Tor Selstad, Reidun Grefsrud og Svein Erik Hagen - Høgskolen i ...

More documents

Recommendations

Info

egionsamfunnene eller svekke dem. Vi vil kort sagt beskrive hvem som vinner og hvem som taper på en omstrukturering. Dette er ikke selvvalgte problemstillinger, men gitt av en kravspesifikasjon utarbeidet av fylkeskommunene i Hedmark og Oppland og Sykehuset Innlandet. Samfunnsanalysen skal ta utgangspunkt i de tre scenariene som Prosjekt 2020 beskrev, og følgende hovedproblemstillinger skal belyses: For det første virkninger på sysselsettingen i regionene og Innlandet under ett. Med grunnlag i de direkte endringene i basisvirksomheten, som må beskrives gjennom sysselsettingstall for alle sykehusenhetene som inngår i de tre scenariene, skal analysen beregne ringvirkninger gjennom underleveranser. Dette er det vi kan kalle produksjonsrelaterte ringvirkninger. I tillegg skal analysen vurdere dynamiske effekter og vekstpotensiale som følge av de tre scenariene, og kvalitative vurderinger av verdiskapningen. For det andre skal analysen beregne virkninger på kort og lang sikt når det gjelder bosettingen i regionene. Endringene i sykehusstrukturen vil utvilsomt påvirke flyttemønstrene til og fra regionene, likeledes pendlingen, og analysen må gi et bilde av hvordan rekrutteringen av nytt personale fordeler seg på regionene. Den sykehusrelaterte sysselsettingen vil også gi etterspørsel etter varer og tjenester gjennom konsumetterspørsel. Disse konsumrelaterte ringvirkningene må også inkluderes når den totale bosettingseffekten beregnes. For det tredje skal analysen drøfte virkninger på arealbruk og romlig struktur. Analysen vil med andre ord. omfatte forhold som angår arealbrukskonsekvenser av lokaliseringen, herunder også transport og tilgjengelighet. I tillegg kommer den mer overordnede innvirkning på eksisterende byer og sentra som har stor betydning for fylkenes og også innlandets romlige strategier. herunder dialog med de to fylkeskommunene og mest berørte kommuner. Vi har sammenfattet prosjektdesignet i en figur. Figuren viser på venstre side en endringskjede som begynner i Sykehuset Innlandet. Helseforetaket vil fram til 2020 øke sin sysselsetting, og denne sysselsettingsveksten forsterkes gjennom ringvirkninger skapt av underleveranser. Dette kan vi kalle en produksjonsrelatert ringvirkning. Men den fordeler seg regionalt ujevnt – som vekst for noen, nedgang for andre. Dette skaper en total befolkningsendring som også kan være positiv eller negativ i de ulike områdene. Tilsvarende vil også en konsumrelatert ringvirkning gi enten vekst eller nedgang i serviceproduksjonen. Alle disse beregningene vil vi fordele på regioner og vertskommuner. Når vi litt forenklet snakker om vinnere og tapere er naturligvis også 14
hensikten å beregne i hvilken grad vertskommuner og regioner taper. Mange regioner og kommuner vil bare oppleve en marginal positiv eller negativ endring. Figur 1.1: Opplegget for undersøkelsen. 15
Page 1: Tor Selstad, Reidun Grefsrud og Sve
Page 4 and 5: Innholdsfortegnelse 1. Innledning:
Page 6 and 7: fylkesordfører Audun Tron. Det kas
Page 8 and 9: som andre moderniseringsprosesser p
Page 10 and 11: Etter krigen hadde også staten væ
Page 12 and 13: det om å utvikle sine forskende og
Page 17 and 18: 2. Samfunnet: Innlandet og innlands
Page 19 and 20: 2.2 Innlandssyndromet Befolkningen
Page 21 and 22: Sysselsettingen Tendensen er i øye
Page 23 and 24: Sammenlignet med Norge er Innlandet
Page 25 and 26: Helse- og sosialgeografien er et sv
Page 27 and 28: Figur 2.5 Romlig struktur, byer og
Page 29 and 30: Figur 2.6 Nettopendling i ABS-regio
Page 31 and 32: Den største konkurrenten for Mjøs
Page 33 and 34: halvdelene i fylket, og i tillegg s
Page 35: Tabell 2.7 Befolkning 2004 og 2020
Page 38 and 39: Derfor skal vi i dette kapitlet se
Page 40 and 41: En arbeidsplass for høyt utdannede
Page 42 and 43: heltidsstilling. Både for kvinner
Page 44 and 45: Tabell 3.4 Antall lønnsmottakere o
Page 46 and 47: Tabell 3.6 Boregion og arbeidsregio
Page 48 and 49: varer og tjenester. I tillegg komme
Page 50 and 51: Tabell 3.7 Leveranser målt i årsv
Page 52 and 53: varekategoriene. Som for medisiner
Page 54 and 55: Tabell 3.8 Forskuddstrekk kommunesk
Page 57 and 58: 4. Scenario A: Sentralsykehus skape
Page 59 and 60: Akershus, opptaksområde for lokals
Page 61 and 62: 4.2 Regionale virkninger Direkte vi
Page 63 and 64: Tabell 4.2 Indirekte sysselsettings
Page 65 and 66:
Gjøvik-regionen rommer også en sa
Page 67 and 68:
Vil Innlandet klare å rekruttere p
Page 69 and 70:
vil tro at pasientene er tilbøyeli
Page 71 and 72:
5. Scenario B: Mellom sentraliserin
Page 73 and 74:
Med et slikt sentralisert tilbud er
Page 75 and 76:
Tabell 5.1 Endring i den direkte sy
Page 77 and 78:
har vi foretatt en framskriving av
Page 79 and 80:
5.3 Dynamikk og spenninger i den du
Page 81 and 82:
var Rena Kartongsfabrikk en sak i m
Page 83:
En spesiell gruppe næringsmessige
Page 86 and 87:
for så vidt heller ikke veien lang
Page 88 and 89:
Figur 6.1 Det nye sykehuskartet 88
Page 90 and 91:
Tabell 6.1. Utførte årsverk i Syk
Page 92 and 93:
Bosettingseffekter Det er naturligv
Page 94 and 95:
6.3 Dynamikk og spenninger med ster
Page 96 and 97:
forskende helseforetak må det søk
Page 98 and 99:
Størst blir forskjellene for Hamar
Page 100 and 101:
Årsverk 3000 2500 2000 1500 1000 5
Page 102 and 103:
Vedlegg 1 Beregning av produksjonsg
Page 104:
Sett i forhold til alternative PAND
show all

Tor Selstad, Reidun Grefsrud og Svein Erik Hagen - Høgskolen i ...

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?