Tor Selstad, Reidun Grefsrud og Svein Erik Hagen - Høgskolen i ...

Vi skal ikke rekapitulere hele historien, men konsentrere oss om sykehusenes plass i
moderniseringen av det norske samfunnet, spesielt i ”den kommunale tidsalder”, tiden etter
1837. Men det fantes sykehus lenge før det, faktisk helt tilbake til oldtiden og antikken 1 I
kristen tid ble det kirker og klostre som tok seg av fattige og syke. Opprinnelig var hospitser
overnattingssted for pilegrimer, men etter hvert som rollen ivaretaker av syk tok over, ble de
kalt hospital. Det er viktig å være klar over at disse sykehusene ga pleie, men i liten grad
kurerte de syke. 2
Slik kronikørene framstiller det moderne helsevesenets framvekst, var 1600-tallet en
gjennombruddstid. De mange epidemiene førte til ansettelse av ”medicuser” i byene.
Epidemiene fortsatte imidlertid gjennom 1600- og 1700-tallet, og gjorde dype innhogg i
befolkningen. Dette stred mot de merkantilistiske idealene som var grunnlaget for den
økonomiske politikken. En stor befolkning og rikelighet av malmer og andre
naturforekomster var de fremste ressursene. Staten fikk med andre ord en økonomisk interesse
for å bekjempe sykdom og høy dødelighet (Moseng 2003). 3
På siste halvdel av 1700-tallet kom det til et gjennombrudd i vaksinering, særlig mot
kopper, mens venerisk syke og leprapasienter stort sett bare ble anbrakt på hospitaler fortsatt.
I tråd med Mosengs beskrivelse var dette dels for å pleie de trengende, men også for å
beskytte samfunnet mot de syke. Pasienter med lepra og syfilis var ikke bare smittsomme,
men også heslige innslag i hverdagslivet. Sykehuset og samfunnet var to verdener, og
samfunnet skulle skånes. Men med gjennombruddet for opplysning og modernitet kom det
også til noe nytt: Sykehusene skulle helbrede. Pasientene skulle innskrives fra samfunnet, og
utskrives tilbake – helbredet! Forbedringer i medisin og vaksine gjorde det faktisk mulig. Fra
slutten av 1700-tallet blir derfor graden av utskrivelse et viktig kriterium for sykehusdrift.
Å være pasient betyr bokstavelig talt å være tålmodig, men fra dette modernitetens
gjennombrudd preges sykehusvesenet av utålmodige pasienter. Man forventet helbredelse. Og
samfunnet – representert ved offentlige myndigheter – har i stigende grad forsøkt å
tilfredstille denne forventningen. Det skjedde naturligvis ikke alle steder samtidig, men var
1 Vi vet for eksempel at oldtidens Bagdad hadde hele 60 sykehus. I antikkens Roma ble det opprettet
garnisonssykehus. Gjennombruddet for moderne sykehus kom med Rikshospitalet (1826) og Gaustad sykehus
(1855), som var et sinnsykeasyl.
2 . Det første norske syklehuset ble skapt i denne tradisjonen var Trondheims hospital (1277). Der slike
institusjoner ikke fantes, var det en kristenplikt for familien å ta hånd om de syke. Dette
”subsidiaritetsprinsippet” står fortsatt sentralt i katolske lands velferdsmodell.
3 Den første statsbetalte medicus ble ansatt i Bergen i 1601, og dette betraktes som den symbolske etablering av
helsevesenet i Norge. Merkantilismens glanstid falt sammen med enevoldstiden, altså fra 1660 og fram til 1800tallet.
7