Tor Selstad, Reidun Grefsrud og Svein Erik Hagen - Høgskolen i ...

Figur 2.3 Endring arbeidsplasser i Innlandet, regioner og kommuner, 2002-2004
I figur 2.3 vises sysselsettingsendringen kartografisk for regionene og alle kommunene.
Kommunekartet er forholdsvis mosaikkpreget, men ved nærmere studier er det en viss
tendens til at kommuner med mindre sentra har kommet sterkere med i veksten
Dette er ikke stedet for en dyptpløyende næringsanalyse som går inn i de enkelte
sektorene. Til tross for de positive tendensene vi har sett de siste 10-12 årene, må det like fullt
fastslås at veksten er vesentlig sterkere i andre deler av landet, ikke minst i Stor-Oslo og på
Vestlandet. Innlandet sliter med en negativ næringsstruktur med relativt mye
”solnedgangsnæringer”: Jordbruk, skogbruk, ressursbasert industri. I figur 2.4 er vist
resultater av en kartlegging av næringsspesialisering i Innlandet, og som vi ser dominerer de
landbruksbaserte næringene i åtte av ti regioner. Det fins også noen ”soloppgangsnæringer”
innen vareproduksjon, ikke minst verkstedindustri i beltet Vestre-Toten, Gjøvik, Ringsaker.
Denne industrien er sterkt konkurranseeksponert, men klarer seg likevel relativt bra.
Bedriftene i denne gruppen skaper imidlertid lite sysselsettingsvekst for tiden.
Den offentlige sektor er relativt godt utbygd, men det gjør til gjengjeld enkelte
områder relativt statsavhengige. Den regionen som er mest avhengig av offentlige
arbeidsplasser er Lillehammer. En annen form for statsavhengighet er at deler av
befolkningen lever på trygd for uførhet eller arbeidsløshet.
22