Tor Selstad, Reidun Grefsrud og Svein Erik Hagen - Høgskolen i ...

3.2 Ringvirkninger
Teorien og modellen
Med ringvirkninger mener vi effekter som kommer i tillegg til de direkte virkningene, som er
representert ved selve aktiviteten i Sykehuset Innlandet (SI). Ringvirkninger kan være så
mangt, men i denne analysen er vi først og fremst opptatt av arbeidsplasser og bosetting. I vår
terminologi er derfor ringvirkningene de de endringene som kommer i antall arbeidsplasser i
øvrig næringsliv i i Innlandets regioner som følge av den aktiviteten som skjer i SI.
Økonomiske ringvirkninger belyses vanligvis ved hjelp av økonomiske teorier og
modeller som tar utgangspunkt i etterspørselssiden i økonomien, og eksportbedriftene blir de
avgjørende endringaktørene i hendelseforløpet. I eksportbaseteorien lar vi eksporten være
drivkraften i økonomien. Ut fra dette deles produksjon og sysselsetting inn i en eksportsektor
(basis) og en hjemmemarkedssektor (avledet). I sin enkleste form antar en at sysselsettingen i
hjemmemarkedsnæringene står i et fast forhold til sysselsettingen i eksportsektoren. Det vil
bare være impulser utenfra, i form av økt etterspørsel etter eksportvarer som kan føre til økt
etterspørsel etter varer og tjenester fra hjemmemarkedsnæringer. I Keynes’-modellen antas
det at en økning i produksjon og sysselsetting i en region vil følge av etterspørselsstimulanser
fra eksport, investeringer eller offentlige utgifter.
I denne analysen betrakter vi Sykehuset Innlandet som en basisnæring. Den
etterspørselsstimulansen som SI representerer kan oppfattes som en form for eksportinntekt til
regionen siden finansieringen av sykehus i hovedsak skjer gjennom statsmidler som tilføres
regionen utenfra. Sysselsettingen i næringen tilsvarer de direkte virkningene. I tillegg kommer
avledede virkninger eller ringvirkninger som følge av at aktiviteten i SI skaper grunnlag for
produksjon, sysselsetting og inntekter i andre næringer i regionene.
Ringvirkninger blir gjerne presentert som multiplikatorer. En multiplikator er et
forholdstall som viser forholdet mellom totale virkninger av en etterspørselsstimulans og den
direkte virkningen av selve etterspørselsstimulansen (f.eks forholdet mellom total
sysselsetting og sysselsetting i basisvirksomheten). Det er mange ulike måter å beregne
multiplikatorer på, noe en må være oppmerksom på når en skal tolke betydningen. I denne
analysen har vi i hovedsak beregnet multiplikatorer med utgangspunkt i årsverk.
Vi har i dette kapitlet delt inn ringvirkningene i produksjonsgenererte og
konsumgenererte virkninger. Med produksjonsgenererte ringvirkninger menes de
arbeidsplassene som skapes hos underleverandørene til SI som følge av sykehusenes kjøp av
47