resultatgraden er<br />
resultatet før skatt i prosent av driftsinntektene.<br />
Dette er kort og godt alt for dårlig, og<br />
står også i grell kon trast til den totale<br />
<strong>lønnsomhet</strong>en for den norske fiskeflåten.<br />
Ser vi flåten under ett hadde den nemlig<br />
en resultatgrad før skatt på imponerende<br />
11,8 prosent i snitt for årene 2009 til<br />
2011, mot altså minus 0,6 prosent for den<br />
<strong>konvensjonell</strong>e flåten. Uansett hvilken leir<br />
man befinner seg i er det altså all grunn<br />
til å beklage den svake <strong>lønnsomhet</strong>en<br />
"<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong>" nr. 1 - 2013<br />
49
ArbeidsplA ssen til<br />
8982<br />
dyktige fagfolk har skiftet navn til<br />
stx OsV<br />
STX OSV ble 12. november 2010 første norske selskap med hovednotering på Singapore<br />
børs. Vi er et globalt konsern innen design og bygging av offshore- og spesialfartøyer.<br />
STX OSV består av ni verft i Norge, Brasil, Romania og Vietnam, samt spesialselskaper<br />
innenfor design, elektro, innredning og rørinstallasjon med mer. Hovedkontoret ligger<br />
i Ålesund, og vi har 8982 ansatte som jobber ved blant annet Aukra, Brattvaag, Brevik,<br />
Langsten, Søviknes, Tulcea, Braila, Niteroi, Vung Tau og Singapore.<br />
www.stxosv.com
2011 var et relativt godt år for <strong>kystflåte</strong>n under 11 meter. Resultatgraden var 3,7 prosent, mot minus 0,1 prosent om vi ser perioden 2009 til 2011<br />
under ett. Vi understreker «relativt». 3,7 prosent er ikke så mye å skryte av.<br />
i de fem fartøygruppene vi har tall for i<br />
tabellene 1 til 3. Når Fiskeridirektoratet<br />
presenterte <strong>lønnsomhet</strong>sundersøkelsen<br />
for 2011 under overskriften «Toppår for<br />
fiskeflåten» var det helt andre flåtegrupper<br />
som trakk resultatet opp.<br />
Bildet blir ikke spesielt bedre om vi<br />
ser på driftsresultatene, altså resultat før<br />
finanskostnader og skatt. Driftsmarginen<br />
for hele fiskeflåten var 17,6 prosent i perioden<br />
2009 til 2011, mens den bare var<br />
6,1 prosent for <strong>konvensjonell</strong>e fartøyer i<br />
torskesek toren.<br />
Å dra i gang en diskusjon om hvem av<br />
de <strong>konvensjonell</strong>e flåtegrup pene i tabell 1<br />
som driver mest lønnsomt, er følgelig en<br />
skin nmanøver. Det interessante spørsmålet<br />
er ikke om fartøy under 11 meter<br />
tjener mer eller mindre enn fartøy over<br />
11 meter, men om hvordan man kan løfte<br />
inntjeningen og resultatene til <strong>konvensjonell</strong>e<br />
fartøyer opp til samme nivå som<br />
andre fartøygrupper.<br />
I den grad vi likevel skal begi oss inn i<br />
en diskusjon om hvilke grupper som driver<br />
mest lønnsomt i den <strong>konvensjonell</strong>e<br />
<strong>kystflåte</strong>n, er det ingen tvil om at driftsmarginen<br />
er lavest for fartøy under 11<br />
meter og klart høyest for fartøy mellom 21<br />
og 28 meter. Tar vi også hensyn til finans-<br />
To karer som jobber intenst mot at det skal<br />
innføres strukturord ninger i den minste<br />
<strong>kystflåte</strong>n. Paul O. Jensen (til høyre) var<br />
styreleder i Norges Kystfiskarlag fra 2004<br />
til 2011, da Arne Pedersen overtok. (Foto:<br />
Therese Tande)<br />
kostnadene, hvilket vi selvsagt bør gjøre,<br />
blir bildet mer uklart. Men uansett er resultatgraden<br />
svært dårlig for fartøy under<br />
11 meter, hvilket man selvsagt ikke kan<br />
leve med i lengden. Å hente fisk fra andre<br />
lengdegrupper i kys tflåten er ikke noe<br />
godt alternativ, da heller ikke disse har<br />
nok fangstgrunnlag til å drive lønnsomt.<br />
Hovedkonklusjonen synes rimelig grei; i<br />
den <strong>konvensjonell</strong>e flåten som henter det<br />
alt vesentlige av sitt fangstgrunnlag fra<br />
torsk og torskeartet fisk, er det fortsatt for<br />
mange om beinet. Om denne flåtegrup-<br />
pen skal oppnå forsvarlig <strong>lønnsomhet</strong> må<br />
det bli mer fisk til hver båt.<br />
Verdiskaping og<br />
resultatgrad<br />
De <strong>lønnsomhet</strong>sbetraktningene vi har<br />
gjort til nå, baserer seg på fartøyenes<br />
regnskaper. I Norges Kystfiskarlag har<br />
man imidlertid en noe videre innfallsvinkel<br />
enn bedriftsøkonomisk <strong>lønnsomhet</strong>.<br />
"<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong>" nr. 1 - 2013<br />
51
Man kan gjerne diskutere hvilke<br />
<strong>konvensjonell</strong>e fartøygrupper som har best<br />
<strong>lønnsomhet</strong>. Men at sjarkflåten har den<br />
høyeste bokførte soliditeten og den beste<br />
likviditeten er det ingen grunn til å krangle<br />
om. Sjarkfiskere kan sove godt om nettene.<br />
Styreformann Arne Pedersen legger<br />
minst like stor vekt på at fisken i havet<br />
skal skape sysselsetting og bosetting<br />
langs kys ten, som at fisket skal drives<br />
med reell <strong>lønnsomhet</strong>. Begge deler er<br />
forøvrig fiskeripolitiske hovedmål. Dersom<br />
fartøy med 40 tonn torsk, hyse og sei pr.<br />
mann kan drive like lønnsomt som fartøy<br />
med over det dobbelte kvantumet, bør<br />
man satse på de minste fartøyene. Det<br />
vil jo gi flere arbeidsplasser pr. kilo fisk.<br />
Kystfiskarlaget vil også argumentere for<br />
at verdiskapingen pr. kilo bør være størst<br />
mulig. Med verdiskaping menes summen<br />
av arbeidsgodtgjørelsen til mannskapet,<br />
betalte renter og overskudd til eierne.<br />
Kystfiskarlaget vil hevde at jo større andel<br />
av fangstverdien i en flåtegruppe som<br />
går til verdiskaping, jo mer samfunnsøkonomisk<br />
lønnsom vil gruppen være. Av<br />
den grunn mener Kystfiskarlaget at flåten<br />
under 11 meter driver mest lønnsomt, i<br />
og med at verdiskapingen her utgjør 54<br />
prosent av driftsinntek tene i den perioden<br />
52 "<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong>" nr. 1 - 2013
vi har tall for. Som vi ser av tabell 1 er tilsvarende<br />
andeler for de øvrige flåtegruppene<br />
noe lavere. Dette resonnementet er<br />
litt for enkelt sett med våre øyne. Bedrifter<br />
med store renteutgifter og høye lønnskostnader<br />
kan ha høy verdis kaping, selv<br />
om de går med underskudd. I lengden<br />
er det sjelden god samfunnsøkonomi at<br />
bedrifter taper penger.<br />
Nåvel.<br />
Vi skal ikke begi oss inn i en diskusjon<br />
om hvilke kriterier som bør legges til<br />
grunn for å avgjøre om en flåtegruppe driver<br />
lønnsomt eller ikke. Vi holder oss i utgangspunktet<br />
til det vi alltid har lagt størst<br />
vekt på, nemlig resultatgrad før skatt.<br />
For de fleste økonomer er det likegyldig<br />
hvor mye en bedrift betaler sine ansatte i<br />
lønn, så lenge den er konkurransedyktig<br />
og i tråd med det generelle lønnsnivået i<br />
Norge. Det som er avgjørende for økonomene<br />
er hva som står på bunnlinjen, og<br />
helst i prosent av omsetningen. Jo høyere<br />
resultatgrad, jo bedre <strong>lønnsomhet</strong>. Vanskeligere<br />
er det ikke. Noen vil fokusere<br />
på egen kapitalavkastning eller avkastning<br />
på totalkapitalen. Det er vel og bra, men<br />
sier fint lite om hvor lønnsomt selskapet<br />
driver. Det forteller bare hvor høy avkastningen<br />
er på kapitalen.<br />
Ved en bedriftsøkonomisk vurdering av<br />
<strong>lønnsomhet</strong>en i fiskeflåten blir det heller<br />
ikke meningsfylt å forholde seg til en<br />
størrelse som fangstkvantum pr. mann. Vi<br />
erkjenner imidlertid at dette kan være en<br />
interessant parameter i et rent distriktspolitisk<br />
per spektiv. Jo større verdiskaping<br />
man kan skape ut av hver kilo fisk, jo<br />
bedre vil det som oftest være rent samfunnsøkonomisk.<br />
Men dette må sees i et<br />
større perspektiv enn flåteleddet alene. At<br />
man kan oppnå høy verdiskaping pr. kilo<br />
ved å fiske kystnær torsk og hyse i den<br />
beste toppsesongen, burde ikke forundre<br />
noen. Men for industrien på land holder<br />
det ikke med fisk bare i top psesongene<br />
om vinteren. Industrien trenger fisk hele<br />
året, og da må vi også ha fartøyer som<br />
kan fiske fra januar til desember og langt<br />
fra land.<br />
Egenkapitalen er viktig<br />
Norges Kystfiskarlag har mye fokus på<br />
egenkapitalen, og det er bra. Selskapers<br />
økonomiske situasjon vil i mange tilfeller<br />
være nøye knyttet til egenkapitalen. I den<br />
grad vi kan bruke en tom melfingerregel<br />
bør selskaper ha en egenkapitalandel —<br />
eller soliditet — på minst 30 prosent. Jo<br />
mer risikabel drift, jo høyere bør kravet<br />
til soliditeten være. I lånevilkårene til de<br />
store oppdrettsselskapene på Børsen<br />
krever långiverne gjerne at soliditeten<br />
minst bør være 40 prosent.<br />
Holder vi oss til de bokførte balansetallene,<br />
som er samlet i tabell 2, ser vi at<br />
egenkapitalandelen er desidert best for<br />
fartøy under 11 meter. Sjarkfiskere kan<br />
sove godt om natten. Samtlige av de øvrige<br />
fartøygruppene hadde ved årsskiftet<br />
2011/2012 en bokført soliditet godt under<br />
30 prosent. I fartøygruppen mellom 15 og<br />
21 meter og i autolineflåten var egenkapitalen<br />
nesten borte.<br />
Men her er det viktig å være klar over<br />
at mange av de bokførte aktivapostene er<br />
alt for lave i forhold til reelle verdier. Det<br />
gjelder særlig verdiene av fisketillatelser<br />
og fiskefartøy. I tabell 3 har vi derfor satt<br />
inn beregnede reelle verdier av disse postene.<br />
I hvilken grad våre anslag stemmer,<br />
kan sikkert dis kuteres, men de fremkommer<br />
etter lange samtaler med personer<br />
som bør vite hva de snakker om.<br />
Korrigerer vi balansetallene på denne<br />
måten, ser vi at den reelle soliditeten øker<br />
kraftig for alle fartøygrupper, og aller mest<br />
for fartøygruppen 21 til 28 meter. Her har<br />
«Trønderkari» måler nesten 34 meter, men fisker torsk med hjem melslengde 25 meter. Båten har også tillatelser innenfor pelagis ke fiskerier og<br />
har som regel blitt plassert i fartøygruppe 011, dvs. kystnotfartøy og SUKere over 21 meter.<br />
"<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong>" nr. 1 - 2013<br />
53
vi anslått den gjen nomsnittlige verdien<br />
av fisketillatelsene til ca. 90 millioner<br />
kroner pr. fartøy, mot bare 16,6 millioner<br />
bokført. Det løfter soliditeten for denne<br />
fartøygruppen fra 11,5 til over 70 prosent.<br />
Fortsatt kan Norges Kystfiskarlag<br />
hevde at sjarkfiskerne kan sove godt om<br />
nettene. Men det kan de fleste andre<br />
kystfiskere også.<br />
Å justere balansetallene endrer<br />
54 "<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong>" nr. 1 - 2013<br />
Anstrengt likviditet for<br />
de største<br />
Et annet og kanskje vel så interessant<br />
nøkkeltall som egenkapita len, er likviditetsgraden.<br />
Den forteller om fartøyenes<br />
betaling sevne, herunder evnen<br />
til å foreta innkjøp. Likviditetsgrad 1 er<br />
omløpsmidler delt på kortsiktig gjeld, og<br />
er nok den mest brukte indikatoren på et<br />
selskapets likvide stilling. I tabell 2 har vi<br />
valgt å bruke likviditetsgrad 3, som viser<br />
forholdet mellom de mest likvide omløpsmidlene,<br />
nemlig kontanter og bankinnskudd,<br />
og den kortsiktige gjelden. Dette<br />
forholdstallet bør helst være større enn<br />
0,33. Studier viser at for mange konkursbedrifter<br />
er dette et av de nøkkeltallene<br />
som forverrer seg mest i forkant av<br />
konkurser.<br />
Førsteklasses norske sjøfrosne fiskeprodukter<br />
Vi leverer fi let og H&G på eksport- og innenlands<br />
markedet fra fabrikktråleren Andenesfi sk I.<br />
www.nor-seafoods.com / www.andenesfi sk.no<br />
imidlertid ikke det faktum at den <strong>konvensjonell</strong>e<br />
flåten driver med alt for dårlig<br />
<strong>lønnsomhet</strong>. For de som er opptatt av<br />
egenkapitalavkastningen blir situasjonen<br />
faktisk enda dårligere. I tabell 3 er det jo<br />
blitt enda mer egenkapital som skal ha<br />
sin avkastning. Vi bør dessuten tilføye at<br />
kvoteverdier kan være flyktige. De er ikke<br />
like «håndfaste» som andre anleggsmidler.<br />
Hva som er den reelle verdien av<br />
fisketillatelser og fartøyer er ikke godt å<br />
si. Hvor mye Holmesetrederiet ville få om<br />
de solgte «Geir II» uten kvoter, vet neppe<br />
noen. Vi tipper et sted mellom 100 og 150<br />
millioner. Den reelle snittverdien av de vel<br />
30 auto linefartøyene i Norge har vi satt til<br />
32,5 millioner kroner. Noen vil sikkert mene<br />
at det er litt for høyt. Her er «Geir II» inne<br />
for å levere ved Sunnmøre Fiskeindustri AS i<br />
Ålesund.
Den som påstår at strukturering ikke er lønnsomt, både bedriftsøkonomisk og samfunnsøkonomisk, må snakke mot bedre vitende. Hvordan 20<br />
30.000 fiskere skulle klart seg økonomisk i dag, orker vi ikke engang å tenke på. Her en kystbåt som har funnet sitt siste hvilested.<br />
Som vi ser av tabellen har flåten under<br />
11 meter den klart beste likviditetsgraden,<br />
mens flåten mellom 21 og 28 meter<br />
har den dårligste. I denne gruppen er det<br />
dekning for å hevde at likvidi tene er presset.<br />
Kanskje ikke så rart, i og med at den<br />
største <strong>kystflåte</strong>n også er den som har<br />
strukturert mest. Også i autoline flåten er<br />
likviditetsgraden relativt lavt.<br />
Skjulte inntekter<br />
Avslutningsvis er det et moment som<br />
fortjener litt oppmerksomhet. Det er regnskapspostene<br />
for avskrivning av fartøy<br />
og fisketilla telser. Disse postene skal i<br />
prinsippet avspeile den årlige verdiforringelsen<br />
av fartøy og strukturkvoter.<br />
Nå forholder det seg imidlertid slik at<br />
verken fartøy eller strukturkvoter nødvendigvis<br />
har noe verdifall. Med godt vedlikehold<br />
kan verdien av en fiskebåt holde seg<br />
forbausende godt oppe gjennom mange<br />
år. I den grad avskrivningene er større<br />
enn den faktiske verdiforringelsen, frem-<br />
kommer en skjult inntekt. Det samme kan<br />
også være tilfellet med strukturkvoter.<br />
Rett nok skal disse leveres tilbake til<br />
staten etter 20 eller 25 år, og mister da<br />
sin verdi. Men i og med at strukturkvoteordningene<br />
forutsetter at slike kvoter skal<br />
falle tilbake til den gruppen de kommer<br />
fra når de utløper på tid, vil også avskrivningene<br />
av kvoter kunne representere<br />
en skjult inntekt. I autolineflåten, der<br />
de aller fleste båtene var fullstrukturert<br />
ved utgangen av 2011, vil man stort sett<br />
kunne beholde sine fiskerettigheter når<br />
strukturkvo tene utløper. For denne flåten<br />
vil følgelig avskrivningene på fisketillatelsene<br />
nesten i sin helhet være en skjult<br />
inntekt som gjør det reelle resultatet<br />
bedre enn det bokførte. Hvor mye av<br />
avskrivningene på fisketillatelsene som i<br />
realiteten vil være skjult inntekt, bestemmes<br />
av hvor mye hver flåtegruppe totalt<br />
har strukturert. Jo mer gruppen har strukturert,<br />
jo større andel av strukturkvotene<br />
vil gå tilbake til de fartøyene som mister<br />
dem når tidsgrensen løper ut.<br />
For autolineflåten utgjorde avskrivnin-<br />
gene av fisketillatelser hele 1,3 millioner<br />
kroner i snitt pr. fartøy i 2011. Det tilsvarte<br />
nesten hele underskuddet før skatt.<br />
Det faktum at «strukturgevinstene»<br />
skal tilfalle de gruppene som strukturerer,<br />
gjør det enda vanskeligere å vurdere<br />
hvilke fartøygrupper i <strong>konvensjonell</strong> sektor<br />
som faktisk har de beste økonomiske<br />
resultatene.<br />
Struktur eller ikke<br />
struktur<br />
Den som hevder at strukturering ikke er<br />
gunstig for <strong>lønnsomhet</strong>en i norsk fiskerinæring,<br />
må enten snakke mot bedre<br />
vitende eller være opptatt av helt andre<br />
forhold enn bunnlinjen i regnskaper. Vedkommende<br />
må dessuten mene at norske<br />
fiskere generelt er idiot er; i det minste<br />
at de ikke evner å se de økonomiske<br />
konsekven sene av egne handlinger.<br />
Strukturering er tross alt frivillig, og for<br />
egen del har vi såpass tiltro til regnefer-<br />
"<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong>" nr. 1 - 2013<br />
55
Et Lofotmotiv fra tidlig på 2000tallet. Så vidt vi vet er minst tre av disse fartøyene nå ute av merkeregisteret. «Øynes», midt på bildet, og<br />
«Karl Viktor» helt til høyre, er fortsatt i aktivi tet, begge i <strong>konvensjonell</strong> <strong>kystflåte</strong> 1521 meter. «Svein Frode», helt til venstre, har skiftet navn til<br />
«Atlantic Navigator», og eies av AS Roaldnes på Valderøya utenfor Ålesund.<br />
dighetene langs kysten at de som velger<br />
å kjøpe kvoter faktisk har kommet til<br />
at dette lønner seg over tid. I parentes<br />
kan vi kanskje tilføye at prisen på strukturkvoter<br />
ofte bestemmes at de som er<br />
mest offen sive; noen vil si gærne. Inge<br />
Halstensen har sagt det slik: Å bestemme<br />
prisen på en fiskekvote er som å bestemme<br />
prisen på Mona Lisa. Med andre ord;<br />
et sjansespill!<br />
I dag består den <strong>konvensjonell</strong>e<br />
<strong>kystflåte</strong>n av noe over tusen helårsdrevne<br />
fartøyer. Vi skal ikke så mange årene<br />
tilbake før den besto av mer enn det dobbelte.<br />
Om noen tror at det ikke har medført<br />
en vesentlig bedring av <strong>lønnsomhet</strong>en å<br />
halvere antall fartøy, tar de kort og godt<br />
feil. Likevel er altså situasjonen at <strong>konvensjonell</strong>e<br />
kystbåter fortsatt har alt for<br />
dårlig inntjening. Det kan man i prinsippet<br />
løse på to måter; enten ved å tilføre denne<br />
fartøygruppen mer fisk, eller ved å føre en<br />
politikk som gjør at det blir færre fartøyer.<br />
Begge deler vil gi mer fisk pr. fartøy, og<br />
forhåpentligvis bedre <strong>lønnsomhet</strong>.<br />
Det første alternativet er lite aktuelt.<br />
56 "<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong>" nr. 1 - 2013<br />
Det er i dag bred poli tisk enighet om at<br />
ressursfordelingen mellom kyst og hav<br />
og mellom de ulike fartøygruppene skal<br />
ligge fast. Da gjenstår en politikk som kan<br />
gi færre fartøyer. Det kan man oppnå ved<br />
ulike kondemneringsordninger, altså ved<br />
at staten løser ut fangstkapa sitet, eller<br />
ved strukturordninger som gjør at næringen<br />
selv må finansiere uttak av fartøyer.<br />
Politisk er det bred enighet om det siste<br />
alternativet.<br />
Det er riktig som Norges Kystfiskarlag<br />
hevder at strukturering gir økte finanskostnader.<br />
Det er også mulig at enkelte<br />
fiskere betaler så mye for kvoter at vinninga<br />
går opp i spinninga. den umiddelbare<br />
gevinsten ved å strukturere er<br />
nødvendigvis ikke at resultatet før skatt<br />
øker. Gevinsten kommer kanskje ikke før<br />
strukturkvotene er helt avskrevet, og faller<br />
tilbake til staten. Da blir de jo delt gratis ut<br />
igjen til de fartøyene som fortsatt er igjen<br />
i den gruppen som strukturerte. Alle får<br />
mer fisk uten å måtte betale for den, og<br />
<strong>lønnsomhet</strong>en styrkes.<br />
Dersom målsettingen er å høste fiske-<br />
ressursene på en slik måte at resultatgraden<br />
i flåteleddet blir så høyt som mulig,<br />
kunne vi klart oss med en brøkdel av de<br />
fartøyene vi har i dag. Da hadde vi også<br />
fisket torsk med not i Lofoten og sluppet<br />
trålerne helt inn til kysten. Men norsk fiskeripolitikk<br />
dreier seg om å ha flere tanker<br />
i hodet samtidig. Fisken skal ikke bare<br />
komme flåten til gode, men også skape<br />
verdier på land. Dessuten skal den bidra<br />
til å opprettholde bosetting og sysselsetting<br />
langs hele norske kysten. <strong>Norsk</strong> fiskeripolitikk<br />
er i realiteten en balansegang<br />
mellom distriktspolitikk og <strong>lønnsomhet</strong>.<br />
Politikerne ønsker ikke å strukturere så<br />
mye at vi får en superlønnsom fiskeflåte,<br />
men heller ikke så lite at flåten driver med<br />
for dårlig <strong>lønnsomhet</strong>, eller endog tap.<br />
Det siste er situasjonen for den <strong>konvensjonell</strong>e<br />
<strong>kystflåte</strong>n. Etter vår mening<br />
er det ingen annen utvei enn at denne<br />
flåten fortsatt tilbys attraktive strukturordninger<br />
som kan bidra til at det blir mer fisk<br />
pr. fartøy. Lønnsomhetsundersøkelsene<br />
tilsier at dette også bør gjelde for flåten<br />
under 11 meter.
Islandske Marel hf leverer produksjonsutstyr world wide til foredling av fisk, kjøtt og fjærkre. Konsernet har datterselskaper i over 30 land og<br />
mer enn 4.000 ansatte. Hovedkontoret ligger på Island. I 2011 omsatte Marel Norge AS for tett på 185 millioner kroner. (Foto: Marel)<br />
Marel omorganiserer<br />
MareL sKandinaVia BLe etablert<br />
på slutten av 2012. Marel er som kjent<br />
totalleverandør av produksjonsutstyr til<br />
næringsmiddelin dustrien, og leverer utstyr<br />
til foredling av fisk, kjøtt og fjærkre.<br />
Skandinavia er et ideelt område å<br />
starte en slik regionalisering. Her er<br />
språk, kultur og rammebetingelser relativt<br />
like. Målet med å danne en regional<br />
salgs- og serviceenhet er og tilby kundene<br />
bedre service og bredere kompetanse.<br />
Den nye skandinaviske organisasjonen<br />
vil i første omgang gjelde<br />
for salg- og markedsavde lingene, og<br />
består av selgere fra Danmark, Sverige<br />
og Norge. På sikt blir det også en felles<br />
serviceorganisasjon.<br />
Hensikten med å gjøre Skandinavia<br />
til en felles region er først og fremst for<br />
å utnytte ressursene optimalt. Nå har<br />
alle indus triene erfarne og kompetente<br />
fagpersoner og mulighet til å styrke<br />
fagmiljøene. Dette gjelder spesielt der<br />
landenes industrisegment er er for små<br />
til å skape en god og bred kompetansebase.<br />
Den nye organiseringen medfører at<br />
kundene vil møte et enhetlig og samkjørt<br />
Marel, uavhengig av land. Marel<br />
Skandinavias salg- og markedsavdeling<br />
består i dag av 18 personer. Når<br />
serviceorgani sasjonen også blir integrert<br />
blir det opp mot 70 ansatte som vil<br />
jobbe som en koordinert enhet mot det<br />
skandinaviske markedet.<br />
Koordineringsansvaret for Marel<br />
Skandinavia blir lokalisert i Norge.<br />
Stein Hendnes er adm. direktør og<br />
Åsmund Haga salgssjef i den nye organisasjonen.<br />
Stein Hendnes er adm. direktør i Marel<br />
Skandinavia, som skal samordne Marels<br />
virksomhet i Norge, Sverige og Danmark.<br />
"<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong>" nr. 1 - 2013<br />
57
Klippfisken i Brasil:<br />
Stort<br />
potensial<br />
og ditto<br />
utfordringer<br />
I 1842 seilte det første norske skipet med klippfisk<br />
inn i Rio de Janeiro. Siden har Brasil vært Norges<br />
største marked for klip pfisk. Men i dag puster<br />
klippfisk fra andre land Bacalhau da Norvega i<br />
nakken. På få år har vi mistet både kjøpere og<br />
marked sandeler. I 2012 eksporterte Norge 91.172<br />
tonn klippfisk til en verdi av 3,5 milliarder kroner.<br />
Det var en nedgang på rundt 6.000 tonn fra<br />
året før. Bare til Brasil eksporterte vi 4.500 tonn<br />
mindre enn i 2011. Den norske markedsandelen<br />
har falt fra 90 til 60 prosent de siste 5 årene. Det<br />
positive er at folk elsker klippfisk og spiser stadig<br />
mer av den.<br />
I 2007 sponset Eksportutvalget<br />
for fisk, i dag Norges<br />
sjømatråd, en av de beste<br />
sambaskolene i Rio de Janeiro.<br />
Gjennom et stor stilt<br />
PR-stunt skulle man fremme<br />
salget av norsk klippfisk i<br />
Brasil. En stor delegasjon norske<br />
aktører, deriblant «<strong>Norsk</strong><br />
<strong>Fiskerinæring</strong>», ble invitert<br />
58 "<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong>" nr. 1 - 2013<br />
med på karnevalet i Rio for<br />
å bev itne det hele. Sambaen<br />
og salgskampanjer skulle<br />
sørge for økt omsetning av<br />
norsk klippfisk, fortelle at den<br />
beste bacalhauen kommer fra<br />
Norge — ikke hovedkonkurrenten<br />
Portugal — og for svare<br />
den norske markedsandelen<br />
på hele 90 prosent. Da 2007<br />
var omme hadde 30.917 tonn<br />
klippfisk til en verdi av ca. 1,1<br />
mil liarder kroner funnet veien<br />
til brasilianske middagstallerkener.<br />
Norge hørte et rungende<br />
JA på slagordet Voc’s<br />
querem bacalhau? (Har du<br />
lyst på klippfisk?), og fremtiden<br />
var lys.<br />
Høsten 2012 var «<strong>Norsk</strong><br />
<strong>Fiskerinæring</strong>» tilbake på<br />
brasiliansk jord. Først på PRtur<br />
i november med norske<br />
delegater til indus tribyen Sao<br />
Paulo og hovedstaden Brasilia.<br />
Så for å feire jul og nyttår<br />
med norske og brasilianske<br />
venner i São Paulo-regionen<br />
og sambaens hjemby, rio de<br />
Janeiro. Mon tro hva brasilianerne<br />
svarer på spørsmålet<br />
Voc’s querem bacalhau? fem<br />
år etter.<br />
ja, Ja, JA!<br />
At folk i Brasil har lyst på klippfisk<br />
er det ingen tvil om. De<br />
siste årene er klippfiskkonsumet<br />
i Brasil mer enn tredoblet.<br />
I 2007 glemte man imidlertid
å spesifisere at det var norsk<br />
klip pfisk folk skulle ha lyst på.<br />
Den norske markedsandelen<br />
har nemlig falt dramatisk; fra<br />
90 prosent i 2007 til 60 prosent<br />
i dag. Og det ser ikke ut<br />
til å stoppe der. I 2012 skipet<br />
norske produsenter 28.000<br />
tonn klippfisk til Brasil, altså<br />
4.500 tonn mindre enn året<br />
før. Forøvrig er bildet stort sett<br />
som før. 50 prosent av den<br />
norske klippfisken som selges<br />
i Brasil er sei, 38 prosent<br />
torsk og 10 prosent lange. At<br />
bacalhau er det spanske ordet<br />
for torsk får så være. I dag<br />
benyttes navnet som en fellesbetegnelse<br />
for klippfisk.<br />
I Brasil går det aller<br />
meste av det vi eksporterer<br />
gjennom en håndfull agenter,<br />
med 100-årsjubilanten<br />
Hollevik og det litt over 50<br />
år gamle J.A. Oliveira S/A i<br />
front. Store butikkjeder som<br />
Pão de Acucar og Wal-Mart,<br />
markeder som «Mercado Municipal»<br />
og mindre butikker<br />
sørger for at fisken når sluttbruker.<br />
Halvparten av den<br />
norske klippfisken selges til<br />
konsument under varemerket<br />
«Bacal hau da Norvega», den<br />
andre halvparten kuttes opp<br />
på bakrommet i butikken og<br />
selges stykkevis og delt uten<br />
at kundene er klar over opphavet.<br />
Fortsatt selges hele<br />
70 prosent av den norske<br />
klippfis ken til jul og påske.<br />
Alt fra midten av 1800-tallet<br />
var norsk klippfisk en luksusvare<br />
i Brasil for høytid og<br />
fest, forbeholdt overklassen og<br />
den øvre middelklassen. Det<br />
er den fortsatt. Befolkningen i<br />
Brasil deles i fem samfunns-<br />
I 2003 ble det inngått en<br />
handelsavtale mellom Norge<br />
og Brasil som sier at klippfisk<br />
av torsk skal være den eneste<br />
fisken som kan bruke det<br />
tradisjonelle navnet «Bacalhau»,<br />
mens klippfisk av annen hvitfisk<br />
kan markedsføres som «lik<br />
Bacalhau», I november var<br />
Lisbeth BergHansen i Brasil, og<br />
benyttet selvfølgelig anledningen<br />
til å promotere den norske<br />
klippfisken. (Foto: Therese<br />
Tande)<br />
"<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong>" nr. 1 - 2013<br />
59
klasser på en skala fra A til<br />
E. A er overklassen, mens E<br />
knapt har nåla i veggen. Det<br />
er først og fremst de rike og<br />
middelklassen som kjøper<br />
norsk klippfisk. Det er også<br />
60 "<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong>" nr. 1 - 2013<br />
disse mål gruppene Norges<br />
sjømatråd konsentrerer seg<br />
om i markedsføringen. I Norge<br />
stiller ingen av produsentene<br />
spørsmål ved om de klarer<br />
å selge den fisken de pro-<br />
duserer. Det gjør man alltid.<br />
Utfordringen er å tjene penger<br />
på den. Gjennomsnittsprisen<br />
pr. kilo klippfisk til Brasil i 2012<br />
var 38,88 kroner. Det var litt<br />
lavere enn i 2011 (39,67 kr),<br />
I 2012 eksporterte Norge litt over<br />
28.000 tonn klippfisk til Brasil.<br />
50 prosent ble markedsført som<br />
«Bacalhau da Norvega». Resten<br />
ble kuttet opp i deler og solgt<br />
uten at konsumentene visste hvor<br />
den kom fra, eller hvilken art som<br />
gjemte seg bak alt saltet. (Foto:<br />
Therese Tande)<br />
og litt høyere enn det produsentene<br />
i Ålesund spådde i<br />
begynnelsen av året.<br />
Vi må henge på!<br />
I 2012 var det som nevnt 170<br />
år siden det første skipet med<br />
klippfisk gikk fra Norge til<br />
Rio. Det var «Nordstjernen»<br />
av Trondheim. reisen fant<br />
sted i 1841-42. Eksportframstøtet<br />
var i midlertidig ingen<br />
umiddelbar suksess. Fisken<br />
ble ødelagt på grunn av den<br />
sterke varmen og høye luftfuktigheten.<br />
Først ti år senere<br />
ble emballasjeproblemene<br />
løst av Nikolai Knudzon III og<br />
Carl Rønneberg fra Ålesund.
Det markerte starten på det<br />
norske klip pfiskeventyret i<br />
Sør-Amerika.<br />
I løpet av disse årene har<br />
salt- og klippfiskindustrien i<br />
Norge endret seg betraktelig.<br />
Den ferske fisken som i sin tid<br />
ble brukt i klippfisk, er byttet<br />
ut med dypfryst. Og klippfisksentrumet<br />
på 1800- og første<br />
halvdel av 1900-tallet, Lille-Fosen,<br />
dvs. dagens Kristiansund,<br />
er flyttet til Ålesund. Fisken<br />
vaskes ikke lenger i fjæra eller<br />
tørkes på bergene. Tørkeprosessen<br />
foregår innendørs.<br />
Dessuten har næringen de<br />
siste årene strukturert, og<br />
består i dag av et fåtall store<br />
aktører med intensiv produksjon.<br />
Fiskevingene er derimot<br />
de samme i dag som i 1850.<br />
Disse sorteres etter kvali tet og<br />
sendes til de markedene som<br />
Den første båten med klippfisk<br />
fra Norge kom til Rio de Janeiro<br />
i 1842. Etter mye problemer de<br />
første årene, ble Brasil raskt<br />
vårt viktigste klippfiskmarked.<br />
I dag bor det ca. 200 millioner<br />
mennesker i landet, hvorav ca.<br />
6 millioner i Rio. Byen er den<br />
nest største i Brasil og den tredje<br />
største i SørAmerika.<br />
tradisjonelt har betalt best.<br />
Med mange godt betalende<br />
marked har det ikke vært noe<br />
stort behov for å utvikle nye<br />
produkter eller skaffe nye<br />
kunder.<br />
Hvordan skal vi da forstå<br />
utviklingen i det aller siste?<br />
I 2012 gikk norsk klippfisk<br />
i Brasil ned på alle områder;<br />
det ble solgt mindre og<br />
til lavere priser. Om vi ikke<br />
mistet markedsan deler, sto<br />
vi i beste fall på stedet hvil. I<br />
følge Johnny Håberg, tidligere<br />
adm. direktør i Omnicom<br />
Media Group og siden 2010<br />
Norges sjømatråds eksportutsending<br />
i Brasil, er det i dag<br />
prisen som er den største<br />
utfordringen for norsk klippfisk.<br />
Dernest langsiktig merkevarebygging.<br />
håberg hevder<br />
at fallende markedsan deler<br />
ikke kan stoppes gjennom<br />
Norge har vært den ledende eksportøren av klippfisk til Brasil i over 170 år. Først de siste 5 årene har vi fått seriøs konkur ranse. Fryste<br />
utvannede klippfiskprodukter fra Portugal har på knappe 5 år tatt 2025 prosent av markedet for torsk, og ferdig opprevet saltet pollock fra<br />
Kina presser prisene på norsk klip pfisk av sei. Det gjør Johnny Håberg, markedssjef i Brasil for Norges sjømatråd, bekymret. Han etterlyser<br />
produktutvikling og merkevar ebygging. (Foto: Therese Tande)<br />
"<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong>" nr. 1 - 2013<br />
61
Det er tidkrevende å lage skikkelig bacalhau. Vår utsendte knipset<br />
dette bildet av fisken som hadde ligger over to døgn i et åpent<br />
vannbad. Vannet ble byttet fire ganger. Resultatet ble dessverre ingen<br />
stor kulinarisk opplevelse. Men så var da heller ikke fisken fra Norge.<br />
(Foto: Therese Tande)<br />
markedsføring alene, men ved<br />
pro duktutvikling og konkurransedyktige<br />
priser.<br />
— Det vi nå ser i Brasil er<br />
en stor utfordring for norge. Vi<br />
presses på pris og konsumenten<br />
har fått langt flere varer å<br />
velge mellom. Særlig portugisiske<br />
og kinesiske varer vinner<br />
terreng fordi de tilbyr valueadded<br />
bacalhau. Opprevet<br />
klippfisk og ferdig utvannet<br />
torsk er populært i alle samfunnsklasser.<br />
Den utvannede<br />
fisken selges for nesten 50<br />
prosent høyere pris enn den<br />
beste norske klippfisken. Det<br />
til tross for at disse produktene<br />
ofte har dårligere kvalitet. Brasil<br />
er fortsatt et stort marked<br />
for norsk klippfisk, men vi er<br />
nødt til å utvikle oss i takt med<br />
markedet. Produktutviklingen<br />
har gått fort, og norge har<br />
havnet på etterskudd, sier en<br />
betenkt eksportutsending.<br />
Ifølge Håberg kommer ikke<br />
Norge med det kundene først<br />
og fremst vil ha, når vi nesten<br />
utelukkende sender hele<br />
klippfiskflak til Brasil. Dessuten<br />
må vi bli enda flinkere til<br />
å vise hvor fisken kommer<br />
fra, slik vi gjør det i Portugal.<br />
Der er klippfisken merket med<br />
logoen til produsentene og<br />
med «Seafood from Norway».<br />
Denne kombinasjonen ønsker<br />
Håberg seg også i Brasil.<br />
— dette er en jobb for<br />
produsentene i Ålesund. Når<br />
62 "<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong>" nr. 1 - 2013<br />
50 prosent av klippfisken blir<br />
kuttet opp på bakrommene i<br />
butikkene, er det vanskelig for<br />
konsumentene å foretrekke en<br />
produsent fremfor en annen,<br />
og å velge produkter merket<br />
med Bacalhau da Norvega.<br />
Ved å merke hver enkelt fisk<br />
blir det ingen tvil om hvor fisken<br />
kommer fra, sier Håberg.<br />
Mye kan altså gjøres i første<br />
og andre ledd for å bidra<br />
til økt salg, høyere priser og<br />
mer fornøyde konsumenter.<br />
Norges sjømatråd vil de neste<br />
tre årene forsøke å dreie markedet<br />
mot torsk. I Norge øker<br />
jo torskekvotene, mens seien<br />
går ned. Samtidig vil man<br />
fokusere direkte på konsumentene,<br />
og bygge merkevaren<br />
«Norge» med natur, kultur<br />
og bærekraftig forvaltning i<br />
sentrum. Håberg har i tillegg<br />
bestemt seg for å overbevise<br />
produsentene i Ålesund om at<br />
han har rett.<br />
Det er over 800.000 yrkesfiskere<br />
i Brasil. Flåten består av mange<br />
små kystfartøyer som drar ut om<br />
morgenen og kommer tilbake<br />
med fangsten om kvelden. Fisken<br />
legges på is og selges på det<br />
lokale fiskemarkedet. Den større<br />
industriflåten leverer for eksport.<br />
Hovedmarkedet er EU. (Foto:<br />
Therese Tande)<br />
«Hater fisk, elsker<br />
bacalhau»<br />
Etter vår mening har klippfisken<br />
de beste forutsetninger for<br />
å lykkes i Brasil også i årene<br />
som kommer. Vi har fortsatt til<br />
gode å snakke med en brasilianer<br />
som ikke nikker anerkjennende<br />
når vi sier «bacalhau<br />
da Norvega». I Brasil er<br />
det til og med slik at folk som<br />
hater fisk elsker bacalhau. De<br />
generelle trendene i landet peker<br />
dessuten i riktig retning for<br />
norsk klippfiskeks port. Brasil<br />
har økonomisk vekst, velferden<br />
øker og kriminalite ten er<br />
på vei ned. De største favellaene<br />
i Rio, altså slumområdene<br />
og fattigkvarterene, er i dag<br />
kontrollert av myndighetene,<br />
og stort sett trygge å ferdes<br />
i. Moderne distribusjonskanaler<br />
gjør klippfisken mer<br />
tilgjengelig, og folk flest er klar<br />
over helsegevinstene ved å<br />
spise fisk. Til slutt må vi ikke<br />
glemme at det bor over 200<br />
millioner mennesker i Brasil.<br />
Det eneste som taler den<br />
norske klippfisken i mot, er at<br />
den tar lang tid å tilberede.<br />
Det fikk vi selv erfare som<br />
gjester hos en brasiliansk middelklassefamilie<br />
i utkanten av
São Paulo. Bacalhau in-themaking<br />
er en tidkrevende prosess.<br />
Fisken lå i over to døgn<br />
i åpent vannbad på kjøkkenet.<br />
Vannet ble byttet fire ganger.<br />
Med 25 fuktige plussgrader<br />
og mye rusk i luften, tørr jeg<br />
ikke engang tenke på alle de<br />
bakteriene som må ha funnet<br />
veien ned i badet. Resultatet<br />
ble heller ikke så mye å skryte<br />
av. Heldigvis var fisken fra<br />
Portugal. Det var nemlig ikke<br />
norsk klippfisk å op pdrive på<br />
det lokale supermarkedet.<br />
Men ifølge vertsfamilien er<br />
slett ikke den norske klippfisken<br />
noe bedre enn den<br />
ferdig pors jonerte portugisiske<br />
bacalhauen.<br />
Dyrt er det uansett. Eksportutvalgets<br />
mann i Brasil<br />
bor i bydelen Le Blon i Rio de<br />
Janeiro. Her lever bare velstående<br />
mennesker, og hver morgen<br />
kommer store busslaster<br />
med folk fra fattigkvarterene<br />
for å betjene overklassen.<br />
Som på vestkanten i Oslo på<br />
1950- og 1960-tallet har alle<br />
hjelp i huset. Blir det for tidkrevende<br />
for husmor, har man<br />
altså et tjenerskap som kan<br />
ta seg av matlagin gen. Å tro<br />
noe annet enn at bacalhauen<br />
vil bli tilberedt på tradisjonelt<br />
vis også i årene som kommer,<br />
er naivt. Men stadig flere vil<br />
velge ferdigvarer. Denne utviklingen<br />
går allerede i et høyt<br />
tempo. For egen del forstår vi<br />
godt at folk med god økonomi<br />
vil bruke tiden til noe annet<br />
enn å tilberede bacalhau.<br />
<strong>Fiskerinæring</strong>en<br />
i Brasil<br />
Det blir ofte mye snakk om<br />
klippfisk når Brasil er samtaleemne.<br />
Noen vil også trekke<br />
frem tidligere prestasjoner til<br />
det norske fotballandslaget.<br />
Mindre kjent er det at Norge<br />
eksporterer en god del sild til<br />
det nord-østlige Brasil, i 2012<br />
ca. 650 tonn til en verdi av<br />
nærmere 5 millioner kroner.<br />
Her har man lange tradisjoner<br />
med pelagisk fisk i kosten.<br />
Med rød laks som hovedingrediens<br />
i det voksende<br />
sushi-markedet i Brasil, har<br />
også norske produsenter og<br />
leverandører i Chile fått et<br />
interessant marked.<br />
Så kan man kanskje lure på<br />
om all fisken som konsumeres<br />
i Brasil blir importert? Nei, på<br />
"<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong>" nr. 1 - 2013<br />
63
ingen måte. Det er mellom<br />
800.000 og 1 million fiskere i<br />
landet. 99% har små båter, ror<br />
langs kysten og selger sine<br />
varer på de lokale markedene.<br />
Disse står for 60 prosent av<br />
det årlige fangstkvantumet<br />
på nærmere 1 million tonn.<br />
Industriflåten produserer utelukkende<br />
for eksport. Tidligere<br />
var Japan og Usa hovedmarked.<br />
Nå har Europa overtatt<br />
denne posisjo nen, med sin<br />
moderne foredlingsindustri og<br />
krevende regelverk.<br />
Brasil eksporterer store<br />
mengder reker, hummer, noen<br />
hvitfiskart er og linefanget<br />
tunfisk hvert år.<br />
Fremvekst av<br />
oppdrett<br />
De senere årene har det vært<br />
et sterkt ønske å bygge opp<br />
en levedyktig oppdrettsnæring<br />
i Brasil. Det har passet godt til<br />
64 "<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong>" nr. 1 - 2013<br />
Det er en hektisk jobb å være<br />
fiskeriminister. I november fløy<br />
Lisbeth BergHansen til Brasil<br />
for å møte den brasi lianske<br />
fiskeriministeren noen få timer<br />
i Brasilia. Et av temaene var<br />
samarbeid om fiskeoppdrett. Her<br />
Lisbeth til høyre sammen med sin<br />
politiske rådgiver Tord Dale. Den<br />
brasilianske fiskeriminis teren,<br />
Marcelo Crivella, helt til venstre.<br />
(Foto: Therese Tande)<br />
norske myndigheters strategi<br />
om å redde regnskogene i<br />
Amazonas med oppdrett<br />
som et alternativ til kvegdrift,<br />
og dermed til reduksjon av<br />
avskogingen. Å skaffe beiteplass<br />
til kvegdrift er nemlig en<br />
viktig årsak til at man hugger<br />
ned regnskog. Til det sier<br />
den brasilianske fiskeri- og<br />
landbruksministeren, Marcelo<br />
Crivella: «We have our<br />
secrets. Norway knows how to<br />
grow cod in the warm water.<br />
I know how to grow coffee in<br />
the snow.»<br />
Her er det altså først og
fremst snakk om gjensidig<br />
nytte. Norge hjelper gjerne<br />
Brasil med å bygge opp en<br />
akvakulturnæring, hvis det gir<br />
goodwill og tilgang til å delta<br />
med varer og tjenester i utviklingen<br />
av den sterkt voksende<br />
olje- og offshoreindustrien i<br />
Brasil.<br />
— Dette er ikke bistand,<br />
men næringsutvikling, understreket<br />
Lisbeth Berg-Hansen<br />
i møtet med brasilianske<br />
myndigheter i november i fjor.<br />
Bilateralt samarbeid vil både<br />
redde regnskog og gi oppdrag<br />
Oppdrettsbransjen i Brasil<br />
sysselsetter i dag ca. 19.000<br />
mennesk er og står for en årlig<br />
produksjon på ca. 600.000<br />
tonn fisk, primært tilapia<br />
og pangasius. Nå satser<br />
myndighetene alle kluter<br />
på å utvikle en levedyktig<br />
oppdrettsnæring. Målet er å<br />
produsere 10 millioner tonn<br />
årlig innen 2030. Norge skal<br />
bidra i arbeidet. Her fra et lite<br />
oppdrettsanlegg i delstaten Acre<br />
nordvest i Bra sil. Det meste<br />
foregår i liten skala og med<br />
primitiv teknologi.<br />
til norske leverandører både<br />
av oppdret tsteknologi og oljeutstyr.<br />
Pharmaq, Nofima og HI<br />
er alt involvert. Matproduks jon<br />
er alltid viktig, og bevaring av<br />
Brasils regnskoger har både<br />
en lokal, regional og global<br />
klimadimensjon som passer<br />
svært godt med det rødgrønne<br />
prosjektet. — Dette<br />
er viktig for Norge. Når Jens<br />
snakker om regjeringens regnskogstrategi,<br />
er man helfrelst<br />
etter bare fem minutter, hører<br />
du kanskje Lisbeth si. Og ja;<br />
det sa hun også!<br />
Hjelp fra Norge<br />
Fiskeoppdrett i Brasil startet<br />
for rundt 30 år siden med<br />
produks jon av tilapia og kinesisk<br />
karpe. Men det er først de<br />
senere årene oppdrett har fått<br />
myndighetenes oppmerksomhet.<br />
I 2000 fikk Brasil en lov<br />
som ga myndighetene kontrollen<br />
over alle vannressurser,<br />
også avløpsvann fra kraftproduksjonen.<br />
Det er i alt 1.000<br />
fabrikker som produserer<br />
kraft av brasiliansk vann. 1<br />
prosent av avløpsvannet fra<br />
250 kraftstasjoner tilsvarer<br />
5,5 mil lioner hektar vann. Pr.<br />
hektar kan det produseres 100<br />
tonn fisk. Potensialet er altså<br />
enormt. Med hovedfokus på 5<br />
ulike fiskeart er, er målet å produsere<br />
10 millioner tonn årlig<br />
innen 2030. Til sammenligning<br />
ble det oppdrettet ca. 600.000<br />
tonn i 2011. Vannet skal også<br />
benyttes til produksjon av ris.<br />
Brasil har alle forutsetninger<br />
for å lykkes med fiskeoppdrett.<br />
Utfordringen er først og<br />
fremst hvordan de skal takle<br />
miljøprob lemene, ikke minst<br />
sykdommer. Vaksiner og fôr er<br />
spørsmål som opptar bransjen.<br />
Målsettingen på sikt er å<br />
utvikle en lønnsom og bærekraftig<br />
næring. Men enn så<br />
lenge er oppdrett i Brasil først<br />
og fremst et sosialt prosjekt.<br />
Det skal skaffe arbeidsplasser<br />
og mat på bordene.<br />
— We don’t want to do<br />
the same mistakes that Chile<br />
has done with the salmon. We<br />
have the climate, something<br />
God has given to us. as i see<br />
it we really need aquaculture<br />
to give people a way of living.<br />
From before we are the land<br />
of chicken. This is new. For<br />
centuries the land in Brazil has<br />
been in the hand of the few.<br />
They have mostly produced<br />
blood. With our water-bill we<br />
can do something we never<br />
could have done before. And<br />
we have 4 billion Brazilian<br />
money to get it started. and to<br />
help us we need Norway, sa<br />
Crivella.<br />
Det skal bli veldig spennende<br />
å følge oppbyggingen<br />
av oppdret tsnæringen i Brasil.<br />
La oss håpe den blir til stor<br />
nytte også for norske utstyrsleverandører.<br />
"<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong>" nr. 1 - 2013<br />
65
66 "<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong>" nr. 1 - 2013
Bør direktoratet omorganiseres?<br />
Fiskeriforvaltningen er gitt vide fullmakter til å fortolke, forfølge og reelt sett straffe etter hjemler som ikke gir den enkelte næringsutøver<br />
skikkelig vern mot vilkårligheter eller urimeligheter. Det er bekymringsfullt, mener Harald Østensjø. Det mener vi også.<br />
Man Kan iKKe åpne en avis som befatter<br />
seg med norsk fiskerinær ing uten å<br />
måtte lese om større og mindre rettssaker<br />
fiskerne og havbruksnæringen er innblandet<br />
i. For en utenforstående må det<br />
fortone seg som om fiskerinæringen for<br />
en stor del består av lovløse yrkesutøvere<br />
og bedrifter.<br />
Vi som jobber med fisk og havbruk<br />
vet selvfølgelig at det finnes uryddige<br />
mennesker også i vår næring. Men mitt<br />
inntrykk er at fiskerne stort sett er ærlige<br />
og hardtarbeidende mennesker med omtanke<br />
både for sine nærmeste og samfunnet<br />
rundt. Heldigvis er det slik at de fleste<br />
seriøse mennesker i Norge faktisk oppfat-<br />
ter situasjonen og fiskerne på samme<br />
måte som meg. I tillegg synes stadig<br />
flere å mene at fiskerinæringen i stor<br />
grad mangler re ttssikkerhet. Dette har<br />
faktisk nådd helt til<br />
topps i politikken.<br />
stortingsrepresentantene<br />
Frank<br />
Bakke Jensen og<br />
Michael Tetzschner<br />
fra Høyre,<br />
samt Harald<br />
Tom Nesvik fra<br />
Fremskrittspartiet,<br />
har alle tatt opp saker som i forskjellige<br />
sammenhenger angår fisker inæringens<br />
rettssikkerhet. Tetzschner fremmet sogar<br />
høsten 2012, sammen med sin stortingskollega<br />
Gunnar Gundersen fra Høyre, et<br />
lovforslag om rettssikkerhet på generell<br />
basis. Forslaget ble gjengitt i sin helhet<br />
i en artikkel i «Dagens Næringsliv» med<br />
følgende tittel: «Rettssikkerhet i forvaltningen<br />
bør lovfestes».<br />
Artikkelen innledes slik:<br />
«Tetzschner og Gundersen legger frem<br />
et lovforslag fra Høyres stortingsgruppe<br />
om bedret rettssikkerhet når forvaltningen<br />
fore tar tvangsinngrep eller straffer.<br />
«I alle andre sammenhenger i<br />
vårt lille land, blir det sett på som<br />
uheldig at en og samme myndighet<br />
skal utforme, fortolke, kontrollere,<br />
dømme og til slutt ilegge<br />
straff. I Fiskeridirektoratet synes<br />
dette å være helt greit!»<br />
Høyre har uttrykt<br />
bekymring for at<br />
mye av det som<br />
reelt sett er straff,<br />
ikke følger prinsippene<br />
i Grunnlovens<br />
paragraf 96,<br />
som krever klar<br />
lovhjemmel og<br />
uavhengig rett for<br />
å straffe noen. Et problem er at forvaltningen<br />
er gitt vide fullmakter til å fortolke,<br />
forfølge og reelt sett straffe etter særlige<br />
hjemler, som ikke gir den enkelte eller<br />
næringsdri vende det samme prosessuelle<br />
og innholdsmessige vern mot vilkår lighet<br />
eller urimelighet som ellers er tilfellet<br />
når det offen tlige griper inn i borgernes<br />
privatsfære. Trenden er internasjon al.»<br />
dette griper rett inn i det som synes å<br />
være Fiskeridirektoratets store dilemma,<br />
"<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong>" nr. 1 - 2013<br />
67
Fiskeridirektoratet har hovedkontor i disse bygningene i Bergen. I alt utfører direktoratet ca.<br />
450 årsverk. Budsjettet i 2012 var vel 350 millioner kroner. I år er det 375,8 millioner, hvorav<br />
369 millioner til ordinær drift.<br />
nemlig at direktoratet både er rådgivende,<br />
kon trollerende og dømmende. Fiskeridirektoratet<br />
har svært mange oppgaver<br />
å ivareta innenfor fiskeri-, havbruks- og<br />
kystforvalt ningen. Kanskje for mange.<br />
Oppgavene går både på rådgiving, forvaltning,<br />
uttalelser og kontroll, samt en<br />
dømmende rolle ved at direktoratet kan<br />
ilegge straff. Hver forskrift avsluttes som<br />
regel med denne paragrafen:<br />
«Den som forsettlig eller uaktsomt<br />
overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold<br />
av denne forskrift, straffes i henhold<br />
til lov av 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning<br />
av viltlevande marine ressur sar (havressurslova),<br />
paragrafene 60, 61, 62, 64 og<br />
65, og lov av 26. mars 1999 nr. 15 om<br />
retten til å delta i fiske og fangst (deltakerloven)<br />
paragraf 31. På samme måte<br />
straffes forsøk på medvirkning.»<br />
I kollegialitetens ånd<br />
Ved å ta en titt på organisasjonskartet på<br />
fiskeridir.no, ser man raskt omfanget av<br />
arbeidsoppgavene. Fiskeridirektøren har<br />
tre stabsfunksjoner direkte under seg:<br />
administrasjonsavdelingen, kommunikasjonsstaben<br />
og it-avdelingen. Videre tre<br />
avdelinger med hver sin avdelingsdirektør<br />
for ressurs, kyst og havbruk, samt statistikkavdeling.<br />
Dertil kommer alle regionkontorene<br />
med hver sin regiondirektør<br />
fra Finnmark i nord til Egersund i sør. I<br />
alt bestyrer fiskeridirektør Liv Holmefjord<br />
450 årsverk. Budsjettet i 2012 var 353,7<br />
millioner kroner.<br />
68 "<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong>" nr. 1 - 2013<br />
Regionkontorene har de senere årene<br />
blitt tildelt stadig flere arbeidsoppgaver.<br />
Mange av disse går på kontroll. Jeg har<br />
forstått at de ansatte ved regionkontorene<br />
av og til føler at de ikke besitter verken<br />
nok kunnskap eller kompetanse i en del<br />
av sakene de er satt til å behandle. Da<br />
søker de gjerne hjelp fra hovedkon toret<br />
i Bergen. Men der får de ikke lenger råd,<br />
da hovedkontoret i neste omgang kanskje<br />
må behandle saken på grunnlag av en<br />
anke eller ileggelse av straff.<br />
I og for seg plausible grunner. Men<br />
det sitter altså folk i Fiskeridirektoratet<br />
på forskjellige kontorer langs kysten og<br />
behandler samme saker — kanskje med<br />
ulikt syn og kompetansegrun nlag for å<br />
ta fornuftige og korrekte avgjørelser. Det<br />
sier seg selv at mange i kollegialitetens<br />
ånd vil kvie seg for å imøtegå avgjørelser<br />
til gode kolleger. Da må det i så fall<br />
være en så grov feilvurdering at man ikke<br />
kommer utenom. Kanskje hender det at<br />
saker endres. Hva vet jeg? Men systemet<br />
gir ikke det vi kaller «independence in<br />
fact», og i hvert fall ikke «independence<br />
in appearance». En del rettsavgjørelser<br />
i det siste har dessverre vist at Fiskeridirektoratet<br />
har vært på ville veier i sin lov-<br />
og regelanvendelse. Så vidt jeg forstår<br />
skyldes dette manglende forståelse for<br />
hva lov- og regelverket innebærer, samt<br />
at man har påtatt seg roller man ikke har<br />
Michael Tetzschner fra Høyre er en av flere<br />
som mener rettssik kerheten blir svekket når<br />
fiskeriforvaltningen får vide fullmakt er til å<br />
bøtelegge og straffe næringsutøvere.<br />
kompetanse til i henhold til rettskjennelsene.<br />
Nå skal riktignok en del av disse<br />
sakene prøves for høyere rettsinstanser,<br />
og er således ikke rettskraftige. Men slik<br />
dommene foreligger, er de så entydige at<br />
det ikke bør herske tvil om at Fiskeridirektoratet<br />
har gjort feil.<br />
Det ble da også svært kraftige reaksjoner<br />
blant fiskebåtrederne da Fiskeridirektoratet<br />
anket Hardhaus-dommen i tingretten.<br />
I anken viser direktoratet faktisk til<br />
andre argumenter og lovfor ståelser enn<br />
man brukte i tingretten. Fiskeridirektoratet<br />
synes å vært svært opptatt av ikke å tape<br />
denne saken, som hele fiskeri-Norge mener<br />
er totalt ute av alle proporsjoner.<br />
Næringsfiendtlig<br />
direktorat<br />
Tidligere var det noe som het fiskerirettledere<br />
på distriktskon torene. Dette var<br />
ofte erfarne mennesker med bakgrunn fra<br />
fisker imiljøet, og med god kunnskap både<br />
om fiskerne, regelverket og ikke minst<br />
til det å drive fiske. De gjorde en kjempejobb<br />
med å rettlede og hjelpe fiskerne<br />
slik at de unngikk de verste tabbene. I<br />
takt med et økende antall regler og stadig<br />
flere pålegg som en stakkars fisker må<br />
forholde seg til, de fleste med strenge<br />
straffer om reglene ikke følges, er denne<br />
rådgivingsbiten tørket inn, stikk i strid med
Rederiet som eier «Hardhaus» fikk et inndragningsforelegg på nesten 1,4 millioner kroner for å ha fått 650 kilo torsk i en fangst på 500 tonn<br />
lodde. Nordhordland tingrett frikjente reder iet, men staten har anket, til stor irritasjon for Norges Fiskar lag og Fiskebåt.<br />
sunn fornuft. Derfor vil jeg påstå at den<br />
næringsvennligheten vi tidligere hadde i<br />
Fiskeridirektoratet, blant annet gjennom<br />
fiskerirettlederne, er byttet ut med noe jeg<br />
vil kalle tilnærmet næringsfiendtlighet.<br />
Kanskje er det på tide at politikerne ser<br />
på saken? Bør vi ikke ha et offentlig apparat<br />
som bidrar til at fiskerinæringen når<br />
de hårete målene Lisbeth Berg-Hansen<br />
og andre politikere setter seg på vegne<br />
av næringen? I dag synes det som om<br />
fiskeribyråkratiet er mest opptatt av å<br />
legge hindringer i veien for næringsutvikling,<br />
gjerne i skjul av å være miljøvennlig.<br />
For fiskerne er ressursavdelingen i Fiskeridirektoratet,<br />
med Aksel Eikemo som<br />
leder, den delen av fiskeriforvaltningen<br />
de oftest stifter bekjentskap med. Denne<br />
avdelingen styrer med alle tillatelser som<br />
kreves for å drive og eie et fiskefartøy.<br />
De utformer alle bestemmelser for hvert<br />
enkelt fiskeri, og jammen styrer de også<br />
med kontrollen av fisket, altså med at<br />
reglene de selv har utformet blir fulgt.<br />
Nå kan det hevdes at det formelt sett er<br />
Fiskeri- og kystdepartementet som er<br />
ansvarlig for utfor mingen og utstedelsen<br />
av forskriftene. Men vi vet jo såpass at<br />
Fiskeridirektoratet har stor innflytelse<br />
på hvordan disse blir seende ut og skal<br />
fortolkes.<br />
I alle andre sammenhenger i vårt<br />
lille land, blir det sett på som uheldig<br />
at en og samme myndighet både skal<br />
Statens Helsetilsyn er overordnet<br />
tilsynsmyndighet for sosiale tjenester i NAV,<br />
barnevern, helse og omsorgstjenesten i<br />
Norge. Hva med et Statens Fiskeritilsyn?<br />
undrer Harald Østensjø.<br />
utforme, fortolke, kontrollere, dømme og<br />
til slutt ilegge straff. I Fiskeridirektor atet<br />
synes dette å være helt greit. Men er det<br />
egentlig det? Jeg støtter Tetzschner, som<br />
skriver:<br />
«Det er et problem at forvaltningen er<br />
gitt vide fullmakter til å fortolke, forfølge<br />
og reelt sett straffe etter særlige hjemler,<br />
som ikke gir den enkelte eller næringsdrivende<br />
det samme proses suelle og<br />
innholdsmessige vern mot vilkårlighet<br />
eller urimelighet som ellers er tilfellet<br />
når det offentlige griper inn i borgernes<br />
privatsfære.»<br />
Bukken og havresekken<br />
Uttrykket «bukken som passer havresekken»<br />
er en god beskrivelse av hvordan<br />
Fiskeridirektoratet er organisert. Nå er det<br />
ikke bare Fiskeridirektoratet som befinner<br />
seg i en slik situasjon. Også Sjøfartsdirektoratet<br />
fungerer delvis på samme<br />
måten. Innen helse og samferdsel<br />
derimot, har man bygget opp institusjoner<br />
med klare skillelinjer. Helsetilsynet passer<br />
på Helsedirektoratet, som igjen passer<br />
på helseforetakene rundt om. Jernbaneverket<br />
tar seg av jernbanenettet og står<br />
ansvarlig for dette, mens Jernbanetil synet<br />
passer både på Jernbaneverket og de<br />
som leverer transport tjenestene, som<br />
f.eks. Norges Statsbaner (NSB). I vegsektoren<br />
har vi et tilsvarende forhold mellom<br />
Statens Biltilsyn, Statens Vegvesen<br />
og leverandører av tjenester som Mesta<br />
og Veidekke, som også bygger veier på<br />
oppdrag fra Statens Vegvesen. Over det<br />
hele svever Riksrevisjonen og Stortinget.<br />
Med andre ord; klare skille linjer mellom<br />
drift og tilsyn.<br />
Hvorfor kan vi ikke ha det slik også i<br />
fiskeri- og havbruksnærin gen? Det kan<br />
synes som unødvendig byråkrati med<br />
alle tilsynene og direktoratene, men med<br />
tanke på rettssikkerheten er det nok ikke<br />
så dumt likevel!<br />
"<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong>" nr. 1 - 2013<br />
69
Det aller lengste<br />
Finnmarksløpet<br />
9. mars starter Finnmarksløpet med start og mål<br />
i Alta. Det tusen kilometer lange hundesledeløpet<br />
omtales ofte som Europas nor dligste — og<br />
som «Det lengste løpet». Hundekjøret blir likevel<br />
som spurt å regne i forhold til det løpet som må<br />
kjøres for å etablere lakseoppdrett i samme fylke<br />
— og for å bringe en fin nmarkslaks fra rogn til<br />
spisebord. Vi har tatt tempen på oppdret tsfylket<br />
Finnmark. Rent fysisk skal den ennå noe ned, og<br />
frem deles er det mindre lys over merdene enn i<br />
sør. Men så snur det!<br />
70 "<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong>" nr. 1 - 2013<br />
Radioen i drosjen fra Alta<br />
lufthavn spiller Springsteens<br />
«The river», og det kan jo passe<br />
bra. Alta i Vest-Finnmark<br />
har riktig nok både Finnmarksløpet,<br />
Wirkola og steinalderens<br />
Komsa-kultur, men<br />
knapt noen elv fører større<br />
laks enn Altaelva, og det er<br />
også stridighetene om vassdraget<br />
som virkelig har gjort<br />
stedet berømt. Når alt dette<br />
er sagt, er tettstedet Alta også<br />
et knutepunkt for oppdrett av<br />
laks i Finnmark. Der treffer vi<br />
Mainstreams Torgeir Nilsen,<br />
som har tatt veien fra hammerfest<br />
for et kurs. Per Magne<br />
Bølgne, sjef for Norway Royal<br />
Salmon (NRS) i Finnmark,<br />
og kon serndirektør oppdrett,<br />
Roger Bekken, har trolig møtt<br />
Nilsen på returen til Kunnskapsparken<br />
etter at de har<br />
inspisert NRS-merder. Også<br />
Grieg Seafoods Finnmark<br />
har base i Kunnskapsparken<br />
i Alta, og herfra tar Joachim<br />
sundheim ut med Griegs<br />
stødige VW Trans porter slik at<br />
også «<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong>»<br />
kan få gå en oppdret tsfjord i<br />
Øst-Finnmark nærmere etter i<br />
sømmene.<br />
Mot Øksfjord<br />
Altaelva har lite fisk å by<br />
på i januar, og vi kjører E6 i<br />
mot satt retning og prøver å<br />
få ristet Altafjorden av. Det<br />
innebærer blant annet å følge<br />
hele sidefjorden som betegnende<br />
nok bærer navnet<br />
Langfjorden.<br />
— det er et Mainstreamanlegg,<br />
peker Grieg-mann<br />
sundheim over på den andre<br />
siden. så sier han det samme<br />
etter at vi har kjørt et kvarter
til langs den samme stranden.<br />
Det er for mørkt til å ta notater<br />
i grålysningen, men etterhvert<br />
svinger vi oss over i Loppa<br />
og Øksfjorden og mer dagslys.<br />
Ved landbasen i Kræken<br />
står driftsleder Martin Gamst<br />
Ryel klar med RIB og 150 hk<br />
Yamaha. Målet er anlegget<br />
ved Kjøsen under Øksfjordjøkelen,<br />
der fjorden plutselig<br />
svinger 90 grader og rett<br />
nord. Mens vi fosser innover i<br />
kulda og halvlyset, er det ikke<br />
Snart suser man i gang med<br />
nytt Finnmarksløp. Det<br />
består egentlig av to løp.<br />
Begrenset klasse er 500 km for<br />
åtte og foregår stort sett på<br />
Finnmarksvidda. Åpen klasse er<br />
1.000 kilometer med maksi malt<br />
14 hunder foran sleden. Dette<br />
løpet går tvers over Finnmark<br />
fylke fra Alta til Kirkenes. «<strong>Norsk</strong><br />
<strong>Fiskerinæring</strong>» dro også fra<br />
Alta til Kirkenes, men valgte en<br />
slappere transportform.<br />
Man kan sikkert diskutere om<br />
det å drive med laks lengst nord<br />
i Europa er helt «mainstream».<br />
Men selskapet Mainstream<br />
ønsker ubetinget å være blant<br />
dem som leder an i utviklingen<br />
av oppdrett i Finnmark. Ved<br />
anlegget i Husfjord på Sørøya<br />
er det i hvert fall ikke noe å si<br />
på utsynet. Blank, kald sjø, hvite<br />
fjell og tilta gende lys er forsiden<br />
av medaljen ved å drive oppdrett<br />
i Fin nmark. (Foto: Eybjørn<br />
Paulsen)<br />
til å unngå at vi passerer det<br />
meste av Grieg-laksen i fjordbassenget:<br />
Grieg Seafood har<br />
sju lokaliteter i fjorden, seks i<br />
drift, seks med fôringsflåte og<br />
selvfølgelig kontinuerlig rullering.<br />
Økseformen på fjorden<br />
gir tålelig sjø både for oss som<br />
kjører båt og for det som er av<br />
merder og flåter.<br />
— Jeg vil mene dette er<br />
den beste oppdrettsfjorden<br />
i Nord-Norge, minst! Det er<br />
flotte strømforhold og gode<br />
bunnforhold. Samtidig er den<br />
veldig beskyttet, noe som gir<br />
få fôringsfrie dager. Det er<br />
kort vei til landbase, og vi har<br />
flåte på nesten alle lokalitetene,<br />
sier produksjonssjefen.<br />
At januardagene er korte, kan<br />
verken han eller fjorden vri<br />
seg unna. Laksen er nødt til å<br />
se fôret for å spise. Når vi er<br />
fremme i 11-tida, risler det stadig<br />
i fôringsrørene. Ennå har<br />
oppdretterne og laksen over<br />
en time å gå på. «Mye kulde<br />
og mye mørke» er refrenget<br />
for oppdrett lengst nord i<br />
vintermånedene. Driftsleder<br />
Gamst Ryel har målt temperaturen.<br />
— 5,3 grader på 10 meter,<br />
sier 22-åringen. I luften er det<br />
om trent like mange minus,<br />
men ganske stille og uten tegn<br />
til ising, som er et annet kjent<br />
refreng for finnmarksoppdretterne.<br />
I Øksfjorden virker det<br />
ikke som det er den største<br />
plagen, selv om det er aktiviteten<br />
til gamle Ishavslaks som<br />
føres videre. Sund heim peker<br />
på tauet som holder nota.<br />
— Vi har egne knuter som<br />
gjør det mulig å slippe notposen<br />
ned i vannet slik at den<br />
tiner, forklarer 39-åringen, som<br />
også har drevet oppdrett av<br />
cobia i noe mildere Vietnam.<br />
Volden blir Grieg<br />
sundheim begynte i Grieg<br />
Seafood Finnmark i 1998.<br />
To år tidligere hadde den<br />
nordligste oppdrettsenheten i<br />
"<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong>" nr. 1 - 2013<br />
71
72 "<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong>" nr. 1 - 2013<br />
Grieg Seafood Finnmark har slakteri på Simanes utenfor Alta. Her<br />
slakter selskapet 2425.000 tonn på årsbasis. Planen er å bygge nytt<br />
anlegg på andre siden av fjorden. (Foto: HMS)<br />
Grieg-systemet blitt skapt ved<br />
at Alta-baserte Volden Group<br />
fusjonerte med Grieg seafood<br />
i Bergen.<br />
Og det begynte selvfølgelig<br />
med Harald Volden,<br />
utvilsomt en av pionerene i<br />
norsk oppdrett. Allerede i 1978<br />
var den tidligere fiskeren og<br />
frakteskipperen i gang — en<br />
god stund før andre trodde<br />
lakseoppdrett i Finnmark var<br />
mulig. Det begynte ganske<br />
langt inne i Altafjorden, men<br />
hensynet til villaksen har presset<br />
oppdrettsaktiviteten lenger<br />
ut. I dag omfatter lokalitetene<br />
til Grieg Seafood lakse-Norges<br />
nordligste oppdrettsanlegg<br />
ved Lahol men i Nordkapp.<br />
I tillegg har man lokaliteter i<br />
Hammerfest og som de fleste<br />
andre selvsagt i Altafjorden. Til<br />
sammen har Grieg Seafood 23<br />
matfisktillatelser i Finnmark og<br />
kan vel sies å være den mest<br />
komplette aktøren i fylket, med<br />
settefisk, matfisk og slakteri<br />
innenfor grensene. I tillegg er<br />
man medeier i kassefa brikken<br />
Isopro, også i Alta.<br />
Teller vi matfisktillatelser og<br />
volum, er likevel Mainstream<br />
størst, med 27 tillatelser i alt.<br />
Både i Loppa, Langfjorden i<br />
Alta, Vargsundet, Sammelsundet,<br />
Sørøysundet, Kvalfjord<br />
i hammer fest og ryggefjord<br />
i Måsøy kommune risikerer<br />
man å dumpe borti et Mainstream-anlegg.<br />
Mainstream<br />
har også eget slakteri.<br />
Norway Royal Salmon er<br />
den siste store aktøren i Vest-<br />
Finnmark, med 14 matfisktillatelser.<br />
Anleggene i Kokelv<br />
(Kvalsund) og Fartøyvika<br />
(Måsøy) er nyinspisert av<br />
Per Magne Bølgen og Roger<br />
Bekken. Opprinnelig hadde
NRS samlet all laks i Altafjorden,<br />
men har altså utvidet til<br />
fjordene nord og øst for Hammerfest.<br />
Det virkelige<br />
østlandet<br />
Dermed er alle aktørene i<br />
vestfylket nevnt, det hele<br />
basert på at de fleste egnede<br />
fjorder og sund mellom<br />
Bergsfjorden og Langfjor den<br />
i sørvest og Laksefjord i nord<br />
stiller opp. Men i tillegg til å<br />
være kaldt og mørkt — eller<br />
veldig lyst, er Finnmark definitivt<br />
stort. Beveger vi oss over<br />
i Øst-Finnmark, får vi til fulle<br />
demonstrert hvor stort — og at<br />
det også er merkbare forskjeller<br />
innenfor vårt nordligste og<br />
østligste fylke.<br />
For å komme til Norges<br />
østligste oppdrettsanlegg,<br />
er det best å fly til Kirkenes.<br />
Det er også lurt å svinge til<br />
venstre ved Storskog så man<br />
ikke følger den norske laksen<br />
inn i Russland. Villa Arctics<br />
per Gunnar Kvenseth vet<br />
veien, og snart er vi på vei ut<br />
fra Lanabukt gjennom frostrøyken<br />
og Jarfjorden. Dagfinn<br />
Johansen styrer arbeidsbåten<br />
«Sturla S» rutinert mot lokaliteten<br />
Skarvfjell lenger ute.<br />
15-metringen er oppkalt etter<br />
Villa-sys temets like stødige<br />
storaksjonær, Sturla Steinsvik,<br />
og spesial lagd for å håndtere<br />
120 meters merder i våre<br />
kaldeste oppdret tsfarvann.<br />
Oljekaminen i kahytten står<br />
på hele døgnet, så det ikke<br />
skal fryse. Nå er det ti svært<br />
rå minusgrader. det er mer<br />
enn kaldt nok; ved minus 20<br />
blir frostrøyken til nåler mot<br />
huden. de ti merdene er hvite,<br />
frostige og litt som toppen av<br />
kjempemes sige drinker med<br />
sukkerstrø langs kanten. Ved<br />
frostvind blir det verre. Klubba<br />
står klar på dekk. Sjøis er<br />
mye seigere å hanskes med<br />
enn annen is, og ingen spøk<br />
å gi seg i kast med. Det er en<br />
relativt mager trøst at noten<br />
kan senkes ned i vannet for<br />
tining når nye islag har lagt<br />
seg innen man har nådd rundt.<br />
Lar man være, bygges det opp<br />
stor ismasse og sterke krefter.<br />
— En gang gikk Polarcirkelbåten<br />
ned bak ryggen på dem<br />
som banket, forteller Steinar<br />
Rist, og legger til at motoren<br />
var i gang. rist har ansvaret<br />
for oppdrettet i dette fjordsystemet.<br />
Han kan også fortelle<br />
at de har ordninger med isvakt<br />
for sikring mot ismassene som<br />
slippes løs inne i fjorden og i<br />
elvene om våren.<br />
Etter alle disse hutrende<br />
historiene blir det litt rart<br />
å tenke på at Villa Arctic i<br />
mange år var ledet av en<br />
mann med det helt klart<br />
uarktiske navnet Dharmarajan<br />
Rajeswaran fra Sri Lanka.<br />
Oppstarten i Øst-Finnmark<br />
skjedde med lokale aktører,<br />
men som i resten av fylket<br />
kom man relativt sent i gang<br />
og selskapene hadde lite fett<br />
å tære da prisene falt i 2001.<br />
Rajeswaran dro først nordover<br />
på vegne av Northern Salmon<br />
og Gudmun Strømsnes for å<br />
legge ned. Siden begynte han<br />
i Troika Seafarm og etter hvert<br />
Villa Arctic. Så var det tid for å<br />
kjøpe opp.<br />
Produksjonssjef for matfisk i Grieg Seafood Finnmark, Joachim Sundheim, har ansvaret for oppdrett i<br />
Altafjorden, Øksfjorden, Hammerfest og Nordkapp, og må jevnlig være på farta — og i overlevingsdrakt.<br />
Her diskuterer han tilstanden i Øksfjorden med driftsleder Martin Gamst Ryel (t.h.) på merdkanten i Kjøsen.<br />
(Foto: HMS)<br />
"<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong>" nr. 1 - 2013<br />
73
Specialists in containerized reefer<br />
transport to/from overseas destinations.<br />
Agent in Norway for<br />
GISKE AS, Karenslyst Allé 16, P.O.Box 161, Skøyen, N-0212 Oslo<br />
Tel: +47 23 08 49 90, Fax: +47 23 08 49 99, E-mail: giske@giske.com<br />
Back offi ce: GISKE AS, Kongensgate 12, P.O.Box 260, N-6001 Aalesund<br />
Tel: +47 70 12 25 55, Fax: +47 70 12 08 55, E-mail: giske@giske.com
Et lite glimt inn i røkterhverdagen til Grieg Seafood Finnmark i<br />
Loppa. Det er mange flotte dager også. (Foto: Lasse Sørnes)<br />
— Jeg var den første han<br />
ansatt etter å ha sparket alle,<br />
sier Rist, før han legger til med<br />
tyngde.<br />
— Ryggraden i selskapet<br />
er lokal!<br />
Make it cool<br />
Litt av ryggraden heter Trygve<br />
Ramberg. Han prøver å fordele<br />
op pmerksomheten mellom<br />
fem skjermer og ti kameraer<br />
som viser fra livet i merdene<br />
og det han ser av anlegget og<br />
arbeidsbåten uten for. Fôringsflåten<br />
under Skarvfjell ser ut<br />
som en polar lyttes tasjon i en<br />
gammel James Bond-film. Det<br />
spioneres på millioner av laks.<br />
De fleste svømmer bedagelig<br />
rundt og snapper en og annen<br />
pellets etter lystmetoden.<br />
— Jeg synes de stresser<br />
på femmeren, kommenterer<br />
Rist litt uro lig. Og riktig nok:<br />
Laksen på den ene skjermen<br />
har litt mer fart i svingene enn<br />
de andre. Vinterstid dreier all<br />
røkting seg om å gi laksen ro;<br />
unngå stress, utsette håndtering,<br />
sortering og flytting.<br />
Kaldtvannet gjør oppdrettslaksen<br />
svært sårbar, og det skal<br />
også lite til for at det dannes<br />
vintersår, som igjen får bakterienivået<br />
i merdene til å stige.<br />
Fôring hver dag er en del av<br />
rolighetspolitikken, selv om<br />
det trolig bare er halvparten av<br />
laksen som spiser om gangen.<br />
Sistemann<br />
SalMar<br />
Til sommeren vil halvparten av<br />
smålaksen ved Skarvfjell flyttes<br />
til lokalitet Spirgittklubben<br />
lenger inn i fjorden. Etter at<br />
Rajeswaran og Villa-gruppen<br />
begynte oppkjøpsraidet kom<br />
man opp i 26 matfisktillatelser,<br />
dvs. samtlige konsesjoner i<br />
Øst-Finnmark, og ti flere enn<br />
Villa Arctic har i dag. For ett år<br />
siden ble det nemlig gjort kjent<br />
at Salmar Nord kjøpte ti Villakonsesjoner<br />
i Laksefjorden<br />
med tilhørende driftsmidler og<br />
femti prosent av biomassen<br />
der for 167 millioner kroner.<br />
Videre inngikk man avtale om<br />
samdrift i Laksefjorden frem til<br />
utslakting av 2015-generasjonen.<br />
dermed er også den<br />
siste og nyeste aktøren i Finnmark<br />
med i denne oversikten:<br />
SalMar. Med til sammen<br />
23 konsesjoner i Troms og<br />
Finnmark, blir SalMar Nord<br />
ubetinget å regne med i det<br />
nor dligste oppdretts-Norge.<br />
Finnmarksproduksjonen går<br />
inn som en integrert og viktig<br />
del av totalen.<br />
Villa Arctics Dagfinn Johansen går over alle merdene ved lokali teten<br />
Skarvfjell i Jarfjorden lengst øst i landet fra arbeidsbåten «Sturla S».<br />
Om to timer er det mørkt igjen. (Foto: HMS)<br />
"<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong>" nr. 1 - 2013<br />
75
Dharmarajan Rajeswaran fikk<br />
i høst nok av langpendlingen<br />
mellom hjembyen Måløy og<br />
finnmarksfjordene, og man<br />
måtte finne en ny løsning.<br />
Konsernsjef i morselskapet<br />
Villa Organic, Vidar Skaar, er i<br />
dag også leder av Villa Arctic.<br />
Jobben som oppdrettssjef i det<br />
arktiske fordeles likt mellom<br />
Michelle Guardo og biologen<br />
per Gunnar Kvenseth, som<br />
er den i dagens stab som har<br />
lengst fartstid i Villa-grupperingen.<br />
— Det er 3,5 grader i<br />
merdene, forteller Ramberg.<br />
Rist tilføyer at temperaturen<br />
går ned i to grader i februar og<br />
mars. Den kan være under en<br />
grad før den begynner å stige.<br />
Toppen nås om høsten.<br />
— I 2011 hadde vi fire<br />
dager over 10 grader, fastslår<br />
rist.<br />
Minusene som<br />
blir pluss<br />
Kulda, mørket og avstandene<br />
gir — kanskje ikke helt uventet<br />
— de største utfordringene<br />
for dem som produserer laks i<br />
Finnmark. Samtidig har også<br />
geografien og de klimatiske<br />
76 "<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong>" nr. 1 - 2013<br />
forholdene en del fortrinn i<br />
seg.<br />
— Kaldt og rent vann. Det<br />
gir minst like mye fordel som<br />
ulempe, sier Torgeir Nilsen i<br />
Mainstream.<br />
— At laksen vokser sakte,<br />
er også positivt for kvaliteten.<br />
Det er mørkt om vinteren. Til<br />
gjengjeld har vi lys døgnet<br />
rundt om sommeren. det er de<br />
som sier finnmarkslaksen blir<br />
ekstra blank og fin, fullfører<br />
Mainstreams koordinator. Et<br />
særlig fortrinn for Mainstream<br />
er chartringen av det Nilsen<br />
omtaler som verdens mest<br />
moderne brønnbåt, nydøpte<br />
«Dønnland». 63-metringen<br />
fra Aas Mek. har lasterom på<br />
1.500 kubikkmeter, kan gå<br />
med 240 tonn levende laks<br />
og har lukkede tanker som<br />
eliminerer smitterisikoen. En<br />
hendig sak til bruk mellom<br />
settefiskprodusentene, Mainstreams<br />
mange matfiskanlegg<br />
Finnmark er et svært viktig fylke<br />
for Norway Royal Salmon. Det<br />
var neppe helt tilfeldig at Norway<br />
Royal Salmons konserndirektør<br />
for oppdrett, Roger Bekken (t.h.),<br />
var på besøk hos Finnmarkssjef<br />
Per Magne Bølgen i Alta, da<br />
«<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong>» tok turen.<br />
(Foto: HMS)<br />
og slakteriet i Hammerfest.<br />
— Med tanke på sykdom<br />
og fiskehelse, kommer<br />
finnmarksfisken minst like<br />
bra ut som annen fisk. Men<br />
vi kan ikke påstå at det blir<br />
noen nevneverdig forskjell<br />
i kvaliteten til slutt, sier Per<br />
Magne Bølgen i Norway Royal<br />
Salmon.<br />
— det er jo med naturforhold<br />
som i Finnmark laksen<br />
vokser opp og blir virkelig<br />
Villa Arctics fôringsflåte under<br />
Skarvfjell er en av Norges<br />
østligste og mest forlatte<br />
arbeidsplasser. Trygve Ramberg<br />
har laks i alle kanaler. Helst<br />
bør det være «sakte film» på<br />
skjermene i kulde og mørketiden.<br />
(Foto HMS)<br />
store, poengterer per Gunnar<br />
Kvenseth. For op pdretterne<br />
balanseres mørketiden med<br />
lysshow etter påske. Da står<br />
man fritt til å fôre når man vil.<br />
Og om høsten er det både lys<br />
og varme.<br />
— Om høsten legger fisken<br />
på seg en kilo hver måned,<br />
forteller Rist. Også aller lengst<br />
nord og øst klarer man dermed<br />
å produsere en laks på<br />
18 måneder. Det forutsetter en<br />
særlig intens arbeid sinnsats i<br />
den lyse årstiden. Alle arbeidsoperasjoner<br />
tar mange ganger<br />
så lang tid om vinteren.<br />
— Vi jobber til det blir<br />
mørkt, konstaterer Rist tørt.<br />
Utnytte<br />
kapasiteten<br />
Finnmarks status som «the<br />
last frontier» får ulike følger.<br />
Man kom sent i gang, slik at<br />
de fleste lokale pionerene fikk<br />
slite tungt da det buttet på i<br />
markedet. Følgelig er de fleste<br />
selska pene eller konsesjo
Hos Norway Royal Salmon er man forventningsfulle til utlysingen av<br />
grønne konsesjoner. Selv om også bildene fra deres anlegg bekrefter at<br />
den grønne årstiden er kort i nordkanten av NRSland. Rent og kaldt,<br />
virker det i hvert fall.<br />
nene overtatt av eksterne<br />
grupper. Aqua Polar, Kirkenes<br />
Salmon, Arctic Seafarm,<br />
Skjåneslaks og Nordkynlaks<br />
ble alle sugd opp av North<br />
Salmon, som igjen ble videreført<br />
av Villa Arctic og nå også<br />
SalMar Nord.<br />
Volden Group kjøpte Ishavslaks<br />
før gruppen selv ble<br />
innfusjonert i Grieg seafood.<br />
Mainstreams Finnmarkshistorie<br />
går tilbake til 1999<br />
da Follalaks var med på å<br />
etablere Amulaks i Havsund<br />
og kjøpte seg opp i Finnmark<br />
Stamfiskstasjon. I 2006<br />
forsvant Langf jordlaks inn i<br />
Mainstream-folden, og året<br />
etter Polarlaks med 12 konsesjoner<br />
og slakteri.<br />
Norway Royal Salmon<br />
begynte egentlig sitt Finnmarksløp<br />
i 2008, da selskapet<br />
overtok Altafjord Laks og<br />
aksjemajoriteten i AS Tri og<br />
Salmo Arctica. To år etter ble<br />
AS Tri fusjonert inn i Altafjord<br />
Laks. NRS fikk den siste lokaliteten<br />
godkjent i 2012.<br />
Mange av disse løpene<br />
ble startet sent, og det kan i<br />
mange til feller diskuteres om<br />
man er i mål. Torgeir Nilsen i<br />
Mainstream synes han begynner<br />
å nærme seg.<br />
— de siste to årene har vi<br />
Per Gunnar Kvenseth må, som de<br />
andre i Villa Arctic, kunne svinge<br />
isklubben. Den har en kjerne av<br />
tre. Impregnering skyr man derimot<br />
i Villadriften. (Foto:HMS)<br />
gjort en ganske stor utvidelse<br />
i Finnmark, og mer enn doblet<br />
produksjonen fra ca. 15.000 til<br />
over 30.000 tonn i året. Målet<br />
er 33.000 tonn, og der er vi<br />
snart, sier han. en omfattende<br />
utbygging av slakteriet i Hammerfest<br />
er en vesentlig del av<br />
utvidelsen og en forutsetning<br />
for volumøkningen.<br />
Norway Royal Salmon, som<br />
hadde slakteri i Altafjorden,<br />
men som i dag slakter hos<br />
Grieg i hammerfest, har en<br />
lignende utvikling. Den må<br />
selvfølgelig justeres i forhold<br />
til konsesjonstallet. NRS har<br />
14 konsesjoner i Finnmark og<br />
drift på sju anlegg, dvs. på sju<br />
av ni lokaliteter.<br />
— Fra november/desember<br />
i 2012 hadde vi full utnyttelse<br />
av lokalitetene våre for første<br />
gang. I år planlegger vi å<br />
slakte ut ca. 18.000 tonn, sier<br />
Bekken. De siste årene før det<br />
har produks jonen vært på ca.<br />
10.000 tonn. Finnmarks betydning<br />
understrekes også av<br />
adm. direktør i Norway Royal<br />
Salmon, John Binde:<br />
— Altafjord Laks var et av<br />
de første selskapene NRS<br />
overtok i sin helhet, og det er<br />
i dag det fylket vi er størst i.<br />
Utviklin gen kan også anskueliggjøres<br />
slik: I februar 2010<br />
hadde vi 10 ansatte. Nå er det<br />
40. Fremover er planen å produsere<br />
femti prosent av fisken<br />
i Altafjorden og femti prosent<br />
utenom. Som de andre selskapene<br />
sprer NRS risiko ved å<br />
fordele på ulike fjord systemer,<br />
sier Binde.<br />
Grieg Seafood Finnmark<br />
slaktet ca. 25.000 tonn laks i<br />
2012. Selskapet er det som<br />
har ligget først i løypa med å<br />
utnytte kapasiteten. Men det<br />
er en tung løype å gå.<br />
— Både det å skaffe folk<br />
og å få driften rundt anleggene<br />
på plass, er krevende,<br />
slår Sundheim fast. Det kan<br />
Per Gunnar Kven seth i Villa<br />
Arctic skrive under på. Villas<br />
foreløpige grep for å utnytte<br />
kapasiteten var jo rett og slett<br />
å selge ut 10 av tilla telsene.<br />
Venter på grønt?<br />
2013 gir nye muligheter<br />
til å øke, til å realisere<br />
finnmarkspo tensialet. Ønsket<br />
om å stimulere sysselsetting<br />
og bosetting i kombinasjon<br />
med det ennå uforløste<br />
akvakulturpotensialet ligger til<br />
grunn for egne finnmarkskvoter<br />
i de siste tildelingsrundene.<br />
Mange av de nye grønne konsesjonene<br />
skal tildeles Troms<br />
og Fin nmark. Forventningene<br />
er blandet. Torgeir Nilsen i<br />
Mainstream vil vente før han<br />
sier så mye.<br />
— Vi stiller oss positivt til at<br />
konsesjonene kommer, men<br />
jeg har ikke lyst til å uttale<br />
meg for mye om dem før kriteriene<br />
er kjent. Nå har vi nylig<br />
gjort et løft, og ambisjonene<br />
i dag er å få full utnyttelse og<br />
stabilitet på de konsesjonene<br />
vi har. Rekruttering krever<br />
mye på grunn av oljebransjen,<br />
spesielt i Hammerfest-området,<br />
sier Nilsen i Mainstream.<br />
Norway Royal Salmon har<br />
også vært i vekst, men oppdrettssjef<br />
Roger Bekken har<br />
litt andre tanker enn Nilsen om<br />
de grønne utsiktene.<br />
"<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong>" nr. 1 - 2013<br />
77
78 "<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong>" nr. 1 - 2013<br />
— Vi har vært nødt til å utnytte<br />
tillatelsene vi allerede har for<br />
å være i posisjon til å øke. Når<br />
det så blir 10 grønne konsesjoner<br />
øremerket Finnmark,<br />
skal selvfølgelig vi som en<br />
av fire hovedaktører her ha<br />
2,5 av disse, sier han med et<br />
glimt i øyet. Så legger han til:<br />
— Det er tydelig at Finnmark<br />
skal foretrekkes i en fremtidig<br />
vekst, og vi ønsker å være<br />
med på dette.<br />
Joachim Sundheim i Grieg<br />
seafood er spent på retningslinjene<br />
i den nye utlysningen.<br />
Et innblikk i arbeidshverdagen<br />
hos Mainstream i Husfjord. Når<br />
laksen er stor, fraktes den inn<br />
til ventemerder ved slakteriet i<br />
Rypefjord. På bildet Svein Hugo<br />
Hansen (foran) og Bjørn Vidar<br />
Nilsen. (Foto: Eybjørn Paulsen)<br />
Han er opptatt av balansert<br />
vekst.<br />
— dette må ses i sammenheng<br />
med lokalitetene. Det er<br />
viktig at de tåler oppdrett — og<br />
vekst. I en biologisk næring<br />
som lakseop pdrett er det riktig<br />
å øke litt etter litt og ikke forgape<br />
seg. Når det er sagt, kan<br />
vi være interessert i å søke,<br />
sier Sundheim. I øst — hos<br />
Villa Arctic — er man igjen klar<br />
for vekst. Grønn vekst.<br />
— Vi har profilert oss på<br />
bærekraftig produksjon, og<br />
driver etter standarden til<br />
amerikanske Whole Foods<br />
Market. Signalene fra Fiskeri-<br />
og kystdepartementet<br />
kan tyde på at de vil legge<br />
lignende prinsipper til grunn<br />
for den grønne utlysningen.<br />
Grønne laksekonsesjoner er<br />
ikke en innrømmelse av at<br />
norsk akvakultur er ugrønn,<br />
men en stimulans til å strekke<br />
seg lenger. Det kan også bety<br />
at et selskap som Villa får litt<br />
igjen for den ekstra in nsatsen<br />
man har satt inn gjennom<br />
årene, sier Kvenseth. Han ble<br />
Kvalitetssjef Eirin Hansen ved Kirkenes Processing sjekker rødfargen<br />
på Arctic Villafiletene ved å kombinere bruk av medar beiderskjønn og<br />
fargefane — og mer maskinell måling. (Foto: HMS)
opprinnelig trukket inn i Villagrupperingen<br />
for å bidra til å<br />
sikre bærekraften.<br />
Verre enn lus<br />
Plussfaktorene ved å drive<br />
oppdrett i vårt nordligste og<br />
kaldeste fylke omfatter mindre<br />
groe og mindre lus, noe som<br />
igjen gjør det lettere å drive<br />
miljøvennlig og kjemikaliefritt.<br />
— Vi har litt lus, men den er<br />
ikke noe spesielt stort problem,<br />
sier Mainstreams mann,<br />
Torgeir Nilsen.<br />
— Jeg fikk nettopp rapport<br />
fra Rist i Lanabukt. Han<br />
hadde funnet en lus! forteller<br />
Kvenseth, og understreker<br />
alvoret ved å tilføye at det var<br />
en kjønnsmoden hunn. Det er<br />
selvfølgelig en spøk, men det<br />
er ikke kravene om å telle lus<br />
i merdene. I frostrøyken over<br />
Jarfjord er disse retningslinjene<br />
det eneste som virkelig<br />
får temperaturen opp.<br />
— I den kalde perioden<br />
dreier alt seg om å unngå<br />
å stresse fis ken, ikke røre<br />
den og holde bakterienivåene<br />
nede. Så forlanges det<br />
at vi jevnlig skal hente opp<br />
et representativt utvalg fisk<br />
med «orkastnot»! Tusentalls<br />
fisk berøres hver gang, selv<br />
om fjorden i realiteten er tømt<br />
for lus. Det er litt merkelig at<br />
en annen avdeling i samme<br />
etat er opptatt av at vi skal<br />
fokusere på fiskevelferd, sier<br />
oppdrettssjef Kvenseth. han<br />
har søkt Mattil synet om dispensasjon<br />
fra bestemmelsen<br />
om å telle lus, og er ikke alene<br />
i Finnmark om å være oppgitt.<br />
Hvor er smolten?<br />
Settefisk er en utfordring. For<br />
de fleste av finnmarksaktørene<br />
er egen settefiskproduksjon<br />
kommet på ønskelisten, men<br />
ikke veldig mye lenger.<br />
— Vi henter det meste<br />
av smolten fra egne anlegg<br />
lenger sør. Mainstream har<br />
planer om å bygge et eget<br />
smoltanlegg i Finnmark, sier<br />
Torgeir Nilsen.<br />
— Norway Royal Salmon<br />
ønsker også å få opp egen<br />
Det er et slags paradoks med svært kompakte slakterier i veldige Finnmark. Det gjelder i høyeste grad for<br />
Kirkenes Processing, som slakter laks for Villa Arctic og SalMar nord. (Foto: HMS)<br />
settefiskpro duksjon — eventuelt<br />
i et samarbeid med andre.<br />
i dag henter vi det meste av<br />
smolten fra Nordland og det vi<br />
kan fra Båtsfjord, sier Bølgen<br />
og Bekken. Polar Seafood<br />
i Båtsfjord er fylkets eneste<br />
frittstående settefiskprodusent,<br />
med konsesjon på en million<br />
settefisk.<br />
— Vi jobber med å få utvidet til<br />
fem millioner, men da er vi avhengig<br />
av å få inn andre eiere.<br />
Vi er jo bare to fattige stakkarer,<br />
sier daglig leder Arnt<br />
Albertsen i Polar Seafood med<br />
et lite glimt. Villa Arctic er, som<br />
det meste av oppdrettsnæringen<br />
i fylket, i motsatt posisjon.<br />
Settefisken må på tur noen<br />
dager før den kommer hjem til<br />
egen Villa.<br />
— Det kan bli fire-fem døgn<br />
med brønnbåt i sjø. Selvfølgelig<br />
skulle vi gjerne hatt egen<br />
smoltproduksjon i Øst-Finnmark.<br />
Det måtte i så fall bli et<br />
resirkuleringsanlegg på grunn<br />
av oppvar mingskostnadene,<br />
sier Kvenseth.<br />
"<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong>" nr. 1 - 2013<br />
79
— Drømmesmolten er fisk levert<br />
i mai som veier 100 gram<br />
eller mer, sier kollega Rist. De<br />
to nikker når vi spør om det<br />
kan være tenkelig å kombinere<br />
storsmolt med finnmarkssommer,<br />
og produsere laksen<br />
ferdig før vinteren.<br />
hos Grieg seafood er<br />
drømmen om å være selvforsynt<br />
med smolt i Finnmark<br />
allerede en realitet. Anlegget<br />
i Lebesby er et av de nyeste i<br />
landet, og gir også mulighet til<br />
å produsere storsmolt. 5,8 millioner<br />
settefisk à 153 gram er<br />
kapasiteten. Nærmeste nabo<br />
er Laksefjord AS, som hører<br />
inn under Lerøy Aurora og leverer<br />
fisk til matfiskprodusenter<br />
i samme gruppe i Troms.<br />
Det hadde vært fristende å<br />
sjekke hva man har fått ut av<br />
settefisktillatel sene for abbor i<br />
Guovdageaidnu-Kautokeino,<br />
men det får vi ha til gode.<br />
Slakt:<br />
største i vest<br />
Når Torgeir Nilsen kjører hjem<br />
fra Alta til Hammerfest, kan<br />
han regne med å møte flere<br />
vogntog med Mainstream-laks<br />
på veien.<br />
— Det går daglig ti vogntog<br />
fra fabrikken i Hammerfest til<br />
80 "<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong>" nr. 1 - 2013<br />
Europa eller Russland. Det<br />
hender jeg lurer på hvem<br />
som skal spise all den fisken,<br />
smiler den stødige finnmarkingen.<br />
Slakter iet i Rypefjord, sør<br />
for vår nordligste by, markerer<br />
Mainstreams posisjon blant<br />
oppdrettsselskapene i fylket<br />
— og at hammerfest er mer<br />
enn Findus, Norway Seafoods<br />
og Snehvit. Mainstream Finnmark<br />
har vel 200 ansatte totalt.<br />
Halvparten jobber i Rypefjord,<br />
der man har oppgradert<br />
for ca. 100 millioner kroner de<br />
to siste årene.<br />
— Slakteriet har en dagkapasitet<br />
på ca. 200 tonn og<br />
kan produ sere 50.000 tonn i<br />
året, sier Nilsen i Mainstream.<br />
I tillegg til all egen laks i<br />
Finnmark slakter NRS sin laks<br />
i rypefjord, og i det siste har<br />
man også slaktet regnbueørret<br />
for Grieg Seafood. All fisk<br />
avlives ved «stun and bleed».<br />
Anlegget har fem Baadermaskiner<br />
og bruker palleteringsrobot.<br />
— I februar skal det inn nytt<br />
RSW-anlegg og nye ismaskiner,<br />
forteller Nilsen.<br />
Minste i øst<br />
Lenger øst, litt lenger sør og<br />
drøye 50 mil unna med bil tester<br />
kvalitetssjef Eirin Hansen<br />
ved Kirkenes Processing AS<br />
rødfargen på Arctic Villa-filetene.<br />
Selskapets egne miljøkrav<br />
gjør at man ikke kan bruke<br />
kunstig astaxantin eller annen<br />
kunstig farge. Den endelige<br />
skjebnen er like nådeløs som<br />
for all annen oppdret tslaks,<br />
men forhåpentligvis smertefri.<br />
Etter 80 V elektrisk bedøving<br />
følger bløgging, utblødningskar<br />
og tre slaktemaskiner<br />
supplert med en manuell linje<br />
for avvikende størrelser. Etter<br />
skylling skjer nedkjølingen ved<br />
hjelp av «flow ice», som tar<br />
Automatiseringsgraden går<br />
opp også hos Grieg Seafood<br />
Finnmarks slakteri på Simanes.<br />
Men menneskets skjønn og blikk<br />
blir aldri overflødig. (Foto: HMS)<br />
sjøvannet under null grader.<br />
Det som skiller prosedyren her<br />
fra mange andre slakterier,<br />
er den hyppige testingen for<br />
listeria.<br />
— Det skyldes russiske<br />
krav, forteller Hansen. Laksen<br />
vi følger skal nettopp til Russland,<br />
over Neiden. Før den<br />
kommer seg over i bilen, må<br />
den palleteres manuelt. Gjengen<br />
i pakkeriet imponerer med<br />
teknikken som får de fulle fiskekassene<br />
på plass godt over<br />
to meter over bakken. Det<br />
krever sitt. Slakteriet, som tar<br />
85 tonn pr. skift, er det minste<br />
i Finnmark, uten gradere og<br />
det eneste uten palleteringsrobot.<br />
Fabrikksjef Knut Larsen<br />
bekrefter at palleteringsrobot<br />
står høyt på ønskelisten.<br />
— Men først skal vi øke<br />
kjølekapasiteten, sier Larsen,<br />
som selv bor i Hammerfest og<br />
pendler til Kirkenes to ganger<br />
i uka. Bygget på Jakobsnes<br />
er også hovedkontoret til Villa<br />
Arctic.<br />
Med største vyer<br />
Slakteriet til Grieg Seafood på<br />
Simanes ligger omtrent like<br />
langt fra Alta som Villa Arctic-<br />
Palleteringsroboten i full sving hos Grieg Seafood Finnmarks slakteri.<br />
De to nye «gulingene» tar i dag mange av de tyngste løftene på bruket.<br />
(Foto: HMS)
slakteriet ligger fra Kirkenes.<br />
driftssjef Kristjan Kristjansson<br />
pendler ikke så langt, men<br />
flyttet fra Island da han fikk tilslaget<br />
på jobben på Simanes.<br />
Han tror ikke det finnes noe<br />
slakteri i landet som produserer<br />
mer fisk pr. kvadratmeter.<br />
— I dag gjør vi 115 tonn pr.<br />
skift, sier driftssjef Kristjansson.<br />
Sundheim, som ikke har<br />
vært innom på en stund, er<br />
imponert over hva man har fått<br />
til i det svært kompakte og innholdsrike<br />
industribygget. I det<br />
store og hele er prosessen lik<br />
den hos Villa Arctic, men hos<br />
Grieg tar to nye Fanuc palleteringsroboter<br />
seg av de siste<br />
løftene. Kassene er fra Isopro,<br />
et selskap Grieg Seafood er<br />
medeier i og som holder kasselageret<br />
på slakteriet. Også<br />
ileggingen av is er automatisert,<br />
men driftssjefen er<br />
kansk je like fornøyd med å ha<br />
fått VHF-er på plass for å lette<br />
kommu nikasjonen mellom<br />
de ulike avdelingene. VHFene<br />
er ikke minst på plass i<br />
overvåkingsrommet, der den<br />
ene veggen er dekket av seks<br />
skjermer som viser hele løpet<br />
fra ventemerd til bil.<br />
Til tross for alle forbedringer<br />
er slakterivirksomheten<br />
til Grieg Seafood overmoden<br />
for modernisering. Ny slakteriløsning<br />
er noe av det man<br />
har kjempet for lengst og med<br />
mest energi, og nå ser det<br />
ut til å være klarert for nytt<br />
storslakteri på Møllenes på<br />
den andre siden av Kåfjorden<br />
— og slik sett enda nærmere<br />
laksen i Øksfjord. Myndighetene<br />
har gitt grønt lys for et<br />
anlegg som kan slakte 70.000<br />
tonn på årsbasis. Alta kommune<br />
vil strekke seg for å<br />
legge til rette, men byggestart<br />
er ennå ikke bestemt.<br />
Løfterik, men<br />
vrien nabo<br />
Den ferske Grieg-laksen som<br />
pakkes i Isopro-kassene og<br />
tas over på bil, skal til EU. Det<br />
er lang vei å rulle, men man<br />
korter selvfølgelig ned ved å<br />
kjøre minst mulig i Norge. Fra<br />
Alta til Helsinki er det 130 mil,<br />
Produksjonssjef for matfisk i Grieg Seafood Finnmark, Joachim<br />
Sundheim, i samtale med driftssjef Kristjan Kristjansson (t.h.) hos<br />
Grieg Seafood på Simanes. (Foto: HMS)<br />
til Oslo 180. De siste årenes<br />
fokus på de såkalte nordområdene<br />
har lært oss at de<br />
nordligste delene av landet<br />
i mange sammenhenger er<br />
mere sentrale enn vi gjerne<br />
har ment før. Etter at den<br />
kalde krigen er forbi, kan det<br />
russiske nærværet også være<br />
et betydelig fortrinn. Av de ti<br />
vogntogene som daglig går fra<br />
Mainstream-slakteriet, ender<br />
tre i Russland. Hos NRS ser<br />
man plasseringen i forhold til<br />
disse markedene som et klart<br />
pluss.<br />
— Russland er det sterkest<br />
voksende laksemarkedet i<br />
verden. Vi ser det som et<br />
pre å selge dit i forhold til å<br />
sende sørover til markeder<br />
som ikke har den samme<br />
betalingsevnen som Russland.<br />
NRS-konsernet ønsker å vri<br />
salget fra Europa mot øst,<br />
slår Bekken fast. Laksen vi så<br />
forsvinne inn i bilen i enden<br />
av linjen hos Villa-slakteriet,<br />
skal rett øst. Turen går om<br />
neiden, men endes tasjonen<br />
kjenner ikke ledelsen. Partiet<br />
er eksportert gjennom Troika<br />
Seafood, som i dag like gjerne<br />
selger kongekrabbe, men som<br />
Villa Organic fremdeles eier<br />
en tredjedel av.<br />
Alternativt selges Laksefjord-,<br />
Varangerfjord-,<br />
Bygøyfjord- og Jarfjordlaksen<br />
gjennom Villa Organics heleide<br />
salgsselskap Villa Sales.<br />
Selv om russegrensen er<br />
rørende nær, kjøres også laks<br />
fra Kirkenes til gruppens eget<br />
foredlingsanlegg, Romsdal<br />
Processing i Misund.<br />
Russland er nær, og laksen<br />
hentes alltid av russiske<br />
sjåfører. For tiden kommer<br />
det ingen til Grieg Seafood<br />
på Simanes. På russisk side<br />
skal man ha påvist forhøyede<br />
verdier av bly i et parti frossen<br />
laks, og siden 28. august i fjor<br />
har det vært til lite hjelp for<br />
Grieg å være nær Russland.<br />
Grensen har vært stengt for<br />
dem. Mattilsynet på norsk<br />
side har ikke gjort lignende<br />
bly funn. Grieg-ledelsen kan<br />
bare jobbe for en åpning, og<br />
sende noe fisk til slakting hos<br />
Mainstream. Det var kanskje<br />
ikke tilfeldig at regiondirektør<br />
Vogntogene står klare til å ta Finnmarkslaksen videre til marke det. Akkurat i øyeblikket er grensen til<br />
Russland stengt for Grieg. (Foto: HMS)<br />
"<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong>" nr. 1 - 2013<br />
81
82 "<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong>" nr. 1 - 2013<br />
Håkon Volden er adm. direktør i Grieg Seafood Finnmark, og representerer<br />
også kontinuiteten. Faren Harald var en av de første som<br />
startet lakseoppdrett i fylket. (Foto: Lasse Sørnes)<br />
Håkon Volden nettopp i høst<br />
tok til orde for at lufthavnen i<br />
Alta skulle utvide rullebanen<br />
så de kunne flysende laks<br />
direkte til Japan?<br />
Fineste fisken?<br />
Laksefolket i Finnmark har<br />
altså noen særlige utfordringer<br />
og særlige fortrinn. Er<br />
så sluttproduktet i seg selv<br />
spesielt?<br />
— De sier at fisken blir<br />
ekstra blank og fin her oppe,<br />
sier Torgeir Nilsen, uten at<br />
Mainstream gjør noe spesielt<br />
for å markere dette i<br />
markedet. Norway Royal<br />
Salmon mener heller ikke det<br />
er grunn til å profilere noen<br />
spesielle Finnmarkskvaliteter.<br />
Det gjør derimot regiondirektør<br />
Håkon Volden i<br />
Grieg seafood. på inngangsdøra<br />
til slakteriet står ordene<br />
«Blue Silver,» og med et<br />
tilhørende emblem. Det finner<br />
man ikke på noen andre<br />
slakterier. «Blue Silver» skal<br />
være beste kvalitet fra Griegselskapet,<br />
som tross alt har<br />
verdens nordligste oppdrettslaks<br />
i folden.<br />
En fornøyd Per Magne Bølgen (t.v.) på vei mot land etter inspeksjon<br />
av et av anleggene til Norway Royal Salmon. (Foto: NRS)
Begrepet «Lys i husan» får en ny dimensjon i de delene av Jarf jorden der Villa Arctic sørger for at lyset er på. Både kjølighe ten,<br />
naturomgivelsene og avstanden til annen aktivitet hører med når selskapet skal profilere laksen sin. (Foto: HMS)<br />
— Det er en profil vi har brukt<br />
tidligere mot enkeltkunder og<br />
enkeltmarkeder. Den har ligget<br />
nede ett til to år, men nå tar vi<br />
den opp igjen. «Blue Silver»<br />
tar utgangspunkt i de naturgitte<br />
forholdene lengst nord,<br />
og at fisken blir blankere, sier<br />
Volden. Villa Arctic har det<br />
nordlige innebygd i firmanavnet.<br />
Samtidig er det særlig<br />
miljøprofileringen Villa Organic<br />
har gått for.<br />
— Det er ikke noe i veien<br />
for å bruke begge argumenter.<br />
Laksen vår er bærekraftig.<br />
Den kommer fra en<br />
region med nordlys, fantastisk<br />
naturmiljø og lang vei til<br />
andre aktører. Det siste har<br />
en reell betydning med tanke<br />
på smitte, sier per Gunnar<br />
Kvenseth i Villa Arctic.<br />
2012 var ikke noe lett år<br />
for oppdretterne i Finnmark.<br />
Lave sjøtemperaturer og<br />
lave priser er ikke det beste<br />
utgangspunktet for fortjeneste.<br />
De tyngste takene ble<br />
det sannsynligvis for Mainstream,<br />
som på toppen måtte<br />
håndtere et pd-utbrudd. Vår<br />
lille Finnmarks-safari slår vel<br />
fast at alle har sine spesielle<br />
utfor dringer, samtidig som<br />
dagens aktører er i ferd med<br />
å komme på plass. Da man<br />
begynte med lakseoppdrett<br />
lengst i nord, ristet de fleste<br />
på hodet. Vår besøksrunde<br />
bekrefter at de fleste minusene<br />
har en pluss-side. Men<br />
samtidig at ingen av plussene<br />
kommer av seg selv.<br />
Vår konklusjon er likevel at<br />
for dem som vil, kan og tåler<br />
står Finnmark for det største<br />
laksepotensialet.<br />
Torgeir Nilsen i Mainstream ønsker ikke å si for mye om de grønne<br />
konsesjonene før han vet mer om hva grønnheten egentlig innebær er.<br />
(Foto HMS)<br />
"<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong>" nr. 1 - 2013<br />
83
Lars Saunes har vært sjef for Kystvakten siden ettersommeren i fjor. Han ble født i Ålesund i 1959, og har vært tilknyttet marinen og Forsvaret<br />
siden 1980. Han har blant annet vært ubåt kaptein og er en av landets mest erfarne innen maritime operas joner. En periode ledet han den norske<br />
jakten på pirater utenfor Somalia. (Foto: Kystvakten)<br />
84 "<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong>" nr. 1 - 2013
Tøffere kystvakt<br />
av Dag Erlandsen<br />
Kystvakten er det siste året blitt mer militær, mer hemmelig, mer<br />
selvstyrt og mer fiskerifokusert. Kort sagt mer tøff. Ett år har gått<br />
siden etaten flyttet nordover fra Oslo og Bergen, og kys tvaktsjef<br />
Lars Saunes (53) er klar for flytteevaluering.<br />
— Det blir en evaluering med pluss i<br />
regnskapet. Først og fremst ved at vi har<br />
fått mer kystvakt for pengene, etter å ha<br />
gjennom gått den største omstillingen<br />
siden etableringen av Kystvakten i 1977,<br />
sier flaggkommandøren selvsikkert. På<br />
denne og de følgende sidene gjør «<strong>Norsk</strong><br />
<strong>Fiskerinæring</strong>» opp status etter at Kystvakten<br />
i fjor slo følge med luftfartsmyndighetene,<br />
Sjøfartsdirektoratet og Kystverket<br />
og flyttet — ut av Oslo-gryta.<br />
Alt gikk nordover<br />
Høsten 2010 kunngjør landets forsvarsledelse<br />
at man vil slå sammen de to<br />
kystvaktskvadronene i nord og sør, og<br />
samle alt ved basen på Sortland i Vesterålen.<br />
Hensikten er å komme nærmere<br />
Fakta<br />
Kystvakten:<br />
Årsbudsjett:<br />
1.030 millioner kroner<br />
Ansatte: 280 på sjøsiden, 71<br />
i landorganisasjonen, 770<br />
inkludert menige og vernepliktige.<br />
I tillegg kommer vakthold,<br />
renhold osv. med til sammen<br />
22 personer, samt de sivile<br />
mannskapene på de privateide<br />
fartøyene som er ansatt i de to<br />
kystvaktrederiene Remøy Shipping<br />
og Remøy Management.<br />
Kystvaktens viktigste operasjonsområde;<br />
nordområdene. Men omorga niseringen<br />
går lengre. Foruten å slå sammen de to<br />
skvadronene i Bergen og Sortland, vil<br />
generalene også flytte kystvaktledelsen<br />
i Oslo nordover, og samtidig gi etaten<br />
større myndighet og mer selvstendighet<br />
enn tidligere. Forslaget skaper støy og<br />
betydelig intern kritikk. Ansatte i Bergen<br />
føler seg overkjørt, men plan leggingen<br />
går sin gang og vedtaket blir effektuert 1.<br />
januar 2012.<br />
Det er nå ett år siden. 15 skip, 770 ansatte<br />
og vernepliktige og et driftsbudsjett<br />
på en drøy milliard kroner «har satt seg»<br />
i nord, og snart settes spaden i jorden<br />
for det nye permanente bygget som skal<br />
samle hele staben under ett tak. Brikkene<br />
er på plass og de første stegene er<br />
unnagjort.<br />
Ikke herre i eget hus<br />
Kystvakten er ikke som resten av Forsvaret.<br />
Heldigvis, vil mange si. Gjennom<br />
to tiår med forsvarsnedbygging har<br />
etaten vært under konstant oppbygging<br />
og modernisering, surfende på en bølge<br />
av høyt fokus på fiskeri, miljø og grensekontroll,<br />
samt alt annet som handler om<br />
økt aktivitet i nord. Den derpå følgende<br />
statusen har vært høy blant politikerne på<br />
Løvebakken — langt høyere enn statusen<br />
internt i Forsvaret.<br />
Operativt har nemlig etaten vært et avdelingskontor,<br />
kall det gjerne et underbruk<br />
eller enda rettere; en tjenesteleverandør<br />
for Forsvarets operative hovedkvarter i<br />
Bodø. Prioriteringer og avveininger er<br />
aldri blitt gjort av Kystvaktledelsen selv.<br />
Skva dronene fikk bare ordrer fra Bodø og<br />
hadde selv en begrenset innsikt i vurderingene<br />
som lå bak når skipene ble sendt<br />
ut på de ulike toktene. Ingen i Kystvakten<br />
kunne protestere når de mente de ble<br />
sendt i feil retning, siden de ikke så hele<br />
bildet.<br />
I dag er hele Kystvakten samlet på Sortland i Vesterålen. Her ligger to av de ni fartøyene i Ytre<br />
kystvakt ved kai, nemlig KV "Harstad" (borterst) og KV «Senja», som er det andre av de tre<br />
skipene i Nordkappklassen. Nordkappbåtene har et mannskap på rundt 50. (Foto: Erlandsen)<br />
"<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong>" nr. 1 - 2013<br />
85
Ulempen er lett å se, men det var også<br />
en fordel med dette. De lettbevæpnede<br />
kystvaktskipene var noe av det mest<br />
sivile du kunne finne i hele Forsvaret, en<br />
godlynt samaritan uten militære hemmeligheter<br />
og strenge portvakter foran etatens<br />
dører. Når miljøterrorist Paul Watson<br />
i sea shepherd ropte ut over eteren at<br />
hvalfangstnasjonen Norge var så redd for<br />
organisasjonen hans at de måtte sende<br />
krigsskip for å stoppe ham, smilte vi<br />
Foto: Tor-Arne Sandnes, Se Nor Design: D2 Grafisk AS<br />
KOMPETANSE • SKREDDERSØM<br />
www.trucktek.no<br />
86 "<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong>" nr. 1 - 2013<br />
nordmenn bare. Det var jo ikke krigsskip<br />
vi sendte, men kystvaktskip. Og det er<br />
noe helt annet.<br />
Militære hemmeligheter<br />
1. januar 2012 endret noe av dette seg.<br />
Med omorganiseringen har kystvaktledelsen<br />
også fått eget herredømme, med<br />
en helt annen operativ og selvstendig<br />
I dag har Kystvakten fire helikopterbærende<br />
fartøyer. Planen er å øke antallet til fem. Her<br />
er et helikopter på vei inn for landing på KV<br />
«Nordkapp».<br />
rolle enn tidligere — og økt innsikt. Full<br />
tilgang til alle militære opplysninger<br />
betyr graderte soner på kystvaktbasen,<br />
brannmurer, sikkerhetsutstyr og alt annet<br />
som følger med de militære hemmeligheter.<br />
En midlertidig kommandosen tral<br />
er etablert i administrasjonsbygget, for<br />
såkalt fredsopera tiv virksomhet. Men når<br />
nybygget er på plass i 2015-2016, vil<br />
etaten også ha fått en ny og permanent<br />
kommandosentral.<br />
Kun i tilfelle krig vil denne kommandosentralen<br />
ikke holde mål, men ordinær<br />
krig er som kjent ikke Kystvaktens<br />
hovedfokus.<br />
— Flyttingen nordover og den fysiske<br />
samlingen på Sortland var viktig. Vi kan<br />
nå utføre en mye mer helhetlig vurdering<br />
av re ssursbehovet. Men vårt virkelige<br />
kvantesprang ligger på nettet, der vi både<br />
får en sivil og en militær situasjonsforståelse,<br />
fastslår Lars Saunes, som satte seg<br />
i den nye sjefsstolen på ettersommeren<br />
i fjor. Han er en av landets mest erfarne<br />
innen marine operasjoner, og har blant<br />
annet ledet den norske jakten på pirater<br />
utenfor Somalia. I tråd med dette jobber<br />
For å få det beste resultatet må du ha den<br />
beste samarbeidspartneren<br />
Truck Tek er en av få leverandører av<br />
maritim hydraulikk i Norge som kan<br />
tilby kundestøtte helt fra skreddersøm<br />
av utstyr, til kontroll og sertifisering.<br />
Vår solide kompetanse og brede<br />
erfaring kommer våre kunder til nytte.
Flere kystvaktskip i Barentshavet betyr økt<br />
beredskap. I fjor var det med på å redde livet<br />
til en mann med hjerteinfarkt ombord i det<br />
estiske fartøyet «Plutonas», som befant seg i<br />
Hinlopenstre tet. (Foto: Kystvakten)<br />
han nå for å få inn flere tjenestemenn<br />
med erfaring fra marine operasjoner.<br />
Dessuten har han allerede fått inn<br />
operativ juridisk kompetanse. Mangeårig<br />
politiadvokat Marianne Stormo er Kystvaktens<br />
aller første operative jurist, til<br />
forskjell fra jurister som tidligere har<br />
vært tilknyttet kystvaktledelsen i Oslo.<br />
de opererte på departementsnivå, med<br />
ekspertise blant annet på internasjonale<br />
overenskomster. 17 år i rettssalen gjør<br />
Stormo til ekspert på et helt annet område,<br />
og hun bistår med taktisk og juridisk<br />
rådgivn ing — mens aksjonene pågår.<br />
Hun gransker kontrollørenes utøvelse<br />
av yrket, og kjører kurs for å heve det<br />
politifaglige nivået. Og hun vil forsøke å<br />
bedre samarbeidsrutinene opp mot de<br />
drøyt 20 politidistriktene med kyststripe,<br />
for at Kystvakten og politiet skal snakke<br />
samme språk.<br />
i tråd med omorganiseringen og<br />
kystvaktens økte ansvar, inngikk Norge<br />
og Russland i fjor høst avtale om at russiske<br />
skip ikke lenger skal oppbringes<br />
rutinemessig ved mindre forseelser. Det<br />
som kan løses på sjøen, bør nå løses på<br />
sjøen, fastslår den nye avtalen. Dette har<br />
Det er et stort hav og ofte langt til lands. Den tryggheten<br />
Kys tvakten representerer er utvilsomt god å ha for<br />
fiskerne.<br />
vært et mangeårig irritasjonsmoment for<br />
rus serne. De måtte på land og fikk flere<br />
dagers avbrudd i fisket, mens norske<br />
fartøy, som gjorde seg skyldig i akkurat<br />
de samme forseelsene, kunne fiske videre<br />
etter få timer. Løsningen og den nye<br />
avtalen legger imidlertid et større ansvar<br />
på kystvaktperson ellet, som må foreta<br />
full etterforskning ombord. Det krever økt<br />
kompetanse og personell som vet hva de<br />
holder på med. Siktelser etc. må oversettes<br />
til russisk, og det må stilles bank-<br />
garanti for at metoden skal følges. En<br />
detaljert liste er satt opp for hvil ken type<br />
saker som bør løses på hvilken måte, og<br />
erfaringene så langt karakteriseres som<br />
meget gode.<br />
Økt tilstedeværelse<br />
De færreste la merke til det, men i fjor<br />
høst var det flere kystvaktfartøy i Barentshavet<br />
enn normalt. Det var fordi kystvak-<br />
"<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong>" nr. 1 - 2013<br />
87
I 2012 foretok Kystvakten i alt 1.713 inspeksjoner. 40 av dem førte til anmeldelse eller<br />
oppbringelse til norsk havn. I de aller fleste tilfeller nøyer altså Kystvakten seg med en advarsel<br />
dersom alt ikke er som det skal være.<br />
tledelsen selv mente dette var nødvendig.<br />
Man overprøvet med andre ord det<br />
militære kravet om at det kun skal være<br />
ett fartøy i Barentshavet.<br />
Omleggingen kan allerede ha berget<br />
liv. Et estisk fartøy, «Pluto nas», fikk trålen<br />
i propellen rett før jul og fikk assistanse<br />
av KV «Svalbard», som da var på patrulje<br />
i nærheten. I det aksjonen var i gang, fikk<br />
en av esterne hjerteinfarkt. Kystvaktskipet<br />
hadde lege ombord, og mannen fikk øyeblikkelig<br />
hjelp før han deretter ble sendt<br />
til Longyearbyen med helikopter.<br />
Tidligere var faste skip og et fast antall<br />
fartøydøgn dedikert for henholdsvis Barentshavet<br />
og Nordsjøen. Etter omorganiseringen<br />
er det ingen nord-sør grense.<br />
Kystvaktfartøy sendes dit det trengs<br />
mest, og saunes mener det gir en bedre<br />
utnyttelse av re ssursene. Han fryktet<br />
88 "<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong>" nr. 1 - 2013<br />
først for utfordringene med at de samme<br />
fiskeriinspektørene nå måtte beherske to<br />
sett regelverk. Reglene for de to havene<br />
er nokså forskjellige; Nordsjøen med<br />
sine mange ulike bestander og spesielle<br />
regler, og Barents- og <strong>Norsk</strong>ehavet med<br />
sine enorme silde- og torskeressurser.<br />
Ett år senere sier han at kompetansehevingen<br />
har gått over all forventning.<br />
Inspektørene har gjennom flere år fått både<br />
økt kompetanse og myndighet. Ute på<br />
havet må de være både politimenn, tollere<br />
og fiskerikontrollører, og kravene om økt<br />
kjennskap til spesialregler for ulike fiskerier<br />
har ikke vært vesensforskjel lige fra alt det<br />
andre nye de har måttet tilegne seg.<br />
— Vi har ikke lenger to forskjellige<br />
kystvaktmiljøer og -kultur er i nord og sør,<br />
men ett. Jeg ser i grunnen bare fordeler<br />
med det vi har vært igjennom, sier<br />
saunes.<br />
— At inspektørene må leve med et<br />
komplisert regelverk er en sak. Det må<br />
fiskerne også. Er det vanskeligere å<br />
være lovlydig fisker enn før?<br />
— Det kan hende. <strong>Fiskerinæring</strong>en har jo<br />
Det er bilder som dette kystvaktsjefen helst<br />
vil se færrest mulig av — kystvaktfartøyer ved<br />
kai. Han har en drøm om dobbelt man nskap<br />
på alle båtene. Det vil øke antall fartøydøgn<br />
pr. skip fra 170 til 300. Her er det KV<br />
«Nornen» som ligger i bøyene.<br />
gått fra å ha rykte på seg om mye svart<br />
økonomi til å bli en gjennomregulert og<br />
gjennom kontrollert næring. Reglene er<br />
ofte detaljrike og kompliserte å holde<br />
styr på. På den annen side er de lettere<br />
tilgjengelige enn før. Fiskerne vet hvor på<br />
nettet de finnes, og det er sjelden diskusjoner<br />
mellom inspektører og skippere<br />
om selve ordlyden i regelverket. Vi har<br />
jevnlige møter med fiskeskippere der vi<br />
forklarer regelverket, og vi opplever at<br />
kompetansen i næringen er høy. Fiskerne<br />
setter seg godt inn i regelverket.<br />
Fiskerinærin ga viser akkurat den samme<br />
ansvarlighet som andre næringer, og jeg<br />
har over hodet ikke inntrykk av at det er<br />
noe «Vill Vest» der ute.<br />
— Kan en fiskeriinspektør utøve<br />
skjønn?<br />
-Til en viss grad, og med ordre om at<br />
tvilen skal komme fiskerne til gode. Vi<br />
bruker mer tid på hver inspeksjon enn<br />
tidligere, og er opptatt av helheten framfor<br />
detaljene. Vi forsøker å se hele produksjonen<br />
under ett. Vi oppretter altså ikke<br />
sak om vi ser at det kastes 5-6 fisk. Er det<br />
1.713 inspeksjoner, 415 advarsler<br />
og 40 anmeldelser<br />
eller oppbrin gelser til norsk<br />
havn for bevissikring. Det er<br />
Kystvaktåret 2012 i enkle tall.<br />
I 2012 ble Kystvakten i tillegg satt inn i<br />
171 søk- og redning saksjoner. Det ble<br />
foretatt 44 slep. Dertil har Kystvakten<br />
ved en rekke anledninger gitt medisinsk<br />
assistanse, dykkerassistanse og<br />
annen nødvendig hjelp til fiskeflåten.<br />
Kystvaktsentralen har mottatt ca.<br />
49.000 henvendelser i løpet av året.<br />
Dette er en økning på nærmere 12<br />
prosent fra 2010, og mer enn 10 prosent<br />
opp fra 2011.<br />
2012 var også året da etaten satte<br />
i drift et helhetlig sikker hetssystem,<br />
med egen sikkerhetsorganisasjon og<br />
trolig langt mer arbeid enn det som<br />
synes utad. Systemet har høstet anerkjennelse<br />
også utenfor Kystvakten.<br />
Kystvakten har tidvis hatt tekniske<br />
utfordringer. i perioder har man måttet<br />
legge fartøy til kai, både etter grunnstøting<br />
og motorproblemer i Nornenklassen.<br />
Derfor oppnådde man ikke<br />
pro duksjonsmålene i 2012. Også på
tvil, kan vi være en hel dag ombord i et<br />
fiskefartøy, for å veie ulike ting opp mot<br />
hverandre, sier Saunes, og fortsetter:<br />
— Ellers har vi jo etiske retningslinjer<br />
for kystvaktpersonell som tilsvarer<br />
retningslinjene for polititjenestemenn. Reglene<br />
er åpent tilgjengelig på nettet og vi<br />
har ingen ting i mot at de lastes ned ombord<br />
og gjøres kjent blant mannskapene.<br />
Kort sagt forteller disse at vi skal opptre<br />
høflig og korrekt, med respekt for dem<br />
vi inspiserer. Etikk er ellers et tema vi tar<br />
opp med jevne mellomrom, blant annet<br />
som en egen sekvens på kystvaktseminarene<br />
to ganger i året.<br />
— Fra tid til annen har inspektører<br />
blitt beskyldt for å opptre arrogant?<br />
— Det kjenner jeg meg over hodet ikke<br />
igjen i. Selv har jeg ikke fått en klage på<br />
at kontrollører har opptrådt ukorrekt.<br />
— Er vi blitt mer eller mindre lovlydige<br />
på havet?<br />
— Det er ikke godt å si. I forhold til<br />
antall inspeksjoner er prosentandelen advarsler<br />
og andre reaksjonsformer nokså<br />
konstant.<br />
Kystvaktåret 2012 i tall<br />
helikoptersiden er det utfordring er, i første<br />
rekke fordi de nye NH90-maskinene er<br />
forsinket, og med begrenset tilgjengelighet<br />
på de nå 30 år gamle Lynx-helikoptrene.<br />
«De nye NH90-helikoptrene vil<br />
starte trening og testing i Kystvakten i<br />
januar 2013 og vil gradvis innfases med<br />
mål om operative leveranser fra 2014»,<br />
W 320 KV «Nordkapp» nærmer seg 40 år og er moden for utskifting. Fartøyet ble bygget under<br />
den kalde krigen og er pansret som et krigsskip. Panser står ikke øverst på ønskelisten når nye<br />
kys tvaktfartøy skal planlegges.<br />
heter det i årsmeldingen for 2012, som<br />
legger for dagen store forventninger når<br />
de nye maski nene for alvor tas i bruk.<br />
Årsmeldingen forteller videre at<br />
Kystvakten også bidro til å forhindre flere<br />
potensielle ulykker og havarier. I tillegg<br />
har Kystvakten, gjennom et seilingsmønster<br />
basert på kontinuerlig patrulje<br />
og tilstedeværelse, spilt en avgjørende<br />
rolle i forbin delse med en rekke havarier<br />
av fritidsbåter, fiskefartøy og større<br />
fartøy — ute i havet og inne ved kysten.<br />
Også i 2012 har Kystvakten gitt støtte til<br />
forskningen, spesielt knyttet til for skning<br />
på klimaendringer og dens innvirkning på<br />
arktiske områder.<br />
Det er først når noe går galt man erfarer hvor viktig det er å ha en godt utbygd og kompetent redningstjeneste. Det er også da fartøy og<br />
mannskap settes på de største prøvelsene. Å sette redningsmannskap ombord i en havarist når været er som verst, er ingen spøk.<br />
"<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong>" nr. 1 - 2013<br />
89
— Hvor stor del av Kystvaktens<br />
virksomhet er direkte knyttet opp mot<br />
fiskeriene?<br />
— Ca 70 prosent.<br />
— Dere har i mange år jobbet for å<br />
doble mannskap på kystvakts kipene.<br />
Hvor står dere nå, og hvilken effekt gir<br />
de to beman ningsløsningene?<br />
— I Ytre kystvakt har samtlige fartøy<br />
doble mannskap, bortsett fra KV «Andenes».<br />
I Indre kystvakt har nye «Magnus<br />
Lagabøte» ett mannskap, men får to. Tre<br />
av de andre fem fartøyene har dobbel<br />
besetning. Med dobbelt mannskap får<br />
vi 300 fartøydøgn pr. skip, med bare ett<br />
mannskap på båten får vi cirka 170 døgn.<br />
Økonomisk er det jo flere parametere<br />
som går uforandret, uansett om vi har ett<br />
eller to mannskap. Men grovt regnet sparer<br />
vi inn 26-27 millioner i året på å kjøre<br />
et gjennomsnittsfartøy i Ytre kys tvakt med<br />
bare ett mannskap, og ti millioner på et<br />
Indre kys tvaktfartøy. Målet vårt er klart; vi<br />
skal opp på dobbel besetning på samtlige<br />
15 kystvaktfartøy.<br />
W 303 KV «Svalbard» er det største<br />
kystvaktskipet i Norge, og måler nesten 104<br />
meter. Båten kan operere jevnt i is på inntil en<br />
meters tykkelse. «Svalbard» har et mann<br />
skap på 48.<br />
90 "<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong>" nr. 1 - 2013
Planlegger nye fartøy<br />
Kystvaktskipene «Nordkapp»,<br />
«Senja» og «Andenes» nærmer<br />
seg 40 år. Nå planlegges en ny<br />
generasjon helikopterbærende<br />
fartøy.<br />
— Planen er å øke antall helikopterbærende<br />
fartøy, i første omgang fra fire til<br />
fem, sier kystvaktsjef Lars Saunes. Saunes<br />
mener det er en dårlig ide å bygge<br />
nye store fartøy uten helikop terkapasitet.<br />
I dag har bare fire av de ni ytre kystvaktfartøyene<br />
slik kapasitet.<br />
For snart 20 år siden åpnet staten for<br />
å leie inn private fartøy til kystvakttjeneste<br />
på langtidskontrakter. Det innebar<br />
at avdan kede snurpere og andre fartøy<br />
som var satt midlertidig i kys tvakttjeneste<br />
kunne erstattes med moderne fartøy<br />
som faktisk var bygget for oppgaven. Det<br />
betød også at Kystvakten kunne teste ut<br />
helt nye fartøyløsninger uten stor risiko<br />
for å gjøre feil.<br />
erfaringene var så gode at staten<br />
har kjøpt flere av disse fartøyene, og<br />
Kystvakten ser i dag ikke noen grunn til<br />
å skille mellom løsningene på de private<br />
skipene og Kystvaktens egne fartøyer.<br />
De tre Nordkapp-skipene er bygget under<br />
den kalde kri gen, og pansret som krigsskip.<br />
Mens skrogene på de atskillig nyere<br />
privateide fartøyene er helt alminnelige.<br />
Bare gråfargen skiller dem fra sivile fartøy.<br />
Det er ikke lenger panser som teller<br />
når nye kystvaktskip skal planlegges.<br />
— I første omgang skal KV «Ålesund»<br />
skiftes ut. Vi ønsker å erstatte henne med<br />
et nytt helikopterbærende fartøy, dvs.<br />
en ny klasse som i neste omgang kan<br />
erstatte de tre Nordkapp-fartøyene. Jo<br />
færre ulike klasser vi bygger, jo lettere å<br />
drifte, sier saunes.<br />
Kystvaktfartøyene<br />
Her følger en liste over de 15 kystvaktfartøyene.<br />
Vi starter med de 9 fartøyene<br />
i Ytre kystvakt og deretter de 6 i Indre<br />
kystvakt.<br />
W 303 KV «Svalbard»<br />
Landets største kystvaktfartøy med<br />
deplasement 6.375 tonn, lengde 103,7<br />
meter, bredde 19,1 meter og med helikopterkapasitet.<br />
Bygget i 2001. Norges<br />
eneste isbryter, og kan operere i jevn is<br />
på en meters tykkelse; tykkere is i kortere<br />
partier. Mannskap: 48. Eier: Forsvaret<br />
W 320 KV «Nordkapp»<br />
Bygget i 1980, som det første av de<br />
tre skipene i Nordkapp-klas sen. Det<br />
er følgelig landets eldste kystvaktskip.<br />
Helikopterkapa sitet, deplasement 3.200<br />
tonn, lengde 105,05 meter, bredde 14,6<br />
meter. Toppfart; 22,5 knop. Mannskap:<br />
52. Eier: Forsvaret<br />
W 321 KV «Senja»<br />
Bygget i 1980, omtrent samtidig som<br />
«Nordkapp», og som det andre av de<br />
tre skipene i Nordkapp-klassen. Skipene<br />
er bortimot identi ske og utgjorde grunnstammen<br />
i Kystvakten etter at etaten ble<br />
opprettet i 1977. Eier: Forsvaret<br />
W 322 KV «Andenes»<br />
Bygget i 1981, som det tredje av Nordkapp-skipene,<br />
og med en litt høyere<br />
standard på enkelte detaljer. Var lenge<br />
Kystvaktens flag gskip, med tjeneste i<br />
Antarktis, i Gulfkrigen 1990-91 og som<br />
kongelig residens ved ulike anledninger.<br />
Eier: Forsvaret.<br />
W 312 KV «Ålesund»<br />
Bygget i 1996 ved Myklebust Mekaniske<br />
Verksted og er foreløpig det eldste av de<br />
innleide fartøyene. Lengde: 63 meter,<br />
bredde 11,5 meter. Toppfart: 17 knop.<br />
Mannskap: 22. Eier er rederiet Fosnavåg<br />
shipping as.<br />
W 341 KV «Bergen» er det nest yngste av kystvaktskipene, og tilhører Barentshavklassen.<br />
Båten ble ferdigstillet i 2010 ved Myklebust Mek. Verksted, og måler 93 meter.<br />
"<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong>" nr. 1 - 2013<br />
91
W 318 KV «Harstad»<br />
Bygget i Romania i 2005, opprinnelig for å<br />
kombinere oppgavene kystvakt og statlig<br />
slepebåttjeneste. Kjøpt av Forsvaret fra<br />
Remøy Shipping. Deplasement: 3.121<br />
tonn, lengde 83 meter, bredde 15,5 meter.<br />
Toppfart: 18 knop. Mannskap: 19. Eier:<br />
Forsvaret<br />
W 340 KV «Barentshav»<br />
Det første i Barentshav-klassen. Skroget<br />
bygget i Romania i 2009. Miljøvennlig<br />
gassdrift. Utstyrt for ubåtredning. innleid<br />
for 15 år fra Remøy Management.<br />
Lengde: 93,2 meter, bredde 16,6 meter,<br />
92 "<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong>" nr. 1 - 2013<br />
5,4 meter dyptgående. Toppfart; ca 20<br />
knop. Mannskap: 20. Eier: Remøy Management<br />
as<br />
W 341 KV «Bergen»<br />
Søsterskip til KV «Barentshav», med<br />
hybrid fremdrift der hoved drivstoffet er<br />
LNG-gass. Byggeår: 2010 (Romania/Myklebust<br />
Verft). 4.025 bruttotonn, lengde<br />
93 m, bredde 16,6 m, dybde 6,50 m.<br />
Toppfart ca. 20 knop. Mannskap: 20. Eier:<br />
Remøy Management AS<br />
W 342 KV «Sortland»<br />
Det tredje og siste skipet i Barentshav-<br />
W 322 KV «Andenes» er det tredje av<br />
fartøyene i Nordkappklassen, og ble bygget<br />
i 1981. Båten gjorde faktisk tjeneste under<br />
Gulfk rigen tidlig på 90tallet.<br />
klassen, bygget i 2010 og utleid av<br />
Remøy Management AS i Fosnavåg.<br />
Lengde: 93 meter, bredde 16,6 meter.<br />
Toppfart: 18 knop. 4.025 tonn. Mannskap:<br />
20. Eier: Remøy Management AS<br />
Indre kystvakt<br />
W 330 KV «Nornen»<br />
Dette er det første skipet i Nornenklassen,<br />
alle bygget i Polen i 2006-2007.<br />
Lengde 47,2 meter, bredde 10,3 meter,<br />
dypgang 4,2 meter. Deplasement 761<br />
tonn. Maksfart 14,7 knop. Mannskap: 13.<br />
De øvrige fire er W 331 KV «Farm», W<br />
332 KV «Heimdal», W 333 KV «Njord»<br />
og W 334 KV «Tor». Mannskap: 14.<br />
Eier «Nornen», «Heimdal» og «Tor» er<br />
Remøy Management AS. Eier «Farm» og<br />
«Njord» er Remøy Shipping AS.<br />
W 335 «Magnus Lagabøte»<br />
Bygget som utleiefartøy for Sjøheimevernet<br />
i 2011. Svært lik «Nornen»-klassen<br />
og overtatt av Kystvakten 1. januar 2013.<br />
Lengde: 49,6 m bredde: 10,3 m Dypgående:<br />
3,6 m til 4,9 m. De plasement 791<br />
tonn. Maksfart: 16 knop. Mannskap: 14.<br />
Eier: Remøy Shipping AS.<br />
W 332 KV «Heimdal» er ett av de seks skipene i Indre kystvakt, og tilhører Nornenklassen. Alle båtene i denne klassen ble bygget i Polen i 2006<br />
2007. Nornenbåtene måler 47,2 meter og har et mannskap på 13.
Om tonn og kroner<br />
Den tiden er for lengst forbi da man kan dumpe hoder og avskjær, også på Island. Dersom man skal mer enn doble verdien pr. kilo torsk, hvilket<br />
faktisk er ambisjonen, må alt tas vare på. Tørkede hoder er et godt betalt produkt flere steder i verden.<br />
isLand har LenGe vært en av de<br />
ledende fiskerinasjonene i Europa. Selv<br />
om fiskeriene også står sterkt langs kysten<br />
i Norge, har de aldri oppnådd samme<br />
oppmerksomhet som på Island. Da jeg<br />
vokste opp fulgte alle nøye med på radioen<br />
om hvordan de enkelte fiske båtene<br />
gjorde det, særlig i sildefiskeriene. Vi<br />
satt klistret til radioapparatene for å høre<br />
hvilke båter som hadde størst fangst.<br />
Navnene på de beste fartøyene og fiskeskipperne<br />
var godt kjent. Skipperne ble<br />
helter, og mange var minst like opptatt<br />
av sine favorittbåter som av det lokale<br />
fotballaget eller andre idret tsstjerner.<br />
Vi fulgte også nøye med på hva som<br />
skjedde i de vik tigste fiskeværene. Siglu-<br />
fjørdur, Raufarhøfn og Seydisfjørdur var<br />
kjente navn, selv om vi aldri hadde vært<br />
der. Under sildefisket om sommeren ble<br />
folketallet mangedoblet der de største<br />
fangstene kom på land. Vi kjente alltid<br />
noen som hadde deltatt på fisket, og som<br />
kunne fortelle om det ville livet ombord.<br />
Det samme gjaldt i torskefiskeriene,<br />
som for det meste foregikk under gytetiden<br />
på senvinteren. Der var det også knallhard<br />
kon kurranse om å levere mest fisk, og<br />
fiskeværene i sør fikk stor oppmerksomhet.<br />
Mange deltok i fiske og bearbeiding av<br />
torsk og hyse. Hele nasjonen fulgte nøye<br />
med på nyhetene. Det spilte ingen rolle<br />
hvor man bodde eller hva man drev med. Å<br />
følge med på fiskeriene var en viktig del av<br />
det å være islending. Alle hadde meninger<br />
om hvilke fiskebåter, skippere og fiskevær<br />
som var best. «Vidir» med skipper Eggert<br />
Gislason, «Høfrungur II» med skipper<br />
Gardar Finnsson og «Gullborg» med skipper<br />
Binni i Grøf er navn jeg fortsatt husker<br />
fra disse årene. Det tror jeg faktisk de fleste<br />
islendinger over 50 år gjør.<br />
Men når jeg tenker meg tilbake, var<br />
vi bare opptatt av kvantum og tonn.<br />
Ingen snakket om verdien av fangstene.<br />
Heltene ble helter fordi de fisket mye. Så<br />
enkelt var det! I dag håper jeg at denne<br />
tankemåten er endret.<br />
Fra 17 til 43 kroner<br />
For en del år siden var jeg med på en<br />
diskusjon i Fiskifelag Island om behovet<br />
for å utnytte fisken bedre. Like før hadde<br />
jeg deltatt på et møte hvor daværende<br />
formann i Norges Fiskarlag, Oddmund<br />
Bye, nettopp understreket behovet for<br />
økt FoU-innsats på dette området. Det<br />
ble blant annet kritisert at mye verdifullt<br />
restråstoff havnet på havet etter sløying.<br />
En av deltakerne på møtet — en kjent<br />
fiskebåtreder — mente at dersom det var<br />
penger å tjene på å utnytte avskjæret, så<br />
hadde rederne gjort det for lengst. Etter<br />
hans mening var det bortkastet energi<br />
å forske på utnyttelse av restråstoffene.<br />
"<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong>" nr. 1 - 2013<br />
93
Da Petur Bjarnasson flyttet til Vestmannaeyer midt på 1960tallet, Islands største fiskevær, kom han til et samfunn der fiskerinæringen sto i<br />
sentrum for det aller meste. I vårsesongen sto hele byen på hodet. Utover høsten var det mest stille.<br />
Utviklingen på dette området var kommet<br />
til veis ende, hevdet rederen.<br />
For ordens skyld må jeg understreke at<br />
dette møtet fant sted for snart 15 år siden.<br />
Senere har mange fiskebåtredere på Island<br />
brukt mye tid og penger på å utnytte<br />
råstoffet best mulig. Men jeg kom til å ten-<br />
94 "<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong>" nr. 1 - 2013<br />
ke på uttalelsen til Oddmund Bye da jeg<br />
nylig leste i avisene at to firma i Grindavik<br />
har etablert et samarbeid for å øke verdien<br />
av sine fiskeprodukter. Selskapene har<br />
allerede oppnådd gode resultater, men er<br />
på langt nær i mål. Ambisjonen er å øke<br />
verdien av hver torsk på fem kg fra 2.000<br />
til 5.000 is landske kroner, dvs. fra 17 til<br />
43 norske kroner pr. kilo. Om man oppnår<br />
dette for hele torskenæringen på Island,<br />
vil verdien av våre torskeprodukter øke<br />
med nesten 5 milliarder norske kroner pr.<br />
år. For et land som eksporterer sjømat for<br />
10-11 milliarder kroner årlig, betyr dette
et voldsomt løft. Ifølge talsmenn for de<br />
to selskapene trenger de ca. 20 millioner<br />
kroner til FoU pr. år for å gjennomføre<br />
prosjektet. Det var kanskje grunnen til at<br />
de gikk ut i media med saken. Å bruke<br />
mer penger på forskning er jo ikke så lett<br />
når myndighetene har innført en skatt på<br />
retten til å fiske.<br />
Uansett er det svært positivt at store<br />
selskaper begynner å tenke mer på verdiskaping<br />
enn tonn. Vi som er tilhengere<br />
av dagens kvotesystem, mener at dette<br />
systemet har bidratt til å endre næringens<br />
tankegang. Det er bra!<br />
Fiskeåret i<br />
Vestmannaeyjar<br />
Jeg flyttet til Vestmannaeyjar i 1966. Før<br />
det bodde jeg i Reyk javik, og visste lite<br />
om fiskerinæringen bortsett fra det jeg<br />
kunne høre på radio. Da jeg flyttet til<br />
Vestmannaeyar, som var og er Islands<br />
største fiskevær, lærte jeg masse om fisk<br />
og fiske foredling. De fleste tok gjerne en<br />
kveldstur ned i havnen for å sjekke hvilke<br />
båter som var inne med fangst. Mange<br />
kunne rett og slett ikke legge seg om<br />
kvelden uten denne obligatoriske turen.<br />
Noe av det første jeg lærte var det<br />
sterke sesongpreget i nærin gen. I januar<br />
og februar drev flåten primært med garn<br />
og line. Landingene økte jevnt frem mot<br />
påske, da vårsesongen var på topp. Fisken<br />
skulle på land og bearbeides, uansett<br />
hvor godt fisket var. Når det toppet seg<br />
måtte alle delta. De som arbeidet på<br />
kontorene hjalp gjerne til om kveldene.<br />
Alt dreide seg om å «berge» fisken på<br />
land. Ingen tenkte på eller var opptatt<br />
Fisken i havet skal komme hele Island til gode, og kravet til lønnsom drift blir stadig mer uttalt.<br />
Da nytter det ikke å holde stengt nesten halve året, slik mange fiskeribedrifter var nødt til da<br />
Petur Bjarnasson var guttunge.<br />
Silda har alltid vært viktig for fiskerinæringen på Island, selv i de årene nvgsilda var borte.<br />
Her snurperen «Asgridmur Hall dorsson» på feltet i februar 2011 i dårlig vær; 20 sekundmeter<br />
vind.<br />
av å tilpasse fangstene til kapasiteten i<br />
industrien. Ordet «kapa sitetstilpasning»<br />
eksisterte ikke i vokabularet.<br />
Når sesongen var ferdig 11. mai, la de<br />
fleste båtene over til trålfiske etter torsk<br />
og hyse. Noen satset på sjøkreps, andre<br />
gjorde seg klar til sildefiske. De største<br />
båtene gikk nordover for å fiske sild, de<br />
minste holdt seg på hjemmefeltene hvor<br />
det alltid var litt sommersild.<br />
Fra midten av august til årsskiftet var<br />
det ingen fiskeriaktivi tet i Vestmannaeyjar.<br />
De store båtene var fortsatt på sildefiske<br />
i nord, og fiskeanleggen og fryseriene i<br />
byen var lukket. Man brukte tiden til vedlikehold.<br />
Folk spilte bridge og sjakk, og<br />
samlet krefter til neste sesong. Slik forløp<br />
året i de fleste fiskeværene sør på Island<br />
på 1950- og 1960-tallet.<br />
Ny tid, nye krav<br />
Det som fungerte for 50 år siden, fungerer<br />
ikke i dag. Kravet til <strong>lønnsomhet</strong> har snudd<br />
opp ned på det meste. Hekktrålerne kom<br />
rundt 1970, omtrent samtidig med at silda<br />
forsvant, og skaffet fryseri ene jevn tilførsel<br />
av råstoff. I dag driver de fleste selskapene<br />
i næringen gjennom hele året. Arbeidsplanene<br />
er blitt bedre og sikrere.<br />
Selv om fiskeriene utgjorde en større<br />
del av Islands inntekter for 50 år siden<br />
enn i dag, er kravene til næringen blitt<br />
større. Derfor må man hele tiden drive<br />
produkt- og markedsutvikling, samt<br />
kostnadsreduksjon. Det er strenge krav til<br />
ferskhet, utnyttelse av hele fisken, bearbeiding,<br />
økt effektivitet og automatisering.<br />
Målet er færre mennesker i fangst og<br />
produksjon, lavere kostnader og høyere<br />
priser på produktene.<br />
Det er ingen tvil om at det er blitt vanskeligere<br />
å drive fisker ibedrifter lønnsomt.<br />
Det krever mer spesifikke kunnskaper og<br />
bedre utnyttelse av fiskebåter og foredlingsanlegg.<br />
Og det krever ikke minst økt<br />
vekt på FoU for å kunne utnytte alle nye<br />
mulighet er fullt ut. Næringens ledere må<br />
være åpne for nytenkning.<br />
Mye har forandret seg siden jeg var<br />
guttunge. <strong>Fiskerinæring</strong>en på Island<br />
utnytter landets viktigste naturressurs.<br />
Alle krever at dette skal skje til beste for<br />
nasjonen. Da kan det ikke lenger være<br />
slik at store deler av fiskeråstoffet kastes<br />
på havet.<br />
"<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong>" nr. 1 - 2013<br />
95
Fjelltorsken — bøndenes oppdrettslaks:<br />
Snipp, snapp, snute...<br />
Tiden løper. Det er nå fire år siden den syvende og<br />
foreløpig siste episode i serien om oppdrettslaken,<br />
eller «fjelltorsken» som vi kalte den. Vi innledet<br />
serien i november 2004, og i 2008 var kommersiell<br />
produksjon av lake på nippet til å starte.<br />
Dess verre ble prosjektet rammet av finanskrisen,<br />
som vi på mange måter fortsatt er inne i. Lite har<br />
skjedd de siste fire årene, og nå er tiden moden<br />
for å avrunde serien. — Lakeoppdrett ble ingen<br />
suksess. Men forhåpentligvis har serien i «<strong>Norsk</strong><br />
<strong>Fiskerinæring</strong>» gitt leserne noe lærdom, oppsummerer<br />
gründer Rolf Selset i Calcus AS.<br />
«Det kan bli et eventyr, det<br />
kan bli en flopp. Uansett blir<br />
det spennende. Vi skal følge<br />
historien fra start til mål — enten<br />
fjelltorsken blir bøndenes<br />
oppdrettslaks eller et nytt mislykket<br />
forsøk på en blågrønn<br />
allians. Vi anser sjansen for<br />
det siste som størst»<br />
96 "<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong>" nr. 1 - 2013<br />
Slik innledet «<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong>»<br />
høsten 2004 reality-serien<br />
om fjelltorsken fra Stjørdal.<br />
Og vi fikk rett. Mange års<br />
erfaringer både med små og<br />
store private bedrifter har lært<br />
oss at det ofte er svært mangelfull<br />
innsikt og forståelse mellom<br />
politikere og byråkrater på den<br />
ene siden, private gründere og<br />
næringsutøvere på den andre.<br />
Dette skaper ofte alvorlige<br />
problemer for næring sutvikling.<br />
Vårt ønske med «reality-serien»<br />
om fjelltorsken var å skape litt<br />
bedre forståelse for hva privat<br />
næringsutvikling egentlig går ut<br />
på. I dag — ni år senere — må<br />
vi konstatere at det ble mange<br />
bratte motbakker for Rolf Selset<br />
og de andre ini tiativtakerne, og<br />
lenger og lenger mellom hver<br />
gang det var grunn til optimisme.<br />
I utgangspunktet var teknologikonseptet<br />
til Rolf Selset en<br />
helt ny resirkulasjons-metode<br />
for oppdrett av ferskvannsfisk.<br />
Metoden skulle gjøre<br />
det mulig å drive produksjon<br />
uten forurensning og utslipp<br />
av avløpsvann ved å bruke<br />
planter i renseprosessen, i<br />
tillegg til mekanisk rensing og<br />
biologiske filtere.<br />
Vannplanten Lemna minor<br />
(andemat) var ideell for<br />
jobben, og Selset satset på<br />
oppdrett av ferskvannsfisken<br />
lake for å teste teknologien.<br />
Det viste seg ganske raskt at<br />
andemat og lake, som litt for<br />
spøk ble omdøpt til «fjell-<br />
Ikke akkurat delikat å se på! Men<br />
lake smaker mye bedre enn den<br />
ser ut. Målsettingen i 2004 om å<br />
etablere 10 lukkede oppdrettsanlegg<br />
bare i Stjørdal i løpet av<br />
45 år, kokte bort i kålen. Hvert<br />
anlegg skulle produsere 500 tonn.<br />
(Foto: Roger Selset)
torsk», var langt mer økonomisk<br />
interessant enn selve<br />
resirkulasjons-teknologien.<br />
Hovedin nsatsen ble derfor<br />
konsentrert om å starte kommersiell<br />
oppdrett av begge<br />
arter. «<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong>»<br />
fikk høre om prosjektet, og her<br />
følger en oppsummering og<br />
avsluttende status.<br />
Proteinrik plante<br />
Andematen skulle brukes til<br />
å produsere proteinmel som<br />
erstatning for fiskemel og<br />
soyamel, i første rekke i fôr<br />
til fisk og husdyr. Det årlige mar-<br />
kedsbehovet for slikt proteinmel<br />
ble anslått til over 200 millioner<br />
tonn. Andemat inneholder ca.<br />
45 prosent pro tein, og er blant<br />
verdens raskest voksende planter.<br />
Den kan fordoble størrelsen<br />
i løpet av 16 timer, noe som gjør<br />
det mulig å produsere 4 ganger<br />
så mye protein pr. kvadratmeter<br />
som ved pro duksjon av soya.<br />
Forsøk med dyrking, tørking<br />
og oppmaling tyder på at mel<br />
av andemat kan konkurrere<br />
med soya både hva gjelder<br />
kostnader og kvalitet — i alle<br />
fall i varme strøk der det kan<br />
produseres andemat året rundt.<br />
Fôringsforsøk utført i samarbeid<br />
med EWOS Innovation AS,<br />
viser dessuten at proteinrikt mel<br />
av andemat kan være interessant<br />
som erstatning for fiskemel<br />
i laksefôr. Dog er det nødvendig<br />
med ytterligere forsøk. Tilsvarende<br />
forsøk i samar beid med<br />
Felleskjøpet fôrutvikling BA,<br />
viser at andematmel egner<br />
seg utmerket som proteinkilde<br />
i husdyrfôr, og Felleskjøpet vil<br />
delta som samarbeidspartner<br />
hvis man kommer i gang med<br />
kommer siell produksjon. EWOS<br />
har også tidligere gitt signal om<br />
å delta som samarbeidspartner<br />
hvis det startes kommersiell<br />
produksjon. Men verken EWOS<br />
eller Felleskjøpet er aktuelle<br />
som investorer.<br />
Det startet slik. En optimistisk<br />
Rolf Selset, daglig leder i Calcus<br />
AS, inviterte høsten 2004 «<strong>Norsk</strong><br />
<strong>Fiskerinæring</strong>» med på ferden.<br />
Tanken var å starte oppdrett<br />
av lake i lukkede landan legg,<br />
rense vannet og fôre fisken med<br />
proteinrikt mel av andemat. De<br />
første forsøkene med andematen<br />
foregikk i tanker på for skningsstasjonen<br />
til Planteforsk på<br />
Kvithamar ved Stjørdal. (Foto:<br />
Thv jr.)<br />
Gründer og daglig leder i Calcus<br />
AS, Rolf Selset, forteller:<br />
— Tidligere vurderte vi<br />
muligheter for å starte kommersiell<br />
produksjon av andemat tre<br />
"<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong>" nr. 1 - 2013<br />
97
Andemat kan inneholde opptil 45 prosent protein. Det er en plante som<br />
vokser voldsomt raskt. Under gunstige vekstforhold kan den fordoble<br />
vekten i løpet av 16 timer. (Foto: Thv jr.)<br />
steder i Norge; med spillvarme<br />
fra <strong>Norsk</strong>e Skog på Skogn, fra<br />
Glava i Stjørdal og fra Hydro<br />
Aluminium på Sunndalsøra.<br />
Dette selv om det utvilsomt vil<br />
være billigere å produsere i<br />
sydligere strøk, der andemat<br />
som nevnt kan vokse hele året<br />
uten bruk av oppvarmet vann.<br />
Et anlegg i Norge vil trolig<br />
kunne brukes til produksjon<br />
98 "<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong>" nr. 1 - 2013<br />
av genmodifisert andemat til<br />
medisin er og andre spesialprodukter.<br />
Det er fortsatt<br />
aktuelt å starte produksjon her<br />
hjemme, men for øyeblikket<br />
har vi verken aktuelle lokaliteter<br />
eller investorer, sier Selset<br />
og fortsetter:<br />
— Produksjon av andemat<br />
i Brasil og sørlige Afrika har<br />
også vært vurdert. For øy-<br />
eblikket synes Indonesia mest<br />
aktuelt. Jeg var nylig på besøk<br />
i landet for å vurdere en meget<br />
aktuell lokalitet, og det pågår<br />
nå forundersøkelser og sonderinger<br />
for oppstart. Indonesia<br />
produserer ca. 1,5 million tonn<br />
oppdrettsfisk pr. år, primært<br />
tilapia og pangasius, dvs. arter<br />
som gjerne spiser fersk andemat.<br />
Fersk andemat alene<br />
gir ikke et fullverdig kosthold,<br />
verken for fisk eller husdyr.<br />
Men andematmel er utvilsomt<br />
en god proteinkilde for de<br />
indonesiske oppdrettsartene.<br />
Kort vei til markedet er derfor<br />
et moment som taler for kommersiell<br />
produksjon i landet,<br />
men fortsatt er vi jo avhengige<br />
av å få med oss inves torer.<br />
Et annet interessant<br />
moment ved produksjon i<br />
Indonesia, er at det opprinnelige<br />
teknologikonseptet, altså<br />
forurensningsfritt fis keoppdrett<br />
i ferskvann kombinert med<br />
produksjon av eget fiskefôr,<br />
kan få større betydning. I<br />
Indonesia foregår nemlig det<br />
meste av fiskeproduksjonen<br />
i ferskvann, med uunngåelig<br />
forurensning av innsjøene. I<br />
tillegg forurenser trolig anleggene<br />
sine egne loka liteter, slik<br />
vi også opplevde i barndommen<br />
til norsk lakseop pdrett,<br />
forteller Selset.<br />
Andemat i<br />
Indonesia<br />
Lake Toba ligger 900 meter<br />
over havet på Nord-Sumatra,<br />
og er ver dens største vulkanske<br />
innsjø. Den ble dannet<br />
for 75.000 år siden, og har<br />
lenge vært et viktig turistmål.<br />
Innsjøen er nesten 9 mil<br />
lang og 4 mil bred, og har et<br />
vannareal fire ganger så stort<br />
som Mjøsa. Urenset kloakk fra<br />
600.000 mennesker og stadig<br />
økende fiskeoppdrett — over<br />
150.000 merder allerede —<br />
har imidlertid forurenset sjøen<br />
så mye at pestplanten vannhyacinter<br />
er i ferd med å spre<br />
seg, og turiststrømmen har<br />
avtatt mye de senere år.<br />
Indonesia er verdens fjerde<br />
største demokrati med 240
millioner innbyggere. <strong>Norsk</strong>e<br />
myndigheter har de senere<br />
årene satset mye på miljø- og<br />
næringsmessig samarbeid<br />
med landet. Blant annet er<br />
det brukt atskillige millioner på<br />
nyplanting av skog for å redde<br />
regnskogen, noe som forøvrig<br />
ikke var særlig vellykket fordi<br />
40 prosent av de indonesiske<br />
regnskogene ble fjernet i<br />
samme peri ode! I Indonesia<br />
hugges regnskogene for å<br />
starte produksjon av palmeolje,<br />
mens avskogingen<br />
i Brasil skjer for å gi plass til<br />
soyaplantasjer. Rolf Selset er<br />
skeptisk:<br />
— Kanskje er det mer<br />
fornuftig av den norske staten<br />
å bruke skattepenger på å etablere<br />
andematproduksjon som<br />
ny næring i utviklingsland for<br />
å redde regnskoger og klima?<br />
spør han og fortsetter:<br />
— Det norske kronprinsparet<br />
var også nylig på besøk i<br />
Indonesia for å fremme videre<br />
samarbeid i miljø- og næringslivsaker.<br />
Hvem vet; kanskje er<br />
tiden moden for norsk finansiering<br />
av et stort prosjekt i<br />
Lake Toba. Vi er nå i ferd med<br />
å undersøke mulighetene for<br />
å bruke norsk kompetanse og<br />
teknologi til å gjøre oppdrettsnæringen<br />
i sjøen forurensningsfri,<br />
samtidig med at<br />
næringsstof fene fra merdene<br />
brukes til industriell produksjon<br />
av andemat og proteinmel<br />
til fiske- og dyrefôr. Dette<br />
kan samtidig skape flere tusen<br />
nye arbeidsplasser. I tillegg<br />
kan kloakk fra befolkningen<br />
renses ved hjelp av andemat,<br />
slik det er gjort tidligere i Bangladesh<br />
og slik det amerikanske<br />
selskapet Agriquatics LLC<br />
nå gjør i Barranca i Peru, sier<br />
Selset.<br />
Begge disse prosjektene<br />
ble ledet av Paul Skillicorn,<br />
som er verdens fremste<br />
ekspert på andemat. Han<br />
har allerede samarbeidet<br />
med Selset og Calcus AS<br />
i et par prosjekter. Det vil<br />
nok bli tungt å dra i gang et<br />
slikt kombinert og langsiktig<br />
storprosjekt i Indonesia, men<br />
sonderingene er i alle fall i<br />
gang. Norge har jo erfaring fra<br />
Mjøsaksjonen, men der var<br />
Andemat, eller «common duckweed», er en meget interessant plante.<br />
Flere miljøer rundt om i verden jobber med å utnytte den kommersielt,<br />
blant annet Agriquatics LLC. Her fra dette selskapets forsøk med<br />
soltørking av planten. Kunstig tørking blir for kos tbart.<br />
det vel husmødrene som bidro<br />
mest. Kanskje <strong>Norsk</strong> Institutt<br />
for Vannforskning (NIVA) kan<br />
samordne prosjektet for å<br />
redde Lake Toba også?<br />
De siste 20 årene er det<br />
hovedsakelig tre miljøer som<br />
har arbei det med ny kommersiell<br />
utnyttelse av andemat;<br />
Paul Skillicorn og Agriquatics i<br />
USA med kloakkrensing kombinert<br />
med proteinproduks jon,<br />
Anne Marie Stomp ved North<br />
Carolina State University og<br />
Biolex i USA med produk-<br />
sjon av medisiner basert på<br />
genmodifisert andemat og<br />
BioBase/Calcus i Norge med<br />
rensing av avløpsvann fra<br />
fiskeoppdrett og proteinproduksjon.<br />
— Både Skillicorn og<br />
Stomp er interesserte i å samarbeide<br />
med oss, sier Selset.<br />
— Nylig har også et amerikansk<br />
selskap, Parab el Inc,<br />
startet kommersiell produksjon<br />
av proteinmel av andemat i<br />
USA til bruk i fiske- og husdyrfôr,<br />
men også som nærings-<br />
Indonesia kan i dag være et aktuelt land å produsere andemat i. Det er et land Norge har gode bistandsforbindelser med, og som årlig<br />
produserer rundt 1,5 millioner tonn oppdrettsfisk, primært plan teetende arter som tilapia og pangasius.<br />
"<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong>" nr. 1 - 2013<br />
99
middel til mennesker. Parabel<br />
bruker en dyrkingsteknikk som<br />
ligner den vi har tenkt å bruke<br />
ved produksjon i Norge, og de<br />
har planer for produksjon både<br />
i Chile og Kina, forteller han.<br />
Våren 2012 ble det forøvrig<br />
organisasjonen International<br />
Lemna Association (ILA)<br />
dannet. Det er en verdensomspennende<br />
gruppe med<br />
et 20-talls personer som alle<br />
ønsker å jobbe for kommersiell<br />
utnyttelse av andemat. ILA har<br />
nå ukentlige nettmøter for å utveksle<br />
ideer og informasjon.<br />
Lunkne investorer<br />
Hva er så ståa for fjelltorsken?<br />
Rolf Selset forteller:<br />
— Like før jul i 2012 tok vi<br />
opp igjen kontakten med de<br />
inves torene vi nesten fikk med<br />
oss på kommersielt lakeoppdrett<br />
i 2007 og 2008, men<br />
som måtte ta en tenkepause<br />
på grunn av finanskrisen. Den<br />
er vi på mange måter fortsatt<br />
midt inne i, og vi har heller<br />
100 "<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong>" nr. 1 - 2013
ikke nå fått napp. Planen om<br />
oppdrett av lake står dermed<br />
fort satt i stampe, men det<br />
arbeides videre med andre<br />
muligheter. Trolig er også<br />
dette mest aktuelt å etablere i<br />
utlandet, i første rekke Øst-Europa.<br />
Stadig mer av arbeidet i<br />
norsk havbruksnæring utføres<br />
jo nå av innleid utenlandsk arbeidskraft.<br />
Da er det sannsynligvis<br />
mest fornuftig å legge<br />
produksjonen der den billige<br />
arbeidskraften finnes. Polen,<br />
de Baltiske stater og Russland<br />
kan være aktuelle, men<br />
jeg må nok innrømme at det<br />
begynner å bli lite substans<br />
igjen i artikkelseriens hovedtittel;<br />
Fjelltorsken — bøndenes<br />
oppdrettslaks!<br />
Rolf Selset kan imidlertid<br />
fortelle at det foregår en viss<br />
ak tivitet på forskningsfronten.<br />
Et prosjekt for klekking og<br />
yngel produksjon av lake har<br />
pågått de senere år på Åland,<br />
og Univer sitetet i Olsztyn<br />
i Polen har arbeidet med<br />
lakeoppdrett i mange år. Nylig<br />
ble Selset også kontaktet av<br />
et Universitet i Belgia, som<br />
mener at lakeoppdrett er noe<br />
å satse på.<br />
— Jeg er fortsatt overbevist<br />
om at lakeoppdrett blir en<br />
realitet med tiden. Markedet<br />
vil i hovedsak være Horecabransjen,<br />
på grunn av den<br />
hummeraktige smaken og<br />
konsistensen som laken er<br />
kjent for. De prisantydningene<br />
vi har fått fra profesjonelt kokkehold<br />
tyder også på at det er<br />
mulig å oppnå god <strong>lønnsomhet</strong>.<br />
Markedspo tensialet er<br />
vi imidlertid blitt mer usikre<br />
på. Tidligere mente vi at man<br />
kunne produsere flere hundre<br />
tusen tonn i året. Nå tror jeg<br />
på mer beskjedne kvanta. Dette<br />
skyldes at tilapia, pangasius<br />
og lignende arter vil erobre så<br />
godt som hele lavprissegmentet<br />
i hvitfiskmarkedet, og at<br />
det bare blir luksusmarkedet<br />
igjen til andre hvitfiskarter. De<br />
som absolutt skal ha kveite,<br />
torsk, piggvar, steinbit og lake<br />
er villige til å betale for det.<br />
Men det er ikke sikkert at dette<br />
verdensmarkedet er på mer<br />
enn 10.000 til 50.000 tonn årlig<br />
pr. art! Time will show, sier<br />
en relativt pessimistisk Rolf<br />
Selset.<br />
Hva gikk galt?<br />
Det interessante spørsmålet<br />
i dag er hva som gikk galt?<br />
Hvorfor kom man ikke i gang<br />
med kommersiell produksjon<br />
av lake og ande mat? Rolf Selset<br />
har trukket flere konklusjoner.<br />
De viktigste er som følger:<br />
1) For dårlig markedsføring<br />
overfor investorer. De som<br />
startet med torskeoppdrett<br />
i Norge klarte å skaffe flere<br />
milliarder kroner fra statlige<br />
og private finansieringskilder,<br />
og det til en næring som etter<br />
Rolf Selset er ikke den første<br />
gründeren som møter motbør, og<br />
blir ikke den siste. Men humøret<br />
er fortsatt godt, og han har ikke<br />
gitt opp tanken om å tjene penger<br />
på andemat. Her på NorFishing<br />
i fjor høst. (Foto: Thv jr.)<br />
Lakeoppdrett blir ikke det nye<br />
lakseeventyret i Norge. Men<br />
helt utelukket er det ikke at<br />
andre land vil satse. De senere<br />
årene har det f.eks. foregått et<br />
forskningsprosjekt for klekking og<br />
yngelproduksjon av lake på finske<br />
Åland.<br />
Selsets mening har langt dårligere<br />
muligheter til å lykkes<br />
enn lakeoppdrett.<br />
2) Oljen vanskeliggjør<br />
etablering av annen næringsvirksomhet<br />
i Norge. Med tanke<br />
på finanskrisen må vi selvsagt<br />
være meget tak knemlige for<br />
oljen, men den har presset<br />
opp lønninger og kostnad er<br />
for all annen næringsvirksomhet.<br />
Det har igjen medført at<br />
stadig mer av norsk næringsliv<br />
som ikke er olje- eller ITrelatert<br />
legges ned eller flyttes<br />
utenlands. Lakseoppdrett er et<br />
delvis unntak, men stadig mer<br />
av arbeidet utføres som nevnt<br />
av utenlandsk arbeidskraft.<br />
Situasjonen bedres neppe vesentlig<br />
før oljealderen er slutt.<br />
3) For kortsiktige og lite<br />
risikovillige norske investorer,<br />
som helst vil komme til dekket<br />
bord. Det finnes mange<br />
investeringsmu ligheter med<br />
langt bedre utsikter til rask fortjeneste<br />
enn fis keoppdrett og<br />
andematproduksjon. IT-bransjen<br />
er helt spesiell i så måte,<br />
og det reduserer sterkt antallet<br />
av investorer som vil satse på<br />
andemat og «fjelltorsk».<br />
4) Samarbeid med statlige<br />
institusjoner er meget vanskelig<br />
og risikabelt. Dette skyldes<br />
at politikere/byråkrater og<br />
næringsutøvere generelt har<br />
svært liten innsikt i hverandres<br />
arbeidsområder og utfordringer.<br />
Dette har skapt store<br />
problemer for Calcus ved flere<br />
anledninger.<br />
I «<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong>»<br />
avslutter vi denne artikkelen<br />
som vi begynte: Snipp, snapp,<br />
snute!<br />
"<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong>" nr. 1 - 2013<br />
101
102 "<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong>" nr. 1 - 2013<br />
2012<br />
år’reit?<br />
2010 ble et kanonår i fiskeri- og<br />
havbruksnæringen. 2011 var et<br />
skritt tilbake, og i fjor gikk det<br />
ytterligere litt den gale veien.<br />
Skjønt ikke på Børsen. Der tar<br />
man jo både sorgene og gledene<br />
på forskudd. I 2011 ble den samlede<br />
børsverdien av sjømatselskapene<br />
halvert. I 2012 tok man<br />
nesten igjen alt det tapte. Sålenge<br />
investorene tror at lakseprisene<br />
skal opp, er de fornøyde!<br />
Nå skal vi ikke påstå at 2012<br />
ble et dårlig år. Tross alt økte vi<br />
produksjonen av laks og ørret<br />
med nesten 200.000 tonn,<br />
og landin gene av torsk nådde<br />
nesten 360.000 tonn, det høyeste<br />
på veldig mange år. Men<br />
gleden over økte kvanta blir ofte<br />
borte når prisene faller. Da har<br />
man jo i realiteten bare jobbet<br />
mer for det samme. I 2012 falt<br />
førstehåndsprisen på våre to<br />
viktigste produkter — laks og<br />
torsk — med henholdsvis 15 og<br />
10 prosent.<br />
Oppdretterne økte likevel sine<br />
inntekter med 3-4 prosent, og<br />
satt igjen med minst 1,5 milliarder<br />
kroner i pluss. Fiskerne mistet<br />
nesten 2 milliarder kroner i<br />
fangstverdi, og fikk et vesentlig<br />
dårligere år enn i 2011. Men<br />
da sammenligner vi altså med<br />
det desidert beste året gjennom<br />
tidene. Som alltid var det store<br />
forskjeller mellom flåtegruppene<br />
— og fra fartøy til fartøy.<br />
Fiskeindustrien tjener generelt<br />
for lite penger. Slik har det vært<br />
i mange år, og 2012 ble dessverre<br />
intet unntak. Så enkelt kan<br />
vi i grunnen oppsummere den<br />
historien. I pelagisk sektor merket<br />
man svært godt nedgangen i<br />
kvotene på sild.<br />
Så noterte vi 37 konkurser i<br />
fiskeri- og havbruksnæringen i<br />
året som gikk. Det var 50 prosent<br />
flere enn året før, og kanskje<br />
en bekreftelse på at de økonomiske<br />
resultatene gikk ned.<br />
Rett nok har antall konkurser<br />
vært mye høyere før, men det er<br />
jo en mager trøst for de som ble<br />
rammet i 2012.<br />
Lysten til å etablere nye selskaper<br />
i fiskerisektoren gikk noe<br />
opp i løpet av fjoråret. I alt noterte<br />
vi 97 nyetableringer, en økning<br />
på 18 fra året før. Men nå<br />
kan vi selvsagt ikke bruke antall<br />
nye selskaper som et mål på<br />
interessen for å drive med fisk<br />
og havbruk. Både fiske og oppdrett<br />
er strengt adgangsregu lert,<br />
og terskelen for å starte fiskeproduksjon<br />
blir stadig høyere.<br />
Går vi 10-15 år tilbake i tid var<br />
det ikke uvanlig med over 200<br />
nyetableringer pr. år.
SOM ALLTID ETTER et årsskifte har vi<br />
samlet tall om året som ligger bak. Fangster<br />
og fangstverdi, fiskevareeksporten,<br />
konkurs er og nyetableringer i fiskeindustri<br />
og handel fremgår av tabel lene 1 til 6. De<br />
tar pulsen på året 2012.<br />
Fangstkvantumet finner vi i tabell 1.<br />
Utenlandske landinger er ikke medregnet.<br />
I tillegg til det som er oppgitt i denne tabellen<br />
ble det i 2012 landet 129.000 tonn<br />
torsk og torskeartet fisk fra utenlandske<br />
fiskere i Norge, til en verdi av 1.015 millioner<br />
kroner. Videre tok vi imot 147.000<br />
tonn pelagisk fisk til en verdi av 1.137<br />
millioner. Alt i alt ble det landet 288.000<br />
tonn fisk, sild o.l. fra utenlandske fiskere<br />
til en førstehåndsverdi på litt over 2,3 milliarder<br />
kroner. Det var 10.000 tonn og 70<br />
millioner kroner mindre enn året før. Totalt<br />
omsatte dermed fiskesalgslagene for 16,4<br />
milliarder kroner i 2012 — 1,9 milliarder<br />
mindre enn året før og en svikt på ca. 10<br />
prosent. For hver krone omsatt gjennom<br />
lagene tilfalt 14 øre utenlandske fiskere; 1<br />
øre mer enn i 2011.<br />
<strong>Norsk</strong>e fiskere leverte på sin side<br />
273.000 tonn fisk, skalldyr og krill i utenlandske<br />
havner og til utenlandske kjøpefartøy<br />
til en verdi av 666 millioner kroner,<br />
i all hovedsak kolmule (91.000 tonn),<br />
lodde (41.000 tonn), sild (33.000 tonn) og<br />
antarktisk krill (93.000 tonn). Krillen ble<br />
betalt med en snittpris på 51 øre pr. kilo,<br />
nøyaktig det samme som i 2011.<br />
Inkludert utenlandske landinger og<br />
fratrukket det vi leverte direkte i utlandet,<br />
ble landanleggene i Norge tilført i<br />
underk ant av 2,2 millioner tonn fisk og<br />
sild i 2012, til en samlet førstehåndsverdi<br />
på nesten 15,6 milliarder kroner. I tillegg<br />
kom nesten 1,3 million tonn oppdrettsfisk<br />
til en førstehåndsverdi (rund, bløgget ved<br />
merd) på knapt 26 milliarder kroner.<br />
10 prosent prisfall<br />
på torsken<br />
Holder vi oss til torsken ble 2012 et dårligere<br />
år enn 2011. Rett nok økte kvantumet<br />
med over 17.000 tonn — til 357.000<br />
tonn. Men snittprisen til fisker gikk ned<br />
1,10 kroner pr. kilo, eller med nesten 10<br />
prosent. Det betyr at førstehåndsverdien<br />
falt med 190 millioner kroner, dvs. med<br />
4,8 prosent. I 2012 tok norske fiskere på<br />
land torsk for nesten 3,8 milliarder kroner.<br />
I 2013 ligger det an til et enda større<br />
prisfall enn i fjor, men det får vi komme<br />
tilbake til om ett år.<br />
Etter flere år med prisøkning på seien,<br />
kom omslaget i 2012. Snittprisen falt med<br />
30 øre pr. kilo, eller med 3,8 prosent.<br />
Tabell 1: Fangstkvantum i tusen tonn, rund vekt. Eks. tang og tare. Tallene inkluderer<br />
ikke landinger fra utenlandske fiskere, men inkluder er norske landinger<br />
i utlandet. Solgt slaktekvantum for laks og ørret er oppgitt i rund bløgget vekt.<br />
Tallene for 2012 er foreløpige.<br />
2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012<br />
Oppdrettslaks : 587 630 744 738 863 944 1.006 1.183<br />
Oppdrettsørret : 59 63 77 85 74 56 54 74<br />
Oppdrettstorsk : 7 11 11 18 21 21 15 10<br />
Oppdrett totalt : 653 704 832 841 958 1.021 1.075 1.269<br />
Torsk : 226 221 218 215 244 283 340 358<br />
Reker : 48 39 37 31 27 22 24 20<br />
Sum torskesektor * : 674 721 722 723 731 882 926 902<br />
Sum sildesektor : 1.719 1.536 1.671 1.713 1.806 1.797 1.370 1.235<br />
Sum totalt : 3.046 2.961 3.225 3.277 3.495 3.700 3.371 3.406<br />
* Inkluderer skalldyr, skjell og biprodukter, samt krill.<br />
Tabell 2: Førstehåndsverdien i millioner kroner. Eks. tang og tare. Tal lene for 2012<br />
er foreløpige, og inkluderer ikke direktelandinger fra utenlandske fiskere. <strong>Norsk</strong>e<br />
fiskeres landinger i utlandet er medregnet. Førstehåndsverdien for oppdrettslaksen<br />
er beregnet ut fra prisene for rund bløgget fisk ved merd.<br />
2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012<br />
Oppdrettssektoren : 13.731 17.592 17.510 17.448 22.445 30.600 25.300 25.700<br />
Torskesektoren : 6.534 7.517 7.766 7.318 6.567 7.513 8.725 8.169<br />
Sildesektoren : 5.122 4.164 4.283 4.841 4.744 5.835 7.155 5.737<br />
Sum totalt : 25.387 29.273 29.559 29.607 33.756 43.813 41.180 39.606<br />
Kilopris laks, rund bløgget fisk ved merd i 2012 : kr. 20,30<br />
Kilopris ørret, rund bløgget fisk ved merd i 2012 : kr. 19,70<br />
Tabell 3: Prisutviklingen på førstehånd for oppdrettslaks, torsk, sei og reker, rund<br />
vekt. Omfatter ikke utenlandske landinger. Kroner pr. kilo 2006-2012.<br />
Tallene for 2012 er foreløpige.<br />
2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 %-vis endr.<br />
2011–12<br />
Oppdr.laks : 24,73 20,82 20,64 23,38 30,40 23,80 20,30 – 14,7%<br />
Torsk : 14,94 16,96 16,40 11,59 10,48 11,64 10,54 – 9,5%<br />
Sei : 5,43 5,61 5,57 5,97 7,03 7,84 7,54 – 3,8%<br />
Reker : 15,95 17,76 19,13 20,28 23,42 24,44 25,75 5,4%<br />
Tabell 4: Fiskevareeksporten i millioner kroner. Tallene for 2012 er foreløpige, og<br />
bygger på oppgaver fra Norges sjømatråd.<br />
2007 2008 2009 2010 2011 2012<br />
Fersk fisk : 15.225 16.163 20.117 25.927 24.771 25.538<br />
Fryst fisk : 5.012 5.433 6.282 7.204 8.854 7.541<br />
Fryst filét : 2.198 2.160 2.962 3.617 3.717 3.415<br />
Sild : 3.265 3.775 4.035 3.664 4.248 4.065<br />
Klippfisk : 3.340 3.118 3.067 3.553 3.773 3.460<br />
Fersk filét : 2.133 2.128 3.309 4.262 3.478 3.396<br />
Reker og skalldyr : 834 1.112 896 811 908 829<br />
Saltfisk : 1.523 1.443 900 932 1.034 825<br />
Mel og olje : 895 977 888 1.024 725 698<br />
Tørrfisk : 678 659 651 644 645 602<br />
Andre fiskevarer : 1.714 1.765 1.585 1.980 1.231 1.228<br />
Sum totalt : 36.817 38.733 44.692 53.618 53.384 51.597<br />
* Gruppen «Andre fiskevarer» omfatter blant annet lever og rogn, fis keavfall, medisintran,<br />
industritran og andre fett og oljer, samt en stor mengde tilbredede fiskeprodukter som<br />
ikke dekkes av de øvrige kategoriene.<br />
"<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong>" nr. 1 - 2013<br />
103
Siden 2008 har likevel seiprisen økt med<br />
35 prosent. Prisen på reker har steget<br />
hvert år siden 2006, og endte i fjor på<br />
25,75 kroner. Det var 5,4 prosent høyere<br />
enn i 2011. Derimot fikk vi en markert<br />
dropp i rekekvantumet, fra 24.000 til litt<br />
under 20.000 tonn. Vi må veldig mange<br />
år tilbake for å finne et tilsvarende dårlig<br />
rekefiske.<br />
Holder vi oppdrettsfisken utenom<br />
viser tabell 2 en skuffende reduksjon i<br />
førstehåndsverdien fra 2011 til 2012 på<br />
nesten 2 milliarder kroner, eller hele 12,5<br />
prosent. I alt fikk norske fiskere utbetalt<br />
ca. 13,9 milliarder kroner i 2012, inklusiv<br />
det de leverte i utlandet. Førstehåndsverdien<br />
gikk ned både i torske sektoren og<br />
sildesektoren, dvs. med henholdsvis 6,4<br />
og 19,8 prosent. Det er ingen tvil om at<br />
driftsmarginene i flåteleddet ble svekket<br />
i 2012, og særlig i pelagisk sektor. Kort<br />
sagt; fjoråret ble en nedtur for de som<br />
fisker.<br />
10 kroner ned!<br />
2012 ble et strålende rekordår i norsk lakseoppdrett<br />
om vi regner i tonn. Produksjonen<br />
av laks økte med 177.000 tonn,<br />
eller med 17,6 prosent. Da året var omme<br />
104 "<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong>" nr. 1 - 2013<br />
hadde vi slaktet 1.183.000 tonn laks,<br />
regnet i rund, bløgget vekt. Produksjonen<br />
av ørret gikk enda mer opp, fra 54.000 til<br />
74.000 tonn, altså med hele 37 prosent.<br />
Plusser vi på andre arter — med oppdrettstorsken<br />
i spissen — nådde vi nesten<br />
1,3 million tonn. Det er så vi må klype oss<br />
i armen. Laksen er — og har alltid vært<br />
— totalt dominerende. I 2012 sto den for<br />
over 93 prosent av totalen.<br />
I 2011 falt eksportprisen på fersk laks<br />
med 17,4 prosent. I fjor falt den ytterligere,<br />
fra 31,93 kroner til 27,64 kroner<br />
pr. kilo, dvs. med 13,4 prosent. På to år<br />
har altså eksportprisen falt med ganske<br />
nøyaktig 10 kroner pr. kilo. Det er dramatisk.<br />
Likevel anslår Kontali Analyse at<br />
marginen pr. kilo rund laks levert slakteri i<br />
2012 var et sted mellom 1,30 og 1,60 kroner.<br />
I så fall ga det et samlet overskudd i<br />
produksjonen av laks og ørret på mellom<br />
1,5 og 2 milliarder kroner. Totalt kan vi<br />
anslå den sam lede førstehånsverdien i<br />
oppdrettssektoren til 25,7 milliarder, en<br />
økning på ca. 400 millioner fra året før.<br />
Mange er spente på utviklingen i<br />
oppdrettsnæringen i 2013. Pro duksjonen<br />
i Norge forventes å gå noe ned, og prisutsiktene<br />
er lyse. Det forklarer børsoppgangen.<br />
Biomassen av laks i merdene<br />
ved inngangen til året var 689.000 tonn,<br />
vel 20.000 tonn mer enn ved årsskif-<br />
Ting henger sammen. Når vi reduserer<br />
fangstene av makrell med 30.000 tonn blir<br />
det mindre å selge til Japan. Når prisen dertil<br />
stuper med 5 kroner pr. kilo, sier det seg selv<br />
at Japan raser nedover på listen over våre<br />
viktigste eksportmarkeder regnet i verdi.<br />
tet 2011/2012. Biomassen av ørret var<br />
43.000 tonn, omtrent det samme som<br />
året før.<br />
Forward-prisene til Fish Pool ASA viser<br />
et stabilt nivå gjennom første halvdel av<br />
2013 på 33-34 kroner pr. kilo for fersk<br />
norsk oppdrettslaks i størrelsen 3-6 kilo<br />
levert Oslo. Fra juli til desember forventes<br />
prisen å falle med 2-3 kroner. For 2013<br />
under ett forventes dermed eksportprisen<br />
å ligge tett oppunder 32 kroner pr. kilo,<br />
og i 2014 omtrent det samme. Om disse<br />
progno sene slår til går norske oppdrettere<br />
to gode år i møte.<br />
Kontali Analyse antar at produksjonen<br />
av laks og ørret i Norge vil falle med 40-<br />
50.000 tonn i 2013, dvs. med 3-4 prosent.<br />
Et lite skritt tilbake<br />
Etter et lite dropp i eksportverdien fra<br />
2010 til 2011, et kraf tig fall i laksepri-
sene og finanskrise i Europa, var mange<br />
bekym ret for hvordan fiskevareeksporten<br />
skulle utvikle seg i 2012.<br />
I dag kan vi konstatere at de største<br />
pessimistene tok feil. Fisk og sjømat står<br />
seg forbausende bra mot økonomiske<br />
nedgangstider, og da Terje Martinussen<br />
ønsket velkommen til Sjømatrådets årlige<br />
pressebriefing i begynnelsen av januar,<br />
var det med budskapet om at sjømateksporten<br />
også i 2012 hadde passert 50<br />
milliarder kron er. Rett nok var det en liten<br />
nedgang fra 2011, men ikke i nærhe tene<br />
av det man kunne ha fryktet.<br />
I et historisk perspektiv ble 2012 et nytt<br />
flott eksportår for norsk fiskeri- og havbruksnæring.<br />
Rett nok måtte oppdretterne<br />
som nevnt akseptere enda et år med<br />
prisfall på laksen, men en kraftig økning i<br />
ekpsortvolumet bidro til at eksportverdien<br />
faktisk økte med nesten en halv milliard<br />
kroner. I snitt for alle varianter falt lakseprisen<br />
med vel 4 kroner fra 2011 til 2012,<br />
eller med 13,9 prosent. Eksportkvantumet<br />
økte fra 964.000 til 1.137.000 tonn,<br />
regnet i rundt vekt.<br />
Det er ikke uten grunn at vi fokuserer<br />
på laksen. Den fantastiske utviklingen i<br />
sjømateksporten de siste 20 årene må jo<br />
for en stor del tilskrives veksten i norsk<br />
havbruk. I 2012 sto oppdrettsfis ken for vel<br />
61 prosent av den totale eksportverdien.<br />
Året før var andelen 58 prosent. Norge<br />
som sjømatnasjon blir mer og mer avhengig<br />
av oppdrettsfisken.<br />
Tabellen under viser eksportverdien<br />
fordelt på fiskeslag siden 2009:<br />
Eksporten av fisk fordelt på fiskeslag.<br />
Mill. kroner.<br />
2009 2010 2011 2012<br />
Laks : 23.663 31.285 29.183 29.632<br />
Torsk : 5.024 5.689 6.129 5.632<br />
Sild : 4.044 3.664 4.248 4.065<br />
Makrell : 2.192 2.972 3.591 2.957<br />
Sei : 1.938 2.094 2.164 1.680<br />
Hyse : 1.064 1.339 1.540 1.459<br />
Ørret : 1.941 1.609 1.412 1.697<br />
Reker : 498 492 603 567<br />
Laks og torsk har de senere årene stått<br />
for rundt 2/3-deler av den samlede fiskevareeksporten<br />
fra Norge. I fjor sto laksen<br />
alene for 57,4 prosent av eksportverdien,<br />
en oppgang fra 55,2 prosent i 2011.<br />
Foreløpige tall viser at eksportverdien<br />
i 2012 havnet på 51.597 millioner kroner,<br />
ned fra 53.384 millioner i 2011. Verdifallet<br />
utgjorde 3,3 prosent. Eksportvolumet<br />
gikk også ned, fra 2.439 tusen tonn til<br />
2.362 tusen tonn. I snitt, for alle fiskeslag<br />
og produktgrupper, gikk dermed<br />
eksportprisen i 2012 ned med 4 øre, eller<br />
0,2 prosent. Nettoeksporten, etter at vi<br />
justerer for importen av fisk, gikk ned med<br />
2,2 milliarder kroner, dvs. fra 45,8 til 43,6<br />
milliarder kroner, eller med 4,8 prosent.<br />
Tabell 5: Nyetableringer i fiskeindustri og fiskeoppdrett i 2012<br />
Nr. Dato Firma Adresse Virksomhet<br />
1. 7/1 Ottar Statle AS 8370 Leknes Fiskeproduksjon<br />
2. 11/1 Eidesvik Seafood AS 5443 Bømlo Fiskehandel<br />
3. « Fisk fra Havet 2320 Furnes Fiskebil<br />
4. 12/1 Polartrade AS 6900 Florø Fiskehandel<br />
5. 21/1 Norwegian Arctic Seafood AS 0667 Oslo Fiskehandel<br />
6. 23/1 Gullfisk AS 8400 Sortland Fiskeproduksjon<br />
7. 24/1 Drøbak Fiskerøkeri AS 1430 Drøbak Fiskeproduksjon<br />
8. 30/1 Tom Rørnes Fisketorget inne AS 5010 Bergen Fiskebutikk<br />
9. « Great Scallop AS 1450 Nesoddtangen Fiskehandel<br />
10. 6/2 Kleivan Fisk AS 8360 Bøstad Fiskeproduksjon<br />
11. 13/2 Næss Sjømat AS 2150 Årnes Fiskehandel<br />
12. 15/2 Lofoten Biprodukter AS 8360 Bøstad Fiskeproduksjon<br />
13. 16/2 Klippfiskbua Godø 6055 Godø Fiskeproduksjon<br />
14. 18/2 Nessan Fisk AS 8316 Laupstad Fiskehandel<br />
15. 21/2 Arctic Shellfish 9013 Tromsø Fiskehandel<br />
16. 1/3 Fiskefruen DA 5244 Fana Fiskebil<br />
17. 5/3 Arctic Seafood Express AS 8481 Bleik Fiskehandel<br />
18. 7/3 Norsildmel AS 5141 Fyllingsdalen Fiskehandel<br />
19. 8/3 Bedriftsomega AS 8028 Bodø Helseprodukter<br />
20. « Auss Laks AS 5392 Storebø Fiskeoppdrett<br />
21. 12/3 Jensen Fisk AS 9303 Silsand Fiskehandel<br />
22. « Uthaug Fisk AS 7142 Uthaug Fiskeproduksjon<br />
23. 13/3 Seafood House AS 9615 Hammerfest Fiskehandel<br />
24. « Telemarkrøye AS 3870 Fyresdal Fiskeoppdrett<br />
25. 15/3 Fjellskål Fisketorget AS 5003 Bergen Fiskehandel<br />
26. 16/3 Mehamn Fisk AS 9770 Mehamn Fiskehandel<br />
27. 21/3 Norwegian Superior Salmon AS 5937 Bøvågen Fiskeproduksjon<br />
28. 21/3 Tønsberg Fisk AS 3126 Tønsberg Fiskemottak<br />
29. « Tyrifjorden Fisk AS 3370 Vikersund Fiskeoppdrett<br />
30. 28/3 Maredeus Norway AS 6004 Ålesund Fiskeproduksjon<br />
31. 31/3 Norwegian Seafood Supply AS 5003 Bergen Fiskehandel<br />
32. 3/4 Dønna Sjømat DA 8820 Dønna Fiskeproduksjon<br />
33. 4/4 Hillersøy AS 6800 Førde Fiskehandel<br />
34. 10/4 Fish Me Fisketorget AS 5014 Bergen Fiskebutikk<br />
35. « Bioactive Foods AS 1356 Bekkestua Helseprodukter<br />
36. 11/4 Polar Seafrozen AS 6092 Fosnavåg Fiskeproduksjon<br />
37. 14/4 SalMar Finnmark AS 9990 Kirkenes Fiskeoppdrett<br />
38. « Norwegian Quality Seafood AS 0458 Oslo Fiskehandel<br />
39. 23/4 Embla Båtsfjord AS 9990 Båtsfjord Fiskeproduksjon<br />
40. 24/4 Vestnorsk Fisk AS 1364 Fornebu Fiskeoppdrett<br />
41. 25/4 Premier Seafood AS 6010 Ålesund Fiskehandel<br />
42. 3/5 Jarle Jørgensen Fiskeutsalg 8651 Mosjøen Fiskebutikk<br />
43. 7/5 Ryfylke Rensefisk AS 4160 Finnøy Fiskeoppdrett<br />
44. « Sirius Seafood AS 0258 Oslo Fiskehandel<br />
45. 8/5 Kiberg Fiskekjøkken AS 9960 Kiberg Fiskeproduksjon<br />
46. 9/5 Nordic Fish Oil AS 1400 Ski Fiskehandel<br />
47. 23/5 Utsira Laks AS 4046 Hafrsfjord Fiskeoppdrett<br />
48. « Villfisken Delikatesse AS 3512 Hønefoss Fiskebutikk<br />
49. 26/5 Viking Tørrfisksnacks AS 5464 Dimmelsvik Fiskehandel<br />
50. 5/6 Goldfish Oleg Aleshkov 6002 Ålesund Fiskehandel<br />
51. 21/6 Frøya Havbeite AS 7270 Dyrvik Havbeite<br />
52. « Global Fish AS 6092 Fosnavåg Fiskehandel<br />
53. « Hortimare AS 6924 Hardbakke Tangproduksjon<br />
54. 23/6 Norpol Fish AS 3041 Drammen Fiskehandel<br />
55. 26/6 Fiskeboden.no DA 5224 Nesttun Fiskebil<br />
56. 27/6 Anitas Sjømat AS 8390 Reine Fiskeproduksjon<br />
57. « Sakrisøy AS 8390 Reine Fiskeproduksjon<br />
58. 11/7 Godø Sjømat AS 6475 Midsund Fiskemottak<br />
59. 14/7 Silvershrimp AS 1366 Lysaker Oppdrett<br />
60. 17/7 Scandia Fish AS 3264 Larvik Fiskehandel<br />
61. 21/7 Adversitus Seafoods Limited 9514 Alta Fiskeproduksjon<br />
62. 24/7 Viknamat AS 7241 Ansnes Fiskehandel<br />
63. 7/8 Stigfish AS 6900 Florø Fiskehandel<br />
64. 16/8 Frøya Sjømat Vulkan AS 0178 Oslo Fiskeproduksjon<br />
65. 22/8 Solgaard Fisk AS 6387 Vågstranda Fiskehandel<br />
66. « Norwegian Fish Export AS 0190 Oslo Fiskehandel<br />
67. 28/8 Killi Fisk AS 9845 Tana Fiskehandel<br />
68. « Sunn Fisk AS 6060 Hareid Fiskehandel<br />
69. 3/9 Maritim Intertrade 9403 Harstad Fiskehandel<br />
"<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong>" nr. 1 - 2013<br />
105
I 2011 eksporterte fastlands-Norge tradisjonelle<br />
varer for 360 milliarder kroner.<br />
<strong>Fiskerinæring</strong>en sto for 14,8 prosent av<br />
den totale vareeksporten fra Norge, eks.<br />
skip og plattformer, råolje og naturgass. I<br />
2012 endte eksporten fra fastlands-Norge<br />
også på 360 milliarder kroner. Av dette<br />
utgjorde fisk og fiskevarer 14,3 prosent,<br />
altså litt mindre enn året før. Likevel er<br />
det ingen tvil om at sjømaten er blitt en<br />
veldig viktig valutaskaper for Norge de<br />
siste årene.<br />
Mange mener at fiskerinæringen er<br />
alt for avhengig av EU-marke det, og<br />
det er kanskje riktig. Samtidig har dette<br />
vært vanskelig å unngå når EU stadig<br />
utvider. I 2004 ble EU utvidet med<br />
Estland, Kypros, Latvia, Litauen, Malta,<br />
Polen, Slovakia, Slovenia, Tsjek kia og<br />
Ungarn. I 2007 kom også Bulgaria og<br />
Romania med.<br />
I 2012 sto EU for 56,9 prosent av<br />
eksportverdien av fisk og sjømat fra<br />
Norge. Etter noen år med økende andel<br />
til EU har andelen gått jevnt ned siden<br />
2006. Tallene øverst i neste spalte viser<br />
eksport verdien av fisk og sjømat til EU<br />
som andel av den totale eksport verdien:<br />
106 "<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong>" nr. 1 - 2013<br />
2002................................. : 53,9 prosent<br />
2003................................. : 56,4 prosent<br />
2004................................. : 60,7 prosent<br />
2005................................. : 59,3 prosent<br />
2006................................. : 63,7 prosent<br />
2007................................. : 62,6 prosent<br />
2008................................. : 59,4 prosent<br />
2009................................. : 59,0 prosent<br />
2010................................. : 57,7 prosent<br />
2011 ................................. : 57,5 prosent<br />
2012................................. : 56,9 prosent<br />
Det er verd å merke seg at fiskerinæringen<br />
er mindre avhengig av EUmarkedet<br />
enn øvrig norsk landbasert<br />
vareeksport. Holder vi fisk og fiskeprodukter<br />
utenom, sto faktisk EU for over<br />
62 prosent av vareeksporten fra Norge<br />
i året som gikk. Om fiskerisektoren har<br />
et problem, er det desto større for andre<br />
eksportnæringer.<br />
Tabellen under viser eksporten i millioner<br />
kroner fordelt på de 10 viktigste<br />
markedene. Japan var vårt viktigste<br />
enkeltmarked i flere år, deretter Danmark.<br />
I 2005 klatret Russland til topps, før<br />
Frankrike overtok førsteplassen i 2006. I<br />
2011 tok Russland tilbake førsteplassen,<br />
og styrket den kraftig i fjor.<br />
Eksporten av fisk i 2010, 2011 og 2012<br />
fordelt på de 10 viktigste markedene,<br />
rangert etter 2012. Alle tall i millioner<br />
kroner.<br />
2010 2011 2012<br />
1. Russland : 5.223 5.172 5.960<br />
2. Frankrike : 5.274 5.099 4.889<br />
3. Polen : 4.112 3.520 3.870<br />
4. Danmark : 4.098 3.809 3.242<br />
5. Sverige : 2.265 2.374 2.451<br />
6. England : 2.568 2.549 2.250<br />
7. Kina : 2.341 2.527 2.183<br />
8. Tyskland : 2.116 2.281 2.121<br />
9. Japan : 2.474 2.869 2.114<br />
10. Portugal : 1.858 2.255 1.938<br />
Størst prosentvis vekst av våre 10<br />
viktigste markeder i 2012 hadde Russland<br />
med 15,2 prosent. Eksportverdien til<br />
Polen økte med 9,9 prosent og til Sverige<br />
med 3,2 prosent. To av de landene som<br />
hadde størst vekst i 2011, fikk størst<br />
nedgang i 2012 — Kina med minus 13,6<br />
prosent og Japan med en nedgang på<br />
hele 26,3 prosent.<br />
I fjor eksporterte vi fisk for mer enn<br />
1 milliard kroner til 18 land, for mer enn<br />
100 millioner til 47 forskjellige land og for<br />
mer enn 10 millioner til 77 land. De 10<br />
121519-11 Fiskebelte 140x100.indd 1 20.11.12 10.33<br />
© Fulvio Bonavia
viktigste markedene sto for 60,1 prosent<br />
av eksportverdien. Det var litt mindre enn<br />
i 2010 (60,9) og 2011 (60,6%). Vi håper<br />
denne utviklingen fortset ter, og at norsk<br />
fiskevareeksport kan gjøre seg mindre<br />
avhengig av de store markedene.<br />
Utviklingen i fiskevareeksporten de<br />
siste 10-15 årene må også sees i lys av<br />
den meget sterke importøkningen av fisk<br />
og fiske produkter til Norge, særlig av<br />
fiskemel og fiskeolje, russertorsk og EUmakrell.<br />
Mye blir nemlig reeksportert, og<br />
importen har således i mange år utgjort<br />
en stadig økende andel av eksportverdien.<br />
I 2010 snudde denne trenden. Importen<br />
falt til ca. 6,6 milliarder kroner. Men i<br />
2011 økte den igjen, og i fjor enda mer. I<br />
2012 importerte vi fisk og sjømat for ca.<br />
8,0 milliarder kroner. Danmark (27%), Island<br />
(14%) og Tyskland (13%) var de viktigste<br />
fiskeeksportørene til Norge, regnet<br />
i verdi. Tabellen under viser importverdien<br />
ved utgangen av desember 2012 fordelt<br />
på de vik tigste produktgruppene.<br />
Importen av fisk og fiskeprodukter<br />
i millioner kroner, totalt og fordelt på<br />
de viktigste produktgruppene. Tallene<br />
gjelder for året 2012.<br />
Totalt : 8.019 mill.kr.<br />
- fiskemel : 2.312 « «<br />
- fersk makrell : 803 « «<br />
- fiskeolje : 385 « «<br />
- fryst, rund torsk : 370 « «<br />
- kokte skallreker, fryst : 200 « «<br />
- pillede reker i lake : 171 « «<br />
- rå, fryste reker : 127 « «<br />
97 nyetableringer<br />
Strukturprosessen i fiskeri- og havbruksnæringen<br />
de siste 10-15 årene har ført til<br />
en voldsom avskalling av bedrifter. Dette<br />
har vært en helt nødvendig prosess for å<br />
styrke <strong>lønnsomhet</strong>en i nærin gen, men har<br />
samtidig gått ut over både sysselsetting<br />
og boset ting i mange fiskeriavhengige<br />
kommuner.<br />
Terskelen for å etablere seg har også<br />
blitt høyere. Det ser vi ikke minst av utviklingen<br />
i antall nyetableringer i bransjen.<br />
Nye aktører i flåteleddet er svært sjelden,<br />
tildelingen av oppdret tskonsesjoner styrer<br />
rekrutteringen til havbruksnæringen og i<br />
fiskeindustrien er det også «mot normalt»<br />
å etablere nye virksom heter. Det som<br />
kommer er enten små nisjebedrifter eller<br />
selskaper som satser på marin ingrediensproduksjon.<br />
Heldigvis er fisk fortsatt populær spise.<br />
De siste årene er det kommet en god del<br />
Nr. Dato Firma Adresse Virksomhet<br />
70. 15/9 Frodes Fabelaktige Fisk AS 6230 Sykkylven Fiskebil<br />
71. 17/9 Lofoten Delikatesser AS 8063 Værøy Fiskeproduksjon<br />
72. « <strong>Norsk</strong> Sjømat Oppdrett AS 6200 Stranda Fiskeoppdrett<br />
73. « Nordvegen Seafood AS 5542 Karmsund Fiskehandel<br />
74. 6/10 Shcherbinas Sjømat 7510 Skatval Fiskehandel<br />
75. 12/10 Dønna Fisk AS 8820 Dønna Fiskehandel<br />
76. 16/10 Salmobreed Trout AS 5003 Bergen Fiskeoppdrett<br />
77. 18/10 Barents Fisk AS 9990 Båtsfjord Fiskeproduksjon<br />
78. « Ishavsprodukter AS 7517 Hell Fiskeproduksjon<br />
79. 23/10 Helgeland Smolt AS 8196 Selsøyvik Fiskeoppdrett<br />
80. 24/10 Ryfylkelaks AS 4160 Finnøy Fiskeproduksjon<br />
81. 25/10 Snow Seafood AS 0363 Oslo Fiskehandel<br />
82. « Marine Ingredients Solutions AS 1671 Kråkerøy Helsekost<br />
83. 27/10 Espevær Hummer AS 5444 Espevær Fiskeproduksjon<br />
84. 1/11 Henriksen Fisk AS 9609 Nordre Seiland Fiskehandel<br />
85. 3/11 Norwegian Shellfish AS 8762 Sleneset Fiskehandel<br />
86. 5/11 Fish Impex LTD 6035 Fiskarstrand Fiskehandel<br />
87. « Laksen Fisk og Vilt 0469 Oslo Fiskebutikk<br />
88. 7/11 Flekkerøy Hummer SA 4625 Flekkerøy Hummeroppdrett<br />
89. 8/11 Havfisk AS 6002 Ålesund Fiskeproduksjon<br />
90. 4/12 Aalesund More Sales AS 6005 Ålesund Fiskehandel<br />
91. « Rune Bjørge AS 6004 Ålesund Fiskehandel<br />
92. 11/12 Norway Seafoods JV AS 8445 Myre Fiskeproduksjon<br />
93. 15/11 Hav Fisk og Skalldyr AS 5014 Bergen Fiskehandel<br />
94. 13/12 Friends of Seafood AS 5382 Skogsvåg Fiskehandel<br />
95. 19/12 Domstein Måløy 6700 Måløy Fiskeproduksjon<br />
96. « Domstein Raudeberg AS 6700 Måløy Fiskeproduksjon<br />
97. « Domstein Trondheim AS 6700 Måløy Fiskeproduksjon<br />
Tabell 6: Konkurser i fiskeindustri og fiskeoppdrett i 2012<br />
Nr. Dato Firma Adresse Virksomhet<br />
1. 3/1 Ural Nor Fish AS 6076 Moltustranda Fisketilvirkning<br />
2. 11/1 Mare AS 9690 Havøysund Fiskeoppdrett<br />
3. 26/1 Kvalheim & Vedvik AS 6710 Raudeberg Fisketilvirkning<br />
4. 1/2 Nesset Fiskemottak AS 7770 Flatanger Fisketilvirkning<br />
5. 13/2 Øystein Lorentzen AS 8313 Kleppstad Fisketilvirkning<br />
6. 14/3 Norus Seafood 6003 Ålesund Fiskehandel<br />
7. 19/4 Klippfiskbutikken AS 6509 Kristiansund Fiskebutikk<br />
8. 20/4 Feie Røykeri AS 5947 Fedje Fisketilvirkning<br />
9. « Laks Ørret AS 5420 Rubbestadn. Fiskeoppdrett<br />
10. 24/4 Marine Seafood AS 6005 Ålesund Slakteri<br />
11. 2/5 Ifjord Trading Ltd 6230 Sykkylven Fiskehandel<br />
12. 8/5 Vadsø Fryselager AS 9800 Vadsø Fryselager<br />
13. 11/5 Frost Seafood AS 1530 Moss Fiskehandel<br />
14. 22/5 Nordmøre Fisk AS 6518 Kristiansund Slakteri<br />
15. 24/5 Norgesfisk AS 2092 Minnesund Fiskebiler<br />
16. 30/5 Arctic Berlevåg AS 9980 Berlevåg Fiskebutikk<br />
17. 7/6 Krillsea Group AS 6092 Fosnavåg Krillfiske<br />
18. 13/6 Arctic Kiberg AS 9960 Kiberg Fiskeproduksjon<br />
19. 26/6 Statt Havmat AS 6750 Stadlandet Fiskeproduksjon<br />
20. 17/7 Vadheim Marin Fisk AS 6996 Vadheim Fiskeoppdrett<br />
21. 18/7 Jentoft Napp AS 8382 Napp Fiskeproduksjon<br />
22. 31/7 Gadus Morhua AS 9407 Harstad Fiskebutikk<br />
23. 23/8 <strong>Norsk</strong> Matskjell Kr.sand AS 4658 Tveit Skjellproduksjon<br />
24. 20/9 Ocean Farmers AS 6008 Ålesund Fiskehandel<br />
25. 5/10 Sunnmøre Seafood AS 6076 Moltustranda Fiskeproduksjon<br />
26. 8/10 Eco Farm AS 6900 Florø Fiskeoppdrett<br />
27. 9/10 Arctic Seafood Trading AS 8370 Leknes Fiskehandel<br />
28. 17/10 Darina Fish AS 6475 Midsund Fiskeproduksjon<br />
29. 8/11 Fiskebilen LTD 5010 Bergen Engroshandel<br />
30. 22/11 Vadheim Skjell AS 6996 Vadheim Fiskeoppdrett<br />
31. 28/11 Hvasser Fisk og Delikatesse 3148 Hvasser Fiskeproduksjon<br />
32. 30/11 Finnmark Fiskemat AS 9690 Havøysund Fiskeproduksjon<br />
33. 4/12 Kveitekongen AS 0279 Oslo Fiskehandel<br />
34. 7/12 Hvalerskjell AS 1684 Vesterøy Fiskeoppdrett<br />
35. 28/12 Triton Export AS 6050 Valderøya Fiskehandel<br />
"<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong>" nr. 1 - 2013<br />
107
nye bedrifter som satser på handel med<br />
sjømat. Det dreier seg om eksportbedrifter,<br />
rene grossister, fiskebutik ker eller folk<br />
som startet salg av sjømat fra bil.<br />
Men uansett hvordan vi snur på det,<br />
er de med tiltakslyst og etableringstrang<br />
en gruppe på retur i fiskeri- og<br />
havbruksnærin gen. Antall nyetableringer<br />
har nemlig gått kraftig ned i løpet av de<br />
siste 10 årene. I 2001 noterte vi hele 268<br />
nye bedrifter, i 2004 181, i 2007 116 og i<br />
2010 bare 69. Så snudde det. I 2011 økte<br />
antall nyetableringer til 80 og i fjor til 97.<br />
I tabell 5 har vi holdt oss til nyetableringer<br />
i fiskeindustri, fiskehandel og<br />
fiskeoppdrett. Etableringer av fiskebåtrederier<br />
eller dannelse av aksjeselskaper<br />
i fiskeflåten har vi fortsatt ikke med.<br />
Tabellen inneholder firma som driver<br />
fiskemottak, lakseslakting, fiskeproduksjon<br />
og -foredling, fiskeoppdrett, skjelldyrking<br />
og foredling av skjell samt import,<br />
eksport, gross ist- og detaljsalg av fisk<br />
og fiskeprodukter. Det er bedrifter som<br />
i følge sine formålsparagrafer skal drive<br />
kjøp, fiskemottak, produksjon, tilvirkning,<br />
fiskeindustri, fiskeoppdrett, skjell dyrking,<br />
videreforedling eller salg, megling, import<br />
og eksport av fisk og sjømat.<br />
Det ligger i sakens natur at firma som<br />
108 "<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong>" nr. 1 - 2013<br />
driver mottak og produks jon også driver<br />
kjøp og salg. Betegnelsen «fiskehandel»<br />
er derfor brukt om firma som kun driver<br />
megling, import, eksport og/eller innenlands<br />
omsetning. Forøvrig skulle bedriftstype<br />
fremgå greit av tabell 5.<br />
Folk med kjennskap til fiskerinæringen<br />
vil selvsagt oppdage — i år som før — at<br />
enkelte navn på listen er eksisterende<br />
firma i ny drakt. Dette er foretak som på<br />
en eller annen måte videreføres i nytt<br />
navn, f.eks. etter konkurs eller eierskifte.<br />
Det store flertallet av bedriftene i tabellen<br />
er likevel nye i navnet og gavnet. Vi<br />
gjør for ordens skyld oppmerksom på at<br />
de angitte datoer ikke refererer seg til<br />
dato for stiftelse, men til når foretaket ble<br />
registrert i firmaregisteret i Brønnøysund.<br />
35 konkurser i 2012<br />
Etter flere år med relativt beskjedne konkurstall<br />
fra 1993 til 2001, kom omslaget<br />
i 2002 da 57 bedriftsledere i fiskeri- og<br />
havbruksnæringen måtte gå den tunge<br />
veien til skifteretten — enten frivillig eller<br />
presset av ilske kreditorer. I 2003 var<br />
tallet hele 104. Men så gikk det jevnt<br />
En kjempe på havet, veltet av en mygg!<br />
Krillen ble ikke den suksessen Arne Blystad<br />
og hans medinvestorer hadde håpet. 7.<br />
juni 2012 måtte styret i Krillsea Group AS<br />
erkjenne nederlaget, og begjære selskapet<br />
konkurs. «Thorshøvdi» ble solgt til Aker Biomarine<br />
ASA og Kjell Inge Røkke.<br />
nedover. I 2004 noterte vi 81 konkurser,<br />
i 2005 61 konkurser, i 2006 37 og i 2007<br />
«bare» 24. Så snudde det igjen. I 2008<br />
var det 41 konkurser i fiskeri- og havbruksnæringen,<br />
i 2009 43 og i 2010 44.<br />
I 2011 ble antall konkurser nesten<br />
halvert fra året før, med bare 24 konkurser.<br />
I fjor gikk det igjen oppover, med 35<br />
konkurser. Det fremgår av tabell 6. For å<br />
minne om hvor ille det har vært, nevner<br />
vi at i 1992 gikk hele 166 fiskeri- og<br />
oppdrettsbedrifter konkurs. Skjønt det er<br />
mager trøst for dem som gikk konkurs i<br />
2012.<br />
Det totale antallet konkurser og<br />
tvangsavviklinger i Norge gikk ned fra<br />
5.588 i 2010 til 5.438 i 2011, altså med<br />
2,7 prosent. I fjor falt antallet til 4.745,<br />
altså en nedgang på ytterligere 12,7<br />
prosent. Igjen et eksempel på at Norge er<br />
«kjerringa mot strømmen» i økonomisk<br />
sammenheng.
Fisk på nynorsk<br />
Hans Morten Sundnes<br />
«Han såg ut på det bårute havet. Der var ruskut å leggja ut på». Ivar Aasen kunne skrive så ein rett gløymde at det var på<br />
ny norsk. Og så var han opptatt av fiskarane. Bjørnson heldt seg mest til bønder.<br />
«Han såg ut på det bårute havet.<br />
Der var ruskut å leggja ut på. Men<br />
der leikade fisk ned i kavet, og den<br />
leiken, den ville han sjå.»<br />
Dette utdraget er som alle veit,<br />
frå nynorskens nasjonalsang,<br />
«Mellom bakkar og berg». Han<br />
som skapte nynorsk, Ivar Aasen,<br />
var jo sunnmøring, og der Bjørnson<br />
og «Ja vi elsker» held seg til<br />
bønder og øksebryning, minner<br />
Aasen oss om at det kan vere vel<br />
verdt å trasse havkreftene for å ta<br />
del i fisket. Ivar Aasen vart fødd for<br />
hundre år sidan i 1813, og denne<br />
kommentaren skriv eg den dagen<br />
Språkstafetten startar opp, Språkåret<br />
får fart og «Mellom bakkar og<br />
berg» blir sunge over heile landet,<br />
jamvel på Dagsrevyen.<br />
Den nynorske vekeavisa «Dag<br />
og Tid» markerer også Språkåret,<br />
og det var vel i det høvet eg fekk<br />
tilbod på nytt abonnement. Eg visste<br />
til dels kva eg gjekk til. Sommaren<br />
1990 var eg vikar hos «Dag og<br />
Tid»; seks veker med stor fridom i<br />
stoffet og valfrie former i ordboka.<br />
Eg skreiv om Liberia, truga fyrlykter,<br />
gløymde skapskattar og om<br />
eit heilt døgn eg gjekk opp og ned<br />
med den nye glasheisen på Oslo<br />
Plaza. «Dag og Tid» har både<br />
mål og meining, men det er litt av<br />
meininga at avisa skal vere utfyllande,<br />
ta tak i tema og fenomen<br />
som kjappis-media fyk forbi. Gjerne<br />
kritisk, gjerne med skråblikk. Sluggersynsaren<br />
Jon Hustad er fast<br />
tilsett. Også hender det dei skriv<br />
om fisk.<br />
Litt ut i frå det siterte verset frå<br />
Nordmannen-sangen og litt fordi<br />
dei trur at fisk er noko ingen andre<br />
tar tak i, er det med ujamne mellomrom<br />
nynorsk fisk i den nynorske<br />
avisa. Det er ganske føreseieleg<br />
— og på same tid litt interessant.<br />
Redaksjonen i Pilestredet har ein<br />
liten radar for fisk. Han står trengt<br />
i hop med dei store radarane for<br />
nynorsk prosa, norsk arkitektur,<br />
maktskiftet i Kina, NRK-kritikk,<br />
Hulda Garborg og ferske sjak kparti<br />
— og dei litt mindre for fiolinsonatar,<br />
Hjalmar Johan sen, tysk debatt<br />
og influensa. Fisken er i godt selskap.<br />
Det mest vanlege er at «Dag<br />
og Tid»-redaksjonen vil berge den<br />
peruanske ansjosen frå norske<br />
oppdrettsuvesen, eller fiskebåtar<br />
av furu under 24 fot frå å bli pressa<br />
på land av havgåande milliardæreigde<br />
stålmonster.<br />
Sunn motstand<br />
Då Hav21 la fram sin rapport,<br />
plinga det i radaren i Pilestredet.<br />
Strategiutvalet Hav21 slutta seg til<br />
vyane om ei femdobling av norsk<br />
lakse- og aureoppdrett innan 2050.<br />
«Og da blir ting vanskelege.<br />
Alt i dag set den norske oppdrettsnæringa<br />
store fotavtrykk i miljøet.<br />
Rømd oppdrettslaks vatnar ut genmaterialet<br />
til villaksen, og lakselus<br />
frå oppdrettsanlegga skader vill<br />
laks og sjøaure. Ikkje minst; det er<br />
allereie vanske leg å skaffe fôr til<br />
"<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong>" nr. 1 - 2013<br />
109
Folk som lese<br />
«Dag og Tid»<br />
er ikkje heilt<br />
som andre.<br />
Det er ei avis<br />
for dei særleg<br />
interesserte, og<br />
faktisk med ein<br />
liten radar for<br />
fisk. Ein ofte<br />
kritisk ein.<br />
110 "<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong>" nr. 1 - 2013<br />
oppdrettslaksen utan å drive overfiske<br />
på artar som tobis, kolmule<br />
og augepål. Tala er omdiskuterte,<br />
men det trengst truleg mellom to<br />
og fire kilo villfisk for å få fram ein<br />
kilo oppdrettslaks», skriv journalist<br />
Per Anders Todal, som truleg er litt<br />
lei av å gjenta denne remsa endå<br />
ein gong. Meir ivrig blir han når<br />
går inn på korleis Hav21 vil løyse<br />
problema med fôrtilgangen: «Mest<br />
oppsiktsvekkjande: rapporten<br />
ser og for seg at genmodifiserte<br />
landplanter i 2050 kan brukast som<br />
lakse fôr.»<br />
Alt dette er i og for seg innvendingar<br />
ein må sjå på, og som<br />
utgjer sunn motstand for dei som<br />
er mest fokusert på å nå fort fram<br />
til veksten og fem-gangen. For<br />
«Dag og Tid» er det vant spor. Det<br />
same gjeld når «Dag og Tid» held<br />
liv i Ottar Brox, som stadig vekk<br />
får komme til orde og seie at smått<br />
er godt, stort er feil og kyst er kyst.<br />
Redaksjonen har ei rørande tiltru<br />
til at den no 80 år gamle sosiologiprofessoren<br />
frå Torsken er den<br />
som har løysinga som tenner lysa i<br />
husa langs norskekysten.<br />
Likevel har «Dag og Tid» sin<br />
eigen driv og vil helst overraske litt,<br />
også når dei er på djupt vatn. Difor<br />
avslutta vekeavisa 2012 med ein<br />
tekst frå fiske som var lenger enn<br />
dei lengste i «<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong>».<br />
Det var sjølvsagt ikkje snakk om<br />
I 2011 fekk Morten A. Strøksnes<br />
«Språkprisen», dvs. Språkrådets pris<br />
for fremståande bokmål i saksprosa.<br />
Med prisen høyrde 50.000 kroner, eit<br />
trykk av Kjell Nupen og eit diplom.<br />
Strøksnes kan såleis meir enn å fiske<br />
håkjerring. (Foto: Språkrådet)<br />
vanleg fiske; folk med kvote, båt,<br />
inntekt og klagesang over minstepriser<br />
og struktur. «Okse til agn»<br />
stod det på framsida over bildet av<br />
ein blå hai.<br />
I avisa kunne vi lese: «I denne og<br />
dei fire neste vekene skal Morten<br />
A. Strøksnes lære «Dag og<br />
Tid»lesarane kunsten å fange ein<br />
kjempehai frå ein liten gummibåt<br />
på eit stort hav».<br />
Det burde kunne vege opp for<br />
den småakademiske og politisk<br />
korre kte omgangen med fisk og<br />
næring i alle dei andre utgåvene.<br />
På haifiske i<br />
Vestfjorden<br />
«Ut og mate haiar» var tittelen på<br />
første del. Forfattar og journalist<br />
Morten A. Strøksnes har vore på<br />
haifiske i Vestfjor den. Den førre<br />
boka hans var «Et mord i Kongo»,<br />
der Kirkenes-forfattaren tar seg<br />
nesten litt for langt inn i jungelen
og kjem farleg tett på mordet i saka<br />
med nordmennene Tjostolv Moland<br />
og Joshua French. Det krev sitt å<br />
følgje opp noko slikt, og haifangsting<br />
i dårleg vær i Lofoten kunne<br />
kanskje duge. Det er ingen spøk.<br />
Vi skal til Steigen. Vi må finne<br />
Hugo. Fem veker er sett av.<br />
Med Strøksnes kjem ein tett på.<br />
Det er av ein eller annen grunn<br />
håkjerring på menyen. Sjølv kan<br />
håkjerringa visstnok ha både kveite<br />
og isbjørn (?!) på menyen, og ein<br />
skotsk høglandsokse — skoten<br />
med tre skot for lang tid sidan —<br />
kan høve som agn.<br />
«Vinddraget går i mi retning, eg<br />
forstår at eg er komen rett, for lukta<br />
er alt godt merkbar. Eg brekker<br />
meg, får tårer i auga. Halvvegs ute<br />
på jorder kan eg høyre flugene.<br />
Hugo har sendt med meg det eg<br />
trudde var ei gassmaske, men som<br />
viser seg å vere ei støvmaske, og<br />
den hjelper ikkje i det minste. Døde<br />
menneske luktar nett slik, eg har<br />
kjent det i India og Kosovo. Folk<br />
flest, i vår del av verda, har gløymt<br />
korleis døden luktar. Lukta spreier<br />
seg nesten med det same etter<br />
at kroppar døyr, men når ikkje sitt<br />
fryktelege potensial før etter tre dagar,<br />
når bakteriane som finst i magen<br />
begynner å ete seg utover for<br />
å fortære sin døde vert og skaper<br />
avfallsgassar i prosessen. Eg dreg<br />
på meg gummi hanskane og tek til<br />
å lempe innvolar og knoklar opp<br />
i plastsek kar, men flugene surrar<br />
rundt øyra og sola skin som om det<br />
var ein fin dag.», skriv Strøksnes.<br />
Du kjem ikkje lenger unna<br />
godorda på Godfisk.no, men etter<br />
første trippelside har vi i det minste<br />
skaffa agn. Heldigvis har Strøksnes<br />
meir sjøfriske skildringar på lager,<br />
og som blæs denne ufriske eimen<br />
vekk. Vi kryssar Vestfjorden i RIB,<br />
inspiserer Lofotveggen og får henta<br />
opp gamle segner om Moskenesstraumen.<br />
Før gummibåten uventa<br />
og litt på Moby Dick-vis nesten<br />
køyrer i skallen på ein luftsugen<br />
spermkval. Gamle Moskenes-historiar<br />
og kval-legender er meir enn<br />
nok til ein ny artikkel, nesten to,<br />
og haien ser ut til å få fred litt til. I<br />
fjerde artikkel vert det landkjenning<br />
på Skrova, og vi får vere med på å<br />
restaurere det gamle Aasjord-bruket,<br />
før Strøksnes skildrar to havari<br />
frå fiske båt. Den eine overlevde:<br />
«Å vere fiskar er Norges farle-<br />
gaste yrke. Men kanskje også eit<br />
av dei mest spennande og frie. Fiskaren<br />
er vår kulturs siste jeger og<br />
samlar. Han har ofte eit rastlaust,<br />
livleg sinn som minner om kunstnarens.<br />
For han må vere kreativ<br />
og lære løyndomane i naturen å<br />
kjenne. I den eine augneblinken<br />
er han rik, i den neste har han<br />
ingenting — i alle fall var det slik i<br />
gamle dagar. <strong>Norsk</strong>e styresmakter<br />
«Kva slags meiningslaust, drepande<br />
opplegg er det vi har gitt oss ut<br />
på? Handlar det om å tilfredsstille<br />
vår eiga nysgjerrigheit? Om å møte<br />
vår eiga frykt for det ukjende? Eit<br />
atavistisk jegerin stinkt om å leggje<br />
ned det største byttet vi teoretisk<br />
kan klare, altså ei slags storviltjakt<br />
på havet. Ligg myten om monstret<br />
i botnen, slumrande i vår natur,<br />
genetisk nedarva frå den evolusjo<br />
Håkjerring er ein stor hai i håfamilien, og den haiarten som held til lengst mot<br />
nord. Det største eksemplaret som er målt var 6,4 meter og vog litt over 1 tonn.<br />
Den største tatt i Noreg vog 880 kilo og målte 4,10 meter. Den blei tatt med stong<br />
i Boknafjorden i 2010.<br />
ville alltid gjere bonde eller industriarbeidar<br />
av fiskaren, for at han<br />
skulle bli meir «stabil til sinns».<br />
Det ville ta generasjonar, skreiv<br />
biskop Berggrav i 1937. No er det<br />
knapt ein fiskar att i Skrova», skriv<br />
Strøksnes ved utgangen av 2012.<br />
«Stillehavet inneheld alt 46 gonger<br />
meir plast enn plank ton», føyer han<br />
til eit par avsnitt lenger nede. Men<br />
nå er det snart tid for haifiske!<br />
«Kjøtet til håkjerringar er i utgangspunktet<br />
giftig. Eskimoane er<br />
enno plaga av at hundane deira blir<br />
døddrukne eller til og med lamma<br />
om dei fråtsar i håkjerringkjøt»,<br />
skriv forfattaren på første side i<br />
siste artikkel. Haien bit på okseskrotten,<br />
men etter at forfattarens<br />
«kaptein» Hugo har drege 350<br />
meter tau, seks meter kjetting og<br />
sju hundre kilo håkjerring nesten<br />
heilt opp for hand (?!), slipp ho. To<br />
månader seinare prøver dei igjen,<br />
med kvalspekk frå Ellingsen på<br />
Skrova — og fire lite omsette lege<br />
laksar frå same leverandør som<br />
lokkemat.<br />
nære urtida, da vi var bytte for no<br />
utdøydde rovdyr, monsterstore<br />
leopardar som drog oss, halvdøde,<br />
inn i holer for å ete oss i mørkret?»<br />
spør Strøksnes nesten på tampen.<br />
Forsøket med spekk blei avbrote<br />
av spekkhoggarar. Heilt på tampen<br />
er Strøksnes og hans medsamansvorne<br />
i gang med å planleggje<br />
vårens håkjerringfis ke, kanskje<br />
med døde, nyfødde grisungar.<br />
«Vi gjer framsteg for kvar gong.»<br />
Prikken over i-en<br />
Det er, trass eimen i starten, ein<br />
frisk pust i denne satsinga, som<br />
må ha stått for eit kraftig hogg i<br />
frilansbudsjettet til nynorskblekka.<br />
Vi kjem nordpå, vi kjem på havet<br />
og vi kjem tett på. Vi får ikkje fisk,<br />
vi er litt cowboy, men likevel. Så<br />
kan ein undre seg over at det er ein<br />
halvrabiat forfattar med haiblod på<br />
tann som må til for å bringe lesarane<br />
nær elementa og med fang-<br />
Hans<br />
Morten<br />
Sundnes<br />
har jobbet<br />
i "<strong>Norsk</strong><br />
<strong>Fiskerinæring</strong>"<br />
som<br />
journalist<br />
siden<br />
1997.<br />
"<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong>" nr. 1 - 2013<br />
111
112 "<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong>" nr. 1 - 2013<br />
Hans Morten Sundnes har vore på mange fiskerikonferansar, men aldri møtt ein<br />
journalist frå dei største landsdekkande avisene. Her er Lisbeth BergHansen<br />
på Sjømatdagene på Hell i januar i år. Heller ikkje der var rikspressa til stades.<br />
(Foto: Thv jr.)<br />
stmannen vi alle går rundt med,<br />
inst inne. Same forfattar stiller sjølv<br />
spørsmål ved kva i alle dagar han<br />
driv på med, men elles ser det ut til<br />
at heile «Dag og Tid»-klanen står<br />
inne for dette, og det er heller ikkje<br />
tilløp til debatt om dette glupske,<br />
fånyttes fisket som lesarane sjølv<br />
har sponsa.<br />
Rett nok er Strøksnes og hans<br />
kamerat flinke på restråstoff —<br />
det var knapt nok kø ved oksen<br />
i graset. Likevel; her har avisa<br />
gjennom så å seie heile tusenåret<br />
skrive kritisk og intenst om korleis<br />
den norske merdlaksen trugar<br />
peruansk ansjos og det som måtte<br />
vere att av tobis og augepål. Men å<br />
bruke eit par litt halvpene eksemplar<br />
av den same merdlaksen som<br />
lokkemat i verdas mest ineffektive<br />
fiske på giftig hai, går greitt.<br />
Grunnen er vel at Strøksnes<br />
ikkje tener pengar på sitt fiske —<br />
litt på same måte som ein ikkje kan<br />
rekne med gamaldags kapi talistisk<br />
omsetning på det gamaldagse<br />
Aasjord-bruket. Går det tilstrekkeleg<br />
dårleg — held du deg blakk<br />
og mislukka, er det vanskeleg å<br />
www.norskfisk.no<br />
bli mål for kritikk. Det er verre med<br />
den moderne, stålsveisa fiskelukka.<br />
Rett så ille går det vel ikkje<br />
for Morten A. Strøksnes. Han får<br />
artikkel på prent, fem gonger på<br />
rad. For ein frilansar snakkar vi då<br />
om stordrift. Reportasjeserien er<br />
og eit ekstremdøme på idealet om<br />
å gi sjømat og all mat ei fortelj ing<br />
attmed. Historia bak er prikken<br />
over i-en, det siste krydder et, det<br />
vesle ekstra som gir fiskestykket på<br />
gaffelen røter og ny dimensjon. Når<br />
«Dag og Tid» fiskar hai, er dette<br />
tatt heilt ut: Fisken dei aldri fekk er<br />
foredla til rein fortjeling, og alle er<br />
nøgde og blakke, om ikkje mette.<br />
Eit anna poeng er at frilansarjournalisten<br />
er kopla fri. Frå alt<br />
anna. Og når «Dag og Tid» bryt<br />
med vanen og tek seg på fiske, har<br />
dei sytt for å kopla seg fullstendig<br />
laus frå næringa og dei keisame<br />
økonomiske trivialitetane der. Det<br />
same er til vanleg heile pressa. Vi<br />
er mange som held oss i boblene<br />
våre, og ein skal vere litt varsam<br />
med å kaste stein når ein sjølv sit<br />
i boble.<br />
Etter at eg hadde intervjua<br />
Forskningsrådets Christina Abildgaard<br />
for FoU-sidene lenger ute i<br />
bladet, slepte ho eit hjartesukk om<br />
sjømatnæringa: Ho er så lite synleg<br />
på andre møteplassar enn dei som<br />
næringa lager til sjølv. Fiskebåteigarar,<br />
havbrukarar, indus tri og<br />
leverandørar og jamvel fiskeripresse<br />
held seg heile tida på heimebane<br />
— til ein plutseleg må svare<br />
i Brennpunkt eller Dagsrevyen og<br />
med eitt kjenner seg langt borte.<br />
Men det er meir underleg i kva<br />
grad det same mønsteret gjeld for<br />
den frie pressa. Eg veit at det har<br />
vore artiklar om fiske og havbruk i<br />
«Dag og Tid» i alle år — som regel<br />
kritiske og prega av avstand til<br />
aktørane. Eg har aldri sett snurten<br />
av ein «Dag og Tid»-journalist<br />
på eit møte, eit seminar eller ein<br />
konferanse som er direkte knytt<br />
til næringa. Heller ikkje då Hav21<br />
blei lagt fram. Eg har aldri sett ein<br />
journalist frå «Dagbladet», VG,<br />
«Aftenposten», «Morgenbladet»,<br />
«Vårt Land», «Nationen» eller<br />
«Dagsavisen» heller. Fleire av<br />
desse — ikkje minst «Dag og Tid»<br />
— har ein uttalt ambisjon om å gå<br />
eigne vegar, gi innsikt i urørde flikar<br />
av verda og eit nytt blikk på alt<br />
som skjer. Dei jamne fiskeri-, industri-<br />
og havbruksskeptiske drypa<br />
minner mest som eit hakk i eigen<br />
plate, eit ekko av NRK eller ein<br />
oppgradert langversjon av «Dagbladet»<br />
sine kortfatta fiskestunts.<br />
Haifisket i desember var eit uventa<br />
unntak, men dersom «Dag og Tid»<br />
eller andre organ nær Pilestredet<br />
vil gå nye vegar, snuse på urørde<br />
verdsflikar, kan eit første steg vere<br />
å møte på North Atlantic Seafood<br />
Forum, Torskefiskkonferansen,<br />
representantskapsmøtet i Fiskebåt,<br />
Sjømatdagene på Hell, LofotFishing,<br />
Krabbekonferansen, årsmøte<br />
i Nordland fylkes Fiskarlag, Aqua<br />
Nor, AquaVision og sjølvsagt<br />
Maring-konferansen. For eigen del<br />
kan det vere eit fint nyårsforsett å<br />
stikke hol på eiga boble og leite<br />
opp fiskestoff i fora og på stader eg<br />
aldri før har tenkt på. Også har eg<br />
lyst til å fiske hai.
Finnmark<br />
Alta Sjøfarm AS<br />
Kvenvikveien 95, 9518 Alta i Alta kommune,<br />
er slettet i Foretaks registeret etter<br />
fusjon med Grieg Seafood Finnmark<br />
AS, med adresse Markedsgata 3, 9503<br />
Alta i Alta kommune.<br />
Brønnøysund 28/11-2012<br />
Troms<br />
Nor Fisk AS<br />
Solstrandvegen 170 C, 9020 Tromsdalen<br />
i Tromsø kommune, er slet tet i Foretaksregisteret.<br />
Brønnøysund november 2012<br />
Nordland<br />
God Fiskehelse AS<br />
er etablert i Øksnes kommune, med<br />
adresse Klo, 8430 Myre. Selska pet skal<br />
drive landsdekkende fiskehelsetjeneste<br />
og FoU, og aksje kapitalen er 30.000 kroner.<br />
Trygve Helle, Årstadgeilen 28, 5009<br />
Bergen, er enestyre og daglig leder.<br />
Brønnøysund 15/12-2012<br />
Helgeland Fiskeriselskap AS<br />
er stiftet i Gildeskål kommune, med<br />
adresse Ellingsengården, 8140 Inndyr.<br />
Selskapet skal drive fiske og fiskeritilknyttet<br />
næring, og aksjekapitalen er 100.000<br />
kroner. Tom Øystein Nilsen, Kvalnes,<br />
8892 Sundøy, er styreleder og Pål Kevin<br />
Hasselberg Didriksen er tilsatt som daglig<br />
leder.<br />
Brønnøysund 11/12-2012<br />
Norway Seafoods JV AS<br />
er etablert i Hadsel kommune, med<br />
adresse Villaveien 1, 8445 Myre. Selskapet<br />
skal drive foredling, behandling<br />
og salg av sjømat, og aksjekapitalen<br />
er 100.000 kroner. Thomas Henning<br />
Farstad, Tyslevkroken 7, 1163 Oslo, er<br />
styreleder og Gunnar Vargum Aasbø-<br />
Skinderhaug er tilsatt som daglig leder.<br />
Brønnøysund 11/12-2012<br />
Lofoten Viking AS<br />
8063 Værøy i Værøy kommune, har<br />
nedsatt overkursfondet med 96.029.380<br />
kroner. Beløpet er overført til annet fond.<br />
Brønnøysund 29/11-2012<br />
Seafood Export AS<br />
Kleppelv, 8470 Bø i Vesterålen, er meldt<br />
oppløst til Foretaksre gisteret. Ansten<br />
Magne Albrigtsen, Kleppelv, 8470 Bø i<br />
Vesterålen, er leder for avviklingsstyret.<br />
Brønnøysund 12/12-2012<br />
Polarlaks II AS<br />
Hamnholmen, 8764 Lovund i Lurøy kom-<br />
Trygve Helle er enestyre og daglig leder i<br />
God Fiskehelse AS, som er etablert i Myre i<br />
Øksnes kommune.<br />
mune, er slettet i Foretaksre gisteret etter<br />
fusjon med Nova Sea AS, med adresse<br />
8764 Lovund i Lurøy.<br />
Brønnøysund 19/12-2012<br />
Fjord Marin Cod AS<br />
Toftsundet, 8909 Brønnøysund i Brønnøy<br />
kommune, er slettet i Foretaksregisteret<br />
etter fusjon med <strong>Norsk</strong> Havbrukssenter<br />
AS, med samme adresse.<br />
Brønnøysund 1/12-0212<br />
Helgeland Fiskehelse AS<br />
Solfjellsjøen, 8820 Dønna i Dønna kom-<br />
smånytt<br />
fra fiskerinæringen<br />
Konserndirektør Thomas Farstad i Norway<br />
Seafoods ASA er styreled er i Norway<br />
Seafoods JV AS, som er etablert i Myre.<br />
(Foto: Therese Tande)<br />
mune, er slettet i Foretaks registeret etter<br />
fusjon med Helgeland Investum AS,<br />
med samme adresse.<br />
Brønnøysund 20/11-2012<br />
Arctic Seafood Trading AS<br />
Høgåsveien 16, U 0101, 8370 Leknes i<br />
Vestvågøy kommune, er slet tet i Foretaksregisteret.<br />
Det samme gjelder Hanski<br />
Fiskeprodukter BA, med adresse 8485<br />
Dveberg i Andøy kommune.<br />
Brønnøysund desember 2012<br />
"<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong>" nr. 1 - 2013<br />
113
Nord-Trøndelag<br />
Norvik Seafood AS<br />
Øksninga, 7970 Kolvereid i Nærøy kommune,<br />
har meldt oppløsning til Foretaksregisteret.<br />
Kehhwan Chu, 181 Cheongam-dong,<br />
Yongsan-gu 140-050, Seoul i<br />
Sør-Korea, er leder for avviklingsstyret.<br />
Brønnøysund 24/11-2012<br />
Sør-Trøndelag<br />
Krifo Havbruk AS<br />
c/o Krifo Fisk AS, 7180 Roan i Roan kommune,<br />
er slettet i Fore taksregisteret etter<br />
fusjon med Salmar Farming AS, med<br />
adresse 7266 Kverva i Frøya kommune.<br />
Brønnøysund 19/11-2012<br />
Møre og Romsdal<br />
Aalesund More Sales AS<br />
er etablert i Ålesund kommune, med<br />
adresse Steinvågvegen 16A, 6005 Ålesund.<br />
Selskapet skal drive fremstilling og<br />
salg av fisk og sjømat, og aksjekapitalen<br />
er 30.000 kroner. Aslambek Asaev, Ellen<br />
Gleditsch’ Vei 6, 0987 Oslo i Oslo kommune,<br />
er enestyre og daglig leder.<br />
Brønnøysund 4/12-2012<br />
Aarsethfisk AS<br />
er stiftet i Ålesund kommune, med<br />
adresse Molovegen 3B, 6004 Ålesund.<br />
Selskapet skal drive omsetning av fisk<br />
og fiskeprodukt er, og aksjekapitalen er<br />
50.000 kroner. Bjørn Kåre Eikrem, Width<br />
Endresens Veg 29 B, 6008 Ålesund, er<br />
styreleder og Erling Olav Bjørge er tilsatt<br />
som daglig leder.<br />
Brønnøysund 4/12-2012<br />
Rune Bjørge AS<br />
skal drive konsulentvirksomhet og handel<br />
innen fiskeindustrien. Forretningsadressen<br />
er Kveldssolvegen 543, 6057 Ellingsøy<br />
i Ålesund kommune. Aksjekapitalen er<br />
www.fiskebat.no<br />
Fiskebåtredernes Forbund<br />
Røysegata 15 • Postboks 67 • 6001 Ålesund<br />
e-post: fiskebat@fiskebat.no • telefon 70 10 14 60<br />
114 "<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong>" nr. 1 - 2013<br />
Erling Bjørge er daglig leder i Aarsethfisk AS<br />
i Ålesund, som skal drive omsetning av fisk og<br />
fiskeprodukter. (Foto: Therese Tande)<br />
30.000 kroner. Rune Bjørge, Kveldssolvegen<br />
543, 6057 Ellingsøy, er enestyre og<br />
daglig leder.<br />
Brønnøysund 19/12-2012<br />
Brandal Havbruk AS<br />
6062 Brandal i Hareid kommune, er slettet<br />
i Foretaksregisteret etter fusjon med<br />
Karlsen Shipping Norway AS, med<br />
samme adresse.<br />
Brønnøysund 28/11-2012<br />
Bringsvor Laks AS<br />
6089 Sandshamn i Sande kommune, er<br />
slettet i Foretaksregisteret etter fusjon<br />
med Villa Miljølaks AS, med adresse<br />
6392 Vikebukt i Vestnes kommune.<br />
Brønnøysund 11/12-2012<br />
Finnøy Fiskeriselskap AS<br />
6487 Harøy i Harøy kommune, er slettet<br />
i Foretaksregisteret etter fusjon med<br />
Finnøy Fiskeriselskap Holding AS, med<br />
samme adresse.<br />
Brønnøysund 19/12-0212<br />
Rovde Settefisk AS<br />
6141 Rovde i Vanylven kommune, er slettet<br />
i Foretaksregisteret etter fusjon med<br />
Jøkul AS, med adresse Kråkeneslien 41,<br />
5153 Bønes i Bergen kommune.<br />
Brønnøysund 13/12-2012<br />
Janfisk AS<br />
Karlbakken 8, 6035 Fiskarstrand i Sula<br />
kommune, er slettet i Foretaksregisteret.<br />
Det samme gjelder Ocean Farmers AS,<br />
Nørvegata 34 C, 6008 Ålesund i Ålesund<br />
kommune, Nordmøre Fisk AS, Dalegata<br />
117 C, 6518 Kristiansund i Kristiansund<br />
kommune, Krillsea Group AS, Eggesbøvegen<br />
40, 6092 Fosnavåg i Herøy<br />
kommune og Hadar Skjel AS, 6063<br />
Hjørungavåg i Hareid kommune.<br />
Brønnøysund desember 2012<br />
Sogn og Fjordane<br />
Domstein Måløy AS<br />
er etablert i Vågsøy kommune, med<br />
adresse Sjøgata, 6700 Måløy. Selskapet<br />
skal drive industriell filetproduksjon, herunder<br />
pak king av hvitfisk og pelagisk fisk.<br />
Aksjekapitalen er 200.000 kroner. Keith<br />
Ralph Elliott, Gate 6, 86 B, 6700 Måløy,<br />
er enes tyre, og Rolf Domstein er tilsatt<br />
som daglig leder.<br />
Brønnøysund 19/12-2012<br />
Domstein Raudeberg AS<br />
er stiftet i Vågsøy kommune, med adresse<br />
Sjøgata, 6700 Måløy. Aksjekapitalen<br />
er 200.000 kroner og selskapet skal drive<br />
fryse lager samt import og handel av fisk.<br />
Keith Ralph Elliott, Gate 6, 86 B, 6700<br />
Måløy, er enestyre, og Rolf Domstein er<br />
tilsatt som daglig leder.<br />
Brønnøysund 19/12-2012<br />
Domstein Trondheim AS<br />
er etablert i Vågsøy kommune, med<br />
adresse Sjøgata, 6700 Måløy. Aksjekapitalen<br />
er 200.000 kroner og selskapet skal<br />
drive handel med fisk. Keith Ralph Elliott,<br />
Gate 6, 86 B, 6700 Måløy, er enes tyre, og
Rolf Domstein (bildet) er tilsatt som daglig leder i Domstein Raudeberg AS, Domstein Måløy<br />
AS og Domstein Trondheim AS. Keith Elliott er enestyre i samtlige selskaper. (Foto: Norges<br />
sjøma tråd)<br />
Rolf Domstein er tilsatt som daglig leder.<br />
Brønnøysund 19/12-2012<br />
Vadheim Smoltoppdrett AS<br />
6996 Vadheim i Høyanger kommune,<br />
er meldt oppløst til Foretaksre gisteret.<br />
Steinar Gjersdal, Inndalsveien 47 C, 5063<br />
Bergen, er leder for avviklingsstyret.<br />
Brønnøysund 17/11-2012<br />
Heggøy Fisk AS<br />
6982 Holmedal i Askvoll kommune, er<br />
slettet i Foretaksregisteret etter fusjon<br />
med Heggøy AS, med samme adresse.<br />
Brønnøysund 27/12-2012<br />
Vadheim Marin Fisk AS<br />
6996 Vadheim i Høyanger kommune, er<br />
slettet i Foretaksregisteret. Det samme<br />
gjelder Omega Fisk v/Dan Robin Bredesen,<br />
6800 Førde i Førde kommune,<br />
Grotle Havbeite Holding AS, 6727 Bremanger<br />
i Bremanger kommune og Flora<br />
Skjell ANS, Brøndsøy, c/o Ketil Cal vik,<br />
6900 Florø i Flora kommune.<br />
Brønnøysund desmeber 2012<br />
Hordaland<br />
Havdrift AS<br />
er stiftet i Austevoll kommune, med<br />
adresse 5384 Torangsvåg. Selskapet<br />
skal yte service til oppdrettsnæringen, og<br />
aksjekapita len er 100.000 kroner. Edvard<br />
Melingen, 5384 Torangsvåg, er styreleder.<br />
Henrik Melingen er tilsatt som daglig<br />
leder.<br />
Brønnøysund 19/12-2012<br />
Havmat Holding AS<br />
er etablert i Etne kommune, med adresse<br />
c/o Leif Kåre Matre, 5590 Etne. Selskapet<br />
skal foreta investeringer, og aksjekapitalen<br />
er 30.000 kroner. Leif Kåre Matre,<br />
Silde, 5590 Etne, er enestyre og daglig<br />
leder.<br />
Brønnøysund 22/12-2012<br />
Hav Fisk og Skalldyr AS<br />
er stiftet i Bergen kommune, med adresse<br />
Vetrlidsallmenningen 2, 5014 Bergen. Aksjekapitalen<br />
er 75.000 kroner. Selskapet<br />
skal drive salg av fersk sjømat, og Ivar<br />
Arnt Rivelsrud, Kvernabekkve gen 132,<br />
5243 Fana, er styreleder. Kenneth Larsen<br />
er tilsatt som daglig leder.<br />
Brønnøysund 15/11-2012<br />
Hauge Aqua AS<br />
er etablert i Lindås kommune, med<br />
smånytt<br />
fra fiskerinæringen<br />
Cato Lyngøy er styreleder i Hauge Aqua AS,<br />
som er etablert i Hjelmås. Firmaet skal eie,<br />
utvikle og drive forretning innen akvakul tur.<br />
adresse Storneset 22 A, 5915 Hjelmås.<br />
Selskapet skal starte, eie, utvikle og drive<br />
forretning innen akvakultur. Aksjekapitalen<br />
er 188.000 kroner og Cato Lyngøy,<br />
Storneset 22 A, 5915 Hjelmås, er styreleder.<br />
Audun An dreas Dahl er tilsatt som<br />
daglig leder.<br />
Brønnøysund 19/12-2012<br />
Friends of Seafood AS<br />
skal drive fremstilling og salg av sjømatprodukter.<br />
Forretningsa dressen er Skaganeset,<br />
5382 Skogsvåg i Sund kommune,<br />
og aksjeka pitalen er 1 million kroner.<br />
Bård Sekkingstad, Janahaugen 36, 5179<br />
Godvik, er styreleder og daglig leder.<br />
Brønnøysund 13/12-2012<br />
Brødrene Bård og Konrad Sekkingstad står bak etableringen av Friends of Seafood AS. Bård,<br />
til venstre på bildet, er styreleder og daglig leder, Konrad er styremedlem. I midten kjenner vel<br />
de fleste igjen fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen.<br />
"<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong>" nr. 1 - 2013<br />
115
d<br />
Fiskarbondens Marknad SA<br />
er etablert i Fjell kommune, med adresse<br />
Bildøybakken 105, In ngang D, 5360<br />
Kolltveit. Selskapet skal drive opplevelsesbasert<br />
reiseliv, herunder marked for<br />
kortreist mat. Line Steinsland Mosnes,<br />
5379 Steinsland, er styreleder.<br />
Brønnøysund 18/12-2012<br />
Austevoll Fiskerihamn AS<br />
er stiftet i Austevoll kommune, med<br />
adresse c/o Austevoll Utbyg gingsselskap<br />
AS, 5397 Bekkjarvik. Aksjekapitalen er<br />
30.000 kroner og selskapet skal bidra til<br />
utbygging og markedsføring av region al<br />
fiskerihavn Rabben i Salthella i Austevoll.<br />
Geir Bergflødt, Høgsetevegen 11 A, 5244<br />
Fana, er styreleder. Ingvar Lauvik er<br />
tilsatt som daglig leder.<br />
Brønnøysund 3/12-2012<br />
Sipp Seafood Norway AS<br />
Minde Alle 1, 5063 Bergen i Bergen kommune,<br />
er meldt oppløst til Foretaksregisteret.<br />
Steinar Gjersdal, Inndalsveien 47 C,<br />
5063 Bergen, er leder for avviklingsstyret.<br />
Brønnøysund 17/11-2012<br />
Ilsvåg Matfisk AS<br />
5430 Bremnes i Bømlo kommune, er slettet<br />
i Foretaksregisteret etter fusjon med<br />
Bremnes Seashore AS, med samme<br />
adresse.<br />
Brønnøysund 21/12-2012<br />
Vik Havbeite DA<br />
5331 Rong i Øygarden kommune, er<br />
slettet i Foretaksregisteret. Det samme<br />
Vi leverer<br />
All this technical features results in a very strong<br />
Marine Fremdriftsmotorer<br />
and smooth running engine with world-class<br />
performance, combined with low emissions and<br />
Marine Aggregater<br />
low fuel consumption.<br />
116 "<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong>" nr. 1 - 2013<br />
D13 MH<br />
294–441 kW (400–600 hp) crankshaft power acc. to ISO 3046, rating 1–2<br />
VOLVO PENTA INBOARD DIESEL<br />
Strongest in the Class<br />
The engine features the latest design of mid position<br />
twin entry waste gate turbo with pulse charging.<br />
Higher turbo pressure at low rpm will secure<br />
excellent acceleration.<br />
The optimize miller inlet valve timing ensures high<br />
torque at low rpm and low emissions due to lower<br />
pressure and temp in the cylinders.<br />
With the new injectors with variable needle opening<br />
pressure noise is further reduced.<br />
World-class performance<br />
gjelder Sjøtroll AS, v/Inge Møgster, 5397<br />
Bekkjarvik i Austevoll kommune.<br />
Brønnøysund desember 2012<br />
Rogaland<br />
Egersund Lofoten AS<br />
Kaupanes, 4374 Egersund i Eigersund<br />
kommune, har nedsatt aksjeka pitalen fra<br />
31.148.000 til 6.229.600 kroner. Av nedsettelsesbeløpet<br />
skal 20 millioner kroner<br />
betales tilbake til aksjonærene, 4.914.400<br />
kroner skal avsettes til fond.<br />
Brønnøysund 20/11-2012<br />
Imsland Smolt AS<br />
5583 Vikedal i Vindafjord kommune, er<br />
slettet i Foretaksregister et etter fusjon<br />
med Sterling White Halibut AS, med<br />
adresse 4130 Hjelmeland i Hjelmeland<br />
kommune.<br />
Brønnøysund 22/12-2012<br />
Norwegian Lobster Farm AS<br />
Ydstebøhavn, 4180 Kvitsøy i Kvitsøy<br />
kommune, er slettet i Fore taksregisteret<br />
etter fusjon med NLF Invest AS, med<br />
adresse Grøningen, 4180 Kvitsøy.<br />
Brønnøysund 11/12-2012<br />
Eidane Smolt AS<br />
4110 Forsand i Forsand kommune, er<br />
slettet etter fusjon med Lerøy Vest AS,<br />
med adresse Bontelabo 2, 5020 Bergen i<br />
Bergen kommune.<br />
Brønnøysund 6/12-2012<br />
SALG - SERVICE - DELER<br />
The new ergonomically designed con-<br />
State-of-the-art engine technology featurtrols engage smoothly and allow for<br />
Din sentrale ing Volvo the world’s most Penta efficient charge air leverandør maneuvering with fingertip precision på in Vestlandet<br />
cooler, high pressure unit injector system,<br />
in combination with twin entry turbo charger<br />
and miller timing, all of which ensure<br />
high power, low fuel consumption, and<br />
outstanding torque over the whole speed<br />
range with virtually no sign of smoke. All<br />
controlled by the Volvo EMS electronic<br />
management system. The low end torque<br />
Tlf. 55 98 70 beats 70 any – competitor Fax: which 55 will 98 allow the 70 to 80 integrate – 5251 with various bridge Søreidgrend<br />
control<br />
operator to handle the vessel very safe systems.<br />
E-mail: with a gunnar.sortland@bjordal-madsen.no<br />
lot of power available. The new D13 Fully classed, fully emission<br />
engine has lower fuel consumption then<br />
it’s predecessor which further reduces the<br />
life cycle cost for the owner.<br />
Durability and high quality<br />
The D13 MH has the same robust basic<br />
architecture as all other heavy duty platforms,<br />
D9, D11and D16. The in-line six concept<br />
with robust block design, rear-end transmission,<br />
ladder frame and a one-piece cylinder<br />
head with overhead camshaft and 4-valve<br />
technology contributes to excellent operating<br />
economy, high reliability and long-term<br />
durability.<br />
The D13 MH is built in the world’s most<br />
highly automated diesel engine factory line<br />
with robotic machining and computer controlled<br />
audit checks, which ensures the highest<br />
quality level through out<br />
Powerful control system<br />
EVC-D, a new generation of the proven<br />
Electronic Vessel Control offers the best<br />
helmsman experience available!<br />
Vi gratulerer<br />
SIGLAR med<br />
ny D13-600<br />
any situation. For non classed applications<br />
the type approved EVC-D control<br />
system will give gear and speed control<br />
of the vessel.<br />
For fully classed vessels the Volvo<br />
Penta MCC system offers flexibility in<br />
selection of alarm panels and control levers<br />
from other sources and possibility<br />
approved<br />
The engine is fully classifiable to meet<br />
all major classification requirements.<br />
The engine meets the latest of EU<br />
IWW, CCNR, IMO and EPA emission<br />
legislation requirements.<br />
Trouble free service<br />
Scheduled maintenance and preventive<br />
repairs will keep you from unnecessary<br />
and expensive downtime. For each genset<br />
application Volvo Penta dealers can<br />
offer extensive life cycle cost analysis<br />
including fuel and maintenance cost.<br />
Qualified Volvo Penta dealers stand by<br />
for service and support in more than<br />
100 countries all over the world. A<br />
complete set of documentation will be<br />
delivered with the set according to<br />
Volvo’s high quality publication standard.<br />
The optional extended coverage<br />
(CXC) will give protection for one or<br />
two additional years.<br />
Vest-Agder<br />
Salvesen Fisk & Invest ANS<br />
Østerøya 114 B, 4625 Flekkerøy i Kristiansand<br />
kommune, er meldt oppløst til<br />
Foretaksregisteret.<br />
Brønnøysund 14/11-2012<br />
Reinhartsen Seafood AS<br />
Gravane 16, 4610 Kristiansand i Kristiansand<br />
kommune, er slettet i Foretaksregisteret.<br />
Det samme gjelder <strong>Norsk</strong>e<br />
Matskjell Kris tiansand AS, med adresse<br />
Topdalsveien 188 A, 4658 Tveit i Kristiansand<br />
kommune.<br />
Brønnøysund desember 2012<br />
Aust-Agder<br />
Fiskebrygga Lillesand AS<br />
4790 Lillesand i Lillesand kommune, er<br />
slettet i Foretaksregis teret etter fusjon<br />
med Arntsen Holding AS, med adresse<br />
Sandvig veien 59, 4816 Kolbjørnsvik,<br />
4806 Arendal.<br />
Brønnøysund 12/12-2012<br />
Akershus<br />
Roger Henriksen Fisk og Fiskemat<br />
Moholt, Sætrevegen, 2092 Minnesund i<br />
Eidsvoll kommune, er slettet i Foretaksregisteret.<br />
Brønnøysund 8/12-2012<br />
Oslo<br />
Oslo Sjømatgrossisters Forening<br />
er etablert i Oslo kommune, med adresse<br />
Dronning Mauds gate 10, 0250 Oslo.<br />
Foreningen skal på en hver måte ivareta<br />
Oslo sjømat grossisters interesser og<br />
fremme omsetningen av fersk fisk, skalldyr<br />
og andre maritime produkter. Stein<br />
Erik Hove, Kittel-Nilsens Vei 78, 1163<br />
Oslo, er styreleder.<br />
Brønnøysund 27/11-2012<br />
The Norwegian Krill Company AS<br />
Enebakkveien 117 A, 0680 Oslo i Oslo<br />
kommune, er slettet i Fore taksregisteret<br />
etter fusjon med Norvital AS, med<br />
adresse Rådhus gata 36, 8430 Myre i<br />
Øksnes kommune.<br />
Brønnøysund 8/12-2012<br />
Østfold<br />
Nordic Shell Production AS<br />
Veelsmyra 67, 1634 Gamle Fredrikstad i<br />
Fredrikstad kommune, er slettet i Foretaksregisteret.<br />
Brønnøysund 5/12-2012
Erik Hempel<br />
Noen tanker om fremtiden<br />
DET ER FORTSATT SÅ TIDLIG i<br />
det nye året at det har interesse å<br />
se litt tilbake på hva som skjedde<br />
i 2012. Kanskje synes re daktøren<br />
at disse betraktningene blir litt<br />
kjedelige. Han vil jo helst ha heftige<br />
utsagn med sviende kommentarer<br />
rettet mot poli tikere og myndighetspersoner.<br />
Så la meg derfor begynne med<br />
å kritisere landbruks- og matminister<br />
Trygve Slagsvold Vedum.<br />
Han var virkelig ikke politisk<br />
korrekt da 2012 gikk mot graven.<br />
Han var med på flere julebord,<br />
og forsynte seg godt med ribbe,<br />
pølse og medisterkaker. Feit mat<br />
av første klasse. Han var ikke<br />
så veldig opptatt av hvor helseskadelig<br />
denne maten var. «Støre<br />
får ta seg av helsa, så konsentrerer<br />
jeg meg om matgleden»,<br />
sa matminister Trygve. Hvilket<br />
eksempel for en stadig fetere<br />
Tabell 1: Verdens fiskerier 2010-2012. Kilde FAO<br />
2010 2011 2012 Endring<br />
Estimat Prognose 2011-2012<br />
Produksjon i mill. tonn 148.5 155.5 157.5 1.3%<br />
Fangst 88.6 91.9 90.2 – 1.8%<br />
Oppdrett 59.9 63.6 67.3 5.8%<br />
Eksport i milliarder US$ 109.1 127.1 130.5 2.6%<br />
Eksport i millioner tonn 56.7 58.5 59.9 2.5%<br />
Totalt forbruk 148.5 155.5 157.5 1.3%<br />
Til menneskeføde 128.3 132.0 135.4 2.6%<br />
Fôr 15.0 18.3 16.6 – 9.4%<br />
Annet 5.1 5.2 5.5 5.8%<br />
Pr. capita forbruk (kg/person/år):<br />
Totalt (matfisk) 18.6 18.9 19.2 1.5%<br />
Fra villfanget fisk 9.9 9.8 9.7 – 1.5%<br />
Fra oppdrett 8.7 9.1 9.5 4.6%<br />
Fiskeprisindeksen:<br />
(2002-2004 = 100) 137 154 143 – 6.7%<br />
La ingen være i tvil; det er oljen som har gjort at Norge går så det suser. Uten<br />
olje (og gass) ville Norge høyst sannsynlig vært i den samme finanskrisen som<br />
resten av Europa, konstaterer Erik Hempel.<br />
befolkning! Vet ikke Slagsvold<br />
Vedum at norsk ungdom lider<br />
av fedme? Men i mitt stille sinn<br />
gir jeg ham rett i det der med<br />
matglede. Resten av Norge gjør<br />
visst likeså, etter julehandelen<br />
å dømme. Det ble ikke spart på<br />
noe!<br />
Dessuten har vi jo råd til det,<br />
da. Det går bra for Norge, sier<br />
finansminister Sigbjørn Johnsen.<br />
Ja, forbausende nok gjør det visst<br />
det. Stikk i strid med hva vi hevdet<br />
på 1980-tallet, nemlig at vi ikke<br />
måtte utvikle oss til å bli bare en<br />
oljenasjon. For det er jo nettopp det<br />
vi har blitt. Det er oljens skyld at<br />
det går bra i Norge. Uten olje ville<br />
Norge høyst sannsynlig vært i den<br />
samme finanskrisen som resten av<br />
Europa.<br />
I norsk fiskeri- og oppdrettsnæring<br />
kan vi vurdere 2012 til omtrent<br />
pari. Produksjonen og eksporten<br />
gikk litt ned fra året før. Målt i<br />
verdi endte eksportverdien ca. 3<br />
"<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong>" nr. 1 - 2013<br />
117
118 "<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong>" nr. 1 - 2013<br />
Når kvantumet går ned, går som regel prisen opp. Vanskeligere er det ikke.<br />
I 2012 falt eksportkvantumet av reker fra Norge med ca. 28 prosent, mens<br />
eksportprisen økte med nesten 30 prosent.<br />
prosente lavere i 2012 enn i 2011.<br />
Men det bekymrer oss ikke så<br />
mye. <strong>Norsk</strong> sjømat næring har en<br />
lysende fremtid. Det er alle enige<br />
om.<br />
HVORDAN GIKK DET SÅ MED<br />
fisk og havbruk i verden totalt i<br />
2012?<br />
Tilførselen av fisk økte noe, men<br />
mindre enn i 2011. Ekspertene<br />
regner med en samlet økning på<br />
ca. 1,3 prosent, mot ca. 5 prosent<br />
i 2011. Fangstvolumet gikk litt<br />
ned, mens oppdrettsproduksjonen<br />
fortsatte å stige, i 2012 med 5,8<br />
prosent.<br />
Den internasjonale handelen<br />
med fisk økte med 2,5 prosent i<br />
2012, mot hele 16,5 prosent i 2011.<br />
Altså en betydelig reduksjon i veksten,<br />
som nok skyldes finanskrisen.<br />
I 2013 kan handelen ta seg noe<br />
opp igjen. Prisene på oppdrettsfisk<br />
falt de siste 10 månedene av 2012,<br />
noe som mange mener vil føre til<br />
en pen økning av et terspørselen.<br />
Jeg er imidlertid ikke fullt så optimistisk.<br />
Euro pas import av sjømat<br />
forventes å svekkes litt i 2013 på<br />
grunn av den bedrøvelige økonomiske<br />
situasjonen på kontinentet.<br />
• Nøytrale etiketter i alle størrelser.<br />
• Førtrykte etiketter med din logo<br />
og informasjon på.<br />
• Etiketter til eskene på fryselageret.<br />
• Emballasje / esker til dine produkter.<br />
www.norstamp.no • tlf. 33 48 45 00<br />
Med andre ord: veksten vil komme<br />
i andre markeder, spesielt i Asia,<br />
Afrika og Syd-Amerika.<br />
<strong>Norsk</strong>e eksportpriser gikk både<br />
opp og ned i 2012. Totalt sett kom<br />
man ut nesten i null, dvs at den<br />
gjennomsnittlige eksportprisen gikk<br />
opp med 0,2 prosent. Blant vinnerne<br />
noterer vi oss reker og sild. Den<br />
gjennomsnittlige eksportprisen for<br />
reker økte med rundt 30 prosent,<br />
men eksportert mengde gikk ned<br />
med nesten 28 prosent. For silda<br />
gikk eksportprisen opp med 26,7<br />
prosent, og eksportert mengde var<br />
faktisk den samme som i 2011.<br />
De største pristaperne var i<br />
første rekke makrell, der gjennomsnittsprisen<br />
falt med ca. 20 prosent,<br />
og laks, med et prisfall på nesten<br />
17 prosent. Eksportvolumet av<br />
makrell gikk opp med knapt 4<br />
prosent, og av laks med imponerende<br />
22 prosent. Vi har aldri vært<br />
i nærheten av å eksportere så mye<br />
oppdrettslaks som i 2012.<br />
Den gjennomsnittlige eksportprisen<br />
for torsk gikk ned med 8,3<br />
prosent i 2012. I løpet av den siste<br />
tiden har vi følt prispres set på<br />
torsk, og i skrivende øyeblikk dreier<br />
diskusjonene seg utelukkende om<br />
hvor mye mer torskeprisene vil falle<br />
i 2013.<br />
SOM VI SER AV FIGUR 1 på<br />
forrige side var det et klart fall i<br />
fiskeprisindeksen fra 2011 til 2012<br />
— fra 154 til 143, eller med ca. 7<br />
prosent. Ifølge ekspertene i FAO<br />
og OECD vil denne utviklingen fortsette<br />
i 2013. Vi står altså overfor en<br />
del utfordringer i året som kom mer.<br />
Som vanlig er de fleste av disse<br />
utfordringene ikke skapt av oss<br />
Norstamp leverer etiketter<br />
og esker / emballasje ut til<br />
fiskerinæringen over hele<br />
landet
selv. Selv om vi hittil ikke har vært<br />
preget av finanskrisen i verden —<br />
og spesielt i Europa — vil vi bli det i<br />
større grad inneværende år.<br />
Men vi har stått overfor kriser<br />
før, og vi har kommet over dem.<br />
Derfor synes jeg det er mer interessant<br />
å se på de mer langsik tige<br />
utviklingstrekkene. Hvor er vi f.eks.<br />
i 2020? OECD og FAO har sagt en<br />
del om det i «Agricultural Outlook<br />
2012-2021» tidli gere i år. Der<br />
trekker de to organisasjonene opp<br />
sannsynlige utviklingslinjer frem til<br />
2021. For verdens fiskerier spår<br />
man stort sett stagnasjon, mens<br />
oppdrettsnæringen spås fortsatt<br />
vekst. Og det på en ganske rett<br />
linje.<br />
Den totale produksjonen forventes<br />
å stige. Innen 2021 sier OECD<br />
og FAO at produksjonen av fisk og<br />
skalldyr vil komme opp i 164 millioner<br />
tonn, mot ca. 155 millioner tonn<br />
i 2012. Disse progno sene forutsetter<br />
imidlertid både at man klarer<br />
å opprettholde villfangsten på vel<br />
90 millioner tonn, og at veksten i<br />
oppdrett vil fortsette. Men det er<br />
ikke gitt.<br />
Det er heller ikke gitt at oppdrettsproduksjonen<br />
vil fortsette i<br />
samme spor som før, dvs. med<br />
fokus på høykost-arter og vestlige<br />
markeder. Jeg tror dette vil endre<br />
seg, og at veksten i oppdrett vil<br />
skje innen lavpris-fisk som tilapia,<br />
pangasius og lignende arter. De<br />
markedene som vil vokse mest, er i<br />
Asia og Afrika.<br />
DE SISTE TO ÅRENE HAR jeg<br />
nemlig hatt anledning til å observere<br />
utviklingen i disse verdensdelene<br />
på nært hold. Spesielt har jeg<br />
vært aktiv i det østlige og sørlige<br />
Afrika, som nå er i ferd med å<br />
utvikle seg til et meget interessant<br />
marked — og et meget lukrativt<br />
sådan.<br />
Oppdrettsselskapene i disse<br />
områdene har også oppdaget<br />
dette. De ser at de lokale markedene<br />
betaler mye bedre priser<br />
for billig fisk enn de velutviklede<br />
markedene i Europa, Nord-Amerika<br />
og Japan. Nylig besøkte jeg en<br />
Både OECD og FAO forventer at produksjonen av fisk og skalldyr vil øke i årene<br />
som kommer. Det meste av veksten vil skje i Asia og Afrika. Her fra den største<br />
sjømat og rekeeksportøren i Vietnam, Mihn Puh Seafood Corp.<br />
salgssentral for tilapia i Lusaka i<br />
Zambia. Jeg visste at zambiere var<br />
glade i fisk, men ikke at de var så<br />
glade. I denne enkle, lille sjappa<br />
ble det solgt 15 tonn tilapia hver<br />
dag! Til meget gode priser. Prisene<br />
man oppnådde var faktisk 3-4 ganger<br />
høyere enn det filetfabrikkene<br />
som produserer for det europeiske<br />
markedet kunne betale.<br />
Det samme er tilfellet i asia-<br />
I Zambia vil folk gjerne ha tilapia, og<br />
de er villige til å betale godt for den.<br />
Helstekt tilapia er en delikatesse, og<br />
fisken kan oppnå 3-4 ganger så høy<br />
pris på lokalmarkedet i Lusaka som<br />
det filetfabrikkene som produserer for<br />
det europeiske marke det kan betale.<br />
tiske markeder. Og det er ikke de<br />
berømte fiskemarkedene som Singapore,<br />
Shanghai og Hong Kong<br />
som leder utviklingen. Der kan<br />
man riktignok selge dyr fisk, men<br />
i relativt små volum. I markeder<br />
som Thailand, Malaysia, Vietnam,<br />
Burma og Laos er etterspørselen<br />
stor, og betalingsevnen ikke å<br />
forakte.<br />
Mange av disse landene søker<br />
til Norge for råd og hjelp når det<br />
gjelder å utvikle oppdrettsindustrien.<br />
For Norge har jo vært vellykket, selv<br />
om miljøgrupper hater oss. Mange<br />
av de gryende oppdrettslandene i<br />
Asia og Afrika kunne godt tenke seg<br />
å gjøre som Norge, for da blir vel de<br />
også «annerledesland» og immune<br />
for verdenskriser?<br />
"<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong>" nr. 1 - 2013<br />
Erik Hempel<br />
driver sitt<br />
eget konsulent<br />
og<br />
rådgivningsselskap<br />
og<br />
har skrevet<br />
fast for<br />
"<strong>Norsk</strong><br />
<strong>Fiskerinæring</strong>"<br />
i mange år.<br />
119
Vi gratulerer rederi<br />
og mannskap med<br />
M/S brattSkjær<br />
Vi har hatt gleden av å<br />
levere silde- og loddenot<br />
til nybygget<br />
Strandveien 68 // NO-9300 Finnsnes // Norge<br />
Tel +47 700 800 00 // Fax +47 700 800 01<br />
post@refa.no // www.refa.no<br />
120 "<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong>" nr. 1 - 2013<br />
«Brattskjær» til Vikna<br />
10. februar fikk Odd Martin og sønnen Odd Marvin Nergård i<br />
famil ierederiet Brattskjær AS i Vikna kommune i Nord-Trøndelag<br />
nybyg get M/S «Brattskjær» fra Vestværftet i Danmark. Fartøyet<br />
er en kombibåt, og skal drifte med not, snurrevad og garn. Den<br />
er utrustet med topp moderne utstyr med produkter både fra<br />
Norge og Danmark. Fartøyet skal drive tradisjonelt kystfiske<br />
etter pela gisk fisk og hvitfisk. Det er stor tankkapasitet, spesielt<br />
for føring av levende fangst av torsk og sei. I tillegg har fartøyet<br />
gode RSW kjøletanker. På hoveddekket blir der egen avdeling<br />
for behandling av hvitfisk.<br />
Det er lagt stor vekt på bo- og arbeidsmiljøet for mannskapet,<br />
med enmannslugarer med eget dusj/toalett og en romslig<br />
messe/salong med egen spiseavdeling. Gamlebåten hadde et<br />
mannskap på sju. Nå må bemanningen økes til ni. Eierne tror<br />
ikke det vil bli vanskelig å rekruttere flere fiskere. «Brattskjær»<br />
har lær lingeordning og et godt samarbeid med den regionale<br />
videregående skolen.<br />
— Vi har jobbet i snart halvannet år med prosjektet, og ser<br />
virkelig frem til å komme i fiske, forteller en stolt Odd Marvin<br />
Nergård til «<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong>». — Med den nye båten har vi<br />
nådd en grense. Vi er kommet dit vi skal. En større båt vil kreve<br />
andre sertifikater. Da holder det ikke med vanlig kystskippersertifikat,<br />
forteller Odd Marvin. Han bekrefter at nye «Brattskjær»<br />
med sine 34,85 meter og 500 brutto tonn sannsynligvis blir den<br />
nest største båten i Viknaflåten etter «Trønderbas».<br />
Utviklingen i familieforetaket har vært imponerende etter den<br />
første «Brattskjær», en trebåt på 30 fot bygget i 1980 på Hitra.<br />
Siden har båtene i rederiet vokst jevnt og trutt; femte «Brattskjær»<br />
ble både bygget og forlenget hos nåværende Moen<br />
Marin på Kolvereid. Det 11 år gamle fartøyet ble solgt i fjor, og<br />
målte 28 meter.<br />
— Vi var så heldige at vi klarte å fiske kvotene i første halvår<br />
i fjor, og da var det bare å selge gamlebåten. Da vi skulle bygge<br />
ny, nådde ikke norske verft opp i konkurransen. Vi hadde et tak<br />
for investeringen, og anbudene resulterte i at vi bygget skroget<br />
i Polen og foretok utrustningen i Danmark. Gode referanser<br />
og godt samarbeid med verftet kom som bonus, forteller Odd<br />
Odd Martin Nergård og sønnen Odd Marvin (i midten) har nettopp<br />
fått den sjette utgaven av «Brattskjær». Her er de to rederne fra Vikna<br />
sammen med manager Ove Kristensen (til venstre) ved det danske<br />
Vestværftet.
av Kåre Høyland<br />
Marvin, som har 30 prosent eierandel i Brattskjær AS. Far Odd<br />
Martin har resten.<br />
Far og sønn Nergård har holdt på med det nye båtprosjektet<br />
i halvannet år. I februar 2012 begynte byggingen av skroget i<br />
Gdansk i Polen, og et halvt år senere kunne utrustningen starte<br />
på Vestværftet.<br />
I en alder av 41 har Odd Malvin Nergård brukt de 25 siste<br />
årene på sjøen. Det å være fisker er blitt en livsstil, og det er<br />
uten kelig å satse på noe annet. Far Odd Martin er 63, og vil<br />
trolig trappe noe ned etterhvert som nye «Brattskjær» kommer i<br />
normal gjenge i løpet av våren.<br />
M/S «BRATTSKJÆR»<br />
Byggeverft : Vestværftet<br />
Lengde : 34,85 meter<br />
Bredde : 9,70 meter<br />
Hovedmotor : Mitsubishi<br />
Gir & Propell : Mekanor<br />
Garninnhaler : Lorentzen Hydr.<br />
Vacuumpumpe : Cflow<br />
Notinnhaling : Triplex<br />
RSW : Øyangen<br />
Elektronikk : Moltech<br />
Not : Refa<br />
Forsikring : Trøndertrygd<br />
Bank : Sparebanken Midt-Norge<br />
«Malene S» — nybygg til Austevoll<br />
Ringnotsnurperen «Malene S» ble døpt lørdag 29. desember<br />
under stor festivitas i Torangsvåg i Austevoll. Det kraftige regnværet<br />
holdt ikke skuelystne austevollinger hjemme. Det har ikke<br />
vært døpt en havfiskebåt i Austevoll siden «Knester» i 2007, så<br />
nysg jerrigheten var stor og gjestene mektig imponerte. Det var<br />
Malene Skår, datter av daglig leder og medeier i Skårungen AS,<br />
Malene Skår, som døpte det vel 80 meter lange fartøyet. Familien<br />
Skår har aksjemajoriteten i Skårungen AS med 51 prosent.<br />
Tor Østervoll har en eierandel på 49 prosent.<br />
Etter «Libas» er «Malene S» det største fartøyet i den norske<br />
fiskeflåten. Båten er bygget og utrustet i Celiktrans i nærheten<br />
av Istanbul i Tyrkia. Sawicon har stått for designet i samarbeid<br />
med rederiet. «Malene S» gikk fra Tyrkia til Polen for å montere<br />
en del utstyr, og fikk prøvet seg skikkelig i Biscaya da det<br />
blåste opp til sterk sørvestlig kuling. Båten viste seg å ha gode<br />
sjøegenskaper. Rederiet i Austevoll har fått et flott og velut styrt<br />
fiskefartøy, og til en pris som i følge skipper Lars Tore Skår ligger<br />
100 millioner kroner under det rederiet måtte betalt for å få<br />
båten bygget i Norge.<br />
Skårungen AS har vært uten båt siden gamlebåten «Hundvåkøy»<br />
kolliderte med ensilasjebåten «Hordafor 4» i Gisundet<br />
i Troms i mars 2010. Skrogskadene var så store at båten ble<br />
kondemnert. Det eneste som kunne brukes var det nye dekksmaskineriet,<br />
samt hoved motoren. Rederiet har hatt noen gode<br />
år etter at «Hundvåkøy» for liste. Kvotene er fisket på henholdsvis<br />
«Østerbris» og «H. Østervoll». Gamlebåten hadde bare 400<br />
nye fartøyer<br />
fra norske verft<br />
basistonn, hvilket er i minste laget for «Malene S». I følge Lars<br />
Tore Skår vil det derfor være en prioritert oppgave å få strukturere<br />
båten opp, slik at inntekstgrunnlaget kan passe til størrelsen.<br />
I følge Lars Tore Skår har rederiet satset på å gjøre oppdrag<br />
for Havforskningsinstituttet eller andre etater som trenger fartøy<br />
av denne typen.<br />
— Vi kan gjøre unna kvotene på et halvt år om nødvendig, og<br />
det blir dyrt å legge båten til kai for å vente på neste år. Derfor<br />
har vi utstyrt nybygget med fasiliteter for å tilfredsstille havforskere<br />
i sitt arbeid. Vi har satset på stor lugarkapasitet, dvs. 19<br />
lugarer med plass til 26 personer, samt senkekjøl med instrumenter<br />
for forskningsoppdrag, forteller Lars Tore.<br />
<strong>Norsk</strong>e fiskebåtredere har tegnet nybåtkontrakter for ca. 10<br />
mil liarder kroner de siste par årene. Mange av båtene skal leveres<br />
første halvår 2013. Det siste halve året er det imidlertid blitt<br />
en stopp i kontrahering av nye båter, først og fremst fordi det er<br />
blitt vanskelig å få solgt de gamle båtene uten konsesjon. Det<br />
hevdes at bruktbåtmarkedet er falt med over 30 prosent, og da<br />
faller mye av finansieringsgrunnlaget bort for kjøp av ny båt.<br />
«Malene S» måler litt over 80 meter, og er det nest største fartøyet i<br />
den norske fiskeflåten, om vi regner i brutto-tonnas je. I øyeblikket har<br />
båten 400 tonn i basiskvote. Det er for lite, og rederiet vil jobbe aktivt<br />
for å kjøpe mer kvote.<br />
M/S «MALENE S»<br />
Skipsbyggeri : Celiktrans Shipsyard<br />
Største lengde : 80,3 meter<br />
Største bredde : 17 meter<br />
Hovedmotor : MaK<br />
Propell : Volda<br />
Hjelpemotorer : Cummins<br />
Dekksutstyr : Z Marine<br />
Elektronikk : Vico<br />
RSW-anlegg : Øyangen<br />
Vacuumpumpe : MMC<br />
Bank : DnB<br />
Forsikring : If.<br />
Sidepropeller : Rolls-Royce<br />
Design : Sawicon<br />
"<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong>" nr. 1 - 2013<br />
121
And the winner is Lakselusa!<br />
Utgangspunktet er<br />
en litt ustruktur ert runde<br />
med seks spørsmål «Fisk<br />
og Forskning» har stilt folk<br />
i ulike rom, på ulike stoler<br />
og med helt klart ulike arbeidsgivere.<br />
Da tenker vi<br />
staten, rederier, lakseavlselskaper,<br />
notprodusenter,<br />
fond, ingrediensindustri og<br />
annen industri. Vi kunne<br />
fortsatt å ramse opp en<br />
god stund til, men det<br />
viste seg at iveren etter eller<br />
overskuddet til å svare<br />
på FoU-spørsmål ikke var<br />
likt fordelt. Generelt var<br />
det minst av dette i det<br />
private, særlig fangstleddet.<br />
Dette har nok vært<br />
med på å prege bildet, da<br />
vi fikk svar der de fleste<br />
hadde siktet inn lakselusa<br />
som fiende nummer en.<br />
Men det er slett ikke<br />
bare lakseoppdrettere som<br />
vil lakselusa til livs. Krigen<br />
mot lus er blitt et månelandingsprosjekt<br />
som nærmest<br />
hele nasjonen slutter<br />
seg til. Fritidsfiskerne og<br />
miljøforvalt ningen er ikke<br />
mindre ivrige, selv om de i<br />
noen tilfeller tenker andre<br />
virkemidler enn de som er<br />
knyttet til havbruksnæringen.<br />
Virkemidlene er uansett<br />
mange, ulike og sammensatte.<br />
Det er genforskning,<br />
laser, direktiver og duker,<br />
122 "<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong>" nr. 1 - 2013<br />
for bare å nevne noe. Vi<br />
har ikke prøvd å tallfeste<br />
forskningsinnsatsen, bare<br />
tatt inn det klare inntrykket<br />
av at lusa topper ønskelister<br />
og oppmerksom het.<br />
Dette blir svært spennende<br />
av ulike grunner.<br />
Vinner vi krigen? Og hvem<br />
blir i så fall de virkelige<br />
vinnerne? Frigjøres krefter<br />
og midler til annen FoU og<br />
til å løfte næringen frem<br />
på annet vis? Alternativt:<br />
Er andre trøbbelformer i<br />
fremvekst mens vi stirrer<br />
oss blinde på dette vesle<br />
krypet? Vi får håpe det<br />
ligner mer på det opprinneligemånelandingsprosjektet.<br />
At alt vi lærer<br />
under veis, blir til nytte<br />
også på en rekke andre<br />
områder.<br />
Dagens «Fisk og Forskning»<br />
dreier seg om seks<br />
spørsmål. Disse vil også<br />
bli med i noen nummer<br />
videre. De er:<br />
1. Hva var den viktigste<br />
inovasjonen i 2012?<br />
2. Hvilket FoU-gjennombrudd<br />
topper ønskelisten?<br />
3. Hvilke viktige FoU-fremskritt<br />
kommer i 2013/2014?<br />
4. Hva har dere vært involvert<br />
i av FoU i 2012?<br />
5. Hva vil dere fokusere på<br />
av FoU i 2013?<br />
6. Bør mer private midler<br />
inn i finansieringen av FoU i<br />
sjømatnæringen?<br />
Variert FoU-ønskeliste<br />
— og syn på<br />
finansieringen<br />
Justeringer av FoU-sidene er under vurdering. I<br />
tenkepausen benyttet vi anledningen til å spørre<br />
et bredt panel av aktører og ressurspersoner om<br />
hvordan det står til med forskning og utvik ling i<br />
marin sektor. Og hva de ønsker seg. Svarene kan<br />
også hjelpe oss til å finne fokus og form på «Fisk<br />
og Forskning». De dokumenterer mer enn noe annet<br />
hvor sentralt en liten laksepara sitt står innen<br />
dette feltet.<br />
«Fisk og Forskning» stilte<br />
samme spørsmålsrekke til<br />
personer i ulike posisjoner;<br />
offentlig og privat, forskere og<br />
organisasjons folk, folk i fangst,<br />
havbruk, leverandørledd og<br />
industri. Noen grupperinger<br />
var det lettere å få svar fra enn<br />
andre, og det sier kanskje litt<br />
i seg selv. Mangfoldet i denne<br />
verdenen reflekteres også i<br />
svarene vi fikk. Noen svarte<br />
i korthugget sagastil. Andre<br />
ga små foredrag. I sum ble<br />
omfanget imidlertid så stort at<br />
vi har bestemt oss for å spare<br />
noen av svarene til senere<br />
utgaver for delt utover våren.<br />
Men dette blir hovedfeltet.<br />
Christina<br />
Abildgaard<br />
Christina Abildgaard er<br />
direktør for avdelingen Bioressurser<br />
og miljø i Norges<br />
forskningsråd. Avdelingen har<br />
Christina Abildgaard leder avdelingen for Bioressurser og miljø i<br />
Norges forskningsråd. Hun har doktorgrad i bioteknologi. (Foto:<br />
Norges forskningsråd)
Fisk og<br />
Forskning<br />
Leppefiskene gjør så godt de kan. Men i kampen mot lakselusa kommer de til kort. Derfor er en endelig løsning på luseproblema tikken det som<br />
står øverst på FoUønskelisten til mange av de vi har snakket med. Blir vi kvitt lusa — og deretter rømming — ligger veien åpen for kraftig<br />
produksjonsvekst i oppdrettsnærin gen. (Foto: Agder Avis)<br />
ansvar for marin forskning,<br />
forskning for landbruket og<br />
miljøforskning — og for å<br />
bygge opp sekretariatet for JPI<br />
Oceans i Brussel. Abildgaard<br />
var selv med både i HAV21 og<br />
i arbeidsgruppen bak rapporten<br />
«Verdis kaping basert på<br />
produktive hav i 2050».<br />
— Kjempespennende alt<br />
sammen, sier 51-åringen<br />
som har utdan ningsbakgrunn<br />
fra UMB på Ås, doktorgrad i<br />
bioteknologi og yrke serfaring<br />
fra blant annet FMC Biopolymer<br />
og Fiskeri- og kystdepartementet<br />
og Nærings og<br />
handelsdepartementet.<br />
Spørsmål 1: Hva ser du<br />
som den viktigste innovasjonen<br />
eller det viktigste<br />
forskningsresultatet i 2012?<br />
— For meg er det vanske-<br />
lig å peke ut en innovasjon.<br />
Forskning bygges sten på<br />
sten slik at man får ny viten.<br />
Når vi siden ser oss bakover,<br />
kan vi fastslå at det og<br />
det har vært viktig. Det er<br />
ikke slik at man plutselig har<br />
«løst gåten». Samtidig er det<br />
områder innenfor næringen<br />
der forskningsresultater betyr<br />
noe. Et godt eksempel er<br />
hvordan Havbruksprogrammet<br />
har finansiert for skning og<br />
kunnskapsplattformer rettet<br />
mot rømming av laks. Dette<br />
har igjen bidratt til å lage et<br />
grunnlag for videreutvikling av<br />
Nytek-forskriften. Nå ser vi at<br />
rømningstallene har gått ned.<br />
Samme prinsipper gjelder for<br />
arbeidet med lakselus og i<br />
forskning på sjømat og helse.<br />
Spørsmål 2: Hvilken<br />
innovasjon eller hvilket<br />
forskningsgjennom brudd er<br />
øverst på ønskelisten?<br />
— At vi kommer videre med<br />
lus og rømming, og særlig<br />
at vi kan få frem forskning<br />
som bekjemper lusa. Det er<br />
vanskelig å vite om man kommer<br />
helt i mål, men historisk<br />
har forskning vært viktig for å<br />
bekjempe oppdrettsnæringens<br />
sykdomsproblemer. Felles<br />
innsats av det private og offentlige<br />
er derfor kjempeviktig.<br />
Videre må vi klare å øke den<br />
marint baserte produksjonen,<br />
enten det er til mat eller<br />
andre formål, både gjennom å<br />
utnytte råstoffet bedre og ved<br />
å videreutvikle en bærekraftig<br />
oppdrettsvirksomhet. Det siste<br />
kan også skje gjennom nye<br />
arter i akvakultur, f.eks. alger.<br />
Når det gjelder fôr, er det<br />
aktuelt både å forske på bedre<br />
utnyttelse av fôret og utvikling<br />
av alternative fôrkilder.<br />
For å få mest mulig ut av de<br />
550 millionene vi gir til marin<br />
forskning, prøver vi å koble de<br />
ulike virkemidlene sammen.<br />
Det er f.eks. et samarbeid<br />
mellom programmene innen<br />
Havbruk og Bioteknologi.<br />
Forskningsrådet har også<br />
støttet opp under et samarbeid<br />
med Canada og Chile om å<br />
kartlegge laksens genom slik<br />
at man kan identifisere egenskaper<br />
i forhold til produksjon<br />
og sykdom. Vi har nettopp tildelt<br />
penger til et prosjekt som<br />
skal utvikle nye strategier for å<br />
møte den trusselen lakselusa<br />
utgjør både for oppdrettslaks<br />
og villaks. Hvis dette også<br />
"<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong>" nr. 1 - 2013<br />
123
Kan vi avdekke alle sider ved laksens genom vil det gi oss unike<br />
muligheter til å avle frem akkurat den laksen forbrukerne vil ha, og<br />
laks som står seg godt mot sykdommer.<br />
kan koples med kunnskap om<br />
lakselusas genom, kan man<br />
ha kommet viktige steg videre<br />
med å utvikle en lusevaksine.<br />
Spørsmål 3: Hvilke<br />
viktige fremskritt/gjennombrudd<br />
innen FoU vil komme<br />
de neste to årene?<br />
124 "<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong>" nr. 1 - 2013<br />
— Det er vanskelig å si. Vi<br />
vil neppe få alle problemene<br />
løst, men jeg håper vi rekker<br />
å gjøre betydelige fremskritt.<br />
Skal man komme videre, må<br />
man — i tråd med innstillingen<br />
fra HAV21 — gå sammen om<br />
å peke ut satsingsområder.<br />
Spørsmål 4: Hva har dere<br />
vært involvert i av sjømatrettet<br />
FoU i 2012?<br />
— Mye er alt nevnt i svarene<br />
over. Havbruksprogrammet<br />
tar seg av det meste som<br />
skjer under vann. Over vann<br />
tar Bionær-programmet over.<br />
Bionær ble etablert i fjor ved<br />
at man slo sammen programmene<br />
«Natur og næring» og<br />
«Matprogrammet». Her hører<br />
forskning på foredling, videreforedling,<br />
helsedokumentasjon<br />
og ikke minst markedsforskning<br />
hjemme. Satsingen<br />
på bioteknologi har jeg også<br />
nevnt. Havkyst-programmet<br />
retter seg mer inn mot å forstå<br />
økosys temene og utvikle<br />
fiskeriteknologi. Andre eksempler<br />
på arbeid med redskapsutvikling<br />
er sentrene Crisp og<br />
Create, som vi også støtter.<br />
Forskning på fartøyteknologi<br />
hører dessuten med.<br />
Spørsmål 5: Hva vil dere<br />
fokusere på i 2013?<br />
— Bedre utnyttelse av<br />
råstoff får særlig fokus ved<br />
at Bionær i disse tider setter<br />
i gang Cycle-prosjektet. Her<br />
ligger det en kretsløpstankegang<br />
i bunn, og marint og<br />
landbruksbasert råstoff skal<br />
utnyttes bedre. Gjennom Cycle<br />
ønsker man også å høyne<br />
kvali teten i prosesslinjen.<br />
Dette prosjektet skal gi sentral<br />
kunnskap både for fiskeindustrien<br />
og landbruksbasert<br />
matindustri. Prosjek tet så<br />
langt er ett av hovedgrepene<br />
for å realisere mulighetene i<br />
bioøkonomien. Som jeg allerede<br />
har nevnt igangsettes<br />
spennende forskningsprosjekter<br />
som skal utnytte kunnskap<br />
om laksegenomet til å løse<br />
utfordringer i lakseproduksjonen.<br />
Det dreier seg ikke bare<br />
om lus. Avlsproblematikk og<br />
tilpasning til et klima i en dring<br />
er andre viktige tema.<br />
Spørsmål 6: Hva mener<br />
du om finansieringen av<br />
sjømat-FoU i Norge? Bør<br />
mer private midler inn i fel-
Bionærprogrammet tar seg av forskningen på det som skjer over vann, f.eks. foredling, helsedokumentasjon<br />
og markedsforskning, forteller Christina Abildgaard. (Foto: HMS)<br />
leskassen, kan det tas av<br />
penger til markedsarbeid<br />
eller bør samlet avgift økes?<br />
— Mye av den marine<br />
forskningen er i dag offentlig<br />
finansiert. Jeg mener den<br />
offentlige innsatsen bør økes,<br />
men næringen må også<br />
mer på banen. Det fine med<br />
HAV21 var at man erkjente<br />
behovene i fellesskap. HAV21rapporten<br />
pekte også på at<br />
den private innsat sen bør<br />
økes jo nærmere sluttmarkedet<br />
man kommer. Forskningsrådet<br />
har ikke tatt stilling til om<br />
FoU-avgiftene skal opp, men<br />
ønsker at det private skal øke<br />
sin innsats. Det kan skje på<br />
ulike måter.<br />
Geir Wilhelm Vold<br />
Geir Wilhelm Vold hadde bak<br />
seg ulike satsinger innen<br />
behandling av fiskeråstoff<br />
da han i 2009 var med på<br />
å kjøpe opp og ble leder for<br />
historierike Vesteraalens AS<br />
på Sortland. Virksomheten er<br />
særlig kjent for fiskebollene,<br />
men Vold og de andre eierne<br />
vil nå ta del i hele verdikjeden<br />
fra fiske, via produksjon til salg<br />
av høykvalitets fiskeprodukter<br />
og marine ingredienser til det<br />
nasjo nale og internasjonale<br />
markedet. Sentralt i satsingen<br />
står en helt ny fabrikk der man<br />
også ønsker å bygge inn et<br />
butikkutsalg.<br />
Spørsmål 1: Hva ser du<br />
som den viktigste innovasjonen<br />
eller det viktigste<br />
forskningsresultatet i 2012?<br />
— Uten at jeg har full oversikt<br />
over FOU innen fiskerinæringen<br />
synes jeg forskningen<br />
på sammenhengen mellom<br />
fisk som mat og helseeffekter<br />
hos mennesker er svært<br />
Fisk og<br />
Forskning<br />
interessant. Ikke minst det<br />
som foregår rundt effekten av<br />
fiskeproteiner og oksidasjon<br />
av fiskeolje både i Tromsø,<br />
Bergen og Oslo.<br />
Spørsmål 2: Hvilken<br />
innovasjon eller forskningsgjennombrudd<br />
er øverst på<br />
ønskelisten?<br />
— At fangst, føring og lagring<br />
av levende fisk blir fremtidens<br />
«bufferlager» i stedet for<br />
fryste råvarer.<br />
Spørsmål 3: Hvilke<br />
viktige fremskritt/gjennombrudd<br />
innen FoU vil komme<br />
de neste to årene?<br />
— Jeg håper det kommer<br />
innenfor levendefangst.<br />
Spørsmål 4: Hva har du<br />
vært involvert i av sjømatrettet<br />
FoU i 2012?<br />
— Primært fiskeproteiner<br />
og marine mineraler.<br />
Spørsmål 5: Hva vil du<br />
fokusere på i 2013?<br />
— Fisk som mat og helseeffektene<br />
av fisk, med særlig<br />
vekt på proteiner, mineraler og<br />
omega-3.<br />
Spørsmål 6: Hva mener<br />
du om finansieringen av<br />
sjømat-FoU i Norge? Bør<br />
mer private midler inn i felleskassen?<br />
— For bedriftene er det<br />
Geir Wold er daglig leder i Vesteraalens AS på Sortland, fortsatt best kjent for fiskebollene. Men nå vil<br />
selskapet ta del i hele verdikjeden for fisk. (Foto: Dag Erlandsen)<br />
"<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong>" nr. 1 - 2013<br />
125
I 2013 vil Vesteraalens blant<br />
annet fokusere på helseeffektene<br />
av fisk, med særlig vekt på<br />
omgea3. (Foto: Scanstockphoto)<br />
min oppfatning at kostnadene<br />
og byråkra tiet gjør det dyrt og<br />
vanskelig å finansiere FoU.<br />
Nei, det bør heller stimuleres<br />
til mer FoU direkte i bedriftene.<br />
— Kan disse tas av penger<br />
til markedsarbeid eller<br />
bør samlet avgift økes?<br />
— Nei til begge spørsmål.<br />
Det generelle markedsarbeidet<br />
er for viktig, og vi har mer<br />
enn nok avgifter i Norge som<br />
det er.<br />
Trond Davidsen<br />
Trond Davidsen er direktør<br />
for havbruk i Fiskeri- og<br />
havbruksnær ingens landsforening.<br />
Davidsen, som har utdanning<br />
både fra Uni versitetet<br />
i Tromsø, Norges Handelshøyskole<br />
og Universitetet i<br />
126 "<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong>" nr. 1 - 2013<br />
Uppsala, har også jobbet som<br />
forsker. Han kom til FHL fra<br />
stil lingen som adm. direktør<br />
i <strong>Norsk</strong> Fiskeoppdretteres<br />
Forening. I FHL ble han også<br />
direktør for markedsadgang,<br />
og han har siden mai 2012<br />
vært president i ISFA, paraplyorganisasjonen<br />
for alle nasjonale<br />
produsentorganisasjoner<br />
for oppdrettet laks og ørret.<br />
Spørsmål 1: Hva ser du<br />
som den viktigste innovasjonen<br />
eller det viktigste<br />
forskningsresultatet i 2012?<br />
— Jeg finner det vanskelig<br />
å peke på noen enkelthendelse<br />
som er viktigst i 2012. Aller<br />
viktigst er kanskje summen av<br />
alle de ressurser og forsknings-<br />
og utviklingsprosjekter<br />
som er igangsatt for å håndtere<br />
lakselus og rømming.<br />
Spørsmål 2: Hvilken<br />
innovasjon eller hvilket<br />
forskningsgjennom brudd er<br />
øverst på ønskelisten?<br />
Trond Davidsen er direktør<br />
for havbruk i FHL. Hans<br />
hovedønske er ikke overraskende<br />
at man løser de problemene som<br />
ligger i veien for videre vekst<br />
i oppdrettsnæringen. (Foto:<br />
Therese Tande)
— Her vil jeg avgjort mene<br />
kunnskaper som medfører at<br />
lakselus kan strykes fra listen<br />
over utfordringer for norsk<br />
laksenæring.<br />
Spørsmål 3: Hvilke<br />
viktige fremskritt/gjennombrudd<br />
innen FoU vil komme<br />
de neste to årene?<br />
— Med den innsatsen som<br />
nå legges ned i forsknings- og<br />
utvik lingstiltak for å håndtere<br />
lakselus og rømming, vil det<br />
være svært overraskende om<br />
det ikke utvikles løsninger som<br />
helt elimi nerer eller kraftig reduserer<br />
utfordringene. Historien<br />
har vist at samvirke mellom<br />
næring og FoU-miljøer evner<br />
å fremskaffe gode løsninger.<br />
Helt på tampen av 2012 kom<br />
for øvrig vedtaket om storsatsing<br />
på sjømat og helse.<br />
Dette blir en viktig innsats for<br />
å dokumentere sjømatens<br />
positive helseeffekter, og vil gi<br />
plat tform for å styrke sjømatens<br />
posisjon som foretrukket<br />
mat hos konsumentene.<br />
Spørsmål 4: Hva har du<br />
vært involvert i av sjømatrettet<br />
FoU i 2012?<br />
— Etter opprettelsen av<br />
Fiskeri- og havbruksnæringens<br />
for skningsfond har ikke<br />
FHL noen dedikerte FoU-res-<br />
surser. Vår in nsats kanaliseres<br />
for en stor del gjennom FHF.<br />
FoU-aktiviteter står likevel<br />
fortsatt høyt på agendaen —<br />
både gjennom tillits valgte og<br />
FHLs administrasjon. Det aller<br />
viktigste for oss er å etterspørre<br />
og definere kunnskapsbehovene.<br />
Som det følger av<br />
mine kommentarer overfor er<br />
veldig mye av oppmerksomheten<br />
rettet mot lakselus og<br />
rømming.<br />
Spørsmål 5: Hva vil dere<br />
fokusere på i 2013?<br />
— Høyest prioritert vil<br />
utvilsomt være kunnskaper<br />
om håndtering av lakselus og<br />
rømming.<br />
Spørsmål 6: Hva mener<br />
du om finansieringen av<br />
sjømat-FoU i Norge? Bør<br />
mer private midler inn i felleskassen?<br />
— Jeg mener vi har en god<br />
finansieringsmodell i dag, med<br />
midler fra det offentlige, fra<br />
næringen gjennom FHF og<br />
fra enkeltsels kaper. Andelen<br />
private midler mener jeg er på<br />
det nivået som til enhver tid er<br />
nødvendig. Den samlede avgiften<br />
til markedsarbeide eller<br />
FoU bør ikke økes. Da bør det<br />
heller vektlegges at det offentlige<br />
stiller opp med nødvendig<br />
En liten skapning — et voldsomt<br />
kostbart problem. Davidsen har<br />
stor tro på at man snart finner en<br />
permanent løsning.<br />
og riktig FoU-finansiering i<br />
tillegg til det som privat sektor<br />
bidrar med, særlig så lenge<br />
myndighetene vil at næringen<br />
skal være en bærebjelke i<br />
norsk økonomi på lang sikt.<br />
Jeg er overbevist om at det<br />
finnes mye FoU-midler fra<br />
det offentlige som kan brukes<br />
langt mer næringsrettet enn<br />
hva som er tilfellet i dag.<br />
Sjur Jenssen<br />
Sjur Jensen er i dag adm.<br />
direktør i Hofseth Biocare<br />
AS, en stilling han har hatt<br />
siden 2010. Før dette var han<br />
direktør for salg i Pronova<br />
Biocare. Jenssen var med<br />
på å grunnlegge Cromi AS,<br />
et rådgivningsselskap innen<br />
marine ingredienser rettet mot<br />
USA og en rekke andre land.<br />
Spørsmål 1: Hva ser du<br />
som den viktigste innovasjonen<br />
eller det viktigste<br />
forskningsresultatet i 2012?<br />
— Mine briller er Hofseth<br />
Biocare sine briller. Jeg har<br />
små forutsetninger for å mene<br />
mye om det som rører seg<br />
innen fiskeri generelt, men<br />
regner meg som svært godt<br />
orientert innen marine ingredienser.<br />
Jeg opplever at forskningen<br />
og utviklingen på slike<br />
ingredienser i Norge har vært<br />
veldig teoretisk og lite kommersiell.<br />
Derfor har vi brukt<br />
penger, tid og krefter på FoU<br />
som bidrar til reell omsetning.<br />
Hele vårt konsept baserer seg<br />
på å bruke avskjær fra fiskeri<br />
og lage sunne ingredienser<br />
for humant bruk. Dette er noe<br />
ingen har klart før, og det er<br />
FoU fra start til mål.<br />
Spørsmål 2: Hvilken<br />
innovasjon eller hvilket<br />
forskningsgjennom brudd er<br />
øverst på ønskelisten?<br />
— I avskjær fra pelagisk<br />
fisk og laks er det en rekke<br />
ingre dienser som man ennå<br />
Fisk og<br />
Forskning<br />
Sjur Jenssen leder Hofseth<br />
Biocare AS, som satser på<br />
produksjon av ulike marine<br />
ingredienser. På dette området<br />
mener han FoUinnsatsen i<br />
Norge har vært mest teoretisk og<br />
lite kommersiell. (Foto: Hofseth<br />
Biocare)<br />
ikke har klart å isolere. Vår<br />
forskning vil rettes mot dette,<br />
slik at vi kan lage enda flere<br />
spesialdesignede produkter.<br />
Disse vil forhåpentligvis<br />
lanseres i 2013 og årene<br />
fremover, og er særlig knyttet<br />
opp mot ingredienser hentet ut<br />
av proteinet. Skal man lykkes,<br />
må man tenke markedsmessig<br />
og kommer sielt før man starter<br />
FoU-arbeidet. Ikke omvendt,<br />
som det finnes mange nedslående<br />
eksempler på.<br />
Spørsmål 3: Hvilke<br />
viktige fremskritt/gjennombrudd<br />
innen FoU vil komme<br />
de neste to årene?<br />
— Mye av det jeg har nevnt<br />
over vil garantert komme fra<br />
Hofseth-systemet de neste to<br />
årene. Da vil de være understøttet<br />
av studi er for å vise effekten<br />
på mennesker. Dette er<br />
produkter som ligger tett opp<br />
mot farmasi; et stykke unna<br />
næringsmidlene som andre<br />
"<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong>" nr. 1 - 2013<br />
127
128 "<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong>" nr. 1 - 2013<br />
deler av næringen tilbyr.<br />
Spørsmål 4: Hva har dere<br />
vært involvert i av sjømatrettet<br />
FoU i 2012?<br />
— Vi solgte de første<br />
produktene av oljen til humanmarkedet.<br />
Vi fikk godkjent<br />
proteinet vårt i USA i henhold<br />
til GRAS og for salg til humanmarkedet.<br />
Videre har vi lansert<br />
vårt kalsiumprodukt, basert<br />
på lakseben, også for salg til<br />
humanmarkedet.<br />
Spørsmål 5: Hva vil dere<br />
fokusere på i 2013?<br />
— Å kommersialisere gjennombruddene<br />
i 2013 og få<br />
hele produkts pekteret vårt ut<br />
og i salg mot humanmarkedet.<br />
Vi ønsker i stadig større grad<br />
å spesialisere oss slik at vi får<br />
godt betalte nisje produkter<br />
som litt etter litt tar over for volumproduktene.<br />
Dette jobber vi<br />
med kontinuerlig.<br />
Spørsmål 6: Hva mener<br />
du om finansieringen av<br />
sjømat-FoU i Norge? Bør<br />
FoUinnsatsen i Hofseth Biocare<br />
er rettet mot å isolere verdifulle<br />
ingredienser i avskjær fra<br />
pelagisk fisk og laks. Målet er å<br />
lage enda flere spesialdesignede<br />
produkter. (Foto: Therese Tande)<br />
mer private midler inn i felleskassen?<br />
Kan de tas av<br />
penger til markedsarbeid,<br />
eller bør samlet avgift økes?<br />
— Dette er ikke midler<br />
som har tilflytt oss. Jeg er litt<br />
usikker på om det er vår egen<br />
feil, eller om årsaken er andre<br />
steder. Jeg kjenner ordningen<br />
for overfladisk til å ha noen<br />
mening, selv om den i teorien<br />
høres fornuftig ut. Skepsisen<br />
min går på at norsk forskning<br />
på biprodukter har vært veldig,<br />
veldig lite kommersielt drevet.<br />
Mellom 1990-tallet og i dag er<br />
det publisert minst 20 offentlige<br />
publikasjoner om å utnytte<br />
avskjær mot humansiden.<br />
Men ingen har fulgt opp og tatt<br />
løftet. Det er et godt eksempel<br />
Vi har levert Aquaterm RSW<br />
til nybygget , og ønsker båt<br />
og mannskap lykke til<br />
Grandfjæra Holamyra 24, 28, 6445 6415 Malmefjorden<br />
Molde<br />
Tlf. 71 20 68 00 Fax 71 20 68 01<br />
www.frionordica.com
på at det forskes mye, men<br />
uten forankring i markedsapparatet.<br />
Arne Karlsen<br />
Arne E. Karlsen er adm.<br />
direktør i Fiskeri- og havbruksnæringens<br />
forskningsfond. Før<br />
dette var han nestleder i Gunnar<br />
Klo AS, og han har også<br />
vært adm. direktør i Mackzymal<br />
AS og økonomidirektør i<br />
Norges sjømatråd. Karlsen er<br />
utdannet siviløkonom.<br />
Spørsmål 1: Hva ser du<br />
som den viktigste innovasjonen<br />
eller det viktigste<br />
forskningsresultatet i 2012?<br />
— Av det FHF har vært<br />
med på, vil jeg trekke frem<br />
kartleggingen av laksens<br />
genom som svært viktig.<br />
Videre har vi tatt viktige steg<br />
innenfor teknologiutvikling<br />
både i flåte og industri. På<br />
Nor-Fishing 2012 fikk to av<br />
Fisk og<br />
Forskning<br />
FHF var med på to av de prosjektene som i fjor høst resulterte i Innovasjonspris under NorFishing. Her<br />
fra prisutdelingen til vinneren Optimar Giske AS, som stilte på podiet med sine samar beidspartnere. Fra<br />
venstre adm. direktør Asbjørn Solevågseide i Optimar Giske AS, Lisbeth BergHansen, teknisk sjef Arild<br />
Holme set i H.P. Holmeset AS og Roar Pedersen i SINTEF Fiskeri og havbruk. (Foto: Therese Tande)<br />
prosjektene FHF har vært med<br />
på pris er. Det første gikk på<br />
et robotisert lastehåndteringssystem<br />
fra fangst til innfrysing,<br />
sortering, lagring og lossing av<br />
fartøy. Det andre var et system<br />
for skånsom behandling<br />
av pelagisk fisk. Videre har vi<br />
sluttført et langt arbeid innen<br />
slakting av laks som har gitt<br />
gode resultater.<br />
Spørsmål 2: Hvilken<br />
innovasjon eller hvilket<br />
forskningsgjennom brudd er<br />
øverst på ønskelisten?<br />
— At vi bidrar til at lakselus<br />
og rømming ikke er et hinder<br />
for videre produksjonsvekst<br />
av laks og ørret i Norge.<br />
Samt automati sert fjerning av<br />
pin-bone. Sistnevnte vil være<br />
viktig både for flåte og industri.<br />
Robotisering av farlige<br />
arbeidsoperasjoner om bord<br />
Arne E. Karlsen er daglig<br />
leder for Fiskeri og<br />
havbruksnæringens<br />
forskningsfond, som i år har godt<br />
over 200 millioner kroner å rutte<br />
med. (Foto: Thorvald Tande jr.)<br />
i fartøy og automatisering av<br />
fangstbehandlingsprosessen<br />
om bord er andre utfordringer<br />
vi ønsker å gjøre noe med.<br />
Videre ser jeg gjerne at vi<br />
kommer i mål med å utnytte<br />
alt restråstoff på en lønnsom<br />
måte, både på sjø og land. Til<br />
slutt gleder jeg meg til å følge<br />
satsingen innenfor helse og<br />
sjømat. Her håper jeg at vi<br />
klarer å engasjere helsemyndighetene<br />
til å delta.<br />
Spørsmål 3: Hvilke<br />
viktige fremskritt/gjennombrudd<br />
innen FoU vil komme<br />
de neste to årene?<br />
— Jeg tror vi skal få gjennombrudd<br />
på alle områdene<br />
som er nevnt over.<br />
Spørsmål 4: Hva har dere<br />
vært involvert i av sjømatrettet<br />
FoU i 2012?<br />
— Svært mye. Dette er jo<br />
vår primære oppgave. Det<br />
som er viktig er at vi klarer å<br />
involvere næringsaktørene<br />
både i prioritering, gjennomføring<br />
og implementering.<br />
Spørsmål 5: Hva vil dere<br />
fokusere på i 2013?<br />
— FHFs visjon og overord-<br />
"<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong>" nr. 1 - 2013<br />
129
Pirkearbeid som dette står ikke akkurat øverst på ønskelisten til<br />
konsumentene. Automatisert fjerning av pinbone er derfor viktig for<br />
alle som produserer og selger fisk.<br />
net strategi ligger fast. Gjennom<br />
nær ingsrettet FoU skal vi<br />
bidra til bærekraft, <strong>lønnsomhet</strong><br />
og vekst. I handlingsplanen<br />
for 2013 har næringen og FHF<br />
ytterligere stram met inn fokus.<br />
Vi ønsker å løse de viktigste<br />
utfordringene først før vi går<br />
videre på nye områder. Vi skal<br />
prioritere, vi skal produsere<br />
og ikke minst levere i form av<br />
at resultatene tas i bruk av<br />
næringen. Til slutt skal vi måle<br />
effekten av investerin gene.<br />
Spørsmål 5: Hva mener<br />
du om finansieringen av<br />
sjømat-FoU i Norge? Bør<br />
mer private midler inn i felleskassen?<br />
— Vi mener at sjømatnæringen<br />
er en av tre-fire næringer<br />
som Norge enten er globalt<br />
ledende på eller kan bli det. Ut i<br />
fra dette mener vi at Norge som<br />
nasjon bør satse enda sterkere<br />
på sjømatnæringen. Jeg håper<br />
og tror dette blir resultatet av<br />
blant annet HAV21. FHF har<br />
ikke noe syn på om det bør mer<br />
private midler inn i felleskassen.<br />
Vi ønsker imidlertid å bidra til at<br />
den betydelige FoU-innsatsen<br />
som gjøres i næringen blir<br />
dokumen tert og synliggjort. Pr.<br />
i dag er det en betydelig andel<br />
FoU som ikke kommer frem i<br />
statistikkene.<br />
— Kan det tas av penger<br />
til markedsarbeid eller bør<br />
samlet avgift økes?<br />
130 "<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong>" nr. 1 - 2013<br />
— Sjømatnæringen betaler inn<br />
avgifter både til markedsarbeid<br />
og FoU, og vi mener det<br />
er sjømatnæringen selv som<br />
må ta stilling til fordeling og<br />
størrelse på dette. Vårt ansvar<br />
er å investere disse midlene<br />
på en slik måte at det gir en<br />
positiv avkastning.<br />
Geirmund Vik<br />
Geirmund Vik er FoU-leder i<br />
Egersund Net, som er en del<br />
av Eger sund Group. Selskapet<br />
leverer not-teknologi, service<br />
og utstyr til havbruksnæringen.<br />
Før har Vik blant an-<br />
net vært avdelingsleder for<br />
teknologisenteret ved EWOS<br />
Innovation.<br />
Spørsmål 1: Hva ser du<br />
som den viktigste innovasjonen<br />
eller det viktigste<br />
forskningsresultatet i 2012?<br />
— Det var spennende med<br />
resultatene fra genforskning<br />
på lakselus og snutemerking<br />
av laks.<br />
Spørsmål 2: Hvilken<br />
innovasjon eller hvilket<br />
forskningsgjennom brudd er<br />
øverst på ønskelisten?<br />
— Mer kontroll på sykdommer<br />
ved hjelp av fôr, vaksine,<br />
drift og avl.<br />
Spørsmål 3: Hvilke<br />
viktige fremskritt/gjennombrudd<br />
innen FoU vil komme<br />
de neste to årene?<br />
— Jeg tror det vil komme<br />
spennende gjennombrudd der<br />
oppdretts-, utstyrs- og kjemi/<br />
farmasi-leverandører jobber<br />
tett sammen. Eksem pelvis på<br />
lusebekjempelse.<br />
Spørsmål 4: Hva har dere<br />
vært involvert i av sjømatrettet<br />
FoU i 2012?<br />
— Vi har vært en støttespiller<br />
i flere prosjekter i regi av<br />
Create. Dette har blant annet<br />
dreid seg om å utvide forståelsen<br />
av forholdene inni en<br />
merd.<br />
Spørsmål 5: Hva vil dere<br />
fokusere på i 2013?<br />
— Vi har fokus på lusebekjempelse<br />
og på raskere,<br />
tryggere og enklere arbeidsoperasjoner<br />
på det utstyret vi<br />
produserer.<br />
Spørsmål 6: Hva mener<br />
du om finansieringen av<br />
sjømat-FoU i Norge? Bør<br />
mer private midler inn i felleskassen?<br />
— Det er vanskelig å si noe<br />
om private midler, men det bør<br />
være flere frie midler tilgjengelig<br />
til praktisk bruk under<br />
prototype bygging og uttesting.<br />
Geirmund Vik leder FoUarbeidet<br />
i Egersund Net, som er en del av<br />
Egersund Group. Øverst på hans<br />
ønskeliste for 2013 er FoU som<br />
kan gi bedre kontroll på sykdom i<br />
oppdrettsmerdene.<br />
Gründere bør også ivaretas<br />
særskilt med støtteordninger.<br />
— Kan de tas av penger<br />
til markedsarbeid eller bør<br />
samlet avgift økes?<br />
— Markedsarbeidet er<br />
viktig og bør ikke røres.<br />
Jan Henrik<br />
Sandberg<br />
Rådgiver Jan Henrik Sandberg<br />
i Norges Fiskarlag har<br />
vært med på en rekke FoUrelaterte<br />
prosjekter og i flere<br />
utvalg, blant annet som leder<br />
av Fiskerigruppa i HAV21.<br />
Spørsmål 1: Hva ser du<br />
som den viktigste innovasjonen<br />
eller det viktigste<br />
forskningsresultatet i 2012?<br />
— Jeg har ikke full oversikt,<br />
og god forskning krever som<br />
regel langvarig arbeid. Likevel<br />
synes jeg det nye bredbånds<br />
ekkolod dsystemet som Simrad<br />
og Havforskningsinstituttet<br />
har utviklet for bedre artsidentifikasjon<br />
og mengdemåling,<br />
virker spennende. Ellers har<br />
det skjedd flere nyvinninger<br />
innen fartøyteknologi, energiøkonomisering<br />
og ivaretakelse<br />
av kvalitet. Fartøyene M/S<br />
«Christina E» og M/S «Trinto»<br />
gir gode eksempler på hvordan<br />
slike innovative løsninger<br />
kan bygges inn og tas i bruk.<br />
FHF overtok i fjor ansvaret til<br />
Rubin-stiftelsen, som både har<br />
bidratt til å redusere miljømessige<br />
problemer knyttet til<br />
biprodukter/restråst off, og til<br />
verdiskaping gjennom utnyttelse<br />
av restråstoff og produkter<br />
av svært høy kvalitet. Det<br />
er positivt at FHF vil prioritere<br />
å videreføre dette<br />
Spørsmål 2: Hvilken<br />
innovasjon eller hvilket<br />
forskningsgjennom brudd er<br />
øverst på ønskelisten?<br />
— For sjømatnæringen<br />
hadde det selvfølgelig vært<br />
svært positivt om man kunne<br />
fått til et gjennombrudd for<br />
en effektiv «vaksine» mot<br />
lakselus. Dessverre er nok<br />
dette lite realistisk på relativt<br />
kort sikt.
Jan Henrik Sandberg var leder for fiskerigruppen i HAV21. Til<br />
daglig arbeider han som rådgiver i Norges Fiskarlag. (Foto: Norges<br />
Fiskarlag)<br />
Ellers er det helt nødvendig å<br />
etablere bedre kunnskap om<br />
utvik lingen i de viktigste kommersielle<br />
bestandene, slik at<br />
disse kan beskattes optimalt.<br />
Skal man få til dette, bør man<br />
i større grad også ta fiskernes<br />
erfaringer inn i økosystembaserte<br />
forvaltnings modeller.<br />
Selv jobber jeg for tiden med<br />
identifisering av og beskyttelse<br />
av nøkkelområder for produksjon<br />
og høsting av sjømat.<br />
Vi har ikke lenger råd til å la<br />
være å bruke kompetansen<br />
til Havforskningsinstituttet og<br />
NIFES når vi vurderer utslipp<br />
av miljøgifter og annen forurensning.<br />
Det jobbes for tiden med<br />
interessante FoUprosjekter for<br />
å løfte kvaliteten på snurrevadfanget<br />
fisk. Sandberg forventer<br />
lovende gjennombrudd i løpet av<br />
de neste par årene.<br />
Spørsmål 3: Hvilke viktige<br />
fremskritt/gjennombrudd<br />
innen FoU vil komme de<br />
neste to årene?<br />
— Det er selvfølgelig vanskelig<br />
å si eksakt, men vi har<br />
et lovende FoU-prosjekt der<br />
man jobber med å løfte kvaliteten<br />
på snurrevadfanget fisk<br />
gjennom bedre fangstbehandling<br />
og automatisk bedøvning<br />
og bløgging. Ellers er norske<br />
utstyrsleverandører ledende<br />
innen redskapsteknologi. Jeg<br />
forventer videre utvikling av<br />
fiskeleteutstyr og instrumentering<br />
for fangstregulering og<br />
trålstyring. På litt lenger sikt<br />
forventer jeg også at det nye<br />
senteret for forskningsdrevet<br />
innovasjon innen fangstteknologi<br />
(CRISP) vil komme<br />
opp med smarte teknologiske<br />
løsninger, som kan gi økt<br />
fangsteffektivitet og reduserte<br />
miljøeffekter.<br />
Videre er den forvaltningsrettede<br />
forskningen på arter,<br />
bestander og havmiljø både<br />
viktig og svært ressurskrevende.<br />
Innen 2 år bør det derfor<br />
være mulig å etablere en ordning<br />
for innsamling og tilrettelegging<br />
av fangst- og miljødata<br />
Fisk og<br />
Forskning<br />
fra fiskeflåten. Da kan vi ta<br />
fiskernes kunnskap aktivt i<br />
bruk i forskning og forvaltn ing.<br />
Samtidig kan det bli et kostnadseffektivt<br />
supplement til<br />
tradisjonelle forskningstokt.<br />
I tillegg til å forske frem<br />
ny kunnskap, er det viktig at<br />
denne kunnskapen tas i bruk!<br />
Gode løsninger for HMS og<br />
sjøsikkerhet kan være med på<br />
å legge til rette for dette.<br />
Spørsmål 4: Hva har dere<br />
vært involvert i av sjømatrettet<br />
FoU i 2012?<br />
— Jeg har vært involvert i<br />
arbeidet med forskningsstrategien<br />
HAV21. I tillegg har jeg<br />
jobbet en del opp mot ulike<br />
forsknings prosjekt gjennom<br />
mitt daglige arbeid i Norges<br />
Fiskarlag. Ellers bruker jeg<br />
mest tid på FoU innen mine<br />
egne fagområder, og dialog<br />
opp mot fiskere, forskere, FHF<br />
og forvaltning i forhold til dette.<br />
Det siste omfatter ProCoEx<br />
— et nytt, spennende og<br />
FHF-finansiert prosjekt, som<br />
skal etablere kunnskap om<br />
oppdrett og marine arter, og<br />
om hvordan oppdrett og fiskeri<br />
kan oppnå best mulig sameksistens.<br />
"<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong>" nr. 1 - 2013<br />
131
I Norges Fiskarlag har man naturlig nok fokus på den FoU-en som retter seg mot flåteleddet. Fiskarlaget vil<br />
blant annet arbeide for bedre rammevilkår for den fiskeriteknologiske forskningen. (Foto: Rune Kvamme)<br />
Norges største produsent av “<strong>Norsk</strong>” kvalitetsnotlin!<br />
• Notlinproduksjon<br />
• Montering av nøter<br />
• Reparasjon av nøter<br />
• Lagring av nøter<br />
132 "<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong>" nr. 1 - 2013<br />
• Flær, tauverk,<br />
wire etc.<br />
• 24 timers service<br />
bøteri<br />
www.fiskenett.no<br />
0 0<br />
Gps posisjon : N 60 38, 403 E 05 00, 406<br />
Spørsmål 5: Hva vil dere<br />
fokusere på i 2013?<br />
— For egen del vil jeg<br />
fortsette å arbeide med FoU<br />
i Norges Fiskarlag. I det<br />
kommende året er det nødvendig<br />
å revitalisere og fornye<br />
«Referansegruppa for FoU i<br />
fiskeflåten». Vi kommer også<br />
til å jobbe aktivt inn mot FHF,<br />
Norges forskningsråd og<br />
Fiskeri- og kystdepartementet<br />
med innspill til viktige forskningstema.<br />
Ikke minst kommer<br />
vi til å fortsette arbeidet<br />
for bedre rammevil kår for fiskeriteknologisk<br />
forskning. Det<br />
er mange år siden vi hadde<br />
et eget dedikert forskningsprogram<br />
for fiskeriene, og<br />
Fiskarlaget vil nok være svært<br />
positivt innstilt til forslaget om<br />
en ny og større satsing på<br />
fiskeri- og havbruksteknologi,<br />
blant annet gjennom Norges<br />
forskningsråd.<br />
Spørsmål 6: Hva mener<br />
du om finansieringen av<br />
sjømat-FoU i Norge? Bør<br />
MANGER BERGEN<br />
AS Fiskenett , 5936 Manger<br />
Telefon : 56 34 98 60<br />
Fax : 56 34 98 70<br />
Døgnvakt : 952 17 660
mer private midler inn i felleskassen?<br />
Kan de tas av<br />
penger til markedsarbeid eller<br />
bør den samlede avgiften<br />
økes?<br />
— Pr. i dag er vi relativt<br />
langt fremme innen havforskning,<br />
sjømatforskning og<br />
utvikling av utstyr til fiskeri- og<br />
havbruks næringen. Noe annet<br />
skulle også bare mangle. Som<br />
nasjon bruker vi likevel mindre<br />
ressurser på forskning og utvikling<br />
enn de fleste sammenlignbare<br />
land. Sannsynligvis<br />
vil det være en god langsiktig<br />
investering for Norge å satse<br />
mer på forskning og utvikling<br />
der vi har våre største fortrinn,<br />
ikke minst innen fiskeri og<br />
sjømat. Jeg mener derfor at<br />
det bør settes av betydelig<br />
større ressurser til marin FoU i<br />
årene som kommer. Samtidig<br />
er det nødvendig med en enda<br />
klarere prioritering i forhold til<br />
hva som er næringens behov.<br />
Den offisielle statistikken indikerer<br />
at andelen privat finansiert<br />
FoU i fiskerinæringen er<br />
relativt lav. Det er naturlige<br />
årsaker til dette. Som kjent<br />
er forskning på bestander<br />
og hav miljø svært kostbart.<br />
Samtidig er finansieringen av<br />
denne for skningen et offentlig<br />
ansvar. Næringen selv har<br />
derimot et bety delig ansvar for<br />
å finansiere forskning knyttet<br />
til bl.a. fisker iteknologi og<br />
HMS. Sannsynligvis brukes<br />
det også langt mer pri vate<br />
ressurser til marin FoU enn<br />
det forvaltning og virkemiddelapparat<br />
er klar over. Blant<br />
annet skjer det mye godt FoUarbeid<br />
i samspillet mellom<br />
fisker/reder, verft, forskningsinstitusjoner<br />
og utstyrsleverandører.<br />
Etter min oppfatning bør<br />
virkemiddelap paratet legge<br />
enda bedre til rette for slikt<br />
samarbeid.<br />
I dagens markedssituasjon<br />
for hvitfisk bør det være helt<br />
uaktuelt å omfordele ressurser<br />
fra markedsarbeid til FoU.<br />
Det kan derimot være aktuelt<br />
å øke FoU-avgiften på sikt.<br />
Det var som kjent fis keri- og<br />
havbruksnæringen som selv<br />
tok initiativet til opprettel sen<br />
av Fiskeri- og havbruksnæringens<br />
forskningsfond (FHF).<br />
Betin gelsen var at næringen<br />
skulle ha full styringsrett over<br />
bruken av midlene. I tillegg var<br />
det en forutsetning at FHFmidlene<br />
skulle komme i tillegg<br />
til, ikke i stedet for, offentlig<br />
finansiering. Noe annet ville undergrave<br />
ordningens legitimitet.<br />
En eventuell økning av FoUavgiften<br />
må derfor forankres i<br />
næringens organisas joner.<br />
Det foregår nok mer privatfinansiert FoU enn det forvaltningen er klar over, tror Jan Henrik Sandberg.<br />
Ikke minst i samspillet mellom fisker, verft og redskapsindustri. Her daglig leder Vidar Ulvestad i Vaagland<br />
Båtbyggeri AS under NorFishing 2012. (Foto: Therese Tande)<br />
Fisk og<br />
Forskning<br />
Jens Christian Holm er direktør for kyst og havbruksavdelingen i<br />
Fiskeridirektoratet, og en av dem som sannsynligvis har best oversikt<br />
over hva som skjer av havbruksrelatert FoU i Norge. (Foto: Thv jr.)<br />
Jens Christian<br />
Holm<br />
Jens Christian Holm er<br />
direktør for kyst- og havbruksavdelingen<br />
i Fiskeridirektoratet.<br />
Han er fiskeribiolog med<br />
doktorgrad fra Universitetet<br />
i Bergen og har i mange<br />
år vært forsker ved Havforskningsinstituttet<br />
— i nesten<br />
like mange år kombinert med<br />
en bistilling som professor<br />
II ved Institutt for fiskeri og<br />
marin biologi, Universitetet i<br />
Bergen.<br />
Spørsmål 1: Hva ser du<br />
som den viktigste innovasjonen<br />
eller det viktigste<br />
forskningsresultatet i 2012?<br />
— Innenfor mitt arbeidsfelt<br />
må det være artikkelen til Kevin<br />
Glover fra Havforskningsinstituttet,<br />
som sammen med<br />
fem kolleger har undersøkt<br />
hvordan 21 ulike laksebestander<br />
i Norge har blitt påvirket<br />
av rømming fra oppdrett i en<br />
mannsalder. De finner at genetisk<br />
påvirkning har forekommet<br />
i færre populasjoner og i<br />
lavere grad enn vi i utgangspunktet<br />
kunne ha fryktet.<br />
Videre peker forskerne på<br />
betydningen av å ha et høyt<br />
antall villfisk i de ulike lakseelvene<br />
for å motstå påvirkningstrykket<br />
fra rømte individer. Det<br />
gir viktig kunnskap både til oss<br />
og miljøforvalt ningen.<br />
Jeg har også lyst til å nevne<br />
"<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong>" nr. 1 - 2013<br />
133
doktoravhandlingen til Mette<br />
Remen. Den gir en meget god<br />
oversikt over betydningen av<br />
oksygentilgjen gelighet og ikke<br />
minst kostnadene ved mangel<br />
på oksygen i matfis koppdrett<br />
av laks. Foruten å dokumentere<br />
en vesentlig utfordring<br />
knyttet til fiskevelferd, viser<br />
det omfattende arbeidet<br />
hennes betydningen av gode<br />
lokaliteter. Lokaliteter med<br />
langvarig strømstille koster<br />
oppdretter dyrt på bunnlinjen<br />
to ganger i døgnet, simpelthen<br />
fordi fisken ikke klarer å<br />
kompensere miljøstresset fullt<br />
ut. For Fiskeridirektoratet er<br />
dette en nyttig påminnelse om<br />
at vi sammen med forskerne<br />
og fylkeskommu nene aldri<br />
må slutte å fokusere på gode<br />
lokalitetskriterier som legger til<br />
rette for bærekraft.<br />
Spørsmål 2: Hvilken<br />
innovasjon eller hvilket<br />
forskningsgjennom brudd er<br />
øverst på ønskelisten?<br />
— Konstruksjonen av<br />
nullutslipps-anlegget, som<br />
samtidig bygger på norske<br />
naturgitte konkurransefortrinn,<br />
er min våte drøm! Fremtidsanlegget<br />
som skal gi null<br />
rømmingsrisiko, holde fisken i<br />
134 "<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong>" nr. 1 - 2013<br />
op pdrettsmerder og naturen fri<br />
for lakselus og andre sykdommer,<br />
og ikke minst være en<br />
trivelig og sikker arbeidsplass.<br />
Men anlegget må også være<br />
slik innrettet at det gir best<br />
<strong>lønnsomhet</strong> i norske farvann.<br />
I Fiskeridirektoratet gir vi<br />
spesielle tillatelser til slike<br />
utviklingsprosjekter, og vi vil<br />
gjerne ha flere gode søknader!<br />
Jeg venter også på den<br />
virksomme og kommersielt<br />
tilg jengelige lakselusvaksinen.<br />
Spørsmål 3: Hvilke<br />
viktige fremskritt/gjennombrudd<br />
innen FoU vil komme<br />
de neste to årene?<br />
— De viktigste fremskrittene<br />
i det kortere tidsperspektivet<br />
tror jeg vil komme i form<br />
av økt bruk av steril laks. Dertil<br />
at de nye kravene til produksjonsteknologi<br />
både for landbaserte<br />
og flytende anlegg<br />
begynner å gi dokumenterte<br />
resultater i form av redusert<br />
genetisk påvirkning. Jeg tror<br />
omdømmet til oppdrettsnæringen<br />
vil bedre seg simpelthen<br />
fordi alle vil legge merke til at<br />
næringen blir stadig bedre til å<br />
håndtere reelle utfordringer på<br />
en effek tiv og god måte.<br />
Spørsmål 4: Hva har dere<br />
vært involvert i av sjømatrettet<br />
FoU i 2012?<br />
— Fiskeridirektoratet er en<br />
viktig og stor bruker av forskning,<br />
og etterspør mye kunnskap.<br />
Oppdrettsnæringen har<br />
høy endrings- og innovasjonstakt,<br />
og vi sliter med å bestille<br />
relevant og nok kunnskap slik<br />
at vi kan gjøre en god jobb<br />
som forvalter. Vi har en årlig<br />
dialog med fylkeskommunene<br />
og egen organisasjon om<br />
forskningsbehov for å kunne<br />
gi innspill til departementet.<br />
Vi prøver å kommunisere<br />
behovene våre i alle de sammenhengene<br />
hvor folk orker<br />
å høre på oss. Vi prøver også<br />
å prioritere de begren sede<br />
midlene vi har på en klokest<br />
mulig måte. Summen av det<br />
hele blir ganske omfattende,<br />
og vanskelig å detaljere i et<br />
kort inter vju.<br />
Spørsmål 5: Hva vil dere<br />
fokusere på i 2013?<br />
— Det viktigste spranget<br />
for Fiskeridirektoratet blir å<br />
overvåke ulike miljørettede<br />
bærekraftsparametre, både<br />
for presist å kunne utføre<br />
nødvendige tiltak, men også<br />
for å verifisere hvor bærekraftsutfordringene<br />
ligger.<br />
Hvor og i hvilken grad skjer<br />
genetisk påvirkning, hva<br />
er effektene av utslipp fra<br />
oppdrettsanlegg og hvor godt<br />
forvaltes de marine bestandene<br />
som gir råstoff til fiskefôret<br />
som brukes i norske<br />
oppdrettsanlegg? Vi skal bli<br />
flinkere til å måle og analysere<br />
det vi er satt til å forvalte, og vi<br />
trenger hjelp og innspill for å<br />
forbedre oss.<br />
Spørsmål 6: Hva mener<br />
du om finansieringen av<br />
sjømat-FoU i Norge? Bør<br />
mer private midler inn i felleskassen?<br />
Kan de tas av<br />
penger til markedsarbeid eller<br />
bør den samlede avgiften<br />
økes?<br />
— Jeg er mest opptatt av<br />
Øverst på FoUønskelisten<br />
til Jens Christian Holm står<br />
«nulluts lipps»anlegget. Det bør<br />
også være en trivelig og sikker<br />
arbeids plass, og selvfølgelig gi<br />
god <strong>lønnsomhet</strong>. Sannsynligvis<br />
vil det skille seg ganske mye fra<br />
anlegget på dette bildet.
at det må brukes mer «friske»<br />
penger til forskning som er<br />
relevant og god. Så får andre<br />
finne ut i hvilken grad — og<br />
hvordan — dette bør styres.<br />
Det er viktig at vi klarer å<br />
balansere styring og kreativitet.<br />
Det er heller ikke sikkert<br />
at vi alltid kan (og bør) høste<br />
den beste forskningen i Norge.<br />
Vi må for all del unngå å bli<br />
blodfattige og trangsynte.<br />
De mest effektive forskningskronene<br />
kommer gjerne<br />
der en eller flere representative<br />
brukere definerer og følger<br />
problemstillin gen tett. Det<br />
gjelder forskning både for næring<br />
og forvaltning. Samtidig<br />
skal vi ikke bli så ivrige at alle<br />
problemstillinger skal detaljstyres.<br />
Flere viktige resultater<br />
har kommet når for skere får<br />
tenke djervt og nytt, og slippe<br />
å fokusere på gårsda gens<br />
problemer. For meg er dette<br />
viktige innspill når finansier ing<br />
og styring av forskning skal<br />
diskuteres.<br />
Bent Dreyer<br />
Bent Dreyer er forskningssjef<br />
for faggruppen «Næring<br />
og bedrift» i Nofima, og<br />
leder FHF-programmet «Økt<br />
<strong>lønnsomhet</strong> i torskesektoren».<br />
Hovedfeltet er næringslivsøkonomi<br />
og strategi i marin<br />
sek tor. Dreyer har doktorgrad i<br />
foretaksstrategi.<br />
Spørsmål 1: Hva ser du<br />
som den viktigste innovasjonen<br />
eller det viktigste<br />
forskningsresultatet i 2012?<br />
— Det må være innovasjoner<br />
som gir bedret verdiposisjon<br />
og kostnadsposisjon<br />
for norsk sjømatnæring.<br />
På teknologisiden har det<br />
skjedd viktige gjennombrudd<br />
i 2012. Jeg fremhever særlig<br />
automatisering av bløgging/<br />
slakting og filetproduksjon,<br />
levende fangst med trål samt<br />
teknologi som øker muligheten<br />
for å finne og fange<br />
ønsket fisk.<br />
Spørsmål 2: Hvilken<br />
innovasjon eller hvilket<br />
Fisk og<br />
Forskning<br />
I Fiskeridirektoratet vil<br />
man i 2013 fokusere mye<br />
på de generiske effektene<br />
av rømt oppdrettsfisk på<br />
villfiskbestandene. Direktora tet<br />
ønsker å bli flinkere til å måle<br />
og analysere det man er satt til å<br />
forvalte.<br />
forskningsgjennom brudd<br />
er øverst på ønskelisten?<br />
— Økt levendefangst av<br />
torsk. Det vil være viktig for<br />
å fjerne usikkerhet knyttet til<br />
kvalitet og leveringsevne i<br />
villfangstde len av næringen.<br />
For å lykkes med dette må<br />
kunnskap fra oppdrett og<br />
fangst kombineres. Automatisering<br />
av alle former for<br />
proses sering vil være nødvendig<br />
for å styrke næringens<br />
globale konkur ransekraft. For<br />
å motivere til teknologiutvikling<br />
må det utvikles et prissystem<br />
som premierer kvalitetsarbeid i<br />
flåteleddet.<br />
Spørsmål 3: Hvilke<br />
viktige fremskritt/gjennombrudd<br />
innen FoU vil komme<br />
de neste to årene?<br />
Bent Dreyer er forskningssjef for faggruppen «Næring og bedrift» i<br />
Nofima. Han har en doktorgrad i foretaksstrategi. (Foto: Nofi ma)<br />
"<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong>" nr. 1 - 2013<br />
135
— Vi vil forhåpentligvis få<br />
FoU-fremskritt som legger<br />
grunnlag for å øke andelen<br />
levendefisk. Samtidig vil<br />
automatisering i hele verdikjeden<br />
fortsette. Det blir viktig<br />
at dette skjer i en re tning som<br />
styrker produktenes posisjon<br />
hos forbrukerne. Økt bruk av<br />
restråstoff til konsum, godt<br />
betalte produkter til fôr og nye<br />
og verdifulle helse- og farmasiprodukter.<br />
Spørsmål 4: Hva har dere<br />
vært involvert i av sjømatrettet<br />
FoU i 2012?<br />
— Automatisering av<br />
fangstbehandling og prosessering,<br />
levende fangst og<br />
fangstbasert akvakultur, utvikling<br />
av kunnskap om marked<br />
og rammebetingelser og bedre<br />
anvendelse av restråstoff.<br />
Spørsmål 5: Hva vil dere<br />
fokusere på i 2013?<br />
— Levendefangst, bedret<br />
sjømatkvalitet og utnyttelse<br />
av re stråstoff vil få mye<br />
oppmerksomhet innenfor<br />
EN NY MULIGHET!<br />
Vi kan nå utvikle emballasje hvor etiketter<br />
støpes direkte inn i emballasjen i en<br />
og samme operasjon – IML-teknologi.<br />
• Tidsriktig kvalitetsemballasje<br />
• Renromproduksjon<br />
• Fleksibilitet på seriestørrelser<br />
• Bistand til emballasjeutvikling/industridesign<br />
• Grafi sk designutvikling<br />
SUNNMØRE OG ROMSDAL FISKESALSLAG<br />
FISKERNES EGEN SALGSORGANISASj ON<br />
136 "<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong>" nr. 1 - 2013<br />
I Nofima er man opptatt av FoU som kan øke andelen levendefisk i fangstene og bidra til økt satsing på<br />
fangstbasert akvakultur.<br />
Gode priser, lave laGsavGifter oG sikkert oppGjør!<br />
K j Ø L A U K S j O N<br />
L A G E R A U K S j O N<br />
F O R H Å N D S K O N T R A K T E R<br />
www.surofi.no<br />
Foto: EksportutvalgEt For Fisk og hugo opdal
teknologifagene. Så vil vi<br />
fortsette å jobbe med automatisering<br />
innen prosessering<br />
og produktutvikling basert på<br />
restråstoff. Innenfor samfunnsfagene<br />
vil vi rette søkelyset<br />
mot rammebetingelser som<br />
gir bedre konkur ransekraft og<br />
økt markedskunnskap. Vi vil<br />
samtidig jobbe langs hele verdikjede<br />
for å avdekke og fjerne<br />
flaskehalser i ulike verdikjeder<br />
av sjømatsektoren.<br />
Spørsmål 6: Hva mener<br />
du om finansieringen av<br />
sjømat-FoU i Norge? Bør<br />
mer private midler inn i felleskassen?<br />
— For sjømatsektoren vil<br />
2013 være spennende når det<br />
gjelder FoU-satsingen på nasjonalt<br />
nivå. Forhåpentligvis vil<br />
vårens For skingsmelding peke<br />
på sjømatnæringen som en av<br />
de næringene hvor Norge vil<br />
prioritere FoU-innsatsen. Det<br />
vil innebære at Norges forskningsråd<br />
vil måtte prioritere<br />
sjømatsektoren sterkere enn<br />
de har gjort til nå. Samtidig vil<br />
forhåpentligvis Sjømatmeldingen<br />
til Fiskeri- og kystdepartementet,<br />
også bebudet i vårsesjonen,<br />
angi hvilke problemer<br />
departementet vil prioritere å<br />
løse gjennom sine FoU-satsinger.<br />
Når det gjelder næringens<br />
FoU-innsats, er sjømatnæringen<br />
unik ved at den kollektivt<br />
setter av FoU-midler. Nivået<br />
på denne satsingen vil være<br />
avhengig av om ordningen<br />
klarer å levere resultater som<br />
motiverer næringen til økt satsing<br />
på FoU — både kollektivt<br />
og innad i den enkelte bedrift.<br />
Trond Williksen<br />
Trond Williksen er konsernsjef<br />
for den ledende utstyrsleverandøren<br />
AKVA group.<br />
Tidligere har han blant annet<br />
vært konserndirektør for<br />
fangstvirksomheten i Aker<br />
Seafoods. Trond Williksen har<br />
en MBA i strategi, finans og<br />
operativ ledelse fra University<br />
of Washington, USA.<br />
Spørsmål 1: Hva ser du<br />
Trond Williksen er konsernsjef i børsnoterte AKVA group. En gang<br />
i mellom må selv konsernsjefer klø seg i hodet når de får vanske lige<br />
spørsmål. (Foto: Therese Tande)<br />
Fisk og<br />
Forskning<br />
som den viktigste innovasjonen<br />
eller det viktigste<br />
forskningsresultatet i 2012?<br />
— Jeg synes det er meget<br />
vanskelig å plukke ut en<br />
spesiell innovasjon eller et<br />
forskningsresultat som det<br />
viktigste i 2012. Det var ikke<br />
året med de store revolusjonene.<br />
Samtidig pågår<br />
en meget betydelig innovasjons-<br />
og forskningsinnsats<br />
på mange områd er, som helt<br />
sikkert vil bringe næringen<br />
fremover. Spesielt vil jeg<br />
fremheve den brede innsatsen<br />
som er på gang for å løse de<br />
definerte hovedutfordringene<br />
for havbruksnæringen, lus og<br />
rømming. Her er det mange<br />
spennende initiativ som garantert<br />
vil medføre at disse to<br />
hovedutfordringene blir løst. Vi<br />
er med på noen løp, og følger<br />
spent med på de ulike ting<br />
som skjer.<br />
Spørsmål 2: Hvilken<br />
innovasjon eller hvilket<br />
forskningsgjennom brudd er<br />
øverst på ønskelisten?<br />
I AKVA group har man fokus på egne produkter og FoU som kan gi økt inntjening. I 2013 vil mye innsats<br />
rette seg mot optimalisert fôring. De første fôranleggene kom forøvrig på 1980tallet. Senere har det skjedd<br />
en hel liten revolusjon på dette området. Men AKVA group vil videre.... (Foto: AKVA group)<br />
"<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong>" nr. 1 - 2013<br />
137
— Jeg har det samme ønsket<br />
som resten av næringen — en<br />
innovas jon eller en samling av<br />
innovasjoner som løser utfordringen<br />
med lakselus.<br />
Spørsmål 3: Hvilke<br />
viktige fremskritt/gjennombrudd<br />
innen FoU vil komme<br />
de neste to årene?<br />
— En samling av løsninger<br />
som løser utfordringen rundt<br />
lakselus.<br />
Spørsmål 4: Hva har dere<br />
vært involvert i av sjømatrettet<br />
FoU i 2012?<br />
— Vi er involvert i en rekke<br />
prosjekter på ulike områder,<br />
noen synlige, noen ikke fullt så<br />
profilerte enda. Vi jobber hele<br />
tiden steg for steg med forbedringer<br />
på alle områder, og<br />
det er egen tlig det som bringer<br />
verden videre. Månelandingsprosjekter<br />
har en risikoprofil<br />
vi ikke ønsker. Men dersom<br />
andre aktører skulle ha satt<br />
inn sine krefter for en innovativ<br />
løsning på luseproblemet, kan<br />
vi gå inn og ta denne videre<br />
mot industrialisering.<br />
Spørsmål 5: Hva vil dere<br />
fokusere på i 2013?<br />
— Løsninger rundt fremtidsrettet<br />
oppdrettsinfrastruktur<br />
og optimalisert fôring.<br />
Spørsmål 6: Hva mener<br />
du om finansieringen av<br />
sjømat-FoU i Norge? Bør<br />
mer private midler inn i felleskassen?<br />
— Det er allerede betydelig<br />
med private midler inne<br />
i sjømatre latert FOU i dag,<br />
spesielt gjennom FHF. Jeg<br />
tror det er vel så viktig at man<br />
fokuserer på å få effekt ut av<br />
138 "<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong>" nr. 1 - 2013<br />
eksisterende midler, som å<br />
pøse inn mer.<br />
— Kan det tas av penger<br />
til markedsarbeid eller bør<br />
samlet avgift økes?<br />
— FHF har vel to-tre<br />
hundre millioner i året, og<br />
Sjømatrådet fire-fem hundre.<br />
Begge deler er viktig, og jeg<br />
tror det vil være en ressursødende<br />
diskusjon å prøve og<br />
omfordele dette. Det vik tigste<br />
er hvordan vi bruker pengene<br />
vi har. Samlet avgift bør ikke<br />
økes.<br />
Otto Gregussen<br />
Otto Gregussen er adm.<br />
direktør i Norges Sildesalgslag.<br />
Han har tidligere vært<br />
Fiskeriminister, adm. direktør i<br />
<strong>Norsk</strong>e Fiskeop pdretteres Forening,<br />
adm. direktør i Norshell<br />
og regiondirektør for Fiskeridirektoratet<br />
i Trøndelag.<br />
Spørsmål 1: Hva ser du<br />
som den viktigste innovasjonen<br />
eller det viktigste<br />
forskningsresultatet i 2012?<br />
— Jeg er ikke sikker på om<br />
det faller inn under rammen<br />
av ditt spørsmål, men den<br />
viktigste refleksjonen man bør<br />
gjøre når det gjelder forskning<br />
i 2012 er usikkerheten<br />
og de store svingningene i<br />
kvotegrunnlaget for norske<br />
fiskere. En ting er at man har<br />
en rekordstor oppjustering<br />
av torskebestanden med en<br />
TAC-økning som er vanskelig<br />
å håndtere i markedet.<br />
En annen ting er en uheldig<br />
Otto Gregussen er adm. direktør i Norges Sildesalgslag, og har en<br />
lang og imponerende karriere bak seg i sjømatnæringen. (Foto:<br />
Thv jr.)<br />
debatt om hva som egentlig er<br />
situasjonen for makrellbestanden.<br />
Hvis dette i sin tur skulle<br />
ende med en stor økning i<br />
kvoten på et senere tidspunkt,<br />
er det vanskelig å håndtere<br />
for de som skal selge denne<br />
fisken. Endringer bør skje<br />
gradvis. Hvis det er mangel på<br />
kunnskap som er årsaken til at<br />
dette ikke skjer, må vi avsette<br />
mer ressurser der hullene i<br />
kunnskapen er.<br />
Spørsmål 2: Hvilken<br />
innovasjon eller hvilket<br />
forskningsgjennom brudd er<br />
øverst på ønskelisten?<br />
— Det mest ønskede<br />
gjennombruddet er forbedringer<br />
i kvotetilråd ningene for<br />
pelagiske arter. Jeg forventer<br />
at det kommer endring er i vur
Stor usikkerhet i bestandsforvaltningen skaper betydelige problemer<br />
for næringen. Otto Gregussen er opptatt av troverdige estimater av<br />
de viktigste bestandene, ikke minst sild og makrell. Om det f.eks. viser<br />
seg at makrellkvotene plutselig kan økes kraftig, blir det ikke enkelt i<br />
markedet.<br />
deringer for både kolmule og<br />
makrell. Det må også nevnes<br />
at hele sjømatnæringen ville<br />
være tjent med et gjennombrudd<br />
når det gjelder problemet<br />
med lus i lakseoppdrett.<br />
Spørsmål 3: Hvilke<br />
viktige fremskritt/gjennombrudd<br />
innen FoU vil komme<br />
de neste to årene?<br />
— Jeg tror vi kommer til å<br />
få ytterligere dokumentasjon<br />
på fiskekonsumets viktige<br />
rolle for et sunt kosthold. Jeg<br />
tror også at vi kommer til å<br />
få anskueliggjort hvordan økt<br />
forbruk av sjømat kan yte et<br />
positivt bidrag til å bekjempe<br />
økningen i fedme og diabetes<br />
type 2.<br />
Spørsmål 4: Hva har<br />
Sildelaget vært involvert i av<br />
sjømatrettet FoU i 2012?<br />
— Vi har fulgt opp og<br />
nettopp belyst betydningen<br />
av pelagisk fisk som helsefremmende<br />
ernæring i flere<br />
innlegg i løpet av året. Vi har<br />
også bidratt til å sette sild på<br />
den norske menyen i samarbeid<br />
med Sjømatrådet, og<br />
dessuten avsluttet et prosjekt<br />
med Nofima for bruk av<br />
sildemelke ernæringsmessig.<br />
Her er fortsatt mye ugjort i<br />
feltet ernæring, og vi møter<br />
økende konkurranse fra andre<br />
produkter og må skjerpe oss i<br />
«krigen».<br />
Spørsmål 5: Hva vil dere<br />
fokusere på i 2013?<br />
— Vi er utelukkende<br />
fokusert på å få markedet for<br />
pelagisk fisk til å fungere så<br />
godt som mulig, og at fiskerne<br />
skal få riktig pris for den fisken<br />
de leverer gjennom oss.<br />
Spørsmål 6: Hva mener<br />
du om finansieringen av<br />
sjømat-FoU i Norge? Bør<br />
mer private midler inn i felleskassen?<br />
— Det spørsmålet er andre<br />
organisasjoner i næringen<br />
nærmere til å svare på.<br />
Nina Santi<br />
Nina Santi er forskningssjef i<br />
Aqua Gen AS. Hun er utdannet<br />
ved Veterinærhøgskolen<br />
(NVH) med doktorgrad<br />
i molekylær virologi. Santi<br />
var førsteamanuensis ved<br />
NVH før hun i 2007 begynte i<br />
avlsselskapet Aqua Gen der<br />
hun har vært forskningssjef<br />
siden 2010. Santi ønsker seg<br />
gjerne et fullstendig genkart<br />
for laksen.<br />
Spørsmål 1: Hva ser du<br />
som den viktigste innovasjonen<br />
eller det viktigste<br />
forskningsresultatet i 2012?<br />
— Aqua Gen er et avlsselskap<br />
som leverer laks- og<br />
regnbueørre trogn fra foredlede<br />
stammer til oppdrettsnæ-<br />
Fisk og<br />
Forskning<br />
ringen. Fra vårt ståsted skjer<br />
det svært mye spennende teknologiutvikling<br />
innen genomforskning,<br />
og dette påvirker<br />
også våre avlsprogrammer. I<br />
løpet av 2012 tok Aqua Gen<br />
en beslutning om å utvikle en<br />
høytet thets chip som analyserer<br />
flere spesifikke genmarkører<br />
samtidig på laksens- og<br />
ørretens genom. Dette vil<br />
være et veldig kraft fullt verktøy<br />
for avlsarbeidet på disse to<br />
artene i årene som kommer.<br />
Første versjon av lakse-chipen<br />
inneholder nærmere en million<br />
ulike genmarkører (SNP-er),<br />
og dekker dermed trolig en<br />
stor andel av den sentrale<br />
genvariasjonen hos laks. Når<br />
vi kobler informasjon om<br />
genvariasjon til andre registreringer<br />
som filetk valitet og<br />
sykdomsresistens, kan vi finne<br />
genmarkører assosiert med<br />
disse egenskapene til bruk i<br />
avl. Dette vil gi betydelig bedre<br />
fremgang enn det som kan<br />
oppnås gjennom tradisjonelt<br />
avl sarbeid.<br />
Nina Santi er forskningssjef i Aqua Gen AS på Sunndalsøra. Hun har<br />
doktorgrad i molekylær virologi, altså studier av virus.<br />
"<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong>" nr. 1 - 2013<br />
139
140 "<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong>" nr. 1 - 2013<br />
Nina Santi ønsker seg aller mest et ferdig referansegenom for atlantisk<br />
laks. Det skal etter planen foreligge i 2013. I Aqua Gen mener<br />
man at produksjon av steril laks kan være med på å få bukt med<br />
rømmingsproblemet.<br />
Av annen forskning noterer<br />
vi oss mange interessante<br />
prosjekter innen alternativer til<br />
medikamentell behandling av<br />
lakselus.<br />
Spørsmål 2: Hvilken<br />
innovasjon eller hvilket<br />
forskningsgjennom brudd er<br />
øverst på ønskelisten?<br />
— Øverst står et ferdig referansegenom<br />
for atlantisk laks.<br />
Laksegenomprosjektet har pågått<br />
i noen år, men det har vist<br />
seg at laksens genom er komplisert<br />
og utfordrende å sette<br />
sammen. I henhold til planen<br />
skal laksegenomet bli tilgjengelig<br />
i løpet av 2013. Dette<br />
vil være utgangspunkt for<br />
mangfoldige forskningsprosjekter<br />
og etter hvert gi en langt<br />
bedre forståelse av laksens<br />
biologi. Det vil bli av stor<br />
nytte både for oppdrettsnæringen<br />
og villaksforvaltningen<br />
i årene som kommer. I løpet<br />
av høsten 2012 ble det klart at<br />
dette arbeidet skal videreføres<br />
gjennom et stort nytt prosjekt,<br />
«AquaGenome»-prosjektet.<br />
Dette er knyttet til BIOTEK<br />
2021 programmet i Forskningsrådet.<br />
Et sentralt mål<br />
er å kartlegge variasjoner hos<br />
torsk og laks, ved å sekvensere<br />
1.000 individer av hver<br />
art. Aqua Gen deltar i dette<br />
prosjektet i samarbeid med<br />
forskere ved UiO/CEES, UMB/<br />
CIGENE og Nofima.<br />
Aqua Gen mener at<br />
produksjon av steril laks kan<br />
være et bidrag til å få bukt<br />
med rømmingsproblemet og<br />
genetiske interaksjoner med<br />
vill laks. Det er i dag mulig å<br />
gjøre laksen steril gjennom<br />
triploidisering, men vi tror det<br />
er mulig å utvikle enda bedre<br />
metoder for å lage steril laks.<br />
Et annet prosjekt innenfor<br />
BIOTEK2021 vil arbeide mot<br />
et slikt mål; dette prosjektet er<br />
kalt «Salmosterile», og ledes<br />
av Havforskningsinstituttet.<br />
Nofima og Aqua Gen er blant<br />
flere andre forskningspartnere<br />
her.
Spørsmål 3: Hvilke viktige<br />
fremskritt/gjennombrudd<br />
innen FoU vil komme de<br />
neste to årene?<br />
— Avlsarbeid er langsiktig<br />
utviklingsarbeid. Når nye<br />
produkter er klare for markedsintroduksjon,<br />
ligger det mange<br />
års forskning bak. Aqua Gen<br />
og de andre avlsselskapene<br />
arbeider med flere egenskaper<br />
som påvirkes av fiskens gener.<br />
Noen er snart klare for lansering.<br />
Aqua Gen har i samarbeid<br />
med CIGENE identifisert og<br />
testet ut en genmarkør som<br />
sikrer god farge på fileten.<br />
Resul tatene fra dette arbeidet<br />
er så positive at vi tar sikte<br />
på å lansere en farge-QTL i<br />
sesongen 2013/14. QTL er<br />
områder i arvema terialet som<br />
er knyttet til en bestemt egenskap.<br />
Dette vil først og fremst<br />
gjøre det lettere å produsere<br />
laks med jevnt god in nfarging,<br />
og det blir mindre variasjon og<br />
nedklassing av fileter. En forutsigbar<br />
produksjon er noe av<br />
det viktigste avlsarbeidet kan<br />
hjelpe oppdretterne med. Her<br />
vil vi se betydelige fremskritt<br />
innenfor relativt kort tid, både<br />
når det gjelder overle velse/robusthet<br />
og tilvekst/kvalitet.<br />
Spørsmål 4: Hva har dere<br />
vært involvert i av sjømatrettet<br />
FoU i 2012?<br />
— Politikerne er skeptiske<br />
til å la lakseproduksjonen i<br />
Norge øke før man har løst<br />
miljømessige utfordringer<br />
knyttet til samek sistens<br />
mellom vill laks og oppdrettslaks.<br />
I 2012 har Aqua Gen<br />
tilrettelagt for en industriell<br />
utprøving av triploid laks, som<br />
er steril og ikke kan overføre<br />
gener til villaksen. Flere store<br />
oppdrettsaktører har meldt<br />
sin interesse, og har søkt<br />
forsøkskon sesjoner for å<br />
gjøre fullskala produksjon av<br />
triploid laks. Produksjon av<br />
triploid rogn er mer arbeidskrevende,<br />
og fordrer stor<br />
nøyaktighet. For å muliggjøre<br />
slik produksjon i industriell<br />
skala, har Aqua Gen investert<br />
i utvikling av en robotisert<br />
stry kelinje og et egenutviklet<br />
triploidiseringskammer. Dette<br />
vil være ferdig utprøvd og klar<br />
for implementering til neste<br />
rognsesong. Når det gjelder<br />
lakselus, satser vi på å kunne<br />
øke laksens gene tiske resistens<br />
mot lusa. Det kan bli et<br />
nyttig verktøy i en «Integrated<br />
Pest Management»-strategi.<br />
To store smittetester ble gjennomført<br />
i 2012. Resultatene<br />
herfra skal brukes videre<br />
i et nytt prosjekt ledet av<br />
CIGENE, hvor man skal se<br />
nærmere på den gjensidige<br />
Eide Fjordbruk AS er et av fem oppdrettsselskaper som har søkt<br />
om forsøkskonsesjon for fullskala produksjon av triploid laks,<br />
altså steril fisk.<br />
Fisk og<br />
Forskning<br />
Denne lille rakkeren — «Caligus rogercresseyi» — har skapt store<br />
problemer for chilenske oppdrettere. I 2013 vil derfor Akva Gen starte<br />
et prosjekt for å finne bioteknologiske løsninger på luseproblemene i<br />
Chile.<br />
påvirkningen mellom vert og<br />
parasitt. Hvilke responser får<br />
man hos lusa når den møter<br />
en resistent vert sammenlignet<br />
med en mottakelig?<br />
Hvilket forsvar er det hos den<br />
resistente laksen som gjør at<br />
lusa ikke trives? Denne typen<br />
kunnskap er nyttig, ikke bare<br />
i et avlsperspektiv, men også<br />
fordi det kan avdekke hittil<br />
ukjente mekanismer som kan<br />
være utgangspunkt for nye<br />
kontrollstrategier.<br />
Spørsmål 5: Hva vil dere<br />
fokusere på i 2013?<br />
— I løpet av de siste årene<br />
har vi lansert rogn med høyere<br />
beskyttelse mot virussykdommene<br />
IPN og PD, produsert<br />
ved utvel gelse av foreldre<br />
med genmarkører for disse<br />
sykdommene. Vi vil fortsatt ha<br />
fokus på å samle inn feltdokumentasjon<br />
på effekten av<br />
disse produktene. I tillegg henter<br />
vi inn feltdata fra triploid<br />
lakseproduksjon i samarbeid<br />
med oppdrettere som setter i<br />
gang en storskala forsøksproduksjon<br />
i 2013. Ellers i 2013<br />
vil igangset tingen av de to<br />
"<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong>" nr. 1 - 2013<br />
141
nye prosjektene innen laksegenomforskning<br />
og utvikling<br />
av steril fisk få mye oppmerksomhet.<br />
2013 blir også et<br />
år hvor vår avdeling i Chile i<br />
større grad inkluderes i vårt<br />
forskningsfokus, med oppstart<br />
av en stor satsing på å utvikle<br />
bioteknologiske løsninger på<br />
de chilenske oppdretternes<br />
utfor dringer med SRS (Salmon<br />
Rickettsial Syndrome) og<br />
fiskelusen Cali gus. Dette prosjektet<br />
er kalt Blue Genomics<br />
Chile, er støttet av CORFO og<br />
har et totalbudsjett på omkring<br />
17 millioner dollar.<br />
Spørsmål 6: Hva mener<br />
du om finansieringen av<br />
sjømat-FoU i Norge? Bør<br />
mer private midler inn i felleskassen?<br />
— Sjømatforskningen i<br />
Norge er tilgodesett med et<br />
bredt anlagt virkemiddelapparat.<br />
Om man har gode og<br />
relevante prosjekter, er det<br />
mulig å hente støtte til alt fra<br />
grunnforskning til produk-<br />
142 "<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong>" nr. 1 - 2013<br />
tutvikling og markedsanalyser.<br />
Ulike prosjekter må rettes mot<br />
ulike støtteordninger, og her er<br />
det en jungel som det er lett å<br />
gå seg vill i. For oppdrettsnæringen<br />
er Havbruksprogrammet<br />
i Norges forskningsråd en<br />
relevant arena, og for bioteknologisk<br />
rettede bedrifter er<br />
det mange muligheter innenfor<br />
det nye store programmet<br />
BIOTEK 2021. Skal innovasjonssystemet<br />
fungere er det<br />
helt vesentlig at leverandørindustrien<br />
og oppdrettsnæringen<br />
bidrar både med kompetanse<br />
og finansiering som kan sikre<br />
at ny kunnskap materialiseres<br />
i relevante produkter og<br />
tjenester.<br />
Kjartan Sandnes<br />
Kjartan Sandnes er FoU-sjef i<br />
Biomega AS, et selskap som<br />
fokuser er på utnyttelse av<br />
restråstoff med produksjon i<br />
Kjartan Sandes er FoUsjef i Biomega AS, og opptatt av å øke verdien<br />
av fersk restråstoff ved hjelp av bioteknologi.<br />
egen fabrikk på Skaganeset i<br />
Sund i Hordaland. 1. januar i<br />
år tok Biomega over all aktiv<br />
virksomhet i Marine Biproducts-systemet.<br />
Marine Biproducts<br />
er etter dette et rent<br />
holdingselskap. Selskapet eier<br />
Biomega 100 prosent. Sandnes<br />
er også en av gründerne.<br />
Spørsmål 1: Hva ser du<br />
som den viktigste innovasjonen<br />
eller det viktigste<br />
forskningsresultatet i 2012?<br />
— For vår egen bedrift,<br />
som driver med restråstoff<br />
og bioteknol ogi, er det flere<br />
lovende resultater knyttet til ingredienser<br />
i mat/fôr, samt anvendelser<br />
innen fermentering,<br />
dvs. industriell bioteknologi.<br />
Nasjonalt er satsing på bioteknologi<br />
gjennom regjeringens<br />
strategimelding og rapporten<br />
fra HAV21 viktige milepæler i<br />
den nye tiden vi går inn i.<br />
Spørsmål 2: Hvilken<br />
innovasjon eller hvilket<br />
forskningsgjennom brudd er<br />
øverst på ønskelisten?<br />
— Når det gjelder områdene<br />
ovenfor, eller nærmere<br />
bestemt for vår egen bedrift:<br />
Sluttføring av dokumentasjon<br />
og suksess i markedet.<br />
Nasjonalt må det være å få<br />
gjennomslag for regjeringens<br />
mål om at Norge skal være<br />
verdens beste sjømatnasjon<br />
— også når det gjelder marin<br />
bioteknologi/restråstoff.<br />
Spørsmål 3: Hvilke<br />
viktige fremskritt/gjennombrudd<br />
innen FoU vil komme<br />
de neste to årene?<br />
— Et kraftig løft i utnyttelsen<br />
og verdien av ferskt<br />
restråstoff ved hjelp av bioteknologi.<br />
Området vil bli linket<br />
til den nye bioøkonomien.<br />
Ensilering av restråstoff vil<br />
sakke akterut i nye biotekniske<br />
prosesser, som ved å bruke<br />
ferskt råstoff vil gi bedre verdiskapning.<br />
Spørsmål 4: Hva har dere<br />
vært involvert i av sjømatrettet<br />
FoU i 2012?<br />
— Omfattende FoU innen
utnyttelse av restråstoff og<br />
bioteknolo gi.<br />
Spørsmål 5: Hva vil dere<br />
fokusere på i 2013?<br />
— Det samme — knyttet til<br />
nye produkter, nye markeder<br />
og økt verdiskapning.<br />
Spørsmål 6: Hva mener<br />
du om finansieringen av<br />
sjømat-FoU i Norge? Bør<br />
mer private midler inn i felleskassen?<br />
— Innen vårt område på<br />
restråstoff/bioteknologi er<br />
det rimelig gode ordninger<br />
gjennom Innovasjon Norge,<br />
Norges forskningsråd og Fiskeri-<br />
og havbruksnæringens<br />
forskningsfond. Jeg synes<br />
balansen offentlig/privat er ok.<br />
Innen vår sektor har jeg ikke<br />
tro på generisk markedsføring.<br />
Kjell Arthur<br />
Lind-Olsen<br />
Kjell Arthur Lind-Olsen er<br />
salgs- og markedssjef for<br />
Baader Norge AS. Han har<br />
bakgrunn fra blant annet Seateck<br />
og Optimar. Tyskba serte<br />
Baader er en stor internasjonal<br />
aktør innen prosessut styr<br />
for både sjømat og andre<br />
næringsmidler<br />
Spørsmål 1: Hva ser du<br />
som den viktigste innovasjonen<br />
eller det viktigste<br />
forskningsresultatet i 2012?<br />
— Fra midt ståsted er den<br />
viktigste innovasjonen innen<br />
laks det som er gjort for å<br />
fjerne antall årsverk, samtidig<br />
som man har brakt produktene<br />
fra Norge et steg videre i raffineringsgrad.<br />
Dette dreier seg<br />
om prosessteknikker så vel<br />
som veie og pakkeme toder.<br />
Spørsmål 2: Hvilken<br />
innovasjon eller hvilket<br />
forskningsgjennom brudd er<br />
øverst på ønskelisten?<br />
— Jeg tror det segmentet<br />
som mest trenger videreutvikling<br />
og automatisering, er<br />
filetnæringen innenfor hvitfisk.<br />
Det vil være helt avgjørende<br />
for næringens videre eksistens<br />
at man får opp antall kilo pr.<br />
Kjell Arthur LindOlsen er salgs og markedssjef for Baader Norge<br />
AS. Mer automasjon i filetproduksjonen av hvitfisk er avgjørende for<br />
bransjens videre eksistens, mener han.<br />
mannstime ved hjelp av automatisering.<br />
Spørsmål 3: Hvilke<br />
viktige fremskritt/gjennombrudd<br />
innen FoU vil komme<br />
de neste to årene?<br />
— Produkter som kan<br />
rasjonalisere filetproduksjonen<br />
av laks. Det er også et håp at<br />
man klarer å dra med hvitfisk<br />
inn i denne pro sessen. Videre<br />
vil integrering av fabrikker og<br />
anlegg i felles systemløsninger<br />
for hardware og software<br />
være fremskritt som kommer.<br />
Spørsmål 4: Hva har dere<br />
Fisk og<br />
Forskning<br />
vært involvert i av sjømatrettet<br />
FoU i 2012?<br />
— Vi er ikke med i noen<br />
åpne felles prosjekter i<br />
Norge. FoU er likevel en høyt<br />
prioritert aktivitet. Vår aktivitet<br />
kjøres av egen FoU-avdeling i<br />
fellesskap med kunder.<br />
Spørsmål 5: Hva vil dere<br />
fokusere på i 2013?<br />
— Masse spennende i flere<br />
segmenter.<br />
Spørsmål 6: Hva mener<br />
du om finansieringen av<br />
sjømat-FoU i Norge? Bør<br />
mer private midler inn i felleskassen?<br />
— Vanskelig å si. I deler av<br />
næringen er det helt klart et<br />
uutnyttet potensial i manglende<br />
utvikling av fiskeprodukter<br />
som kan selges. Om produktutvikling<br />
er noe som egner seg<br />
best i de enkelte bedriftene<br />
eller om dette bør kjøres med<br />
offentlige midler, er jeg usikker<br />
på. Historisk har ikke felles<br />
satsing på produkter vært<br />
bare vellykket. Det er viktig å<br />
ta vare på de initiativrike og<br />
oppfinnsomme aktørene som<br />
vil gjøre jobben selv.<br />
— Bør samlet avgift<br />
økes?<br />
— Neppe!<br />
Maskiner som rasjonaliserer filetproduksjonen av laks kan bli et av de viktigste fremskrittene innen FoU de<br />
neste par årene, tror LindOlsen. Han burde vite hva han snakker om. I dag er det Baadermaskiner overalt<br />
hvor man kommer i norsk foredlingsindus tri.<br />
"<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong>" nr. 1 - 2013<br />
143
Po Box 1313, no-6002 ålesund<br />
tel +47 70 11 63 00, Fax +47 70 11 63 40<br />
(24 hrs) +47 70 11 63 30, e-mail: tyrholm@tyrholm.no<br />
www.tyrholm.no<br />
144 "<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong>" nr. 1 - 2013<br />
TOTALTRANSPORT<br />
• Containerterminal<br />
• Fryselager<br />
• BilFrakt<br />
• BåtFrakt<br />
• FlyFrakt<br />
• klarering<br />
www.tyrholm.no
på tampen<br />
fra Provence<br />
En norsk komedie<br />
Fordelen med et par uker i<br />
Norge er at man kommer tettere<br />
på det som skjer. I flere<br />
uker har vi som engasjerer oss<br />
i sjømatnærin gen vært vitne til<br />
en komisk diskusjon om minsteprisene<br />
på torsk. Like før jul<br />
ble Råfisklaget og industrien<br />
enige om det fiskerne mener<br />
er en skammelig lav pris. Dette<br />
har gjort at fiskerne nå presser<br />
på for å få nye forhandlinger,<br />
med det formål å sette opp igjen<br />
prisen.<br />
Hvilken verden lever de i?<br />
Når skal det gå opp for dem at<br />
det er markedene som styrer prisen,<br />
ikke vedtak på bakrommet i<br />
en eller annen organisasjon.<br />
I øyeblikket er markedssituasjonen<br />
meget vanskelig. Portugal,<br />
som er den desidert største kjøperen<br />
av norsk torsk, sliter. Det er<br />
mange som kan tenke seg å kjøpe<br />
fisk fra Norge, men som ikke<br />
får finansiert kjøpene. Den norske<br />
kronen er i tillegg knallsterk, og<br />
det gjør ikke saken bedre.<br />
Det norske systemet for<br />
omsetning av fisk er åpenbart<br />
gått ut på dato. I skarp kontrast<br />
til omsetningen av villfisk<br />
går omsetnin gen av laks så<br />
det suser, helt uavhengig av<br />
minstepriser og monopol. Det er<br />
fordi laksen har opparbeidet seg<br />
status og en merkevareverdi i<br />
markedet.<br />
Tiden er nå overmoden for å<br />
forandre systemet for omsetning<br />
av villfisk. Salgslagene må fases<br />
ut og den berømte Råfiskloven<br />
bør avvikles. Det gir ingen mening<br />
å frikoble Norge fra det som<br />
skjer i markedene. Kanskje må<br />
sjømatnæringen tåle noen større<br />
sving ninger, og endog korte<br />
perioder med lavere priser til<br />
fiskeren. Men det vil de få igjen<br />
med renter når markedene normaliseres.<br />
Torsk er et luksusprodukt<br />
i alle marked. I øyeblikket<br />
er den redusert til en billig fisk,<br />
mens laksen går så det suser til<br />
svært gode priser.<br />
Hva har skjedd?<br />
Mye tyder på at hele næringen<br />
har hvilt på sine laurbær, i<br />
troen på at torsken skulle surfe<br />
på en bølge som den mest attraktive<br />
fisken. Når det ikke<br />
har skjedd, er forklaringen at<br />
Norge i et gammeldags og rigid<br />
system har priset torsken etter<br />
innfallsmeto den. Hadde prisene<br />
fått dannet seg fritt i markedet,<br />
hadde tors ken fremdeles vært<br />
en markedsleder med solid forsprang<br />
på andre fiskeslag. Det<br />
hadde vært tilfellet på tross av<br />
de krisene som nå er i Europa.<br />
Folk med mye penger vil ha<br />
noe eksklusivt. Og det er alltid<br />
noen som er rike, selv i kriserammede<br />
land. For disse er<br />
torsken redusert til en billigvare<br />
med lav status. Dersom man<br />
hadde sus pendert alt som heter<br />
minstepriser og latt markedet<br />
styre, hadde man fått hentet ut<br />
prispotensialet i torsken.<br />
Det er intet mindre enn en<br />
komedie at det fortsatt sitter folk<br />
i Norge med grått hår og tror de<br />
kan styre markedet. Som om<br />
ikke det er nok, tror de også at<br />
de gjør noe bedriftsøkonomisk<br />
og sam funnsøkonomisk riktig<br />
når de vedtar førstehåndpriser.<br />
Det er nesten ikke til å tro. Det<br />
må en gjennomgripende endring<br />
til i hele systemet, hvis ikke<br />
annerledeslandet skal bli en<br />
volumlever andør til alt for lave<br />
priser.<br />
Man kan starte prosessen når<br />
man vil, men starte må man. Jeg<br />
kan ikke se at noen har noe å<br />
frykte, så lenge vi er den eneste<br />
nasjonen sammen med Russland<br />
som har torskemengder av<br />
betydning å tilby verden.<br />
Sjømatnæringen i Norge har<br />
lenge oppført seg som om den<br />
har et problem. Og næringsaktørene<br />
har vært ekstremt flinke til å<br />
for telle om det. Problemet heter<br />
torsk, og markedet har selvsagt<br />
reagert spontant med å korrigere<br />
prisen nedover. Den ene dagen<br />
prater man prisene ned, dagen<br />
etter vedtar man det.<br />
Er det rart det går galt?<br />
"<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong>" nr. 1 - 2013<br />
145
146<br />
Annonseregister<br />
"<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong>" nr. 1 - 2013<br />
Side Firma<br />
52 Addcon Nordic AS<br />
116 Alsaker Fjordbruk AS<br />
54 Andenes Havfiske AS<br />
19 Aqualine AS<br />
144 Atlantic Seafish AS<br />
4 Austevoll Seafood ASA<br />
20 Austevoll Videregående Skole<br />
82 Baca Plastindustri AS<br />
140 Beha-Hedo AS<br />
116 Bjordal & Madsen AS<br />
148 Bud og Hustad Forsikring<br />
32 Baader Norge AS<br />
128 Cflow AS<br />
128 DnB ASA<br />
146 Domstein ASA<br />
132 Drevik International AS<br />
44 Ellingsen Seafood AS<br />
106 Firmenich Bjørge Biomarin AS<br />
144 Fiskebåtrederiet Kato AS<br />
114 Fiskebåtredernes Forbund<br />
132 Fiskenett AS<br />
128 FrioNordica AS<br />
78 Frydenbø Power AS<br />
74 Giske AS<br />
10 Gundersen AS<br />
Side Firma<br />
36 Halstensen AS, K.<br />
24 Hansen Dahl Fiskeri AS<br />
3 Inaq Management AS<br />
66 Jangaard Export AS<br />
15 Maritech Systems AS<br />
10 Maritim Competance Ltd<br />
19 Melbu Systems AS<br />
28 Meløy Videregående Skole<br />
124 MMC AS<br />
124 Moltech AS<br />
94 Møre Codfish Comp. AS<br />
40 Nordea Bank Norge AS<br />
24 Nordic Supply Systems AS<br />
24 Nordkapp maritime fagskole og vgs.<br />
30 Norges Råfisklag<br />
136 Norplasta AS<br />
118 Nor Stamp AS<br />
113 Norway Royal Salmon ASA<br />
13 Pall Pack AS<br />
100 Prestfjord AS<br />
12 PricewaterhouseCoopers AS<br />
120 Refa AS<br />
94 Saltimport AS<br />
120 Savicon AS<br />
100 Scala Industrivekter AS<br />
Side Firma<br />
64 Scan-Mar AS<br />
138 SinkabergHansen AS<br />
140 Sjøvik AS<br />
72 Slakteriet AS<br />
8 Sparebank 1 Nord-Norge<br />
60 Sperre AS, Brødrene<br />
36 Stadt AS<br />
98 Stella Polaris AS<br />
2 Stiftelsen Nor-Fishing<br />
36 Strand Rederi AS<br />
64 Strømsholm Fiskeindustri AS<br />
50 STX AS<br />
136 SUROFI<br />
98 Tranvåg AS, Sevrin<br />
86 Truck Tek AS<br />
124 Trøndertrygd<br />
144 Tyrholm & Farstad AS<br />
22 Universitetet for miljø og biovitenskap<br />
20 Universitetet i Nordland<br />
15 Universitetet i Tromsø<br />
90 Vedde AS<br />
142 West Norway AS<br />
5 Widerøe AS<br />
120 Øyangen AS
Holst-Dyrnes vrs. Gregussen<br />
Sist ble det uavgjort mellom Aker Seafoods-sjef Olav Holst-Dyrnes og Sildelagets<br />
toppsjef Otto Gregussen. Begge scoret 7 poeng. Dermed måtte<br />
vi invitere til omkamp mellom Ålesund og Bergen — mellom hvitfisk og<br />
pelagisk fisk. I Duellen er nemlig ingen like gode. En er best!<br />
Halvveis sto det fortsatt uavgjort. Både Gregussen og Holst-Dyrnes<br />
svarte prikkfritt og i rekordtempo. Men så ble det tyngre, og særlig for<br />
«sildegeneralen» lengst sør. Bare to poeng på de siste fem spørsmålene<br />
kunne ikke gi seier. Også Holst-Dyrnes måtte notere en null i protokollen,<br />
men sammenlagt var det ingen tvil. Torsken tok knekken på silda!<br />
Dermed sier vi takk til Otto Gregussen for solid innsats og to gode runder.<br />
Syv poeng i snitt gir ingen grunn til surmuling, og viser at kunnskapsnivået<br />
holder i massevis. Til Olav Holst-Dyrnes sier vi velkommen igjen i<br />
neste nummer. Ingen trær vokser til himmelen, og i alle fall ikke i Duellen.<br />
Der ute finnes alltid den regjerende mesterens overmann eller -kvinne.<br />
Nå skal vi ut på leting.<br />
Olav Holst-Dyrnes Otto Gregussen<br />
1. Nei. 1 – 1 1. Nei.<br />
2. Svein Munkejord. 1 – 1 2. Det var Svein Munkejord.<br />
3. Morpol ASA. 1 – 1 3. Morpol ASA.<br />
4. Norges Råfisklag. 1 – 1 4. Norges Råfisklag.<br />
5. Havforsker ved HI i Bergen. 1 – 1 5. Havforsker i Bergen.<br />
6. Tipper 3 millioner kroner. 0 – 0 6. Aner ikke; 1 million kroner?<br />
7. 5 kvoter. 1 – 1 7. 5 kvoter.<br />
8. 13 grader. 1 – 0 8. Tipper 15 grader.<br />
9. Anita Gylseth. 1 – 0 9. Kommer ikke på det i farten.<br />
10. Det må være Russland. 1 – 1 10. Russland.<br />
Sum 9 – 7<br />
Spørsmål 1:<br />
Er lakselus en lus?<br />
Spørsmål 2:<br />
For 30 år siden gikk Leiv Grønnevet<br />
av som statssek retær i Fiskeridepartementet.<br />
Hvem overtok?<br />
Spørsmål 3:<br />
Marine Harvest kjøpte nylig et<br />
børsnotert fiskeri selskap. Hvilket?<br />
Spørsmål 4:<br />
Hvilken fiskeriorganisasjon har 75års<br />
jubileum i år?<br />
Spørsmål 5:<br />
Hvilket yrke har Jens Christian<br />
Holst?<br />
Spørsmål 6:<br />
Verdens dyreste enkeltfisk — en<br />
tunfisk — ble nylig omsatt. Hva var<br />
prisen?<br />
Spørsmål 7:<br />
Hvor mange torskekvoter kan man<br />
maksimalt samle på en autolinebåt?<br />
Spørsmål 8:<br />
NIFES har studert fôrinntak og<br />
vekst for stor laks ved sjøtemperaturer<br />
på 13, 15, 17 og 19 grader.<br />
Hvilken tempera tur ga størst vekst?<br />
Spørsmål 9:<br />
Hvem ble kåret til «Årets navn<br />
2012» av leserne til «Fiskeribladet-<br />
Fiskaren»?<br />
Spørsmål 10:<br />
Til hvilket land eksporterte vi mest<br />
sjømat i 2013, regnet i produktvekt?<br />
Svar: 1. Nei, det er et krepsdyr. 2. Svein Munkejord. 3. Morpol ASA. 4. Norges Råfisklag. 5. Han er havforsker<br />
ved HI i Bergen. 6. Ca. 10 millioner kroner. 7. 5 kvoter. 8. 13 grader. 9. Anita Gylseth. 10. Russland, med<br />
319.400 tonn.<br />
"<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong>" nr. 1 - 2013<br />
DUELLEN<br />
147
A20619/02.10/Foto: Fiskerimedia.no<br />
gjensidige.no<br />
Returadresse:<br />
<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong> AS<br />
Boks 244 - 2071 Råholt<br />
SAMMEN GIR VI DEG TRYGGHET<br />
FOR BÅT OG MANNSKAP<br />
.... og vi trygger deg og din familie<br />
Gjensidige samarbeider med Havtrygd, Nordlys,<br />
Bud og Hustad om salg av forsikringer.<br />
Samarbeidspartnerne skal i tillegg til å levere<br />
forsikring, ha hovedfokus på skadeforebyggende<br />
arbeid.<br />
Sammen gir vi deg trygghet for båt og mannskap.<br />
SLIK FÅR DU KONTAKT:<br />
Havtrygd 55 55 74 00<br />
Bud og Hustad 71 26 67 00<br />
Nordlys 75 54 40 88<br />
Gjensidige 03100