Tor Selstad, Reidun Grefsrud og Svein Erik Hagen - Høgskolen i ...

More documents

Recommendations

Info

heltidsstilling. Både for kvinner og menn øker andelen med heltidsstilling med økende utdanningsnivå. Oppsummert kan en si at kvinner med fagutdanning og kort høyere utdanning utgjør hovedtyngden av arbeidsstyrken ved Sykehuset Innlandet. Godt over halvparten av kvinnene i SI arbeider i deltidsstilinger. For menn er SI først og fremst en arbeidsplass for de som har lang høyere utdanning, dvs. leger og administrative ledere. I motsetning til kvinnene, arbeider de fleste mennene i heltidsstillinger i SI. Dette har sammenheng med utdanningsnivå. Også de aller fleste kvinner med lang høyere utdanning har heltidsstillinger i SI. De ansatte i SI har en relativt høy gjennomsnittsalder, og innen den tidshorisont Prosjekt 2020 opererer, vil en vesentlig del av arbeidsstokken være skiftet ut. Sysselsetting, arbeidsplasser og pendling Tabellen nedenfor (3.3) sammenfatter data vi gjennomgikk i forrige kapittel for å karakterisere Innlandet og landsdelens ulike ABS-regioner. ”Sysselsatte etter arbeidssted” sier hvor mange arbeidsplasser det er i en region, uavhengig av hvor arbeidskraften er bosatt. ”Sysselsatte etter bosted” sier hvor mange yrkesaktive (registrert i arbeid) det er bosatt i hver region, uavhengig av hvor disse innbyggerne har sin arbeidsplass. Hvis en region har flere ”sysselsatte etter bosted” enn ”sysselsatte etter arbeidssted”, betyr det at det er netto utpendling fra regionen, dvs. flere pendler ut av regionen enn inn i regionen. Med unntak av Lillehammer-regionen har alle regionene netto utpendling. Hvordan plasserer sykehusbefolkningen seg nå i forhold til den generelle mobiliteten i Innlandet? 6 SSBs tall for andelen med høyere utdanning i Hedmark og Oppland inkluderer selvsagt også de som er ansatt i SI. 42
Tabell 3.3 Nøkkeltall for regionene i Hedmark og Oppland 2004. Region Folketall Sysselsatte etter arbeids- .sted Syssel- Satte etter bosted I tabell 3.4 er ført opp både antall ”ansatte med månedslønn” og antall lønnsmottakere i 2004. Vi ser at de ansatte i SI i hovedsak er konsentrert i seks av regionene, Kongsvinger, Hamar, Elverum, Lillehammer, Gjøvik og Tynset. Hadeland, Valdres og Gudbrandsdalen har svært få ansatte i SI. Dette gjenspeiles selvsagt i lønnsutbetalingene. I Hamar-regionen ble det i 2004 utbetalt over 600 millioner kroner i lønn til SI-ansatte. Nesten 68 prosent av sykehusets lønnsutbetalinger gikk til de tre regionene Hamar, Gjøvik og Lillehammer. 43 Utpendling Innpendling Nettopendling Innpendling i % av syss. etter arbeids -sted Utpendling i % av syss. etter bosted Kongsvinger 49528 19437 22941 4943 1439 -3504 7.4 25.4 Hamar 84961 38490 40923 7200 4767 -2433 12.4 18.7 Elverum 38379 16856 18057 3432 2231 -1201 13.2 20.4 Tynset 15508 7084 7859 1241 466 -775 6.6 17.5 Lillehammer 36090 18661 18091 3001 3571 570 19.1 16.1 Gjøvik 67653 30961 32802 4661 2820 -1841 9.1 15.1 Midt-Gudbrandsdalen 13753 5978 6704 1329 603 -726 10.1 22.2 Nord-Gudbrandsdalen 19752 9108 9844 1352 616 -736 6.8 14.8 Hadeland 27850 9799 13852 5441 1388 -4053 14.2 55.5 Valdres 18076 8680 9272 1160 568 -592 6.5 13.4 Hedmark/Oppland 371550 165054 180345 33760 18469 -15291 11.2 18.7
Page 1: Tor Selstad, Reidun Grefsrud og Sve
Page 4 and 5: Innholdsfortegnelse 1. Innledning:
Page 6 and 7: fylkesordfører Audun Tron. Det kas
Page 8 and 9: som andre moderniseringsprosesser p
Page 10 and 11: Etter krigen hadde også staten væ
Page 12 and 13: det om å utvikle sine forskende og
Page 14 and 15: egionsamfunnene eller svekke dem. V
Page 17 and 18: 2. Samfunnet: Innlandet og innlands
Page 19 and 20: 2.2 Innlandssyndromet Befolkningen
Page 21 and 22: Sysselsettingen Tendensen er i øye
Page 23 and 24: Sammenlignet med Norge er Innlandet
Page 25 and 26: Helse- og sosialgeografien er et sv
Page 27 and 28: Figur 2.5 Romlig struktur, byer og
Page 29 and 30: Figur 2.6 Nettopendling i ABS-regio
Page 31 and 32: Den største konkurrenten for Mjøs
Page 33 and 34: halvdelene i fylket, og i tillegg s
Page 35: Tabell 2.7 Befolkning 2004 og 2020
Page 38 and 39: Derfor skal vi i dette kapitlet se
Page 40 and 41: En arbeidsplass for høyt utdannede
Page 44 and 45: Tabell 3.4 Antall lønnsmottakere o
Page 46 and 47: Tabell 3.6 Boregion og arbeidsregio
Page 48 and 49: varer og tjenester. I tillegg komme
Page 50 and 51: Tabell 3.7 Leveranser målt i årsv
Page 52 and 53: varekategoriene. Som for medisiner
Page 54 and 55: Tabell 3.8 Forskuddstrekk kommunesk
Page 57 and 58: 4. Scenario A: Sentralsykehus skape
Page 59 and 60: Akershus, opptaksområde for lokals
Page 61 and 62: 4.2 Regionale virkninger Direkte vi
Page 63 and 64: Tabell 4.2 Indirekte sysselsettings
Page 65 and 66: Gjøvik-regionen rommer også en sa
Page 67 and 68: Vil Innlandet klare å rekruttere p
Page 69 and 70: vil tro at pasientene er tilbøyeli
Page 71 and 72: 5. Scenario B: Mellom sentraliserin
Page 73 and 74: Med et slikt sentralisert tilbud er
Page 75 and 76: Tabell 5.1 Endring i den direkte sy
Page 77 and 78: har vi foretatt en framskriving av
Page 79 and 80: 5.3 Dynamikk og spenninger i den du
Page 81 and 82: var Rena Kartongsfabrikk en sak i m
Page 83: En spesiell gruppe næringsmessige
Page 86 and 87: for så vidt heller ikke veien lang
Page 88 and 89: Figur 6.1 Det nye sykehuskartet 88
Page 90 and 91: Tabell 6.1. Utførte årsverk i Syk
Page 92 and 93:
Bosettingseffekter Det er naturligv
Page 94 and 95:
6.3 Dynamikk og spenninger med ster
Page 96 and 97:
forskende helseforetak må det søk
Page 98 and 99:
Størst blir forskjellene for Hamar
Page 100 and 101:
Årsverk 3000 2500 2000 1500 1000 5
Page 102 and 103:
Vedlegg 1 Beregning av produksjonsg
Page 104:
Sett i forhold til alternative PAND
show all

Tor Selstad, Reidun Grefsrud og Svein Erik Hagen - Høgskolen i ...

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?