Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Foto: Kjartan Helleve<br />
Island vart kjemperikt, og<br />
bankane store og private.<br />
Vinninga blei privatisert.<br />
Tapet blei nasjonalisert.<br />
Mette Karlsvik har vitja<br />
øya i vest.<br />
Framhald av Fedraheimen og Den 17de Mai<br />
Samling i botn<br />
Side 16–17<br />
Medlemsblad for <strong>Noregs</strong> <strong>Mållag</strong> • Nr. 2 –mars 20<strong>10</strong><br />
ISLAND VALDRES STIKLESTAD<br />
Foto: Ólafur Kr. Ólafsson<br />
Målstrek for nynorsk<br />
– Dette er den ideen som<br />
har vore lettast å realisere<br />
for å hindre at elevar går<br />
over til bokmål. Om det er<br />
rett medisin, veit vi ikkje<br />
enno, seier prosjektleiar<br />
Karen Marie Kvåle Garthus.<br />
Side 12–13<br />
Foto: Bjørn Karsrud<br />
Hjetland til styret<br />
Tidlegare leiar i Utdanningsforbundet,<br />
Helga Hjetland, har sagt<br />
ja til å vere styremedlem i <strong>Noregs</strong><br />
<strong>Mållag</strong>.<br />
– Eg har vore medlem i <strong>Mållag</strong>et<br />
heile livet, men det er fyrst no eg<br />
endeleg har tid til å engasjere meg.<br />
Side 5<br />
«Klypa»<br />
– Det er ein slags rus,<br />
og eg får ikkje nok. Eg<br />
vert aldri lei av det,<br />
seier Thomas Ryste.<br />
SJÅ 14–15<br />
Språkleik<br />
i lavvoen<br />
SAMISK BARNEHAGE: I 24 år har den<br />
samiske barnehagen i Oslo arbeidd for å<br />
halde det samiske språket levande.<br />
– Me legg stor vekt på å vere gode språklege<br />
modellar ved å seie om att omgrep,<br />
setje ord på ting i kvardagen og leike<br />
med språket, seier dagleg leiar Máre<br />
Helander.<br />
PÅ NYNORSK – Vi vil at born i nynorskområde<br />
skal bli trygge i nynorsken så tidleg<br />
som mogleg, og at også born som veks<br />
opp i tradisjonelle bokmålsområde, møter<br />
nynorsken tidleg i bøker, seier Håvard<br />
B. Øvregård, leiar i <strong>Noregs</strong> <strong>Mållag</strong>.<br />
BOKGÅVER: Strand <strong>Mållag</strong> har gitt<br />
ny-norske bøker til alle barnehagane<br />
i kommunen.<br />
– Ein jublande respons, både fordi me gir<br />
bøker og for at dei er på nynorsk, seier<br />
leiar Knut Strand.<br />
Side 6–7<br />
PROFILERER SAMISK KULTUR: Den samiske barnehagen i Oslo er<br />
eit levande døme på korleis ein kan arbeide for språkleg mangfald,<br />
og har som mål å profi lere samisk språk og kultur. Her deler dagleg<br />
leiar Máre Helander ut bollar og saft under den internasjonale morsmålsdagen.<br />
Foto: Kjartan Helleve<br />
Foto: Utdanningsforbundet<br />
Foto: Ryste Entertainment
Framhald av Fedraheimen og Den 17de Mai<br />
Utgjeven av <strong>Noregs</strong> <strong>Mållag</strong><br />
Tilskrift:<br />
Postboks 474 Sentrum<br />
0<strong>10</strong>5 OSLO<br />
Redaktør: Kjartan Helleve<br />
kjartan.helleve@nm.no, 23 00 29 32,<br />
faks 23 00 29 31<br />
I redaksjonen:<br />
Magnus Bernhardsen,<br />
Hege Lothe<br />
Heimeside: www.nm.no<br />
Abonnement: 250 kroner per år<br />
Utforming: Språksmia AS<br />
smia@spraksmia.no<br />
Språkrådet<br />
rører på seg<br />
Årsmeldinga til <strong>Noregs</strong> <strong>Mållag</strong><br />
har ikkje mange konkurrentar,<br />
men har no fått ein ny.<br />
«Språkstatus 20<strong>10</strong>» heiter eit<br />
hefte som kom frå Språkrådet<br />
no i vinter. Det er det fyrste<br />
av det som skal bli ei årleg<br />
oppsummering av korleis det<br />
står til med språket her til<br />
lands. Som på mange måtar<br />
er det same som kapittelet<br />
«Målpolitiske arbeidsfelt» i<br />
årsmeldinga vår prøver å seie<br />
noko om.<br />
I <strong>Mållag</strong>et har Språkrådet vore<br />
mest kjent for meir eller<br />
mindre vellukka forsøk på<br />
å normere nynorsk. No er<br />
dei i gang igjen, men denne<br />
gongen har dei tenkt nytt,<br />
ved å setje saman ei nemnd<br />
som ikkje utelukkande består<br />
av professorar og reine lingvistar.<br />
I tillegg har Språkrådet vore til<br />
hjelp i konkrete saker, der<br />
deira ord har vore ekstra ammunisjon<br />
til skytset vårt. Ressursane<br />
deira har likevel vore<br />
få, og det har vore ein akutt<br />
fare for at klagene frå oss har<br />
hamna bak i ein lang kø. I vinter<br />
har det nesten vore tvert<br />
om, og Språkrådet har vore<br />
fl ink til både å etterlyse fl eire<br />
klagar, og å fylgje opp dei som<br />
har kome inn.<br />
No vil ikkje «Språkstatus 20<strong>10</strong>»<br />
få nokon pris korkje for form<br />
eller for tittel. Men publikasjonen<br />
er eit av dei mest<br />
konkrete resultata av Språkmeldinga.<br />
Der vart det understreka<br />
at Språkrådet skulle<br />
styrkjast og at det skulle få ei<br />
større og meir aktiv rolle.<br />
Eit meir aktivt Språkråd er hjarteleg<br />
velkome. Det kan gjere at<br />
me t.d. ikkje treng å ta kampane<br />
om brot på mållova om<br />
att og om att, men heller setje<br />
fl eire krefter inn på andre<br />
område. Det er nok å ta av.<br />
2<br />
Kjartan Helleve, redaktør<br />
leiarteigen<br />
VERT FLEIRSPRÅKSKUNNSKAP verdsett i Noreg?<br />
– Eg er i tvil. Debatten om obligatorisk<br />
2. framandspråk i grunnskulen er eit<br />
døme. Konklusjonen vart at redsel – for<br />
press på teorisvake elevar – vann over<br />
fl eirspråkskunnskap. Der andre europeiske<br />
land sidan 2002 har hatt opplæring<br />
i to eller fl eire framandspråk frå tidleg<br />
alder som eit klårt mål, og dei fl este har<br />
innført det, kan ein i Noreg framleis velje<br />
bort det andre framandspråket i skulen.<br />
På statistikk over kor mange framandspråk<br />
kvar elev i gjennomsnitt lærer i dei<br />
ulike EU/EØS-landa, er Noreg midt på<br />
treet for ungdomsskulen, og i dårlegaste<br />
halvdel for vidaregåande skule. Både for<br />
ungdomsskule og vidaregåande skule er<br />
Noreg dårlegast i Norden, med god margin.<br />
Det manglar verdsetjing av fl eirspråkskunnskap<br />
i Noreg. Språklæring vert oftare<br />
sedd på som ei byrde enn ein verdi. Tysk<br />
i skulen vert til dømes assosiert einsidig<br />
med pugg og grammatiske vanskar, og lite<br />
eller inkje med gleda ved å kunne kommunisere<br />
med nokon av dei 185 millionane<br />
som snakkar tysk.<br />
VERDSET VI INNVANDRARAR sin fl eirspråkskunnskap?<br />
I off entlege ordskifte om<br />
morsmåls- og norskopplæring høyrer<br />
ein oftast argument baserte på «ballongteorien».<br />
Denne tilnærminga, der ein trur<br />
at kunnskap i ulike språk «kjempar om<br />
plassen» i hovudet, ligg til grunn når ein<br />
er redd for at kunnskap i morsmål skal<br />
redusere språklæring i norsk. Røynda er at<br />
auka kunnskap i eit språk gjer det lettare<br />
å lære andre språk. Og skriftleg kunnskap<br />
i morsmålet, det språket ein tenkjer på,<br />
gjer det mykje lettare å tileigne seg andre<br />
skriftspråk. Når politikarar vil kutte mors-<br />
Tidsnok vil du forstå:<br />
mor di har ikkje hjarte til svare<br />
før f dagen kjem då ho må.<br />
PRENEZ GARDE!!!<br />
Einfald eller fl eirspråk<br />
Håvard B. Øvregård, leiar<br />
målsopplæring for at elevane skal lære<br />
betre norsk, tenkjer eg på småguten som<br />
pissa i buksa for å verte varm.<br />
Eigenverdien av dei såkalla «innvandrarspråka»<br />
vert også undergraven når få<br />
eller ingen set fokus på den store styrken<br />
det er at ein aukande del av folket i Noreg<br />
kan fl eire språk. For kvart språk har ein<br />
eigenverdi. Språk er ikkje berre eit kommunikasjonsmiddel,<br />
kvart språk er eit<br />
kulturuttrykk, ein del av verdsarven, eit<br />
grunnlag for tenking, utvikling og «sjølve<br />
livet». Kvart språk du kan, gjev deg innsikt<br />
i ei heil verd av tankar, idear, historie og<br />
kunnskap. Men kvart språk du kan, gjev<br />
deg òg meir innsikt i deg sjølv. Kunnskap i<br />
eit nytt språk kan lett gjere deg til eit betre<br />
menneske.<br />
MEIR HANDFAST, SÅ GJER KUNNSKAP i eit anna<br />
språk deg i stand til å kommunisere med<br />
mange fl eire. Det er ikkje for inkje at<br />
krigstrøytte intellektuelle på slutten av<br />
1800-talet ville «redde verda» gjennom å<br />
lage nye språk som skulle vere lette å lære<br />
for menneske i alle kulturar. Volapük og<br />
esperanto var slike verdsfredsprosjekt. No<br />
er draumen om det eine store verdsspråket<br />
bytt ut med verdsetjing av fl eirspråkskunnskap.<br />
Språklæringsfokuset i EU er<br />
mellom anna basert på dette. Gjennom<br />
kunnskap med læring og bruk av fl eire<br />
framandspråk, vert du også betre i stand<br />
til å møte og forstå dei du ikkje har felles<br />
språk med. Du betrar evna til å setje deg<br />
Marie Takvam<br />
What? Prene kvafornoko?<br />
Teikning: Kjartan Helleve<br />
inn i andre sin situasjon, evna til ikkje alltid<br />
å vere deg sjølv god nok.<br />
Og i desse «Hjernevask»-tider er det<br />
verdt å merke seg kor viktig språklæring<br />
er for kognitiv utvikling, for best mogeleg<br />
bruk og utvikling av hjernen. Forenkla kan<br />
ein seie at læring av fl eire språk gjev fl eire<br />
«kontaktar» i hjernen, og betre utvikla<br />
hjernekapasitet.<br />
FLEIRSPRÅKSKUNNSKAP PÅVERKAR handelsbalanse<br />
og nasjonalprodukt. For språk er<br />
også marknadsmakt og marknadsevner.<br />
Di større fl eirspråkskunnskap i Noreg, di<br />
større potensiale har norsk næringsliv.<br />
På område etter område er det altså klart<br />
at fl eirspråkkunnskap har ein eigenverdi<br />
ein ikkje kan nå på annan måte. Likevel<br />
vert møtet med eit nytt språk heller sett på<br />
som ei byrde enn eit høve. Dette kjenner<br />
vi att i sidemålssynet mange i Noreg har.<br />
Hadde verdsetjing av fl eirspråkskunnskap<br />
vore utbreidd i Noreg, så hadde ein òg hatt<br />
ei meir positiv haldning til å lære både<br />
nynorsk og bokmål. Dagens sidemålsnegativisme<br />
er grunna i språkleg trongsyn.<br />
I NOREG ER VI HELDIGE, som kan lære to<br />
skriftspråk i tidleg alder. Den spesielle<br />
språksituasjonen i landet er ein styrke.<br />
Om vi berre klarar å sjå forbi sneversynet<br />
slik at vi fattar verdien. Europarådet sin<br />
rapport om språklæring i Noreg oppsummerer<br />
det slik:<br />
«there exists in Norway a rich potential<br />
for the development of policies which promote<br />
plurilingualism in individuals because,<br />
although they are largely not aware<br />
of it and value it little, Norwegians are<br />
plurilingual already.»<br />
Valet mellom einfald og fl eirspråk bør<br />
vere enkelt.<br />
NORSK TIDEND NR. 2 – 20<strong>10</strong>
Med prosjektleiar på<br />
plass er den nynorske<br />
nettavisa Ung til sinns –<br />
på nett komen eit steg<br />
vidare.<br />
Den planlagde nettavisa skal sikre<br />
at nynorskbrukarar får eit betre<br />
tilbod på Internett, og ho vil ha<br />
hovudvekt på regionale nyhendesaker<br />
og kulturstoff for og av<br />
ungdom. Nettavisa er eit samarbeid<br />
mellom LNK, Nasjonalt<br />
Garborgsenter (Jærmuseet), Magasinett,<br />
Pirion, ABC Startsida og<br />
Kulturdepartementet. I tillegg er<br />
Landslaget for lokalaviser (LLA)<br />
med på laget, og ti av medlemsavisene<br />
skal levere stoff til nettsida.<br />
1. mars byrja Svein Olav Langåker<br />
i stillinga som prosjektleiar.<br />
Etter seks år i avisa Sunnhordland,<br />
tek han med seg familien og<br />
fl yttar til Oslo. Dei tre siste åra har<br />
han bygd opp nettsidene til avisa<br />
til å bli mellom dei mest lesne nynorske<br />
nettavisene.<br />
– Sunnhordland kom seint i<br />
gang med satsing på nett, men<br />
når me fyrst kom i gang, så gjorde<br />
me det skikkeleg og bygde opp alt<br />
frå grunnen av.<br />
– Det høyrest ut som arbeidet<br />
du skal i gang med no?<br />
– Skilnaden er målgruppa.<br />
Sunnhordland er jo ei allmenn<br />
avis som har alle i dekningsområdet<br />
sitt som målgruppe, frå dei<br />
som nett har lært seg å lese, til dei<br />
som nett har slutta. Ung til sinns<br />
skal ha eit nasjonalt nedslagsfelt<br />
og ha ei meir defi nert målgruppe.<br />
– Som er?<br />
Må gjere seg attraktive<br />
– Utgangspunktet for prosjektet<br />
er jo defi nert til at ungdom skal<br />
fi nne aktuelt nynorsk nyhendestoff<br />
på nettet. Det er likevel berre<br />
eit utgangspunkt. No har me fått<br />
økonomisk stønad frå Kulturdepartementet,<br />
og håpar å få det i to<br />
år til. Etter det skal nettsida skal<br />
gå rundt av seg sjølv og få inntekter<br />
frå annonsørar. For å vere attraktiv<br />
må me ha ein stor del av ei<br />
relevant målgruppe. Så no i byrjinga<br />
arbeider me med å fi nne ut<br />
korleis me skal leggje opp løpet.<br />
– Ungdom blir det i alle fall.<br />
– Det blir det.<br />
– Det har vore fl eire forsøk på<br />
å lage ei slik nettavis før, utan å få<br />
auge på nokon openberr suksess.<br />
Det blir vel ikkje så enkelt å lukkast?<br />
– Det er vel ingen som trur<br />
det kjem til å bli enkelt, men det<br />
er fl eire grunnar til at eg har stor<br />
tru på dette prosjektet. For det<br />
fyrste er det ei samansett gruppe<br />
som står bak, og ikkje ein enkelt<br />
aktør. I botnen ligg eit mål om at<br />
intervjuet<br />
ungdom skal engasjere seg meir.<br />
Garborgsenteret har sitt Mot til<br />
å meina, og LLA har sitt Ung og<br />
engasjert, som er støtta av Kommunaldepartementet.Samarbeidet<br />
med lokalavisene vil gje oss<br />
fl eire treff enn om me hadde vore<br />
ei sjølvstendig nettside.<br />
For det andre er Startsida mellom<br />
dei mest populære nettsidene<br />
i landet, og dei sit med gode<br />
erfaringar både redaksjonelt og<br />
teknisk. Difor har eg stor tru på at<br />
me skal kunne lukkast.<br />
Artiklar frå lokalaviser<br />
– Vil du få ein eigen redaksjon?<br />
– Eg kjem nok til å skrive litt<br />
sjølv, men for det meste vil det<br />
vere stoff frå både Dag og Tid og<br />
fl eire lokalaviser. LLA spurde dei<br />
største medlemsavisene sine om<br />
dei ville vere med, så no skal me<br />
få stoff frå m.a. Sunnhordland,<br />
Heidrar hardingfela med festival<br />
Felespelaren Sigbjørn Bernhoft Osa og far hans, Lars Osa, måtte kjempa for å<br />
få respekt for hardingfela og folkemusikken. No får hardingfela sin eigen<br />
festival i Ulvik. 1.– 3. mai går festivalen «Harding Folk» av stabelen for<br />
første gong. Tidspunktet er ikkje tilfeldig. 3. mai er det <strong>10</strong>0 år sidan<br />
Sigbjørn Bernhoft Osa blei fødd på Hakestad i Ulvik, og 13. august er det<br />
150 år sidan far hans, kunstmålaren og spelemannen Lars Osa blei fødd i same<br />
bygda. (NPK)<br />
– Nettavisa blir ein møtestad<br />
SAMARBEID: – Samarbeidet med lokalavisene vil gje oss fl eire treff enn om<br />
me hadde vore ei sjølvstendig nettside, seier Svein Olav Langåker, som skal<br />
leie Ung til sinns, ei nynorsk nettsatsing for ungdom. Foto:Kjartan Helleve<br />
SVEIN OLAV LANGÅKER<br />
◆ Nytilsett prosjektleiar for Ung til<br />
sinns – på nett, ei nynorsk nettavis<br />
for ungdom<br />
◆ Kjem frå stillinga som nettansvarleg<br />
i avisa Sunnhordland<br />
Hordaland, Dalane <strong>Tidend</strong>e og<br />
Hallingdølen.<br />
– Skal du tinge stoff av desse<br />
avisene?<br />
– Nei, det er dei sjølve som avgjer<br />
kva stoff som skal vere med.<br />
Eg vil jo sjølvsagt kome med ynske,<br />
til dømes at sakene skal vere<br />
gode grunnlag for debatt.<br />
– Kva er ei typisk ungdomssak?<br />
– Eg trur at ungdom ikkje har<br />
lyst til å bli defi nert som ungdom.<br />
Eg trur det er dumt å skrive på<br />
ein særskild måte av di unge er<br />
målgruppa. Det handlar meir om<br />
tema, og særleg det som handlar<br />
om framtida for dei unge, t.d.<br />
innan skule, næringsliv, teknologi<br />
og kultur. Utviklinga i samfunnet<br />
gjer at generasjon blir ei viktigare<br />
skiljelinje. Anten det er snakk om<br />
klima, velferdsstaten eller kva ein<br />
skal leve av i framtida, er det forskjellar<br />
på interessene til generasjonane.<br />
Då er det òg viktig å ha<br />
ein arena som tek perspektivet<br />
til dei unge og lèt dei bidra sjølve<br />
med meiningane sine.<br />
– Men kvifor ikkje berre lese<br />
om desse sakene på sidene som alt<br />
fi nst?<br />
Skal engasjere<br />
– Det er då eg meiner engasjement<br />
er viktig, og at nettavisa blir<br />
ein møtestad. Ein skal kunne bli<br />
engasjert og få høve til å dele det<br />
med andre. Anten som kommentarar<br />
til artiklar eller i eigne forum<br />
for ordskifte.<br />
– Om eg ikkje tek heilt feil, så<br />
fi nst det vel nokre slike sider på<br />
nettet frå før?<br />
– Ikkje med ei slik blanding<br />
av nyhende og brukarinvolvering<br />
som me ser for oss. Det blir ikkje<br />
nyhende om Britney Spears på<br />
nynorsk. Det skal vere skikkelege<br />
nyhendesaker. Det er ein profi l<br />
ABC Nyheter har lagt seg på, og<br />
det er nok meir i den retninga me<br />
kjem til å gå.<br />
– Kvifor skal lokalstoff vere interessant<br />
for eit nasjonalt publikum?<br />
– Det fi nst saker som er relevante.<br />
Hallingdølen hadde seinast<br />
i dag ei sak om talet på skadar i dei<br />
fem største alpinanlegga i Noreg.<br />
Det er eit døme på ei sak som me<br />
kunne hatt. Når lokalavisene no<br />
er komne på nett, så gjev det eit<br />
høve til å tenkje nasjonalt når dei<br />
skriv visse saker. Ei lokalavis kan<br />
no tenkje at i kvart nummer, eller<br />
éin gong i veka skal det vere<br />
ei sak som kan slå gjennom i det<br />
nasjonale mediebiletet. Dei er jo<br />
òg interesserte i trafi kk på nettsidene<br />
sine, og om ein greier å lage<br />
ei sak som det blir lenkja til frå andre<br />
større nettaviser, så får ein ein<br />
markant auke i tal på treff .<br />
– Når er sidene klare for publisering?<br />
– Så fort som råd er. Det er mykje<br />
som skal på plass, ikkje minst<br />
teknisk.<br />
– Er Ung til sinns – på nett eit<br />
namn de vil halde på?<br />
– Tja, nei, det tviler eg vel litt<br />
på.<br />
KJARTAN HELLEVE<br />
kjartan.helleve@nm.no<br />
folk<br />
Pris til Maria Parr<br />
Maria Parr fekk Kritikarprisen<br />
for Tonje Glimmerdal i kategorien<br />
beste barne- og ungdomsbok.<br />
«Parr framstår som en moden og<br />
kompetent forfatter. Både språk<br />
og illustrasjoner sprudler av oppfi<br />
nnsomhet,» seier juryen. Parr har<br />
tidlegare vunne Brageprisen og<br />
Teskjekjerringprisen, i tillegg til å<br />
bli nominert til Bokhandlarprisen.<br />
Målpris til<br />
Bergljot K. Nordal<br />
Bergljot Kaslegard Nordal frå Ål<br />
har fått målpris frå Buskerud <strong>Mållag</strong><br />
for romandebuten Magda.<br />
– Eg vart veldig overraska og<br />
lo godt og lenge. Det har vore<br />
vanskeleg å fi nne målet mitt. Eg<br />
er framleis på leit etter meg sjølv<br />
i nynorsken, seier Bergljot Kaslegard<br />
Nordal.<br />
Målpris til<br />
Øyvind H. Solheim<br />
Odda <strong>Mållag</strong> har gitt Målprisen<br />
2009 til Øyvind H. Solheim.<br />
Han har skrive romanar, noveller,<br />
dikt, lærebøker og ei rad artiklar<br />
og kronikkar. Årsmøtet meinte<br />
at Øyvind H. Solheim er ein god<br />
representant for utfl ytte oddingar<br />
som held på nynorsken. Prisen er<br />
eit trykk av biletkunstnar Solfrid<br />
Aksnes, «Bokstavfl ygarar».<br />
NORSK TIDEND NR. 2 – 20<strong>10</strong> 3<br />
Foto: Jørgen Lyngvær<br />
Foto: Aasne Haugeplass
Koordinerer språket<br />
Norden har fått sin aller fyrste språkkoordinator.<br />
Ho er norsk og heiter Bodil<br />
Aurstad, og har så vidt fått varma stolen<br />
på sitt nye kontor i København.<br />
Stillinga er oppretta av Nordisk<br />
ministerråd, og omfattar Noreg, Sverige,<br />
Danmark, Finland, Island, Grønland og<br />
Færøyane. (NRK)<br />
Endeleg får<br />
legane prate<br />
nynorsk<br />
Nasjonal IKT har no sett i gang<br />
arbeidet med å utvikle programvare<br />
som skjønar nynorsk.<br />
Helseføretaka har innført digital<br />
taleattkjenning for legane<br />
på sjukehusa. Det vil seie at datamaskina<br />
kan skrive ned det som<br />
legane dikterer. Til no har denne<br />
taleattkjenninga berre «forstått»<br />
bokmål, og teksten har også blitt<br />
skriven ut på bokmål. Dette har<br />
skapt mykje frustrasjon, og mellom<br />
andre Medisinsk <strong>Mållag</strong> har<br />
påpeika at programmet må kome<br />
på nynorsk.<br />
Nasjonal IKT, som er det sentrale<br />
organet for helseføretaka,<br />
starta i fj or eit forprosjekt for å<br />
sjå på ulike sider ved denne problemstillinga.<br />
Konklusjonen er<br />
at «sykehusene plikter å tilby nynorsk<br />
talegjenkjenning til ansatte<br />
med nynorsk som hovedmål».<br />
– Dette er ei teknologisk utvikling<br />
som det er viktig at nynorsken<br />
er ein del av. Og for oss<br />
er det ein siger at det vert gjort så<br />
klårt at sjukehusa har ei plikt på<br />
seg til å tilby taleattkjenning på<br />
nynorsk, seier Håvard B. Øvregård,<br />
leiar i <strong>Noregs</strong> <strong>Mållag</strong>.<br />
– Eg vil likevel gjere det klart<br />
at helseføretaka burde sett i gang<br />
utviklinga av nynorskprogrammet<br />
samtidig med bokmålsversjonen.<br />
Eg vil tru det hadde blitt<br />
mykje rimelegare og raskare for<br />
helseføretaka, seier Øvregård.<br />
HEGE LOTHE<br />
hege.lothe@nm.no<br />
Må etablera seg<br />
på bokmål<br />
Skal ein ta etablerarprøve som styrar<br />
eller dagleg leiar av ei verksemd med<br />
serveringsløyve, må ein gjera det<br />
på bokmål. Næringsdepartementet<br />
«arbeider med saka».<br />
Alle som skal etablera seg med<br />
handels- og tenesteverksemd, må<br />
gjennom ei etableringsprøve, utarbeidd<br />
av Nærings- og handelsdepartementet.<br />
Denne prøva har no kome<br />
i ny utgåve, men ingen tenkte på at<br />
det hadde vore naturleg å ha henne i<br />
ein nynorsk versjon.<br />
Helse- og sosialleiar Harald G.<br />
Johnsen i Ulvik kommune stilte difor<br />
to enkle spørsmål til departementet.<br />
Det eine var om det fanst konkrete<br />
planar for ei nynorsk prøve, og om<br />
det var høve til å nytta den gamle<br />
prøva om nokon kravde å ta ho på<br />
nynorsk.<br />
Svaret var negativt. Avdelingsdirektør<br />
Tom Hugo-Sørensen kunne<br />
«stadfesta at departementet arbeider<br />
med saka, men at ei nynorsk<br />
prøve førebels ikkje er på plass.» Det<br />
var heller ikkje aktuelt å bruka den<br />
gamle prøva. Til det var forbetringane<br />
i den nye såpass bra, at det var<br />
uaktuelt å gjera unntak.<br />
Kjartan Helleve<br />
4<br />
målnytt<br />
Samarbeidskonferansen<br />
Vegen vidare i Balestrand<br />
8. og 9. april<br />
skal leggja føringane<br />
for det vidare arbeidet<br />
med å utvikla Rv 13<br />
som livsnerve på Vestlandet.<br />
– Det er slik at kommunane<br />
langs kysten har vekst, medan<br />
dei langs den indre vegen slit.<br />
Me må lyfta kvarandre fram og<br />
hjelpa kvarandre. Me er gode<br />
saman, seier prosjektleiar i Diktarvegen,<br />
Marny Skeie Henkel til<br />
LNK Nytt.<br />
Fjordvegen er samferdsleåra<br />
som går frå Jæren gjennom Ryfylke,<br />
Hardanger, Sogn og Fjordane<br />
og til Sunnfj ord. I/S Fjordvegen<br />
og prosjektet Diktarvegen<br />
ynskjer å etablera Fjordvegen<br />
som ein spennande møteplass<br />
der ulike grupper kan møtast<br />
«på tvers» for å setja fokus på<br />
utvikling av kommunikasjonar,<br />
kultur, nærings- og reiseliv.<br />
Konferanse<br />
8. og 9. april blir det skipa til ein<br />
konferanse der ein skal sjå på<br />
korleis ein kan styrkja og utvikla<br />
dette arbeidet. Dit kjem mellom<br />
andre samferdselsminister<br />
Magnhild Meltveit Kleppa<br />
(Sp), forfattarane Frode Grytten<br />
og Olaug Nilssen, vegsjef Olav<br />
Ellevset i Region Vest, Marit<br />
Eikemo frå litteratursymposiet<br />
i Odda og professor Frank H.<br />
Aarebrot.<br />
– Målet med konferansen<br />
me no skal ha, må vera å få ei<br />
betre samhandling mellom regionane.<br />
Me må få opp den velkjende<br />
entusiasmen langs heile<br />
strekninga, meiner prosjektleiar<br />
Språkrådet skal frå no av lage ein<br />
årleg rapport for Kulturdepartementet<br />
med dokumentasjon frå<br />
ulike språkpolitiske område.<br />
Tre av fi re statsorgan bryt<br />
mållova. Dette kjem fram i<br />
rapporten «Språkstatus 20<strong>10</strong>.<br />
Kunnskap frå elleve språkpolitiske<br />
område», som Språkrådet<br />
legg fram på oppdrag frå Kulturdepartementet.<br />
– Auka kunnskap om språkbruk<br />
og språkhaldningar gjev eit<br />
betre grunnlag for å setje i verk<br />
Gabriel Flifl et og Valkyrien Allstars til Festspela<br />
Programmet for Dei nynorske festspela<br />
20<strong>10</strong> er i ferd med å falle på<br />
plass. Det blir fi re dagar tettpakka<br />
med kultur, frå torsdag 24. juni til<br />
søndag 27. juni.<br />
Det blir høve til å oppleve verket<br />
«Åresong», som er Gabriel Flifl et<br />
sin musikk til songtekstar av Jon<br />
i Fjordvegen, Harald H. Løland,<br />
og viser til at Nasjonal transportplan<br />
som vart lagd fram sommaren<br />
2009, var eit lyspunkt for<br />
tiltak for å styrkje statusen til<br />
norsk språk, seier Sylfest Lomheim,<br />
direktør i Språkrådet.<br />
Spørjeundersøkingar<br />
Samstundes som eit stort fl eirtal<br />
meiner at det er viktig å ta vare<br />
på det norske språket, meiner éin<br />
av to at det ofte er mykje enklare<br />
å nytte engelske ord og uttrykk.<br />
Seks av ti bedriftsleiarar meiner<br />
at berre norsk bør nyttast i reklame<br />
og marknadsføring i Noreg,<br />
viser undersøkingar som blir<br />
Fosse frå boka Songar. Trekkspelaren<br />
Flifl et er kjend for si smittande<br />
speleglede og stemningsfulle<br />
konsertar, og han har med seg eit<br />
topplag av norske musikarar; Per<br />
Jørgensen (song og trompet),<br />
Benedicte Maurseth (song og hardingfele),<br />
Kristoff er Vogt (song og<br />
Arbeider for ein<br />
livskraftig fj ordveg<br />
vegstrekninga.<br />
– Rv. 13 fekk behalda riksvegstatusen<br />
på stort sett heile strekninga.<br />
Det hadde me ikkje klart<br />
omtalte i «Språkstatus 20<strong>10</strong>».<br />
I rapporten går det fram at<br />
talet på nynorskelevar i skulen<br />
er temmeleg stabilt i somme delar<br />
av landet, men har gått ned<br />
i andre område. Talet har gått<br />
litt opp i Sogn og Fjordane, litt<br />
ned i Oppland og markert ned<br />
i Buskerud og Telemark sidan<br />
2005. Det blir påpeika at det er<br />
forska lite på årsakene til at ein<br />
del elevar byter frå nynorsk til<br />
bokmål.<br />
kontrabass) og Stein Urheim (song<br />
og strengeinstrument).<br />
Sjelfull og sterk vokal akkompagnert<br />
av feleriff og kollektiv<br />
improvisasjon ventar når Valkyrien<br />
Allstars entrar utescena i Ivar<br />
Aasen-tunet. Musikken deira har<br />
rot i det norske tradisjonsmiljøet,<br />
dersom me ikkje hadde hatt eit<br />
samarbeid, slår han fast til LNK<br />
Nytt.<br />
Fjordvegen<br />
I/S Fjordvegen Rv 13 er eit interesseselskap<br />
for den viktige<br />
indre samferdselsåra på Vestlandet<br />
som går gjennom dei 3 fylka<br />
Rogaland, Hordaland og Sogn og<br />
Fjordane, og er innom 16 kommunar.<br />
Strekninga er på om lag<br />
540 km. I/S Fjordvegen har som<br />
føremål å styrkja den viktige indre<br />
samferdsleåra på Vestlandet,<br />
og arbeider for at heile strekninga<br />
skal rustast opp til å bli ein<br />
god og sikker livsnerve for kommunane,<br />
næringslivet, og den<br />
enkelte innbyggjar i regionen<br />
vegen passerer. Kommunane,<br />
fylkeskommunane og representantar<br />
for organisasjons- og næringslivet<br />
står bak.<br />
Diktarvegen<br />
Landssamanslutninga av nynorskkommunar<br />
(LNK), Nasjonalt<br />
Garborgsenter, Rasmus<br />
Løland-markeringa 2007-2011,<br />
Olav H. Hauge-stiftinga, Sivlelaget<br />
og Jakob Sande-stiftinga<br />
står bak styringsgruppa til Diktarvegen.<br />
Ryggrada i Diktarvegprosjektet<br />
er forfattarane som<br />
vart fødde og/eller budde nær<br />
der vegen går i dag. Målet er å<br />
bruka denne grunnmuren til å<br />
samla det breie kulturutrykket<br />
regionane har utvikla gjennom<br />
generasjonar. Det er også meininga<br />
at litteraturprosjektet skal<br />
spela ei viktig rolle i kommunane<br />
sine strategiar for omdømmebygging<br />
og næringsutvikling,<br />
samt at ein håpar å skaff a fl eire<br />
reisande langs Nasjonale Turistvegar.<br />
KJARTAN HELLEVE<br />
kjartan.helleve@nm.no<br />
Språkrådet dokumenterer språktilstanden<br />
Årleg rapport<br />
Språkrådet skal frå no av lage ein<br />
årleg rapport for Kulturdepartementet<br />
med dokumentasjon<br />
frå ulike språkpolitiske område.<br />
«Språkstatus 20<strong>10</strong>» er den første<br />
rapporten.<br />
Dei årlege rapportane frå<br />
Språkrådet skal danne grunnlaget<br />
for ei stortingsmelding om<br />
språktilstanden i Noreg frå Kulturdepartementet<br />
kvart fj erde år.<br />
(Pressemelding)<br />
NORSK TIDEND NR. 2 – 20<strong>10</strong>
men dei eksperimenterer og<br />
blandar stilar og sjangrar, og<br />
har på den måten utvikla sitt<br />
eige lydbilete. Tekstane er til<br />
dels henta frå kjende forfattarar,<br />
som Olav H. Hauge,<br />
Arne Garborg og Halldis Moren<br />
Vesaas.<br />
Øvregård tek attval, og Helga<br />
Hjetland går inn i styret i<br />
<strong>Noregs</strong> <strong>Mållag</strong><br />
Håvard B. Øvregård har sagt ja til attval<br />
som leiar i <strong>Noregs</strong> <strong>Mållag</strong>. Han er 34 år,<br />
bur i Oslo, og kjem frå Bjørkedal i Volda.<br />
– Eg vil prioritere å få fram forsking på<br />
målbyte frå nynorsk til bokmål i skulen,<br />
seier Håvard B. Øvregård.<br />
Engasjert<br />
Framlegget til nytt styre er spennande.<br />
Det er mellom anna klart at tidlegare<br />
leiar i Utdanningsforbundet, Helga Hjetland,<br />
har sagt ja til å vere styrekandidat.<br />
– Eg har vore medlem i <strong>Mållag</strong>et heile<br />
livet, men det er fyrst no eg endeleg har<br />
tid til å engasjere meg. Eg har arbeidd<br />
mykje med barn og unge i skulen, og ser<br />
kor viktig det er å gjere både dei unge og<br />
dei vaksne i skulen medvitne og stolte av<br />
språket sitt, seier Helga Hjetland.<br />
– I Utdanningsforbundet har eg arbeidd<br />
mykje med retten til morsmålsundervisning,<br />
for meg handlar målsak også<br />
om dette, seier Helga Hjetland.<br />
Yngst<br />
Jens Kihl stiller til nestleiarvervet. Med<br />
sine 24 år er han ein av dei yngste nest-<br />
NORSK TIDEND NR. 2 – 20<strong>10</strong><br />
Forfattaren Rønnaug<br />
Kleiva er festspeldiktar.<br />
Steinar Albrigtsen opnar<br />
Festspela med konserten<br />
«Dobbelt norsk» i lag med<br />
vokalist og gitarist Monika<br />
Nordli.<br />
(Pressemelding)<br />
SEIER JA: Helga Hjetland har vore medlem av <strong>Noregs</strong> <strong>Mållag</strong> heile livet, og har no endeleg tid<br />
til å engasjere seg. Foto: Utdanningsforbundet<br />
Hjetland seier ja<br />
◆ Noreg manglar gjennomarbeidde defi nisjonsordbøker<br />
til skulebruk.<br />
◆ Nordmenn er positive til normering av<br />
skriftspråket.<br />
◆ Ordlister og skulebøker har varierande<br />
språkleg kvalitet.<br />
◆ Nye lesebøker gjev elevar i ungdomsskulen<br />
mindre høve til å lese nynorsk.<br />
◆ Vidaregåande skule gjev minimalt med<br />
undervising i nordiske nabospråk.<br />
◆ Det er ikkje mogleg å ta mastergrad i<br />
fagomsetjing i Noreg.<br />
◆ Færre standardar er omsette til norsk.<br />
SEIER JA: Håvard B. Øvregård (t.v) tek attval,<br />
medan Jens Kihl stiller til nestleiarvervet.<br />
leiarane i <strong>Mållag</strong>et nokon gong. Jens Kihl<br />
er tidlegare leiar i <strong>Norsk</strong> Målungdom og<br />
kjem frå Oslo.<br />
Det nye styret vert valt på landsmøtet<br />
i <strong>Noregs</strong> <strong>Mållag</strong> på Stiklestad helga<br />
16.–18. april 20<strong>10</strong>. Dette er innstillinga til<br />
nytt styre:<br />
Håvard B. Øvregård, leiar (Oslo), Jens<br />
Kihl, nestleiar (Oslo), Helga Hjetland<br />
(Høyanger), Bente Riise (Oslo), Aud Søyland<br />
(Valdres) og Jon Todal (Kautokeino/<br />
Guovdageainnu). Fast møtande 1. vara:<br />
Terje Kjøde (Ørsta), 2. vara: Olav Kuvås<br />
(Skaun), 3. vara: Marit Aakre Tennø<br />
(Luster) og 4. vara: Reza Rezaee (Oslo).<br />
<strong>Norsk</strong> Målungdom vel sin representant<br />
til styret på deira landsmøte i Ørsta 19.-<br />
21. mars 20<strong>10</strong>.<br />
NOKRE AV KONKLUSJONANE I «SPRÅKSTATUS 20<strong>10</strong>»<br />
◆ Populærmusikk med norsk tekst har fått<br />
høgare status.<br />
◆ I næringslivet blir engelsk særleg brukt i<br />
formelle samanhengar og i ekstern kommunikasjon.<br />
◆ <strong>Norsk</strong> er brukt i éin av ti doktorgradsavhandlingar<br />
og i tre fj erdedelar av mastergradsundervisinga.<br />
◆ <strong>Norsk</strong> er det faget der elevar på alle trinn i<br />
skulen bruker datamaskin mest.<br />
◆ Det fi nst ikkje god statistikk over kor<br />
mange som har eit innvandrarspråk som<br />
morsmål.<br />
Salet av læremiddel frå profesjonelle forlag stuper.<br />
Fylkeskommunane lagar sine eigne læremiddel, men<br />
anar ikkje kva dei held på med.<br />
LÆREMIDDELSKANDALEN<br />
Den tok til i optimistiske former 23. juni<br />
2006. Nokon hadde fått ein lys idé. Fylkeskommunane<br />
eig dei off entlege vidaregåande<br />
skulane og tilset lærarane som underviser<br />
der. Kva om skuleeigarane utvida<br />
verksemda si og laga sine eigne læremiddel<br />
også? Då ville ringen vere slutta: Ein og<br />
same off entlege instans eig og styrer alt,<br />
frå læremiddel til murpuss. Ideen som tok<br />
fyr den jonsokaftan, fekk namnet Nasjonal<br />
digital læringsarena (NDLA). Eit gråare<br />
og meir uskuldig namn kunne eit felles<br />
fylkeskommunalt forlag for digitale læremiddel<br />
knapt få. I august 2008 publiserte<br />
NDLA dei første læremidla sine.<br />
I den norske bokbransjen har konkurranse<br />
mellom profesjonelle lærebokprodusentar<br />
vore den økonomiske<br />
sentralnerven. Fortenesta på læremiddel<br />
har gjort det mogleg for forlaga å satse<br />
breitt på utgivingar i mange sjangrar for<br />
allmennmarknaden. I 2005 endra regjeringa<br />
Bondevik konkurransevilkåra for<br />
den norske bokbransjen. Den avtalen er<br />
framleis utstyrt med nokså klare og overordna<br />
kulturpolitiske mål. Konkurransen<br />
er hardare enn nokon gong. Marginane er<br />
under sterkt press.<br />
Frå og med hausten 2009 kjøper det<br />
off entlege inn læremiddel til elevane like<br />
frå 1. klasse i grunnskulen til avgangsklassen<br />
i vidaregåande skule. Læremidla<br />
blir no lånte ut til elevane, som går ut av<br />
skulen utan så mykje som ei eiga lærebok<br />
til minne. Det inneber at læremidla blir<br />
brukte i fl eire år av jamt nye elevkull. Salet<br />
av læremiddel og ordbøker stuper.<br />
Det får meir å seie for bokutvalet på allmennmarknaden<br />
enn endringane i 2005.<br />
Forlaga må ut på jakt etter nye inntektskjelder.<br />
Ingen treng ha illusjonar om at det<br />
betyr fl eire resonnerande og argumenterande<br />
skrifter. I staden risikerer vi fl eire<br />
bøker om det vi trudde var så uviktig at<br />
det ikkje kunne halde til ei heil bok. Publikum<br />
får jamt færre grunnar til å oppsøkje<br />
ein bokhandel. Off entlege læremiddelinnkjøp<br />
har sentralisert læremiddelomsetninga<br />
slik at nokre få bokhandlar sel det<br />
meste. Då blir det endå vanskelegare for<br />
forlaga å fi nne bokhandlar som har råd til<br />
å satse på anna enn det sikre og dermed<br />
likegyldige.<br />
Er det verkeleg så ille? Nei, det er verre.<br />
Medan forlagsbransjen kivar om ein<br />
lønsam standard for e-bøker i Noreg, har<br />
alle fylkeskommunane utanom Oslo gjort<br />
kort prosess og innført gratis læremiddel<br />
på Internett. Det er fylkeskommunane<br />
som eig dei off entlege vidaregåande skulane.<br />
Kvart år betaler staten fl eire hundre<br />
millionar kr til fylkeskommunane for<br />
at elevane ved desse skulane skal få dei<br />
læremidla som trengst. Nokre av desse<br />
millionane bruker fylkeskommunane i sta-<br />
OTTAR GREPSTAD er direktør for Nynorsk kultursentrum<br />
kommentar<br />
den til sitt eige fellesforlag. Prinsipplause<br />
politikarar i minst eitt fylke har jamvel<br />
vedteke at skulane pliktar å bruke nokre av<br />
desse digitale læremidla. Viss skulane let<br />
vere, får dei ikkje pengar til å kjøpe andre<br />
læremiddel. Lærarane misser det pedagogiske<br />
sjølvstendet og marknaden for profesjonell<br />
læremiddelproduksjon skrumpar<br />
endå meir.<br />
Fylkespolitikarar frå SV til Høgre<br />
har vore med og etablert eit off entleg<br />
læremiddelforlag. Landet rundt sit utdanningsdirektørane<br />
og sender kvart<br />
eit komma av ansvar over til deira eige<br />
føretak NDLA. Der er om lag 50 redaksjonelle<br />
medarbeidarar i sving – lærarar og<br />
fylkesbyråkratar, og nokre omsetjarar som<br />
ikkje kan norsk. Leiinga i NDLA vil ikkje<br />
vere med på at det er eit forlag dei driv.<br />
NDLA er då berre eit interkommunalt<br />
føretak, seier dei. Den sjølvforståinga seier<br />
alt om kor lite dette skulemiljøet veit om<br />
publisistikk.<br />
Det skal då heller ikkje desse vite så<br />
mykje om. Fylkeskommunane skal tvert<br />
imot stille krav til at profesjonelle forlag<br />
utviklar så gode læremiddel at lærarane<br />
får det vanskeleg når dei skal velje det dei<br />
meiner er best. I staden stiller no fylkeskommunane<br />
krav som dei sjølve både skal<br />
oppfylle, betale og kontrollere.<br />
Fylkeskommunane veit lite, trur mykje<br />
og håpar det beste. Så ivrige er dei etter å<br />
spare nokre kroner at dei med opne auga<br />
jamvel ser bort frå elementære kvalitetskrav.<br />
NDLA publiserer heilt sikkert mykje<br />
fagstoff som er bra. Problemet er at dei<br />
leikar forlag. Først publiserer dei fagstoff<br />
som er uferdig. Så publiserer dei det same<br />
fagstoff et i ny og redaksjonelt godkjend<br />
versjon. Etterpå oppdagar ikkje dei, men<br />
publikum, at somt av dette er språkleg<br />
hjelpelaust. Onsdag fj erna NDLA difor det<br />
digitale læremidlet i kroppsøving som dei<br />
hadde rekna seg ferdig med 1. august i fj or.<br />
Også profesjonelle forlag kan gjere<br />
dårleg arbeid. Skilnaden er at NDLA har<br />
brukt off entlege midlar til å lage fl eire<br />
læremiddel som ikkje kan brukast. NDLA<br />
har kome ut av kontroll. Før dette året er<br />
omme, har NDLA brukt meir enn <strong>10</strong>0<br />
millionar statskroner. Dei pengane har i<br />
røynda kome frå kunnskapsministeren.<br />
Midlane har gått til eit tiltak som kan redusere<br />
den breidda av bøker kulturministeren<br />
helst vil utvide. No må nokon snakke<br />
saman før dei seier meir om kvaliteten i<br />
skulen og mangfaldet i litteraturen.<br />
OTTAR GREPSTAD<br />
Dagens Næringsliv 5.2.20<strong>10</strong>. Prenta med<br />
løyve frå Dagens Næringsliv og forfattaren,<br />
som er fast kulturkommentator i avisa.<br />
5
6<br />
kleiva<br />
Anna Kleiva<br />
Då eg møtte<br />
Anne (nakken din er mjuk<br />
som eit hardkokt egg)<br />
Klokka ni for nokre veker sidan gjekk eg mine<br />
vanlege 250 meter frå heimen1 til heimen2.<br />
Heimen2 er eit varmt, summande<br />
bibliotek, dit eg går kvar vekedag for å lese<br />
pensum. Heimen2 står spesielt høgt i kurs<br />
fordi alle bøker pensumtekstene mine<br />
refererer til, eller andre bøker eg no måtte<br />
begynne å tenkje på, fi ns tilgjengeleg der.<br />
Eg let meg distrahere av dette, eg tek gåturar<br />
inn i dei heilt stille delane av biblioteket<br />
kanskje annankvar dag; men det er ein fi n<br />
type distraksjon, ein opplysande.<br />
Denne dagen for nokre veker sidan i<br />
heimen2, det var sikkert snø ute. Eg hadde<br />
nokre pocketbøker og kompendium i<br />
ryggsekken. Den eine pocketboka heitte<br />
Transformations, og eg skulle lese henne<br />
fordi forfattaren skriv om Lille Rødhette i<br />
denne boka. Vi las om Lille Rødhette heile<br />
den månaden.<br />
Transformations møtte meg slik: forfattaren,<br />
Anne Sexton, sitt blikk rett på meg frå bokomslaget.<br />
Inni boka 17 dikt, med tilhøyrande<br />
illustrasjonar, om kjende eventyrfi<br />
gurar. Illustrasjonane gjorde meg svært,<br />
svært skeptisk. Men Anne Sexton sitt blikk<br />
låg der og stirte på meg. Og uansett var<br />
boka på pensum, eg måtte lese.<br />
Eg las og gjekk ingen turar til dei stille<br />
delane av biblioteket. Eg las og streka under<br />
med blyant. «Spikeren på hovudet!»<br />
ville eg rope (men heldt fram med å streke<br />
under i staden). Anne Sexton var fantastisk!<br />
Og ho var det i kraft av metaforane og<br />
similene sine. Dei slo mot meg frå boksida,<br />
trefte meg i hovudet som kullsyre (eller<br />
kanskje som alkohol). Eg har aldri lese så<br />
sære samanlikningar før. Og likevel var dei<br />
heilt presise, fekk meg til å tenkje «ja Anne,<br />
akkurat slik er det». I tillegg var dei frekke;<br />
morosame og forferdelege på same tid, litt<br />
slik Sylvia Plath kunne vere (og jada, dei<br />
tok begge livet av seg).<br />
Anne Sexton skreiv at Snøkvit hadde «cheeks<br />
as fragile as cigarette paper», og då ho fann<br />
huset til dvergane, «those little hot-dogs»,<br />
var det «droll as a honeymoon cottage».<br />
Ho samanlikna ei veksande plante med<br />
rørslene til dansaren Isadora Duncan.<br />
Trollmannen si attrå etter Piken uten<br />
hender: «He wanted to lap/her up like<br />
strawberry preserve». Eventyra var ikkje<br />
lenger idylliske. Anne Sexton stakk i dei,<br />
men stakk ikkje hol på dei. Då turen kom<br />
til Tornerose, var stikkinga gått over i skjering;<br />
handlinga spann vidare til ein langt<br />
dystrare slutt – både på eventyret og boka<br />
Transformations. Tornerose «eats betrayal<br />
like a slice of meat».<br />
Framandgjering, skreiv Sjklovskij. Det kjende<br />
blir skildra gjennom noko framandt, og slik<br />
kan vi igjen sjå det kjende med nytt blikk.<br />
Då eg las Anne Sexton sine framande<br />
samanstillingar av ord, den snødagen i<br />
heimen2, sat eg heile tida med kjensla av<br />
gjenkjenning. Som om eg ein gong hadde<br />
visst kva ein nakke skulle samanliknast<br />
med, men sidan gløymt det. I så fall er eg<br />
glad Anne minte meg på det.<br />
«Your neck as smooth/as a hard-boiled egg».<br />
Der språkoppl<br />
Det er råd å arbeide med<br />
ulike språk i barnehagen<br />
utan å bli stressa. Den<br />
samiske barnehagen i Oslo<br />
er eit godt døme på det.<br />
Det er pynta til fest i den samiske barnehagen<br />
i Oslo. Det er Samefolkets dag<br />
og samlingsrommet er fylt opp av ungar,<br />
foreldre, tilsette, slekt, venner og andre<br />
gjester. Samefolkets dag har blitt feira<br />
sidan 1993, og i dag er heidersgjestene<br />
fornyings-, administrasjons- og kyrkjeminister<br />
Rigmor Aasrud og politisk rådgjevar<br />
Torbjørn Blattman.<br />
– Velkomen!<br />
– Bures boahtin!<br />
På ein stol står dagleg leiar Máre<br />
Helander og ynskjer alle hjarteleg velkomne,<br />
medan pedagogisk leiar Ida<br />
Varsi omset det ho seier til samisk. Det<br />
er velvalde ord med ynske om at barnehagen<br />
skal vere ein oase i byen, og at<br />
stadig fl eire skal kjenne til den samiske<br />
kulturen i året som kjem.<br />
Dei tek berre fyrste verset av «Samefolkets<br />
song». Han er noko tung å syngje,<br />
særleg for ungane. Ein barneversjon<br />
er visst under utarbeiding.<br />
Samisk versjon av «Let it be»<br />
Så er det tid for kulturelle innslag. Elin<br />
Kåven gjev oss ei oppvising i samisk magedans.<br />
Ann Mari Andersen kjem inn og<br />
set seg ned på golvet mellom ungane og<br />
speler nokre eigne songar og nokre som<br />
ungane kan. Det blir allsong av samiske<br />
versjonar av både «Let it be», «Kven har<br />
skapt alle fuglane?» og «Sjå min kjole».<br />
På spørsmål om ho skal syngje den samiske<br />
nasjonalsongen, svarar Helander<br />
at me alt vore gjennom.<br />
– Å, det var bra, seier Ann Mari. –<br />
Den er jo litt seig.<br />
Konserten hennar blir avbroten av<br />
ministeren. Ho takkar for at ho fekk<br />
kome, men no må ho snart gå. Ho tykkjer<br />
det har vore eit fi nt avbrot frå å sitje<br />
på kontoret. Eller konn-toret, som ho<br />
seier. Som gåve frå regjeringa har ho<br />
med seg ei stor pakke, som av alle ting er<br />
ein Duplo-gard.<br />
Etter avbrotet fell stemninga nokre<br />
hakk, og fl eire av ungane slit med å<br />
halde konsentrasjonen oppe. Difor blir<br />
matpausen ynskt velkomen av mange.<br />
Eiga Ahkku<br />
Samisk barnehage, eller Cizáš sámi<br />
mánáidgárdi/Samiske barnehagen Cižáš,<br />
som han strengt teke heiter, ligg i Tøyenparken<br />
i Oslo. Han er eit tilbod til ungar<br />
med samisk bakgrunn, og målet er at dei<br />
skal møte samisk kultur og språk, og bli<br />
trygge på ein samisk identitet.<br />
Han har rom for tretti ungar, har<br />
ti tilsette og starta opp for 23 år<br />
sidan.<br />
– Det er ikkje berre lett å<br />
leggje til rette for arbeidet vårt<br />
når me ligg midt i Oslo, seier<br />
Máre når eg vitjar barnehagen<br />
nokre dagar seinare.<br />
– Me får ingenting gratis.<br />
Det er me tilsette som må gjere<br />
ein innsats, i tillegg til ressurspersonar<br />
som me hentar inn. Ester Grosman er ein<br />
pensjonert sjukepleiar i frå Tana og ho er<br />
vår fantastiske Ahkku (bestemor). Me<br />
er den einaste barnehagen på landsbasis<br />
som har eiga Ahkku, og det er me stolte<br />
av. Ho er saman med oss éin dag kvar<br />
veke, og er ein viktig kulturformidlar og<br />
eit sterkt språkleg førebilete. Barnehagen<br />
har òg samisk språkkurs til dei av foreldra<br />
1<br />
KVARDAG OG FEST: 1. Dagleg leiar Máre Helander deler ut bollar og saft til gjester under<br />
markeringa av den internasjonale morsmålsdagen.<br />
som ikkje kan samisk, der Frode Tveterås<br />
er kurshaldar. Det er eit tilbod foreldra set<br />
pris på.<br />
Samiske snakkepakker<br />
Máre fortel om korleis dei arbeider med<br />
språk i barnehagen, om snakkepakka,<br />
der dei har laga eigne samiske versjonar.<br />
Dei har laga språkposar som inneheld<br />
konkretar frå ulike samiske aktivitetar<br />
Når måndag kjem, er<br />
me berre ein barnehage<br />
som alle andre.<br />
som t.d. røykekjøtpose, sanke sennagraspose,<br />
skinnhandsamingspose, eventyr-<br />
og segnpose, duotjiiposar. I tillegg<br />
har dei laga eit leikefj ernsyn der ungane<br />
blir oppmuntra til å snakke samisk eller<br />
å syngje, joike.<br />
– For å utvikle språket legg me stor<br />
vekt på å vere gode språklege modellar<br />
ved å seie om att omgrep, setje ord på<br />
ting i kvardagen og leike med språket.<br />
Me prøver å gje rom for dei ulike samiske<br />
dialektane, slik at borna blir kjende med<br />
nyansane i språket. Me bruker mykje<br />
song og musikk, noko som gjev glede og<br />
motivasjon. Det er ein veldig god metode<br />
å lære språk gjennom song. Borna<br />
lærer orda nesten utan å oppdage det<br />
sjølv! Me konkretiserer òg omgrep ved<br />
å hengje opp bilete med stor tekst under.<br />
Me bruker rim og reglar aktivt. Me les<br />
ofte samiske bøker og lyttar<br />
til høyrespel. Å lese og<br />
dramatisere eventyr er ein<br />
ypparleg måte å arbeide<br />
med språkutvikling på,<br />
seier Máre.<br />
Kvardag<br />
Eigentleg er eg komen for<br />
å vere med på ei slik forteljarstund<br />
i lavvoen, men<br />
Máre dreg litt på det. Per Ivar Oskal ,<br />
som er assistent i barnehagen, meiner at<br />
dei må spare på veden til dagen etter. Då<br />
er det markering av den internasjonale<br />
morsmålsdagen, og barnehagen skal<br />
setje opp lavvoen utanfor biblioteket på<br />
Grünerløkka og dele ut saft og bollar.<br />
I staden blir eg med Per Ivar Oskal<br />
inn i den nye gammen som vart sett opp<br />
i haust. Han er originalteikna og prak-<br />
Per Ivar Oskal<br />
NORSK TIDEND NR. 2 – 20<strong>10</strong>
æring er kvardagen<br />
2: Elin Kåven dansa for eit meir eller mindre fokusert publikum på Samefolkets Dag. 3: Máre Helander held festtalen, og pedagogisk leiar Ida Varsi omset det ho seier til samisk.<br />
4: Barnehageassistent Per Ivar Oskal deler ut matboksar i den nybygde gammen. Alle bileta: Kjartan Helleve<br />
tisk, sjølv om arkitektane ikkje var heilt på<br />
høgd med korleis røyken oppfører seg innandørs.<br />
Ein liten, men mykje meir praktisk<br />
omn har erstatta den opne gruva. Ei gryte<br />
med reinsdyrklauver står på kok. Knokane<br />
skal bli til smykke, etter eit lite bad i<br />
Plumbo.<br />
Det er tid for mat, og ungane kjem inn<br />
i gammen og set seg ned langs benkene.<br />
Sjølv om omnen er varm, så er det kaldt i<br />
gammen, utan at det ser ut til å plage nokon.<br />
Praten går som vanleg, men på to<br />
språk. Det går heilt parallelt, den eine setninga<br />
kjem på samisk, den andre på norsk.<br />
Per Ivar snakkar konsekvent samisk til<br />
ungane, før han slår over til norsk når han<br />
snakkar med meg.<br />
– Håpar det var greitt at me ikkje slo opp<br />
lavvoen. Det har gått mykje ved i vinter sidan<br />
det har vore så kaldt. Me er jo ute sjølv<br />
om det er minus tjue, og då er det godt å<br />
fyre opp litt, seier Per Ivar.<br />
– Heilt i orden, seier eg. – Blir du lei alle<br />
desse besøka? Eg forstod det slik at Dagbladet<br />
hadde vore her nyleg?<br />
– Ja, men dei skulle vel skrive mest om<br />
den nye gammen. Eg har ikkje noko problem<br />
med å setje opp lavvoen, det tek meg<br />
berre ti minutt, men litt mas er det jo. Er<br />
det derimot ein annan barnehage som er<br />
på vitjing, så set eg han sjølvsagt opp.<br />
Snakkar ikkje samisk<br />
Rundt oss sit ungane og gomlar i seg brødskiver,<br />
nokre heldige har yoghurt til dessert.<br />
– Eg heiter Nikolai, er det ein som stolt<br />
skrik ut.<br />
– Ja, du Nikolai, du er god til å snakke<br />
samisk, seier Per Ivar.<br />
– Er ikkje alle det, undrar eg.<br />
– Nei, det varierer, svarar Per Ivar. –<br />
Somme har foreldre som snakkar mykje samisk<br />
heime. Andre har foreldre som ikkje<br />
snakkar samisk i det heile. Så det varierer.<br />
– Er det eit problem at dei ikkje kan samisk?<br />
– Eg vil ikkje seie at det er noko problem,<br />
men det gjer jo at dei ungane det gjeld, ikkje<br />
får med seg alt. Om me ser at ikkje ungane<br />
får med seg alt, så nyttar me norsk som<br />
hjelpespråk. Det er viktig å ta vare på alle<br />
ungane, også språkleg. Det går uansett om<br />
kvarandre, og alle ungane lærer jo seg meir<br />
samisk her i barnehagen.<br />
– Ferdig, seier den fyrste ungen, og set<br />
i gang eit ras av ungar som brått er mette.<br />
Dei pitlar på seg vottane att, og spring ut i<br />
vinteren.<br />
Uteplassen er nesten eit samisk tun med<br />
gamme, lavvo og pensjonert elvebåt i frå<br />
Tana. Gardshunden Bittos svinsar rundt på<br />
plassen, og ungane elskar han og omvendt.<br />
Per Ivar tek seg tid til å syne meg rundt inne.<br />
Det ser akkurat ut som ein vanleg kommunal<br />
barnehage, men skilnaden er at han har<br />
ein tydeleg kulturell identitet. Rundt forbi<br />
heng det samiske gjenstandar, og i eit skåp<br />
er det ei utstilling med små dokker. Overalt<br />
er det ting merkte med norske og samiske<br />
namn.<br />
– Me har tenkt å gjere litt om her, gjere<br />
romma litt meir praktiske, seier han.<br />
– Planen er å fornye avdelinga for dei<br />
største ungane. Ho har vore uendra sidan<br />
barnehagen starta opp. Mykje kan gjerast<br />
med dugnadsmidlar, og i tillegg har me fått<br />
litt pengar frå Sametinget til det som blir<br />
kalla Samisk romprosjekt. Det er forresten<br />
tilskot frå Sametinget som har gjort det råd<br />
å kjøpe mange av dei tinga som heng rundt<br />
her, seier han.<br />
Rolegare tempo<br />
Dagen etter er Máre og Per Ivar på plass<br />
utanfor Deichmanske bibliotek på Grünerløkka.<br />
Lavvoen er oppe, og inne er Máre i<br />
full gang med å dele ut saft og bollar til ungar<br />
frå andre barnehagar. Dei står stive rett<br />
opp og ned, og dei vaksne som er med, passar<br />
strengt på at dei ikkje svir parkdressane<br />
sine på den varme omnen. Máre fortel meg<br />
at dei har fått kommentarar om at vaksne<br />
og barn i den samiske barnehagen ikkje<br />
er så stressa, at dei har eit rolegare tempo.<br />
SAMISKE BARNEHAGAR<br />
◆ Samiske barnehagen Cižáš/<br />
Cizáš sámi mánáidgárdi/<br />
◆ Ligg i Tøyen kulturpark i Oslo<br />
◆ Tretti ungar og ti tilsette<br />
◆ Starta opp for 23 år sidan<br />
Knivar kan liggje framme, og omnar kan<br />
vere varme. Det er tydelegvis ikkje alle dei<br />
andre ungane her så vande med.<br />
Ei dame frå biblioteket stikk hovudet<br />
inn, og smiler begeistra.<br />
– Å, jeg elsker friluftsliv i hagen!<br />
Lavvoen frå Samisk Barnehage er det<br />
einaste synlege teiknet på at det faktisk er<br />
den internasjonale morsmålsdagen. Ute<br />
står Per Ivar og Isak Nils Triumf klar med<br />
lassotaua om det er nokon som har lyst til å<br />
prøve seg. Ungane riv og slit litt i taua, men<br />
får ikkje heilt dreisen på det. Noko ingen<br />
tek altfor tungt.<br />
– Då må ikkje skrive at me held på slik<br />
kvar dag, seier Per Ivar til slutt.<br />
– Ja, me er opptekne av det samiske,<br />
men når måndag kjem, så er me berre ein<br />
barnehage som alle andre.<br />
KJARTAN HELLEVE<br />
kjartan.helleve@nm.no<br />
NORSK TIDEND NR. 2– 20<strong>10</strong> 7<br />
4<br />
2<br />
3
8<br />
rapport<br />
Inger Johanne Sæterbakk<br />
Det er krise i det norske språket.<br />
Krisa består av kolon bindestrek<br />
parentes semikolon,<br />
tidvis også ein o, eit kryss,<br />
ei klamme og eit tretal. Det<br />
seier tydelegvis meir enn<br />
ein to, tre ord av typen: Eg<br />
er glad, eg er trist, eg liker<br />
deg, eg synst du er skikkeleg<br />
søt og no prøver eg faktisk å<br />
fl ørte meg deg. Osv.<br />
Eg hatar smilefj es. Eg hatar det<br />
såpass mykje at kjensla godt<br />
kunne blitt oppsummert i<br />
ein kolon, ein bindestrek og<br />
ein parentes med opninga<br />
mot høgre. Den negative<br />
parentesen. Det fi nst så<br />
mange ord for smil i det<br />
norske språket. Andre optimistiske<br />
ord er det også<br />
mange av. Men venstreparentesen<br />
har tatt fullstendig<br />
over. Den positive parentesen.<br />
Dessverre er det ikkje alltid like<br />
lett å vere prinsippfast. Som<br />
når ein sender ein sms til<br />
ein nesten ukjend med ønske<br />
om å oppnå kontakt. Av<br />
den positive sorten. Type<br />
venstreparentes. Og får ein<br />
sms tilbake, som blir gjennomanalysert,<br />
men funnen<br />
positiv. På grunn av ein<br />
kolon, ein bindestrek og<br />
ein venstreparentes. I frykt<br />
for at orda mine og smilet<br />
mitt ikkje skal komme ut<br />
gjennom telefonen min,<br />
via mobilnettet og inn i<br />
telefonen til den relativt<br />
ukjende mottakaren, men<br />
heller bli oppfatta som meir<br />
høgreparentesorienterte<br />
beskjedar, gjer eg det. Eg<br />
avsluttar med ein kolon,<br />
ein bindestrek og ein venstreparentes,<br />
held meg for<br />
auga, raudnar i skam, prøver<br />
å grave meg ned i tide.<br />
Tre minutt seinare tikkar<br />
ein kolon, ein bindestrek og<br />
ein venstreparentes inn i retur.<br />
Lovande. Positivt. Til å<br />
bli i venstreparenteshumør<br />
av. På grensa til venstreparentes<br />
med semikolon og<br />
bindestrek.<br />
Så langt har det altså gått.<br />
Vi byggjer relasjonar på<br />
grunnlag av ein kolon, ein<br />
strek og ein parentes. Kva<br />
eg synst om det? Det er kolon,<br />
bindestrek og parentes<br />
mot høgre. Eg vil ha orda<br />
tilbake og fl ytte teikna dit<br />
dei hører heime. Til mellomromma<br />
mellom meiningane.<br />
Og eg vil ha smila<br />
tilbake dit dei hører heime.<br />
Til ansiktet ditt og mitt.<br />
Så veit du det. Stort smil til deg<br />
frå meg. Punktum.<br />
Fyrste offi sielle<br />
på kvensk<br />
Vêrvarslingstenesta yr.no vart<br />
tilgjengeleg på kvensk frå 9.<br />
mars. Frå før av fi nst sida på<br />
bokmål, nynorsk og engelsk.<br />
Frametter ynskjer yr.no å omsetja<br />
sida til samisk.<br />
– Vi vil at born i nynorskområde<br />
skal bli<br />
trygge i nynorsken så<br />
tidleg som mogleg, og<br />
at born som veks opp i<br />
tradisjonelle bokmålsområde,<br />
også møter<br />
nynorsken tidleg i<br />
bøker, seier Håvard B.<br />
Øvregård, leiar i <strong>Noregs</strong><br />
<strong>Mållag</strong>.<br />
Det er viktig at alle born vert<br />
vande med at nynorsken er ein<br />
del av språkmangfaldet i Noreg.<br />
– I dag er det ikkje sjølvsagt<br />
at ungane møter nynorsk i barnehagen.<br />
Det bør det bli, smiler<br />
Håvard B. Øvregård.<br />
Landsomfattande<br />
Saman med styret og heile organisasjonen<br />
til <strong>Noregs</strong> <strong>Mållag</strong>, i<br />
tillegg til mange gode medhjelparar,<br />
vil han nå dette målet.<br />
– Dei tilsette i barnehagen<br />
kan leggje til rette for språkstimulering<br />
ved å bruke bøker,<br />
språkleikar og songar aktivt.<br />
Dette treng slett ikkje å vere<br />
berre på bokmål. Barn utviklar<br />
kulturell toleranse når dei vaksne<br />
barn<br />
Gjennom ord blir<br />
Barnehagekampanje for det nye tiåret<br />
Håvard B. Øvregård Foto: Kjartan Hellevě<br />
er modellar for toleranse, peikar<br />
han på.<br />
– Det er viktig for oss at dette<br />
vert ein landsomfattande kampanje.<br />
Vår erfaring er at det er<br />
like viktig å framheve nynorsk i<br />
barnehagane i bokmålsområde,<br />
som i nynorskområde, seier Håvard<br />
B. Øvregård.<br />
Eit viktig poeng er at born vil<br />
møte nynorsk i skulen. Når dei<br />
då allereie kjenner nynorsk frå<br />
barnehagen, vil overgangen til<br />
å lære nynorsk på skulen verte<br />
mykje lettare. Han legg vekt på at<br />
lokale mållag i randsonene opp-<br />
Utlysing av kull 13<br />
15. april er søknadsfristen til kull<br />
13 ved NRK Nynorsk Mediesenter.<br />
– Vi reknar med at det kan<br />
bli auka pågang av folk som har<br />
oppdaga at NRK Nynorsk mediesenter<br />
kan vere ein «snarveg» inn<br />
i NRK, særleg etter at nynorskpraktikantane<br />
fekk status som<br />
KAMPANJEN<br />
◆ «Gjennom ord blir verda stor»<br />
– landsomfattande kampanje<br />
for nynorsk i barnehagen<br />
◆ Det er laga ei aksjonskokebok<br />
som blir send ut til alle lokallag<br />
◆ Det vert laga eige hefte med<br />
tips om barnebøker<br />
◆ Det vert laga materiell retta<br />
mot foreldre og tilsette<br />
◆ Det vert laga materiell retta mot<br />
ungane<br />
◆ Sjekk kampanjesidene hjå<br />
www.nm.no<br />
lever at når elevane skal byrje på<br />
nynorskskulane, så har dei bak<br />
seg fl eire år i barnehagen der<br />
bokmålet dominerer. Dette er<br />
sjølvsagt med på å undergrave<br />
nynorsk som skulemål.<br />
– Borna treng å bli trygge i<br />
møtet med nynorsken. I dette<br />
perspektivet er barnehagane<br />
svært viktige både for nynorsken<br />
og for det språklege mangfaldet,<br />
seier Håvard B. Øvregård.<br />
Godt motteke<br />
I organisasjonen er det mange<br />
som gler seg til å jobbe med barnehagekampanjen.<br />
– Det har vore ei vinnarsak å<br />
BARNEHAGEARBEID: Alle barnehagane i Strand fekk ti barnebøker på nynorsk av Strand <strong>Mållag</strong>. Her deler leiar<br />
Knut Falk leseglede med Adam, Marie, Vilja og Linnea i Jørpeland Barnehage. Bak står pedagogisk leiar Siw Oaland.<br />
Foto: Borghild Gudmestad/Strandbuen<br />
interne søkjarar til stillingar i NRK<br />
når dei er ferdige, seier Magni<br />
Øvrebotten.<br />
Slik har det vore sidan tilsettingsstoppen<br />
vart innført i 2008,<br />
og sjølv om han er oppheva, er<br />
det vanskeleg å kome inn i NRK,<br />
særleg for nyutdanna.<br />
arbeide med språket i barnehagen.<br />
Vi har laga fl eire kurs retta<br />
mot barnehagetilsette på Nordmøre<br />
og tykkjer at dette er veldig<br />
meiningsfylt arbeid, seier Nils<br />
Ulvund, som siste åra har vore<br />
prosjektleiar på Nordmøre.<br />
Målbruksplan<br />
Språkstimulering er ei av dei viktigaste<br />
oppgåvene for barnehagen.<br />
Stortingsmelding 41, Kvalitet<br />
i barnehagen (2008-2009)<br />
framhevar at dette er ei grunnleggjande<br />
oppgåve for barnehagane.<br />
For <strong>Mållag</strong>et vert det viktig<br />
å sikre at nynorsken vert ein del<br />
av språkmiljøet og språkstimuleringa<br />
i barnehagen.<br />
– I tillegg til at det vert viktig<br />
å ta direkte kontakt med barnehagane.<br />
Men for å sikre ein<br />
langsiktig eff ekt er det viktig å<br />
sikre at kommunane og dei private<br />
barnehagane er opptekne<br />
av språkpolitikk i barnehagane,<br />
seier Håvard B. Øvregård.<br />
Fleire kommunar kan vedta<br />
gode målbruksplanar, som også<br />
handlar om barnehagane. Det<br />
er viktig å styrkje medvitet om<br />
språk hjå dei folkevalde og i administrasjonen.<br />
Inspirert av samisk<br />
Tidleg på 2000-talet starta No-<br />
Mållause av<br />
Strand <strong>Mållag</strong> gjorde<br />
styrar i Jørpeland barnehage<br />
mållaus då ho<br />
fekk e-post om ei bokgåve<br />
på ti barnebøker<br />
til barnehagen.<br />
(STRANDBUEN)– Det er ikkje<br />
kvar dag folk ringjer og seier<br />
at du skal få bøker, seier ei strålande<br />
fornøgd Siv Sørbø i Jørpeland<br />
barnehage. Alle dei elleve<br />
barnehagane i Strand har fått ei<br />
bokpakke på ti kvalitetsbøker på<br />
nynorsk. I tillegg har barnehagen<br />
også fått tre eksemplar av den<br />
lokale boka «Eg rodde på spreng-<br />
ifrå Hidle til Heng». Saman med<br />
Samlaget har Strand <strong>Mållag</strong><br />
funne bøkene som har ein verdi<br />
på 25 000 kroner.<br />
NORSK TIDEND NR. 2 – 20<strong>10</strong>
Transistor – trønderrock på dialekt<br />
verda stor<br />
regs <strong>Mållag</strong> eit fl ygeblad som hadde<br />
overskrifta Den fyrste song eg høyra<br />
fekk var «Hit me baby one more<br />
time». På same tid starta <strong>Noregs</strong><br />
<strong>Mållag</strong> kulturavisa Pirion, eit blad<br />
som retta seg mot tilsette i barnehagen<br />
og i småskulen. Dette fekk god<br />
oppslutnad i lokallaga og vart godt<br />
motteke i barnehagane.<br />
På landsmøtet i fj or var det mange<br />
som vart inspirerte av føredraget til<br />
Máre Helander, leiar i Samisk barnehage<br />
i Oslo. Då fekk landsmøtedeltakarane<br />
høyre om ein barnehage som<br />
legg til rette for språkleg mangfald.<br />
Dermed var ideen klar. Styret sette i<br />
gang planlegginga av ein barnehagekampanje<br />
for heile organisasjonen.<br />
Høge mål<br />
– Dette er ein større og langvarig<br />
kampanje. Vi skal ikkje oppsummere<br />
denne kampanjen før på landsmøtet<br />
i 2012. Vi meiner at heile 150 lokallag<br />
og alle fylkeslaga skal bli aktive i<br />
denne kampanjen og då treng vi tid<br />
til å setje i gang arbeidet, smiler Håvard<br />
B. Øvregård.<br />
Han legg vekt på at det er viktig<br />
å få til godt samarbeid lokalt. Både<br />
kommunane, Utdanningsforbundet,<br />
foreldre og andre organisasjonar kan<br />
verte gode samarbeidspartnarar.<br />
HEGE LOTHE<br />
hege.lothe@nm.no<br />
Strand mållag<br />
Barnehagane er eit satsingsområde<br />
for <strong>Noregs</strong> <strong>Mållag</strong>.<br />
– Barnehagen har fått ei viktig<br />
rolle som opplæringsstad, ikkje<br />
minst med språkstimulering og<br />
systematisk språkopplæring, seier<br />
Knut Falk i det lokale mållaget.<br />
Fantastisk<br />
Han håper at bokgåva kan styrkja<br />
boksamlingane, og då særleg den<br />
nynorske delen av bokutvalet. Ved<br />
sida av dette synest han språket er<br />
viktig uavhengig av kva målform<br />
det er på, det handlar ikkje om målrøystingar<br />
i barnehagen.<br />
– I barnehagen handlar det om<br />
korleis me kan føra barna inn den<br />
norske tospråklege skriftkulturen,<br />
seier mållagsleiaren.<br />
– Språket heng saman med korleis<br />
ein klarer seg vidare på skulen,<br />
seier Siv Sørbø, styrar i barnehagen.<br />
Rockar på dialekt<br />
– Dialekt er eit sterkt språk med<br />
sterke uttrykk, seier arrangøren av<br />
den fyrste festivalen for dialektartistar.<br />
Initiativtakar til Dialektrock<br />
20<strong>10</strong> Bjørn Saksgård seier til NRK<br />
at festivalen jobbar for at artistar<br />
som brukar dialekt, skal nå ut til eit<br />
– Kva synest de om at de har fått<br />
bøker på nynorsk?<br />
– Det er heilt fantastisk. Bøker<br />
er bøker. Nynorsk er gjerne meir<br />
forteljande. Uavhengig av målform,<br />
er bøker veldig viktig, seier Sørbø.<br />
Jørpeland Barnehage har eit<br />
stort fokus på språk, som ein sentral<br />
del av rammeplanen til barnehagane.<br />
– Når de les for ungane, les de<br />
dialekt eller på målforma?<br />
– Det blir mykje dialekt, ei blanding,<br />
seier Sørbø.<br />
– Kva respons har de fått av dei<br />
andre barnehagane på bokgåva?<br />
– Ein jublande respons, både<br />
fordi me gir bøker og for at dei er på<br />
nynorsk, seier mållagsleiaren.<br />
BORGHILD GUDMESTAD<br />
borghild@strandbuen.no<br />
større publikum. Fleire av dei store<br />
artistane i Noreg dei siste 20 åra<br />
uttrykkjer seg på dialekt, til dømes<br />
Hellbillies, Bjørn Eidsvåg, Jan Eggum,<br />
Odd Nordstoga, Halvdan<br />
Sivertsen, og Åge Aleksandersen.<br />
No vil Dialektrock-arrangørane synleggjere<br />
dialektartistane som ikkje<br />
Heidra for barnebøker<br />
Kulturminister Anniken<br />
Huitfeldt har delt ut<br />
barnebokprisar for 290<br />
000 kroner. Forfattaren<br />
Lars Mæhle fekk prisen<br />
for beste barne- og<br />
ungdomsroman. I<br />
sterk konkurranse<br />
med Maria Parr, som<br />
var nominert for boka<br />
Tonje Glimmerdal, gjekk Mæhle<br />
til topps med boka Landet under<br />
isen. Prisen er på 50 000 kroner.<br />
Boka er skriven på nynorsk og<br />
blir karakterisert som ei blanding<br />
mellom fantasy og krim. Juryen<br />
meiner Mæhle har skrive «ein<br />
ambisiøs roman med god driv<br />
er like store. Banda som spelte på<br />
Dialektrock 20<strong>10</strong> var Bergstaden old<br />
stars, Betty unplugged, Transistor<br />
og Bjørn Saksgård & DNB. Festivalen<br />
vart arrangert på utestaden Blæst<br />
i Trondheim. (NPK)<br />
og mange plan.» Det blir<br />
peika på at boka tek opp<br />
både fi losofi ske, religiøse,<br />
og politiske tema og set<br />
dagsaktuelle spørsmål inn<br />
i ein større samanheng.<br />
I den årlege prisutdelinga<br />
til Kulturdepartementet<br />
vart det i år delt<br />
ut prisar til ni forfattarar,<br />
omsetjarar, illustratørar<br />
og teikneserieskaparar.<br />
Biletbokprisen<br />
på 60 000 kroner blir<br />
delt mellom forfattaren<br />
Bjørn F. Rørvik<br />
og illustratøren Gry<br />
Foto: istockphoto.com<br />
Moursund for boka Bukken Bruse<br />
på badeland.<br />
Øyvind Holen og Mikael Noguchi<br />
fekk fagbokprisen for boka<br />
Hiphop, Graffi ti, rap, breaking, djing.<br />
Debutantprisen gjekk i år til<br />
Baroch Tendler (pseudonym) for<br />
boka Jakten.<br />
Marvin Halleraker fekk illustrasjonsprisen<br />
for illustrasjonane<br />
til boka Halleluja av Bjørn<br />
Sortland, medan Øystein<br />
Vidnes vart heidra med<br />
omsetjarprisen for boka<br />
Veslebror ser deg. Teikneserieprisen<br />
gjekk i år til Bendik<br />
Kaltenborn for Seier<br />
som vil deg vel. (NPK)<br />
NORSK TIDEND NR. 2 – 20<strong>10</strong> 9
<strong>10</strong><br />
media<br />
Eirik Wixøe Svela<br />
Kommersiell<br />
dialekt<br />
I dei første åra etter at Kringkastingsringen<br />
blei skipa, var ein sentral del<br />
av verksemda vår å syte for at NRK<br />
ikkje skulle ha noka orsaking for ikkje<br />
å tilsetje journalistar som nytta<br />
nynorsk. I ettertid kan det kanskje<br />
verke både komisk og urimeleg at<br />
vi sjølve måtte sørgje for å skaff e<br />
nynorskbrukarar til kringkastinga,<br />
men vi må ikkje gløyme at dette<br />
var eit viktig bidrag til den norske<br />
mediehistoria.<br />
Stoda i dag er annleis. Det fi nst mange<br />
og gode journalistutdanningar<br />
over heile Noreg, og NRK Nynorsk<br />
mediesenter tilbyr ei praktisk og<br />
yrkesretta utdanning som førebur<br />
journaliststudentar på arbeid i media<br />
– med nynorsk som det fremste<br />
språklege verktøyet. Med denne<br />
infrastrukturen på plass, fi nst det<br />
ingen orsakingar å gøyme seg bak<br />
for dei som rekrutterer nye medarbeidarar<br />
til medieselskapa og til<br />
NRK.<br />
Mangfaldet som oppstod etter at NRKmonopolet<br />
fall, har i tillegg opna eit<br />
høve for målrørsla til å gjere røysta<br />
vår høyrd andre stader enn i statskanalane.<br />
Likevel er det vanskeleg<br />
å ta feil av mønsteret som avteiknar<br />
seg dersom vi samanliknar NRK og<br />
kommersielle kanalar som P4, TV<br />
2 og TV Norge: Medan tala eller<br />
skriven nynorsk tykkjest vere eit<br />
framandord her, er rekrutteringa av<br />
journalistar frå heile landet tilsvarande<br />
dårleg i dei fl este kanalane.<br />
Det fi nst eit potensial til å få fram nynorsken<br />
og dialektane i dei kommersielle<br />
kanalane som vi ikkje har<br />
makta utnytte godt nok. Kva botnar<br />
dette i? Ein tanke er at vi kan<br />
ha fokusert for mykje på NRK: I<br />
overgangen frå NRK-monopolet til<br />
den nye mediekvardagen kan vi ha<br />
vore treige med å gå til åtak på den<br />
nye røyndommen. Men dersom<br />
nynorsk og dialekt i media skal bli<br />
ein sjølvsagd del av kvardagen, òg<br />
for kommersielle kringkastarar, må<br />
vi få aksept òg der for at kravet vårt<br />
dreier seg om meir enn reglar og<br />
konsesjonsvilkår.<br />
Men det er ikkje berre vi som må omstille<br />
oss. Dei kommersielle aktørane<br />
må få auga opp for at det ikkje<br />
berre er rett og rimeleg å sleppe til<br />
nynorsk og dialekt i produkta dei<br />
tilbyr, men at det òg kan vere ein<br />
konkurransefordel for dei. Dialekt<br />
og nynorsk er ein sjølvsagd del av<br />
kvardagen for svært mange nordmenn,<br />
og det ligg ingen annan logikk<br />
bak at desse er så å seie fråverande<br />
i dei kommersielle kanalane,<br />
enn at dei held til på det sentrale<br />
Austlandet. Det vil vere til bate<br />
både for oss og dei å samarbeide<br />
betre på dette området.<br />
Elevar skal fornye ungdomsskulen<br />
Kunnskapsminister Kristin Halvorsen ber<br />
ungdom frå heile landet om hjelp til å fornye<br />
ungdomsskulen. Neste år legg ho fram ei eiga<br />
stortingsmelding om ungdomstrinnet.<br />
Meldinga er ein del av dugnaden for å få<br />
fl eire til å gjennomføre yrkes- og vidaregåande<br />
opplæring. Mangelfulle kunnskapar frå<br />
ungdomsskulen er den enkeltfaktoren som<br />
Vêrmeldar Eli Kari Gjengedal<br />
kvitterte for målprisen med<br />
ei eiga vêrmelding for Sogn<br />
og Fjordane – heilt frå Kuala<br />
Lumpur.<br />
– Vêrmeldar Eli Kari Gjengedal i TV2 har<br />
utmerka seg spesielt ved å bruke nynorsk<br />
eller dialekt, sa Hilde Yndestad Halland då<br />
ho delte ut Målprisen.<br />
Prisvinnaren sjølv var i Kuala Lumpur<br />
då Sogn og Fjordane <strong>Mållag</strong> heldt årsmøte<br />
og delte ut målprisen. Difor hadde<br />
ho like gjerne spelt inn ei eiga vêrmelding.<br />
Der lova ho målfolket i Sogn og Fjordane<br />
mykje sol i tida framover, og ho nytta også<br />
høve til å takke hjarteleg for prisen og å<br />
sende helsingar heim til Trivselsfylket.<br />
– Eli Kari Gjengedal er ein god ambassadør<br />
og representerer fylket og kulturen<br />
vår på ein framifrå måte. Vi er stolte av<br />
henne, sa Hilde Yndestad Halland.<br />
Prisen er ein signert reproduksjon av<br />
«Susanna frå Sunnfj ord» av Oddvar Torsheim.<br />
Medlemsvekst<br />
I byrjinga av mars samla Sogn og Fjordane<br />
<strong>Mållag</strong> seg til årsmøte. Fylkesmållaget har<br />
ikkje hatt mykje aktivitet siste åra, gjekk<br />
det fram av årsmeldinga. Det har likevel<br />
blitt nokre presseutspel i løpet av året.<br />
speler størst rolle for at elevar ikkje fullfører.<br />
– Ungdomsskulen har vore litt «gløymt»<br />
dei siste åra. No vil eg invitere ungdom frå<br />
heile landet til direkte møte med meg for å gi<br />
innspel til kva tiltak dei har mest tru på, seier<br />
Halvorsen.<br />
Møta med ungdommar skal gå føre seg<br />
utover våren. Til kvart arrangement vil det<br />
IVRIG ORDSKIFTE på årsmøte i Sogn og Fjordane <strong>Mållag</strong>. Frå venstre: Hilde Yndestad Halland, Njål Ølmheim, Magne Aardal og Berit Ekerbakke.<br />
Medan Arne Kleiva frå Naustdal <strong>Mållag</strong> sikrar seg ein ny kopp fersk kaffi . Foto: Hege Lothe<br />
Sol frå Eli Kari<br />
SOL TIL FOLKET: Eli Kari Gjengedal lova sol<br />
til trivselsfylket sitt som takk for Målprisen.<br />
Foto: NMU<br />
– Heldigvis registrerer vi at det også er<br />
andre enn mållaga som tek opp spørsmål<br />
kring nynorsken i fylket – og det er bra,<br />
seier avtroppande leiar Hilde Yndestad<br />
Halland.<br />
Eit anna positivt trekk er at det er medlemsoppgang<br />
i Sogn og Fjordane. I 2009<br />
var det 763 betalande medlemer, og det er<br />
ein framgang på 40 betalande medlemer. I<br />
bli plukka ut <strong>10</strong>–12 elevar frå ulike regionar.<br />
Dei skal mellom anna diskutere fordelinga av<br />
fag og timar og korleis ein skal få til ei meir<br />
praktisk og verkelegheitsnær opplæring.<br />
Opplæring av elevar med særskilde behov<br />
og minoritetsspråklege kjem også til å stå på<br />
timeplanen. (NPK)<br />
2008 var det 723 betalande medlemer, og<br />
det var då ein framgang på 34 medlemer.<br />
Om ein samanliknar med tal ti år tilbake<br />
i tid, har fylkesmållaget om lag <strong>10</strong>0 fl eire<br />
medlemer i dag.<br />
Satsing på barnehagar<br />
Det var kome utsendingar frå lokallag<br />
i Lærdal, Sogndal, Florø, Førde, Jølster,<br />
Naustdal og Gloppen. I fylket er det om<br />
lag ni–ti aktive lokallag, så slik sett var det<br />
eit greitt frammøte.<br />
Hovudsaka i året som kjem, både for<br />
lokallaga og fylkeslaget, er barnehagekampanjen<br />
Gjennom ord blir verda stor –<br />
kampanje for meir nynorsk i barnehagen.<br />
– Styret har teke ulike kontaktar kring<br />
nynorsk i barnehagane, og det er med<br />
glede vi registrerer at det i 20<strong>10</strong> skal vere<br />
ei samla målrørsle som satsar på språket i<br />
barnehagane, slo Hilde Yndestad Halland<br />
fast.<br />
– Styret vil ha barnehagekampanjen<br />
som satsingsfelt i 20<strong>10</strong>, i tillegg til at vi<br />
vil følgje med på læremiddelsituasjonen<br />
for elevane i vidaregåande skule, sa Berit<br />
Ekerbakke då ho la fram framlegget til<br />
handlingsplan for dei tre neste åra. Det<br />
vart ei god drøfting om barnehagekampanjen,<br />
og denne saka vekte engasjement.<br />
HEGE LOTHE<br />
hege.lothe@nm.no<br />
NORSK TIDEND NR. 2 – 20<strong>10</strong>
Målarbeid i Nord-Noreg<br />
Det vanka både novelleopplesing og<br />
historiequiz på dei frammøtte på Tromsø<br />
mållag sitt årsmøte 9. februar.<br />
Kvart år samarbeider Tromsø mållag<br />
med avisa Nordlys om ei novelletevling<br />
for elevar i den vidaregåande skulen. To<br />
av dei tre vinnarane av tevlinga for 2009<br />
var på årsmøtet, og fekk diplom og blomar<br />
frå påtroppande leiar Inger Johanne<br />
Sæterbakk. Ho las opp både grunngjevingane<br />
frå juryen og vinnarnovella, skriven<br />
av Charlotte H. Jenssen. Vinnaren av<br />
andrepremien, Sara Mathiesen, var også<br />
der, medan tredjepremievinnar Karoline<br />
S. Bjørklund ikkje var til stades.<br />
Årsmeldinga til Tromsø mållag fortel<br />
om mykje godt målarbeid i 2009. Det har<br />
vore avvikla møte om teaterspråk, me<br />
har hatt forfattarbesøk av Olaug Nilssen,<br />
og det har blitt arbeidd på ymse vis mot<br />
Universitetet i Tromsø for å få dei til å<br />
utvikla ein språkstrategi, noko det ser ut<br />
som om dei tar tak i no.<br />
Avtroppande leiar Sigrun Høgetveit<br />
Berg fekk gåve og godord, og Tromsø<br />
mållag tar laus på eit nytt arbeidsår med<br />
ny leiar og litt utskifting i styret: Inger<br />
Johanne Sæterbakk (leiar), Guri Skeie<br />
(kasserar), Borghild Gramstad (skrivar),<br />
Øystein A. Vangsnes og Bjarne Isaksen. I<br />
20<strong>10</strong> blir det mellom anna debattmøte<br />
mellom Kjartan Fløgstad og historikarar<br />
ved UiT, barnehagesatsing, stadnamnsvandring<br />
og vidare utvikling av nynorsk i<br />
nord-nettsatsinga vår. Og novelletevling,<br />
sjølvsagt!<br />
Til slutt på årsmøtet fekk me ein<br />
førpremiere på boka Historiequiz. <strong>10</strong>01<br />
spørsmål og svar om historie som Sigrun<br />
Høgetveit Berg og Harald Dag Jølle snart<br />
kjem ut med. Spennande og krevjande<br />
spørsmål, men målfolk kan mykje, viste<br />
det seg!<br />
Borghild Gramstad, skrivar<br />
Kulturlotteriet 20<strong>10</strong><br />
Kvart år har <strong>Noregs</strong> <strong>Mållag</strong> eit Kulturlotteri<br />
der inntekta går til å driva målarbeid.<br />
– Lotteriet er ei viktig inntektskjelde<br />
for <strong>Noregs</strong> <strong>Mållag</strong>, seier Berit Krogh,<br />
som er ansvarleg for lotteriet.<br />
– For å koma i mål er me avhengige<br />
av at mange lokallag og fylkeslag tingar<br />
lodd for vidaresal. Alle lag som sel lodd,<br />
får ni kroner for kvart lodd som er selt. I<br />
tillegg til ei ekstra inntektskjelde, så vil eit<br />
loddsal truleg sprita opp kva lagsmøte<br />
som helst.<br />
Lotteriet er tufta på friviljug sal ute i<br />
laga og direktesal frå skrivarstova. I 2009<br />
vart det selt 14 751 lodd. Av det selde<br />
laga 3246 lodd og medlemene kjøpte 11<br />
505 lodd direkte frå skrivarstova. I år er<br />
toppvinsten ein reisesjekk på 5000 kroner,<br />
i tillegg grafi kk og bokpremiar.<br />
– Det er alltid ei lita utfordring å setja<br />
Bok til barnehagane<br />
Osterøy <strong>Mållag</strong> har ved hjelp av tilskot frå<br />
Sparebanken Vest årvisst gjeve alle barnehagane<br />
i kommunen ei fi n barnebok.<br />
I samband med dette les medlemer i<br />
NORSK TIDEND NR. 2 – 20<strong>10</strong><br />
NOVELLISTAR: To av dei tre vinnarane<br />
av novelletevlinga: Sara Mathiesen (til<br />
venstre), Charlotte H. Jenssen (i midten).<br />
Nyvalt leiar i TM, Inger Johanne Sæterbakk<br />
til høgre.<br />
DET NYE STYRET: Frå venstre: Øystein<br />
A. Vangsnes, Bjarne Isaksen, Inger Johanne<br />
Sæterbakk, Guri Skeie og Borghild<br />
Gramstad.<br />
PÅ- OG AVTROPPANDE LEIAR: Til venstre<br />
Inger Johanne Sæterbakk, til høgre<br />
Sigrun Høgetveit Berg.<br />
Vinnarloddet<br />
saman vinstlista, men me meiner at dette<br />
er ei liste som inneheld litt av kvart, og<br />
som vinnarane godt kan ha heime eller<br />
lett gje vidare til slektningar og kjende,<br />
seier Krogh.<br />
Medlemene vil få tilbod om å kjøpa<br />
lodd saman med denne utgåva av <strong>Norsk</strong><br />
<strong>Tidend</strong>.<br />
Kjartan Helleve<br />
Målblome til museet<br />
Osterøy <strong>Mållag</strong> sin målblom 20<strong>10</strong> vart<br />
delt ut til Osterøy Museum på museet<br />
sin 90-årsdag 19. februar. Saman med<br />
målblomen vart det gjeve eit innramma<br />
dokument utforma av lagsleiar Svein<br />
Hatløy, påskrive mottakarnamn og<br />
grunngjeving. Vara til styret Astrid Tveiten<br />
overleverte målblomen og heldt tale<br />
for Museet og målet vårt.<br />
Frode Flesland<br />
mållaget frå boka ved utdeling rundt om<br />
i alle dei åtte barnehagane i kommunen.<br />
Utdelinga vart gjord i februar og mars.<br />
Frode Flesland<br />
Baltisk kulturkveld<br />
På sjølve Estlands nasjonaldag baud Fylkesmållaget<br />
Vikværingen i samarbeid med Oslo<br />
<strong>Mållag</strong> inn til kulturkveld. Det var 24. februar<br />
1918 at Estland fyrste gongen vart sjølvstendig,<br />
og sidan hev dagen vore nasjonaldag. I<br />
1991 vart Estland sjølvstendig att.<br />
Tidleg på hausten 2009 kom Gjennom<br />
eld og vatn, ei samling novellor av Aino Kallas.<br />
<strong>Norsk</strong> umsetjar er Liv Hatle, og forlaget<br />
er Bokvennen. Hatle opna programmet med<br />
å føra fram Barbara von Tisenhusen, ei dramatisk<br />
soga frå Estland på 1500-talet. Soga,<br />
som krinsar både um ung kjærleik og øgjeleg<br />
daude, vart synt fram med stor innliving og<br />
glød. Publikum var djupt gripne av livssoga til<br />
Barbara.<br />
Ymse koplingar<br />
Dinæst stod Arne Horge for tur. Horge er<br />
hovslagar og skribent frå Nes i Hallingdal og<br />
kjennar av estisk kunst og soga. Han viste fram<br />
målarstykke og fortalde sogor som knytte seg<br />
til deim. Estland hev vore møtestad for mange<br />
kulturar. Tartu som ligg i innlandet, var i si tid<br />
hansaby. Landhevjing hev ført til at elvi Emajõgi<br />
hev snutt frå vest til aust, so no gjeng det<br />
ikkje lenger havbåtar inn dit. Innvandring hev<br />
det vore mykje av til Estland: Tyske godseigarar,<br />
svenske småkårsfolk, russiske industriarbeidarar.<br />
Estisk kultur hev likevel ein tydeleg<br />
serhått. Tartu hev m.a. eit museum der folk<br />
kann sjå gilde bunader. Kunstnaren Konrad<br />
Mägi var i Noreg i millomkrigsåri. Han måla<br />
eit bilæte som syner eit litt surt norskt landskap<br />
med myrar og furor. Det er ymse koplingar<br />
millom Noreg og Estland gjenom soga.<br />
M.a. vart Hannibal Sehested fødd på Øsel, no<br />
Saarema, seinare i livet vart han norsk statthaldar.<br />
Til slutt gav redaktør Sturla Berg-Olsen<br />
frå <strong>Norsk</strong> Ordbok 2014 ei innføring i mål i<br />
Stavanger 6.-7. mai, 20<strong>10</strong><br />
Demokratiet:<br />
Blåmåndag eller<br />
grøn framtid?<br />
Påmelding:<br />
Konferanseavgift (utan overnatting),<br />
lunsj begge dagar kr 2.500,-<br />
Overnatting (6. – 7 mai) med festmiddag<br />
torsdag 6. mai kr 1300,-<br />
Treng du overnatting frå onsdag til torsdag,<br />
gje melding om dette.<br />
Påmelding innan 26. mars 20<strong>10</strong><br />
til e-post seminar@garborg.no<br />
eller telefaks 52 79 04 81.<br />
TIL Å MEINA<br />
Ved avmelding mindre enn ei veke før konferansen blir det fakturert full pris.<br />
SAUDA KOMMUNE<br />
PÅ BALTISK KULTURKVELD: Arne Horge (t.v.)<br />
og Liv Hatle. Foto: Åsmund Ormset<br />
Baltikum. Namnet Baltikum kjem frå Mare<br />
Balticum på latin. Umkvervet er skilt i målvegen,<br />
millom estisk og det litle målet livisk på<br />
ein eine sida, som er austersjøfi nske mål, og<br />
latvisk, litauisk og det utdøydde målet prøyssisk,<br />
som er baltiske mål. Lånord syna at baltiske<br />
folki hev havt samkvæme i lange tider.<br />
Baltarane vart rekna for dei siste heidningane<br />
i Europa. Krossferder og kolonisering førde<br />
tyske ord inn i måli i Baltikum. Bukser, som<br />
er lånord frå lågtysk, fi nn me att i bikses i latvisk<br />
og püksid i estisk. Det eldste skriftdømet<br />
på baltisk er Basel-epigrammet frå 1360-åri.<br />
I Aust-Latvia fi nst det eit eige mål som den<br />
katolske kyrkja hev halde uppe der, latgalisk.<br />
Endå det var langrennsstafett i OL-løypone<br />
i Vancouver denne kvelden, var det tolleg godt<br />
frammøte på Litteraturhuset i Oslo. Astrid<br />
Sverresdotter Dypvik frå Dag og Tid styrde<br />
møtet på ein blid og stød måte. Med i tilskipingsnemndi<br />
var Unn C. Fyllingsnes, Jon Låte<br />
og Håvard Tangen.<br />
HÅVARD TANGEN<br />
h.tangen@c2i.net<br />
Aslak Sira Myhre:<br />
Tek me demokratiet for gitt?<br />
Hadia Tajik:<br />
Kvifor blei eg engasjert?<br />
Kjetil Dahle:<br />
Nye formidlingsmåtar i media.<br />
Liv Signe Navarsete:<br />
Demokratiet treng unge røyster<br />
– men får dei lov?<br />
Frank H. Aarebrot:<br />
Kvifor vel dei unge bort<br />
folkevald arbeid?<br />
Desse medverkar også:<br />
Putte Svensson, Jostein Fretland, Terje<br />
Breivik, Geir Almåsvold Mo, Rune Øygard,<br />
Olaug Vervik Bollestad, Tale Hungnes,<br />
Olaug Nilssen, Rune Hetland, Øyvind<br />
Solstad, Geir Pollestad, Iselin Nybø, Vibeke<br />
Mohn Herberg, Espen Thompson, Gunhild<br />
Berge Stang<br />
Hjelmeland<br />
kommune<br />
Fullstendig program på garborg.no<br />
11
JØRN HOEL er med på å spreie<br />
nordnorsk dialektglede. Foto: Wikipedia<br />
Tiltrekkjande<br />
nordnorsk<br />
Semja er stor om at det er nordlendingane<br />
som har dei mest attraktive<br />
dialektane i Noreg.<br />
Det viser ei landsomfattande<br />
undersøking analysebyrået InFact<br />
har utført på vegner av dialekttenesteleverandøren<br />
PurDialekt.<br />
Over éin av ti har svart at dei<br />
synest nordlendingar har dei mest<br />
attraktive dialektane. Ingen andre<br />
dialektar fekk større eller like stor<br />
oppslutning. Sunnmøringane<br />
skåra derimot dårlegast med under<br />
sju prosent stemmer.<br />
– Identiteten i Nord-Noreg er<br />
kanskje tydelegare enn nokon annan<br />
stad i Noreg. Det er ikkje lenger<br />
Oluf og Rorbua folk tenkjer<br />
på når dei høyrer «nordlending».<br />
Heldigvis er høglydt banning,<br />
vulgære historier og vitsar om fut<br />
og fogd av mange gløymt. Det er<br />
viktig å hugse at Nord-Noreg for<br />
eksempel har artistane Jørn Hoel<br />
og Steinar Albrigtsen, den populære<br />
komikaren Truls Svendsen,<br />
og det unge rockebandet Black-<br />
Sheeps frå Aust-Finnmark, seier<br />
konseptansvarleg i PurDialekt,<br />
Tore Jahren, til NRK Nordland.<br />
På ein solid andreplass i<br />
undersøkinga kjem sørlandsk<br />
med dryge ti prosent, medan<br />
trøndersk og bærumsdialekten<br />
følgjer etter med eit par prosentpoeng<br />
færre.<br />
PurDialekt har som formål å<br />
fremje dialektmangfaldet i Noreg,<br />
og ønskjer å ta vare på alle dialektar<br />
frå Lindesnes til Nordkapp.<br />
– Folk elskar dialektar, enten<br />
det er gloser frå Martin Schanche,<br />
parodiar på Tore Strømøy eller<br />
Tande-P eller NRK-program med<br />
karakterar busette i bortgøymde<br />
lier og fj ell, seier Jahren. (NPK)<br />
TÅKEPRAT: Klart språk-prosjektet<br />
ønskjer betre sikt i statsspråket.<br />
Ill: Klartspråk<br />
Styrkjer<br />
språket<br />
Statsorgan kan også i år søkje<br />
prosjektmidlar og rådgiving frå<br />
prosjektet ?Klart språk i staten?.<br />
Nytt av året er at ein i tillegg<br />
kan søkje om eigne kurs i klart<br />
språk som blir haldne internt i<br />
verksemda. Det kan søkjast om<br />
fagleg rådgiving, kurs i klart språk<br />
på arbeidsplassen og/eller økonomisk<br />
støtte til språkarbeid. Støtta<br />
skal brukast til å forbetre språket<br />
i den skriftlege informasjonen, til<br />
dømes i brev, skjema, nettekstar<br />
og rettleiingar.<br />
Målet med ordninga er å oppmuntre<br />
statlege organ til å starte<br />
eigne språkforbetringsprosjekt<br />
eller styrkje prosjekt som alt er<br />
sette i gang, skriv Direktoratet for<br />
forvaltning og IKT.<br />
I fj or blei det delt ut til saman<br />
to millionar kroner til ulike språkprosjekt<br />
i staten. (NPK)<br />
Målbyte<br />
3unge om<br />
nynorsk<br />
? Du har nynorsk som hovudmål.<br />
Vil du halde fram med å bruke<br />
nynorsk som hovudmål?<br />
? Nemn ein nynorsk forfattar.<br />
? Kva assosierer du med «nynorsk»?<br />
Mari Gjevre<br />
(15), Ulnes<br />
! Eg er usikker, fordi dei fl este<br />
vel bokmål.<br />
! Odd Nordstoga.<br />
! Eg assosierer nynorsk med<br />
dialekt.<br />
Andrea Haugene<br />
(14), Ulnes<br />
! Ja, fordi eg har hatt nynorsk<br />
heile tida. Bokmål blir litt feil<br />
for meg.<br />
! Eg kjem ikkje på nokon, eg les<br />
ikkje så mykje.<br />
! Når eg tenkjer på nynorsk, så<br />
tenkjer eg på noko som er<br />
gammalt.<br />
Andris Hemsing<br />
(14), Aurdal<br />
! Ja, eg har jo gått frå bokmål<br />
til nynorsk på ungdomskulen.<br />
Det er artig å halde på<br />
nynorsk og dialekt.<br />
! Hm ..., Ivar Aasen.<br />
! Eg tenkjer på dialekt og eit<br />
språk som er ordentleg norsk.<br />
Foto: Magnus Ridola<br />
Fleire klarer norskprøva<br />
Talet på innvandrar som står på<br />
skriftlege norskprøver, aukar. Samtidig<br />
tek stadig fl eire prøvene.<br />
I 2009 stod 62 prosent av kandidatane<br />
på skriftleg <strong>Norsk</strong>prøve<br />
2. Til samanlikning stod 49 prosent<br />
av dei som tok prøva i 2007. Det<br />
I Valdres har ein sett i<br />
gang eit treårig prosjekt,<br />
Målstreken, for å motvirke<br />
at elevar med nynorsk<br />
i grunnskulen skiftar<br />
målform.<br />
Prosjektet tok til i 2009, mellom<br />
anna med ei undersøking om målval<br />
blant elevane på Valdres vidaregåande<br />
skule. Undersøkinga syner<br />
at heile 75 prosent av nynorskbrukarane<br />
skiftar målform løpet av<br />
skuletida. Prosjektleiar Karen Marie<br />
Kvåle Garthus er bekymra for<br />
det store fråfallet.<br />
– Det er eit dårleg teikn at så<br />
mange kvittar seg med nynorsken<br />
i løpet av det 13-årige skuleløpet.<br />
Det fi nst ein kjerne med nynorskskrivarar<br />
som vil halde på nynorsken,<br />
men det krev stort medvit.<br />
Bokmålsstraumen er sterk.<br />
Inga moralisering<br />
– De har nett starta prosjektet,<br />
korleis er responsen frå elevar og<br />
lærarar?<br />
– Tilbakemeldingane frå lærarane<br />
er positive, ingen har ytra<br />
seg negativt om prosjektet, men<br />
haldningane kan sjølvsagt fi nnast<br />
likevel. Utfordringar knytte til<br />
målbyte er noko lærarane ynskjer<br />
hjelp til utanfrå, fortel dei. Fleire<br />
av lærarane er dessutan opptekne<br />
av å vera nøytrale til målformene i<br />
skulekvardagen, og ikkje tematisere<br />
målbyte i undervisinga. Nettopp<br />
difor er dei sæle for at vi kjem inn<br />
med haldningsskapande arbeid.<br />
Nynorsk er òg eit politisk spørsmål,<br />
og som lærarar vil dei ikkje moralisere.<br />
Moralisere ynskjer heller ikkje<br />
eg som prosjektleiar å gjera, men eg<br />
kjem i ein annan posisjon enn lærarane<br />
på skulen.<br />
– Kva seier elevane?<br />
– Dei verkar positive til at eg kjem<br />
på besøk, men det er vanskeleg å vite<br />
kva slags inntrykk dei sit att med.<br />
Elevane er stort sett blide og høfl ege,<br />
men det betyr ikkje at dei har fått<br />
med seg noko. Men eg vel å tru at<br />
viser tal frå Vox, nasjonalt fagorgan<br />
for kompetansepolitikk. Frå 2007<br />
til 2009 har det vore ein auke på 86<br />
prosent i talet på innvandrarar som<br />
har teke skriftleg <strong>Norsk</strong>prøve 2.<br />
<strong>Norsk</strong>prøve 2 er ei elementær<br />
prøve som måler evna til å forstå<br />
det er viktig for mange av nynorskbrukarane<br />
å få høyre at det språkvalet<br />
dei så langt har teke, er bra.<br />
Motivere<br />
– Skal de følgje opp elevane i etterkant?<br />
– Vi vil gjera eit måling i slutten<br />
av prosjektet. Korleis denne blir,<br />
veit vi førebels ikkje.<br />
– Tala frå undersøkinga i den<br />
vidaregåande skulen er kanskje ikkje<br />
særleg oppløftande for dei som<br />
arbeider for og med nynorsk. Når alt<br />
kjem til alt – har det nokon hensikt<br />
å setje i verk tiltak som Målstreken?<br />
Hjelper det?<br />
– At elevar skiftar hovudmål i<br />
skulen er ikkje eit nytt fenomen,<br />
men er ein tendens som har gått<br />
føre seg i mange år. Difor er det også<br />
eit politisk mål å gjera noko med<br />
situasjonen. Det er mellom anna<br />
nedfelt i stortingsmeldingane, Mål<br />
og meining og Språk bygger broer. Vi<br />
kjem nok ikkje dit at alle held på nynorsken<br />
gjennom heile skuleløpet,<br />
men målet er at fråfallet ikkje skal<br />
vera så stort som i dag, at færre skiftar.<br />
Det viktigaste er å appellere til<br />
dei som ikkje har gjort seg så mange<br />
tankar omkring språkskifte, motivere<br />
desse til å halde på nynorsken.<br />
Ei sterkare tematisering av språkskiftet<br />
trur eg i seg sjølv er viktig.<br />
– Når så mange av elevane skiftar<br />
målform frå nynorsk til bokmål<br />
– seier det også noko om feilslåtte<br />
og mislykka strategiar frå til dømes<br />
<strong>Noregs</strong> <strong>Mållag</strong>?<br />
Lubna Jaff ery Fjell trur<br />
målbyteproblematikken<br />
i Valdres ikkje er representativ<br />
for resten av<br />
landet.<br />
Fjell er statssekretær i Kulturdepartementet<br />
med ansvar for språkområdet.<br />
– Inntil det motsette er prova,<br />
både håpar og trur eg at dette ikkje<br />
er representativt for den språklege<br />
og bruke vanlege ord og uttrykk i<br />
tilknyting til dagleglivet.<br />
Dei beste resultata på prøva var<br />
i Region Øst, som omfattar Oslo,<br />
Akershus, Vestfold og Østfold, der<br />
stod 65 prosent av dei som tok<br />
norskprøva. (NPK)<br />
Kjempar mo<br />
Elevar byter<br />
bort nynorsk<br />
Undersøkinga er eit varsku<br />
Statssekretær Lubna Jaff erty Fjell<br />
Foto: Steve Woods/Stock.Xchng/AS<br />
Foto: Bernadsky/Stock.Xchng<br />
POLITISK MÅL: – At elevar skiftar hovud<br />
prosjektleiar Karen Marie Kvåle Garthus i<br />
– Eg kan ikkje seia så mykje om<br />
strategiane til <strong>Noregs</strong> <strong>Mållag</strong>. Det<br />
er heller ikkje riktig å seia at det er<br />
<strong>Noregs</strong> <strong>Mållag</strong> sitt ansvar at nynorsken<br />
har levelege kår. Vi skal ikkje<br />
privatisere eit off entleg ansvar.<br />
– Kva seier undersøkinga de<br />
lekkasjen frå nynorsk til bokmål på<br />
landsbasis. Likevel er det klart at<br />
undersøkinga frå Valdres er eit varsku<br />
som vi må ta alvorleg, skriv Fjell<br />
i ein e-post.<br />
– Kva kan de i Kulturdepartementet<br />
gjera for å stimulere til<br />
sterkare synleggjering av nynorsk<br />
barne- og ungdomskultur?<br />
Profi lere nynorsk<br />
– Vi gjer ein god del alt i dag, men i<br />
språkmeldinga (Språk bygger broer
gjorde på den vidaregåande skulen?<br />
Kva er forklaringane på språkskiftet?<br />
– Dei fl este seier at det er lettare<br />
å bruke bokmål, enkelt og greitt.<br />
Bokmål er overalt, fortel elevane.<br />
Dette ser elevane både i media<br />
og i samfunnet elles. Det betyr at<br />
og Mål og meining. red anm.) har<br />
vi mellom anna varsla at vi skal gå<br />
systematisk igjennom heile kultur-<br />
og mediesektoren for å vurdera kva<br />
som kan gjerast for å stimulera til at<br />
nynorsk målbruk blir meir synleg i<br />
det samla norskspråklege kultur- og<br />
medietilbodet i landet. Her skal vi<br />
spesielt sjå på korleis vi betre kan<br />
profi lera nynorsk språk og kultur<br />
blant barn og unge.<br />
– Eit meir konkret eksempel:<br />
I fj or ga vi 300 000 kroner i støtte<br />
Språket utfordrar sjøfolk<br />
Sjøfolk synest språkdugleik er den<br />
største utfordringa i kommunikasjon<br />
mellom skip, og mellom skip og land.<br />
I ei nasjonal brukarundersøking om<br />
maritim verksemd meiner 81 prosent<br />
at språket er ei stor eller moderat utfordring<br />
i kommunikasjonen mellom<br />
dei unge oftare tek til seg bokmål,<br />
passivt og aktivt. Då blir det også<br />
lettare å gjera bokmålet til sitt. Negative<br />
haldningar går også att, og<br />
desse heng nok også saman med<br />
følelsen av ikkje å meistre nynorsk.<br />
Ein gjer heller ikkje så mykje for å<br />
til oppstart av ei nynorsk nettavis<br />
som særleg skal formidla regionalt<br />
kultur- og nyheitsstoff for og av<br />
ungdom.<br />
– Er Målstreken rett oppskrift for<br />
å motvirke at fl eire skiftar frå nynorsk<br />
til bokmål?<br />
– Det kan vera fl eire oppskrifter<br />
å ta i bruk. Men den typen haldningsskapande<br />
og bevisstgjerande<br />
tiltak som Målstreken er eit døme<br />
på, er truleg ein viktig føresetnad<br />
for å stansa ei uheldig utvikling. Å<br />
skip. Målet med brukarundersøkinga<br />
er å kartleggje bruken av kommunikasjonsutstyr<br />
og andre tekniske hjelpemiddel<br />
på sjø og land.<br />
Heile 575 navigatørar og personell<br />
frå landbasert maritim verksemd deltok<br />
i undersøkinga. 44 prosent meinte<br />
meistre det ein er negativ til.<br />
– Målarbeid gjer seg ikkje sjølv –<br />
korleis fi nansierer de prosjektet?<br />
– <strong>Noregs</strong> <strong>Mållag</strong> sentralt har<br />
garantert for prosjektet gjennom<br />
tre år. Vi har også søkt fl eire instansar,<br />
og held sjølvsagt fram med det.<br />
motivera nynorskelevar til å halda<br />
fast ved språket kan nok best skje<br />
gjennom tiltak som er utvikla lokalt,<br />
og som legg vekt på verdien<br />
av lokal identitet både språkleg og<br />
kulturelt. Det er nemleg ikkje slik<br />
at dette eine og aleine kan vera eit<br />
sentralt statleg ansvar. Vi er heilt<br />
avhengig av at dei som kjenner problemet<br />
nært på kroppen, tek ansvar<br />
og initiativ. Verdien av det arbeidet<br />
<strong>Noregs</strong> <strong>Mållag</strong> gjer både sentralt og<br />
lokalt, og det påtrykk dei øver på<br />
språkdugleik var ei stor eller moderat<br />
utfordring i kommunikasjonen mellom<br />
personell på sjø og land, ifølgje<br />
Kystverket.<br />
Resultata frå brukarundersøkinga<br />
er ein viktig del av det norske bidraget<br />
til det omfattande e-navigasjonsar-<br />
t straumen i Valdres<br />
mål i skulen er ikkje eit nytt fenomen, men er ein tendens som har gått føre seg i mange år. Difor er det også eit politisk mål å gjera noko med situasjonen, seier<br />
Valdresprosjektet. Foto: Bjørn Karsrud<br />
Busk-Mål har mellom anna gjeve<br />
50 000 kroner. Sørli-legatet har<br />
gjeve oss <strong>10</strong> 000 kroner.<br />
– Er Målstreken rett oppskrift for<br />
å motvirke at fl eire skiftar frå nynorsk<br />
til bokmål?<br />
– Det er det vi vil fi nne ut av.<br />
oss politikarar, kan ikkje overvurderast.<br />
Må skjerpa oss<br />
– Kva skal til, trur du, for at for<br />
at nynorskelevar skal halde på<br />
nynorsken gjennom det 13-årige<br />
skuleløpet? Kva kan ein gjera?<br />
– Det er også nødvendig at vi<br />
heile tida ser over om ulike statlege<br />
tilretteleggingstiltak verkar slik dei<br />
skal. Det er viktig at ikkje nynorskelevar<br />
møter for mange praktiske<br />
beidet som no går føre seg i sjøfartsorganisasjonen<br />
til FN. E-navigasjon<br />
er eit verdsomspennande konsept<br />
for å forenkle og standardisere internasjonalt<br />
regelverk og elektroniske<br />
hjelpemiddel om bord i skip og på<br />
land. (NPK)<br />
DETTE ER MÅLSTREKEN<br />
◆ Målstreken er eit haldningsskapande<br />
prosjekt som skal stimulere nynorskelevar<br />
i skulen til å halde på hovudmålet<br />
sitt gjennom 13 år på skulen<br />
◆ Tok til i 2009<br />
◆ Er eit pilotprosjekt i regi av Valdres<br />
<strong>Mållag</strong> i samarbeid med <strong>Noregs</strong> <strong>Mållag</strong><br />
◆ Ei undersøking på Valdres vidaregåande<br />
skule viser at 75 prosent av<br />
nynorskelevane skiftar til bokmål i<br />
skuleperioden.<br />
◆ Karen Marie Kvåle Garthus er tilsett<br />
som prosjektleiar i 30 prosent for Målstreken<br />
Dette er den ideen som har vore<br />
lettast å realisere. Om det er rett<br />
medisin, veit vi ikkje enno. Det er<br />
ganske arbeidskrevjande om vi må<br />
løne prosjektleiarar i arbeidet for<br />
å oppretthalde nynorsken blant<br />
nynorskbrukarane. Men det er<br />
opplagt at ein må gjera noko, og<br />
tiltaka må nok koma frå utsida av<br />
skulesystemet. Få skular vil sjølve ta<br />
tak i problemet på grunn av svært<br />
mange andre satsingsområde. Difor<br />
er det eit viktig mål for oss å forankre<br />
prosjektet både politisk og i administrativt<br />
i kommunane. Eit prosjekt<br />
varer ikkje evig, men vi håpar<br />
å få skuleeigarane noko meir aktive<br />
i forhold til problemstillinga.<br />
– Kva anna gjer de for å motivere<br />
elevar til å halde på nynorsken gjennom<br />
det 13-årige skuleløpet?<br />
– Førebels skal vi peike på dei<br />
positive sidene ved å bruke nynorsk.<br />
Vi snakkar også ein del om<br />
nynorsk som ein viktig identitetsmarkør,<br />
som ein del av «merkevarebygginga»<br />
av dei sjølve. Dette er<br />
kanskje det viktigaste. Skuleelevane<br />
treng rollemodellar som dei kan<br />
identifi sere seg med. Difor har vi<br />
nokre gonger med ungdom ut på<br />
skulebesøk, og no lagar vi også ein<br />
fi lm der ulike rollemodellar fortel<br />
kvifor dei brukar nynorsk.<br />
KNUT AASTAD BRÅTEN<br />
knut@folkemusikk.no<br />
barrierar slik at dei blir freista til<br />
å gå over til bokmål som ein slags<br />
minste motstands veg. For eksempel<br />
må vi skjerpa oss når det gjeld<br />
å følgja opp den lovfesta retten til<br />
lærebøker på nynorsk. Det kan<br />
også vera behov for å innhenta meir<br />
systematisk kunnskap om dei mekanismane<br />
som fører til målbyte.<br />
Valdres-prosjektet kan her vera eit<br />
grunnlag å byggja vidare på.<br />
KNUT AASTAD BRÅTEN<br />
knut@folkemusikk.no
nmu<br />
Maria Svendsen<br />
Dei viktige<br />
lærarane<br />
Me har alle opplevd mange typar lærarar.<br />
Gode lærarar, dårlege lærarar,<br />
haldningsskapande lærarar, og<br />
lærarar som har spelt ei viktig rolle<br />
i liva våre. Undersøkingar på Lektorprogrammet<br />
ved Universitetet i<br />
Oslo (UiO), syner at det er éin ting<br />
mest alle lærarstudentane har til<br />
felles, og det er opplevinga av ein<br />
spesielt fl ink lærar. Det er den læraren<br />
dei vil verta.<br />
Læraren har ei spesiell og fl eirfaldig<br />
rolle. Det er ein person som<br />
skal læra oss grunnleggjande evner<br />
i skulefaga, men han er òg ein vaksen<br />
rollemodell. For mange er læraren<br />
den einaste vaksne personen<br />
utanom foreldra som dei føler tillit<br />
til. Det seier seg sjølv at her ligg det<br />
eit stort ansvar i læraren. Han påverkar<br />
kva val elevane tek, og kva<br />
val dei vil ta seinare i livet. Han kan<br />
skapa og øydeleggja haldningar, og<br />
han kan vera med å forma meiningar.<br />
Eg er glad eg hadde ein norsklærar som<br />
var positiv til nynorsk, og som<br />
klarte å læra vekk faget på ein god<br />
måte, før eg møtte på lærarar med<br />
«dette må me berre gjennom»innstillinga,<br />
som diverre er altfor<br />
vanleg i norsk skule. Hadde det<br />
vore motsett, ville eg truleg ikkje<br />
engasjert meg for nynorsken.<br />
Eg lurer på kva som skjedde<br />
med lærarane. Dei er ikkje slik dei<br />
ein gong var. No vert dei masseproduserte<br />
ved universitet og høgskular,<br />
utan særleg fagleg tyngd,<br />
og i alle fall utan god språkkompetanse.<br />
Lærestadene seier at dei som<br />
ikkje skal undervisa i norsk, heller<br />
ikkje treng kunnskapar i norsk.<br />
Dei skal læra vekk faga sine, ikkje<br />
norsk.<br />
På lektorstudia ved universiteta har<br />
mange av førelesarane store problem<br />
med å fi nna norske ord for<br />
det dei vil formidla. Dei nyttar<br />
peiking, gestikulering og engelske<br />
faguttrykk i staden. Men i fylgje<br />
lærestadene treng vel ikkje dei heller<br />
norskkunnskapar, for dei skal<br />
berre undervisa faga sine, ikkje i<br />
norsk. Slik genererer me lærarar<br />
med lågare og lågare kompetanse i<br />
norsk fagspråk.<br />
<strong>Mållag</strong>et har alltid vore dominert<br />
av dyktige, språkinteresserte<br />
lærarar. Det var lærarstudentar<br />
som starta dei fyrste målungdomslaga,<br />
og me har mange lærarar å<br />
takka for at skulekrins etter skulekrins<br />
valde nynorsk fram til krigen<br />
sette ein stoppar for framgangen.<br />
Eg lurer på korleis den gode læraren<br />
vert skapt i 20<strong>10</strong>. Læraren er mykje<br />
av lykelen til framtida for nynorsk,<br />
og for norsk språk generelt. Slik<br />
lærarutdaningane er no, får me ikkje<br />
lærarar med tilstrekkeleg kompetanse<br />
i norsk, og mange lærarar<br />
slit med enkle omgrep innanfor<br />
fagkretsen deira. Utdaningsinstitusjonane<br />
må forstå at alle lærarar<br />
underviser på norsk, jamvel om<br />
ikkje dei er norsklærarar.<br />
14<br />
Ein ny generasjon lærarstudentar er på veg<br />
Noko viktig manglar i den nye<br />
forskrifta om rammeplan for<br />
grunnskulelærarutdanningane<br />
som vart vedteken 1. mars: Ei<br />
grunnleggjande språkopplæring<br />
for alle.<br />
Hausten 20<strong>10</strong> må den gamle<br />
allmennlærarutdanninga vike<br />
plass for ei ny grunnskulelærarutdanning.<br />
Hovudskilnaden er<br />
ei todeling av utdanninga, slik<br />
at lærarstudentane kan velje å<br />
spesialisere seg på dei trinna dei<br />
skal undervise på, anten 1.–7.<br />
trinn eller 5.–<strong>10</strong>. Etter Kunnskapsdepartementet<br />
skal dette gje stu-<br />
dentane eit styrkt pedagogisk og<br />
fagleg grunnlag. Vel studentane<br />
å spesialisere seg på 5.–<strong>10</strong>. trinn,<br />
er ikkje norsk eit obligatorisk fag<br />
om ikkje ein skal verte norsklærar.<br />
Ein student kan altså verte<br />
ferdig uteksaminert lærar utan<br />
å få noka som helst opplæring<br />
eller få kunnskapane sine prøvde<br />
i norsk. Einaste kravet er ein 3-ar i<br />
norsk frå vidaregåande.<br />
– Lærarar må ha ein viss<br />
språkleg kompetanse, ikkje berre<br />
til å undervise i norsk, men òg<br />
på norsk, seier Synnøve Skjong,<br />
fyrsteamanuensis på Høgskulen i<br />
HOVDEBYGDA<br />
slår til igjen<br />
«Klypa» er mellom dei aller<br />
største norske humorsuksessane<br />
på YouTube. Opphavet<br />
til alle rollene i dette originale<br />
universet heiter Th omas<br />
Nedrelid Ryste, og kjem frå<br />
Hovdebygda i Ørsta. Sambygdingen<br />
Runar Gudnason<br />
har ringt til han.<br />
– Ka du sæi, farr?<br />
– Jaudå, nædå ...<br />
– Korleis kom Klypa ut av Ørsta?<br />
– Det var no YouTube, det. For tre år<br />
sidan begynte me å leggje ut videoane<br />
der, og no er det samla visningstalet på<br />
over 2,5 millionar.<br />
– Oj!<br />
– Ja ... Det e nå ganske møkje.<br />
Persongalleriet i Klypa er ikkje som<br />
alle andre persongalleri: Palle, ein rånete<br />
ungkar som sel heimebrent og tobakk frå<br />
bagasjeromet, Strila-Petter, ein eksentrisk<br />
friluftsmann med tourettes syndrom,<br />
og Kjell «Kjellen» Bigseth, ein svele-glad<br />
bussjåfør med eit voldsomt temperament<br />
og tilsvarande låg sjølvinnsikt.<br />
Debut i Ungdomshuset<br />
33-åringen frå Hovdebygda debuterte i<br />
ung alder på scena på «Ervingen», som<br />
ungdomshuset i heimbygda heiter. Her<br />
har far hans vore ei av hovuddrivkreftene<br />
for Hovderevyen i omtrent hundre<br />
år. Seinare har Th omas butt nokre år i<br />
Trondheim, der han både gjennomførte<br />
sivilteneste som rekvisitør på Trøndelag<br />
Teater, og studerte. Soleis fekk han bygda<br />
på avstand lenge nok til å kunne ta ho på<br />
kornet, men ikkje så lenge at han mista<br />
språket. Det er min eigen teori. Han<br />
snakkar mykje breiare enn det eg gjer,<br />
som ikkje har butt heime på 19 år. Han<br />
uttalar til dømes talet sju med stum t. Det<br />
høyres ut som ei sjølvmotseiing, men det<br />
er det langt i frå.<br />
– Det begynte for ei s(t)ju år sidan,<br />
då eg var heime på ein ferietur. På festar<br />
dreiv eg ofte å herma etter lokale heltar,<br />
og så var me nokre som fann ut at det<br />
kunne vere løye å lage video av det. Me<br />
lånte nøklane til den nedlagde kleklypefabrikken<br />
i Hovdebygda, og begynte å fi lme<br />
der. Me hadde ikkje manuskript, men<br />
hadde no tenkt litt på ein raud tråd, seier<br />
Nedrelid Ryste.<br />
KLYPA FRÅ ØRSTA<br />
◆ Karakterunivers skapt av Thomas<br />
Nedrelid Ryste. Dei mest kjende<br />
er Palle, Kjell «Kjellen» Bigset og<br />
Strila-Petter.<br />
◆ Har blitt sett meir enn 2,5 millionar<br />
gonger på YouTube.<br />
◆ Eigen DVD og show over heile landet,<br />
inkludert i Oslo, Bergen og Trondheim.<br />
Sveleoppskrifta<br />
Allereie i denne fyrste videoen er det<br />
Th omas som spelar alle rollene, men her<br />
er alle med på éin gong, og snakkar med<br />
kvarandre – eller forbi kvarandre – i ein<br />
absurd samtale på ein ikkje frykteleg produktiv<br />
fabrikk. YouTube fanst ikkje enno,<br />
men videoen gjekk frå hand til hand, og<br />
vart ein kultsuksess i det rurale undergrunnsmiljøet<br />
i Ørsta og Volda. I 2005<br />
ringde Th omas sin gamle ven Tor-Erik,<br />
og ville ha han til å lage eit show på Rust<br />
Club og Scene – heilt inne i Ørsta sentrum.<br />
Th omas visste ikkje heilt kva han<br />
sa ja til, men han sa no dét. Han tok fi -<br />
gurane opp på scena, sette i hop eit band<br />
som spelte mellom dei mange monologane,<br />
og krydra med videosnuttar på lerret.<br />
Dermed var Klypa fødd, ein moderne<br />
form for revy – og forma har ikkje endra<br />
seg sidan.<br />
– Den oppskrifta må vere der. Elles<br />
vert ikkje svela etandes. Men me lagar<br />
nytt show kvart år. Me har brukt å ha<br />
Ej vika'kje en millimeter, og folk sle<br />
sej nå på knena. Th omas Nedrelid Ryste<br />
premiere i februar, men på grunn av høg<br />
etterspurnad, spelar me 5-års jubileumsshowet<br />
frå i fj or enno.<br />
Nytt show i september<br />
Det sjette Klypashowet får premiere i<br />
september. No har dei fj erna nokre av<br />
videoane frå nettstaden, og i november<br />
kom ein dvd med fi re timar med materiale.<br />
Dvd-en har selt 9000 eksemplar, så<br />
langt. Og Klypashowet turnerer heftig,<br />
mest på Sunnmøre, men òg med hyppige<br />
avstikkarar både nord- og sørover.<br />
– Er det so at du har slutta i banken?<br />
– Ja. Fyrst hadde eg eit års permisjon,<br />
og så berre gav eg opp ... eg lever ut draumen!<br />
Livet som profesjonell komikar har<br />
Th omas drøymt om sidan han var ti år.<br />
No er han i Bergen for å spele ein ny<br />
runde med 2009-showet, og brakkene er<br />
stinne igjen, kvar kveld. Eg lurer på om<br />
det kun er strilar som kjem, eller om byfolket<br />
òg forstår humoren – og om det er<br />
mange som kjem fl eire gonger?<br />
– Det er ut som ei god blanding. Og<br />
nokre kjem kanskje meir enn éin gong. I<br />
går kveld sat der ein sjåfør, som eg kallar<br />
det, på fremste rad. Han sa det eg skulle<br />
seie, før eg sa det sjølv. Det var skrekkeleg<br />
travelt, men heldigvis somna han etter<br />
kvart.<br />
Figurane fi nst i alle miljø<br />
– Eit spørsmål eg har fått før: Klypa,<br />
Vassendgutane og Side Brok er tre fenomen<br />
som har slått an nasjonalt, og alle<br />
tre handlar – på forskjellige måtar – om<br />
å skildre bygdekulturen på ein humoristisk<br />
måte. Kvifor slår det an? Og kvifor<br />
kjem alle frå Ørsta?<br />
– Eg trur det er fordi det er folkelege<br />
ting me held på med, og i Noreg bur om<br />
lag 1 million i byane, resten bur på bygda.<br />
Og fi gurane frå Klypa fi nst i alle miljø i<br />
heile landet. Så folk kjenner seg igjen, eg<br />
trur det er så enkelt.<br />
– Men kvifor Ørsta? Er det her me fi nn<br />
essensen av bygdekulturen? Er me ekstra<br />
bygdete i Ørsta?<br />
– Hehe ... Eg veit ikkje. Det er sikkert<br />
mykje tilfeldig òg.<br />
– De har til og med spelt i Oslo. Forstår<br />
dei kva du seier der?<br />
– Ja! Mange heime spør om eg ikkje<br />
gjer om på dialekten litt når eg spelar i<br />
Bergen og Oslo – om eg språkar slik at<br />
folk skal forstå. Men ej vika’kje en millimeiter,<br />
og folk sle sej nå på knena. Så dei<br />
forstår tydelegvis kva eg snakkar om.<br />
– Kva er det som er så svært med å stå<br />
på scena og få folk til å le?<br />
– Det er ein slags rus, og eg får ikkje<br />
nok. Eg vert aldri lei av det. Og når det<br />
sit over fi re hundre menneske i salen og<br />
ler seg i hel av det eg seier heilt aleine på<br />
»<br />
NORSK TIDEND NR. 2 – 20<strong>10</strong>
Synnøve Skjong<br />
NORSK TIDEND NR. 2 – 20<strong>10</strong><br />
»<br />
Oslo. Ho meiner at god språkopplæring<br />
er grunnlaget for god fagformidling.<br />
– Språket er grunnleggjande i alle<br />
fag. Som lærar skal du nytte fagomgrep,<br />
uttrykkje deg godt skriftleg, og ta omsyn<br />
til hovudmålet til elevane.<br />
Universitetet i Stavanger har nettopp<br />
innført den nye grunnskulelærarutdan-<br />
ninga for 5.–<strong>10</strong>. trinn utan obligatorisk<br />
opplæring i norsk. Ein telefon til UiS<br />
syner kor lite utdanningsinstitusjonane<br />
er klar over ansvaret sitt: På spørsmål<br />
om kva ein lærarstudent skal gjere om<br />
han eller ho ikkje meistrar nynorsk godt<br />
nok til å undervise, svarar universitetet<br />
at dei ikkje skjønar problemstillinga av<br />
di studenten skal undervise i faget sitt,<br />
og ikkje i norsk. Alle elevar står fritt til å<br />
kunne velje hovudmål i alle fag. Det vil<br />
seie at alle lærarar må kunne nytte både<br />
nynorsk og bokmål som undervisningsspråk.<br />
I forskrifta står det at læringsutbytet<br />
til den nye lærarutdanninga skal vere<br />
at «Kandidaten mestrer norsk muntlig,<br />
EIN I KVAR BYGD: – I Noreg bur om lag 1 million i byane, resten bur på bygda. Og fi gurane frå Klypa fi nst i alle miljø i heile landet. Folk kjenner seg igjen,<br />
seier Thomas Nedrelid Ryste, her som Palle. Foto: Ryste Entertainment<br />
scena, då ... det må prøvast for å forstå det.<br />
For meg er det det største ein kan oppleve.<br />
At folk kjenner igjen Th omas sine karakterar,<br />
er mildt sagt; mange er overtydde om<br />
at Kjell «Kjellen» Bigseth er ein ekte person.<br />
– Der er ein stakkar i Volda som heiter<br />
Bigseth, og han får ikkje fred, verken natt eller<br />
dag! Han har ringt meg og spurt om eg<br />
ikkje kan gå ut i avisa og fortelje at Kjell «Kjellen»<br />
Bigseth ikkje eksisterer, for han held på<br />
å verte galen.<br />
Karakterane skal ha liv<br />
Kanskje ikkje så kjekt for stakkaren frå Volda,<br />
men eit stort kompliment til kunstnaren frå<br />
Hovdebygda. Th omas legg vekt på at fi gurane<br />
framstår som ekte levande folk. Derfor<br />
har han laga eit liv til alle fi gurane, frå fødsel<br />
og fram til der dei er i dag. Han tenkjer på dei<br />
dagleg, han kjenner dei ut og inn, og ser dei<br />
som sine nære vener. Th omas meiner dette<br />
er resepten på å få dei så levande som folk<br />
opplever dei.<br />
– Hender det at du har problem med å<br />
skilje karakterane frå Th omas Ryste i dagleglivet?<br />
At du reagerer som Kjellen i staden for<br />
deg sjølv?<br />
– I begynnelsen hadde eg faktisk tendensar<br />
til å hoppe over i Kjellen litt for ofte, men<br />
no har eg vorte fl inkare til å skilje. Eg får av<br />
og til lyst til å reagere som Kjellen enno, men<br />
eg må berre bite det i meg, og vere meg sjølv.<br />
For han kan reagere på alt!<br />
Etter vidaregåande studerte Th omas<br />
kommunal planlegging i Volda. Det var fryk-<br />
teleg kjedeleg. I Trondheim tok han eitt år<br />
pyskologi grunnfag.<br />
– Det er kanskje eit studium du har hatt<br />
nytte av i arbeidet ditt i dag?<br />
– Hehe, jau ... Det kan hende eg får bruk<br />
for det i framtida i allefall.<br />
– Ja, framtida, Th omas? Har du planar<br />
om å lage noko nytt? Eller endre litt på oppskrifta?<br />
– Ja nei, ej vekkje ... Eg ser eigentleg ikkje<br />
nokon grunn til å gjere noko annleis. Så<br />
lenge det fungerer så bra som det gjer, så vil<br />
me halde på med Klypa. Me har jo berre tatt<br />
ein liten bit av Noreg så langt, me skal ta resten<br />
med.<br />
RUNAR GUDNASON<br />
gudnason@gmail.com<br />
norsk skriftlig både bokmål og nynorsk,<br />
og kan bruke språket på en kvalifi sert<br />
måte i profesjonssammenheng». Korleis<br />
ein naturfagslærar på skal kunne<br />
tileigne seg denne språklege kompetansen<br />
utan å få noka form for opplæring i<br />
det, vert det snakka lite om.<br />
Janne Nygård<br />
Integrering<br />
på nynorsk<br />
Nynorskkommunane slit med<br />
målbyte frå nynorsk til bokmål.<br />
Talet på nynorskbrukarar går<br />
ned. Kvifor lærer ikkje innvandrarar<br />
som fl ytter til nynorskkommunar<br />
nynorsk?<br />
I dag får dei aller fl este innvandrarar<br />
opplæring på bokmål,<br />
sjølv om dei fl ytter til ein av dei<br />
114 nynorskkommunane. Der<br />
nynorsk er bruksspråket, burde<br />
det vera sjølvsagt at opplæringa<br />
var på nynorsk. So lenge opplæringa<br />
er på bokmål, skaper me<br />
nye integreringsproblem når dei<br />
same foreldra skal hjelpa ungane<br />
sine som går i nynorskklasse. På<br />
sikt er dette svært uheldig, og det<br />
hindrar god integrering om innvandrarane<br />
vert utestengde frå<br />
nynorsken.<br />
Lite framsynt integrering<br />
Å skapa nye språklege skiljeliner<br />
skader integreringa. So lenge<br />
opplæringa er på bokmål, vert ei<br />
gruppe menneske utestengde frå<br />
språkfellesskapet i kommunen,<br />
samstundes som dei mister høvet<br />
til å ta seg ei rekkje jobbar. Det er<br />
lite framsynt for kommunar som<br />
treng arbeidskraft. Me viser lite<br />
respekt for sambygdingane våre<br />
når me gjev dei opplæring på eit<br />
anna språk enn det som er i dagleg<br />
bruk i kommunen. Det signaliserer<br />
at det ikkje er so viktig å<br />
læra nynorsk, for innvandrarane<br />
skal jo fl ytta til Oslo likevel.<br />
Fokus på integrering<br />
Kommunal- og regionaldepartementet<br />
har varsla at dei ynskjer<br />
å setja fokus på integrering<br />
i distrikta. <strong>Norsk</strong> Målungdom<br />
har svart ved å be Liv Signe Navarsete<br />
hugsa på nynorsken i integreringsarbeidet.<br />
God integrering<br />
i distrikta er ein føresetnad<br />
for at det fl eirkulturelle Noreg<br />
skal inkludera meir enn berre dei<br />
store byane. Samstundes er det<br />
viktig at nynorsk vert ein del av<br />
integreringsarbeidet.<br />
Vilje til betre integrering<br />
Heldigvis fi nst det ljospunkt og<br />
grunn til optimisme. I Vinje har<br />
dei vist at integrering i distrikta<br />
kan fungera minst like bra som<br />
i byane. I Førde har lærarane arbeidd<br />
knallhardt for å gje elevane<br />
eit fullverdig opplæringstilbod på<br />
nynorsk, og arbeidet gav frukter<br />
då dei hadde resultat langt over<br />
gjennomsnittet i norsk. I fj or<br />
gjekk Anne-Ma Eidhammer i<br />
spissen for eit ordføraropprop<br />
for å få læremiddel på nynorsk,<br />
som 50 ordførarar skreiv under<br />
på. Desse viser at det fi nst vilje<br />
til å gjera integreringa betre. No<br />
er det på tide at kommunane og<br />
departementet går saman for å ta<br />
i eit tak.<br />
EVA HOLTHE ENOKSEN<br />
eva@nynorsk.no<br />
15
16<br />
Førre veka sa islendingane nei til Icesave-avtala. Dei intellektuelle<br />
på øya visste dét for lenge sidan. Dei visste at eit islandsk «nei»<br />
er til det beste for heile verda.<br />
– Nei, ingen tener på at vi<br />
ISLAND<br />
– Einar?<br />
– Einar.<br />
– Den Einar?<br />
– Sikkert ikkje. Eg trur kanskje at du har<br />
valt feil kar. Det var fl eire Einar som spelte<br />
med Björk.<br />
– Eg leiter etter surrealisten, han som<br />
var i Medusa, med Sjón?<br />
– Det var eg, seier Einar Melax, som eg<br />
møter på kafé i Laugargata. Vi skal komme<br />
til å snakke om Björk, Sjón, og om banda<br />
dei spelte i saman på åttitalet. Vi skal<br />
snakke om å vere uavhengige musikarar,<br />
og eit uavhengig land. Men vi går ikkje<br />
redde dit.<br />
Vi varmar opp med prat om vêret, som<br />
er uvanleg lummert, og om Icesave-avtala.<br />
For Melax får ikkje avtala noen vidare følgjer.<br />
Han lever av eit måltid mat som han<br />
får av staten, via ein institusjon. Han jobbar<br />
frivillig og gratis for institusjonen. Han<br />
og pasientane der lagar eit teater.<br />
Om pasientane der hadde fått hjelp tidlegare,<br />
kunne innlegginga vore førebygd.<br />
Det er dyrare for staten å reparere, enn å<br />
førebyggje. På liknande vis kan det bli dyrt<br />
for verdssamfunnet å krevje av islendingane<br />
å betale Icesave-avtala. Det skjøna<br />
dei intellektuelle på øya for lenge sidan.<br />
Einar Melax er ein av dei. Han veit at det<br />
er til det beste for heile verda at dei seier<br />
nei. Men for han personleg, er eit ja like<br />
greit. Han har ikkje noe å miste, og har ikkje<br />
barn, som kjem etter han.<br />
Ja til Icesave?<br />
Icesave-avtala er ei avtale mellom Island,<br />
Storbritannia og Nederland. Ho går ut på<br />
at Island skal betale 30 milliardar kroner<br />
til Storbritannia og Nederland. Pengane<br />
skal dekke tapet som britar og hollendarar<br />
fekk då dei islandske bankane kollapsa. Då<br />
gjekk også nettbanken «Icesave» konkurs.<br />
Innskota, som tilhøyrde britar og hollendarar,<br />
gjekk tapt. Juridisk sett er ikkje<br />
islendingane forplikta til å betale pengane.<br />
Det er eit spørsmål om ære og sjølvbilete:<br />
Sidan Snorre har islendingane vore «dei<br />
som tenker, som skriv, og som er opptekne<br />
av viktige ting, og gode verdiar». Men dei<br />
har kanskje vore uheldige med statsleiarane<br />
sine. I 1995 inviterte regjeringa David<br />
Oddsson USA, Kina, Russland, eller alle<br />
i hop om dei ville, til å investere i tungindustri<br />
på øya. Amerikanske selskap kom.<br />
Island blei relativt kjemperikt, og bankane<br />
for store. Bankane blei private. Vinninga<br />
blei privatisert, mens tapet blei nasjonalisert.<br />
Tivoli<br />
Eg møter Melax på Kafé Tivoli laurdag<br />
23. januar. I går fekk han og dei andre<br />
vite datoen for røystinga. Icesave er igjen<br />
blitt eit samtaleemne. Men Melax Einar<br />
Arnaldur Melax levde i ei boble av dikt<br />
og avantgarde før, under og etter boomen<br />
og krakket. Medusa var surrealistar. Dei<br />
hengde ut kollektivet til Sjón. Der budde<br />
også Th or Eldon. Dei gjekk til Mensa om<br />
kveldane, Th or sjekka opp Björk, og tok ho<br />
med heim til kollektivet. Sjón trudde han<br />
hadde sjekka opp «ein baby», som han sa<br />
til Einar, som kjende Björk frå før.<br />
Melax og Björk spelte i diverse band,<br />
men fekk ikkje platekontrakt før KUKL.<br />
KUKL spelte på dårleg smak. Det gjorde<br />
også Sugarcubes, som er bandet dei laga<br />
etter KUKL. Sidan har dei andre musikarane<br />
blitt meir kommersielle: Björk<br />
er blitt Björk, Einar Örn Benediktsson<br />
er blitt popmusikaren Ghostigital. Men<br />
Einar Melax putlar med ein smal libretto<br />
som han har jobba med i tolv år. Han lagar<br />
også musikken for eit teater som set opp<br />
«Svartfugl». Han speler på vulkanske stei-<br />
nar. Det er vakkert, men ikkje pop. Melax<br />
tener ikkje ei krone.<br />
–Ville du «selt ut» og blitt kommersiell,<br />
om du fekk tilbod om det?<br />
– Eg ville ikkje det, seier Melax, svartfuglen,<br />
ein fri fugl, som er interessert i menn,<br />
kvinner, kjærleik, vennskap, forhold, kva<br />
som helst, seier facebook, der han heiter<br />
«Arnaldur Bragisdottir, a mongolian<br />
transvestitte».<br />
Smal kunst – tronge kår<br />
Einar Melax snakkar lågt men klårt, og<br />
seier alle dei rette tinga; snakkar ned om<br />
militæret, opp om avantgarden. Han<br />
er den siste ekte avantgardist, og den<br />
opphavlege indierockaren. Island er ein<br />
nasjon av ekte indierock. Dei islandske<br />
musikarane hadde råd til å vere «indie», og<br />
spele på dårleg smak. Dei britiske og amerikanske<br />
kollegaene måtte vere «pop». Dei<br />
trong å selje plater for å overleve. Er det<br />
dette dei hemnar no, mon tru?<br />
Melax blir stille. Islandsk «kommers»<br />
og handel ligg nede. Verken folk, næringsliv<br />
eller stat er kjøpesterke. Det blir<br />
sagt om multimillionæren Björk, at ho er<br />
indie, som framleis gir ut platene sine på<br />
det vesle selskapet One Little Indian. Men<br />
den siste, verkeleg uavhengige kunstnaren<br />
frå Island er Einar Melax. Den islandske<br />
staten gir han ikkje ei krone som takk. No<br />
har dei ikkje ei krone. Men dei gjorde det<br />
ikkje då dei hadde det heller. Skulle Melax<br />
ha «gått kommers» mens det enno var eit<br />
næringsliv å bli sponsa av?<br />
– Nei til Icesave!<br />
Måndagen etter møter eg ein representant<br />
for den andre sida av islandsk kulturliv.<br />
Knut Ødegård har statsstipend frå Noreg,<br />
kjenner presidenten og gamle statsministrar,<br />
og eig og driv sitt eige forlag. Han gir<br />
òg ut bøker, jamt og trutt, hos Aschehoug<br />
i Noreg.<br />
Knut Ødegård fi ksar einvegskjøringa på<br />
Laugarnes med same lette som slekta hans<br />
i heimbyen kjører landevegane mot Aukra.<br />
Han var fotograf for Romsdals Budstikke.<br />
Forfattarskapen hans er som fotografi .<br />
Når dei er på idéstadiet, er dei ein fi lmrull<br />
i kamerahuset. Ein må ikkje sleppe lyset<br />
inn. Må ikkje snakke om dei. Må halde det<br />
løynd. Heilt til ein går inn på mørkerommet<br />
og begynner framkallingsprosessen.<br />
Dette seier han, mens han kjører, og kjører<br />
feil. Vi kjem ut på riksvegen nordaust for<br />
byen, der det nesten berre er hav, hamn og<br />
industri. Men berre sekund seinare kjem<br />
vi rundt neset, og får Reykjavik Downtown<br />
og indre hamn framfor oss. Spekulantane<br />
sine glasdekte høgblokker står som ei rad<br />
dominobrikker framfor oss. Annakvart<br />
bygg er mørklagt, med selskap som er<br />
konkurs. Annakvart bygg har lys. Det har<br />
vore <strong>10</strong>00 konkursar på eit år i dette landet<br />
med 300 000 innbyggarar. Denne rekka av<br />
nybygg er eit talande bilete. Dei er blanke<br />
og fi ne på utsida. Men dei lyser ikkje innanfrå.<br />
Humanisme, kapitalisme<br />
– Kva kjenner du for Reykjavik eigentleg?<br />
– Reykjavik har endra seg sidan eg<br />
fl ytta hit. Eg er som ein del av byen,<br />
seier han, tar av til venstre, og opp til villastrøket<br />
<strong>10</strong>5 Reykjavik, og kjører i tretti<br />
gjennom gatene, der det ligg ein ball, ein<br />
plastbil.<br />
– Men eg er sint på dei av dei nyrike,<br />
neokapitalistane, som øydela for dei opphavlege<br />
verdiane, som fred, vennlegheit og<br />
menneskelegheit, seier han, parkerer, og<br />
fi skar ein pose kaker frå baksetet.<br />
– Eg visste ikkje kva du liker, så eg<br />
kjøpte litt av kvart. Wienerbrød liker du<br />
vel, he? seier han, opnar dørene, tar jakkene,<br />
kallar min for Peysa, seier han.<br />
Peis, noe varmt. Ødegård byter til tøfl<br />
ar, men beheld dressjakka.<br />
NORSK TIDEND NR. 2 – 20<strong>10</strong>
FRUSTRASJON: Islendingar markerer misnøye over den økonomiske situasjonen landet har hamna i. Ved Icesave-røystinga stemde 93,2 prosent nei. Foto: Ólafur Kr. Ólafsson, www.fl ickr.com/olafur<br />
blir avhengige av dykk<br />
– Kaffi ? Te? seier han, og forsvinn inn<br />
på kjøkkenet. Omkring: ein luftig hall<br />
med trapp til øvre etasjar, og stor takhøgd.<br />
Til høgre er eit lågt bord med eit par<br />
diktbøker på utstilling. Til venstre; stova,<br />
karnappvindauget, mye dagslys. Ingen<br />
kunstige lys. Ei stor lysekrone ligg i sofaen.<br />
Grøn plysj. Eit fl ygel. Eit piano. Fleire<br />
helgenstatuar. Mange bøker. Skinnryggar.<br />
Ødegård kjem inn med eit fat kaker.<br />
– Er kakene ok? seier han.<br />
Kakene er strålande, Knut, strålande.<br />
– Orsak lysekrona, seier Knut, og<br />
spør om eg får plass her i huset. Eg får<br />
plass, herregud, gode Knut, eg blir henta,<br />
varta opp, underhalden og informert, eg<br />
har det as good as can be, Knut, klarer å<br />
svare med eit smil, ikkje like varmt som<br />
hans, det går ikkje an. Knut Ødegård<br />
smiler med heile seg, med auga, håret, og<br />
tversover-sløyfa. Skotskrutete, strålande,<br />
eg er trygg, glad. Det er Laugardalslaugar<br />
og varmt mineralvatn, avslappande, det er<br />
20. januar, og har vore lummert som ein<br />
sommardag. Varmt i lufta, varmt i bassenget.<br />
Varme folk. Kroppen min glømmer<br />
liksom å lage sin eigen varme. «Nordmenn<br />
som drar til Island, kjem aldri tilbake,» har<br />
eg høyrt. Eg begynner å skjønne kvifor.<br />
Det blir ei omstilling å komme tilbake til<br />
Oslo og minusgrader all over. Ødegård<br />
kom til Reykjavik første gongen i 1971.<br />
Han forelska seg i ei dame, og fl ytta hit. No<br />
får han løn frå Noreg, som statsstipendiat,<br />
men har registrert adresse her. Han er<br />
medlem i forfattarforeiningane både her<br />
og der, og driv eit forlag på Island. Men<br />
han pendlar att og fram mellom landa.<br />
Ødegård ropar frå kjøkkenet: – Klarer<br />
du earl grey? seier han, og fyller snart<br />
stova med lukta av bergamottolje. Han set<br />
kanna på det låge, asiatiske bordet. Lakkert,<br />
mørkt trevirke. Ut att i kjøkkenet.<br />
Inn att. – Har vi teskeier? Det har vi. Fine,<br />
i sølv, med initialar inngraverte. – Men vi<br />
NORSK TIDEND NR. 2 – 20<strong>10</strong><br />
– Noreg har berre hatt noen få folkeavstemmingar. 1905,<br />
t.d. Avstemminga om Icesave-avtala er den første på Island.<br />
Det er Islands 1905.<br />
Knut Ødegård<br />
SINT: – Eg er sint på dei av dei nyrike, neokapitalistane, som øydela for dei opphavlege verdiane,<br />
som fred, vennlegheit og menneskelegheit, seier Knut Ødegård, her i stova si på Island.<br />
Foto: Mette Karlsvik<br />
har ikkje kakespade, seier Ødegård, går,<br />
kjem tilbake med ein kakespade.<br />
Intervjuet<br />
Ødegård fekk spørsmåla mine på e-post:<br />
Bør Island akseptere icesaveavtala, eller<br />
ikkje?<br />
Kva tenkjer du elles om den økonomiske<br />
og politiske situasjonen på Island?<br />
Korleis har situasjonen virka inn på den<br />
kunstnariske produksjonen din?<br />
Og no får eg svara frå han; i fanget, i<br />
form av eit fem A4-siders langt dokument<br />
som han har skrive ut, sett binders på,<br />
og lagt i ei plastlomme i lag med åtte–ti<br />
avisutklipp og relevante artiklar. Arka er<br />
framleis varme. Linjeavstand 1,0. Tett.<br />
Det er lummert. Eg legg kaka tilbake på<br />
tallerkenen. Ikkje eingong Synste Møre,<br />
den siste storformatsavisa i Noreg, kan gi<br />
plass nok til denne saka, til det stoff et som<br />
eg har i fanget. Dette treng ei bok, ein<br />
Singel, minst, tenkjer eg, mens Ødegård<br />
spør, om det er spørsmål, om det er noe eg<br />
vil vite, noe meir? spør Ødegård, frivillig,<br />
uløna Bjørnsonfest-sjef, som får meg til<br />
å kjenne meg som sjef, æresgjest, Du må<br />
ete kake, seier Ødegård, blir sjef. Ok. Vi<br />
et kake, og drikk te og kaffi . Blodsukkeret<br />
stig, og vi snakkar igjen, ler på fritt grunnlag.<br />
Snakkar om den vanskelege, islandske<br />
politikken.<br />
Er Ólafur Ragnar Grímsson til høgre,<br />
eller venstre? Han er sonen av ein frisør.<br />
Men er han konservativ, eller radikal? Han<br />
er gift med ei jødisk diamanthandlarske.<br />
Er sjølvstendepartiet til høgre, eller til venstre?<br />
Dei er til høgre. Men dei er eit folkeparti.<br />
Dei var som Island sitt AP.<br />
I draumeland<br />
Ødegård kjører austover, og snakkar: Det<br />
er fi nt å gå turar her. Å gå turar er bra for<br />
diktinga, seier Ødegård, og seier at han har<br />
med seg penn og papir, og ein dings, seier<br />
han, og kniser løyndomsfullt.<br />
Ein opptakar, som eg pratar til når eg<br />
får ein idé. Eg kallar han draumefangaren,<br />
fordi eg har han ved sida av senga mi. Eg<br />
snakkar inn draumane mine til han når<br />
eg vaknar om natta. Det er betre enn å<br />
ligge og gruble, seier Ødegård, som er diktekunstens<br />
Special Agent Cooper. Heile<br />
tida på hogget. Vi ler litt av det, og så spør<br />
han kva eg meiner om Jens Stoltenberg,<br />
om han er på hogget, som Ødegård kallar<br />
dei vakne, engasjerte politikarane som vil<br />
noe, som har brodd, og som handlar. Det<br />
er berre dagar sidan utanriksministaren<br />
hadde ein heil time i prateprogrammet<br />
Skavlan på NRK1. Utan å nemne Island<br />
med eit ord, men snakkande om frostbitt,<br />
skihytter, og private nakenbilde som blei<br />
off entlege.<br />
Har Jonas Gahr Støre og Jens Stoltenberg<br />
blitt dei norske «snorksovande Geir<br />
Haarde», som Einar Már Gudmundsson<br />
skildrar i Den Hvite Boken?<br />
Gi dei ein diktafon, og la dei mumle<br />
sine søvndrukne sløvheiter inn på teip.<br />
Så får dei sove. Den som søv, vaknar. Den<br />
som vaknar, er vaken.<br />
Verda treng vakne statsleiarar.<br />
Knut Ødegård kjører ikkje feil på turen<br />
heim. Og rett før eg skal gå ut, og han skal<br />
kjøre vidare, seier han:<br />
– Noreg har berre hatt noen få folkeavstemmingar.<br />
1905, t.d. Avstemminga om<br />
Icesave-avtala er den første på Island. Det<br />
er Islands 1905.<br />
Og kva kjem dei til å røyste?<br />
– Dei røyster nei. Det er til det beste for<br />
heile verda.<br />
METTE KARLSVIK<br />
mette.karlsvik@gmail.com<br />
17
20<br />
i bokevja<br />
ved Hilde Myklebust,<br />
skrivande småbrukar<br />
Det greip meg<br />
så sinnsjukt<br />
«Det som er så fi nt med diktsamlingar», seier folk,<br />
«det er at ein ikkje treng lese alt i eitt. Ein kan lese<br />
eitt dikt, legge frå seg boka, plukke ho opp på eit<br />
seinare tidspunkt og lese eitt dikt til.» Har eg høyrt<br />
folk seie. Det har sikkert hendt at eg har sagt det<br />
sjølv også. Men kva i alle dagar skal det tyde? Tyder<br />
det at ein ikkje kan verte hekta på ei diktsamling?<br />
At ein ikkje kan få eit slikt kriblande renn av lyst og<br />
nyfi kne, at ein berre må lese meir? At ingen diktsamlingar<br />
er «pageturners»? For det er jo berre tull!<br />
Den siste diktsamlinga til Knut Ødegård, Det blomstra<br />
så sinnsjukt, gjorde meg fullstendig hekta. Eg<br />
kunne ikkje vorte meir hekta om eg las ein engelsk<br />
krim i påskefj ellet (truleg mindre)! Med sine nærare<br />
hundre sider og tidvis kompakte tekstblokkar,<br />
er dette ei diktsamling det tek ei stund å lese,<br />
men frå perm til perm gjekk det. Denne sugande,<br />
lokkande kjensla ho gav, var ikkje til å ta feil av:<br />
eg kunne ikkje legge ho frå meg. Eg måtte vidare.<br />
Meir. Meir. Kva no? Kva kjem etterpå? Desse linjene,<br />
kvar ber dei hen? Kvar skal vi, Knut, kvar tek<br />
du meg med?<br />
For denne samlinga er så interessant. Så frykteleg<br />
interessant og så gripande på same tid. Denne diktsamlinga<br />
er ein fl aum av ord, ei elv av inntrykk, ho<br />
brusar av ei overfl od av episk poesi som dreg meg<br />
som lesar med, heile vegen fram: Eg kom til å tenkje<br />
på då eg var i Laos. Vi tok bussen langt oppover<br />
i dalen, sette oss på elva i store dekkslangar og<br />
fl aut i timevis nedover mot Vang Vieng. Ein jamn<br />
straum, over alt langs breidda stod bambus, han<br />
såg så mjuk ut, til å søkke inn i. Og små hus på pålar,<br />
brått ein liten serveringsstad oppe i skråninga,<br />
menneske som strekte bambustroder ut mot oss,<br />
så vi kunne gripe fatt, gå i land, ta ei øl, fl yte vidare.<br />
Og vere heilt tilstades. Heilt open, vaken, påverkeleg<br />
for alt. Alt!<br />
Så tek han også attende ordet sinnsjukt. Eit ord som det<br />
har gått betydeleg infl asjon i siste åra, brukt i hytt<br />
og pine. Men her, i denne samlinga, vert ordet ein<br />
tilstand. Ei sanning. Eit ord med tyngd og kraft. Det<br />
blomstra så sinnsjukt. Ja. Det er ein tilstand, det.<br />
Når siste dikt ebbar ut, tenkjer eg at eg har vore med på<br />
ein slags eksplosjon. Av fargar og blomar og menneskesinnstilstandar.<br />
I dei forskjellige delane av<br />
boka blomstrar det frå så ulike stader i livet, i verda.<br />
Det er noko plastisk med denne samlinga, Ødegård<br />
rører seg så lett i tid og rom, og det kjennest så lett<br />
å henge med på reisa. Frå det biografi ske, til det<br />
som gjer at ein diktar vert kalla nettopp diktar: det<br />
oppdikta. Frå ein moped i Romsdalen, til Karasjok,<br />
til ein tidleg morgon i Oslo i 1942, til ei psykiatrisk<br />
avdeling ein eller annan stad i landet. Og det siste<br />
er så framifrå godt skildra: Eit unikt innblikk i<br />
korleis det er å vere psykotisk, vere fylt av angst,<br />
schizofreni og psykisk sjukdom kan ein lese mykje<br />
om i lærebøker, men tru meg: det er poesien som er<br />
tilstades, og ingen annan stad kan ein kome nærare:<br />
– Pappa, kviskrar ho i tlf. i dag, – eg høyrer<br />
Alle stemmene i verda, oppfattar all lyd.<br />
Det er nokon som høyrer i meg,<br />
pappa, det er ein pust<br />
Ein vind i meg som vil at eg skal fl y.<br />
TRE KVINNER: Aslaug Vaa, Aslaug Låstad Lygre og Halldis Moren Vesaas er dei tre kvinnelege lyrikarane<br />
som har fått plass i boka Nynorsk lyrikk, 25 diktarar – 220 dikt.<br />
Solid antologi over nynorsk lyrikk<br />
Ivar Aasen (1813–1896) verkeleggjorde<br />
ein draum han bar på: å<br />
skape eit norsk skriftspråk. Og utan<br />
hans epokegjerande innsats er det<br />
lite truleg at me i dag hadde hatt<br />
vår rike nynorske lyrikkskatt. Så<br />
me har mykje å takke Aasen for, og<br />
i ein ny antologi dreg Henrik Skorven<br />
dei lyriske arvtakarane hans<br />
fram i ljoset, i eit utval som strekkjer<br />
seg nettopp frå Ivar Aasen til<br />
Halvor J. Sandsdalen – berre for å<br />
ta det kronologisk. I mangt og mykje<br />
skriv boka seg inn i tradisjonen<br />
etter klassikaren «Nynorsk lyrikk –<br />
frå Ivar Aasen til Tor Jonsson, som<br />
fyrst kom ut i 1962, redigert av Johs.<br />
A. Dale, Bjarte Birkeland, Erling Nielsen<br />
og Halldis Moren Vesaas.<br />
Skorven held seg til den fastlagde<br />
kanon, og det er ikkje teke med lyrikarar<br />
som debuterte etter 1950.<br />
Med ei slik avgrensing vert då også<br />
den lyriske modernismen stemoderleg<br />
handsama, sjølv om diktarar<br />
som Kristofer Uppdal, Tarjej Vesaas<br />
og Olav H. Hauge naturleg nok er<br />
komne med. Så ein bør nok leite andre<br />
stader om ein ønskjer seg meir<br />
oppdaterte utsyn over den seinaste<br />
nynorske lyrikken.<br />
Utgangspunktet til Skorven har<br />
derimot vore eit ønske om «å få<br />
oversyn over utviklinga av landsmål/nynorsk<br />
frå Aasen si tid og<br />
fram til seinare diktarar», som<br />
det heiter i føreordet. Og eit slikt<br />
Samfunnshorisont, kva er det? Vidsyn<br />
på samfunnet? Eit samfunn på<br />
denne sida av horisonten? Eller eitt<br />
på den andre sida? Vi kan visseleg<br />
sjå eitt samfunn på denne sida og<br />
eitt på den andre. Samfunnet på<br />
denne sida av horisonten kjenner<br />
vi, der lever vi i dag, det på den andre<br />
sida kjenner vi ikkje, men der<br />
må våre etterkomarar leva anten<br />
dei vil eller ei! I målsak som i andre<br />
viktige kultursaker lyt vi rekna med<br />
to samfunn, eitt på kvar side av horisonten,<br />
det eine kan vi måla med<br />
vår farge, det andre rår vi ikkje med.<br />
Korleis bør vi måla? Vakkert sjølvsagt!<br />
Vakkert for kven? For oss! Vår<br />
farge jamt utover heile samfunnet? Eller<br />
fl ekking der fargen fester seg best?<br />
Fargen må vera ekte og slitesterk, må<br />
ikkje tvettast av ved neste regnskur.<br />
Ein slik farge har vi, men kven likar<br />
denne fargen? Dei som kjenner han!<br />
Med andre ord, vår føreloge er å gjera<br />
fargen ålkjend! Korleis? Halda fram<br />
eitt og eitt ord, det kan folk svelgja!<br />
Henrik Skorven (red.)<br />
Nynorsk Lyrikk,<br />
25 diktarar – 220 dikt<br />
Selja Forlag, 2009<br />
lyrikk<br />
«oversyn» sit lesaren verkeleg att<br />
med etter å ha lese seg gjennom dei<br />
poetiske landskapa til kvar av lyrikarane<br />
i denne boka. Forvitneleg er<br />
òg valet som er gjort med å prente<br />
dikta i deira opphavlege skriftform.<br />
Difor er det òg eit lerret med norsk<br />
språksoge som her vert rulla ut.<br />
Det er ei vidfemnande bok, på<br />
340 sider og med rom for 25 diktarar<br />
og 220 dikt. Skorven har gått<br />
grundig til verks; kvar diktar har fått<br />
følgje av ein biografi sk introduksjon,<br />
noko som er til stor nytte for tileigninga<br />
av deira respektive diktarverd.<br />
Ein særs fi n bokbunad har det òg<br />
vorte, og skrifttypane er prenta med<br />
grøn farge, noko som verkar som<br />
eit originalt påfunn. Elles er utvalet<br />
tradisjonelt nok. Dei kjende og kjære<br />
dikta kjem på rad og rekkje, mellom<br />
Held vi fram heile morsmålet dånar<br />
dei, masar vi om den eine eller andre<br />
rettskriving freser dei, men om dei<br />
berre møter eitt ukjent ord skjemmest<br />
dei litt av si eiga fåkunne og tek<br />
i mot, rett nok løyner dei skamma<br />
godt. Denne skamkjensle, som få<br />
har lagt merke til, er ein god lærar,<br />
ingen vil vera fåkunnig, dei lærer seg<br />
motvillig det nye ordet og diltar stilt<br />
og skamfullt av stad med rova mellom<br />
bakbeina. Slik er vi! «Går til sin<br />
gjerning de norske menn, viljeløst vaklende,<br />
vet ei hvorhen.»<br />
Som einsleg liten målmann kjenner<br />
ein seg stundom opprådd andsynes<br />
storsamfunnet, men vi har eit<br />
våpen som dei fl este andre vantar,<br />
eller for å seia det meir fredeleg,<br />
vi har ei gogn som dei fl este andre<br />
vantar, og denne gogn er kunnskap.<br />
Svært få av vår åndselite kjenner or-<br />
anna sjølvsagt klassikarane «Gamle<br />
Grendi», «Ved Rundarne», «Mot soleglad»,<br />
«No reiser kvelden seg» og<br />
«Til eit Astrup-bilete». Noko meir<br />
overraskande er det at eit kjend og<br />
kanonisert dikt som Kristofer Uppdals<br />
«Isberget» ikkje er kome med.<br />
Men elles verkar utvalet solid,<br />
og vekkjer trongen til å leite fram<br />
originalsamlingane, og freiste å<br />
lese forfattarskapane i full breidd.<br />
Denne meldaren vart særleg nyfi -<br />
ken på Henrik Rytter (1877-1950);<br />
han er ein lyrikar som eg har lyst<br />
til å studere nærare. Berre lytt til<br />
desse vedunderlege versa frå diktet<br />
«Skoggang»:<br />
Eg vima kring i store stille skogar,<br />
og anda kvåegjem og briskedåm;<br />
ein solvarm vind i bar og bladheng<br />
sjoga,<br />
og myrsig mulla, late åer svåm;<br />
det fl imra kingelvev mot kinn og<br />
hender,<br />
og sola vov i skuggen gylte render.<br />
Lyrikkantologiens styrke er mellom<br />
anna at han held tradisjonen i<br />
age, samstundes som han òg ideelt<br />
sett skal gje rom for dei mindre<br />
kjende lyriske perlene. Ein kan ikkje<br />
seie anna enn at «Nynorsk lyrikk»<br />
oppfyller desse krava i høg grad.<br />
Det er ei vakker bok, som ein kan<br />
leve i lag med, og verte glad i.<br />
Kjetil Berthelsen<br />
Målsak under brei samfunnshorisont<br />
innlegg<br />
det gogn, for dei mest vakne kan eg<br />
vitra at ein kan gjera både gagn og<br />
ugagn med ei gogn.<br />
Våre domstolar «gjør vitterlig».<br />
Dei vitrar at nå skal du til pers anten<br />
du vil eller ei! Eg vonar at du, kjære<br />
lesar, aldri får ei slik vitring, men ordet<br />
kan du godt læra deg! Det kjem<br />
ei og anna vitring frå Brussel og dei<br />
må vi akta på anten vi vil eller ei! Det<br />
kan vera litt ukringt med alle desse<br />
ukjende ord, men vi får det heller<br />
ikkje kringt den dagen vi berre<br />
kjenner dei mest vanlege ord! Skal<br />
vi overleva som kulturnasjon må vi<br />
læra ord, først og fremst våre eigne!<br />
Det er for lite med engelsk!<br />
Som sagt, andsynes storsamfunnet<br />
er vi små, ein gong var vi så<br />
små og arme at vi måtte liggja andføttes,<br />
for sengene var også små. Nå<br />
har vi brent sengehalmen og lagt<br />
oss i eit mjukare bol, så mjukt at vi<br />
forsøv oss! Vonom vaknar vi tidsnok<br />
til å berga våre beste ord.<br />
Torgils Vågslid<br />
NORSK TIDEND NR. 2 – 20<strong>10</strong>
Dei andre målgåvene<br />
— stk. kaffi krus (2008) kr <strong>10</strong>0<br />
Svart dekor og gulltekst.<br />
Kruset er nytrykk av jubileumsserviset.<br />
Det går mangt eit menneske og ser<br />
seg fritt i kring for Ivar Aasens skuld<br />
Tarjei Vesaas 1950<br />
— stk. kaffi krus (2008) kr <strong>10</strong>0<br />
Svart dekor og brun tekst<br />
Skogen stend, men han skifter sine tre<br />
Olav H. Hauge, 1965<br />
— stk. tekrus med skål (2008) kr 150<br />
Svart dekor og brun tekst.<br />
Nynorsken kviskrar: Dette går ikkje an.<br />
Kristin Auestad Danielsen,2007<br />
Medlemskap i gåve: Kjenner du nokon<br />
som burde ha vore med i <strong>Mållag</strong>et?<br />
Gje dei medlemskap i gåve! Dette<br />
kostar 200 kroner.<br />
JA TAKK,<br />
eg tingar:<br />
— stk. MEDLEMSBEVIS som eg kan gje<br />
vekk i gåve. Kr 200<br />
— stk. PC-HYLSTER med slagordet<br />
Mange røyster – felles mål. Storleik:<br />
15". Kr 150<br />
— stk. Takk, Ivar Aasen-JAKKEMERKE.<br />
Kr <strong>10</strong> (kr 50 for 20 stk)<br />
— stk. Slepp nynorsken til-JAKKE-<br />
MERKE. Kr <strong>10</strong> (kr 50 for 20 stk)<br />
— stk. REFLEKSBAND til å slå rundt<br />
armen eller foten for å vere tryggare<br />
i trafi kken. Med logo og slagord:<br />
Mange røyster – felles mål. Kr 20<br />
Kryss av, klipp ut eller kopier<br />
og send tinginga til:<br />
<strong>Noregs</strong> <strong>Mållag</strong>,<br />
Postboks 474 Sentrum,<br />
0150 Oslo<br />
— stk. Ivar Aasen-almanakk-OMSLAG<br />
i skinn som varer i mange år. A-<br />
plan-/Filofax-system. Burgunder<br />
farge. Passar for innmat storleik 96<br />
x 167 mm. Du byter ut innmaten for<br />
kvart år. I dette lausbladsystemet er<br />
det også mykje anna tilleggsutstyr<br />
å få kjøpt, m.a. lausark for eigne<br />
notat. Kr 300<br />
— stk. KRUS I BØRSTA STÅL, med skrulokk,<br />
0,4 liter. Svart logo. Kr 84<br />
— stk. MATBOKS i plast. 16x11 cm.<br />
Kr 50<br />
Du kan også tinge ved å sende e-post<br />
til nm@nm.no, ringje 23 00 29 30,<br />
fakse til 23 00 29 31 eller ved å gå inn<br />
på www.nm.no<br />
Porto kjem i tillegg.<br />
— stk. frukostasjett (2008) kr <strong>10</strong>0<br />
Svart dekor og brun tekst.<br />
Nokon må elske ordet og reinske bort<br />
ugras der det gror. Nokon må bruke ordet.<br />
Berre ved bruk blir det vakkert.<br />
Marie Takvam, 1987<br />
— stk. tekrus med skål (2007) kr 120<br />
Oransje dekor og svart tekst.<br />
OSS, RETNING Eg veit ikkje kvar vi skal.<br />
Men eg gler meg medan vi kjem dit.<br />
Ann Kavli, 1996<br />
NEDSETT PRIS! Serviset frå 2007 er snart selt ut. Du<br />
har enno høve til å sikre deg asjett og tekrus med<br />
skål. Serviset er produsert av Porsgrund Porselen.<br />
Namn:<br />
Postnr.<br />
— stk. FRIMERKEMAPPER frå Posten<br />
med førstedagsbrev med frimerket<br />
som Posten laga i høve hundreårsjubileet.<br />
50<br />
— stk. PARAPLY med trehandtak. Svart<br />
med kvit logo og slagord: Mange<br />
røyster – felles mål. Diameter om<br />
lag 1 meter. Kr <strong>10</strong>0<br />
— stk. PARAPLY (kan slåast saman).<br />
Kr <strong>10</strong>0<br />
— stk. VILJEN TIL SPRÅK av Ottar<br />
Grepstad. Kr 200<br />
til å servere<br />
til å markere<br />
— stk. frukostasjett (2007) kr 80<br />
Den som fi nn ei plomme<br />
kan svelgje ho rett ned.<br />
Men den som fi nn ein gullklump<br />
kan aldri meir få fred.<br />
Rasmus Lie, 1972<br />
— stk. frukostsett (2007) asjett, tekrus og<br />
skål. Kr 175 per sett<br />
— stk. NØKKELRING, kvar av ringane<br />
kan takast av. Fin om du treng å<br />
dele nøkkelknippet. Kr 75<br />
NORSK TIDEND NR. 2 – 20<strong>10</strong> 21<br />
Adresse:<br />
Poststad:<br />
Hugs at vi går fort tom<br />
for somme artiklar! Det er<br />
såleis ikkje sikkert at du<br />
får alt du tingar.
20<br />
i bokevja<br />
ved Hilde Myklebust,<br />
skrivande småbrukar<br />
Det greip meg<br />
så sinnsjukt<br />
«Det som er så fi nt med diktsamlingar», seier folk,<br />
«det er at ein ikkje treng lese alt i eitt. Ein kan lese<br />
eitt dikt, legge frå seg boka, plukke ho opp på eit<br />
seinare tidspunkt og lese eitt dikt til.» Har eg høyrt<br />
folk seie. Det har sikkert hendt at eg har sagt det<br />
sjølv også. Men kva i alle dagar skal det tyde? Tyder<br />
det at ein ikkje kan verte hekta på ei diktsamling?<br />
At ein ikkje kan få eit slikt kriblande renn av lyst og<br />
nyfi kne, at ein berre må lese meir? At ingen diktsamlingar<br />
er «pageturners»? For det er jo berre tull!<br />
Den siste diktsamlinga til Knut Ødegård, Det blomstra<br />
så sinnsjukt, gjorde meg fullstendig hekta. Eg<br />
kunne ikkje vorte meir hekta om eg las ein engelsk<br />
krim i påskefj ellet (truleg mindre)! Med sine nærare<br />
hundre sider og tidvis kompakte tekstblokkar,<br />
er dette ei diktsamling det tek ei stund å lese,<br />
men frå perm til perm gjekk det. Denne sugande,<br />
lokkande kjensla ho gav, var ikkje til å ta feil av:<br />
eg kunne ikkje legge ho frå meg. Eg måtte vidare.<br />
Meir. Meir. Kva no? Kva kjem etterpå? Desse linjene,<br />
kvar ber dei hen? Kvar skal vi, Knut, kvar tek<br />
du meg med?<br />
For denne samlinga er så interessant. Så frykteleg<br />
interessant og så gripande på same tid. Denne diktsamlinga<br />
er ein fl aum av ord, ei elv av inntrykk, ho<br />
brusar av ei overfl od av episk poesi som dreg meg<br />
som lesar med, heile vegen fram: Eg kom til å tenkje<br />
på då eg var i Laos. Vi tok bussen langt oppover<br />
i dalen, sette oss på elva i store dekkslangar og<br />
fl aut i timevis nedover mot Vang Vieng. Ein jamn<br />
straum, over alt langs breidda stod bambus, han<br />
såg så mjuk ut, til å søkke inn i. Og små hus på pålar,<br />
brått ein liten serveringsstad oppe i skråninga,<br />
menneske som strekte bambustroder ut mot oss,<br />
så vi kunne gripe fatt, gå i land, ta ei øl, fl yte vidare.<br />
Og vere heilt tilstades. Heilt open, vaken, påverkeleg<br />
for alt. Alt!<br />
Så tek han også attende ordet sinnsjukt. Eit ord som det<br />
har gått betydeleg infl asjon i siste åra, brukt i hytt<br />
og pine. Men her, i denne samlinga, vert ordet ein<br />
tilstand. Ei sanning. Eit ord med tyngd og kraft. Det<br />
blomstra så sinnsjukt. Ja. Det er ein tilstand, det.<br />
Når siste dikt ebbar ut, tenkjer eg at eg har vore med på<br />
ein slags eksplosjon. Av fargar og blomar og menneskesinnstilstandar.<br />
I dei forskjellige delane av<br />
boka blomstrar det frå så ulike stader i livet, i verda.<br />
Det er noko plastisk med denne samlinga, Ødegård<br />
rører seg så lett i tid og rom, og det kjennest så lett<br />
å henge med på reisa. Frå det biografi ske, til det<br />
som gjer at ein diktar vert kalla nettopp diktar: det<br />
oppdikta. Frå ein moped i Romsdalen, til Karasjok,<br />
til ein tidleg morgon i Oslo i 1942, til ei psykiatrisk<br />
avdeling ein eller annan stad i landet. Og det siste<br />
er så framifrå godt skildra: Eit unikt innblikk i<br />
korleis det er å vere psykotisk, vere fylt av angst,<br />
schizofreni og psykisk sjukdom kan ein lese mykje<br />
om i lærebøker, men tru meg: det er poesien som er<br />
tilstades, og ingen annan stad kan ein kome nærare:<br />
– Pappa, kviskrar ho i tlf. i dag, – eg høyrer<br />
Alle stemmene i verda, oppfattar all lyd.<br />
Det er nokon som høyrer i meg,<br />
pappa, det er ein pust<br />
Ein vind i meg som vil at eg skal fl y.<br />
TRE KVINNER: Aslaug Vaa, Aslaug Låstad Lygre og Halldis Moren Vesaas er dei tre kvinnelege lyrikarane<br />
som har fått plass i boka Nynorsk lyrikk, 25 diktarar – 220 dikt.<br />
Solid antologi over nynorsk lyrikk<br />
Ivar Aasen (1813–1896) verkeleggjorde<br />
ein draum han bar på: å<br />
skape eit norsk skriftspråk. Og utan<br />
hans epokegjerande innsats er det<br />
lite truleg at me i dag hadde hatt<br />
vår rike nynorske lyrikkskatt. Så<br />
me har mykje å takke Aasen for, og<br />
i ein ny antologi dreg Henrik Skorven<br />
dei lyriske arvtakarane hans<br />
fram i ljoset, i eit utval som strekkjer<br />
seg nettopp frå Ivar Aasen til<br />
Halvor J. Sandsdalen – berre for å<br />
ta det kronologisk. I mangt og mykje<br />
skriv boka seg inn i tradisjonen<br />
etter klassikaren «Nynorsk lyrikk –<br />
frå Ivar Aasen til Tor Jonsson, som<br />
fyrst kom ut i 1962, redigert av Johs.<br />
A. Dale, Bjarte Birkeland, Erling Nielsen<br />
og Halldis Moren Vesaas.<br />
Skorven held seg til den fastlagde<br />
kanon, og det er ikkje teke med lyrikarar<br />
som debuterte etter 1950.<br />
Med ei slik avgrensing vert då også<br />
den lyriske modernismen stemoderleg<br />
handsama, sjølv om diktarar<br />
som Kristofer Uppdal, Tarjej Vesaas<br />
og Olav H. Hauge naturleg nok er<br />
komne med. Så ein bør nok leite andre<br />
stader om ein ønskjer seg meir<br />
oppdaterte utsyn over den seinaste<br />
nynorske lyrikken.<br />
Utgangspunktet til Skorven har<br />
derimot vore eit ønske om «å få<br />
oversyn over utviklinga av landsmål/nynorsk<br />
frå Aasen si tid og<br />
fram til seinare diktarar», som<br />
det heiter i føreordet. Og eit slikt<br />
Samfunnshorisont, kva er det? Vidsyn<br />
på samfunnet? Eit samfunn på<br />
denne sida av horisonten? Eller eitt<br />
på den andre sida? Vi kan visseleg<br />
sjå eitt samfunn på denne sida og<br />
eitt på den andre. Samfunnet på<br />
denne sida av horisonten kjenner<br />
vi, der lever vi i dag, det på den andre<br />
sida kjenner vi ikkje, men der<br />
må våre etterkomarar leva anten<br />
dei vil eller ei! I målsak som i andre<br />
viktige kultursaker lyt vi rekna med<br />
to samfunn, eitt på kvar side av horisonten,<br />
det eine kan vi måla med<br />
vår farge, det andre rår vi ikkje med.<br />
Korleis bør vi måla? Vakkert sjølvsagt!<br />
Vakkert for kven? For oss! Vår<br />
farge jamt utover heile samfunnet? Eller<br />
fl ekking der fargen fester seg best?<br />
Fargen må vera ekte og slitesterk, må<br />
ikkje tvettast av ved neste regnskur.<br />
Ein slik farge har vi, men kven likar<br />
denne fargen? Dei som kjenner han!<br />
Med andre ord, vår føreloge er å gjera<br />
fargen ålkjend! Korleis? Halda fram<br />
eitt og eitt ord, det kan folk svelgja!<br />
Henrik Skorven (red.)<br />
Nynorsk Lyrikk,<br />
25 diktarar – 220 dikt<br />
Selja Forlag, 2009<br />
lyrikk<br />
«oversyn» sit lesaren verkeleg att<br />
med etter å ha lese seg gjennom dei<br />
poetiske landskapa til kvar av lyrikarane<br />
i denne boka. Forvitneleg er<br />
òg valet som er gjort med å prente<br />
dikta i deira opphavlege skriftform.<br />
Difor er det òg eit lerret med norsk<br />
språksoge som her vert rulla ut.<br />
Det er ei vidfemnande bok, på<br />
340 sider og med rom for 25 diktarar<br />
og 220 dikt. Skorven har gått<br />
grundig til verks; kvar diktar har fått<br />
følgje av ein biografi sk introduksjon,<br />
noko som er til stor nytte for tileigninga<br />
av deira respektive diktarverd.<br />
Ein særs fi n bokbunad har det òg<br />
vorte, og skrifttypane er prenta med<br />
grøn farge, noko som verkar som<br />
eit originalt påfunn. Elles er utvalet<br />
tradisjonelt nok. Dei kjende og kjære<br />
dikta kjem på rad og rekkje, mellom<br />
Held vi fram heile morsmålet dånar<br />
dei, masar vi om den eine eller andre<br />
rettskriving freser dei, men om dei<br />
berre møter eitt ukjent ord skjemmest<br />
dei litt av si eiga fåkunne og tek<br />
i mot, rett nok løyner dei skamma<br />
godt. Denne skamkjensle, som få<br />
har lagt merke til, er ein god lærar,<br />
ingen vil vera fåkunnig, dei lærer seg<br />
motvillig det nye ordet og diltar stilt<br />
og skamfullt av stad med rova mellom<br />
bakbeina. Slik er vi! «Går til sin<br />
gjerning de norske menn, viljeløst vaklende,<br />
vet ei hvorhen.»<br />
Som einsleg liten målmann kjenner<br />
ein seg stundom opprådd andsynes<br />
storsamfunnet, men vi har eit<br />
våpen som dei fl este andre vantar,<br />
eller for å seia det meir fredeleg,<br />
vi har ei gogn som dei fl este andre<br />
vantar, og denne gogn er kunnskap.<br />
Svært få av vår åndselite kjenner or-<br />
anna sjølvsagt klassikarane «Gamle<br />
Grendi», «Ved Rundarne», «Mot soleglad»,<br />
«No reiser kvelden seg» og<br />
«Til eit Astrup-bilete». Noko meir<br />
overraskande er det at eit kjend og<br />
kanonisert dikt som Kristofer Uppdals<br />
«Isberget» ikkje er kome med.<br />
Men elles verkar utvalet solid,<br />
og vekkjer trongen til å leite fram<br />
originalsamlingane, og freiste å<br />
lese forfattarskapane i full breidd.<br />
Denne meldaren vart særleg nyfi -<br />
ken på Henrik Rytter (1877-1950);<br />
han er ein lyrikar som eg har lyst<br />
til å studere nærare. Berre lytt til<br />
desse vedunderlege versa frå diktet<br />
«Skoggang»:<br />
Eg vima kring i store stille skogar,<br />
og anda kvåegjem og briskedåm;<br />
ein solvarm vind i bar og bladheng<br />
sjoga,<br />
og myrsig mulla, late åer svåm;<br />
det fl imra kingelvev mot kinn og<br />
hender,<br />
og sola vov i skuggen gylte render.<br />
Lyrikkantologiens styrke er mellom<br />
anna at han held tradisjonen i<br />
age, samstundes som han òg ideelt<br />
sett skal gje rom for dei mindre<br />
kjende lyriske perlene. Ein kan ikkje<br />
seie anna enn at «Nynorsk lyrikk»<br />
oppfyller desse krava i høg grad.<br />
Det er ei vakker bok, som ein kan<br />
leve i lag med, og verte glad i.<br />
Kjetil Berthelsen<br />
Målsak under brei samfunnshorisont<br />
innlegg<br />
det gogn, for dei mest vakne kan eg<br />
vitra at ein kan gjera både gagn og<br />
ugagn med ei gogn.<br />
Våre domstolar «gjør vitterlig».<br />
Dei vitrar at nå skal du til pers anten<br />
du vil eller ei! Eg vonar at du, kjære<br />
lesar, aldri får ei slik vitring, men ordet<br />
kan du godt læra deg! Det kjem<br />
ei og anna vitring frå Brussel og dei<br />
må vi akta på anten vi vil eller ei! Det<br />
kan vera litt ukringt med alle desse<br />
ukjende ord, men vi får det heller<br />
ikkje kringt den dagen vi berre<br />
kjenner dei mest vanlege ord! Skal<br />
vi overleva som kulturnasjon må vi<br />
læra ord, først og fremst våre eigne!<br />
Det er for lite med engelsk!<br />
Som sagt, andsynes storsamfunnet<br />
er vi små, ein gong var vi så<br />
små og arme at vi måtte liggja andføttes,<br />
for sengene var også små. Nå<br />
har vi brent sengehalmen og lagt<br />
oss i eit mjukare bol, så mjukt at vi<br />
forsøv oss! Vonom vaknar vi tidsnok<br />
til å berga våre beste ord.<br />
Torgils Vågslid<br />
NORSK TIDEND NR. 2 – 20<strong>10</strong>
Dei andre målgåvene<br />
— stk. kaffi krus (2008) kr <strong>10</strong>0<br />
Svart dekor og gulltekst.<br />
Kruset er nytrykk av jubileumsserviset.<br />
Det går mangt eit menneske og ser<br />
seg fritt i kring for Ivar Aasens skuld<br />
Tarjei Vesaas 1950<br />
— stk. kaffi krus (2008) kr <strong>10</strong>0<br />
Svart dekor og brun tekst<br />
Skogen stend, men han skifter sine tre<br />
Olav H. Hauge, 1965<br />
— stk. tekrus med skål (2008) kr 150<br />
Svart dekor og brun tekst.<br />
Nynorsken kviskrar: Dette går ikkje an.<br />
Kristin Auestad Danielsen,2007<br />
Medlemskap i gåve: Kjenner du nokon<br />
som burde ha vore med i <strong>Mållag</strong>et?<br />
Gje dei medlemskap i gåve! Dette<br />
kostar 200 kroner.<br />
JA TAKK,<br />
eg tingar:<br />
— stk. MEDLEMSBEVIS som eg kan gje<br />
vekk i gåve. Kr 200<br />
— stk. PC-HYLSTER med slagordet<br />
Mange røyster – felles mål. Storleik:<br />
15". Kr 150<br />
— stk. Takk, Ivar Aasen-JAKKEMERKE.<br />
Kr <strong>10</strong> (kr 50 for 20 stk)<br />
— stk. Slepp nynorsken til-JAKKE-<br />
MERKE. Kr <strong>10</strong> (kr 50 for 20 stk)<br />
— stk. REFLEKSBAND til å slå rundt<br />
armen eller foten for å vere tryggare<br />
i trafi kken. Med logo og slagord:<br />
Mange røyster – felles mål. Kr 20<br />
Kryss av, klipp ut eller kopier<br />
og send tinginga til:<br />
<strong>Noregs</strong> <strong>Mållag</strong>,<br />
Postboks 474 Sentrum,<br />
0150 Oslo<br />
— stk. Ivar Aasen-almanakk-OMSLAG<br />
i skinn som varer i mange år. A-<br />
plan-/Filofax-system. Burgunder<br />
farge. Passar for innmat storleik 96<br />
x 167 mm. Du byter ut innmaten for<br />
kvart år. I dette lausbladsystemet er<br />
det også mykje anna tilleggsutstyr<br />
å få kjøpt, m.a. lausark for eigne<br />
notat. Kr 300<br />
— stk. KRUS I BØRSTA STÅL, med skrulokk,<br />
0,4 liter. Svart logo. Kr 84<br />
— stk. MATBOKS i plast. 16x11 cm.<br />
Kr 50<br />
Du kan også tinge ved å sende e-post<br />
til nm@nm.no, ringje 23 00 29 30,<br />
fakse til 23 00 29 31 eller ved å gå inn<br />
på www.nm.no<br />
Porto kjem i tillegg.<br />
— stk. frukostasjett (2008) kr <strong>10</strong>0<br />
Svart dekor og brun tekst.<br />
Nokon må elske ordet og reinske bort<br />
ugras der det gror. Nokon må bruke ordet.<br />
Berre ved bruk blir det vakkert.<br />
Marie Takvam, 1987<br />
— stk. tekrus med skål (2007) kr 120<br />
Oransje dekor og svart tekst.<br />
OSS, RETNING Eg veit ikkje kvar vi skal.<br />
Men eg gler meg medan vi kjem dit.<br />
Ann Kavli, 1996<br />
NEDSETT PRIS! Serviset frå 2007 er snart selt ut. Du<br />
har enno høve til å sikre deg asjett og tekrus med<br />
skål. Serviset er produsert av Porsgrund Porselen.<br />
Namn:<br />
Postnr.<br />
— stk. FRIMERKEMAPPER frå Posten<br />
med førstedagsbrev med frimerket<br />
som Posten laga i høve hundreårsjubileet.<br />
50<br />
— stk. PARAPLY med trehandtak. Svart<br />
med kvit logo og slagord: Mange<br />
røyster – felles mål. Diameter om<br />
lag 1 meter. Kr <strong>10</strong>0<br />
— stk. PARAPLY (kan slåast saman).<br />
Kr <strong>10</strong>0<br />
— stk. VILJEN TIL SPRÅK av Ottar<br />
Grepstad. Kr 200<br />
til å servere<br />
til å markere<br />
— stk. frukostasjett (2007) kr 80<br />
Den som fi nn ei plomme<br />
kan svelgje ho rett ned.<br />
Men den som fi nn ein gullklump<br />
kan aldri meir få fred.<br />
Rasmus Lie, 1972<br />
— stk. frukostsett (2007) asjett, tekrus og<br />
skål. Kr 175 per sett<br />
— stk. NØKKELRING, kvar av ringane<br />
kan takast av. Fin om du treng å<br />
dele nøkkelknippet. Kr 75<br />
NORSK TIDEND NR. 2 – 20<strong>10</strong> 21<br />
Adresse:<br />
Poststad:<br />
Hugs at vi går fort tom<br />
for somme artiklar! Det er<br />
såleis ikkje sikkert at du<br />
får alt du tingar.
Framhald av Fedraheimen og Den 17de Mai<br />
Prent: Nr1Trykk as<br />
Opplag: 12 000<br />
Abonnement: Kr. 250,– per år<br />
Annonsar:<br />
Annonseprisar: kr 9,00,–/mm<br />
Tillegg for tekstside: kr 0,50,–/mm<br />
Spaltebreidd: 45 mm<br />
Kvartside: kr 4 000,–<br />
Halvside: kr 7 000,–<br />
Heilside: kr 12 000,–<br />
Tillegg for fargar<br />
Ilegg til avisa: kr 1,00 pr. stk.<br />
Alle prisar er eks. mva. Ved lysing<br />
i fl eire nummer kan vi diskutere<br />
særskilde avtalar.<br />
Stoff rist nr. 3 – 20<strong>10</strong>:<br />
19. mai 20<strong>10</strong><br />
NOREGS MÅLLAG<br />
Tilskrift: Boks 474 Sentrum,<br />
0<strong>10</strong>5 OSLO<br />
Telefon: 23 00 29 30<br />
Telefaks: 23 00 29 31<br />
E-post: nm@nm.no<br />
Kontoradresse:<br />
Schweigaardsgt. 16<br />
Bankgiro: 3450.19.80058<br />
Leiar: Håvard B. Øvregård<br />
mobil: 917 73 157<br />
havard@nm.no<br />
Tilsette:<br />
Gro Morken Endresen, dagleg leiar,<br />
tlf. 23 00 29 37, 957 85 560<br />
gro.morken@nm.no<br />
Magnus Bernhardsen,<br />
organisasjonskonsulent,<br />
tlf. 23 00 29 34,<br />
magnus.bernhardsen@nm.no<br />
Berit Krogh, økonomikonsulent,<br />
tlf. 23 00 29 35,<br />
berit.krogh@nm.no<br />
Ingar Arnøy, skulemålsskrivar,<br />
tlf. 23 00 29 36, 975 29 700<br />
ingar.arnoy@nm.no<br />
Hege Lothe, informasjonskonsulent,<br />
tlf. 57 86 53 60, 926 48 348<br />
hege.lothe@nm.no<br />
Kjartan Helleve, redaktør <strong>Norsk</strong> <strong>Tidend</strong>,<br />
tlf. 23 00 29 32, 943 97 998<br />
kjartan.helleve@nm.no<br />
Else Elise Sætre Bullus,<br />
kontormedarbeidar,<br />
tlf. 23 00 29 30,<br />
else.bullus@nm.no<br />
Tarjei Vågstøl, IT-medarbeidar,<br />
tlf. 23 00 29 50, 452 31 489<br />
tarjei.vagstol@nynorsk.no<br />
(permisjon)<br />
NORSK MÅLUNGDOM<br />
www.nynorsk.no/nmu<br />
Tilskrift: Postboks 285 Sentrum,<br />
0<strong>10</strong>3 Oslo<br />
Telefon: 23 00 29 40<br />
Telefaks: 23 00 29 31<br />
E-post: nmu@nynorsk.no<br />
Bankgiro: 3450 65 48707<br />
Leiar: Maria Svendsen,<br />
tlf.: 984 49 606, 23 00 29 40<br />
maria@nynorsk.no<br />
Skrivar: Eva Holthe Enoksen,<br />
tlf.: 23 00 29 40<br />
skriv@nynorsk.no<br />
www.nm.no<br />
Fo<br />
tre på gata: I 7 performances skreiv Kurt Johannessen: «I løpet av den tida du er her i dag, vil du minst ein gong lura på om det er noko du kan<br />
gjera i morgon, som du vil hugsa resten av livet ditt.» Kva kan det vere?<br />
Foto: <strong>Norsk</strong> <strong>Tidend</strong><br />
Erle Stokke,<br />
bokklubbsjef:<br />
– Ja, då kan eg for eksempel gjere noko<br />
veldig fi nt for første gong. Eller siste.<br />
Mari Slaattelid,<br />
biletkunstnar:<br />
– Eg har ikkje herredøme over kva eg hugsar<br />
resten av livet, det kan vere dei syrgjelegaste<br />
ting.<br />
Glitrande hendingar må kome uventa,<br />
som takras.<br />
Maria Tryti Vennerød,<br />
dramatikar:<br />
– Eg kan brenna kåken, knusa macen, kutta<br />
alle band. Men vil eg? Eg har meir lyst på ein<br />
kopp te og kanskje tilmed ein klem - helst frå<br />
ein spesiell. Heldigvis er dette ikkje så sjeldan<br />
vare at det som einskildhending vil prega livet<br />
mitt. Men kanskje vil eg hugsa det som ein<br />
del av ei rekkje hendingar ein mild vår. Ja, eg<br />
sa mild!<br />
Det som kan sansast<br />
Kurt Johannessen har<br />
i snart tre tiår møtt<br />
publikum med minimalistiskeperformance-verk<br />
og bøker<br />
med berre nokre få<br />
ord. Dei siste åra har<br />
derimot kaoset fått ei<br />
større rolle.<br />
Då Dramatikkens Hus opna i<br />
Oslo, hadde dei invitert ei rekkje<br />
dramatikarar og forfattarar<br />
innanfor ulike sjangrar til å lage<br />
ein tekst til ei soloframsyning<br />
på om lag sju minutt. Dei vart<br />
samla under tittelen «Henvendelser».<br />
Ein av desse var skriven av<br />
forfattar og biletkunstnar Kurt<br />
Johannessen som stilte opp<br />
med «7 performances».<br />
I den fyrste kom Johannessen<br />
ut på scena med ein liten<br />
tråd ut av munnen, som han<br />
sakte trekte ut. Tråden vart lengre,<br />
og han gav enden til ein på<br />
fyrste rad. Så gjekk han roleg<br />
bakover, tråden vart endå lengre,<br />
og lengre, heilt det var om<br />
lag fem meter mellom han og<br />
publikum. Då fall den andre enden<br />
ut av munnen til Johannessen<br />
og han snudde seg og gjekk<br />
roleg ut.<br />
60 bøker<br />
Var det dramatikk? Var det scenekunst?<br />
Var det kunst? Ikkje<br />
godt å seie, og ikkje er det viktig<br />
heller. Gjennom ei lang rekkje<br />
slike framsyningar har Johannessen<br />
utfordra publikum med<br />
sine rolege og enkle framsyningar,<br />
både i og utanfor kunstgalleriet.<br />
I tillegg har han i løpet av 25<br />
år gitt ut om lag 60 bøker. I år<br />
er det alt kome ei ny Utvalde,<br />
som er ei samling med tekstar<br />
frå tidlegare bøker. To andre er<br />
på trappene; barneboka Eg er<br />
ein frosk som Øyvind Torseter<br />
skal illustrere, og Den andre<br />
hendinga. Fleire av bøkene er<br />
omsette til engelsk, og han har<br />
UTAN ORD: Frå performancen «Det å halda ei død fl oge i handa like<br />
framføre ein isbre», ved Nigardsbreen 5. september 2009. Foto: Torill Nøst<br />
faste bokhandlarar i London,<br />
New York og Amsterdam.<br />
Det ein kan sanse<br />
Det sentrale i arbeida hans<br />
er det som hender her og no.<br />
Det som kan sansast når ein<br />
stoppar opp og konsentrerer<br />
seg. Når han opptrer, er det eit<br />
viktig poeng at det er han sjølv<br />
som gjer noko i same rommet<br />
som publikum, at han ikkje er<br />
ein skodespelar. Difor vart det<br />
ei utfordring å bruke ei teaterscene<br />
som han gjorde på Dramatikkens<br />
Hus.<br />
– Ein dramatikar konstruerer<br />
karakterar og scener som<br />
ein skodespelar går inn i på teaterscena.<br />
Publikum er skild frå<br />
scena. Når eg vanlegvis utfører<br />
performance, er publikum og<br />
22 NORSK TIDEND NR. 2 – 20<strong>10</strong><br />
Foto: RCCL<br />
eg på same golvet, og med det<br />
i same rommet og i same tida.<br />
Teaterrommet blir for meg mellom<br />
anna ei utfordring i å rive<br />
ned det skiljet mellom scene og<br />
amfi , seier Johannessen.<br />
– Det kan vere grunnen til at<br />
folk byrja å le nervøst?<br />
– Eller av di dei tykte det var<br />
morosamt. Eg hadde ikkje tenkt<br />
at akkurat den framsyinga var<br />
så humoristisk, men eg er ikkje<br />
framand for det komiske.<br />
Kaos<br />
Etter å ha halde på i tjue år med<br />
det stille og essensielle, byrja<br />
Johannessen å arbeide i ei anna<br />
retning. Heilt motsett, faktisk.<br />
– Boka Fotball med meir<br />
(2005) opna opp eit rom som<br />
var nytt for meg. Tidlegare, og<br />
Foto: Samlaget/Studio Fazett<br />
KURT JOHANNESSEN<br />
◆ Aktuell: Var med på opninga<br />
av Dramatikkens Hus i Oslo<br />
med framsyninga «7 performances»<br />
◆ Kjem med tre nye bøker i vår:<br />
samlinga Utvalde som alt er i<br />
sal, barneboka Eg er ein frosk<br />
illustrert av Øyvind Torseter,<br />
og Den andre hendinga<br />
◆ Heimeside (med bokhandel):<br />
www.zeth.no<br />
framleis, har eg nytta det enkle<br />
uttrykket og late det komplekse<br />
liggje under. Fotball med meir<br />
er ei slags dokumentarbok om<br />
Skansemyren Ballklubb som eg<br />
speler for, og fekk eit heilt anna<br />
uttrykk, med utskrifter av telefonsamtalar,<br />
skisser, fotografi og<br />
321 fotnotar om kvarandre til eit<br />
surrealistisk kaos. Sidan har eg<br />
skjøna at det går an å syne fram<br />
det komplekset direkte, syne kaoset<br />
i seg sjølv. Difor har eg vore<br />
oppteken av kaosteoriar i naturvitskapen.<br />
Det er spennande, og<br />
eg fi nn mykje inspirasjon der.<br />
Ingenting er sikkert<br />
– Det er vanskeleg ikkje å lese<br />
inn ein kritikk av stress-samfunnet<br />
i arbeida dine? Om at<br />
alle må stoppe litt.<br />
– Det er mogleg, men slik<br />
tenkjer ikkje eg. Det er ikkje så<br />
mykje ein kan seie sikkert. Eg er<br />
meir oppteken av å fi nne gode<br />
spørsmål, enn å kome med så<br />
mange svar. Eg laga veldig brått<br />
ei bok som heitte Eg er ein frosk.<br />
Eg skreiv ho på under ein time.<br />
Etterpå lurte eg på kvifor eg<br />
skreiv at eg var ein frosk. Kunne<br />
det vere sant? Så eg prøvde å<br />
nullstille meg og sjå på om eg<br />
kunne vere ein frosk, sjølv om<br />
eg tilsynelatande ikkje såg slik<br />
ut. Så eg laga føredraget og<br />
boka Er eg ein frosk?.<br />
– Er du ein frosk?<br />
– Nja, eg fann mellom anna<br />
ut at eg er meir frosk enn ikkjefrosk.<br />
KJARTAN HELLEVE<br />
kjartan.helleve@nm.no
sagt sidan sist<br />
Kva skjer? 26 personar møter opp!<br />
Berre det at stykket denne gongen<br />
er ein nynorsk versjon ved teatersjef<br />
Terje Lyngstad, burde fått sogndølene<br />
til å møte mannjamt fram. Bokstaveleg<br />
talt! Eller er ikkje nynorsk så<br />
viktig lenger!<br />
Bjørg Rimeslaatten<br />
med eit alvorsord i Sogn Avis<br />
Kastar målbombe<br />
Overskrift i Agderposten<br />
Jeg må ærlig tilstå at jeg ble både<br />
«skuff a og vonbroten» da jeg leste<br />
dette innlegget. At Øvregård her<br />
ønsker å belaste barn helt ned i barnehagestadiet<br />
med at det norske<br />
språket skrives på fl ere forskjellige<br />
måter, er uomtvistelig en tvilsom<br />
sak.<br />
John Lyngstad let ikkje tvilen<br />
kome nynorsken til gode<br />
i Trønder-Avisa.<br />
– Informasjonsavdelingen her er<br />
spent på hvor mye nynorsk jeg krever,<br />
sier han og fl irer godt.<br />
I fylgje Bergens <strong>Tidend</strong>e<br />
skal Yngve Hallén riste litt<br />
i Norges Fotballforbund<br />
De to dansegruppene «Shake It» og<br />
«Nynorsk» som danser henholdsvis<br />
magedans og hip-hop har vi sett på<br />
fl ere mønstringer, og de blir bare bedre<br />
og bedre.<br />
Harstad <strong>Tidend</strong>e har vore på Ungdommens<br />
Kultrumønstring i Evenes<br />
Å holde liv i særnorske verdier, som<br />
språket vårt, inkludert nynorsk og<br />
dialektene. Alle gode grunner. Men<br />
å slippe reklame i pausen på fotballkamper<br />
eller å lage reality-programmer<br />
med desperate C-kjendiser er<br />
defi nitivt ikke verdt hundrevis av<br />
off entlige millioner.<br />
Kasper Synnevåg skriv<br />
til Bergensavisen om NRK<br />
Belgieren har satset på fi re norske<br />
koreografer i «Ny<strong>Norsk</strong>», som har<br />
lite med sidemål å gjøre.– Tittelen<br />
«Ny<strong>Norsk</strong>» er basert på en misforståelse.<br />
Fordi jeg ikke er norsk,<br />
trodde jeg nynorsk betydde ny nordmann.<br />
Jeg hadde aldri hørt om bokmål<br />
og nynorsk.<br />
Carte Blanche-sjef<br />
Bruno Heynderickx til BA.<br />
– Jeg er egentlig fra Skeidsdalen, så<br />
jeg har hatt nynorsk som opplæringsmål<br />
selv, innrømmer Glomstad.<br />
Mer vil hun ikke si om målsaken<br />
til Tidens Krav.<br />
Elin Glomstad speler<br />
med korta tett inntil brystet<br />
S E N T R E<br />
T E K N<br />
R U T I N E<br />
E S L E P<br />
L E I O M<br />
A V T A L E<br />
V A R E J<br />
S P A N S K<br />
Løysing på puslekryssord<br />
kryssord<br />
KOST<br />
TERGE<br />
FISK<br />
SA BOM-<br />
BASTISK<br />
HØGRE-<br />
DAME<br />
FOLK I<br />
SØR-<br />
AFRIKA<br />
PAR<br />
KLE<br />
FRANSK<br />
FILOSOF<br />
VARME-<br />
KJELDE<br />
RESPEKT<br />
TILHØYR-<br />
ANDE<br />
TING<br />
PUGGE<br />
NYTTE<br />
MANNS-<br />
NAMN<br />
DIKT<br />
KLYPE<br />
UNG-<br />
DYR<br />
RUSS<br />
LIKE<br />
SV. BY<br />
ROVDYR<br />
FOR-<br />
VRENGDE<br />
NYTIDA<br />
MERKE<br />
ELV<br />
VØRDE<br />
NED-<br />
GJET-<br />
SENIOR<br />
BØRS- BUR<br />
ORD<br />
PROFET<br />
S R TV<br />
BYE E R E ADVERB<br />
TOPP<br />
AKE<br />
BY MED<br />
KJENT<br />
KRUKKE<br />
MJUK<br />
TUTE<br />
SJUK-<br />
DOM<br />
UT AV<br />
KLUTAR<br />
RENNE<br />
MINNER<br />
OM<br />
SØKKE<br />
PURKE<br />
FLATE-<br />
MÅL<br />
LYSE<br />
FUGLEN<br />
VENDE<br />
LUNA G VARER S ME-<br />
TALL DELTE R GJEKK<br />
USTØTT<br />
F J E R N S Y N S M O T T A K A R<br />
PLUSS<br />
SET<br />
SEIG O G I SEG<br />
TYPE E T IKKJE<br />
MOGLEG U R Å D LEITING<br />
TOPP-<br />
KORT Å UT-<br />
KOPLA A V GJEKK<br />
RUNDT<br />
L A N G D I S T A N S E L Ø P A R<br />
DRAG-<br />
TONE<br />
NAD<br />
PREP. E SLÅ<br />
RAUT<br />
= MI<br />
KOLLI-<br />
GJERE<br />
LEIR PAS- M Ø SJON INNAN- E GLAD S SAR<br />
FOR<br />
SKAL<br />
KVINNE-<br />
PÅ NAMN<br />
KORN P HORI-<br />
SON-<br />
TALT O<br />
T I L T R E K K I N G S K R A F T<br />
SIG-<br />
RAR<br />
GRØNT<br />
TUTE DEKKE E GLAS I HALV-<br />
LITER<br />
PAVE R SØV R JOULE L GJE<br />
LOV<br />
MÅTE<br />
FLIRE<br />
L A BIL-<br />
ORG. L E<br />
G U L L M E D A L J E V I N N A R<br />
STUTT<br />
FRÅ<br />
ELDRE TIL L YNGRE I T A HISSE Ø S E MÅL-<br />
TID GRUNN-<br />
LA I<br />
RAMLA<br />
UT- D A T KAST T<br />
G E N E R A S J O N S S K I F T E<br />
ER FN<br />
= MI<br />
I<br />
ORDEN O K 50<br />
KARAK- ERER<br />
TIL-<br />
OKSY-<br />
GEN GARN<br />
OP-<br />
NING S VRI<br />
VIND-<br />
LYD<br />
SLIT<br />
E SKJEMT-<br />
SAM<br />
TER<br />
JUST- L<br />
HENG-<br />
JAR<br />
F R E D S O R G A N I S A S J O N<br />
MOG-<br />
LEG<br />
MAKE<br />
Å SÅR-<br />
SKORPE<br />
TØMME<br />
R U R BOK-<br />
SAR A RET- KLYN-<br />
NING<br />
GJE P VEKE-<br />
AVIS<br />
HENDT<br />
D T FUG-<br />
LEN PUSTEN O<br />
E K T E S K A P S K A N D I D A T<br />
STILL<br />
PÅ-<br />
UTROP<br />
LEGG<br />
MAKAR A I UT- SIDE<br />
HUSET LAGAR<br />
STING L E STUTT-<br />
FØTT<br />
ROVDYR L "EG"<br />
NORDPÅ Æ REX<br />
KOSE-<br />
LEG<br />
KOMME L U N BYER<br />
JORTAR<br />
A P P E L S I N M A R M E L A D E<br />
GJØN<br />
NOR-<br />
TØRT<br />
VEKT RØN<br />
A P LAND Ø Y GUD<br />
VEKT<br />
FORSTÅ<br />
Å S VITSEN L E BYE E L<br />
T R E P A R T I R E G J E R I N G<br />
RIKS-<br />
STYRE<br />
Løysing på kryssord 1 – 20<strong>10</strong><br />
løysing<br />
MØTE<br />
HYLLER<br />
YTE<br />
I LEV-<br />
ANGER<br />
VILTER<br />
DRIKK<br />
BLAUT-<br />
LENDE<br />
SKRINT<br />
PRAM<br />
NOKO<br />
ATTÅT<br />
GRUNN<br />
DRO-<br />
PAR<br />
DYRE-<br />
HALD<br />
BYGD I<br />
FINNM.<br />
KUNST-<br />
FORM<br />
AGN<br />
HØG-<br />
SLETTA<br />
MED<br />
MYKJE<br />
GRYN<br />
FUKTIG<br />
HEIT<br />
BRA<br />
HARKE-<br />
LYDEN<br />
TELE<br />
SER I<br />
FESTAR<br />
BOKA<br />
FISK<br />
OPNING<br />
GÅR<br />
OLDER<br />
KLAR TIL<br />
REISA<br />
1. Torleiv Øygard,<br />
Sandane<br />
2. Reidun Formo,<br />
Sel<br />
3. Gerd Fosse Hovden,<br />
Hovden i Setesdal<br />
Namn:<br />
Adresse:<br />
Postnummer/-stad:<br />
FUKTIG<br />
MØBEL<br />
TIL<br />
SETJE<br />
AV<br />
SNUTE<br />
LURING<br />
REST<br />
FISK<br />
AD-<br />
VERB<br />
SKAL<br />
JORDE<br />
STUTTE<br />
KONJ.<br />
= MI<br />
= LA<br />
Kryssordvinnarar i nr. 1 – 20<strong>10</strong><br />
puslekryssord for barna<br />
Nedanfor fi nn du alle orda som skal vere<br />
med i kryssordet til venstre:<br />
2 bokstavar: OM<br />
3 bokstavar: LEI, NEA, TEK, UTE<br />
4 bokstavar: LIKT, LOEN, PAVE,<br />
SLEP, VARE<br />
6 bokstavar: AVTALE, RUTINE, SENTRE,<br />
SPANSK, SVALER<br />
8 bokstavar: ARTISTEN, KJEMPENE<br />
(Løysing fi nn du nedst på sida)<br />
OPP-<br />
FØRE<br />
FØRE<br />
I SEG<br />
ELDEN<br />
Send løysinga til:<br />
<strong>Noregs</strong> <strong>Mållag</strong><br />
Postboks 474 Sentrum<br />
0<strong>10</strong>5 Oslo<br />
ENERGI<br />
LENGD<br />
GRANNAR<br />
HAUGEN<br />
UTKOK<br />
ELV<br />
ALDRI<br />
KONJ.<br />
SMERTE<br />
Frist: 19. mai<br />
Merk konvolutten «Kryssord».<br />
Rett løysing kjem i neste utgåve.<br />
Tre vinnarar vert trekte<br />
ut og får fi n premie.<br />
NORSK TIDEND NR. 2 – 20<strong>10</strong> 23<br />
UTAN<br />
IS<br />
KLØNET<br />
TYPE<br />
BYA<br />
EINE-<br />
BUAREN
Ein nynorsk<br />
klassikar<br />
I 20<strong>10</strong> er det 40 år sidan læreboka<br />
Filosofi historie kom ut for første gong.<br />
Gunnar Skirbekk si bok ligg no føre<br />
på 14 språk, frå kinesisk og usbekisk<br />
til islandsk og fransk.<br />
Rundt rekna er boka seld i vel<br />
150 000 eksemplar, om lag halvparten<br />
i utlandet og den andre halvparten<br />
her heime, om lag tre fi redelar på nynorsk<br />
og ein fi redel på bokmål. Opphavleg<br />
var boka skriven for studentar<br />
ved universitetet i Bergen. Etter kvart<br />
vart ho teken i bruk av andre ved andre<br />
lærestader her i landet. Men boka<br />
vart også teken i bruk ved danske<br />
universitet. Den nynorske versjonen<br />
av boka fi gurerte ikkje berre på danske<br />
lesesalar, men også i utstillingsvindauget<br />
for Paludan boghandel i<br />
Fiolstrædet – det vil seie, inntil dansk<br />
Gyldendal fann ut at det var pengar å<br />
tene og fekk boka omsett: I 1995 kom<br />
boka på dansk på Gyldendal dansk<br />
forlag. I forordet skriv den danske<br />
omsetjaren at han har «bestræbt» seg<br />
«på at bevare originalens ligefremme<br />
og letlæste sproglige form».<br />
I 1996 vart boka omsett til bokmål.<br />
Knut Lie ved Bergenskontoret<br />
for<br />
Universitetsforlaget<br />
var redd for<br />
at ei omsetjing til<br />
dansk ville føre til<br />
at norske studentar<br />
(særleg i Oslo)<br />
ville kjøpe boka<br />
på dansk og ikkje<br />
på nynorsk. Så når boka låg føre på<br />
dansk, var det ingen veg tilbake. Etter<br />
26 år kom boka også på bokmål.<br />
I dag ligg boka føre på 14 språk,<br />
t.d. kinesisk, russisk, usbekisk, tadsjikisk,<br />
persisk og tyrkisk – såleis følgjer<br />
ho silkevegen frå Xian over Samarkand<br />
til Bosporos.<br />
Nils Gilje møtte læreboka som<br />
student, men frå 1987 har han vori<br />
medforfattar. Den siste norske utgåva,<br />
frå 2007, har utvida medarbeidargruppa<br />
med Anne Granberg, Cathrine<br />
Holst og Rasmus Slaattelid.<br />
Dette er ei fi losofi bok som har<br />
overlevd i 40 år, frå 1970 til 20<strong>10</strong>, skriven<br />
på eit språk som den kompakte<br />
elite i si tid – frå Johan Storm og<br />
Sofus Bugge til Bjørnson og Ibsen –<br />
såg på som ubrukeleg til nyansert og<br />
abstrakt tenking. Og boka er omsett<br />
og utgitt i mange land i konkurranse<br />
med andre bøker av same slag, slik<br />
som Tyskland og Frankrike, som sjølve<br />
er storprodusentar av fi losofi historier.<br />
Dette er, samla sett, ei gladmelding<br />
for nynorsk som bruksspråk.<br />
Fornærmar kundane<br />
<strong>Norsk</strong>e føretak taper millionar på dårlege<br />
språkkunnskapar. I 2007 undersøkte<br />
Glenn Ole Hellekjær ved Universitetet<br />
i Oslo språkkunnskapane<br />
i 664 føretak. På grunn av sviktande<br />
engelskkunnskapar hadde<br />
● nesten 30 prosent vegra seg for å<br />
oppsøkja marknader<br />
● 40 prosent ikkje klart å konversera i<br />
sosiale samanhengar<br />
● 55 prosent fornærma kundane.<br />
● 45 prosent fått feilleveransar<br />
● nesten 40 prosent tapt kontraktar.<br />
(Fedrelandsvennen)<br />
i nynorskens skog<br />
DET STØRSTE GLEDA EIN KAN HA: Prosjektleiar Einar<br />
Schibevaag (t.v.), Sissel Karlsen frå Sparebankstiftelsen DnB<br />
NOR og Roald Bergsaker, leiar for rådet ved Nasjonalt Garborgsenter.<br />
Foto: Judith S Litlehamar / Nasjonalt Garborgsenter<br />
Tre nye millionar<br />
til Garborgsenteret<br />
I mars fekk Garborgsenteret 1,5 millionar<br />
både frå Stiftelsen Fritt Ord og<br />
Sparebankstiftelsen.<br />
Før jol vart det kjent at Staten gjekk inn med sju millionar<br />
kroner, og tidlegare har Time Sparebank løyvd<br />
to millionar kroner. Det betyr at senteret er tett på å<br />
fi nansiera utstillinga som skal kosta om lag femten<br />
millionar kroner.<br />
– Me må tilpassa utstillinga dei inntektene me har,<br />
seier styreleiar Arne Norheim i Jærmuseet til Jærbladet.<br />
– Me har dialog med mellom anna SR Bank og<br />
fl eire andre sponsorar, men dette er ikkje avklara.<br />
Sparebankstiftelsen DnB NOR gjev sjeldan gåver<br />
til kommunale og statlege bygg, men avdelingssjef<br />
Sissel Karlsen seier dei har gjort eit unnatak.<br />
– At Garborgsenteret legg opp til å engasjera ungdom,<br />
vart utslagsgjevande for oss. Pengane skal gå til<br />
det interaktive medierommet som kan brukast av folk<br />
som er i senteret, men også av folk som ikkje er fysisk<br />
til stades. Målet er å skapa samfunnsengasjement for<br />
ungdom, det er eit godt formål å støtta, sa Karlsen på<br />
pressekonferansen i fylgje avisa.<br />
Fritt Ord har også tidlegare løyvd 200 000 til forprosjektfasen<br />
til Garborgsenteret.<br />
KJARTAN HELLEVE<br />
kjartan.helleve@nm.no<br />
Sitata for Garborgsenteret klare<br />
Jærbladet har hatt ei røysting over kva Garborgsitat som<br />
skal pryde fasaden på det nye senteret. Resultatlista vart<br />
som fylgjer:<br />
◆ 1. Ein kan kjøpa seg lærdom, men ikkje vit.<br />
(540 røyster) Frå stykket «Um pengar», som stod i Lesebok<br />
for folkeskulen i 1915<br />
◆ 2. Sanningi er sterk, og ho vil vinna.<br />
(536 røyster) Frå Fedraheimen 29. mai 1880<br />
◆ 3. Former let seg herma, men ikkje ånd.<br />
(449 røyster) Sitatet er henta frå<br />
«Dikting og politik» i tekstsamlinga<br />
Politik : bladinnlegg fraa 1870-aari til Riksretten<br />
◆ 4. Alt menneskeverk rotnar. Eller rustar.<br />
Eller ramlar.<br />
(422 røyster) Frå dagbøkene til Arne Garborg<br />
◆ 5. Me byggjer det gode i oss når me gjer det<br />
gode ikring oss.<br />
(378 røyster) Frå Den burtkomne<br />
faderen i 1899-utgåva.<br />
◆ 6. Kanskje er ungdoms galskap til slutt<br />
den største visdom.<br />
(268 røyster) Frå Bondestudentar<br />
Strøymer til<br />
samtidskunsten<br />
I fj or vart det på ny sett publikumsrekord<br />
i Bergen Kunsthalls ærverdige<br />
lokaler ved Lille Lungegårdsvann, og<br />
direktør Solveig Øvstebø kan konstatere<br />
at publikum strøymer til samtidskunsten<br />
som aldri før.<br />
Frå 25 000 besøkande i 2003 til 66<br />
805 i 2009 innom dørene i Rasmus<br />
Meyers allé 5. Dette er det største besøkstallet<br />
notert for Bergen Kunsthall i<br />
nyare tid. Blant utstillingane som trekte<br />
eit stort publikum, er Leonard Rickhards<br />
kritikarroste Festspillutstilling<br />
Stort lyft for norsk terminologi<br />
Standard Noreg har fått 1,9 millionar<br />
kroner frå Kulturdepartementet til eit<br />
prosjekt som m.a. skal utvikle nynorsk<br />
terminologi på ei rekkje fagområde.<br />
Terminologien skal kome frå nasjonalt<br />
standardiseringsarbeid, og skal fi nnast<br />
både på bokmål og nynorsk i ein<br />
termbase som skal vere tilgjengeleg<br />
på Internett. Prosjektet vart sett i gang<br />
siste kvartal 2009 og skal etter planen<br />
MÅLPRIS: Rita Eriksen Foto: Mona Nordøy<br />
Målpris til Eriksen og Smith<br />
Rogaland <strong>Mållag</strong> har gjeve<br />
målprisar til songaren<br />
Rita Eriksen frå Sola og<br />
forfattaren Nils Henrik<br />
Smith frå Bryne.<br />
Rita Eriksen er fødd og oppvaksen<br />
på Tjora i Sola. Hausten 2008 feira<br />
ho 20-årsjubileum som artist og<br />
gav ut soloalbumet Hjerteslag,<br />
som selde til gull på kort tid. I hennar<br />
fyrste artistkarriere gjekk det<br />
mykje på engelsk. Ho hadde også<br />
eit nært samarbeid med bror sin<br />
Frank Eriksen i desse åra.<br />
– Rogaland <strong>Mållag</strong> vil med<br />
denne prisen framheve det som er<br />
viktig for oss, nemleg at Eriksen<br />
forlét engelsk til fordel for norsk<br />
språk og nynorsk. Det er heilt fantastisk.<br />
Som oftast går det i motsett<br />
retning, jamfør drøftingane<br />
som går om målbyte og tapande<br />
front for nynorsk språk i Rogaland.<br />
Soladialekten og rogalandsmålet<br />
vart for deg ein framifrå måte å<br />
formidle bodskap på, sa Kirsten<br />
Tegle Bryne, leiar i Rogaland <strong>Mållag</strong><br />
under utdelinga.<br />
Den andre prisvinnaren er forfattaren<br />
Nils Henrik Smith, som<br />
Leonard Rickhard<br />
i mai og utstillinga med den skotske<br />
kunstnaren David Shrigley i februar.<br />
(Pressemelding. På nynorsk!)<br />
avsluttast innan utgangen av 20<strong>10</strong>.<br />
Prosjektet representerer eit stort lyft for<br />
norsk terminologi. For nynorsk inneber<br />
det òg ei språkleg domeneerobring<br />
fordi det no vil bli gjeve ut fl eire norske<br />
standardar i den målforma, og fordi<br />
termane òg vil kunne søkjast etter på<br />
nynorsk i den nye termbasen.<br />
(Språkrådet)<br />
kjem frå Bryne og er busett i Bergen.<br />
Han har tidlegare mellom anna<br />
gått på Skrivekunstakademiet i<br />
Hordaland, og har gjeve ut to romanar.<br />
For Manhattan skyline fekk han<br />
Tarjei Vesaas debutantpris 2007.<br />
– For nynorsken som skjønnlitterært<br />
språk er det viktig å fi nnast<br />
i ulike stilar og i ulike sjangrar. Nynorsk<br />
er vakkert i poesi. Nynorsk<br />
er funksjonelt til kvardags. Nynorsk<br />
er tøft i Manhattan Skyline<br />
og Austerrike. Nils Henrik Smith<br />
får Målprisen 2009 for sin tøff e og<br />
moderne nynorsk, sa Tegle Bryne.<br />
(Pressemelding)<br />
MÅLPRIS: Nils Henrik Smith<br />
Foto: Ingeborg Skrudland<br />
Dobbelt? Får du dobbelt opp av <strong>Norsk</strong> <strong>Tidend</strong>, kan det kome av at du er medlem av både <strong>Mållag</strong>et og NMU. Send e-post til nmu@nynorsk.no om du meiner det greier seg med eitt eksemplar.