Tor Selstad, Reidun Grefsrud og Svein Erik Hagen - Høgskolen i ...

3.
Endringsaktøren:
Sykehuset Innlandet 2005
I den lokale økonomien i vertskommuner og -regioner, og i Hedmark og
Opplands økonomi som en helhet er sykehuset en svært viktig institusjon.
Sykehuset har mange arbeidsplasser, spesielt for folk med høyere utdanning og
fagutdanning, og det sysselsetter svært mange kvinner. Med sine nesten 7.000
årsverk er Sykehuset Innlandet den klart største ”bedriften” i Innlandet.
3.1 Sykehuset i regionene.
Sykehuset Innlandet (SI) er en kompetansebedrift. Sammenliknet med lønnsnivået ellers i
Hedmark og Oppland, og ikke minst sammenliknet med lønnsnivået i andre deler av offentlig
sektor, har sykehusansatte relativt gode lønnsbetingelser. Utbygging og drift av sykehuset
finansieres av staten. Regionaløkonomisk fungerer derfor SI som en ”eksportbedrift”. I
motsetning til vanlige eksportbedrifter er sykehuset ikke utsatt for konjunktursvingninger eller
svingninger i kronekurs. Sykehuset er heller ikke i særlig grad utsatt for konkurranse fra
utlandet, og særlig ikke fra lavkostland i Asia. Sykehuset, og dets lokale produksjonsenheter
(geografiske sykehus), har derfor vært sett på som gode og trygge arbeidsplasser.
Dette bildet har endret seg de siste årene. For deler av sykehusenes virksomhet skal
det være konkurranse mellom de ulike tilbyderne. Foreløpig er imidlertid ingen sykehus
nedlagt på grunn av manglende etterspørsel – det er endringene i de politisk fastlagte
rammebetingelsene som har skapt usikkerhet de siste årene. Krav om kvalitet og
effektivisering har medført at det i alle helseregioner arbeides med omstilling som ikke bare
berører de ansatte i sykehusene, men også sykehusets vertskommuner og -regioner – og
innbyggerne i sykehusets ”opptaksområde”. Debattene, som har gått over hele landet, viser at
sykehusene ikke bare er store eksportbedrifter med avgjørende betydning i de lokale
økonomiene, men også angår folk langt ut over grensene for sykehusets vertskommuner.
37