Tor Selstad, Reidun Grefsrud og Svein Erik Hagen - Høgskolen i ...

Drygt halvparten av befolkningen bor i vertskommunene, der det også er en klarere
veksttendens. Men på kommunalt nivå ser vi også større utslag på pluss- og minussiden.
Hamar, Elverum og Gjøvik har sterk vekst, Lillehammer noe lavere. De øvrige
vertskommunene er i tilbakegang. Figur 2.1 viser alle regionene og kommunene i Innlandet.
Som vi ser er det bare de sentrale byregionene, og den storbynære Hadeland-regionen som har
vekst. Kommunekartet i figur 2.2 viser noen flere nyanser, men tross alt mest nedgang.
Praktisk talt alle kommuner i dalførene har befolkningsnedgang. Unntakene er Øystre Slidre,
Nord Fron og Rena. Mjøsbyene vokser også, likeledes de storby- og flyplassnære områdene
sør i Oppland og Hedmark. På regionalt nivå er det bare mjøsbyene og Hadeland som går
fram.
Selv om dette øyeblikksbildet er preget av nedgang, skal det relativt små endringer til
for at marginene går i favør av pluss. Mobiliteten er den avgjørende faktoren, og som vi skal
se til slutt i dette kapitelet kan flere av regionene og kommunene få en pen liten vekst mot
framtidsrettede fokuspunkt: 2020.
Figur 2.2 Befolkning og befolkningsendring i regioner og kommuner i Innlandet 2002-2000
20