You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
STUDENTAVISA I TRONDHEIM 1914 - 2007 NR. 2 93. ÅRGANG 30. JANUAR - 12. FEBRUAR<br />
Forførende<br />
førstestemme<br />
Side 32
REDAKSJON<br />
ANSVARLIG REDAKTØR<br />
Bjørn Romestrand, tlf.: 90 98 88 57<br />
GJENGSJEF<br />
Therese Marie Tande, tlf.: 95 82 56 09<br />
NYHETSREDAKTØR<br />
Eva-Therese Grøttum, tlf: 97 70 10 64<br />
REPORTASJEREDAKTØR<br />
Ingrid Kristine Aspli, tlf: 91 39 62 67<br />
KULTURREDAKTØR<br />
Pål Vikesland, tlf.: 99 27 09 51<br />
FOTOREDAKTØR<br />
Marte Lohne, tlf: 47 34 47 87<br />
ANNONSEANSVARLIG<br />
Trygve Langeland Haugen, tlf.: 41 90 67 13<br />
GRAFISK ANSVARLIG<br />
Anna-Inga Haugtrø, tlf: 45 25 80 47<br />
KRONIKK OG DEBATTANSVARLIG<br />
Sivert Frøseth Rossing, tlf: 91 10 79 14<br />
ØKONOMIANSVARLIG<br />
Andreas D. Landmark<br />
DATAANSVARLIG<br />
Anders Båtstrand<br />
JOURNALISTER<br />
Aleksander Johansen, Anders Framstad,<br />
Anna Marie Skipnes, Birgitte Ramm,<br />
Hannah Gitmark, Helle Wensberg Holte,<br />
Johan Ketil Skodje, Jonas Paulsen,<br />
Magnus B. Drabløs, Marit Kristine Vea,<br />
Marte Borhaug, Merete Skogrand, Sigurd<br />
Kvammen, Sivert Frøseth Rossing og<br />
Trygve Larsen Morset<br />
FOTOGRAFER<br />
Audun Reinaas, Erlend Dahlhaug Paxal,<br />
Magnus B. Willumsen, Mari Vold, Nils<br />
Christian Roscher-Nilsen og Pål Sandnes<br />
ILLUSTRATØRER<br />
Arne Skeie, Niclas Damerell og Vegard<br />
Stolpnessæter<br />
GRAFISKE MEDARBEIDERE<br />
Trygve Steien (n), Gunhild Berg (r), Maren<br />
Fredbo (k), Adrian Choong og Per Arne<br />
Svarstad<br />
ANNONSE OG MARKEDSFØRING<br />
Ida Marie Reinton og Jane Rogstad Slette<br />
DATA<br />
Asbjørn L. Johansen, Jan Ove Øyen ,<br />
Martin Solberg og Tommy Torgersen<br />
KORREKTUR<br />
Alf-Tore Bergsli, Birgitte Berggreen,<br />
Camilla Kilnes, Christian Skare Stendal,<br />
Eline Buvarp Aardal, Erlend Langeland<br />
Haugen, Gøril Furu og Pål Vikesland<br />
OMSLAGSFOTO<br />
Mari Vold<br />
TRYKK<br />
Grytting<br />
<strong>Under</strong> <strong>Dusken</strong> er et selvstendig organ<br />
for studenter, utgitt i Trondheim av AS<br />
Mediastud. <strong>Under</strong> <strong>Dusken</strong> blir delt ut<br />
gratis på læresteder i Trondheim med<br />
medlemsrett i Studentersamfundet.<br />
<strong>Under</strong> <strong>Dusken</strong> kommer ut åtte ganger i<br />
semesteret. Opplaget er 10 000. Storsalen<br />
i Studentersamfundet velger redaktør på<br />
politisk grunnlag. Redaktøren velger selv<br />
sin redaksjon. Redaktøren plikter å arbeide<br />
i samsvar med den redaksjonelle linje<br />
redaktøren er valgt på.<br />
<strong>Under</strong> <strong>Dusken</strong> arbeider etter reglene i<br />
Vær Varsom-plakaten for god presseskikk.<br />
De som føler seg urettmessig rammet av<br />
omtale i avisen, oppfordres til å kontakte<br />
redaksjonen.<br />
NYHET<br />
7 TURNUSKØ<br />
- Halvparten av legene får<br />
ikke turnusplass<br />
8 TRONDHEIM 2018<br />
- NTNU og SiT i hemmelige<br />
OL-forhandlinger<br />
12 ØKONOMI<br />
- NSU krever 125 000 i studiestøtte<br />
28<br />
KULTUR<br />
42 KOMMENTAR<br />
- Flytt Bylarm til utlandet<br />
43 KULTURTILBUD<br />
- Ønsker rabattkort for<br />
kultur<br />
44 REKLAME<br />
- Samfundet selger seg<br />
15 TRENING<br />
- Ikke plass til alle treneglade<br />
studenter<br />
17 KVALITETSREFORM<br />
- Studentene studerer ikke<br />
mer enn før<br />
20 TRANSIT<br />
- Irak i ruiner<br />
28 SVEVENDE FARE<br />
- I Trondheim er ikke lufta<br />
for alle<br />
32 PORTRETTET<br />
- Snorre Valen<br />
36 KONSUMREISEN<br />
- Organisert grensekryssing<br />
49 KULTURINTERVJU<br />
- Jan Erik Vold<br />
52 KULTURTEGN<br />
- Når stygt blir hipt<br />
REPORTASJE<br />
38 LATTERYOGA<br />
- Helse i hvert hyl<br />
40 TANKESPINN<br />
- Tilbakeblikk<br />
8<br />
44
LEDER<br />
Heilbom<br />
www.underdusken.no<br />
Trondheim har lenge slite med at dei har ei av<br />
Nord-Europas mest forureina gater i Elgesetergate.<br />
Mengda av svevestøv i lufta har dei siste ti<br />
åra vore langt større enn i til dømes Oslo.<br />
Det har konsekvensar. Astmatikarar og allergikarar<br />
kan rett og slett ikkje bu i dei mest forureina<br />
delane av Trondheim. Til <strong>Under</strong> <strong>Dusken</strong> seier førsteamanuensis<br />
Rikke Jørgensen ved NTNU at det kan<br />
koste ein dyrt på lang sikt å busetje i gater som Elgesetergate.<br />
Dette gjeld ikkje berre astmatikarar og<br />
allergikarar. Deler av Trondheim er no så forureina<br />
at det kan vere helseskadeleg å bu der.<br />
Stoda har likevel vore verre enn ho er i dag.<br />
På starten av nittitalet viste undersøkingar at<br />
mengda av svevestøv i Trondheim kunne vere<br />
opptil ti gangar så høge som grenseverdiane (det<br />
vil seie det høgste verdiane innanfor det helseforsvarlege<br />
området). Desse funna førte til at det<br />
vart gjennomført ein del fornuftige tiltak. Mellom<br />
anna innførte kommunen piggdekkavgift. I tillegg<br />
kom Europas første elektroniske bomring til Trondheim<br />
hausten 2001.<br />
Dei siste par åra har politikarane diverre ikkje<br />
vore like kloke. I 2005 vedtok kommunepolitikarne<br />
i eit anfall av populistisk idioti å fjerne bomringen<br />
frå om med 1. januar 2006 – trass i at ingen klarte<br />
å framføre eit brukbart argument for fjerninga.<br />
Den minst alvorlege konsekvensen av fjerninga,<br />
er ein trafikkauke på fem prosent – eller om lag 7000<br />
bilar i døgnet – sidan bommen vart nedlagt.<br />
Verre er det at Trondheim kommune mistar 220<br />
millioner kroner i året i midlar som kunne brukast på<br />
prosjekt for å betre luftkvaliteten. Eit av dei største<br />
problema i Trondheim i dag er at E6 er lagt gjennom<br />
sentrum. Dermed dundrar tungtrafikken gjennom<br />
tett busette strøk og virvlar opp store mengder<br />
svevestøv frå asfalten. Nordre avlastingsveg er eit<br />
prosjekt som skal bøte på dette problemet. Med<br />
inntekter frå bomringen kunne denne vegen vorte<br />
ein realitet tidlegare.<br />
Samferdselsdepartementet har heller lagt<br />
skjul på at nedlegginga av bomringen førte til at<br />
Trondheim fekk færre statlege midler til å utvikle<br />
kollektivtrafikken.<br />
Skodar ein ut av Trondheim og ut av landet,<br />
ser ein at vegprising er eit ord som vert stadig<br />
meir aktuelt i europeiske land. Biltrafikk er dyrt<br />
for samfunnet og fører med seg mange ulemper.<br />
Det er openbert at det bør skattleggast.<br />
Ein treng likevel ikkje om å løfte blikket ut av<br />
bygryta for å forstå at liv og helse til sentrumsbebuarane<br />
i Trondheim – mange av dei studentar – er<br />
viktigare enn å oppfylle håplause valløfter.<br />
Meningsløs studiehverdag<br />
Mer penger er ikke middelet for å oppnå flittigere studenter.<br />
KOMMENTAR<br />
Marit Kristine Vea<br />
Nyhetsjournalist<br />
Kunnskapsminister Øystein Djupedal har gått ut i<br />
mediene og anklaget studentene for å være late. Han<br />
krever at studentenes arbeidsuke utvides fra 30 til<br />
37,5 timer, altså tilsvarende arbeidsuken til en vanlig<br />
arbeidstaker.<br />
Studentene svarer på tiltale ved å vise til at den lave<br />
studiestøtten tvinger dem ut i arbeidsmarkedet, og<br />
ʻʻ<br />
stjeler dyrebare timer som ellers<br />
ville blitt anvendt til studier.<br />
Studentorganisasjonene<br />
ønsker studiestøtten økt fra<br />
80 000 til 125 000 kroner.<br />
Men er diskusjonen så<br />
enkel? Vil en lat arbeidstaker<br />
jobbe mer dersom han plutselig får et gigantisk lønnshopp,<br />
mens arbeidsoppgavene forblir de samme?<br />
En dragvollstudent har en langt mer fleksibel studiehverdag<br />
enn en sivilingeniørstudent på Gløshaugen,<br />
med færre innleveringer, forelesninger og gruppeøvinger.<br />
Man trenger heller ikke å jobbe fra ni til fire<br />
for å oppnå gode karakterer på Dragvoll. Det er rett<br />
og slett ikke nok meningsfulle og faglige utfordringer<br />
til å fylle 37,5 timer. Der en medisinstudent er nødt til<br />
å jobbe hardt for å stå på eksamen, kan en samfunnsviter<br />
nærmest slentre gjennom studiene.<br />
Studentorganisasjonene er naive dersom de tror<br />
økt bemidling vil holde dragvollstudenter et par timer<br />
ekstra på skolebenken. Skal Djupedals forventninger<br />
innfris, må NTNU skjerpe kravene i de samfunnsvitenskapelige<br />
fagene og humaniora.<br />
Det andre alternativet er at kunnskapsministeren tar<br />
kravene fra arbeidslivet på alvor og anerkjenner verdien<br />
av frivillig engasjement. Studentersamfundet har en<br />
overvekt av dragvollstudenter. Kunnskapsministeren<br />
regner neppe timene disse studentene bruker på frivillig<br />
arbeid med i sin kalkyle. Regnestykket ville sett ganske<br />
annerledes ut dersom fem studiepoeng ble frigjort til<br />
frivillig arbeid.<br />
Det er ikke sikkert at studenter som føler seg tvunget<br />
til å jobbe ville brukt mer tid på skolearbeid hvis de<br />
fikk muligheten. Det er ikke nødvendigvis sammenheng<br />
mellom deltidsjobb ved siden av studiene og lave<br />
karakterer. Er studiemiljøet er<br />
tilstrekkelig utfordrende og<br />
motiverende, vil man finne tid<br />
til å studere. Studenter flest har<br />
kapasitet til det.<br />
Spørsmålene om økonomi<br />
og arbeidsuke er i alle tilfeller<br />
tjent med å skilles. Det er langt fra sikkert at et svar<br />
på det ene spørsmålet vil løse det andre.<br />
Studiestøtten er utvilsomt for lav i dag, men jeg er<br />
enig i statssekretær Per Botolf Maurseths utsagn om at<br />
studentorganisasjonenes krav er «voldsomt ambisiøst,<br />
og ikke veldig realistisk». Dersom studentorganisasjonene<br />
får viljen sin, er jeg redd studietiden vil bli for<br />
luksuriøs. Hvilke incentiver finnes til å komme seg ut<br />
i arbeid når studiehverdagen oppleves som en økonomisk<br />
dans på roser?<br />
Spørsmålet om arbeidsuken må løses på andre enn<br />
økonomiske måter. Anerkjenn det frivillige arbeidet,<br />
eller tilby alle studenter faglige utfordringer og oppfølging<br />
som motiverer til økt arbeidsinnsats.<br />
Er studiemiljøet er<br />
tilstrekkelig utfordrende<br />
og motiverende, vil man<br />
finne tid til å studere.<br />
Illustrasjon: Niclas Damerell
SIDEN SIST<br />
ONSDAG 24. JANUAR 2007 - NR. 2 - ÅRGANG 63 - WWW.STUDVEST.NO UKE 4<br />
Foto: MARTHE SVANTESVOLD / marthe@studvest.no STUDVEST<br />
MEINING<br />
Helsestudio for barn?<br />
av Rolf Frøyland<br />
SIDE 3<br />
DETTE HAR HENDT<br />
Studentene blir<br />
fattigere<br />
NEWS<br />
•• Kvalitetsreformen gir mindre tid til forskningsarbeid<br />
og mindre rom for dybde,<br />
ifølge den endelige evalueringen<br />
The most important<br />
news in brief<br />
SIDE 8<br />
– Reform mot sin hensikt<br />
•• UiB-rektor Sigmund Grønmo frykter<br />
at Kvalitetsreformen kan føre til lavere<br />
kvalitet på høyere utdanning<br />
Statistisk sentralbyrå (SSB) la fram sin<br />
rapport om Studenters økonomi, inntekt<br />
og boforhold. <strong>Under</strong>søkelsen viste<br />
blant annet at studenters økonomi har<br />
blitt dårligere siden 1998, og at ni av ti<br />
studenter jobber ved siden av studiene.<br />
Kunnskapsminister Øystein Djupedal<br />
har fått kritikk for sin opptreden i forbindelse<br />
med rapporten. Han kommenterte<br />
at han syntes studentene burde jobbe<br />
mer med studiene, samtidig som han<br />
anbefalte dem å skaffe seg deltidsjobb.<br />
(Se også kommentar side 3 og nyheter<br />
side 12.)<br />
Regional rekruttering<br />
19 bedrifter i Molde-regionen går nye<br />
veier for å rekruttere sivilingeniører.<br />
Bedriftene har gått sammen om en felles<br />
trainee-ordning hvor traineen skal veksle<br />
mellom de ulike bedriftene. 24. januar<br />
SIDE 7<br />
Til Bergen med det samme<br />
UiB tok i fjor i mot 15 prosent flere utvekslingsstudenter enn året før. Robert Schoenemann og<br />
Jan Lell kommer fra Tyskland, i likhet med et absolutt flertall av de utenlandske studentene.<br />
SIDE 10<br />
Student og forelder<br />
• Lærerrevyen: G+<br />
Dette har du krav på<br />
• Blood Diamond: Brutal<br />
• Mani Sphinx: Tidsriktig retro<br />
SIDE 20–21<br />
SIDE 26<br />
TEMA<br />
SIDE 4 –5<br />
OMTALAR<br />
På egne bein<br />
Thea Hjelmeland har brutt med<br />
Det Fine, og satser på å klatre mot<br />
stjernehimmelen for egen maskin.<br />
Førdejenta har høstet lovord fra<br />
høyeste hold.<br />
SIDE 11<br />
På husjakt<br />
Studentkulturen i Bergen blir husløs<br />
1. april. Nå saumfares byen<br />
etter nye konsert-, kontor- og korøvingslokaler.<br />
SIDE 16–17<br />
I naturens<br />
tjeneste<br />
Høygafler, Sun light, og termodresser<br />
er på pakkelista på en utflukt til<br />
Fedje i disse dager. Miljøvernerne<br />
har jobb i minst et halvt år.<br />
MIDTEN<br />
Flere utlendinger til Bergen<br />
Tallet på internasjonale studenter ved Universitetet i Bergen<br />
(UiB) har økt med omtrent 15 prosent fra 2005 til 2006.<br />
Det skriver studentavisen Studvest.<br />
Jon Gunnar Simonsen er gruppeleder for internasjonal<br />
studentmobilitet ved UiB. Han tror universitetet kan takke<br />
tidligere utvekslingsstudenter for den kraftige økningen.<br />
– De høye søkertallene tyder nok på at UiB har et godt<br />
omdømme utover Norges landegrenser, sier han til Studvest.<br />
Mangfoldet er stort blant utenlandsstudentene, som<br />
kommer fra hele 67 forskjellige land. De fleste utenlandsstudentene<br />
kommer fra Tyskland, som topper listen med 200<br />
studenter i Bergen i år. UiB har ingen konkret målsetning<br />
om antall internasjonale studenter.<br />
arrangerte de en regional bedriftspresentasjon<br />
på NTNU Gløshaugen.<br />
HiST må skape felles<br />
identitet<br />
Kvalitetssikringssystemet på HiST<br />
ble 25. januar godkjent av Nasjonalt<br />
organ for kvalitet i utdanningen<br />
(NOKUT). Høyskolen har et lovende<br />
system for kvalitetssikring, men anbefales<br />
å iverksette resterende deler av<br />
systemet så snart som mulig. At systemet<br />
er desentralisert trekkes fram<br />
som både en styrke og en svakhet. Det<br />
er vanskelig å sammenlikne utdanningene<br />
på tvers, og høyskolen anbefales<br />
å legge større vekt på å utvikle en felles<br />
identitet for alle avdelingene sine.<br />
Norsk utdanning i EU<br />
Regjeringen ønsker at Norge skal<br />
delta i EUs utdanningsprogram for<br />
livslang læring. Så langt skal 31 europeiske<br />
land delta i samarbeidet, som<br />
skal bidra til økt mobilitet, samarbeid<br />
og utveksling mellom utdanningsinstitusjoner<br />
i Europa. Programmet<br />
skal fokusere på både allmennutdanning<br />
og yrkesopplæring. Programmet<br />
åpner for at utenlandske elever,<br />
lærlinger, studenter, instruktører og<br />
lærere fra andre europeiske land kommer<br />
til Norge, og er verdens største på<br />
sitt område.<br />
ISFiT trenger verter<br />
Den internasjonale studentfestivalen<br />
i Trondheim (ISFiT) har begynt å<br />
søke etter verter for de 500 studentene<br />
som skal besøke Trondheim under<br />
arrangementet. ISFiT avholdes fra 16.<br />
til 25. februar, og er avhengige av at<br />
studentene i byen lar de besøkende bo<br />
hjemme hos seg. Er du interessert i å<br />
ha besøk under festivalen, finner du<br />
informasjon om vertskapsordningen<br />
på ISFiT sine hjemmesider.<br />
Kvalitetsreformen<br />
umoderne<br />
Sluttrapporten i evalueringen av<br />
Kvalitetsreformen ble lagt fram<br />
23. januar. Hovedkonklusjonene i<br />
sluttrapporten viste at studentene nå<br />
blir møtt med et studietilbud som<br />
involverer en ny gradsstruktur. Flere<br />
obligatoriske oppgaver ikke har økt tiden<br />
studentene bruker på selvstudier.<br />
Nye vurderings- og undervisningsformer<br />
gir studentene mer skrivetrening<br />
og tettere oppfølging. Produksjonen<br />
av studiepoeng har økt, men mer<br />
studiestøtte har ikke medført at flere<br />
har blitt heltidsstudenter. (Se også<br />
nyheter side 17.)<br />
Teknologer mest<br />
etterspurt<br />
I en undersøkelse gjort blant nyutdan-<br />
30. januar - 12. februar 2007<br />
112 millioner til Tromsø<br />
Universitetet i Tromsø (UiTø) har hatt en innbringende jul.<br />
Sparebank1 Nord-Norge har donert 12 millioner til universitetet,<br />
og bergensmilliardær Trond Mohn har gitt 100 millioner,<br />
skriver studentavisen Utropia.<br />
– Dette er historiske summer, sier rektor Jarle Aarbakke<br />
ved UiTØ.<br />
Det er ennå ikke bestemt hva pengene skal brukes til, men<br />
rektoren kan fortelle at ulike formål vurderes.<br />
– Jeg vil ta kontakt med Universitetet i Bergen for å få innspill<br />
på hvordan vi skal gå fram. Mohn selv har ytret frampå at en<br />
forskningsstiftelse var noe han ønsket, og dette vil vi selvfølgelig<br />
utrede.<br />
Aarbakke understreker at pengegavene er gitt helt uten<br />
forpliktelser.<br />
nende innenfor naturvitenskapelige<br />
og matematiske fag, oppga nesten 95<br />
prosent å være i jobb etter fem måneder,<br />
skriver aftenposten.no. Hele 73 prosent<br />
hadde fått tilbud om jobb allerede før de<br />
hadde fullført eksamen. Marianne Harg<br />
i Tekna sier til aftenposten.no at kampen<br />
om fersk kompetanse gjør at bedriftene<br />
prøver å knytte bånd til studentene mens<br />
de er i utdanning, gjennom sommerjobber<br />
og prosjekter. At næringslivet<br />
kan friste de nyutdannede med høye<br />
lønninger, gjør imidlertid at de offentlige<br />
forskningsmiljøene taper kampen<br />
om kompetansen.<br />
SINTEF på børs<br />
Ved å sende Sintef på børsen og lokke<br />
verdens beste professorer til NTNU<br />
med pengene fra salget, vil NTNU lett<br />
havne blant verdens 25 beste universiteter.<br />
Det foreslo professor Frans Van<br />
Vught under NTNUs strategikonferanse<br />
på Røros. Professoren sitter til<br />
daglig som rådgiver for EU-kommisjonens<br />
president José Manuel Barroso<br />
og jobber med europeisk utdanningspolitikk,<br />
skriver adressa.no. Van Vught<br />
sa også at alle europeiske land jobber<br />
med å avle fram toppuniversiteter, og at<br />
økonomiske ressurser vil benyttes for å<br />
høyne kvaliteten i denne prosessen.
TM<br />
FREEDOM OF SPEECH<br />
NORWAY EUROPE<br />
from from<br />
0,00 0,49<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
■ ■ ■ ■ <br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
www.underdusken.no SIDEN SIST<br />
– Vi trenger flere jenter<br />
Guttene i NTNUI-styret vil<br />
gjøre styret mer rosa.<br />
NTNUI<br />
teKst: EVA-ThERESE GRøTTUM<br />
evatheg@underdusken.no<br />
FOtO: MARTE LOhNE<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
Get your free SIM-card today!<br />
AMERICA<br />
from<br />
0,49<br />
ASIA<br />
from<br />
0,49<br />
AFRICA<br />
from<br />
0,99<br />
<br />
<br />
<br />
Super low-price<br />
from your mobile<br />
OCEANIA<br />
from<br />
0,49<br />
Call these and other countries for only 0,49/min: Argentina, Australia, Austria, Belgium, Brasil, Bulgaria, Canada, Chile, China, Czech rep., Cyprus, Denmark, Estonia,<br />
Finland, France, Germany, Greece, Hong Kong, Hungary, Iceland, Ireland, Israel, Italy, Japan, Netherlands, New Zealand, Poland, Portugal, Russia, Singapore, Slovakia,<br />
Slovenia, South Korea, Spain, Sweden, Switzerland, Taiwan, Thailand, Turkey, United Kingdom, USA, Venezuela<br />
This is a special offer for students available only at Akademika<br />
– Da vi bestemte oss for lage rosa løpesedler<br />
til blesting av styrevalget, var det<br />
for å provosere, men vi har fått overraskende<br />
lite reaksjoner, sier Gaute<br />
Kristiansen.<br />
Han er økonomiansvarlig i NTNUIstyret,<br />
og aktiv pådriver for å rekruttere<br />
flere jenter nettopp dit.<br />
NTNUI skal ha valg til nytt styre i<br />
februar, og ønsker sterkt at sammensetningen<br />
i styret skal gjenspeile<br />
medlemsmassen. I et styre på ni<br />
medlemmer, har de satt tre jenter som<br />
et absolutt minimum.<br />
Maskulin idrettskultur<br />
– Det burde ikke være noe problem å<br />
skaffe nok jenter, men det er det likevel.<br />
I år hadde vi to jenter i styret, men begge<br />
disse skal slutte nå, sier Kristiansen.<br />
Informasjonsansvarlig i styret, Sverre<br />
Sørensen, tror NTNUIs rykte kan være<br />
en årsak.<br />
– Hovedstyret har nok vært regnet<br />
som litt pampete. Dessuten er ofte<br />
idrettskulturen en maskulin kultur. I<br />
NTNUI består styret av unge mennesker<br />
fordi vi er studenter, men ser man til<br />
andre idrettslag ser man ofte at styret<br />
består av eldre menn.<br />
At det er slik i virkeligheten, avkrefter<br />
han imidlertid.<br />
– Det er viktig for oss at styret gjenspeiler<br />
medlemsmassen. Når halvparten<br />
av de som trener her er jenter, bør det<br />
<br />
<br />
Angriper Djupedal<br />
Studentpolitikerne slakter kunnskapsminister<br />
Øystein Djupedals tolkning<br />
av den nye levekårsundersøkelsen fra<br />
SSB. Det skriver studentavisen i Oslo,<br />
Universitas.<br />
Djupedal har gått ut og sagt at<br />
studentene selv må ta deltidsjobb for å<br />
få nyttig arbeidserfaring, samtidig som<br />
han uttalte at studentene jobber for lite<br />
med studiene sine.<br />
– Å indirekte tvinge studenter ut<br />
i arbeid gjennom for lav studiefinansiering<br />
er skivebom med tanke på<br />
Kunnskapsdepartementets egne visjoner<br />
saVner Jenter: Sverre Sørensen, Gaute Kristiansen og Stein Omar Gjendem vil ha jevn<br />
kjønnsbalanse i NTNUIs hovedstyre.<br />
selvsagt være like mange jenter som<br />
gutter i styret.<br />
– Bare å hoppe i det<br />
Det er ingen krav til erfaring for å stille<br />
som styrekandidat.<br />
– Det viktigste er engasjement, og<br />
lyst og evne til å forandre ting. Vi setter<br />
ingen krav til at man er topptrent, så<br />
om heltidsstudenter og fullføring av<br />
studiet til normert tid, sier Per Anders<br />
Torvik Langerød.<br />
Han er velferdspolitisk ansvarlig i<br />
Norsk studentunion (NSU), og understreker<br />
ovenfor Universitas at en sum på<br />
125 000 ville vært mer holdbar.<br />
– Jeg ser at mange vil ha penger,<br />
men det vil nå de fleste ha. Likevel, når<br />
jeg sier at studiestøtten skal økes, så er<br />
det et løfte som ikke er gitt av tidligere<br />
regjeringer, og den kommer til å øke,<br />
var Djupedals svar.<br />
lenge man interesserer seg for idrett, sier<br />
styremedlem Stein Omar Gjendem.<br />
Kristiansen tror likevel at jentene har<br />
en tendens til å tro at styrevervet er for<br />
krevende, og at de ikke kan nok til å<br />
stille som kandidat.<br />
– Kanskje føler mange jenter at de<br />
må ha erfaring for å stille. Gutter kaster<br />
seg lettere ut i det, tror han.UD<br />
UD FOR<br />
75 ÅR SIDEN<br />
Dei høgre<br />
skulane og alkoholspursmålet<br />
På møta i Student<br />
e r s a m f u n d e t<br />
var det vanleg<br />
at professorar,<br />
andre lærarar og<br />
studentar kjøpte<br />
øl i krus. So sat dei og pimpa heile<br />
kveldane. Ein kveld - det var visst då<br />
bokølet kom i handelen att - spanderte<br />
Dahls bryggeri øl på studentane på eit<br />
Samfundsmøte.<br />
25 ÅR SIDEN<br />
Fra notisboken.<br />
har du sett<br />
det? Skiltet<br />
som står ved<br />
samlebåndet i<br />
Storkantina på<br />
NTh? Noen jævla<br />
annarkister må<br />
ha klusset med<br />
teksten, for nå<br />
står det "VENNLIGST SETT SERVISET<br />
PÅ SMILEBÅNDET".<br />
Skiltet står like ved søppelbøtten,<br />
vår velstands høytaler som hver dag får<br />
sitt sonoffer i form av engangsbestikk<br />
og halvspist fettmat. høyaltert er så<br />
prektig, og samtidig så diskret og effektivt<br />
at det hjelper oss, på en skånsom<br />
måte, til å glemme at velstanden vår<br />
lukter av blod og fattige folks svette.<br />
Skånsomt er også samlebåndet - og alt<br />
griserie fraktes uten et ord ut av synsfeltet<br />
(vårt ...).<br />
10 ÅR SIDEN<br />
Johan fra oven<br />
En anerkjent<br />
m a t e m a t i k e r ,<br />
tenker vi – og<br />
ikke bare det, til<br />
og med professor<br />
i faget. øyensynlig<br />
to svært<br />
så omsnakkende<br />
myter fusjonert i den samme kroppen.<br />
Matematikeren; bustet, grått hår til<br />
alle kanter, ensporet fagidiot, ingenlunde<br />
sosial intelligens, hundset med<br />
fra barnsben av, ubetydelig, bortgjemt<br />
og glemt i alle sosiale sammenhenger,<br />
skranten hygiene, dårlige tenner og<br />
manglende evne til å ta vare på seg selv<br />
- og i tillegg til å være sær og pervers<br />
kun opptatt av tall, tall opp og ned i<br />
mente.
SemeSter<br />
pain-in-the-ass<br />
avgift<br />
Hva gjør du om du virkelig får vondt i rompa? Du får store utgifter til<br />
fysioterapeut etter at noen har rappa sykkelsetet ditt,<br />
og du merker det ikke før halvveis nede i bakken (i den store fartsdumpa, ja).<br />
Da kan du søke oss om å få dekt noen av utgiftene.<br />
Semesteravgifta brukes også til psykososial helsetjeneste, helsestasjon,<br />
idrett, barnehager og støtte til frivillige studentorganisasjoner.<br />
Det har studentene i Velferdstinget bestemt.<br />
Mer informasjon om semesteravgifta finner du på www.sit.no/semesteravgift<br />
www.sit.no<br />
Tapir Uttrykk / Foto: Kim Ramberghaug
www.underdusken.no<br />
– I utgangspunktet synes jeg hele turnustjenesten<br />
var temmelig kjip, sier Richard<br />
Henriksen.<br />
Han er kirurg ved St. Olavs Hospital,<br />
og tillitsmann for unge leger. Han mener<br />
potensialet for turnustjenesten ikke er<br />
nådd.<br />
– Dette burde vært en gyllen mulighet<br />
til å lære opp trygge leger, men i stedet<br />
for å hjelpe dem i starten av et krevende<br />
yrke blir de satt til å gjøre drittjobber.<br />
Disse jobbene må også utføres, men gir<br />
minimalt utbytte når det nærmest blir<br />
det eneste man gjør.<br />
Henriksen mener hele systemet er<br />
tunggrodd, og at man med små endringer<br />
kunne gjort ting mye bedre.<br />
– Når det gjelder sykehusturnus, vil<br />
jeg anslå at 20 prosent av tjenesten var<br />
god erfaring, mens resten var bortkastet<br />
tid. Allmennlegeturnusen er imidlertid<br />
mye bedre.<br />
På sykehusene ser han for seg en<br />
tilrettelegging hvor legene i større<br />
grad føler at de gjør nytte overfor pasientene.<br />
– Læring burde være i fokus både i fag og<br />
når det gjelder medmenneskelighet.<br />
Henriksen mener dessuten at fordelingen<br />
av arbeidet er skjev.<br />
– Det finnes ikke en turnuslege i<br />
Norge som ikke jobber overtid. Hvis<br />
man hadde ordnet et system hvor folk<br />
effektivt jobbet 35,5 timer i uka, hadde<br />
det blitt plass til flere.<br />
Halvparten faller utenfor<br />
For å kunne praktisere medisin i Norge<br />
må man ha avlagt turnustjeneste. Siden<br />
både utenlandske studenter og nordmenn<br />
som har studert i utlandet ønsker<br />
å praktisere i Norge, er det mange om<br />
beinet.<br />
Av rundt 700 medisinstudenter på<br />
landsbasis får 350 turnusplass til høsten.<br />
Alle som ønsker plass i Norge havner<br />
på ei liste, og rekkefølgen avgjøres ved<br />
trekking. Jo lavere nummer man får, jo<br />
tidligere får man velge hvor i landet man<br />
vil utføre tjenesten.<br />
Medisinstudentene Mari Wold og<br />
Marit Heggdal var blant de virkelig<br />
heldige i årets trekning. Wold fikk<br />
nummer 16, mens Heggdal fikk nummer<br />
20.<br />
– Dette føles nesten som å vinne i<br />
lotto, sier Heggdal.<br />
Medisinstudentene har akseptert<br />
systemet fordi det alltid har vært sånn,<br />
men ser ikke bare positive sider ved<br />
ordningen.<br />
– Det er rettferdig å gjøre det slik,<br />
men det er dumt at ikke alle får plass,<br />
sier Wold.<br />
– At halvparten faller utenfor er<br />
kanskje en indikator på at systemet er<br />
for dårlig, sier Heggdal.<br />
Helhetlig vurdering<br />
Otto Christian Rø er avdelingsdirektør<br />
for avdelingen helse- og sosialpersonell<br />
ved Sosial- og helsedirektoratet. Han<br />
har tidligere uttalt til Universitas at det<br />
kan åpnes for å se på flere løsninger enn<br />
dagens system.<br />
– Vi skal gjennomføre en helhetlig<br />
vurdering. Vi ønsker å gå gjennom ulike<br />
sider av tjenesten, for så å gjøre den best<br />
mulig.<br />
Rø presiserer at de ikke vil vente til<br />
evalueringen er ferdig før eventuelle<br />
endringer blir foretatt.<br />
– Vi jobber kontinuelig med å gjøre<br />
dette så bra som mulig. Dette innebærer<br />
å vurdere hvilke oppgaver som<br />
kan innlemmes, og om det kan skapes<br />
flere plasser.<br />
NYHETER<br />
– Sykehusturnus er meningsløst<br />
Kirurg Richard Henriksen<br />
mener turnuslegene blir<br />
satt til å gjøre drittjobber.<br />
– Små endringer kunne<br />
forbedret tjenesten mye,<br />
tror han.<br />
TURNUSTJENESTEN<br />
teKst: SIVERT FRøSETh ROSSING<br />
sivertfr@underdusken.no<br />
FOtO: MARTE LOhNE<br />
BLant De HeLDiGe: Marit heggdal og Mari Wold fikk begge et lavt nummer i årets turnustrekning, og får derfor velge tjenestested tidlig.<br />
halvparten av medisinstudentene er ikke like heldige, og ender opp i turnuskø.<br />
12<br />
NYHETER<br />
Tid for turnusoppgjør<br />
Den norske lægeforenings<br />
turnusråd har lagt fram<br />
en nasjonal evaluering av<br />
turnustjenesten for leger.<br />
I ti år har det medisinske<br />
miljøet ventet på at<br />
myndighetene skulle gjøre<br />
det samme.<br />
TURNUSTJENESTEN<br />
TEKST: HELLE WENSBERG HOLTE<br />
hellewen@underdusken.no<br />
FOTO: BIRGER JENSEN<br />
Dermed har det medisinske miljøet klart<br />
noe de mener myndighetene burde gjort<br />
for mange år siden: Å skape et standardisert<br />
kvalitetsmål for tjenesten.<br />
– Fordi det ikke fantes noe helhetlig<br />
mål på kvalitet fra før var det svært viktig<br />
at en slik evaluering ble foretatt, forklarer<br />
Torstein Schrøder Hansen.<br />
Han er Norsk medisinstudentforenings<br />
(Nmf) representant i Turnusrådet.<br />
Schrøder Hansen mener den lange<br />
turnuskøen har økt viktigheten av en<br />
evaluering.<br />
– Når flere og flere presser seg inn<br />
i tjenesten, får turnuslegene mindre<br />
utbytte av den.<br />
Stort arbeidspress<br />
Turnuslegene Kristian Jansen og<br />
Andreas Jørstad Krüger ved St. Olavs<br />
! TURNUSTJENESTEN<br />
I 1954 ble turnustjenesten<br />
opprettet som arbeidspraksis for<br />
uteksaminerte medisinstudenter.<br />
Et enormt søkepress mot tjenesten<br />
de siste ti årene har skapt den<br />
såkalte «turnuskøen», hvor<br />
uteksaminerte medisinstudenter<br />
må vente opptil ett år på<br />
turnusplass. Dette skyldes at<br />
antallet studieplasser på medisin<br />
overstiger antallet turnusplasser.<br />
Blant annet på grunn av turnuskøen<br />
har det lenge blitt etterspurt en<br />
kvalitetssikring av tjenesten fra det<br />
medisinske miljøet.<br />
Legeforeningens kvalitetsmål er en<br />
Hospital føler presset på kroppen.<br />
– For stort arbeidspress gjør at veiledere<br />
med dårlig tid får enda mindre tid<br />
til oss turnuskandidater. Vi må ofte ta<br />
ansvar for egen læring. Blir veiledningen<br />
sporadisk og usystematisk, er jeg helt<br />
sikker på at kvaliteten på tjenesten<br />
svekkes, sier Krüger.<br />
Han stoler imidlertid ikke på at<br />
turnustjenestens problemer løses av<br />
Legeforeningens initiativ.<br />
– Det er bra at de prøver, men det<br />
har vist seg tidligere at de ikke klarer å<br />
endre noe på situasjonen. Et steilt statlig<br />
direktorat er grunnen. Jeg tror Legeforeningen<br />
har liten påvirkningskraft på<br />
myndighetene i denne saken.<br />
Myndighetenes ansvar<br />
Nmfrepresentant Schrøder Hansen har<br />
lenge vært misfornøyd med myndighetenes<br />
manglende oppfølging av<br />
turnustjenesten.<br />
– Selv om både vi og Legeforeningen<br />
lenge har formanet om bedre overvåkning<br />
av kvaliteten på tjenesten, har ikke<br />
myndighetene gjort noe med saken, sier<br />
han.<br />
– Legeforeningen la for flere år siden<br />
fram et konkret forslag om hvordan en<br />
evaulering burde gjennomføres. Dette<br />
ble skjøvet vekk.<br />
– Hvorfor kunne ikke Legeforeningen<br />
gjennomføre evalueringen selv<br />
den gang?<br />
de også ta ansvar for å gjennomføre en<br />
– Det er Sosial og helsedirektoratet evaluering.<br />
som har mandat til å endre tjenesten<br />
hvis det er behov for det. Derfor burde Sammenfallende interesser<br />
Avdelingsdirektør Otto Christian Rø for<br />
avdelingen helse og sosialpersonell ved<br />
standardisert evaluering basert på<br />
spørreskjemaundersøkelser blant<br />
turnusleger og deres veiledere.<br />
Disse skal fra nå gjennomføres<br />
kontinuerlig på halvårig eller årlig<br />
basis.<br />
Evalueringen ble gjennomført<br />
av Turnusrådet, som er<br />
Legeforeningens rådgivende organ.<br />
Den foreliggende evalueringen<br />
viser at turnustjenesten stort<br />
sett fungerer godt, men at<br />
turnuskandidatene noen steder<br />
får mindre praktisk erfaring enn<br />
ønskelig, særlig innenfor kirurgien.<br />
Kilde: Den Norske Lægeforening<br />
PRESSET TJENESTE: Turnuslege Kristian Jansen ved St. Olavs hospital må ta ansvar for egen<br />
læring. Stort press mot turnustjenesten gjør at veilederne får liten tid til oppfølging.<br />
Sosial og helsedirektoratet bekrefter at<br />
de har fått i oppdrag fra departementet<br />
å vurdere turnustjenesten. Han avviser<br />
imidlertid at de har skjøvet ansvaret fra<br />
seg.<br />
– I 2003 gjennomførte vi blant<br />
Ifølge Morgenbladet har åtte av 25<br />
spurte høyskoler i Norge planer om å bli<br />
universitet eller vitenskapelig høyskole.<br />
Lengst har Høyskolen i Agder kommet,<br />
annet en kartlegging av hvordan man<br />
best kunne evaluere turnustjenesten.<br />
Nå planlegger vi en ny helhetlig gjennomgang.<br />
– Hvorfor er ikke dette gjort tidligere?<br />
– Vi ga oppdraget til Legeforeningen<br />
for flere år siden.<br />
– Foreningen har selv formanet om at<br />
dere burde gjennomføre en evaluering?<br />
– Legeforeningen har lenge hatt<br />
interesser på dette feltet. De interessene<br />
Statusjag blant høyskolene<br />
Norske høyskoler ønsker<br />
seg universitetsstatus.<br />
16. januar - 29. januar 2007<br />
som allerede har levert inn søknad om<br />
status som universitet. Også i Hedmark<br />
og Oppland jobber tre høyskoler mot en<br />
fusjonsløsning som skal bli «Innlandsuniversitetet»,<br />
mens universitetet i Tromsø<br />
ønsker en utvidet utdanningsinstitusjon<br />
i samarbeid med høyskolen der.<br />
Høyskolen i Oslo følger ikke trenden,<br />
På Henriksens påstand om at<br />
bedre fordeling av antall arbeidstimer<br />
vil forbedre tjenesten, svarer Rø<br />
følgende:<br />
– Det er et generelt fenomen at leger<br />
har lengre arbeidsdag enn normalt. Om<br />
de skal kuttes ned slik at det blir plass til<br />
flere blir et prinsipielt spørsmål.<br />
Rø vil ikke spekulere i hvordan<br />
turnustjenesten vil utvikle seg.UD<br />
www.underdusken.no<br />
er sammenfallende med våre.<br />
– Hvorfor har dere ikke samarbeidet<br />
om å gjennomføre en evaluering?<br />
– Direktoratet og Legeforeningen har<br />
forskjellige roller i forhold til turnustjenesten.<br />
Begge parter ønsker en kvalitativt<br />
god ordning. Vi har kommet med<br />
innspill både til kartlegging av denne<br />
evalueringen, videre utforming og bruk<br />
av resultatene. I vår helhetlige gjennomgang<br />
vil vi legge Legeforeningens<br />
instrument til grunn.UD<br />
og vil heller videreutvikle seg som profesjonsrettet<br />
høyskole.<br />
– Jeg tror Oslo har godt av å ha to typer<br />
institusjoner, sier Rektor ved høyskolen<br />
Per Lilleengen i en kommentar til Morgenbladet.<br />
Heller ikke HiST har noen planer om å<br />
følge jaget etter universitetsstatus.UD<br />
Faksimile fra <strong>Under</strong> <strong>Dusken</strong> nr. 1, 2007: «Tid for turnusoppgjør»<br />
Sommeren 2004 kjøpte Studentsamskipnaden<br />
(SiT) idrettsbygget på<br />
Gløshaugen av NTNU for 24 millioner<br />
kroner. Riksrevisjonen mener at denne<br />
avtalen var dårlig for NTNU.<br />
I en rapport til Stortinget i slutten<br />
av november kritiserer Riksrevisjonen<br />
universitetet for å ha handlet utenfor<br />
sine fullmakter for omsetning av<br />
eiendom. Rapporten sier også at departementet<br />
burde vært involvert i saken<br />
før kontrakten ble inngått.<br />
Kunnskapsdepartementet har sagt<br />
seg enig med riksrevisoren, og beklager<br />
NTNU ikke holdt seg innenfor sine fullmakter.<br />
Lettet NTNU-ledelse<br />
Nå har NTNU inngått en ny kjøpsavtale<br />
med SiT.<br />
– Avtalen er reforhandlet, og vi<br />
mener å ha etterkommet departementets<br />
krav. Vi har ikke hørt noe siden, så<br />
vi antar at alt nå er i orden, sier universitetsdirektør<br />
Per Ivar Maudal.<br />
I motsetning til i den gamle avtalen,<br />
har NTNU nå fått en oppsigelsesmulighet.<br />
Ved oppsigelse utløses en<br />
kjøpsplikt for universitetet. Denne<br />
kjøpesummen vil til enhver tid tilsvare<br />
resterende nedskrivninger, som om 30<br />
år vil være lik null.<br />
Maudal er glad for at saken nå later<br />
til å være ute av verden.<br />
– Jeg mener vi fortsatt har en<br />
avtale begge parter kan leve med,<br />
sier Maudal.<br />
Student og SiT-styreleder Sindre<br />
Balas bekrefter dette fra samskipnadens<br />
ståsted.<br />
– For oss er avtalen helt grei. Vi<br />
gjorde det vi kunne for å få en løsning<br />
på saken, uten at det rammet studentene.<br />
Brukerne skal ikke merke noen<br />
forskjell, sier Balas.<br />
Han er godt fornøyd med oppussingen<br />
og endringen av idrettsbygget.<br />
NYHETER<br />
Riksrevisjonen refser NTNU<br />
Etter sterk kritikk fra Riksrevisjonen og Kunnskapsdepartementet, har NTNU og<br />
SiT gått gjennom avtalen for Idrettsbygget Gløshaugen på nytt.<br />
NTNU<br />
TEKST: CARL ALFRED DAHL<br />
caadahl@underdusken.no<br />
FOTO: ERLEND DAHLHAUG PAXAL<br />
FÅR KRITIKK: Riksrevisjonen mener NTNU burde involvert departementet før<br />
salget av Gløshaugen idrettsbygg.<br />
– Dette har vært en suksess. Alle<br />
parter, både NTNU og SiT, har hatt<br />
gode intensjoner hele veien. Vi har<br />
alle ønsket å gi studentene et godt<br />
treningstilbud, og alt tyder på at dette<br />
var fornuftig, tror han.<br />
Byggeprosjekt utsatt<br />
I oktober skrev <strong>Under</strong> <strong>Dusken</strong> at Studentersamfundets<br />
planlagte nybygg på<br />
«Fengselstomta» ble utsatt som følge<br />
av Riksrevisjonens kritikk av NTNU.<br />
– Departementet har bedt oss<br />
være mer årvåkne når det gjelder<br />
formalitetene i slike transaksjoner. I<br />
idrettsbyggsaken har vi vært nødt til å<br />
rydde opp i ettertid. Jeg vil ikke overdrive<br />
sammenhengen mellom saken om<br />
idrettsbygget og Fengselstomta. Men<br />
vi ønsker ikke å skape tilsvarende situasjon<br />
som for idrettsbygget en gang<br />
til, sa Per Ivar Maudal da.UD<br />
13<br />
7
NYHETER<br />
Hemmelig OL-plan på<br />
NTNU har store planer i<br />
forbindelse med OL. En<br />
av dem går ut på å bruke<br />
Realfagbygget som mediesenter.<br />
OL I TRONDHEIM<br />
teKst: ANDERS PARK FRAMSTAD<br />
framstad@underdusken.no<br />
FOtO: MARTE LOhNE og ANDERS PARK FRAMSTAD<br />
På et lukket møte diskuterte NTNUstyret<br />
forrige helg en hemmelig avtale<br />
om OL i Trondheim i 2018. Sakspapirene<br />
fra møtet er også hemmeligholdt.<br />
Det er likevel kjent at svtalen beskriver<br />
bygging av både kringkastingssenter og<br />
medielandsby på NTNUs eiendommer<br />
på Gløshaugen. Kringkastingssenteret<br />
og Realfagbygget skal fungere som mediesenter<br />
under lekene.<br />
Rektor Torbjørn Digernes ved NTNU<br />
forteller at byggingen av kringkastingsenteret<br />
er avhengig av bevilgninger fra<br />
statsbudsjettet. NTNU har ikke fullmakt<br />
til å finansiere nye bygg ut fra sitt<br />
budsjett.<br />
– En realisering av et kringkastingssenter<br />
er avhengig av at de midler som<br />
ikke tilføres via et OL-arrangement<br />
må komme med garanti eller medvirkning<br />
fra Kunnskapsdepartementet, sier<br />
han.<br />
Forvirring i NTNU-styret<br />
Styremedlemmene i NTNU-styret har<br />
forskjellige oppfatning om hva avtalen<br />
egentlig betyr.<br />
– Vi har ikke diskutert om vi prinsippielt<br />
er for eller mot OL i Trondheim, og<br />
spørsmålet skal såvidt jeg vet heller ikke<br />
opp i styret, sier Sverre Bugge Midthjell.<br />
Han er studentrepresentant i NTNUstyret,<br />
sammen med Astrid Elisabeth<br />
Pihl. Hun har en annen oppfatning.<br />
– Avtalen går ut på at vi ikke stiller oss<br />
i mot et OL, og at vi er samarbeidsvillige<br />
om det skulle bli aktuelt, sier hun.<br />
NTNU-ledelsen bekrefter at de har<br />
gitt Trondheim 2018 mulighet til å søke<br />
OL med planlagte bygg på universitetets<br />
områder, men hevder at det langt igjen<br />
før noe endelig er på plass.<br />
– Dette er en intensjonsavtale. Vi vil<br />
diskutere detaljer om OL faktisk blir en<br />
realitet, sier Digernes.<br />
Anne Sophie Hunstad hos Trondheim<br />
2018 kan bekrefte at de er i fortløpende<br />
samarbeid med universitetet.<br />
Medielandsby på Gløshaugen<br />
Styreleder Sindre Balas i SiT legger ikke<br />
skjul på at de har inngått et samarbeid<br />
med NTNU.<br />
– Avtalen regulerer hvordan NTNU<br />
og SiT skal forholde seg til Trondheim<br />
2018. Den springer ut fra ønsket om å<br />
fremme felles innsats i forhandlinger<br />
med kommunen.<br />
Ifølge avtalen skal medielandsbyen<br />
bygges på sørsiden av Gløshaugen<br />
campus. SiT har planlagt både før- og<br />
etterbruk av denne.<br />
– Planen er at vi skal bygge alt selv,<br />
og at medielandsbyen kan fungere som<br />
studentboliger umiddelbart. <strong>Under</strong> OL<br />
vil vi leie ut boligene til Den olympiske<br />
komité, for 30-50 prosent av byggingskostnaden.<br />
Studentene som da bor der<br />
må flytte ut, mot kompensasjon, sier<br />
Balas.<br />
Han forteller videre at det unike med<br />
dette prosjektet er omfanget av boliger<br />
og hvor fort det kan gjøres.<br />
– Det er snakk om hele 3000 nye<br />
studentboliger. Dette kan føre til mindre<br />
press på det øvrige boligmarkedet og<br />
komme alle studenter til gode.<br />
Utleie av Realfagbygget<br />
Det er ennå ikke sikkert hvor mye<br />
utbyggingene vil koste, men størrelsen<br />
på prosjektene er såpass omfattende at<br />
det vil gi SiT store utfordringer. Balas<br />
tror likevel det er innenfor rammene av<br />
hva SiT kan klare.<br />
– Vi har stor tro på at dette er et levedyktig<br />
prosjekt.<br />
NTNU har også en plan for etterbruk<br />
av byggene. En mulighet er å bygge<br />
kontorer og studentboliger.<br />
SiT har disposisjonsrett til kafeene i<br />
og rundt Realfagbygget. Balas forteller at<br />
også dette har vært oppe til diskusjon.<br />
– NTNU kan finansiere deler av<br />
kringkastingssentert ved å leie ut Realfagbygget,<br />
på samme måte som vi<br />
finansierer studentboligene. Her har vi<br />
30. januar - 12. februar 2007<br />
MeDiesenter: NTNU og SiT har store planer for utbygging av Realfagbygget under et eventuelt OL i Trondheim i 2018.<br />
felles interesser.<br />
Påvirker ikke campusprosjektet<br />
Prosjektet NTNU2020/HIST2020 ender<br />
bare to år etter et eventuelt OL. De har<br />
likevel ikke vurdert hvorvidt de er for<br />
eller mot. Prosjektdirektør Inge Fottland<br />
mener at et slikt spørsmål ligger<br />
utenfor hans mandat.<br />
– Dette er en sak som må tas på<br />
institusjonsnivå. Men vi har bidratt til<br />
prosessen, ved for eksempel å foreslå<br />
aktuelle tomter.<br />
Seniorrådgiver Kjell Hansenved<br />
HiST har heller ikke sterke meninger<br />
om saken.<br />
– Dette er ikke en sak som har vært<br />
oppe i høyskolestyret, og det har heller ikke<br />
vært spørsmål om det skal tas opp.<br />
Den formelle avtalen mellom Trondheim<br />
2018 og SiT/NTNU er forløpig ikke<br />
underskrevet.<br />
– Vi håper at en avtale kommer på<br />
plass så fort som mulig, sannsynligvis<br />
til våren, sier Balas.UD
www.underdusken.no<br />
NTNU<br />
!<br />
OL i Trondheim<br />
På et lukket NTNU-styremøtet<br />
23.01.07 ble OL i Trondheim i 2018<br />
diskutert.<br />
Styret vedtok en avtale som<br />
formaliserer samarbeidet mellom<br />
NTNU og SiT, og hvordan disse skal<br />
forholde seg til Trondheim 2018.<br />
NTNU ønsker i forbindelse med OL<br />
å bygge et kringkastingssenter på<br />
lerkendalsiden av Gløshaugen.<br />
Kringkastingssenteret skal brukes<br />
sammen med Realfagbygget, som<br />
skal leies ut som mediesenter.<br />
Det skal også bygges<br />
deltakerlandsbyer på sørsiden av<br />
Gløshaugen. Disse skal bygges og<br />
finansieres av SiT, og brukes som<br />
studentboliger før og etter OL.<br />
Kilder: NTNU-styret, SiT<br />
Ingen OL-ild blant<br />
studentene<br />
Lørdag 13. januar var det samfundsmøte<br />
i Storsalen med debatt omkring<br />
OL i Trondheim i 2018. Styret hadde lagt<br />
fram et resolusjonsforslag som innebar<br />
støtte til OL-søknaden.<br />
Resolusjonen ble ikke vedtatt, da det<br />
ikke var nok frammøtte til å fatte vedtak.<br />
Det ble likevel avholdt en avstemning<br />
for å føle på stemningen i salen. Resultatet<br />
ble da 8 stemmer for, 4 blanke og<br />
27 stemmer mot.<br />
Samfundets leder, Edina Ringdal,<br />
mener at denne avstemningen ikke<br />
sier all verden.<br />
– Det man egentlig kan lese ut av dette<br />
er at studentene gir blaffen. Vi kommer<br />
ikke til å gjøre noen ny innsats for å få<br />
til et vedtak.<br />
Sterk nei-side<br />
De to motpolene i debatten, organisasjonen<br />
Trondheim 2018 med mottoet<br />
«Æ e me», og det løsere sammensatte<br />
oppropet «Æ e mot», er ikke umiddelbart<br />
enige at studentene er uengasjerte.<br />
– Det er mange studenter som er med<br />
i «Æ e mot», forteller Magne Gisvold.<br />
Anne Sophie Hunstad hos Trondheim<br />
2018 innrømmer imidlertid at de<br />
kanskje ikke har klart å engasjere studentene<br />
enda.<br />
– For studentene ligger dette for langt<br />
fram i tid. Men for studentene som for<br />
alle andre er det viktig å vise de positive<br />
virkningene et OL kan ha for byen.<br />
Gisvold mener at et OL ikke vil ha<br />
utelukkende positiv effekt. Blant annet<br />
nevner han at OL kan føre til et mer<br />
ensporet kulturliv. Han tror dessuten<br />
byen kan få et identitetsproblem.<br />
– Man kan ikke kalle seg innovasjonsbyen,<br />
teknologibyen og samtidig<br />
profilere seg som OL-byen. Dessuten kan<br />
det bli vanskelig å få midler til forskning<br />
og utdanning, når man allerede har fått<br />
midler til OL.UD<br />
Diskuter saken på<br />
www.underdusken.no<br />
Sju på stripa: OL I TRONDHEIM<br />
1. «E du me» eller «E du mot»?<br />
2. hvorfor?<br />
Silje Våge<br />
Matematikk og fysikk 2.år<br />
1. Jeg er både<br />
for og mot.<br />
2. Det hadde<br />
vært veldig<br />
koselig med<br />
et OL i Trondheim,<br />
men det<br />
er sløsing av<br />
ressurser, med<br />
tanke på at de allerede har anlegg<br />
klare på Lillehammer.<br />
3. Det vil jo være artig for studentene<br />
å være med, og god reklame for byen.<br />
Kanskje kan det føre til økt rekruttering<br />
av studenter, også fra utenlandet.<br />
Viktor Fidje<br />
Kybernetikk 2.år<br />
1. De må gjerne<br />
prøve seg. Men<br />
det kommer<br />
sikkert ikke snø<br />
uansett.<br />
3. Jeg ser ingen<br />
klare fordeler<br />
for studentene.<br />
Men Trondheim<br />
som by blir mer kjent.<br />
Mari Takle og Marte Lønvik<br />
Arkitektstudenter 1.år<br />
1. «Vi e me».<br />
2. Et eventuelt<br />
OL er bra for å<br />
vise Norges arkitektur<br />
og kultur.<br />
Dessuten vil et<br />
OL føre med seg<br />
masse publisitet<br />
og festing, og<br />
mange heite skiløpere med fine underkropper.<br />
3. Kjærestegarantien kommer til å<br />
sprekke! Men det er positivt at byen<br />
kan få mer penger og publisitet. Byen<br />
vil vokse på kontakt med nye og spennende<br />
kulturer. Dessuten kan det<br />
hende at det vil bygges en bra skibakke<br />
og flere utesteder.<br />
NYHETER<br />
3. Ser du noen klare fordeler eller ulemper et eventuelt OL kan føre med seg for<br />
studentene?<br />
øystein Wergeland<br />
Kybernetikk 3.år<br />
1. «Æ e mot»<br />
2. Jeg synes det<br />
er unødvendig<br />
at flere alternativer<br />
konkurrerer<br />
innad i Norge. Og<br />
et OL kan arrangeres<br />
bedre<br />
andre steder.<br />
3. Jeg har ikke tenkt mye på dette i og<br />
med at jeg ikke er student i 2018. Men<br />
jeg kan se for meg at det kunne vært<br />
morsomt for studentene.<br />
Markus Næverstad<br />
Industriell matematikk 3.år<br />
1. Jeg er verken<br />
med eller mot,<br />
egentlig.<br />
2. Jeg bryr meg<br />
ikke, for jeg er<br />
ikke her i 2018<br />
uansett.<br />
3. Jeg tror et<br />
OL hverken vil<br />
slå positivt eller negativt ut ovenfor<br />
studentene.<br />
Runar Bogen<br />
Siv.ing. 3.år<br />
1. Jeg er med.<br />
2. Trondheim er<br />
en stor idrettsby<br />
med lange<br />
i d r e t t s t r a d i -<br />
sjoner. Derfor<br />
er det naturlig<br />
å arrangere et<br />
vinter-OL her.<br />
3. Studentene er en del av byen, og vil<br />
nyte godt av at den vil få et spesielt<br />
fokus. Studentene vil bli engasjert av<br />
den gode stemningen og energien et<br />
OL vil bringe med seg.
www.underdusken.no<br />
NTNU<br />
!<br />
OL i Trondheim<br />
På et lukket NTNU-styremøtet<br />
23.01.07 ble OL i Trondheim i 2018<br />
diskutert.<br />
Styret vedtok en avtale som<br />
formaliserer samarbeidet mellom<br />
NTNU og SiT, og hvordan disse skal<br />
forholde seg til Trondheim 2018.<br />
NTNU ønsker i forbindelse med OL<br />
å bygge et kringkastingssenter på<br />
lerkendalsiden av Gløshaugen.<br />
Kringkastingssenteret skal brukes<br />
sammen med Realfagbygget, som<br />
skal leies ut som mediesenter.<br />
Det skal også bygges<br />
deltakerlandsbyer på sørsiden av<br />
Gløshaugen. Disse skal bygges og<br />
finansieres av SiT, og brukes som<br />
studentboliger før og etter OL.<br />
Kilder: NTNU-styret, SiT<br />
Ingen OL-ild blant<br />
studentene<br />
Lørdag 13. januar var det samfundsmøte<br />
i Storsalen med debatt omkring<br />
OL i Trondheim i 2018. Styret hadde lagt<br />
fram et resolusjonsforslag som innebar<br />
støtte til OL-søknaden.<br />
Resolusjonen ble ikke vedtatt, da det<br />
ikke var nok frammøtte til å fatte vedtak.<br />
Det ble likevel avholdt en avstemning<br />
for å føle på stemningen i salen. Resultatet<br />
ble da 8 stemmer for, 4 blanke og<br />
27 stemmer mot.<br />
Samfundets leder, Edina Ringdal,<br />
mener at denne avstemningen ikke<br />
sier all verden.<br />
– Det man egentlig kan lese ut av dette<br />
er at studentene gir blaffen. Vi kommer<br />
ikke til å gjøre noen ny innsats for å få<br />
til et vedtak.<br />
Sterk nei-side<br />
De to motpolene i debatten, organisasjonen<br />
Trondheim 2018 med mottoet<br />
«Æ e me», og det løsere sammensatte<br />
oppropet «Æ e mot», er ikke umiddelbart<br />
enige at studentene er uengasjerte.<br />
– Det er mange studenter som er med<br />
i «Æ e mot», forteller Magne Gisvold.<br />
Anne Sophie Hunstad hos Trondheim<br />
2018 innrømmer imidlertid at de<br />
kanskje ikke har klart å engasjere studentene<br />
enda.<br />
– For studentene ligger dette for langt<br />
fram i tid. Men for studentene som for<br />
alle andre er det viktig å vise de positive<br />
virkningene et OL kan ha for byen.<br />
Gisvold mener at et OL ikke vil ha<br />
utelukkende positiv effekt. Blant annet<br />
nevner han at OL kan føre til et mer<br />
ensporet kulturliv. Han tror dessuten<br />
byen kan få et identitetsproblem.<br />
– Man kan ikke kalle seg innovasjonsbyen,<br />
teknologibyen og samtidig<br />
profilere seg som OL-byen. Dessuten kan<br />
det bli vanskelig å få midler til forskning<br />
og utdanning, når man allerede har fått<br />
midler til OL.UD<br />
Diskuter saken på<br />
www.underdusken.no<br />
Sju på stripa: OL I TRONDHEIM<br />
1. «E du me» eller «E du mot»?<br />
2. hvorfor?<br />
Silje Våge<br />
Matematikk og fysikk 2.år<br />
1. Jeg er både<br />
for og mot.<br />
2. Det hadde<br />
vært veldig<br />
koselig med<br />
et OL i Trondheim,<br />
men det<br />
er sløsing av<br />
ressurser, med<br />
tanke på at de allerede har anlegg<br />
klare på Lillehammer.<br />
3. Det vil jo være artig for studentene<br />
å være med, og god reklame for byen.<br />
Kanskje kan det føre til økt rekruttering<br />
av studenter, også fra utenlandet.<br />
Viktor Fidje<br />
Kybernetikk 2.år<br />
1. De må gjerne<br />
prøve seg. Men<br />
det kommer<br />
sikkert ikke snø<br />
uansett.<br />
3. Jeg ser ingen<br />
klare fordeler<br />
for studentene.<br />
Men Trondheim<br />
som by blir mer kjent.<br />
Mari Takle og Marte Lønvik<br />
Arkitektstudenter 1.år<br />
1. «Vi e me».<br />
2. Et eventuelt<br />
OL er bra for å<br />
vise Norges arkitektur<br />
og kultur.<br />
Dessuten vil et<br />
OL føre med seg<br />
masse publisitet<br />
og festing, og<br />
mange heite skiløpere med fine underkropper.<br />
3. Kjærestegarantien kommer til å<br />
sprekke! Men det er positivt at byen<br />
kan få mer penger og publisitet. Byen<br />
vil vokse på kontakt med nye og spennende<br />
kulturer. Dessuten kan det<br />
hende at det vil bygges en bra skibakke<br />
og flere utesteder.<br />
NYHETER<br />
3. Ser du noen klare fordeler eller ulemper et eventuelt OL kan føre med seg for<br />
studentene?<br />
øystein Wergeland<br />
Kybernetikk 3.år<br />
1. «Æ e mot»<br />
2. Jeg synes det<br />
er unødvendig<br />
at flere alternativer<br />
konkurrerer<br />
innad i Norge. Og<br />
et OL kan arrangeres<br />
bedre<br />
andre steder.<br />
3. Jeg har ikke tenkt mye på dette i og<br />
med at jeg ikke er student i 2018. Men<br />
jeg kan se for meg at det kunne vært<br />
morsomt for studentene.<br />
Markus Næverstad<br />
Industriell matematikk 3.år<br />
1. Jeg er verken<br />
med eller mot,<br />
egentlig.<br />
2. Jeg bryr meg<br />
ikke, for jeg er<br />
ikke her i 2018<br />
uansett.<br />
3. Jeg tror et<br />
OL hverken vil<br />
slå positivt eller negativt ut ovenfor<br />
studentene.<br />
Runar Bogen<br />
Siv.ing. 3.år<br />
1. Jeg er med.<br />
2. Trondheim er<br />
en stor idrettsby<br />
med lange<br />
i d r e t t s t r a d i -<br />
sjoner. Derfor<br />
er det naturlig<br />
å arrangere et<br />
vinter-OL her.<br />
3. Studentene er en del av byen, og vil<br />
nyte godt av at den vil få et spesielt<br />
fokus. Studentene vil bli engasjert av<br />
den gode stemningen og energien et<br />
OL vil bringe med seg.
www.underdusken.no<br />
NYHETER<br />
– Maktmisbruk fra ledelsen<br />
Arnulf Kolstad mener<br />
NTNUs nye ledelsesmodell<br />
må ta skylda for konfliktene<br />
ved Psykologisk institutt.<br />
Ivar Bjørgen er enig,<br />
og sier ledelsen driver med<br />
maktmisbruk.<br />
NTNU<br />
teKst: TRyGVE LARSEN MORSET<br />
trygvelm@underdusken.no<br />
arKiVFOtO: hALLDOR GJERNES<br />
Debatten har rast etter at professorene<br />
Arnulf Kolstad og Torbjørn Rundmoe<br />
ble utestengt fra sine faggrupper uten<br />
begrunnelse. Mange har sett på den<br />
personlige konflikten Kolstad har hatt<br />
med enhetsleder Britt-Marie Drottz<br />
Sjöberg som årsak til utestengelsen.<br />
Kolstad sier derimot det blir helt feil å<br />
se på dette kun som en personalkonflikt.<br />
Han mener den nye modellen for ledelse<br />
som er innført ved NTNU må ta mye av<br />
skylda for sakens utvikling.<br />
– Å avskaffe de representative og<br />
demokratisk valgte forsamlingene som<br />
institutt- eller fakultetsråd, og overlate<br />
styringen til utpekte dekaner og<br />
enhetsledere som forsvarer hverandre<br />
og bruker sin «styringsrett», egner seg<br />
ikke på universitetet, mener han.<br />
– Den nye ledelsesstrukturen makter<br />
ikke å fange opp uenigheter. Særlig ikke<br />
i de tilfeller der ledere selv er involvert.<br />
Man har ikke et rom for å diskutere<br />
slike ting dersom lederne ikke ønsker<br />
en diskusjon.<br />
Redd for utviklingen<br />
Ivar Bjørgen har vært med på å bygge opp<br />
demokratiet ved Fakultet for samfunnsvitenskap<br />
og teknologiledelse (SVT), og<br />
han har store betenkeligheter med den<br />
nye modellen. Han mener erfaringene<br />
så langt er klare.<br />
– Man har fått en misforstått lojalitet<br />
overfor ledelsen og tør ikke lenger<br />
å krangle. Det er synd, for krangling er<br />
en viktig del av et levende vitenskapelig<br />
miljø, mener professoren.<br />
Etter hans mening er konflikten på<br />
psykologisk institutt et eksempel på<br />
maktmisbruk fra en styrket ledelse.<br />
Han har også registrert at den nye strukturen<br />
har skapt problemer for flere andre<br />
fakultet.<br />
– Det er noe vi ser på hele universitetet,<br />
jeg har blitt kontaktet av mange<br />
som er redde for utviklingen.<br />
Han understreker at en slik utvikling<br />
er spesielt uheldig ved et universitet.<br />
– Universitetet skal være en<br />
forkjemper for takhøyde og tankefrihet,<br />
og stå som et eksempel til etterfølgelse,<br />
sier han.<br />
Bjørgen savner studentengasjement<br />
i denne saken. Han mener et så viktig<br />
spørsmål som dette definitivt burde<br />
engasjere studentene.<br />
– Dette gjelder jo også dem i høyeste<br />
grad.<br />
– Ingen forverring<br />
Dekan Jan M. Dyrstad ved SVT-fakultet<br />
er uenig i kritikken. Han tror ikke den<br />
nye modellen har hatt noen negativ<br />
påvirkning på foraene for innflytelse<br />
og debatt.<br />
– De normale veiene til innflytelse er<br />
fortsatt åpne, vi har regelmessige møter<br />
med de tillitsvalgte og samarbeider med<br />
dem, forklarer han.<br />
Han mener den nye modellen er<br />
bedre fordi den både sikrer enhetlig<br />
styring og tar vare på de ansattes muligheter<br />
for påvirkning.<br />
– Vi har i alle fall ikke fått en forverring<br />
av de ansattes mulighet for å bli hørt.<br />
Sannsynligvis vil vi heller se en forbedring<br />
etter hvert som modellen blir mer<br />
innarbeidet.<br />
Dyrstad er glad for reformen, og ser<br />
ikke at den har noe demokratisk underskudd.<br />
– I den nye modellen får styreorganene<br />
drive med det de skal, nemlig overordnet<br />
styring og kontroll, slik som er normalt<br />
i alle andre organisasjoner.UD<br />
Ledelsen ved SVT-fakultetet stengte<br />
professorene Torbjørn Rundmoe og<br />
Arnulf Kolstad ute fra faggruppen ved<br />
enhet for sosial- og samfunnspsykologi i<br />
fjor vår. I høst klaget Kolstad saken inn<br />
for både Stortingets ombudsmann og<br />
Kunnskapsdepartementet.<br />
Saken toppet seg i desember, da 79<br />
ansatte ved SVT-fakultetet underskrev<br />
et opprop hvor de ba ledelsen trekke<br />
tilbake utestengelsen. Bakgrunnen for<br />
reaksjonene var at de to professorene<br />
BeKYMret: Professor Arnulf Kolstad liker ikke maktsentreringen ved NTNU.<br />
Fortsatt utestengt<br />
ikke fikk tilgang til hele begrunnelsen<br />
for utestengelsen.<br />
Kolstad beskyttet av Kongen<br />
Kolstads klage ble hørt. 8. januar<br />
sendte departementet et brev til organisasjonsavdelingen<br />
ved NTNU hvor<br />
de ba om en gjennomgang av saksbehandlingen.<br />
Departementet har ikke<br />
tatt stilling til konflikten, men NTNU<br />
kan ha gått utover sine fullmakter da<br />
de irettesatte professorene. Den gamle<br />
professortittelen Kolstad innehar er en<br />
embetstittel, og dermed beskyttet av<br />
Kongen. Bare departementet kan ilegge<br />
embetsmenn ordensstraff.<br />
NTNU har svart på brevet, men vil<br />
ikke kommentere saken offentlig.<br />
Kolstad fikk undervise igjen i januar,<br />
men føler seg fortsatt hindret i sine<br />
embetsplikter.<br />
– Det at jeg er utestengt fra faggruppa<br />
gjør at jeg har en arbeidssituasjon som<br />
er uholdbar, sier han.UD<br />
11
12<br />
NYHETER<br />
Krever 125.000 til<br />
Hvis studenter skal bruke<br />
mer tid på studiene<br />
må studiestøtten økes<br />
betraktelig, mener Norsk<br />
Studentunion.<br />
STUDENTØKONOMI<br />
teKst: SIVERT FRøSETh ROSSING<br />
sivertfr@underdusken.no<br />
FOtO: MARTE LOhNE<br />
En ny undersøkelse fra Statistisk<br />
sentralbyrå (SSB) viser at halvparten<br />
av studentmassen har hatt økonomiske<br />
vanskelıgheter i løpet av 2005. Ni av ti<br />
velger derfor å jobbe ekstra ved siden av<br />
studiene i løpet av året. Samtidig oppgir<br />
87 prosent av de spurte at de anser seg<br />
selv som heltidsstudenter – også de som<br />
bare studerer 30 timer i uken.<br />
Kunnskapsminister Øystein Djupedal<br />
synes dette er skuffende.<br />
– Jeg er forundret over at så mange<br />
studenter anser 30 timers studietid<br />
per uke som fulltidsstudier. Det er<br />
etter min mening for lite, sa han på en<br />
pressekonferanse i forbindelse med SSBrapporten.<br />
Studieretten utfordres<br />
Studentpolitikere mener imidlertid at<br />
hvis studenter skal bruke mer tid på<br />
studier, må forholdene legges bedre<br />
til rette. Norsk Studentunion (NSU)<br />
og Studentenes Landsforbund (StL)<br />
ønsker å heve studiestøtten til to ganger<br />
Folketrygdens grunnbeløp. Det tilsvarer<br />
rundt 125 000 kroner i året. Summen<br />
!<br />
er i tråd med Statens institutt for<br />
forbruksforskning sine beregninger av<br />
gjennomsnittlig forbruk i studentenes<br />
aldersgruppe.<br />
– Kampen for at alle skal ha rett til<br />
å studere står sentralt hos oss. For å få<br />
til dette må de økonomiske rammene<br />
utvides, forklarer velferdsansvarlig Per<br />
Anders Torvik Langerød i NSU.<br />
Kunnskapsdepartementet er ikke<br />
enig:<br />
– Vi er i dialog med NSU og StL.<br />
Deres krav er voldsomt ambisiøst, og<br />
virker ikke veldig realistisk, sier statssekretær<br />
Per Botolf Maurseth.<br />
Departementet mener dagens studiestøtte<br />
er tilstrekkelig, men at den ikke<br />
legger opp til en luksuriøs tilværelse.<br />
– Studiestøtten er ment å dekke<br />
studentenes primærbehov på et moderat<br />
nivå, forklarer han.<br />
Må ha deltidsjobb<br />
Blant studentene som sliter med å få<br />
endene til å møtes er David Jønsson.<br />
Han jobber deltid på Platekompaniet.<br />
– Jeg synes satsene for stipend og lån<br />
er for lave. Mange studenter blir tvunget<br />
ut i jobb for å få ting til å gå rundt. Man<br />
vil helst slippe å ringe hjem for å greie<br />
seg, sier han.<br />
Han ser problemet med at deltidsjobb<br />
kan spise av studietiden, men er selv<br />
takknemlig for sin arbeidsplass.<br />
– Hos oss er de veldig flinke til å<br />
sette opp arbeidslister, slik at de ikke<br />
går utover studiene. Men hvis man ser<br />
seg rundt i Trondheim, er det nok flere<br />
som sliter med kombinasjonen jobb og<br />
studier, spesielt i eksamenstiden, tror<br />
STUDENTERS INNTEKT, ØKONOMI OG<br />
BOFORHOLD<br />
Annenhver student i undersøkelsen<br />
har hatt større eller mindre problemer<br />
med å dekke løpende utgifter i løpet<br />
av 2005.<br />
Studentens årlige inntekter, inkludert<br />
studielån, er i gjennomsnitt på 130<br />
000 kroner. 9 av 10 studenter jobber<br />
ved siden av studiene.<br />
I tidsrommet 1998-2005 har<br />
boutgiftene økt med 42 prosent,<br />
og siden 1998 har det generelle<br />
prisnivået steget med 15 prosent.<br />
Av de studentene som leier på det<br />
private markedet svarte 87 prosent<br />
nei på spørsmålet om hvorvidt de<br />
kunne tenke seg å bo i studentbolig.<br />
13 prosent av studentene har mugg<br />
eller fukt i boligen sin. Dette tallet har<br />
ikke forandret seg siden 1998.<br />
Kilde: Statistisk Sentralbyrå og NSU.<br />
Jønsson.<br />
Rabatter ikke nok<br />
Fra Kunnskapsdepartementet argumenteres<br />
det også med at studenter i større<br />
grad enn andre har tilgang på rabatter<br />
og tilbud.<br />
– Det må sies at man i sammenligning<br />
med andre i samme aldersgruppe ikke<br />
tar hensyn til de rabatter og tilgang til<br />
billige boliger studentene har, sier statssekretær<br />
Maurseth.<br />
Studenttingsleder Martin Sværen<br />
synes ikke dette argumentet holder.<br />
– Når gjennomsnittsalderen for<br />
studenter er 28 år, vil det si at en del<br />
studenter er eldre. Team Trafikk gir<br />
for eksempel bare studentrabatt til og<br />
med fylte 29 år, og slik faller mange<br />
utenfor.<br />
<strong>Under</strong>søkelsen fra SSB viser også<br />
at 13 prosent av dagens studenter har<br />
boliger med mugg eller fukt. Sværen<br />
mener derfor at det må bevilges mer<br />
penger til bygging av studentboliger i<br />
tillegg til økte stipendsatser.<br />
– Studentene vil ikke bo i en dårlig<br />
brakkeby på Heimdal, de vil ha boliger<br />
nært sentrum, og av god kvalitet, sier<br />
han.<br />
KD lover ingenting<br />
For studenter med barn, byr dagens<br />
studiestøtte på særlige økonomiske<br />
vanskeligheter, ifølge studenttingslederen.<br />
Det gjelder hver femte<br />
student.<br />
Statssekretær Per Botolf Maurseth<br />
poengterer at de aller fleste med barn<br />
har en partner å dele utgiften med. Det<br />
er dessuten flere ordninger som gjør<br />
dette lettere for studenter, for eksempel<br />
billigere barnehager.<br />
Ifølge Sværen er ikke barnehageargumentet<br />
gyldig i Trondheim.<br />
– At studiestøtte regnes som inntekt<br />
fører til at studenter med barn kommer<br />
dårlig ut. Her skiller Trondheim seg fra<br />
de andre store studiebyene i landet. Om<br />
Trondheim fortsatt ønsker å være Norges<br />
beste studieby, må dette endres.<br />
Studenttingsleden mener det er liten<br />
tvil om at Kunnskapsdepartementet<br />
kunne gjort ting lettere for studenter.<br />
– Det må legges til rette for at folk<br />
skal kunne studere på heltid. Det blir<br />
ikke gjort, og det viser undersøkelsen<br />
helt klart, mener han.<br />
30. januar - 12. februar 2007<br />
Sværen får støtte fra Torvik Langerød<br />
i NSU.<br />
– Bondevik-regjeringen la lista<br />
for studiestøtte på 80 000 kroner i<br />
året gjennom hele sin regjeringstid.<br />
På grunn av prisendringen ble disse<br />
pengene gradvis mindre verdt. Indeksreguleringen<br />
Djupedal nå har gjort er<br />
for dårlig. Den fører bare til at vi ligger<br />
på samme nivå som det dårligste året<br />
under Bondevik, sier han.<br />
– Vi er oppmerksomme på<br />
problemene som går fram av undersøkelsen.<br />
Vi vurderer ulike tiltak, men<br />
kan ikke love noe nå eller for framtidige<br />
budsjetter, svarer statssekretæren.UD
www.underdusken.no<br />
studentene<br />
MÅ JOBBe: David Jønsson er blant studentene som har valgt å ta en deltidsjobb for å få endene til å møtes. han ønsker seg mer studiestøtte.<br />
Studentinkassoen for streng<br />
Norsk Studentunion (NSU) ønsker å<br />
frata Statens Innkrevingssentral (SI)<br />
ansvaret for innkreving av studiegjeld.<br />
– Studielån er et utdanningslån, ikke<br />
et vanlig lån. Det kan derfor være grunner<br />
til at de som har tatt høyere utdanning<br />
får problemer med å betale det tilbake,<br />
sier Torvik Langerød i NSU.<br />
Statens Innkrevingssentral er en<br />
profesjonell innkrever. NSU mener en<br />
slik institusjon umulig kan sitte med<br />
hele bildet av studentenes situasjon, og<br />
at studenter burde få mildere behandling<br />
enn andre lånetakere.<br />
– Lånekassen er en mye bedre innkrevingsinstans,<br />
hevder Langerød.<br />
Han sier at NSU kommer til å protestere<br />
mot dagens ordning så ofte de<br />
kan.<br />
Men NSU har så langt ikke fått gehør<br />
hos myndighetene, som ikke ser den<br />
samme faren forbundet med å benytte<br />
SI.<br />
– Tidligere var Lånekassens praksis<br />
at man sendte purring etter purring,<br />
uten å vite noe om lånetakerens andre<br />
økonomiske forpliktelser, sier leder<br />
Ine Marie Eriksen Søreide for kirke-,<br />
utdannings- og forskningskomiteen til<br />
Universitas.<br />
– Med SIs innsikt i relevante personopplysninger<br />
kan man se et helhetlig<br />
bilde av studentens økonomiske situasjon.<br />
Sammen med Lånekassen kan de<br />
så utarbeide en optimal nedbetalingsplan<br />
for den enkelte student, sier hun.UD<br />
NYHETER<br />
Krever<br />
studentpensjon<br />
Pensjonsreformen har<br />
gjort det ulønnsomt å<br />
ta høyere utdanning i<br />
Norge.<br />
PENSJON<br />
teKst: EVA-ThERESE GRøTTUM<br />
evatheg@underdusken.no<br />
I høst la Regjeringen fram et forslag<br />
om en pensjonsreform med en overgang<br />
fra besteårslønn til alleårslønn.<br />
Leder for Norsk studentunion (NSU),<br />
Jens Maseng, uttalte da at han mente<br />
forslaget var en «fallitterklæring»,<br />
fordi det innebærer at alle inntektsgivende<br />
år vil være avgjørende for<br />
hva slags pensjon man får. Dette slår<br />
uheldig ut for studenter som tilbringer<br />
mange år uten betalt arbeid.<br />
Vil ha pensjonsopptjening<br />
– Både de som er hjemme med barn<br />
og vernepliktige har unntaksordning<br />
når det gjelder pensjonsopptjening.<br />
Studenter bør ha krav på det samme,<br />
sier nestleder i Studentparlamentet på<br />
hiST, Lene Bakos.<br />
Studentens Landsforbund (StL) og<br />
Norsk Studentunion (NSU) har derfor<br />
overlevert politikerne et forslag hvor<br />
de ber om at studenter får muligheten<br />
til å tjene opp pensjonspoeng i studietiden.<br />
Løsningen går ut på at studenter<br />
med fullførte grader får pensjonsopptjening<br />
per studieår. Opptjeningen skal<br />
tilsvare beløpet vernepliktige får i den<br />
nye pensjonsreformen.<br />
26. januar arrangeres NSU og StL en<br />
nasjonal demonstrasjon for å fremme<br />
studentenes sak.<br />
– Synliggjør problemet<br />
– Det er utrolig uheldig at man i dag<br />
legger opp til at så mange skal ta høyere<br />
utdanning, når man samtidig ikke anerkjenner<br />
viktigheten av dette slik at det<br />
lønner seg å studere. I mange yrker<br />
vil man ende opp med å tape på å ha<br />
studert på grunn av den nye ordningen,<br />
sier hun.<br />
Bakos mener at demonstrasjonen<br />
er en svært viktig markering uansett<br />
utfall.<br />
– hvorvidt dette vil ha en effekt på<br />
hva politikerne vil gjøre, er vanskelig<br />
å si. Uansett er det er viktig å få<br />
synliggjort problemet for resten av<br />
samfunnet, og det vil denne demonstrasjonen<br />
være med på å gjøre.UD<br />
13
Opening Hours:<br />
mon- fri 17:00- 20:00<br />
sat- sun 12:00- 16:00<br />
Free admission!<br />
ChessTouch Studenttilbud<br />
Vi gir studenter verdien av<br />
250 SMS<br />
BESTILL PÅ: www.chess.no/student<br />
* Engangsavgift for videreføring av eksisterende nummer (portering) kr 100,- ** Gjelder ikke spesialnr og utland. Minimum fakturabeløp kr 30,- forutsetter e-post faktura.<br />
mid nordic days<br />
2006-2007<br />
&<br />
voices and expressions on sustainability<br />
gallery kit, Innherredesveien 7 10.2-25.2.2007<br />
For program see: www.promidnord.net<br />
PRISER<br />
Etablering 0,- *<br />
Mnd. pris 0,-<br />
Minuttpris 0,69,- **<br />
Startavgift 0,59,-<br />
SMS 0,39,-<br />
MMS 1,79,-<br />
Byens Beste utvalg!<br />
Stasjonær PC - Bærbar PC - Skrivere - Datakomponenter - Kabinetter - Digitalkamera - Lyd & bilde - Rekvisita<br />
HP Pavilion DV2130ea<br />
Perfekt for deg som ønsker mer mobiltet uten kompromisser!<br />
8 495,-<br />
Intel Core Duo T2250 • 1024MB minne • 120GB HDD • Firewire<br />
14,1” Skjerm • Windows XP MCE med Vista oppgradering!<br />
Acer Aspire 5114WLMi<br />
Kraftig prosessor, krafig grafikk og høy underholdsningsverdi!<br />
8 995,-<br />
AMD Turion X2 TL-56 • 1024MB minne • 120GB HDD<br />
ATi Radeon X1600 • 15,4” skjerm • Windows XP MCE 2005<br />
Targus ryggsekker<br />
Kanonpris på utvalgte modeller!<br />
Fra kr.:<br />
Lyst på noe nytt? Betal etterhvert!<br />
Nå kan vi i samarbeid DnB NOR kort tilby studenter ved offenlige universitet<br />
og høgskoler nedbetaling og inntil 20,000 i rentefri betalingsutsettelse!<br />
Mamoz Nardo<br />
Røde Kors huset, Nardovn. 4b<br />
Man - Fre : 09.00 - 18.00<br />
Lør: 10.00 - 16.00<br />
250,-<br />
Logitech Skype handset<br />
Som å bruke en god trådløs telefon!<br />
695,-<br />
Stort utvalg • Gode priser • God service<br />
Tlf.: 73 60 60 77 Webshop: www.mamoz.no<br />
Hver tirsdag kommer vi med nye tilbud!<br />
Vi har alltid åpent på www.mamoz.no<br />
Med forbehold om trykkfeil.<br />
Creative MuVo 1GB<br />
Enkel og kompakt MP3 spiller<br />
495,-<br />
Mamoz Mercur<br />
Mercursenteret, Kongens gt. 8<br />
Man - Fre : 10.00 - 20.00<br />
Lør: 10.00 - 18.00
www.underdusken.no<br />
Etter at Gløshaugen Idrettssenter ble<br />
kjøpt og pusset opp av Samskipnaden<br />
i Trondheim (SiT), har pågangen av<br />
studenter og ansatte kommet fortere<br />
og mer voldsomt enn SiT forventet.<br />
Idrettssjef i SiT, Arne Brevik, er veldig<br />
fornøyd med pågangen, men ser at de<br />
har kapasitetsproblemer.<br />
– 12 000 studenter og ansatte hadde<br />
semesterkort i høst. Det er en svært solid<br />
økning, som vi ikke hadde ventet skulle<br />
komme så fort.<br />
Brevik forventer at antallet trenende<br />
vil øke til mellom 13 000 og 14 000 løpet<br />
av året.<br />
Fortsatt plassproblemer<br />
Fra SiTs kundetilfredshetsundersøkelse<br />
går det fram at kapasitetsproblemer er<br />
studentenes største ankepunkt mot<br />
idrettssentrene både på Gløshaugen<br />
og Dragvoll. Av de som oppgir å være<br />
misfornøyde med Gløshaugen idrettssenter<br />
i 2006, sier 92 prosent at for dårlig<br />
kapasitet var årsaken.<br />
Etter oppussingen er studentene langt<br />
mer fornøyde med Gløshaugen, men selv<br />
etter utbyggingen forteller Brevik at de<br />
ønsker seg bedre kapasitet.<br />
– Vi jobber med et mer omfattende<br />
tilbud, men problemet er først og fremst<br />
at vi ikke har plass til å sette opp flere<br />
timer. De ulike lagene i NTNUI skal også<br />
ha treningstid her, så vi må samarbeide<br />
med dem om bruk av de ulike salene.<br />
SiT har mulighet til å sette opp flere<br />
timer på dagtid, men Brevik tror ikke<br />
det blir aktuelt.<br />
– De fleste studenter ønsker å trene<br />
i kjernetiden mellom klokken 17 og 20.<br />
For å løse det problemet måtte vi hatt<br />
en ekstra sal, sier han.<br />
Velferdstingsleder Sebastian Eidem<br />
er fornøyd med den store pågangen.<br />
– Kapasiteten er sprengt nå, men det<br />
er kjempebra at så mange velger å bruke<br />
lokalene.<br />
Han mener prioriteringen av lokaler<br />
mellom SiT og NTNUI kan diskuteres,<br />
men at det nå bør fokuseres på å løse<br />
plassproblemene uten at det går på<br />
bekostning av tiden NTNUI disponerer<br />
SiTs lokaler.<br />
Ikke internettpåmelding<br />
Det er størst pågang på aerobic og spinning,<br />
og når adangskortene legges ut en<br />
halvtime i forkant av timene, er det ofte<br />
fullt i resepsjonen. Spin-timene har nå<br />
internettpåmelding slik at man ikke<br />
behøver å møte opp på forhånd, men<br />
Brevik tror ikke dette vil bli aktuelt for<br />
aerobic-timene.<br />
– Teknisk sett er det ikke noe problem,<br />
men med så mange partier som vi har<br />
nå blir det fort vanskelig å organisere,<br />
sier idrettssjefen.<br />
Vil bygge nytt idrettssenter<br />
Eidem mener den eneste permanente<br />
løsningen på kapasitetsproblemene er<br />
å bygge et tredje idrettssenter.<br />
– Det trengs et nytt idrettsbygg, og<br />
det vil sannsynligvis bli bygget i forbindelse<br />
med en samling av HiST. Så lenge<br />
vi venter på klarsignal for en slik samling,<br />
er det vanskelig å si noe om når en<br />
eventuell byggestart vil finne sted. Det<br />
blir neppe før 2009, tror velferdstingslederen.UD<br />
NYHETER<br />
Treningsboom på Gløshaugen<br />
LanGe KØer: Det krever litt tålmodighet å få plass på aerobictimene på Gløshaugen idrettssenter .<br />
Det nye idrettssenteret<br />
er så populært at SiT ikke<br />
klarer å dekke etterspørselen.<br />
TRENING<br />
teKst: EVA-ThERESE GRøTTUM<br />
evatheg@underdusken.no<br />
FOtO: MARTE LOhNE<br />
Tre på trening<br />
1. trener du her fast?<br />
2. Har du merket at det har vært stor<br />
pågang her i det siste?<br />
3. synes du det er problematisk?<br />
Ida Kindsebekken:<br />
1. Ja.<br />
2. Ja, det er litt<br />
kø og sånn.<br />
3. Nei. Det<br />
kunne vært litt<br />
mer plass nede<br />
på treningsrommet,<br />
men<br />
ellers synes jeg<br />
det er et bra og variert tilbud.<br />
Kristoffer W. hansen:<br />
1. Ja, jeg tenkte<br />
å begynne med<br />
det.<br />
2. Det er litt<br />
kø nå, men jeg<br />
tror det er mye<br />
på grunn av at<br />
alle har nyttårsforsetter<br />
om<br />
å trene mer. Det blir sikkert mindre<br />
etter hvert.<br />
3. Nei, etter det jeg har hørt vil<br />
pågangen avta etter hvert.<br />
Kristin Skjelbreid:<br />
UD retter<br />
1. Ja.<br />
2. Ja, men det<br />
pleier å være det<br />
i begynnelsen av<br />
semesteret.<br />
3. Nei, det går<br />
fint.<br />
I leserbrevet «Tidsskrift-frie bibliotek<br />
er mulig» av Viggo Pedersen i UD nr. 1,<br />
2007, omtales Pedersen som «informasjonsmedarbeider<br />
UBiT». Dette er<br />
ikke riktig. Pedersen har permisjon<br />
fra stillingen som universitetsbibliotekar.<br />
Meningene i leserbrevet må<br />
tillegges Pedersen som privatperson.<br />
De er ikke et uttrykk for Universitetsbibliotekets<br />
offisielle meninger. <strong>Under</strong><br />
<strong>Dusken</strong> beklager feilen.<br />
1
Ønsker du spenstige jobbutfordringer og praksis fra ulike<br />
bedrifter? Ønsker du å bygge opp et bredt nettverk<br />
bestående av ledere, kollegaer, bedrifter og traineer?<br />
Traineeprogram Salten tilbyr unike karrieremuligheter innenfor ulike bransjer<br />
i noen av de mest attraktive bedriftene i Salten.<br />
Vi søker etter<br />
siviløkonomer og ingeniører/sivilingeniører<br />
med følgende kvalifi kasjoner:<br />
- gode analytiske evner<br />
- liker utfordringer, er ambisiøs og lærelysten<br />
- er selvstendig, positiv og motivert til topp innsats<br />
- er tilpasningsdyktig, fl eksibel og ydmyk<br />
- ønsker å bosette seg i Salten<br />
Ønskelig fagkrets for ingeniører/sivilingeniører er elkraft, maskin, automasjon,<br />
telecom, data (programmering og systemutvikling), metallurgi eller vann/avløp.<br />
Personlige egenskaper vektlegges sterkt ved siden av faglig kompetanse.<br />
Søknadsskjema og mer informasjon fi nnes på<br />
www.traineeprogramsalten.no<br />
Søknadsfrist 15. februar 2007!
www.underdusken.no<br />
NYHETER<br />
– Ikkje tilpassa den moderne student<br />
Kvalitetsreformen har<br />
ikkje fått studentane til å<br />
studere meir.<br />
KVALITETSREFORMEN<br />
teKst: BJøRN ROMESTRAND<br />
romestr@underdusken.no<br />
arKiVFOtO: MAGNUS B. WILLUMSEN<br />
I sluttrapporten frå den store evalueringa<br />
av Kvalitetsreformen står det at<br />
reformen har vore tilpassa ein gjennomsnittsstudent<br />
som truleg ikkje finnest<br />
lenger.<br />
– «Den typiske student» har vist seg å<br />
vere ein atypisk student. Det er mogleg at<br />
den politikken vi har ført til no er dårleg<br />
tilpassa studentane vi har i dag, seier<br />
kunnskapsminister Øystein Djupedal<br />
til studentavisa Universitas.<br />
– Utdanning for alle<br />
Leiar i Norsk Studentunion (NSU),<br />
Jens Maseng, er langt på veg einig med<br />
ministeren.<br />
– I dag er det like mange studentar<br />
som er over 30 år som er under 23 år,<br />
seier han.<br />
– Talet på studentar som kan dedikere<br />
seg hundre prosent til studiet blir<br />
mindre.<br />
Han meiner at det viktigaste ved<br />
Kvalitetsreformen er målet om fokus<br />
!<br />
KVALITESREFORMEN<br />
hovedkonklusjonene fra<br />
evalueringsrapporten:<br />
Universiteter og høgskoler har fått<br />
en mer profesjonell og strategisk<br />
ledelse, men den formelle<br />
medbestemmelsen til de ansatte er<br />
svekket.<br />
Institusjonene opplever en sterkere<br />
konkurranse seg imellom.<br />
Studentmobiliteten øker, men<br />
internasjonaliseringen av<br />
universiteter og høyskoler ser ikke<br />
ut til å øke i nevneverdig grad.<br />
Kvalitetssikringssystemet som er<br />
etablert har ikke gitt synlige effekter<br />
på kvalitetsutviklingen.<br />
Søkertallene til universitetene<br />
har økt betydelig. høgskolene<br />
har samme antall studenter som<br />
på kvalitet ved universiteta, samstundes<br />
som dei skal vere masseuniversitet.<br />
– Samfunnet skrik etter folk med<br />
høgare utdanning. 30 prosent tek høgare<br />
utdanning i dag. Målet bak Kvalitetsreformen<br />
var at 50 prosent skulle ta slik<br />
utdanning. Vi bør tilby høgare utdanning<br />
til alle som vil, og kanskje også til<br />
alle som ikkje vil.<br />
Endra studievaner<br />
Sjølv om Kvalitetsreformen ikkje har<br />
ført til at studentane arbeider meir med<br />
studiene sine, viser evalueringa at studentane<br />
no studerer på ein annan måte.<br />
Fleire obligatoriske oppgåver og<br />
innleveringar fører til at studentane<br />
arbeider meir med dette, men nedprioriterer<br />
anna arbeid. Studentane bruker<br />
lite tid på å lese fagstoff utanfor pensum.<br />
Når dei les pensum, er motivasjonen<br />
som regel å hugse og sjå samanhenger.<br />
Kritisk og vurderande lesing er mindre<br />
viktig, ifølgje rapporten.<br />
Utdanningsforskar ved NIFU STEP,<br />
Per Olaf Aamodt, er ein av leiarane av<br />
evaluerueringsarbeidet. Han er positiv<br />
til at studentar får meir oppfølgjing i<br />
studiene og tettare kontakt med faglærarane.<br />
– Alle dei vurderingane vi ser i undersøkinga<br />
peiker i retning av at dette alt<br />
i alt er ein betre måte for studentane å<br />
lære på, seier han.UD<br />
tidligere.<br />
Det er en fare for at balansen<br />
mellom tid til forskning og tid til<br />
undervisning forrykkes.<br />
Studentene leverer betydelig flere<br />
oppgaver og innleveringer. Dette gir<br />
bedre skrivetrening, studentene vet<br />
bedre hvor de står rent faglig, og<br />
det har utviklet seg et tettere og mer<br />
forpliktene forhold mellom student<br />
og lærested.<br />
Studentene bruker ikke mer tid på<br />
studiene, men de har endret sin<br />
måte å studere på.<br />
økt studiefinansiering har<br />
ikke redusert omfanget av<br />
inntektsgivende arbeid blant<br />
studenter.<br />
Det progresjonsavhengige stipendet<br />
ser ikke ut til å ha noen effekt på<br />
studieinnsatsen.<br />
Nifu Step<br />
ØnsKer Massene VeLKOMMen: Enda fleire i Norge bør ta høgare utdanning, meiner<br />
NSU-leiar Jens Maseng.<br />
Endeleg nye nettsider<br />
for NTNU<br />
På femte forsøk klarte NTNU å lansere nye nettsider<br />
fredag 26. januar.<br />
NYE NETTSIDER<br />
teKst: BJøRN ROMESTRAND<br />
romestr@underdusken.no<br />
NTNU har lenge hatt planar om å renovere<br />
nettsidene sine. Første plan var å<br />
lansere nye nettsider 1. oktober 2005.<br />
Sidan då har lanseringa blitt utsett fire<br />
gongar.<br />
Prislappen på prosjektet er venta å<br />
bli rundt ti millonar kroner. Målet er at<br />
NTNU skal ha dei beste nettsidene av alle<br />
dei nordiske universiteta.<br />
Då NTNU ikkje klarte å levere nye nettsider<br />
18. desember, gjekk rådgjevar Tore<br />
R. Jørgensen ved Fakultet for informatikk,<br />
matematikk og elektronikk (IME-fakultetet)<br />
ut til media. I Universitetsavisa<br />
og <strong>Under</strong> <strong>Dusken</strong> uttalte han at NTNUs<br />
manglande evne til å få klar dei nye nettsidene<br />
hang saman med at universitetet<br />
manglar ein klar identitet å profilere seg<br />
med.<br />
NTNU er som kjent ei samanslåing<br />
av åtskilte og ulike kulturer; først og<br />
fremst teknologimiljøet frå gamle Norges<br />
tekniske høgskole (NTh) ved Gløshaugen,<br />
og humaniora- og samfunnsvitskapsmiljøa<br />
ved Dragvoll. Jørgensen meinte<br />
at universitetet heller enn å skape ein ny<br />
NTNU-identitet burde framheve mangfaldet<br />
innanfor institusjonen.UD<br />
UD RETTER<br />
I forrige <strong>Under</strong> <strong>Dusken</strong> skrev vi at<br />
Kristin Jahr hilde, Ivar Lyngden og<br />
hilde Stedje ved KiT ikke hadde tatt<br />
sikkerhetskopi av arbeidet sitt. Det<br />
hadde de. <strong>Under</strong> <strong>Dusken</strong> beklager<br />
feilen.<br />
17
1<br />
NYHETER<br />
UTDANNING I UTLANDET<br />
teKst: EVA-ThERESE GRøTTUM<br />
evatheg@underdusken.no<br />
FOtO: ANSA<br />
I april 2006 satt Kunnskapdepartementet<br />
(KD) ned et utvalg som skulle<br />
forenkle metodene for godkjenning av<br />
utenlandsk utdanning. Nå har utvalget<br />
framlagt en rapport for KD, hvor de blant<br />
annet foreslår å lette arbeidet gjennom<br />
opprettelse av et nasjonalt informasjonssenter.<br />
ANSA mener derimot problemene<br />
knyttet til integrering av flere innvandrere<br />
i arbeidslivet ikke kan løses ved<br />
hjelp av økt informasjon alene.<br />
– Skal man få til bedre intergrering,<br />
holder det ikke med informasjon. Man<br />
må også kunne godkjenne utdanning<br />
fra flere utenlandske utdanningsinstitusjoner,<br />
sier president i ANSA, Christian<br />
Myrstad.<br />
Ønsker mindre byråkrati<br />
Dagens system fungerer slik at omtrent<br />
200 læresteder i utlandet på den såkalte<br />
GSU-listen må godkjennes kontinuerlig.<br />
NTNU får ikke lenger lov til å selge<br />
og kjøpe eiendommer uten at Kunnskapsdepartementet<br />
godkjenner det.<br />
Årsaken er universitetets håndtering<br />
av den såkalte idrettsbyggsaken.<br />
Sommeren 2004 inngikk NTNU<br />
og Samskipnaden i Trondheim (SiT)<br />
en avtale om idrettsbygget på Gløshaugen.<br />
Avtalen innebar at NTNU solgte<br />
bygget til SiT, som skulle rehabilitere<br />
det før de leide det ut til NTNU. Utlei-<br />
GSU-listen består av krav til generell<br />
studiekompetanse for søkere med utenlandsk<br />
utdanning<br />
Myrstad mener denne ordningen<br />
eksluderer for mange fra muligheten<br />
til å få godskrevet utdanningen sin i<br />
Norge.<br />
– GSU-listen er vanskelig å holde<br />
oppdatert, og så lenge den ikke er det,<br />
hindrer den mange i å begynne på høyere<br />
utdanning her.<br />
ANSA mener derfor at utdanning<br />
i utlandet i stedet bør godkjennes ved<br />
hjelp av to krav.<br />
– Vi stiller som krav at grunnutdannelsen<br />
er tolvårig, og at den som har<br />
gjennomført den ikke er yngre enn 17<br />
år. Slik kan vi skille ut de utdanningssystemene<br />
som er vesentlig forskjellige<br />
fra vårt eget.<br />
Djupedal tilfreds<br />
Kunnskapsminister Øystein Djupedal er<br />
på sin side fornøyd med forslaget om et<br />
nasjonalt informasjonssenter.<br />
– Dette er et positivt forslag som kan<br />
bidra til å bedre innvandreres muligheter<br />
for inkludering og deltakelse i<br />
samfunns- og arbeidsliv, sier han i en<br />
pressemelding.<br />
Han har imidlertid ikke tatt noen klar<br />
stilling til hva som skal skje videre.<br />
– Departementet vil sende rapporten<br />
på høring før vi bestemmer hvordan den<br />
skal følges opp i detalj.UD<br />
eperioden skulle vare i 30 år, uten at<br />
universitetet hadde mulighet til å si opp<br />
avtalen. Riksrevisjonen mente at NTNU<br />
med dette gikk utover de fullmaktene<br />
de hadde. Kunnskapsdepartementet<br />
(KD) påla derfor universitetet å reforhandle<br />
avtalen.<br />
Riksrevisjonen hadde «vesentlige<br />
merknader» til avtalen i sin årlige<br />
rapport, og denne kritikken er årsaken<br />
til at NTNU mister eiendomsfullmakten<br />
sin.<br />
– Vi vurderte eiendomsfullmakten<br />
opp mot uttalelsen fra Riksrevisjonen,<br />
og dette førte til en innskjerpelse<br />
denne gang, sier ekspedisjonssjef Toril<br />
Johansson i KD til Universitetsavisa.<br />
Innskjerpelsen innebærer at NTNU<br />
må søke om tillatelse fra KD i alle byggesaker<br />
det kommende året. Med en<br />
fullmakt kunne universitetet behandle<br />
slike saker på egen hånd.<br />
Nybyggprosjektet til Samfundet blir<br />
berørt av innskjerpelsen.<br />
Samfundet vedtok høsten 2004 at de<br />
ønsket å reise en ny bygning på tomten<br />
bak huset. Våren 2005 undertegnet<br />
Samfundet og NTNU en intensjonsavtale.<br />
Den går ut på at Samfundet selger<br />
fengselstomta til NTNU, som betaler ved<br />
å finansiere nybygget.<br />
Byggestarten har imidlertid blitt<br />
utsatt flere ganger fordi det har vært<br />
vanskelig å få de nødvendige godkjennelser<br />
fra Trondheim kommune. Det har<br />
også vært vanskelig å holde seg innenfor<br />
budsjettet.<br />
Sist utsettelse var i oktober i fjor.<br />
Da ble byggingen utsatt på ubestemt<br />
tid fordi NTNU ikke klarte å framskaffe<br />
de 25 millionene som kreves for<br />
å finansiere det nye bygget. Samfundet<br />
30. januar - 12. februar 2007<br />
Splid om utenlandsk utdanning<br />
ANSA ønsker en radikal<br />
endring av systemet for<br />
godkjenning av utenlandsk<br />
utdanning.<br />
NTNU har mistet eiendomsfullmakten<br />
Og Samfundets nybyggprosjekt<br />
henger i en stadig<br />
tynnere tråd.<br />
NTNU<br />
TEKST: BJøRN ROMESTRAND<br />
romestra@underdusken.no<br />
ViL Ha HanDLinG: ANSA-president Christian Myrstad synes ikke det er nok med et nasjonalt<br />
informasjonssenter for godkjenning av utenlandsk utdanning.<br />
Statusjag blant høyskolene<br />
har likevel hatt et håp om byggestart i<br />
oktober i år, etter at UKA-07 er ferdig.<br />
Nå må saken også godkjennes av departementet.UD<br />
www.underdusken.no<br />
er sammenfallende med våre.<br />
– Hvorfor har dere ikke samarbeidet<br />
om å gjennomføre en evaluering?<br />
– Direktoratet og Legeforeningen har<br />
forskjellige roller i forhold til turnustjenesten.<br />
Begge parter ønsker en kvalitativt<br />
god ordning. Vi har kommet med<br />
innspill både til kartlegging av denne<br />
evalueringen, videre utforming og bruk<br />
av resultatene. I vår helhetlige gjennomgang<br />
vil vi legge Legeforeningens<br />
instrument til grunn.UD<br />
og vil heller videreutvikle seg som profesjonsrettet<br />
høyskole.<br />
– Jeg tror Oslo har godt av å ha to typer<br />
institusjoner, sier Rektor ved høyskolen<br />
Per Lilleengen i en kommentar til Morgenbladet.<br />
Heller ikke HiST har noen planer om å<br />
følge jaget etter universitetsstatus.UD<br />
Sommeren 2004 kjøpte Studentsamskipnaden<br />
(SiT) idrettsbygget på<br />
Gløshaugen av NTNU for 24 millioner<br />
kroner. Riksrevisjonen mener at denne<br />
avtalen var dårlig for NTNU.<br />
I en rapport til Stortinget i slutten<br />
av november kritiserer Riksrevisjonen<br />
universitetet for å ha handlet utenfor<br />
sine fullmakter for omsetning av<br />
eiendom. Rapporten sier også at departementet<br />
burde vært involvert i saken<br />
før kontrakten ble inngått.<br />
Kunnskapsdepartementet har sagt<br />
seg enig med riksrevisoren, og beklager<br />
NTNU ikke holdt seg innenfor sine fullmakter.<br />
Lettet NTNU-ledelse<br />
Nå har NTNU inngått en ny kjøpsavtale<br />
med SiT.<br />
– Avtalen er reforhandlet, og vi<br />
mener å ha etterkommet departementets<br />
krav. Vi har ikke hørt noe siden, så<br />
vi antar at alt nå er i orden, sier universitetsdirektør<br />
Per Ivar Maudal.<br />
I motsetning til i den gamle avtalen,<br />
har NTNU nå fått en oppsigelsesmulighet.<br />
Ved oppsigelse utløses en<br />
kjøpsplikt for universitetet. Denne<br />
kjøpesummen vil til enhver tid tilsvare<br />
resterende nedskrivninger, som om 30<br />
år vil være lik null.<br />
Maudal er glad for at saken nå later<br />
til å være ute av verden.<br />
– Jeg mener vi fortsatt har en<br />
avtale begge parter kan leve med,<br />
sier Maudal.<br />
Student og SiT-styreleder Sindre<br />
Balas bekrefter dette fra samskipnadens<br />
ståsted.<br />
– For oss er avtalen helt grei. Vi<br />
gjorde det vi kunne for å få en løsning<br />
på saken, uten at det rammet studentene.<br />
Brukerne skal ikke merke noen<br />
forskjell, sier Balas.<br />
Han er godt fornøyd med oppussingen<br />
og endringen av idrettsbygget.<br />
NYHETER<br />
Riksrevisjonen refser NTNU<br />
Etter sterk kritikk fra Riksrevisjonen og Kunnskapsdepartementet, har NTNU og<br />
SiT gått gjennom avtalen for Idrettsbygget Gløshaugen på nytt.<br />
NTNU<br />
TEKST: CARL ALFRED DAHL<br />
caadahl@underdusken.no<br />
FOTO: ERLEND DAHLHAUG PAXAL<br />
FÅR KRITIKK: Riksrevisjonen mener NTNU burde involvert departementet før<br />
salget av Gløshaugen idrettsbygg.<br />
– Dette har vært en suksess. Alle<br />
parter, både NTNU og SiT, har hatt<br />
gode intensjoner hele veien. Vi har<br />
alle ønsket å gi studentene et godt<br />
treningstilbud, og alt tyder på at dette<br />
var fornuftig, tror han.<br />
Byggeprosjekt utsatt<br />
I oktober skrev <strong>Under</strong> <strong>Dusken</strong> at Studentersamfundets<br />
planlagte nybygg på<br />
«Fengselstomta» ble utsatt som følge<br />
av Riksrevisjonens kritikk av NTNU.<br />
– Departementet har bedt oss<br />
være mer årvåkne når det gjelder<br />
formalitetene i slike transaksjoner. I<br />
idrettsbyggsaken har vi vært nødt til å<br />
rydde opp i ettertid. Jeg vil ikke overdrive<br />
sammenhengen mellom saken om<br />
idrettsbygget og Fengselstomta. Men<br />
vi ønsker ikke å skape tilsvarende situasjon<br />
som for idrettsbygget en gang<br />
til, sa Per Ivar Maudal da.UD<br />
Faksimile fra <strong>Under</strong> <strong>Dusken</strong> nr.1, 2007:<br />
«Riksrevisjonen refser NTNU».<br />
13
We offer three distinct career paths. And countless ways to learn more, do more,<br />
and experience more than you ever thought possible. We give you the training,<br />
the support, and the opportunities to make an impact. The rest is up to you.<br />
Field Engineering: It will test you physically as well as mentally.<br />
As a Field Engineer, you will be onsite wherever our clients need you – whenever<br />
they need you. You’ll make decisions that have multimillion dollar impact. And you’ll push<br />
your stamina as well as your knowledge to the very limit.<br />
Research, Development & Manufacturing: It’s your chance<br />
to share ideas, win patents, and make a real impact.<br />
You research the challenge. You invent the solution. That’s why Research,<br />
Development & Manufacturing is such a remarkable experience. And your creativity will help<br />
develop technology and equipment unlike anything anywhere in the world – the proprietary<br />
solutions that make Schlumberger the very best.<br />
Petrotechnical: It’s where your expertise can help shape the<br />
future of energy.<br />
This is your chance to work hand in hand with our clients, providing the expertise<br />
that makes a difference. We’re talking about decisions that drive the future of energy for<br />
the planet. You’ll not only need to know the science behind the challenges, you’ll need to<br />
have the people skills to build long-term client relationships.<br />
With $14.3 billion revenue, Schlumberger is the world’s leading provider of technology services to the oil and<br />
gas exploration and production industry.<br />
S u c c e s s w i t h o u t b o u n d a r i e s w w w. s l b . c o m / c a r e e r s
20<br />
TRANSIT<br />
Tilbake til middelald<br />
Det er vanskelig å tro at<br />
Irak for bare 20 år siden<br />
hadde det beste<br />
universitetssystemet i<br />
Midtøsten. Nå har<br />
professorene rømt, og<br />
universitetene er bombet<br />
i stykker.<br />
INTERNASJONAL UTDANNING<br />
TEKST: MARIT KRISTINE VEA<br />
maritkv@underdusken.no<br />
16. januar 2007, Bagdad: Arbeidsdagen<br />
går mot slutten ved Mustansiriya-universitetet<br />
nordøst i Bagdad. Studenter og<br />
ansatte strømmer ut av portene, og setter<br />
kursen mot bilene som skal frakte dem<br />
hjem.<br />
Men de kommer aldri så langt. I<br />
løpet av et øyeblikk eksploderer en av<br />
de parkerte bilene langs veien. Samtidig<br />
sprenger en selvmordsbomber seg selv<br />
i luften ved en av de andre inngangene<br />
til universitetet. Over 60 mennesker<br />
!<br />
IRAK<br />
Iraks befolkning er satt sammen<br />
av mellom 60 og 65 prosent<br />
sjiamuslimer, 35 prosent<br />
sunnimuslimer og en minoritet<br />
kurdere.<br />
Saddam hussein, som var<br />
sunnimuslim, overtok<br />
presidentmakten i 1979 sammen<br />
med Baath-partiet. han innførte et<br />
strengt diktatur.<br />
Irak gikk til krig mot Iran i 1980.<br />
Krigen varte i åtte år. I 1990<br />
invaderte Irak nabostaten Kuwait,<br />
og startet dermed Golfkrigen.<br />
FN, under ledelse av USA, gikk til<br />
angrep på Irak med sikte på å tvinge<br />
landet ut av Kuwait. Irak trakk seg<br />
til slutt ut, og ble isolert økonomisk<br />
og politisk av det internasjonale<br />
samfunnet. Samtidig søkte kurdere<br />
og sjiamuslimer selvstendighet på<br />
hver sin front, men uten suksess.<br />
Irak la hindringer for FNs<br />
våpeninspektører gjennom hele<br />
dør. De fleste av dem er unge kvinnelige<br />
studenter.<br />
Universitetene er terrormål<br />
Det akademiske miljøet i Bagdad har<br />
i løpet av de siste to årene blitt skyteskive<br />
for både politisk og økonomisk<br />
motivert vold. Forsker og stipendiat<br />
Cecilie Hellestveit ved Norsk senter for<br />
menneskerettigheter ved Universitetet<br />
i Oslo forklarer:<br />
– Irak preges av et maktspill, og<br />
utdanningsinstitusjonene representerer<br />
kritiske røster. Kritikken kan være rettet<br />
mot religiøse eller politiske grupper, eller<br />
mot regjeringen. Uansett vil de som blir<br />
kritisert forsøke å true universitetet til<br />
taushet.<br />
Forfatter og norsk-iraker Walid al-<br />
Kubaisi utdyper:<br />
– Tidligere spilte religiøs tilknytning<br />
liten rolle, men regjeringen og den nye<br />
grunnloven bidrar til å splitte befolkningen,<br />
forteller han.<br />
Al-Kubaisi vokste opp i Sør-Irak som<br />
sjiamuslim. Faren hans var sunni- og<br />
moren var sjiamuslim.<br />
– Den nye regjeringen kan sammen-<br />
syria<br />
tyrkia<br />
irak<br />
saudi arabia<br />
iran<br />
90-tallet. I 2003 gikk USA til<br />
angrep på Irak uten støtte fra<br />
FN. Angrepet var begrunnet med<br />
en påstand om at landet hadde<br />
masseødeleggelsesvåpen. Saddams<br />
regime ble styrtet. En USA-støttet<br />
regjering ble dannet, men denne<br />
har lav tillit hos befolkningen.<br />
Over 34 000 irakere ble drept i<br />
2006. Det fryktes at det skal bryte<br />
ut full borgerkrig mellom sunni- og<br />
sjiamuslimer.<br />
Kilder: Caplex, FN<br />
lignes med at Jehovas vitner hadde<br />
kommet til makten i Norge.<br />
Han anklager dagens styre for å domineres<br />
av radikale muslimer, særlig fra<br />
sjiamiljøet.<br />
– Sunniene kan betraktes som<br />
nikkedukker i den nye regjeringen.<br />
USA støtter den sekteriske makten for<br />
å utrydde sunnimuslimene. Sunni- og<br />
sjiamuslimer som tidligere levde mer<br />
eller mindre fredelig side om side, har<br />
dermed dannet adskilte allianser for å<br />
beskytte seg selv, sier forfatteren.<br />
Eksamensoppgaver på sms<br />
FN anslår at 84 prosent av de irakiske<br />
utdanningsinstitusjonene er brent, plyndret<br />
eller på annen måte ødelagt etter<br />
den amerikanske invasjonen i 2003. Det<br />
er imidlertid ikke materielle skader som<br />
tærer hardest på Iraks utdanningssystem.<br />
Mellom 2003 og 2005 ble 48 akademikere<br />
bekreftet drept. Situasjonen er ikke bedre<br />
for studentene, sier Hellestveit.<br />
– Den aller største utfordringen for<br />
irakiske studenter er å komme seg fysisk<br />
uskadd til utdanningsinstitusjonene.<br />
Hun forteller om desperate professorer<br />
som sender eksamensoppgaver på<br />
sms til sine elever. Slik slipper de å ferdes<br />
i gatene for å komme fram til skolen.<br />
Kvinner behandles som treller<br />
Det er ikke mer enn 20 år siden Irak var et<br />
av de fremste og mest moderne arabiske<br />
landene innenfor utdanningssektoren.<br />
Fram mot Golfkrigen ble det hver 17.<br />
måned bygget et nytt universitet i Irak.<br />
Walid al-Kubaisi forklarer:<br />
– Problemet med Saddam Hussein<br />
var at han var en diktator. Det betyr<br />
ikke at alt han gjorde var feil. <strong>Under</strong><br />
Saddam ble landet bygget opp og modernisert,<br />
uavhengig av islam og muslimske<br />
regler. Situasjonen var mye bedre før,<br />
sier han.<br />
Al-Kubaisi legger mye av skylden på<br />
den nye grunnloven, som i stor grad er<br />
bygget på tradisjonell islamsk sharialovgivning.<br />
– Alt den irakiske kvinnen har klart å<br />
oppnå gjennom de siste tiårene, blir nå<br />
visket ut. I dag behandles kvinner som<br />
trellkvinner i middelalderen.<br />
I motsetning til i flere andre<br />
muslimske land, hadde kvinner og<br />
menn like rettigheter til utdanning<br />
under Saddams Baath-regime. Dette<br />
har gitt det akademiske miljøet i landet<br />
30. januar - 12. februar 2007<br />
PrOtesterer: En student taler under en protest-<br />
en relativt jevn fordeling av menn og<br />
kvinner.<br />
Nå fryktes det at også kjønnsfordelingen<br />
vil endre seg som en konsekvens<br />
av de lovløse tilstandene. Å bevege seg<br />
ute er så farlig at mange familier nekter<br />
sine døtre å trå utenfor døren.<br />
Tusenvis av kvinner er kidnappet,<br />
voldtatt og drept siden 2003. Dermed<br />
tvinges kvinnene til å holde seg innendørs,<br />
og står i fare for å utestenges fra<br />
både skole- og helsesystem.<br />
Akademikerne forsvinner<br />
Det er ikke bare den amerikanske<br />
invasjonen som har svekket utdanningssektoren<br />
i landet. Allerede tidlig<br />
på 80-tallet begynte Iraks akademiske
eren ʻʻ<strong>Under</strong><br />
fasade å slå sprekker. Saddams regjering<br />
ble stadig mer totalitær, og utdanningsinnholdet<br />
ble i økende grad kontrollert<br />
av regjeringen.<br />
Kritiske og liberale akademikere<br />
reiste i eksil fordi de ikke lenger hadde<br />
frihet til å utøve uavhengig forskning i<br />
Irak, forteller Cecilie Hellestveit:<br />
– I løpet av krigen mot Iran forsvant<br />
mye av det økonomiske grunnlaget for<br />
utdanningssatsing i Irak. USAs første<br />
okkupasjon under Golfkrigen, og de<br />
massive økonomiske sanksjonene som<br />
rammet landet på 90-tallet, forsterket<br />
den økonomiske krisen, sier hun.<br />
USAs andre okkupasjon i 2003 ble<br />
dermed nådestøtet for irakisk utdanningssektor,<br />
og det trengs et betydelig<br />
www.underdusken.no TRANSIT<br />
Saddam ble landet bygget opp og<br />
modernisert, uavhengig av islam og muslimske<br />
regler. Situasjonen var mye bedre før.<br />
Walid al-Kubaisi, forfatter<br />
aksjon mot bombingen av Mustansiriya-universitetet hvor over 60 mennesker ble drept . (Foto: Scanpix)<br />
økonomisk løft for å gjenoppbygge<br />
utdanningsinstitusjonene. FN antyder<br />
at det er behov for 30 000 datamaskiner,<br />
og at 2000 vitenskapelige laboratorium<br />
må bygges opp igjen.<br />
En like stor utfordring ligger imidlertid<br />
i å erstatte de menneskelige<br />
ressursene som har gått tapt i tiårene<br />
med krig og sanksjonering. Det anslås at<br />
nærmere 40 prosent av de høyest utdannede<br />
professorene har emigrert siden<br />
1990. I dag har bare 28 prosent av lærerstaben<br />
doktorgrader, mens resten bare<br />
har bachelor- eller mastergrader.<br />
Verdt å kjempe for<br />
Selv om situasjonen i Irak kan virke<br />
håpløs, mener Hellestveit det er<br />
avgjørende å kjempe for å bevare<br />
universitetsmiljøene.<br />
– Det er viktig å bevare enkelte<br />
grunnleggende sosiale mekanismer i<br />
samfunnet. I Palestina vokste det for<br />
eksempel opp en hel generasjon analfabeter<br />
under den andre intifadaen. Når<br />
gutter i 14-15-årsalderen verken kan lese<br />
eller skrive, betyr det trøbbel, forklarer<br />
Hellestveit.<br />
– Irak trenger kompetanse til å drive<br />
landet framover på sikt. Derfor er det<br />
ønskelig å insistere på å bevare skolen,<br />
til tross for vanskelighetene.UD<br />
Kilder: FN, UNICEF, United<br />
Nations University, CNN News,<br />
BBC News, Al-Jazeera News<br />
Studentledere<br />
arrestert igjen<br />
Presidenten i Zimbabwes studentunion<br />
(ZINASU), Promise Mkwananzi,<br />
ble ubegrunnet arrestert i forrige<br />
uke. Ni andre studentledere ble også<br />
arrestert i den samme aksjonen. Siden<br />
desember i fjor har nærmere hundre<br />
studentaktivister i landet blitt bortført,<br />
torturert og drept.<br />
ZINASU har lenge hevdet at president<br />
Robert Mugabe i Zimbabwe<br />
handlet i strid med grunnloven da<br />
han utvidet sin presidentperiode med<br />
fire nye år. Arrestasjoner og kidnappinger<br />
har skjedd i etterkant av denne<br />
kritikken.<br />
– Angrepene er myndighetenes<br />
desperate forsøk på å kneble alle<br />
potensielle bråkmakere, sier en talsmann<br />
for organisasjonen til Den<br />
internasjonale studentfestivalen i<br />
Trondheim (ISFiT).<br />
<strong>Under</strong> ISFiT i 2003 ble ZINASU tildelt<br />
Studentens fredspris på vegne av alle<br />
Norges studenter.<br />
President for ISFiT 2007, Martin<br />
Svarva, fordømmer arrestasjonen av<br />
studentlederne og forfølgelsene av<br />
studentaktivister i landet.<br />
– Vi er svært bekymret for ZINASUledelsens<br />
liv og helse. Regjeringen i<br />
Zimbabwe kan ikke svare på berettiget<br />
kritikk fra ZINASU på denne måten. Det<br />
er umenneskelig, utttaler han.UD<br />
Skole til sjøs<br />
I september 2007 kaster verdens<br />
første universitetsskip, «The Scholar<br />
Ship», loss. Skipet er det første til å<br />
tilby utdanning til sjøs, og er utviklet<br />
spesielt for å samle studenter fra hele<br />
verden.<br />
Tilsammen vil 600 bachelor- og<br />
mastergradsstudenter følge ulike<br />
studieprogram på skipet, som skal gi<br />
studentene interkulturelle ferdigheter.<br />
Studiene vil både foregå ombord på<br />
skipet og i åtte forskjellige havner.<br />
Studieprogrammet består blant<br />
annet av interkulturell ledelse, en<br />
læresirkel eller et tematisk emnefelt<br />
som studenten kan velge selv. Studentene<br />
som deltar skal være så forskjellige<br />
som mulig for å få best mulig utbytte<br />
av studiet.<br />
Søknadsfristen for å delta på den<br />
første reisen er 30. april 2007.UD<br />
21
22<br />
BETENKNINGSTID<br />
MIN STUDIETID<br />
GRO HOLM<br />
DISTRIKTS- OG<br />
NyhETSDIREKTøR<br />
I NRK<br />
studerte du virkelig i tolv år?<br />
Skal vi se, jeg tok artium i 76... Jo,<br />
tolv år stemmer nok det. Jeg tok sosiologi,<br />
statsvitenskap, sosialøkonomi<br />
og historie.<br />
Hvorfor akkurat de fagene?<br />
Jeg begynte på sosiologi for å samle<br />
poeng til medisinstudier, men ble<br />
værende. Jeg var politisk engasjert og<br />
ville lære mer om hvordan samfunnet<br />
fungerte. I så måte var historiefaget<br />
veldig nyttig, det jeg lærte om metode<br />
har hjulpet meg veldig i livet, og særlig<br />
i journalistikken. Sosialøkonomien var<br />
veldig interessant, men ingen ville<br />
veilede meg i en hovedfagsoppgave<br />
på planøkonomi, så da hoppet jeg<br />
over på statsvitenskap.<br />
Var du en flittig student?<br />
Jeg var i alle fall veldig engasjert. Jeg<br />
tok meg tid til skippertak, leste mye<br />
på egenhånd og brukte mye tid på å<br />
fordype meg.<br />
Hva er ditt beste minne fra tiden?<br />
Tiden jeg jobbet med rasjonalitet. Det<br />
var utrolig spennende å få et innblikk<br />
i forskjellige rasjonaliteter. Er det<br />
noe man ikke skjønner, kan det være<br />
fordi man opererer med feil teori om<br />
sammenhenger. Folk ser verden på så<br />
mange forskjellige måter.<br />
Hva med det verste minnet?<br />
Jeg likte eksamenssituasjonene veldig<br />
dårlig. Jeg gravde meg alltid ned i noe,<br />
og klarte ikke å disponere tiden. Senere<br />
har jeg blitt bedre til å forholde meg til<br />
frister. Det gjelder å bruke engstelsen<br />
til noe positivt.<br />
Har du noen råd til dagens<br />
studenter?<br />
Bruk tida godt. Denne perioden av livet<br />
er, for de aller fleste av oss, den eneste<br />
man virkelig kan bruke til å fordype<br />
seg i og reflektere over kunnskap.<br />
Ikke tenk at studentlivet er en ni til<br />
fire-jobb. Er du inne på en god vei,<br />
så sitt gjerne oppe hele natten for å<br />
følge veien. Prøv å ikke legge deg til<br />
et forbruk som krever ekstra inntekter,<br />
man kommer tidsnok dit i livet at man<br />
blir fanget av rutiner.<br />
30. januar - 12. februar 2007
Norges lengste uke<br />
UKE-sjef Lise Alund Skjølås tenker stort: I 2007 skal Norges største kulturfestival<br />
trekke flere folk, få større artister og bli bredere enn tidligere – uten å vokse seg<br />
ut av sine sko.<br />
UKA<br />
teKst: TRyGVE LARSEN MORSET<br />
trygvelm@underdusken.no<br />
iLLUstrasJOn: NICLAS DAMERELL<br />
Hvilke ambisjoner har dere for<br />
UKA-07?<br />
Vi skal sørge for at UKA blir bedre kjent,<br />
vi skal bygge merkevaren UKA og få<br />
oppmerksomhet på nasjonalt nivå. I<br />
Trondheim har UKA en veldig klar og<br />
god posisjon – som student i Trondheim<br />
må du liksom få med deg UKA, det er<br />
det største du kan oppleve her. Men vi<br />
håper at vi kan være med å dra studenter<br />
hit også, og det kan vi oppnå ved å få<br />
mer oppmerksomhet nasjonalt.<br />
Er det først og fremst studenter dere<br />
vil trekke?<br />
Nei, vi har en visjon i UKA-07 som heter<br />
tenk stort. I det ligger det at vi hele tiden<br />
Lise ALund<br />
skjøLås<br />
www.underdusken.no BETENKNINGSTID<br />
sjef for UKa -07.<br />
studerer nordisk<br />
på tredje året ved<br />
ntnU.<br />
tok over lederposten etter tidenes<br />
mest innbringende UKe (6,9<br />
millioner kroner).<br />
satser på en bred, men kvalitetsrik<br />
uke.<br />
er ikke sikker på om folk er klar<br />
ʻʻJeg over hvor avhengig Samfundet faktisk<br />
er av UKA.<br />
skal tenke på merkevarebygging og på<br />
å nå ut til et stort og bredt publikum.<br />
Det gjelder ikke bare for studenter, men<br />
publikum og oppmerksomhet generelt.<br />
Hva kommer til å bli forskjellen på<br />
årets UKE og de foregående?<br />
Vi satser på en bredere festival. Det<br />
betyr ikke at vi vil ha flere arrangement,<br />
men at vi vil ha kvalitet i hele spekteret<br />
av musikalske sjangere, og en bredde<br />
i kulturbegrepet. Vi satser på å være<br />
en kulturfestival, ikke bare en musikkfestival.<br />
Vi har blant annet utnevnt egne<br />
litteratur-, film- og kunstansvarlige.<br />
Hva med antall arrangement?<br />
Vi skal satse på kvalitet foran kvantitet.<br />
Vi vil gjerne ha større arrangement<br />
framfor mange. Det går på det jeg<br />
snakket om i Storsalen før valget, nemlig<br />
faren for å slite ut funksjonærer og frivillige,<br />
og faren for å tære på forholdet til<br />
Samfundet. Om UKA hadde innebåret<br />
flere dager, flere arrangement og flere<br />
funksjonærer kunne slitasjen blitt større.<br />
Derfor har vi satt en grense der, og sagt at<br />
nå er det nok; vi skal ikke ha flere arrangement,<br />
ikke flere dager under UKA,<br />
og ikke flere funksjonærer. Vi får heller<br />
satse på å lage kvalitet med det vi har.<br />
Vil det innebære færre konserter?<br />
Det kommer litt an på hva vi ender<br />
opp med og hvor store artister vi klarer<br />
å få booket. Men det totale arrangementsantallet<br />
vil ikke øke.<br />
Har dere noen band klare?<br />
Ingen som vi vil gå ut med offentlig.<br />
Lise Alund Skjølås, UKE-sjef.<br />
Du har tidligere vært inne på<br />
muligheten til å bruke Lerkendal som<br />
konsertarena?<br />
Ja, men det var ikke noen offisiell uttalelse<br />
fra vår side. Det var vel Lerkendal som<br />
gikk ut med det. Vi har ingen målsetting<br />
som sier at vi skal på Lerkendal, men<br />
vi har vært i dialog med dem for å ha<br />
muligheten til å bruke scenen, dersom<br />
vi skulle få tak i så store artister at det<br />
er aktuelt.<br />
Nå har du vært UKE-sjef i nesten ett år.<br />
Hvor langt har dere egentlig kommet<br />
i arbeidet?<br />
Vi har kommet langt, og jeg er veldig<br />
fornøyd med den statusen vi har nå.<br />
Men det var veldig skummelt å skulle<br />
begynne å skrive 07 nå over nyttår. Alt<br />
kom plutselig mye nærmere. Statusen<br />
nå er at forfatterkollegiet skriver sketsjer<br />
så blekket spruter, bookerne har vært i<br />
London og snakket med managere, vi har<br />
fått hovedsamarbeidspartner på plass,<br />
og begynner å få flere partneravtaler i<br />
boks. Vi har også rekruttert veldig mange<br />
kompetente folk, og de gjengsjefene vi<br />
har fått på plass viser seg tilliten verdig,<br />
og vel så det. I tillegg er vi nå midt i et<br />
nytt opptak.<br />
Hvor mange frivillige er det egentlig<br />
snakk om?<br />
Etter dette opptaket kommer vi til å være<br />
omtrent 230, så baller det på seg utover<br />
mot festivalen. Til slutt kommer litt<br />
under 1400 frivillige til å være i sving.<br />
Hvilket inntrykk håper du de sitter<br />
igjen med etter festivalen?<br />
Jeg håper de har lært mye og at de har<br />
hatt det veldig moro. Vi satser mye på<br />
velferd for de frivillige. Etter UKA-05 var<br />
mange slitne. De følte ikke de hadde fått<br />
nok tilbake for alle timene med arbeid<br />
de hadde lagt ned. Derfor har vi velferd<br />
som et fokusområde, og har satt av mye<br />
penger til det. Vi er opptatt av at de skal<br />
lære mye og ha det gøy på jobb, at de<br />
skal føle et samhold og få den gode og<br />
viktige UKA-følelsen.<br />
Hvordan er UKAs rolle i forhold til<br />
Studentersamfundet?<br />
Samfundet klarer seg ikke økonomisk<br />
uten UKA. I den sammenhengen er vi<br />
egentlig en pengemaskin, vi bare tjener<br />
penger på en veldig morsom måte. Jeg er<br />
ikke sikker på om folk er klar over hvor<br />
avhengig Samfundet faktisk er av UKA.<br />
Det at vi leverer det overskuddet vi er<br />
satt til å levere er livsviktig for Huset.<br />
Det gjør oss spesielle i forhold til andre<br />
festivaler i landet. Vi har et krav på oss<br />
fra Finansstyret som sier at vi må levere<br />
et overskudd på fem millioner kroner.<br />
Det preger oss veldig som organisasjon,<br />
og gjør at det er viktig for oss å ha solide<br />
støttepartnere i ryggen.<br />
Hvorfor bør man bli med i UKA?<br />
Blir du med på lasset vil du sitte igjen<br />
med store erfaringer og store muligheter.<br />
Jeg tror det å være med på UKA er det<br />
største du kan være med på som student<br />
i Trondheim. Du er med på noe som<br />
er større enn deg selv; du blir en viktig<br />
brikke i et stort fellesskap.UD<br />
23
2<br />
MENINGER<br />
Meninger<br />
Arkitektstudentene Trine Kval Leren og<br />
Mette Svensen retter i <strong>Under</strong> <strong>Dusken</strong><br />
nr. 15/2006 krass kritikk mot byplanleggingen<br />
i Trondheim. De hevder at<br />
markedskreftene i altfor sterk grad<br />
preger byutviklingen, og at det skapes<br />
nye klasseskiller. Solsiden på Nedre<br />
Elvehavn trekkes frem som et typisk<br />
eksempel:<br />
«Den homogene og kommersielle<br />
profilen som eksisterer her fremmer en<br />
skjult ekskluderingspolitikk, som går på<br />
bekostning av byens demokrati. Det er<br />
én type mennesker som går her, og det<br />
er konsumentene. Det er de som drikker<br />
dyr kaffe og spiser varme pastaretter til<br />
lunsj. Dermed blir dette en offentlighet<br />
som slettes ikke er for alle.»<br />
På spørsmål om det ikke også skal<br />
være plass til varmlunsj og cappuccino<br />
svarer de at det er en klar tendens til<br />
at Solsidens kafékultur er representativ<br />
for situasjonen også andre steder i byen<br />
(Bakklandet, Nordre, Ilsvika?). Det rettes<br />
samtidig kritikk mot utforming og plassering<br />
av utearealene på Nedre Elvehavn,<br />
som de mener har for nær tilknytning<br />
til bolig- og forretningsområdene, slik<br />
at de oppleves som private selv om de<br />
er offentlige.<br />
Responsen fra kommunen er overraskende<br />
negativ. «Hva vil studentene<br />
med sine utspill» spør kommunaldirektør<br />
Håkon Grimstad, og fortsetter:<br />
«Jeg savner konstruktive løsningsforslag<br />
fra Svensen og Lerens side.»<br />
Grimstad sier videre at mangfoldet<br />
slett ikke er blitt mindre i Trondheim,<br />
snarere tvert imot: «Solsiden bidrar i stor<br />
grad til å gjøre Trondheims byliv mer<br />
variert og differensiert.» Kommunaldirektøren<br />
er uenig i at byutvikingen er<br />
udemokratisk: «Det er bygningsrådet og<br />
bystyret som tar beslutningene.»<br />
Grimstad innrømmer at det er<br />
problematisk at offentlige rom privatiseres,<br />
men høye tomtepriser gjør at<br />
kommunen ikke har mulighet for å gjennomføre<br />
det de gjerne hadde ønsket: «Ja,<br />
det er uheldig, men det er en situasjon<br />
som det er vanskelig å gjøre noe med.<br />
Når deler av områder er privateid, kan<br />
vi ikke gjøre store inngrep i områder<br />
rundt eiendommen som innebærer at<br />
grunneier rammes av disse uten at det for<br />
eksempel kompenseres økonomisk.»<br />
Boligbygging i bysentrene har vært en<br />
ønsket politikk for å gi mer liv og aktivitet<br />
til byen, samtidig som at det gir<br />
mindre bilkjøring inn og ut av sentrum<br />
og sparer areal utenfor bykjernen. Men<br />
SIVERT FRØSETH ROSSING<br />
Kronikk og debattansvarlig<br />
<strong>Under</strong> <strong>Dusken</strong> tar gjerne imot leserbrev.<br />
For å gi rom for alle, begrenses lengden på et innlegg<br />
til 3000 tegn. Korte kommentarer og replikker<br />
begrenses til 1800 tegn.<br />
Vi forbeholder oss retten til å redigere og forkorte<br />
innlegg. Vi gjør oppmerksom på at innlegg også vil<br />
være tilgjengelige på UDs hjemmesider.<br />
Innlegg og kronikk kan sendes til:<br />
meninger@underdusken.no<br />
Gode planer = god byplanlegging<br />
Planlegging: For å gjennomføre viktige plangrep trengs politisk mot og økonomiske ressursjer, mener forfatteren. (Foto: Marte Lohne).<br />
BYUTVIKLING<br />
Gunnar Øvrelid Djup, byplanlegger og tidligere<br />
student ved ntH/ntnU<br />
Frist: torsdag 8. februar<br />
i altfor stor grad har dette skjedd etter<br />
initiativ fra private eierinteresser, og<br />
Nedre Elvehavn er ikke noe unntak.<br />
Stadig flere byplanleggere mener at<br />
bolig- og forretningsbyggingen i byene<br />
våre nå har nådd en smertegrense, og<br />
at den relative andelen til andre formål<br />
(parker/kontor/offentlige bygg m.m.)<br />
må økes for å gjenopprette den gode<br />
balansen. Dette går ikke av seg selv, men<br />
krever økt overordnet planinnsats. Og<br />
det er ingen tvil om at det kreves politisk<br />
mot og økonomiske ressurser for<br />
å få gjennomført viktige plangrep i<br />
byen, særlig når planene omfatter privat<br />
grunn. Og selv om det ganske riktig som<br />
Grimstad påpeker, er bygningsrådet og<br />
bystyret som er beslutningsmyndighet<br />
i plansaker, handler de ikke uten råd<br />
fra sin fagadministrasjon, øverst representert<br />
ved kommunaldirektør for<br />
byutvikling.
NETTDEBATT<br />
It's learning<br />
For meg er dette helt uforståelig.<br />
NTNU står for Norges<br />
Teknisk Naturvitenskapelige<br />
Universitet. Likevel bruker vi en<br />
tredjepartsløsning for å organisere<br />
alle fagsidene (noen<br />
faglærere tar (heldigvis) ansvar<br />
selv). Jeg regner med at dette<br />
koster flere millioner i året.<br />
hvorfor lager ikke NTNU dette<br />
systemet?<br />
Det er et spesielt element<br />
med it's learning som jeg mener<br />
er helt håpløst. Det er umulig å<br />
se informasjon for fag man ikke<br />
er meldt opp i. Da jeg henvendte<br />
meg til orakel for å høre hvorfor<br />
dette var slik sa de at «Det er<br />
på grunn av adgangsbegrensningen».<br />
Dette gjør at dersom<br />
jeg ønsker å finne informasjon<br />
om fag jeg kanskje skal ta så<br />
må jeg:<br />
1) Registrere faget på<br />
studweb<br />
2) Vente på at faget skal<br />
registreres i it's learning (1-<br />
2 dager)<br />
3) Sjekke ut om faget er<br />
noe jeg ønsker å ta, for å så<br />
evt melde meg av og så starte<br />
prosedyren på nytt.<br />
I bunn og grunn synes jeg<br />
hele web-satsingen til ntnu er<br />
bak mål.<br />
student<br />
hos MIT bruker de studentenes<br />
egen kompetanse i stor grad til<br />
å bygge og drifte IT-systemene<br />
sine. hos NTNU har vi noen av<br />
landets beste utdanninger i<br />
data- og webrelaterte fag, så<br />
hvorfor kan de ikke bare bruke<br />
de engasjerte studentene som<br />
finnes for å bygge og drifte et<br />
internt IT-system? Da får man<br />
tre fluer i en smekk: Systemet<br />
er langt billigere, det engasjerer<br />
studentene og øker deres<br />
kompetanse, og IT-systemet blir<br />
skreddersydd for NTNU-studenters<br />
ønsker og visjoner.<br />
aj<br />
Jeg blir stadig vekk overrasket<br />
over dette systemet, som kvalitetsmessig<br />
kunne blitt laget<br />
av et par tenåringer på en uke<br />
eller to (og det er muligens<br />
en fornærmelse mot tenåringene).<br />
• Filer og lenker krever et<br />
ekstra klikk fordi de har en egen<br />
side for å "presentere seg selv"<br />
som lenker<br />
• Det er umulig å bokmerke<br />
sider, slik at man kan komme<br />
direkte tilbake en annen<br />
gang.<br />
• Om man surfer i flere tab-er<br />
samtidig så "husker" systemet<br />
hvor du er og de ulike tab-ene<br />
får sammenblandet innhold.<br />
Dvs. man kan ikke surfe på ulike<br />
fag/kataloger i utstrakt grad.<br />
• Får varsling ved hver<br />
minste lille endring, ofte er ikke<br />
endringene en gang synlige.<br />
• Back-knappen i nettleseren<br />
funker ikke (alltid).<br />
nicomen<br />
(Innleggene er forkortet)<br />
Diskuter saken på www.underdusken.no<br />
SMS-TJENESTE<br />
Mener du noe om studenthverdagen?<br />
Send inn en sms, og bli<br />
hørt av 30 000 studenter.<br />
Skriv og send til 2002.<br />
Tjenesten koster kroner 1,-<br />
• Tror dere seriøst at nye<br />
datan til NTNU har regnekapasitet<br />
med lineært akselererende<br />
hastighet..? Skjærpings nå!<br />
• hvorfor er ikke kulturkalenderen<br />
bakerst i dusken<br />
lenger?Er det lissom ikke vikti<br />
nok lenger? Nå ble jeg skikkelig<br />
skuffa. Snurt kultursnobb<br />
Tja, kanskje det. Men er det<br />
verkeleg meininga at studentar<br />
som brukar fem år på å ta ein<br />
mastergrad skal bruke eit heilt<br />
semester på såkalte ikkjetekniske<br />
emne som Ex. phil.,<br />
Teknologiledelse og perspektivemne<br />
2? I tillegg har vi EiT,<br />
som i mange tilfelle er ikkjeteknisk.<br />
Kathrine Skretting, dekan<br />
på HF-fakultetet påpeikar at<br />
det er eit godt teikn at sivilingeniørstudentar<br />
tek språkfag.<br />
Dette kunne ha vore eit godt<br />
teikn, men har ho tenkt over<br />
kva som er motivasjonen for<br />
at studentane vel språkfaga?<br />
Mange av studentane som tek<br />
tysk eller fransk har gjerne vore<br />
gjennom same pensumet, og<br />
gjerne meir, på vidaregåande.<br />
Språkkursa er ikkje vidaregå-<br />
NETTSIDER<br />
elise Jahnsen<br />
ntnU-student<br />
Å lage nye nettsider skulle vise<br />
seg å vere mykje vanskelegare<br />
enn <strong>Under</strong> <strong>Dusken</strong> hadde trudd.<br />
Det kostar å fikse fasaden. Og<br />
er du litt usikker på korleis<br />
du vil framstå, og må prøve<br />
og feile litt, kan det faktisk<br />
koste veldig mykje arbeidstid.<br />
Det har <strong>Under</strong> <strong>Dusken</strong> fått<br />
erfare. <strong>Dusken</strong> veit at fyrsteinntrykket<br />
si kraft ikkje skal<br />
undervurderast. Nettsidene er<br />
ein viktig del av fasaden, som<br />
skal imponere internasjonalt,<br />
og vere freistande lokkemat for<br />
unge menneske som vil noko<br />
her i verda. Få vil vere usamde<br />
i at Noregs fremste studentavis<br />
burde ha klart å få til betre nettsider<br />
enn dei har no.<br />
ande, men dei gjev i mange<br />
tilfelle løn for å lære seg noko<br />
som ein allereie kan. Er dette<br />
fornuftig produksjon av studiepoeng?<br />
Det er ei kjennsgjerning<br />
mellom oss studentar at når det<br />
gjeld perspektivemne, så vel dei<br />
aller fleste minste motstands<br />
veg. Kurs med fleirvalseksamen<br />
og minimal førebuing,<br />
samt språkfag der ein allereie<br />
kan pensum er då gode val.<br />
Grunnen til dette er rett og<br />
slett at ein på denne måten vil<br />
få betre tid til å studere dei faga<br />
som krev meir innsats. Organiseringa<br />
av språkfaga kan også<br />
kritiserast. Når det gjeld Tysk I<br />
var det uvisse om eksamensdato<br />
og tvetydig studiehandbok. Ved<br />
at sensor på munnleg eksamen i<br />
tillegg sit med lister som koplar<br />
namn og studentnummer,<br />
tyder dette på at nokon ikkje har<br />
gjort jobben sin. Sidan studentane<br />
ved kursstart også hadde<br />
oppgjeve tidlegare språkfag<br />
og karakterar kan ein lure på<br />
korleis dette vart nytta i karak-<br />
Ei oppfrisking kunne ha<br />
gjort seg. <strong>Under</strong> <strong>Dusken</strong> vil<br />
vere gode og populære, og dei<br />
har trua. Dei skal bli dei beste<br />
nettsidene i Norden. Dei skal bli<br />
store og flotte. Men er det nok<br />
med tru og vilje? Er visjonar<br />
og sjølvtillit det einaste som<br />
trengst?<br />
For det tek tid. <strong>Dusken</strong><br />
sine nye nettsider har vore<br />
rett rundt hjørnet sidan 2005.<br />
Det er grenser for kor lenge ein<br />
kan vere rett rundt eit hjørne,<br />
og rope at ein kjem snart. I alle<br />
fall når ein ikkje er i stand til<br />
å fortelje kva ein held på med<br />
der bak. Dataavdelinga sa at<br />
dei hadde ein testversjon av<br />
sidene, men var ikkje veldig<br />
interesserte i å vise dei fram til<br />
offentlegheita. Det innrømmast<br />
frå avdelinga at dette kanskje<br />
tok litt tid, og at fire utsetjingar<br />
ikkje er så heldig. Det innrøm-<br />
MENINGER<br />
Perspektivemne gjev gode<br />
sivilingeniørar?<br />
PERSPEKTIVEMNE<br />
nils Ånund smeland<br />
studieprogramstillitsvald Bygg- og<br />
miljøteknikk<br />
tersetjing.<br />
Nå er likevel ikkje språkfaga<br />
dei mest unyttige, og det<br />
finst heiderlege unnatak der<br />
studentar faktisk tek språk for<br />
å lære noko. Lista over perspektivemne<br />
inneheld fleire fag som<br />
ein vanskeleg kan sjå nytta av,<br />
til dømes Japansk kultur og<br />
Medisin for ikke-medisinere.<br />
Gjer slike fag at ein vert betre<br />
sivilingeniørar? Vi skal sjølvsagt<br />
ha respekt for andre fagmiljø,<br />
men når det gjeld vårt eige<br />
studie vil vi gjerne ha fokus på<br />
det mest viktige ved endt utdanning<br />
og det som var grunnen<br />
til at vi starta på ei sivilingeniørutdanning;<br />
dei tekniske<br />
og relevante emna. «Innblikk<br />
i andre vitskaplege tradisjonar»,<br />
«setje sitt eige fagstudie i ein<br />
større samanheng», «auke<br />
forståinga for eige og andre fag<br />
sin eigenart» og «grunnlag for<br />
seinare tverrfagleg samarbeid<br />
og kreativ kommunikasjon»<br />
vert lært kanskje vel så godt<br />
utanfor skulebenken!<br />
Mange sider, men ingen på nett<br />
mast tekniske problem, og at<br />
det ikkje er så lett å bli ny. I<br />
alle fall ikkje når ein ikkje heilt<br />
veit korleis ein vil sjå ut. Ein<br />
går ikkje og fiksar på utsjånaden<br />
i blinde. Skal ein bytte<br />
ut imaget, så må ein vite kva ein<br />
ser etter. Om ein berre set i gang<br />
på måfå, kan det gå riktig ille.<br />
Og det kan bli veldig langtekkelig.<br />
I tillegg er det ikkje lett å<br />
finne ut korleis ein skal framstå,<br />
når ein ikkje veit kven ein er.<br />
Det veit alle som har opplevd<br />
identitetskrise.<br />
<strong>Under</strong> <strong>Dusken</strong> synest det<br />
med identitet er litt utfordrande.<br />
Det kan sjå ut som at<br />
det vert så viktig å bli sett, at ein<br />
gløymer korleis ein ser ut. Det<br />
vert så viktig å vere noko stort,<br />
at ein gløymer kven ein er.<br />
Modifisert sitat fra <strong>Under</strong><br />
<strong>Dusken</strong> nr. 1, vol. 93 2007<br />
2
26<br />
KRONIKK<br />
Forsiktig, nå!<br />
Bruk av bioteknologi for å<br />
unngå at barn blir født med<br />
«gale egenskaper» skaper<br />
etiske problemer, mener<br />
kronikkforfatteren.<br />
KRONIKK<br />
Leder for Senterungdommen<br />
erLenD FUGLUM<br />
Er vi egentlig etisk i stand til å forvalte<br />
selve livets byggeklosser?<br />
Jeg husker religionstimene på<br />
ungdomsskolen hvor vi diskuterte<br />
mulighetene som lå i genforskning<br />
og bioteknologi. Det var en spennende<br />
diskusjon, og vi følte det var litt<br />
science fiction. Det var ulike meninger<br />
om mangt, men hele klassen var enig<br />
i at vi fryktet en utvikling i retning av<br />
et sorteringssamfunn: Et samfunn der<br />
mennesker med ett sett egenskaper<br />
fikk leve, mens mennesker med andre,<br />
uønskede egenskaper ble valgt bort.<br />
Dette er ikke veldig mange år siden, men<br />
utviklinga har flydd fortere enn noen av<br />
oss turte tro. Etter min mening er vi ikke<br />
på rask vei til et sorteringssamfunn, vi<br />
er der allerede.<br />
Regjeringen er i innspurten i arbeidet<br />
med å lage forslag til ny bioteknologilov.<br />
Debatten går høyt – men dessverre kun<br />
i spesielt interesserte miljøer. Det er<br />
veldig synd, for dette er verdispørsmål<br />
som angår oss alle, og som virkelig sier<br />
noe om hvilken retning samfunnet utvikler<br />
seg.<br />
Debatten er spesielt krevende<br />
ettersom begge de to ytterkantene i<br />
diskusjonen berettiget påberoper seg<br />
etiske argument for sine standpunkt. Når<br />
etikk møter etikk – hva gjør vi da?<br />
Temaet kan også være teknisk<br />
vanskelig, noe som er en viktig grunn<br />
til at det ikke har blitt en hverdagsdebatt.<br />
La meg derfor gjøre et forsøk på en enkel<br />
framstilling som tegner opp de valgene<br />
vi står overfor.<br />
Med preimplantasjonsdiagnostikk<br />
(PGD) tar vi for oss et sett med kunstig<br />
befruktede egg med samme mor og far,<br />
der ingen av eggene i utgangspunktet<br />
er satt inn i kvinnens livmor. Ved å ta<br />
prøver av eggene kan vi fastslå om de er<br />
belastet med arvelige sykdommer eller<br />
ikke. Slik kan vi velge bort de eggene<br />
som har «gale egenskaper», velge ut et<br />
egg som er friskt og dermed har «riktige<br />
egenskaper» og implantere dette.<br />
Vi velger altså ut ett liv blant mange,<br />
og bestemmer at det er det livet som er<br />
fritt for sykdom som skal få vokse opp.<br />
En parallell til dette er den muligheten<br />
abortloven i dag gir til å avbryte et svangerskap<br />
dersom det er stor fare for at<br />
barnet kan ha en alvorlig sykdom.<br />
Diskusjonen går nå rundt hvor<br />
utbredt bruken av PGD skal bli, hvor<br />
alvorlig må en sykdom være før et foreldrepar<br />
får tilbud om å benytte seg av<br />
teknologien? Etter min mening er dette<br />
en trist avsporing av debatten. Det<br />
viktige spørsmålet er nemlig ikke hvilke<br />
sykdommer som skal tillate bruk av<br />
PGD, eller hvem som skal få tilbudet. Det<br />
grunnleggende prinsipielle spørsmålet<br />
er med hvilken rett vi aktivt vurderer<br />
egenskapene til forskjellige befruktede<br />
egg, og bestemmer at dette livet, dette<br />
livet med akkurat disse egenskapene,<br />
skal vi sette til verden. Denne prinsipielle<br />
grensen har vi allerede krysset, og<br />
diskusjonen om hvor grensen skal gå<br />
for hvilke sykdommer som er alvorlige<br />
nok er en diskusjon som vil pågå uten<br />
ende – hele tiden mens vi beveger oss<br />
lenger og lenger mot et samfunn der<br />
sykdom og funksjonshemminger defineres<br />
som mindreverdig. Vil det ikke<br />
lenger være rom for de som ikke er<br />
«perfekte»? Når man kan velge bort<br />
noen med for eksempel Downs syndrom,<br />
hva betyr det? Er de mindre verdt som<br />
mennesker?<br />
Sorteringssamfunnet er her – mange<br />
tiår før klassen min på ungdomsskolen<br />
fryktet det. Jeg er oppriktig skremt over<br />
at vi kom hit uten at vi merket hvor<br />
fort det gikk – og uten en omfattende<br />
samfunnsdebatt om det virkelig var<br />
dette vi ville.<br />
Så langt om preimplantasjonsdiagnostikk.<br />
Mange ønsker å tillate dette<br />
i kombinasjon med det som kalles vevstypetesting<br />
(HLA). Kort fortalt velger man<br />
da ikke et egg bare på bakgrunn av at<br />
det er fritt for visse sykdommer, vi tester<br />
også om dette livet har en vevstype som<br />
gjør at det kan fungere som donor av<br />
celler (for eksempel beinmarg) for et<br />
allerede født menneske som trenger en<br />
UetisK: Regjeringen må være forsiktig med bruken av bioteknologi, mener<br />
kronikkforfatteren. (Foto: Pål Sandnes).<br />
donor. Vi velger altså ikke dette livet<br />
bare av hensyn til at det selv skal få et<br />
sykdomsfritt liv – vi velger dette spesifikke<br />
befruktede egget/embryoet av<br />
hensyn til et annet menneskes behov.<br />
Livet blir ikke lenger kun et mål i seg<br />
selv, men også et middel for et annet<br />
menneske. Hva har vi da gjort med<br />
menneskeverdet?<br />
Bioteknologien gir oss enorme muligheter<br />
til å forhindre, lindre og bekjempe<br />
sykdom. Mange mener vi har en etisk<br />
forpliktelse til alltid å gjøre alt vi kan for<br />
å gi mennesker et sykdomsfritt liv – og<br />
30. januar - 12. februar 2007<br />
det føles intuitivt riktig. Med preimplantasjonsdiagnostikk<br />
og vevstypetesting<br />
krysser vi imidlertid avgjørende grenser,<br />
og beveger oss langs en vei som ender<br />
opp i et samfunn der det ikke er plass<br />
til annerledeshet. Det samfunnet ser jeg<br />
ingen som etterlyser.<br />
Regjeringen må være forsiktig, nå.<br />
Send inn kronikkforslag til<br />
meninger@underdusken.no
REPORTASJE<br />
28<br />
INNHOLD<br />
28<br />
støv I stua<br />
- Når det virvler som verst i Elgesetergate hjelper<br />
det ikke å holde seg inne. Svevestøv lar seg ikke<br />
stoppe av lukkede dører.<br />
32<br />
mINstemaNN<br />
- Snorre Valen sa ja til å bli leder for utdanningskomiteen i<br />
fylkestinget som 18-åring. Han ante ikke hva han gikk til.<br />
36<br />
gratIs Over greNsa<br />
- Hver morgen i Munkegata fylles Glabussen av kjøpelystne<br />
trøndere. Så kjører de til Sverige for å konsumere.<br />
38<br />
fOrHekseNDe Latter<br />
- Alle kan lære å le naturlig. På kommando.<br />
27
28<br />
rePOrtasJe<br />
[Svevende fare] TEKST: Sigurd kvammen og jonaS paulSen FOTO: magnuS b. willumSen<br />
Støvete studentby<br />
Vi trenger ti tusen liter ren luft om dagen. Derfor ber forskerne<br />
studentene om å holde seg unna Elgesetergate.<br />
FORURENSET: Trondheim kommune forsøker å redusere utslippene av svevestøv i byen, men blir kritisert for å overse de farligste partiklene.
Det begynner å bli mørkt. Det er rushtid. Studenter<br />
tråkker i kø langs brune brøytekanter før de låser<br />
seg inn i sine sentrumsnære hybler og leiligheter.<br />
De passeres av biler og rutebusser som ruller tett i tett<br />
på vei ut fra byen.<br />
– under anfallene er det som å puste gjennom et sugerør,<br />
sukker janne kulbrandstad.<br />
Hun har søkt ly fra gatetrafikken med en tekopp inne<br />
på Samfundet. 26-åringen forteller hvordan det oppleves<br />
å ha astma.<br />
– råkulda er verst. ved snø eller regn holdes støvet<br />
nede på veien. med bare veier og minusgrader så virvles<br />
det opp. da er det ubehagelig å stå og vente på bussen i<br />
elgesetergate.<br />
i dag ligger snøen rimelig pent i veibanen. januar viser<br />
seg fra sin hensynsfulle side.<br />
– mange har mye verre plager enn meg. noen må unngå<br />
å gå ut i det hele tatt i kaldt vær, forteller kulbrandstad.<br />
verst I eurOPa. Lenger oppe i gata, på parkeringsplassen<br />
ved Bunnpris, står noe som likner en transformatorkiosk<br />
med antenner og sensorer stikkende opp fra taket. Det er<br />
målestasjonen som overvåker luftkvaliteten ved E6 inn<br />
til byen. Boksen måler kontinuerlig mengden av svevestøv<br />
i området, og sender resultatene til kommunen og<br />
veivesenet. På enkelte dager har målingene vært blant<br />
de høyeste i Europa.<br />
måleren voktes av doktorgradsstudent brynhild Snilsberg<br />
ved institutt for geologi og bergteknikk ved nTnu. Hun<br />
jobber i Statens vegvesen og forsker på svevestøv.<br />
– elgesetergate er desidert den verste her i byen. men<br />
svevestøvet sprer seg også til nærliggende områder. Å gå<br />
i denne gata er ikke det sunneste du gjør.<br />
Snilsberg rister på hodet og peker på de store lastebilene<br />
som dundrer forbi.<br />
det er Trondheim kommune som har ansvar for lufta i<br />
byen. men det er Statens vegvesen som eier veiene hvor<br />
problemet er størst: e6 sør for byen, innherredsveien og<br />
de mest trafikkerte gatene i midtbyen.<br />
– når en puster inn svevestøvet kan det gi betennelse<br />
i luftveissystemet avhengig av hvordan det brytes ned,<br />
forklarer Snilsberg.<br />
i Trondheim har målingene vært for høye flere år på<br />
rad. når målestasjonene rapporterer om overskridelser,<br />
må veivesenet rykke ut og sette i gang støvdempende<br />
tiltak som salting, vasking av veien og rensing av hjul på<br />
transportkjøretøy.<br />
– Hvorfor er problemet så stort i Trondheim?<br />
– Fordi e6 fører tungtransporten rett gjennom sentrum.<br />
de store kjøretøyene sliter mest på veidekket, og frakter<br />
med seg mye støv i de store hjulene. dessuten sørger bussoppstillingsplassen<br />
på Sorgenfri for at bussene tar turen<br />
gjennom elgsetergata både til og fra jobb.<br />
PIggeNe ute. Trondheim kommune og Statens vegvesen<br />
har samarbeidet om å lage en tiltaksplan. Den skal forbedre<br />
luftkvaliteten i Trondheim, og ble vedtatt i bystyret i<br />
mai 2006.<br />
– piggdekkene er hovedsynderen. dette fordi veislitasjen<br />
blir større og mer støv virvles opp. i dag kjører over 60<br />
prosent uten pigger i Trondheim, og den opprinnelige<br />
målsettingen er på vei til å bli realisert, sier Snilsberg.<br />
i tiltaksplanen tar man sikte på å redusere piggdekkbruken<br />
i Trondheim. målet er 80 prosent piggfritt. da<br />
fjernes gebyret.<br />
det som ikke fjernes derimot, er de minste partiklene<br />
av støvet. de siste årene har søkelyset vært rettet mot det<br />
som kalles ultrafine partikler. nå snakker vi nanometerskala.<br />
en milliarddels meter.<br />
– det er blitt mer og mer fokus på ultrafint svevestøv.<br />
det går lenger ned i luftveissystemet, og kan derfor gjøre<br />
mer skade, påpeker doktorgradsstudenten.<br />
LIke farLIg INNeNDørs. En av få i Norge som jobber<br />
direkte med ultrafine partikler er førsteamanuensis Rikke<br />
B. Jørgensen. Hun arbeider ved Institutt for industriell<br />
økonomi og teknologiledelse ved NTNU i faggruppen for<br />
helse, miljø og sikkerhet. Sammen med flere mastergradsstudenter<br />
har hun foretatt målinger av disse partiklene<br />
inne i en leilighet i Elgesetergate.<br />
vi treffer henne utenfor. Trafikken suser forbi. det er<br />
kaldt og svevestøvet gjør seg synlig i de skitne veikantene.<br />
jørgensen snur seg og peker opp mot leiligheten:<br />
– vi fant ut at konsentrasjonen av ultrafine partikler<br />
også var veldig høy innendørs. mengden partikler varierte<br />
i takt med trafikken utenfor. det skal mye fantasi til<br />
for å si at dette ikke kommer fra bilene.<br />
i praksis vil det si at man i de verste områdene er ekspo-<br />
[Svevende fare]<br />
!<br />
svevestøv<br />
rePOrtasJe<br />
VERSTING: brynhild Snilsberg måler mengden svevestøv<br />
i elgesetergate. enkelte dager har resultatene fra denne<br />
målestasjonen vært blant de høyeste i europa.<br />
nert for svevestøv både ute og innendørs.<br />
– all forskning viser at de minste partiklene er de<br />
farligste. det er derfor vi er spesielt interessert i disse,<br />
legger hun til.<br />
Svevestøv er en alvorlig, men geografisk begrenset forurensning<br />
som bare finnes i de mest trafikkerte områdene.<br />
uheldigvis troner de samme områdene høyt på ><br />
Svevestøv er usynlige, luftbårne partikler med<br />
diameter under ti mikrometer som kan komme ned<br />
i luftveiene. partiklene er ofte mineralholdige og<br />
kalles pm10 på fagspråket.<br />
i tillegg finnes såkalte ultrafine partikler som er<br />
mindre enn hundre nanometer. disse partiklene<br />
kommer fra dieselmotorer og vedfyring.<br />
Trondheim kommunes viktigste virkemiddel<br />
for å redusere svevestøvet, har vært å innføre<br />
piggdekkavgift. disse pengene blir brukt til å øke<br />
vintervedlikeholdet på veiene.<br />
Trondheim kommune er pålagt via<br />
Forurensningsloven å måle konsentrasjonen av<br />
pm10 på utsatte områder i byen. grenseverdien for<br />
tillatt konsentrasjon av svevestøv er 50 mikrogram<br />
per kubikkmeter luft.<br />
denne grensen må ikke overskrides mer enn 35<br />
dager i året. i 2010 innskjerpes regelen til 25 dager.<br />
maksimumverdien har blitt overskredet hvert år<br />
siden 1999. når det gjelder pm10 har Trondheim<br />
kommune flere ganger hatt de høyeste målingene<br />
i europa.<br />
i 2006 hadde elgesetergate 67 dager med ulovlig<br />
høye målinger. det var det høyeste siden 1994.<br />
eksponering for svevestøv kan forårsake<br />
astma, allergi, hjerteinfarkt og irritasjon av<br />
luftveissystemet.<br />
Kilde: www.luftkvalitet.info<br />
29
FINTFØLENDE: avanserte måleapparat fanger opp ultrafint svevstøv innendørs.<br />
FLYTTET: janne kulbrandstad er styremedlem i norges astma- og allergiforbund. Hun forteller hvordan det oppleves<br />
å ha astma: – Tilværelsen ble mye lettere da jeg flyttet fra møllenberg til kroppanmarka.<br />
30<br />
studentenes liste over hvor man helst vil bo.<br />
– Studentene må engasjere seg mer i hvor de finner seg<br />
leilighet. alle vil bo billig. men å bosette seg i et gammelt,<br />
muggent hus i en forurenset gate kan koste deg dyrt på<br />
lang sikt.<br />
janne kulbrandstad kjenner seg igjen.<br />
– jeg bodde på møllenberg i nærmere ett år, men det<br />
var ikke gunstig i det hele tatt. det var mye trafikk, lite<br />
snø og dermed mer støv i lufta.<br />
nå bor hun på kroppanmarka på Tiller.<br />
– det gjorde tilværelsen mye lettere. Samtidig har det<br />
nok også en betydning at jeg flyttet fra et gammelt hus til<br />
et nyere. men jeg vil aldri bo i sentrum igjen.<br />
Kulbrandstad snakker ikke bare på vegne av seg selv. I<br />
fem år har hun vært med i styret i Norges astma- og allergiforbunds<br />
ungdomsavdeling. Trolig finnes det mange<br />
unge som har astmaplager i skjul.<br />
– ingen vil bli sykeliggjort. i tillegg ønsker man jo å<br />
fokusere på andre ting enn sykdom.<br />
aLvOr fOr aLLe. – Selv om plagene er verst for de med<br />
astma og allergi, er dette noe som angår alle. Man kan<br />
faktisk utvikle astma og allergi ved å bli overeksponert<br />
for forurensningen. I tillegg innebærer det en generell<br />
irritasjonseffekt, informerer professor Martinus Løvik ved<br />
Det medisinske fakultet ved NTNU.<br />
Han er nasjonal ekspert på helseplager knyttet til svevestøv.<br />
– det er mange helseplager relatert til svevestøvpartikler.<br />
i tillegg til luftveissykdommer, er det påvist en<br />
sammenheng mellom svevestøv og hjerteinfarkt. Årsakene<br />
til dette er sammensatte. man tror at svevestøvet påvirker<br />
hjerterytmen, og at blodet koagulerer, forklarer løvik.<br />
vONDt BLIr verre. Til tross for at de ultrafine partiklene<br />
er de farligste er ikke denne typen svevestøv omfattet<br />
av kommunen og veivesenets tiltaksplan.<br />
– kommunene gjør bare det de er pålagt via eØSregelverket.<br />
problemet er at dette regelverket omfatter<br />
pm10, men ikke de ultrafine partiklene, forklarer rikke<br />
jørgensen.<br />
– Systemet er veldig tregt. Først må vi utføre forsøk, så må<br />
man kartlegge problemet. deretter pålegges kommunene<br />
å måle, og så kan man igangsette tiltak for å redusere<br />
problemene, sukker jørgensen.<br />
nylig gjorde man det stikk motsatte. Fra 1. januar 2007<br />
vedtok Stortinget å øke avgiften på nye bensinbiler for at<br />
flere skal velge dieselbil. Hensikten var å redusere utslippene<br />
av Co2. i følge jørgensen vil vedtaket imidlertid føre<br />
til at utslippene av ultrafint svevestøv skyter i været fordi<br />
dieselbiler er en viktig kilde til disse partiklene.<br />
– vi er alle enige om å få bukt med Co2. men det bør ikke<br />
gå på bekostning av den lokale luftkvaliteten. dieselbiler<br />
er verstinger når det gjelder utslipp av ultrafine partikler,<br />
vi bør faktisk heller ha flere bensinbiler enn dieselbiler.<br />
det må være lov å ha to tanker i hodet samtidig, mener<br />
jørgensen.<br />
aNmeLDte kOmmuNeN. November 2005. Grensen for<br />
tillatt svevestøvmengde er overskredet syvende året på<br />
rad i trønderstaden. Naturvernforbundet har fått nok, og<br />
anmelder kommunen. Fylkesleder Ottar Michelsen synes<br />
det blir gjort for lite for å begrense utslippene.<br />
To år etter er anmeldelsen fremdeles i systemet. politiet<br />
oversendte den til Statens forurensningstilsyn (SFT)<br />
for å avgjøre om overskridelsene var «vesentlige». det var<br />
nemlig over 50 dager med for høye utslipp. grensen går<br />
ved 35.<br />
– men hvorfor sette en grense hvis den ikke i seg selv
ANMELDTE KOMMUNEN: luftkvaliteten i Trondheim har de siste årene vært dårligere enn hva som er anbefalt i helseforskriftene. – det er en grunn til at grensa er satt. derfor bør den<br />
holdes, sier ottar michelsen i naturvernforbundet.<br />
er vesentlig, spør michelsen lakonisk.<br />
– Hvis SFT kommer fram til at overskridelsene ikke er<br />
alvorlige nok, kommer saken til å bli henlagt. det er en<br />
grunn til at grensa er satt. derfor må den holdes!<br />
michelsen er ikke uenig i kommunens tiltaksplan og<br />
fokuset på piggfrie dekk, men han mener den bærer preg<br />
av å behandle symptomet i stedet for lidelsen.<br />
– Tiltaksplanen blir for teknisk. Saken er at trafikken i<br />
Trondheim øker hvert år. Selv om flere kjører piggfritt og<br />
gatene renses oftere, har ikke utslippene gått tilstrekkelig<br />
ned. vi vet at 2006 ble verre enn 2005.<br />
Han påpeker at denne saken også bør engasjere<br />
studenter, fordi de er en viktig gruppe som byen er nødt<br />
til å ta hensyn til.<br />
– jeg har selv bodd i sentrum som student, men ville<br />
ikke tatt sjansen på det nå som jeg har barn. Slik skal det<br />
ikke være. Folk skal kunne bo hvor de vil.<br />
– Trondheim kaller seg studentby nummer én. da må<br />
man i det minste sørge for ren luft der studentene bor.<br />
mÅ føLge regLeNe. En av dem som skal sørge for<br />
det, er Tore Berg i Miljøenheten i Trondheim kommune.<br />
Sjefsingeniøren var med i prosjektgruppa som utarbeidet<br />
den tidligere nevnte tiltaksplanen for bedre luftkvalitet.<br />
Han mener det ensidige fokuset på ultrafine partikler<br />
er overdrevet hos enkelte forskere, og at ikke alle har<br />
fulgt med i timen.<br />
– alle vil framheve nettopp sitt område som det viktigste.<br />
kommunen overser ikke de ultrafine partiklene, hevder<br />
berg.<br />
i følge regelverket skal svevestøvmengde måles i<br />
mikrogram per kubikkmeter luft. problemet er at de ultrafine<br />
partiklene utgjør en liten andel av slike målinger.<br />
kommunen oppfyller derfor kravene i tiltaksplanen best<br />
dersom de sørger for å redusere mengden av de større<br />
partiklene. Forskerne derimot, advarer med at de ultrafine<br />
partiklene er farligst. Tore berg mener likevel at tiltakene<br />
kommunen gjør er gode.<br />
– Tiltaksplanen omfatter alle svevestøvspartikler, også<br />
de ultrafine. grunnen til at vi har satt inn det sterkeste<br />
skytset på de større partiklene er at disse har grundig<br />
dokumentert negativ effekt på helsa til folk. i områder<br />
med høy konsentrasjon av pm10 ser vi en senking i levealder<br />
og mer sykdom.<br />
Han etterlyser forståelse for at kommunen må jobbe<br />
på mange felt, og at det er mange kilder til pm10. berg<br />
stiller seg uforstående til anmeldelsen fra naturvernforbundet.<br />
Han mener det er feil å holde kommunen ansvarlig<br />
for forurensningen fra bilene.<br />
– grensa er overskridet flere år på rad. men det er trist<br />
hvis de gjør oss til motstander når vi egentlig jobber for<br />
samme sak. Forskriften for lokal luftkvalitet er et skritt<br />
på veien for god luft i kommunen. regelverket har satt<br />
fokus på bylufta, som har blitt klart bedre det siste tiåret.<br />
men minimumskravet i forskriften er ikke tilstrekkelig til<br />
at det blir god nok luft for alle grupper i samfunnet, sier<br />
sjefsingeniøren.<br />
skYLDer PÅ stateN. 1. januar 2005 ble grenseverdiene<br />
for luftkvalitet juridisk bindende. Kommunene har fått<br />
ansvar for lokal luftkvalitet, men ifølge Berg sitter Staten<br />
fremdeles på de viktigste virkemidlene.<br />
– blant annet ønsker vi å innføre strengere restriksjoner<br />
mot piggdekk i Trondheim, inkludert piggdekkforbud når<br />
det er høye støvverdier. men det har vi ikke anledning til.<br />
det vi derimot kan gjøre er å innføre piggdekkgebyr, bedre<br />
kaller seg studentby nummer én. Da må man i det minste<br />
ʻʻTrondheim sørge for ren luft der studentene bor.<br />
Ottar michelsen<br />
vintervedlikeholdet og drive utstrakt informasjonsarbeid<br />
for å få ned bruken av piggdekk. dette har vi gjort.<br />
– Er det sant at Trondheim er en av Norges mest forurensede<br />
byer?<br />
– oslo har nok større problemer enn oss i arealer som<br />
er sterkt forurenset, men på enkelte lokaliteter har vi noen<br />
dager like store overskridelser som i oslo. det viser seg at<br />
mange byer har problemer med svevestøv når de setter i<br />
gang målinger. Tallene er i tillegg vanskelige å sammenlikne,<br />
fordi utslippene av svevestøv ofte er svært lokale.<br />
– Men hva hvis man har astma og bor i disse områdene?<br />
– det ville jeg prøvd å unngå.<br />
– Skal det være slik?<br />
– nei.UD<br />
31
«Det handler<br />
bare om å ville»<br />
32
TEKST: birgiTTe ramm FOTO: mari vold<br />
Snorre drar ivrig hånden over stolene i utdanningskomiteens<br />
tomme møtesal.<br />
– Se, vi har Star Trek-stoler.<br />
Snorre spankulerer langs hesteskoen av stolrygger.<br />
– Og her i midten, i stolen som er større enn alle de<br />
andre stolene ...<br />
Han gliser.<br />
– Her sitter jeg som er yngst og skal lede møtene.<br />
Snorre Valen er sosialist, idealist og vokalist. Bare 18<br />
år gammel ble han valgt inn i fylkestinget og bystyret som<br />
representant for SV. I vinter kommer han med plate med<br />
bandet Gallery.<br />
et kvarter tIDLIgere står Snorre i Tinghusgata. Det<br />
er vått i luften. Snøen og vinteren er endelig kommet til<br />
Trøndelag, men i Trondheim sentrum er det foreløpig bare<br />
slaps og sølepytter.<br />
– Visste du virkelig ikke hvor politikerkvartalene var,<br />
altså?<br />
Han langer nedover med lange skritt over søle og sørpe,<br />
med åpen jakke og røyken i munnen. Et øyeblikk stopper<br />
han og hutrer litt idet han får tent opp sigaretten under<br />
taket til inngangen på Statens hus.<br />
– Der borte er Fylkeshuset.<br />
Snorre peker og forklarer. I disse kvartalene vandrer han<br />
daglig mellom møter og vedtak. Men også lenge før han<br />
hadde noen som helst idé om at han skulle bli politiker,<br />
gikk han rundt i dette området.<br />
– Og Her er katta, Trondheim Katedralskole. Her har<br />
jeg gått.<br />
Og der var han godt likt. Ifølge klassevenninner var han<br />
en forfører, og alle jentene var forelsket i ham. Selv norsklæreren<br />
klarte han å sjarmere.<br />
– Hun var henrykt over stilene mine. Jeg fikk karakter syv,<br />
og hun ringte hjem og inviterte meg til å dele en flaske vin.<br />
Da var jeg ikke engang gammel nok. Hadde jeg vært jente og<br />
hun mann, hadde det blitt kalt seksuell trakassering.<br />
I ly for den mørke vinterkvelden, gjennom katedralskolens<br />
vindu, skimtes to rette rekker med små gutter. De er<br />
intenst konsentrerte om en gråhåret mann og noen noter<br />
skrevet med kritt på tavlen. Lyset der inne legger glorier<br />
over hodene deres.<br />
– Det er Nidarosdomen guttekor. Og dirigenten Bjørn<br />
Moe. Han er flink, men veldig streng, sier Snorre, og rynker<br />
litt på nesen.<br />
I dette klasserommet har Snorre selv øvd med krage og lys<br />
stemme. Men englekappen representerte ikke sannheten.<br />
– Jeg var helt jævlig som liten. Jeg lugget jentene, mens<br />
læreren bare smilte overbærende fordi jeg var gutt.<br />
Nå er det nettopp slike holdninger den unge politikeren<br />
vil kjempe mot.<br />
– Jeg er utrolig opptatt av likestilling og seksuell trakassering<br />
i skolen. Overalt får gutter mer oppmerksomhet enn<br />
jenter, uten at det blir lagt merke til. Når jeg drar rundt og<br />
prater om kjønnsroller, sitter gjerne hele salen og nikker.<br />
De kjenner seg igjen.<br />
[Snorre Valen]<br />
!<br />
sNOrre vaLeN<br />
POrtrettet<br />
Kvinneforkjemper, forfører, rødvinsrocker og nesten<br />
filmstjerne. Snorre Valen er ikke som alle andre politikere.<br />
kOrkaPPeN Har HaN Lagt vekk for lenge siden, men<br />
smågutten i ham er fortsatt ikke helt borte. Når han kommer<br />
opp på kontoret sitt på Fylkeshuset, finner han fram et<br />
lysgæver under alle papirene. Han er renskåret Star Warsfan,<br />
og får fortsatt tårer i øynene når Darth Vader sier han<br />
er Lukes far.<br />
– Det er en affeksjonsverdi i det. Et syvåring-øyeblikk<br />
som bringer fram tårene.<br />
Som alltid raser han ut av kontoret og forbi sekretærdesker,<br />
møterom og kontorer der politikerne kan bestille<br />
taler. Lokalene er øde og lyset slår seg på og av etter hvert<br />
som han går forbi. Her sitter de som bestemmer til daglig.<br />
Selv ser Snorre politikken som en ansvarsgreie.<br />
– Jeg er en del av et samfunn og plikter å gjøre noe med<br />
det. Det er vår egen skyld hvis vi får en «crappy» verden.<br />
Egentlig var det langt fra planlagt at Snorre skulle bli<br />
folkevalgt politiker.<br />
– Etter et lite ordskifte over en øl på 18-årsdagen min,<br />
havnet jeg på SVs valgliste til fylkestinget. Jeg hadde vært<br />
aktiv i Sosialistisk Ungdom (SU) siden jeg var 14, men bare<br />
på aktivistsiden. SV gjorde et bedre valg enn ventet og plutselig<br />
var jeg her. Så havnet jeg i bystyret i tillegg.<br />
etter eN Dags BeteNkNINgstID sa Snorre også ja<br />
til å sitte som leder i utdanningskomiteen med ansvar for<br />
alle de videregående skolene i fylket.<br />
– Jeg fikk en helvetes trøkk i starten. Noen syntes det var<br />
et artig stunt å sette inn en 18-åring, men den andre halvparten<br />
var skeptiske.<br />
Han var yngst på fylkestinget og ante ikke hva han gikk<br />
til.<br />
Han grøsser når han tenker på den gangen hele<br />
komiteen satt og ventet på en presentasjon. Han fikk<br />
det for seg at han skulle fortelle en veldig tvilsom vits.<br />
Han nekter å gjenta den. ><br />
Flyttet til Trondheim som seksåring. oppvokst på<br />
Tyholt.<br />
representant for Sosialistisk venstreparti i<br />
fylkestinget og bystyret siden 2003.<br />
leder for utdanningskomiteen i fylkestinget.<br />
Sitter i bostadutvalget, som utreder ny<br />
formålsparagraf til skolen.<br />
Skriver låter, synger og spiller piano i bandet<br />
gallery. kommer med platen Jas Gripen i vinter.<br />
Sitter i styret til Trondheim jazzforum og i<br />
vitensenteret.<br />
deltok i tv-programmet Filmstjerne.<br />
33
34<br />
– Jeg skjønner ikke hva som gikk av meg. Det var så<br />
utrolig upassende, sukker han.<br />
− Jeg ble stemplet som en broiler. Noen av dem jeg burde<br />
kjenne for å få gjort jobben ordentlig, ville ikke engang hilse<br />
på meg. Alt jeg gjorde, var preget av alderen.<br />
Han tror mange unge politikere møter problemer med<br />
å få gjennomført saker.<br />
– Jeg har vært bitter på mange, men du kan ikke la politiske<br />
tap gå for dypt inn på deg. Da får du ikke krefter til å<br />
ta opp kampen neste gang.<br />
sNOrre vet HvOr HaN kaN gÅ for å samle krefter. Like<br />
nede i gaten for Fylkeshuset, åpner han døren til stamkafeen<br />
Ni Muser. Blant klirrende kopper og surrende stemmer<br />
spiser han lunsj her nesten hver dag.<br />
På vei inn slår han av en prat med jenta bak disken.<br />
Han kjenner mange, men terskelen er høy for å kjenne ham<br />
godt.<br />
– Jeg skal være venner med alle. Det fører til at ganske<br />
få kommer helt inn på meg.<br />
Det er deilig og varmt inne på kafeen. Snorre liker ikke<br />
vinteren.<br />
– Skitvær. Det er kaldt, og du må gå med stillongs.<br />
Jeg følger kalenderen på om hvorvidt jeg er energisk eller<br />
innadvendt.<br />
Men variasjonen i humøret går ikke utover politiske og<br />
musikalske prestasjoner.<br />
– Jeg har ingen tro på at man skriver bedre når man har<br />
ʻʻ Jeg skjønner ikke hva som gikk av<br />
meg. Det var så utrolig upassende.<br />
kjærlighetssorg eller er deppa. Akkurat der er jeg veldig lite<br />
romantisk. Jeg tror ikke på folk som får kunstneriske kall.<br />
Det handler bare om å ville.<br />
Og sNOrre vIL. Debutplaten til Gallery kommer i mars.<br />
Selv kaller de musikken sin for rødvinsrock. Andre sammenligner<br />
dem med Muse, Mew og Kashmir. Snorre synger, spiller<br />
piano og skriver låter.<br />
– Platen har vi kalt Jas Gripen. Den er oppkalt etter et<br />
svensk jagerfly. Det var Sveriges forsøk på å bli en hightechmilitærstat<br />
på 80-tallet. De lagde et jagerfly som var så<br />
avansert at det krasjet. Flere ganger. Og det var den samme<br />
piloten som krasjet det hver gang. Det synes jeg nesten<br />
er litt søtt.<br />
Gallery har tatt utgangspunkt i fly, og bruker det som<br />
en metafor gjennom plata.<br />
– På en av låtene symboliserer flyet avmakt. Du føler deg<br />
som en dobbeltdekker. Et sånn gammelt fly med propell, som<br />
alle andre bare suser forbi.<br />
Sånn føler han seg selv av og til. Han ser tenkende ut<br />
under det rufsete håret. Hans største spøkelse er følelsen<br />
av utilstrekkelighet.<br />
– Det er vel uunngåelig. Jeg er redd for å være skyld i<br />
at jeg mister noe. En kjæreste, en venn, en jobb eller en<br />
softis.<br />
Snorre hviler haken mot ølglasset. Selv kan han ikke få<br />
understreket nok hvor mye han hater å fly.<br />
– Å fly er verre enn Høyre. Og Ole Ivars. Til sammen.<br />
Han gestikulerer som en italiener.<br />
– Eller, selve det å fly er greit. Det er de jævla sikkerhetskontrollene.<br />
Man må ta av seg skoene og beltet, mens de<br />
roter gjennom bagen din. Samtidig kommer det melding over<br />
høyttaleren at ingen må legge fra seg vesken sin noe sted,<br />
for da tror de det er en bombe og du blir arrestert. Det viser<br />
hvordan hele samfunnet er bygget på frykt.<br />
22-åringen gnistrer i blikket bak de sorte, firkantete<br />
brillene.<br />
– Ideen om fly vil fort henspille på 11. september. Slik<br />
kan du kommentere politikk gjennom sangene.<br />
Han understreker likevel at Gallery ikke er et politisk<br />
band.<br />
– Nettopp fordi jeg er så aktiv i politikken blir det viktig<br />
å skille mellom den og musikken. Du kommer aldri til å se<br />
oss spille på valgåpningen til SV.<br />
sNOrre Prøver Å Ha BeINa på bakken, også i politikken.<br />
Han mener man blir trangsynt av å være politiker.<br />
– Det er lett å bli selvsentrert når du er mye i media eller<br />
holder innlegg foran masse folk. Da er det viktig å komme<br />
ned på jorda igjen. Folk klapper for det jeg representerer,<br />
ikke for meg som meg selv.<br />
Der synes han det er stor forskjell på politikk og<br />
musikk.<br />
– Å holde konsert er en helt annen blottlegging. Det<br />
handler om deg selv. Du framfører noe du har skrevet og<br />
vil formidle. Jeg blir nervøs for ikke å nå fram. Egentlig blir<br />
jeg mindre og mindre komfortabel på scenen.<br />
Noe må det likevel være som drar den unge musikeren og<br />
politikeren mot rampelyset. Da han jobbet som sivilarbeider<br />
på kultursenteret ISAK, klarte en gjeng ungdommer å overtale<br />
ham til å prøve seg i tv-programmet Filmstjerne.<br />
– Det var morsomt de første rundene. Så ble folk mer<br />
og mer selvhøytidelige og konseptet mer og mer platt. Jeg<br />
husker vi bodde i et hus på Majorstua i Oslo. Alt var Ikea i<br />
turkis og cerise. Det var så glatt, og jeg vantrivdes. Produsenten<br />
kjeftet på meg etterpå: «Det blir dårlig tv når du<br />
er så sur.»<br />
Han ler.<br />
– Jeg fant iallfall ut at jeg er en elendig skuespiller.<br />
– Du endte jo i finalen?<br />
– Vel, det var ikke akkurat verdens største konkurranse.<br />
De andre politikerne kalte tv-stuntet flott og folkelig. De<br />
synes også det er morsomt at Snorre er musiker.<br />
– Jeg har en helt annen omgangskrets enn de andre,<br />
men det synes de bare er positivt. Det gir større legitimitet<br />
til systemet at det består av forskjellige typer mennesker.<br />
Politikere skal springe ut av befolkningen.<br />
NÅ skaL sNOrre gI seg med politikken. Han stiller<br />
ikke til gjenvalg til høsten.<br />
– Det gikk opp for meg at jeg nå har jobbet tre år for<br />
unge, uten at jeg kan se tilbake på de samme årene og si<br />
at det har skjedd så mye for min egen del. Jeg har ikke hatt<br />
kjæreste på minst tre år. Jeg husker ikke lenger følelsen.<br />
Det hadde vært digg med tid til kjæreste. Det har han<br />
ikke nå. Tror han. Den unge politikeren med den store<br />
ordflommen blir stille. Det er et streif av usikkerhet i det<br />
selvsikre blikket.<br />
Nå vil han begynne å studere som andre folk. Han gleder<br />
seg til å bli student. Få faglig utvikling og ha tid til ikke<br />
å planlegge.<br />
– Det er viktig at menneskene rundt meg ikke blir en<br />
kalender. Jeg trenger at noen kan komme og ringe på, og<br />
at jeg er hjemme. Så kan vi gå ut og drikke øl. Det er nå<br />
jeg skal ha sjansen til å gi litt faen.UD
Mye å å utforske?<br />
Med Team Trafikk er er du du aldri langt unna.<br />
Er du student eller mellom 16 og 19 år<br />
- gjør det enkelt, kjøp semesterkort for<br />
kun kr 1.995 og reis så mye du vil!<br />
Gjelder fra 1. jaunar til 30. juni 2007.<br />
Semesterkortet får du kjøpt på vårt salgskontor<br />
i Dronningens gate 40.<br />
Ordinært studentkort koster kr 410 pr. måned. (ungdom/student)<br />
www.team-trafikk.no<br />
TEAM TRAFIKK AS FOTO: GT NERGAARD
ePOrtasJe [Konsumreisen]<br />
Vinnerne<br />
Vi ble med kjøttbussen til Storlien i Sverige. Her er vår historie.<br />
PRISANGREP: Rulletobakken har gått opp med en hundrelapp.<br />
INSTITUSJONALISERT: Man får igjen billettpengene hvis man kjøper for mer enn 500 kroner.<br />
36<br />
TEKST: morTen SkipeneS SmedSrud FOTO: erlend daHlHaug paxal<br />
Grensa nærmer seg. Hodene stikker høyere over<br />
setene enn noen gang. Mannen ved siden av biter<br />
negler. Hånda går opp og ned mellom det tynne<br />
skjegget og munnen. Øyne beveges fra side til side for<br />
å få bedre sikt gjennom de isbelagte vinduene. Vinnerne<br />
opplever dette hver dag – likevel er spenningen påtakelig<br />
idet bussen forserer snøen på vei over grensa fra<br />
Sverige til Norge.<br />
et lettelsens sukk går gjennom bussen. Tollboden er<br />
passert. Smil veksles på tvers av midtgangen, og røyk<br />
byttes mot kjøtt som avtalt. Hestehandelen var vellykket.<br />
de som har gjemt varer i bagasjehylla noen plasser foran<br />
seg beveger seg selvsikkert framover og krever tilbake sitt<br />
gods fra uvissheten. på første rad sprettes ølen. Stammen<br />
har vunnet igjen. Fienden hadde ingen sjanse.<br />
I sNøfONNa I muNkegata noen timer tidligere står<br />
vi sammen med den brokete forsamlingen av faste<br />
passasjerer på Thorleifs buss. Glabussen. Thorleif er<br />
konsumentenes mann. Han er Konsums mann i Trondheim.<br />
Den daglige skytteltrafikken, mellom Munkegata<br />
og Storlien på andre sida av grensa, er finansiert av<br />
Konsum for å tjene penger på nordmenns substansavhengighet.<br />
Vinnerne er storfornøyde med avtalen. Det<br />
er ikke Thorleifs bussreiser som er spekulative – det er<br />
den norske staten. Det er den de kjemper mot.<br />
mellom de vanlige holdeplassene som rutebussene<br />
bruker stopper kjøttbussen. de som faller imellom går<br />
opp stigtrinnene.<br />
– Her er Det Ikke sIkkerHetsBeLter?<br />
– Nei, svarer sjøføren lakonisk.<br />
De som spør vet tydeligvis ikke hva de snakker om.<br />
De urutinerte går slukøret ned midtgangen og finner<br />
sine plasser omtrent midt i den underkjølte bussen. Et<br />
stykke bak stammen, og noen seter foran forhandleren<br />
som sitter alene bak i bussen. Der har hun full oversikt<br />
over eventuelle tilskudd. Nye bånd kan skapes. Bussen<br />
er ikke ute av Trondheim sentrum før hun kommer med<br />
sitt tilbud. «Skal dere kjøpe tobakk?» Verdt et forsøk.<br />
Det har fungert før, og vil sikkert fungere igjen. Man<br />
må bare ikke gi seg. Kjøttkvote mot røykkvote er standard<br />
byttehandel.<br />
Stjørdal passeres. at det er nm i ski i meråker registeres<br />
ikke. vm i Åre kommer heller ikke til å få nevneverdig<br />
oppmerksomhet når den tid kommer. kulden tar ikke fokuset<br />
vekk, selv om det klages. Frosne fingre fikler med de defekte<br />
dysene i taket, uten hell.<br />
Husene i stjørdalshalsen er hvitrimet på vestsiden –<br />
siden man ser fra veien mot Storlien. på veien tilbake er
KLARE FOR PÅFYLL: Kjøttbussens stamgjester opprettholder syklusen.<br />
de mildere, som stemninga. bussen er like kald, men det<br />
bryr passasjerene seg lite om så lenge ølen er sprettet og<br />
tobakken har byttet hender som avtalt.<br />
stOrLIeN. Målet. Mekka. Bussen stoppet for ti minutter<br />
siden, men vi venter fortsatt. Stamgjestene er vant til<br />
dette og flirer av vår utålmodighet. Vi har reist oss opp,<br />
tatt på oss jakkene og er på vei ut. Resten blir sittende.<br />
En syltynn svensk tenåring entrer bussen. Hans pistrete<br />
voksbelagte hår peker ned mot et solid forkle - et slakterforkle.<br />
Tynn som et skjelett går han likegyldig ned<br />
midtgangen og samler inn penger fra passasjerene. 25<br />
kroner. De erfarne har dem klar og gjør ikke en mine –<br />
de vet at de uansett får dem igjen ganske snart. Ut av<br />
bussen. De først, så vi.<br />
rePOrtasJeN BLIr Ikke som vi hadde forestilt oss.<br />
De rutinerte vil ikke snakke med oss – de urutinerte.<br />
De som ikke vet. Stammen holder sammen. Kommunikasjonslinjene<br />
er sterke. Ryktet om vår tilstedeværelse<br />
spres raskt i den lille gruppen av mennesker som drar<br />
til Storlien én eller flere ganger i uka. Sjefsforhandleren<br />
er der hver dag. Men det forteller hun ikke til oss.<br />
Informasjonen får vi tilfeldig ved å overhøre en samtale<br />
mellom de innvidde.<br />
vi tar fram kameraet i køen foran skranken der røyk,<br />
snus og sprit deles ut. vinnerne nekter å bli tatt bilde av,<br />
og kan ikke forstå at vi ikke umiddelbart skjønner hvorfor.<br />
vi får ingen navn på blokka. bare anonyme spydigheter,<br />
med sin egen spesielle logikk: «Hvis du må spørre, gidder<br />
jeg ikke å svare».<br />
lykkeligvis blir oppmerksomheten ledet vekk fra oss<br />
og mot skranken. Full oppstandelse. prisen på rulletobakk<br />
har gått opp med hundre kroner. Svik. av verste sort. de<br />
allierte på Storlien har desertert og gått over til fienden.<br />
nå er prisene nesten på nivå med de norske. Troppene<br />
kalles inn til møte. en plan legges. «vi ringer og klager.<br />
med en gang.»<br />
DeN tILmÅLte kvOteN kjøpes selvfølgelig likevel. Og<br />
litt til. Man vender ikke tomhendt hjem fra et slag. Da<br />
har man tapt. De som har inngått avtale bytter varer før<br />
vi går på bussen til fastsatt tid. En time og et kvarter<br />
på Storlien. I Sverige. Et land med bedre lovverk og<br />
mer sympati med vinnerne i samfunnet. I Norge sendes<br />
de i kortvarig landflyktighet for å kreve sin rett. Finansiert<br />
av den svenske handelsstanden. Sammen lurer de<br />
fienden. Fienden har ingen sjanse.<br />
bussen er like kald på turen tilbake til norge. men<br />
det glemmes. Fokus er på grenseovergangen. Fiendens<br />
bolverk mot de landflyktige. Symbolet på urettferdigheten<br />
og undertrykkelsen. den nærmer seg.<br />
[Kjedelig forsmedelig]<br />
rePOrtasJe<br />
tILBake I trONDHeIm er vi de første som går av<br />
bussen. Slått også der. Turen ender ikke i Munkegata<br />
som planlagt – vi gir oss på nest siste stopp. Med en<br />
hoderystende gest understreker sjefen en siste gang hva<br />
hun syns om oss.<br />
idet vi forlater bussen hører vi hennes hese stemme<br />
bak ryggen.<br />
– der e dæm som tok bilda av oss!<br />
vinnerne liker ikke at noen andre<br />
skriver deres historie.UD<br />
37
38<br />
rePOrtasJe<br />
[Latteryoga]<br />
Slipp heksa fri<br />
Å elske seg selv med knirk og hyl.<br />
TEKST: Helle wenSberg HolTe FOTO: erlend daHlHaug paxal ILLUSTRASJON: gunHild berg<br />
HEKSEHYL: Sosionomstudent Anne Kvithyll leder hylende an og slipper heksen fri.
Klokka er åtte. Idet jeg åpner ytterdøra hugger frosten<br />
seg fast i kinnene. Jeg glemmer alle gode grunner til<br />
å ta skrittet over dørterskelen. Minusgrader. Mandag<br />
morgen. Det er ingenting å le av.<br />
marINeN. Etter at kulda har lagt seg, faller snøen<br />
også. Først svalende; et lett slør av hvitt gull. Deretter<br />
drivende; som tjukke filler i fritt fall fra en glimtvis<br />
lysende himmel. Vinteren har omsider kommet. Yogaarrangørene<br />
er fornøyde.<br />
– Bedre nå enn forrige gang, ler de, nærmest oppvarmende,<br />
likevel spontant.<br />
Det er artigere at snøen laver enn at regnet bøtter ned,<br />
slik det gjorde sist.<br />
I LatterYOga er latteren alt annet enn spontan. Til å<br />
begynne med, i alle fall. Og det med gode grunner:<br />
– Framprovosert latter er gøyalt. Og så er det sunt. En<br />
ordentlig gapskratt sørger for at vi nesten tømmer lungene,<br />
samtidig som mer oksygen tas opp i blodet, informerer Trude<br />
Storrø ivrig og detaljert.<br />
Hun er en av de fem sosionomstudentene som har latter<br />
på Marinen som praksisplass.<br />
– Vi kvitter oss med gammel, skitten luft, fortsetter hun.<br />
Jeg kjenner en tilfredsstillelse over å ha ikledd meg<br />
dunjakke. Klokka er snart slagen, men aktivitetene lar vente<br />
på seg. Det er viktig at alle interesserte har ankommet åstedet<br />
før det settes igang. Tærne fryser nedi ullsokkene.<br />
sÅ stÅr vI Der med hendene i været.<br />
– Legg dem på toppen av hodet – sånn som det her.<br />
Vi skal bruke latteren til å bøye oss ned, med rake bein,<br />
samtidig som vi slår oss litt på leggene. Husk å puste inn<br />
den friske vinterlufta.<br />
Jeg puster. Først et realt innpust, så rolig ut. Er det ikke<br />
slik det skal foregå i yoga? Den kjølige lufta siger ned og<br />
legger seg i brystet, som et kaldt gufs. Var det dette som<br />
skulle være rensende? Jeg ser meg rundt, der jeg står i<br />
omvendt V og fyller hodet med tyngde. De fleste har kommet<br />
seg ned i samme posisjon.<br />
– Haaa, haaaa, ha. He, he, ho. Hoooo.<br />
– Opp igjen. Og så ned igjen.<br />
Armene slår ut i en menneskelig vifte. Overkroppen med<br />
hodet på toppen følger med. De andre fortsetter å slå seg<br />
selv på leggene med knyttede never. Løst, riktignok. Og de<br />
fortsetter å gape; å presse ut lydene jeg merker jeg selv<br />
har problemer med å få fram. Hvordan kan framprovokasjon<br />
falle så «naturlig»? Selvhøytideligheten har tatt meg.<br />
Det finnes flere terskler, og her har jeg funnet en. Den lar<br />
seg ikke krysse.<br />
– Slipp hemningene løs. Her er vi alle glade i hverandre,<br />
framskynder instruktør og student Anne Kvithyll.<br />
I det minste er vi glade i oss selv: «Jeg elsker meg.<br />
Elsker du deg?», spør de hvite t-skjortene arrangørene har<br />
på seg for anledningen. Gjør jeg det? Gjør alle det? Noen<br />
ser, om ikke like mye som meg, også hemningsfulle ut<br />
der de står, uten å være overbevist om at sidemannen er<br />
tilstrekkelig glad i dem til ikke å le – av dem. Å le med er<br />
strengt talt målet.<br />
– Det er på tide å slippe løs litt galskap.<br />
Kvithyll krummer ryggen og gestikulerer med fingrene.<br />
Gapskratten går over i en ny fase.<br />
– Owæææh, wåååååh.<br />
Jeg forsøker meg – rådvilt.<br />
maDaN katarIa het mannen som startet fenomenet latteryoga<br />
for første gang. Året var 1995, og han var indisk<br />
doktor. Hva oppstart av latteryoga i trønderhovedstaden<br />
angår, er en litt annen historie.<br />
At kombinasjonen pusteøvelser og latter er en god<br />
medisin, var noe sosionomene Lena Setsaas og Siri Pettersen<br />
også forsto da de utdannet seg som instruktører i latteryoga.<br />
Deres anvendelse retter seg imidlertid ikke spesielt<br />
mot pasienter.<br />
– Alle kan ha stor nytte av latteryoga. I vårt prosjekt<br />
«LivsLØFT» handler det om å være seg selv fullt, helt og<br />
hemningsløst. Vi er alle unike, med vidunderlige latterer<br />
og uttrykk, mener Setsaas.<br />
For halvannet år siden tok de to grunnleggerne med seg<br />
«LivsLØFT» fra Lillehammer til Trondheim. Her har de satt<br />
det ut i leende live.<br />
tOLv kvINNeLIge HODer legges bakover; med nakken<br />
krøket og nesen i været. Tolv tunger stikkes ut og opp.<br />
Tolv frosne tunger på en snor. Hvor blir det av tungen<br />
min? En forfrosset istapp på vift. Det iser i tennene, i<br />
gapet, som for øyeblikket har satt skratten til side.<br />
– Kjenn den friske vinterluften.<br />
Jeg kjenner den.<br />
– Er det ikke friskt og godt?<br />
Hvor lenge må vi holde ut?<br />
– Slipp løs og rist litt.<br />
Der, ja. Tilbake i munnen. Det kribler, og stikker. Jeg<br />
kjenner den tine.<br />
– Jeg får en sånn fornyet energi, sprudler tungen til<br />
høyre.<br />
Den tilhører Helga Hegseth. Hun har for lengst passert<br />
studentrevy. Men mange år på baken stopper henne ikke i<br />
å ta en økt med latteryoga.<br />
– Titt og ofte reiser jeg innover fra Sælbu, forteller<br />
hun henrykt.<br />
Den lattermilde stemningen har satt sitt preg på<br />
henne.<br />
etter Å Ha fYLt OmgIveLseNe med framprovosering<br />
og elskov har øyeblikket kommet.<br />
– Vi skal sette heksa fri, poengterer Anne Kvithyll.<br />
– Opp gjennom historien har mange kvinner blitt anklaget<br />
for å være besatt av skumle ånder. De ble bannlyst for å<br />
bedrive hekserier. Det er imidlertid ingen grunn til å tro at<br />
vi ikke lenger besitter den slags. Derfor er det nå på tide å<br />
få utløp for dem. Så ta realt i nå. Prøv og vær så heksete,<br />
så knirkete og hylende som du får deg selv til å bli.<br />
Jeg er omgitt av vetter, tusser og troll. Armene i været<br />
med det rette håndleddsbrekket. Det er på tide å sette<br />
inn støtet.<br />
Gradvis løfter jeg meg over terskelen. Selvhøytideligheten<br />
letter så vidt. Nok en gang ser jeg rundt på mine medaktører.<br />
Jeg skimter et par gode eksemplar av Madam Mim.<br />
Det blir umulig å ikke le – helt på ordentlig.UD<br />
!<br />
[Latteryoga]<br />
rePOrtasJe<br />
FROSNE TUNGER: Hodet legges bakover og tunga stikkes ut.<br />
RUTINERT: Selv ikke den tjukkeste snøføyk stopper Helga<br />
Hegseth fra å ta turen til Marinen.<br />
8 gODe gruNNer tIL Å Le<br />
latter virker smertestillende.<br />
latter virker hemningsbrytende.<br />
lungekapasiteten din blir bedre.<br />
latter er god trening.<br />
velværet ditt øker.<br />
det bedrer immunforsvaret.<br />
Fellesskapsfølelsen med andre styrkes.<br />
latter motiverer til et gladere og friere liv.<br />
Kilde: LivsLØFT<br />
39
40<br />
taNkesPINN<br />
Dengang ei<br />
Alt var bedre før. Med mindre du:<br />
- ble født uønsket fordi mammas p-piller ikke virket.<br />
- ble deformert fordi de virket litt likevel.<br />
- døde av tuberkulose før du var året gammelt.<br />
- døde av polio før du var fem.<br />
- var uheldig og hadde tysk far. ingen av barna lekte med<br />
deg. man kastet steiner etter deg på gata.<br />
- Hadde downs Syndrom. man kastet også steiner<br />
etter deg på gata. Hvis foreldrene dine i det hele tatt<br />
slapp deg ut av kjelleren. Hvis du i det hele tatt<br />
visste hvem foreldrene dine var.<br />
- ble tvangsfornorsket fordi du var same.<br />
- ble sterilisert fordi du var tater.<br />
- ble seksuelt misbrukt på et barnehjem.<br />
- ikke ble trodd før femti år etter.<br />
- Hadde foreldre uten penger til å sende deg på videregående<br />
skole, langt mindre et universitet.<br />
- ble drept i trafikken. i 1970 omkom 560 personer på<br />
norske veier.<br />
- Nesten ble drept i trafikken, da du ble skjært opp av en<br />
upulveriserbar frontrute.<br />
- ville besøke barnet ditt hvis det ble innlagt på sykehus.<br />
- røykte. noe du sannsynligvis gjorde, mens du spøkte med at man snart<br />
måtte sette advarsler på smørpakkene også.<br />
- ikke røykte. Før 1988 fantes det inget vern mot passiv røyking i<br />
norge.<br />
- mottok en Hiv-infisert blodoverføring.<br />
- isolerte huset ditt med asbest. vidundermiddelet.<br />
- dykket for dypt etter oljeformuen.<br />
- døde av senskadene.<br />
- var en soper.<br />
- Trodde på at du ble blind av å onanere.<br />
- ikke likte snørike vintre.<br />
- Syntes skøyteløp var noe av det kjedeligste som<br />
fantes.<br />
- ikke følte at «Ti i Skuddet» var ukas høydepunkt.<br />
- Hadde lyst til å se Tv før klokka seks om kvelden.<br />
- ikke likte jens book-jenssen, ivar medaas eller<br />
arne bendiksen.<br />
- ville ha skilsmisse.<br />
- ikke var religiøs.<br />
- ble gal. Hvilket betyr at du ble rammet av en psykisk lidelse.<br />
- var dum. Hvilket betyr at du hadde lese- og skrivevansker.<br />
- var et kvinnfolk. Hvilket betyr at du viste følelser.<br />
- ikke sitter fast i en hengemyr av nostalgi.<br />
- Skjønner at menneskets hukommelse er høyst selektiv.<br />
- ikke er senil, og derfor har mistet både hukommelsen og dømmekraften.<br />
- Setter pris på å leve i et samfunn som tåler synet av sitt eget speilbilde.<br />
Alt er bedre i dag. Så lenge du overlevde<br />
de gode gamle dager.UD<br />
TEKST: Sigurd kvammen ILLUSTRASJON: arne Skeie
k 42<br />
FLYTT BYLARM TIL UTLANDET<br />
KULTUR<br />
55<br />
INNhoLD<br />
- Norsk musikkbransje er tjent med at norske<br />
band får prøve seg på bortebane.<br />
43<br />
ØNskER RABATTkoRT FoR <strong>kULTUR</strong><br />
- Trondheim kommune oppfordrer en tafatt<br />
fylkeskommune til å søke om kulturmidler.<br />
44<br />
sAMFUNDET sELgER sEg<br />
- Nidarskiltet på Samfundettaket erstattes<br />
av Adresseavisen. Bør Samfundet være<br />
reklamefritt?<br />
49<br />
JAN ERIk voLD<br />
- Dikterhøvdingen filosoferer rundt motstand,<br />
litteratur og viktigheten av et livsprosjekt.<br />
52<br />
NåR sTYgT BLIR hIpT<br />
- Ugly Betty ruller over skjermen og vinner<br />
hjerter. Men er hun egentlig stygg?<br />
41
42<br />
<strong>kULTUR</strong><br />
Prima eksportvare<br />
Utvidelsen av Bylarm har den siste tiden fått mye plass<br />
i media. Bylarmgeneral Erlend Mogård Larsen uttalte<br />
nylig at han stiller seg positiv til at Oslo og byer utenfor<br />
Norge blir introdusert som aktuelle verter for neste års<br />
arrangement, selv om det er stikk i strid med festivalens<br />
opprinnelige ideologi.<br />
Bylarm ble for første gang arrangert i Trondheim<br />
for ni år siden. Da var grunntanken å tvinge bransjefolkene<br />
ut av hovedstaden, slik at de kunne oppdatere<br />
seg på de fantastiske lydene som oppstår utenfor dens<br />
grenser. Mye har skjedd siden den tid, både med norsk<br />
musikk og med Bylarm som kulturinstitusjon.<br />
Bylarm har i løpet av sin korte fartstid rukket å bli en<br />
Illustrasjon: Vegard Stolpnessæter<br />
Bylarm vil flytte ut av landet. Blir det på bekostning av norsk musikks framtidige vekst?<br />
koMMENTAR<br />
ALEKSANDER JOHANSEN<br />
Kulturjournalist<br />
merkevare – et navn musikkinteresserte kjenner igjen.<br />
Festivalen har etterlatt seg kompetanse og inspirasjon i<br />
vertsbyene, og bidratt til stjernestatus for band og artister<br />
som Tungtvann, Minor Majority, King Midas og Thomas<br />
Dybdahl. Dominoeffekten av de nevnte artisters suksess<br />
har vært en drastisk økning i antall band som får spille<br />
på festivalen. Jo flere artister som spiller, jo større blir<br />
nødvendigvis også sannsynligheten for å finne virkelig<br />
gode liveband. Det er disse orkestrene både norsk og<br />
utenlandsk musikkbransje trakter etter.<br />
Den økende interessen har ført til at det som var<br />
ment som et møtested for norsk musikkbransje, med<br />
tilhørende underholdning, er blitt Skandinavias største<br />
musikkonferanse. Den naturlige konsekvensen av en<br />
slik enorm oppslutning, både fra artister og internasjonal<br />
musikkbransje, blir nødvendigvis at en by som<br />
Stavanger ikke får anledning til å være vertsby igjen.<br />
Den er ikke blitt for liten. Festivalen er blitt for stor.<br />
Dersom Bylarm nå skal ut av Norge sier det seg<br />
selv at andelen norske band som spiller på festivalen<br />
vil bli mindre, til tross for at man fortsatt ønsker en<br />
nordisk profil på arrangementet. Noen vil kanskje si<br />
at det blir som å slippe for mange utlendinger inn i<br />
norsk Tippeliga. Det er feil. Norsk musikk holder høy<br />
internasjonal klasse. Se bare på A-ha, Turboneger og<br />
Sondre Lerche. I praksis gir bransjefolk en blank faen i<br />
om du er gul eller grønn så lenge du er flink til å spille<br />
gitar, og før eller senere blir man nødt til å konkurrere<br />
mot de beste. Så hvorfor ikke la det norske u-landslaget<br />
slippe til mot våre frender i sør og øst også?<br />
Dersom den norske musikkbransjen ønsker å produsere<br />
mer enn Idol-tullinger og Grand Prix junior-stjerner<br />
er de nødt til å tilpasse seg og fortsatt holde høyt press,<br />
selv om de spiller på bortebane. Det beste laget har<br />
tross alt en tendens til å vinne i lengden. Det betyr at<br />
gode norske band garantert kommer til å slå gjennom,<br />
uansett om de blir introdusert for internasjonal bransje<br />
i Tromsø eller Berlin. Det er derfor helt naturlig å flytte<br />
et bransjetreff – med fortsatt norsk profil – ut av landet,<br />
for å høste de virkelig store fruktene.
Vil skape kulturtorg<br />
Trondheim kommune<br />
ønsker å innføre rabattkort<br />
for kultur. Fylkeskommunen<br />
nøler.<br />
RABATTkoRT<br />
TEKST: ANNA MARIE SKIPNES<br />
annamask@underdusken.no<br />
FOTO: MARTE LOHNE<br />
Politikere fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk<br />
venstreparti og Senterpartiet<br />
går i bresjen for å utvikle et kulturkort<br />
spesielt rettet mot ungdom og studenter.<br />
Kultur- og kirkedepartementet bevilget<br />
1,2 millioner kroner til et prøveprosjekt i<br />
2006, og har satt av 3 millioner kroner for<br />
2007. Pengene skal bevilges til alle fylkeskommuner<br />
som innen 1. mars søker om<br />
støtte til rabattkort for kultur.<br />
Passiv fylkeskommune<br />
Sør-Trøndelag fylkeskommune har vært<br />
passiv og vil sannsynligvis ikke legge<br />
fram et søknadsforslag innen fristen.<br />
– Det er et interessant og positivt<br />
tiltak, men jeg er usikker på om vi har<br />
tid til å benytte oss av det, sier rådgiver<br />
Kirsten Mellemsæther i Sør-Trøndelag<br />
fylkeskommune.<br />
Rådgiver Tone Christensen i Trondheim<br />
kommune vil aktivt oppfordre<br />
fylkeskommunen til å søke om<br />
tilskudd.<br />
– Dette tilbudet var ikke jeg klar over.<br />
Et slikt tilbud vil vi få til Trondheim. Vi<br />
skal selvfølgelig ta kontakt med fylkeskommunen<br />
med én gang, og få dem til<br />
å sende en søknad, sier hun.<br />
Ønsker kulturkort velkommen<br />
– Jeg er positiv til et slikt kulturelt<br />
rabattkort, sier rådgiver Harald<br />
Arnesen ved Kulturenheten i Trondheim<br />
Kommune.<br />
Kommunen har siden 2004 utviklet<br />
en idé om et kulturtorg som fysisk<br />
samler informasjon om kulturtilbudene<br />
i byen, slik at det skal bli lettere for folk å<br />
benytte seg av dem. De har ikke kommet<br />
FORVENTNINGSFULL: Harald Arnesen tror at kulturtorget får støtte av rådmannen neste år.<br />
så langt at de tilbyr et konkret rabattkort,<br />
men ønsker et slikt tilbud velkommen<br />
til Trondheim.<br />
– Vi har konkludert med at det<br />
er behov for et slikt tiltak, og har fått<br />
signaler fra rådmannen om at et kulturtorg<br />
kan få bevilgninger fra neste års<br />
budsjett, sier Arnesen.<br />
Vinn-vinn-situasjon<br />
Et kommersielt alternativ til den statlige<br />
satsingen på rabattkort eksisterer<br />
allerede. Bedriften Kulturkonto AS<br />
tilbyr i dag kunder i Bergen, Stavanger<br />
og Sandnes rabattkort for kulturarrangement,<br />
og planlegger å etablere<br />
seg i Trondheim i løpet av våren 2007.<br />
Rabattkortet har siden oppstarten skapt<br />
sterkere bånd mellom næringslivet og<br />
kulturlivet.<br />
Prosjektet finansieres av store medieselskap<br />
som tilbyr kulturinstitusjonene<br />
gratis annonseplass i aviser. Til gjengjeld<br />
kan mediene gi rabattkortet til sine<br />
abonnenter.<br />
– Vi ville senke terskelen for at folk<br />
<strong>kULTUR</strong><br />
i alle aldre skulle ta i bruk de kulturtilbudene<br />
som finnes, sier initiativtaker<br />
Michael Süssmann.<br />
– Tidligere forsøk som har vært basert<br />
på sponsing har bare ført til mye tull og<br />
få resultater. Dette er derimot en vinnvinn-situasjon<br />
for både næringslivet og<br />
kulturlivet, hevder han.<br />
Ønsker samarbeid i Trondheim<br />
Stor etterspørsel har ført til at tilbudet er<br />
blitt utvidet fra å gjelde konserter, til å gi<br />
rabatter på for eksempel spisesteder og<br />
overnatting. Kortet kan brukes av inntil<br />
to personer, og koster 409 kroner årlig.<br />
Snart blir tilbudet også å finne i Trondheim.<br />
– I første omgang regner jeg med at<br />
i alle fall Trondheim symfoniorkester<br />
og Trøndelag Teater kommer til å bli<br />
kontaktet av Kulturkonto AS, og at det<br />
blir naturlig å samarbeide med blant<br />
annet Adresseavisen. Det jobbes fremdeles<br />
med det endelige konseptet, og<br />
ingen avtaler er foreløpig inngått, sier<br />
Süssmann.UD<br />
43
44<br />
<strong>kULTUR</strong><br />
koMMENTAR<br />
stem mot!<br />
MORTEN SKIPENES SMEDSRUD<br />
Kulturredaktør<br />
På samfundsmøtet i Storsalen<br />
lørdag 10. februar bør Samfundets<br />
medlemmer stemme ned budsjettet<br />
som legges fram av Finansstyret.<br />
Studentersamfundet i Trondhjem<br />
er tuftet på idealisme og frivillig<br />
engasjement. Det er delvis finansiert<br />
gjennom medlemskap, og eies av<br />
sine medlemmer. I skrivende stund er<br />
dette i overkant av 7000 studenter. At<br />
Samfundet utad ser ut som om det er<br />
reklamefinansiert, er en fornærmelse<br />
mot dets medlemmer.<br />
I spørsmålet om hvorvidt det skal<br />
være reklame på samfundettaket,<br />
er det sittende styrets unnvikenhet<br />
påfallende. Styreleder er valgt av<br />
Samfundets medlemmer for å fremme<br />
deres interesser i Samfundets anliggender.<br />
At styret nå velger å ikke mene<br />
noe om hvorvidt det skal være reklame<br />
på Samfundet, er problematisk.<br />
Leder av Samfundet, Edina Ringdal,<br />
forsøker å unngå problemstillingen i<br />
herværende sak med uttalelser som<br />
«så lenge det skal være reklame på<br />
Samfundet går det egentlig for det<br />
samme om det er Nidar eller Adresseavisen».<br />
Med dette impliserer hun<br />
at det er et uomtvistelig faktum at det<br />
skal være reklame på Samfundet. Det<br />
er det ikke. Hvorvidt det skal være<br />
reklame på taket er til en hver tid opp<br />
til Samfundets eiere - med andre ord<br />
medlemmene.<br />
Det spiller ingen rolle at avtalen<br />
Samfundets daglige leder har inngått<br />
med Adresseavisen er god økonomisk,<br />
så lenge den aldri skulle vært inngått<br />
i utgangspunktet. I Samfundets lover<br />
står det: «Studentersamfundet skal<br />
eies og drives av sine medlemmer»<br />
og «Et positivt driftsresultat og UKAs<br />
overskudd skal sikre Studentersamfundets<br />
uavhengige posisjon». Det<br />
skal ikke mye fantasi til for å forstå<br />
at avtalen som er blitt inngått mellom<br />
Samfundet og Adresseavisen går på<br />
tvers av begge disse.<br />
På samfundsmøtet i Storsalen 10.<br />
februar bør Samfundets medlemmer<br />
stemme ned budsjettet som legges<br />
fram av Finansstyret. Slik vil vi<br />
markere at Studentersamfundet i<br />
Trondhjem fortsatt skal være for og<br />
av sine medlemmer.<br />
Adresseavisen<br />
Nidarskiltet på toppen av Studentersamfundet er<br />
fjernet, og vil bli erstattet av Adresseavisen. Forrige<br />
Samfundetleder etterlyser prinsipiell debatt.<br />
SAMFUNDET<br />
TEKST: MAGNUS BRATTSET DRABLØS<br />
mdrablos@underdusken.no<br />
FOTO: NILS CHRISTIAN ROSCHER-NILSEN<br />
Studentersamfundets nyinngåtte avtale<br />
med Adresseavisen strekker seg over tre<br />
år med opsjon på to nye. Avtalen gir<br />
Samfundet en inntekt på 330 000 kroner<br />
i året, samt en barteravtale om annonsering<br />
verdt 200 000 kroner per år.<br />
Forventer temperatur<br />
Daglig leder Bjørn Granum ved Studentersamfundet<br />
har vært med på å forhandle<br />
fram den nye avtalen på Samfundets<br />
vegne. Avtalen har blitt godkjent av<br />
Finansstyret. Granum er godt fornøyd,<br />
men venter spent på mottakelsen blant<br />
Samfundets medlemmer.<br />
– Jeg regner med at det vil bli<br />
!<br />
sAMFUNDET<br />
Studentersamfundets<br />
formålsparagraf sier at<br />
Studentersamfundet skal eies og<br />
drives av sine medlemmer, og at<br />
Samfundet skal ha en sunn og<br />
uavhengig økonomi.<br />
Det er to forskjellige styrer<br />
på Samfundet: Styret og<br />
Finansstyret. Begge disse velges<br />
av Studentersamfundets høyeste<br />
organ, som er medlemmene samlet<br />
til Samfundsmøte.<br />
Styret representerer Samfundet<br />
utad, utarbeider den politiske<br />
profilen, avholder storsalsmøter og<br />
andre festlige sammenkomster.<br />
Finansstyret består av<br />
4-6 medlemmer valgt av<br />
generalforsamlingen, i tillegg<br />
til leder av Samfundet, en<br />
representant fra gjengene og en<br />
representant for de ansatte.<br />
Finansstyret har ansvaret<br />
for forvaltningen av<br />
Studentersamfundets eiendommer,<br />
kapital og driftsmidler.<br />
Daglig leder Bjørn Granum har<br />
ansvaret for husets daglige drift.<br />
diskusjoner.<br />
Han forsikrer at det ikke kommer<br />
til å bli noe gigantisk, blinkende skilt<br />
på toppen av huset.<br />
– Samfundet er en vernet bygning,<br />
så det er begrenset hvor stort vi får lov<br />
til å bygge av Bygningsetaten, forteller<br />
Granum.<br />
– Skiltet kommer til å bli omtrent like<br />
stort som Nidar-skiltet, bare litt lavere<br />
og bredere.<br />
Etterlyser debatt<br />
Forrige leder av Studentersamfundet,<br />
Mari Raunsgard, er skeptisk til den<br />
nye avtalen.<br />
– Jeg savner en prinsipiell debatt<br />
rundt denne avtalen, og jeg synes denne<br />
diskusjonen gjerne kan foregå i Storsalen,<br />
forteller hun.<br />
Raunsgard vil vite hvilke hensyn<br />
som er gjort, i henhold til formålsparagrafen.<br />
– Den sier både at «det økonomiske<br />
målet er å ha en sunn og selvstendig<br />
økonomi» og at Samfundet skal gi et<br />
best mulig tilbud til medlemmene.<br />
Med mindre den økonomiske<br />
tilstanden til huset er helt avhengig av<br />
inntektene fra et slikt skilt, ser hun helst<br />
at skiltet fjernes på bakgrunn av formålsparagrafen.<br />
– Dette er en såpass viktig sak at<br />
medlemmene bør få si sitt i Storsalen,<br />
sier hun.<br />
Den tidligere lederen av Samfundet<br />
mener også at det er problematisk at<br />
Adresseavisen er en meningsbærende<br />
instans:<br />
– Et reklameskilt på taket kan gi<br />
inntrykk av at vi knytter oss til avisas<br />
redaksjonelle linje. Dette er uheldig,<br />
mener Raunsgard.<br />
Hun påpeker at huset har en egen avis,<br />
selv om den er redaksjonelt uavhengig<br />
av Samfundet.<br />
Budsjettforhandlinger<br />
Leder av Samfundet, Edina Ringdal,<br />
forteller at Styret ikke har noen betenkeligheter<br />
med å la Adresseavisen<br />
reklamere på taket.<br />
– Så lenge det skal være en form for<br />
reklame på taket, går det egentlig for<br />
det samme om det er Nidar eller Adres-<br />
seavisen. I ytterste konsekvens er alle<br />
bedrifter meningsbærende instanser,<br />
mener hun.<br />
Styret har fremdeles ikke gjort seg<br />
opp noen mening om hvorvidt det skal<br />
reklameres på taket generelt.<br />
– For øyeblikket har ingen fremmet<br />
noen endringsforslag i Storsalen, så vi<br />
forholder oss til dét.<br />
Avtalen er ennå ikke helt i boks,<br />
da den er avhengig av at budsjettet<br />
godkjennes i Storsalen 10. februar.<br />
– Styret kommer sannsynligvis ikke
tar tak<br />
RIBBET: Nidar-skiltet er tatt ned. Den daglige ledelsen ved Studentersamfundet har inngått en reklameavtale med Adresseavisen. Tidligere<br />
Samfundetleder Mari Raunsgard mener medlemmene bør bestemme.<br />
til å ta opp denne avtalen som et eget<br />
punkt, men vi kommer til å gjøre det<br />
veldig enkelt for Storsalen å påvirke<br />
budsjettforhandlingene, sier samfundetlederen.<br />
En god avtale<br />
Morten Erichsen, høyskolelektor innen<br />
markedsføring ved handelshøyskolen BI,<br />
mener Samfundet har gjort en god avtale<br />
med Adresseavisen.<br />
– Selve skiltet vil jeg verdsette til<br />
rundt 200 000 kroner. Til sammen-<br />
ligning koster det 50 000 kroner for et<br />
skilt inne på Trondheim Kino og 200<br />
000 kroner for å dekke en hel buss i ett<br />
år. Bare baksiden på en buss koster 50<br />
000 kroner per år, forteller høyskolelektoren.<br />
Han mener taket på Samfundet er en<br />
viktig og sentral plassering av et reklameskilt,<br />
og påpeker at den er unik i<br />
Trondheim.<br />
– Det er vanskelig å sette noen absolutt<br />
verdi på skiltet, da det ikke lenger er<br />
tillatt med boards i Trondheim sentrum<br />
grunnet reklamen i busskurene. Men det<br />
er et veldig attraktivt sted å annonsere. I<br />
tillegg til at det kjører 55 000 biler forbi<br />
hver dag, er det mange som passerer<br />
til fots.<br />
En annen faktor i regnestykket er<br />
sponsoreffekten Erichsen mener et<br />
slikt skilt gir.<br />
– Ved å reklamere på taket av<br />
Samfundet, gir det inntrykket av at<br />
Adresseavisen sponser studentene, at<br />
de er i dialog med framtidens brukere<br />
av media.UD<br />
5 på gATA<br />
<strong>kULTUR</strong><br />
1. Husker du hvilket skilt som stod<br />
på taket av Samfundet?<br />
2. Hva synes du om at<br />
Adresseavisen nå skal få sette opp<br />
skilt på taket?<br />
Magnus Løseth,<br />
bedriftsøkologistudent<br />
1. Freia, var det<br />
ikke det da?<br />
2. Adressa er jo<br />
et lokalt produkt<br />
akkurat som<br />
Nidar. Det er ikke<br />
det verste som<br />
kunne kommet<br />
der.<br />
Mari h. Johansen, sykepleierstudent<br />
1. Har ikke peiling.<br />
2. Jeg har et<br />
godt forhold til<br />
Nidar. Jeg har ikke<br />
noe forhold til<br />
Adresseavisen.<br />
Einar stødle, psykologistudent<br />
Christer Leion, økonom<br />
1. Nei, det husker<br />
jeg ikke.<br />
2. Det er bra at de<br />
ønsker å involvere<br />
seg i studentene,<br />
men det er kanskje<br />
litt sleipt å påvirke<br />
studenter på fylla.<br />
1. Det husker jeg<br />
ikke. Og jeg har<br />
bodd her i ti år. Det<br />
er flaut!<br />
2. Fornuftig.<br />
Økonomisk sett<br />
er det smart<br />
å få tilbud fra<br />
forskjellige aktører.<br />
Milla k. Aukrust, bedriftsøkonomistudent<br />
1. Det var vel Nidar.<br />
2. Det synes jeg vel<br />
egentlig ikke noe<br />
om. Helst hadde jeg<br />
sett at det ikke var<br />
reklame på taket i<br />
det hele tatt.<br />
45
Mandag<br />
Tirsdag<br />
20:00 - 21:00 Pomade<br />
20:00 - 21:00 Pomade<br />
21:00 - 21:30 Manisk mandag 21:00 - 22:00 Katharsis<br />
21:30 - 23:00 Studentradion konsert 22:00 - 23:00 På Tirshda<br />
23:00 - 01.00 Lydsjokket (R) 23:00 - 00:00 Musikkportrettet<br />
01:00 - 02:00 Pomade (R) 00:00 - 01:00 Ctrl+Alt+Del (R)<br />
01:00 - 02:00 Pomade (R)<br />
Torsdag<br />
20:00 - 21:00 Pomade<br />
21:00 - 22:00 Filmofil<br />
22:00 - 23:00 Ctrl+Alt+Del<br />
23:00 - 00:00 Studentradiolista<br />
00:00 - 01:00 Revers (R)<br />
01:00 - 02:00 Pomade (R)<br />
Søndag<br />
20:00 - 22:00 Lydsjokket<br />
22:00 - 23:00 Popstase<br />
23:00 - 00:00 Revers<br />
00:00 - 01:00 Filmofil (R)<br />
01:00 - 02:00 Studentradiolista (R)<br />
Fredag<br />
20:00 - 21:00 Pomade fredag<br />
21:00 - 22:00 Versus<br />
22:00 - 20:00 Feber (R)<br />
00:00 - 01:00 Pick up (R)<br />
01:00 - 02:00 Pomade fredag (R)<br />
Onsdag<br />
20:00 - 21:00 Pomade<br />
21:00 - 22:00 Aktualitetsmagasinet<br />
22:00 - 23:00 Pick Up<br />
23:00 - 00:00 Pling Panzerplong<br />
00:00 - 01:00 Versus (R)<br />
01:00 - 02:00 Pomade (R)<br />
Lørdag<br />
18:00 - 20:00 God morgen Finnland!<br />
20:00 - 20:30 Uillustrert vitenskap<br />
20:30 - 21:30 Ella guru<br />
21:30 - 23:30 Feber<br />
23:30 - 01:00 Studentradion konsert (R)<br />
01:00 - 02:00 Popstase (R)<br />
FORSKNINGS-<br />
PROSJEKT<br />
Har du lyst å prøve en ny p-pille?<br />
Du forespørres til å delta i en klinisk forskningsstudie<br />
med en ny p-pille. Denne p-pillen er<br />
nyskapende fordi den inneholder naturlig østrogen.<br />
Studien er vurdert av Regional komité for<br />
medisinsk forskningsetikk Region Midt-Norge<br />
og Statens legemiddelverk.<br />
Du kan være kvalifisert til denne studien<br />
dersom:<br />
Du er seksuelt aktiv.<br />
Du har behov for prevensjon og du er<br />
villig til å ta en p-pille i 24 måneder.<br />
Du er mellom 20 og 35 år.<br />
Du har god fysisk og mental helse.<br />
Alle deltakere vil få gratis p-piller og medisinske<br />
undersøkelser, inkludert blodprøver og bentetthetsmålinger.<br />
Du kan bli tildelt den nye p-pillen eller en<br />
p-pille til sammenligning, som allerede finnes<br />
på det norske markedet.<br />
Dine eventuelle spørsmål vil bli behandlet<br />
konfidensielt.<br />
Les mer på www.kliniskforskning.no<br />
Kontaktinformasjon:<br />
Ring Liv på tlf. 73 87 14 73 evt. ring eller send sms<br />
på tlf. 970 21 680<br />
E-post: liv.f.sordal@medicus.nhn.no<br />
Ansvarlig lege: Terje Sørdal<br />
Senter for kliniske studier
Guide til Bylarm<br />
Har du kjøpt festivalpass, men ikke helt bestemt deg for hva du skal<br />
få med deg ved siden av Big Bang og Sondre Lerche?<br />
<strong>kULTUR</strong><br />
TEKST: ALEKSANDER JOHANSEN, aleksjo@underdusken.no<br />
Bylarm er norsk musikkbransjes største treff. Festivalen, som avholdes fra 8. til 10. februar, er en sjeldent god mulighet for mannen i gata til å se hvem det er som tar over den<br />
norske populærmusikkens stafettpinner. Med blant andre Christer Falck og Håkon Moslet blant publikum, betyr det full gass fra artistenes side, og alt ligger til rette for mange<br />
timer med deilig musikk. Her er noen av godbitene du bør få med deg.<br />
Stonefish Brigade legger seg i samme lydlandskap som Midnight Choir<br />
med sin melankolske rock ispedd en god porsjon country og folk. Det relativt<br />
ferske stavangerbandet ga ut sin første fullengder, Lay down your arms,<br />
på et lokalt plateselskap i september i fjor, og har kvalifisert seg til finalerunden<br />
i Zoom Urørt. For deg som tyr til Leonard Cohen, Nick Cave og Sisters<br />
of Mercy i platespilleren, vil Stonefish Brigade by på en reise i gjennomført<br />
melankolsk velvære. Siddisene spiller fredag klokken 1930 i Gratisbutikken<br />
og 0030 natt til søndag på Knaus på Samfundet.<br />
Foto: Nils Kristian Thompson Eikeland<br />
Bellmans alternative popmusikk blander<br />
intensiteten til Sigur Rós med svevende<br />
lydlandskap, slik franske Air gjør på sitt beste.<br />
Mannen fra Larvik var en av fjorårets Urørtkometer,<br />
og har det siste året varmet opp<br />
for blant andre Madrugada og Snow Patrol.<br />
Med en uvanlig nærhet på scenen, gode låter<br />
og et eminent firemanns backingband, gjør<br />
Bellman seg fortjent til to tomler opp. En<br />
absolutt severdighet, enten fredag klokken<br />
1430 i VG-teltet eller lørdag klokken 2200<br />
på Skræken.<br />
Foto: Alf Veland<br />
Alexandria Quartet låter akkurat slik<br />
musikk fra Bergen skal låte, bare enda litt<br />
bedre. Perfekt popmusikk ispedd inspirasjon<br />
fra Radioheads energi og Coldplays teft for<br />
komponering. Utrolig gjennomtenkte tekster<br />
formidlet gjennom en bærende og vanvittig<br />
gripende vokal, samt fantastiske musikere,<br />
løfter Alexandria Quartet opp i popmusikkens<br />
Champions League. Dette er musikk man<br />
kan kysse til. Kyssing er bra. Kos deg enten<br />
natt til fredag i Dora U-05 klokken 0000 eller<br />
fredag klokken 2000 i Dora U-07.<br />
Foto: Line Loholt Levinsen<br />
Foto:Petter Garaas<br />
Chris Lee er den mest spennende<br />
norske rapperen på fryktelig lenge. Med<br />
spillejobber på Roskilde og Øya i fjor, to<br />
p3-listede låter, samt heftig rotasjon på<br />
ZTV, The Voice og Svisj med musikkvideoen<br />
til låta «Nightlife», er Chis Lee for alvor<br />
på vei ut i den store verden. Blant annet<br />
skal han være med på å representere Norge<br />
under festivalen South by Southwest. På<br />
debutplata som kommer en gang i år har<br />
han fått med seg Stargates Jon Marius<br />
Aareskjold som lydtekniker. Så mange kan<br />
ikke ta feil. Chris Lee blir årets hiphopbegivenhet<br />
under Bylarm. Du kan se ham<br />
spille natt til fredag klokken 0000 i Dora<br />
U-01 eller 0130 natt til søndag i Klubben<br />
på Samfundet.<br />
Foto: www.bylarm.no<br />
Harrys Gym omtaler seg selv på følgende måte: «Harrys<br />
Gym er motvillig glede. Den som kommer sigende et sted i<br />
den tredje halvliteren. Når du egentlig bare er sliten og lei<br />
deg etter en uke full av mandager.» Det er en bra beskrivelse.<br />
Vokalist Anne Lise Frøkedahl og hennes tre kompanjonger<br />
byr på flott popmusikk med innlevelse i samme størrelsesorden<br />
som Guillemots. Det er en prestasjon som ikke bør<br />
gå ubemerket hen. Man blir glad av Harrys Gym. Det er en<br />
fin følelse. Folket spiller torsdag 2230 i Gratisbutikken og<br />
fredag klokken 2300 i Dora U-07.<br />
47
Digitale leseopplevelser<br />
Hvorfor er datamaskinen så godt egnet til dataspill, men mindre egnet<br />
til å skape innlevelsen man trenger for å lese en god bok?<br />
FORSKNING<br />
TEKST: JOHAN KETIL SKODJE<br />
skodje@underdusken.no<br />
ILLUSTRASJON: VEGARD STOLPNESSÆTER<br />
Dr. art. Anne Mangen disputerte nylig<br />
ved NTNU for sin doktorgrad om nye<br />
fortellingsformer og nye lesegleder. Hun<br />
studerte hvordan digitale hjelpemidler<br />
påvirker vår innlevelse i fortellende<br />
fiksjonsunivers.<br />
– Hvilke muligheter finnes innenfor<br />
digitale fortellinger?<br />
– Det vil vel bare framtiden vise,<br />
som det så fint heter. Men en trend er<br />
såkalte selvgenererende fortellinger,<br />
hvor dataprogram på ulike måter skaper<br />
fortellinger eller dikt. I det hele tatt er<br />
mye av kreativ skriving innen elektronisk<br />
litteratur i mindre grad fortellende<br />
48<br />
enn innenfor andre sjangre som for<br />
eksempel poesi.<br />
Nye leseopplevelser<br />
Anne Mangen er tilknyttet prosjektet<br />
«Experiments in the Future Reading», en<br />
museumsutstilling i USA bestående av<br />
elleve interaktive installasjoner som på<br />
ulike måter viser hvordan digital teknologi<br />
kan skape nye leseopplevelser og<br />
lesemåter. En av disse installasjonene<br />
er oppbygd av ratt og pedaler foran en<br />
skjerm, der man rett og slett kan kjøre<br />
seg gjennom teksten i ulike hastigheter<br />
og retninger. En annen variant består<br />
av en hypertekstbasert installasjon, altså<br />
en tekst med koblinger til andre tekster,<br />
der man ved å trykke på skjermen kan<br />
grave seg lengre og lengre inn i fortellingen<br />
om apen Harry.<br />
– Bøker i elektronisk format har mange<br />
fordeler. Likevel har ikke e-boken slått an.<br />
Hva har egentlig det digitale formatet å<br />
si for leseopplevelsen?<br />
– Det har blant annet den konsekvens<br />
at vi er tilbøyelige til å lese overfladisk<br />
og ufokusert. Vi blir dermed veldig<br />
påvirkelige for distraksjoner dersom<br />
ikke interaksjonen med datamaskinen<br />
evner å holde oss engasjerte, slik den<br />
gjør i dataspill. Der er gjerne de motoriske<br />
handlingene en vesentlig del av<br />
fascinasjonen.<br />
Fysisk interaktivitet<br />
Hypertekstens nettverksstruktur,<br />
kombinert med interaktivitet, er unikt<br />
for digitale tekstformater. Med andre<br />
ord: Måten vi kan klikke oss fram og<br />
tilbake på i en eller flere tekster, som<br />
i en avis på internett, eksisterer ikke i<br />
trykte tekstformer. I tillegg er tekst på<br />
skjerm et display av koder uten materiell<br />
substans, som ikke har den fysiske<br />
varigheten en trykt tekst har.<br />
– Digitale tekster mangler den taktile<br />
dimensjonen, vi kan ikke ta på og føle<br />
den. Dette, kombinert med at datamaskinen<br />
i seg selv i høyeste grad er<br />
materiell og fysisk tilstedeværende, gjør<br />
at opplevelsen som helhet domineres av<br />
datamaskinens materialitet i større grad<br />
enn historien i teksten.<br />
Mangen hevder at innlevelsen i et<br />
fiksjonsunivers som datamaskinen<br />
innbyr til, skaper og baserer seg på fysisk<br />
aktivitet som en del av fiksjonen.<br />
– En fysisk interaktivitet vil føre til en<br />
forsterkning av innlevelsen i dataspill,<br />
mens den virker ødeleggende for den<br />
type innlevelse vi oppsøker og forventer<br />
når vi leser fiksjonsfortellinger fra bok.<br />
I møtet med digitale fiksjoner vil vår<br />
tilbøyelighet til å samhandle fysisk overstyre<br />
vår innlevelse i fiksjonen på en<br />
måte som ikke gjelder for boken.UD
MIN ANBEFALINg<br />
kURT<br />
oDDEkALv<br />
Leder av Norges<br />
miljøvernforbund.<br />
Miljøfantast og<br />
bergenser.<br />
MUSIKK<br />
Jeg er Pink Floyd-fan, og kommer til å<br />
være det til jeg dør. Alt Roger Waters<br />
tar i blir til gull. Også liker jeg veldig<br />
godt «Starwalker», en indianerlåt vi<br />
bruker på nettsidene våre. Bare trykk<br />
på indianeren i hjørnet og nyt.<br />
BOK<br />
Kampen om Nordvegen av Torgrim Titlestad.<br />
Den omhandler vikingtiden og<br />
viser hvordan kristenfolk har manipulert<br />
historien. Det er ganske spennende<br />
å se at dagens lovsystem er bygd på<br />
tinget til vikingene.<br />
FILM<br />
Mel Gibsons Braveheart er jo kjempegod.<br />
Jeg er i det hele tatt glad i<br />
actionfilmer. Også liker jeg selvfølgelig<br />
naturdokumentarer.<br />
TV-SERIE<br />
Dagens tv er fordummende. I søtti<br />
prosent av seriene kan jeg forutse<br />
handlingen uten å se mer enn begynnelsen.<br />
Naturprogram liker jeg<br />
naturligvis godt.<br />
TEATER<br />
Jeg har ikke noe særlig forhold til<br />
teateret, det blir altfor høykulturelt for<br />
meg. Det siste jeg så var Tare Mareby.<br />
BILLEDKUNST<br />
Jeg kan ikke fordra Munch. «Pikene<br />
på broen» og «Skrik», jeg synes de er<br />
grusomme. Jeg vet de skal være det,<br />
men jeg klarer bare ikke å synes at det<br />
er bra.<br />
TEGNESERIE<br />
Donald Duck liker jeg godt. Jeg har<br />
jo politianmeldt Donald, men det er<br />
i grunnen ikke hans feil at han blir<br />
utnyttet av kyniske folk som vil tjene<br />
penger.<br />
KOMIKER<br />
Jeg liker Dagfinn Lyngbø godt. Men<br />
egentlig har jeg ikke sansen for standup-komikere,<br />
jeg har ikke tid til å høre<br />
på pisspreik. Brødrene Dahl er moro, og<br />
Trond-Viggos vaktmester likeså.<br />
Trygve Larsen Morset<br />
KULTURINTERVJU<br />
TEKST: MARTE BORHAUG<br />
martebo@underdusken.no<br />
FOTO: MARTE LOHNE<br />
<strong>kULTUR</strong><br />
Rampete og sjarmerende<br />
UTLEVERENDE: Jan Erik Vold aner konturene av sitt eget livsprosjekt.<br />
Jan Erik Vold liker å prate.<br />
Både på og av scenen, om<br />
alt og ingenting.<br />
– Det gikk over alle skaftestøvler,<br />
utbryter Jan Erik Vold på scenen foran<br />
en fullstappet Klubben på Studentersamfundet.<br />
En time senere sitter han i sofaen<br />
mens han veiver med brillene som om<br />
det er VM i gestikulering.<br />
– Dæven, sa jeg virkelig det? Det heter<br />
vel egentlig støvleskaft, gjør det ikke det?<br />
Jeg er tydeligvis blitt en lyriker i underbevisstheten,<br />
smiler Jan Erik Vold.<br />
Digresjonens mester<br />
Mange samlet seg da poeten lot praten<br />
gå om motstandskamp og sin far, Ragnar<br />
Vold. Faren som sa at terror underveis<br />
blir terror ved veis ende, og som var en<br />
del av Count Basie-bandet i norsk journalistikk.<br />
Vold forteller at dyktige folk ofte<br />
kommer i puljer, som Dylan og Lennon<br />
– at tendensen i dag er at sterke menn<br />
med dumme synspunkter får folk med<br />
seg, som Bush. Og at dersom snøen<br />
forsvinner er det tåpelig å krangle om<br />
OL. Nå handler det om lyrikk:<br />
– Noen liker ditt, noen liker datt,<br />
noen liker alt, mens andre liker ingen-<br />
ting. På samme måte som at noen liker<br />
ski, noen liker golf, noen liker begge<br />
deler, mens andre liker verken golf eller<br />
ski, men de liker kanskje å svømme. Jeg<br />
liker å svømme. Noen liker også å hoppe<br />
i fallskjerm og klatre i Himalaya.<br />
– Vil du til Himalaya?<br />
– Jeg nei! Det finnes tindebestigere<br />
og det finnes grottemennesker. Noen<br />
klatrer utenpå fjellet, mens andre går<br />
inn. Jeg er definitivt et grottemenneske,<br />
ler den hvithårede lyrikeren.<br />
– Er det symbolsk?<br />
– Det er litt som loffen: Man søker<br />
til det indre, sier Vold.<br />
Bøllefrø og miljøkamp<br />
Han sikter til diktet «Tale til loffen», som<br />
er blitt diktet mange forbinder med Jan<br />
Erik Vold.<br />
– Det er ikke det at det ikke er bra,<br />
men det er ikke så mye bedre enn alle de<br />
andre diktene jeg har skrevet. Typisk at<br />
det folk vet om lyrikk etter krigen er at<br />
det er skrevet et dikt om en bolle.<br />
«Skorpens gylne nybakthet lå<br />
vernende omkring/og skjulte loffhulens<br />
åpning»<br />
– Det er noe sexy med det. Både loffen<br />
og grotten. Det er litt rampete.<br />
– Lønner det seg å være rampete som<br />
lyriker?<br />
– Ja! Det finnes kjedelige dikt, og<br />
de er ofte skrevet av typisk urampete<br />
personer. Olav H. Hauge var riktignok<br />
ingen ramp, men han var gal, og det<br />
hjelper det også.<br />
Vold snakker om miljøet, og forteller<br />
at det å fly fra Oslo til Stockholm er å<br />
drepe isbjørner.<br />
– Flere bebodde øyer har allerede<br />
forsvunnet i havet. Andre ligger<br />
kanskje bare fem meter over havet, og<br />
hvis havet stiger blir det fire, tre, to og<br />
plopp. Vi må skjerpe oss, sier Jan Erik<br />
Vold alvorlig.<br />
Kjærligheten<br />
Jan Erik Vold er opptatt av livsprosjekt.<br />
– Jeg er i den siste halvparten av<br />
livet. Da er det lettere å snakke om et<br />
livsprosjekt. Men jeg drømte aldri om<br />
å bli lyriker. Jeg leste Johan Borgen og<br />
ville skrive romaner. Slik gikk det ikke,<br />
men diktsamlingene er mine hemmelige<br />
romaner, røper han.<br />
– Noen finner et livsprosjekt, andre<br />
får et fallende ufrivillig i hodet. Tenk<br />
på dem som blir uskyldig dømt. Folk<br />
tenker at man er en morder, men fy faen<br />
så er man ikke det. Da blir frikjennelse<br />
en livskamp.<br />
Vold tror livet handler om å få andre<br />
folks aktelse.<br />
– Solstad har sagt at hvis man kan<br />
våkne, kle på seg og være våken hele<br />
dagen så har man et liv, sier lyrikeren.<br />
Han gnir seg i øyene, og tar på<br />
brillene. Øynene synes så vidt bak brilleglassene<br />
og det store krusete, hvite<br />
håret. Han tar en lang kunstpause før<br />
han smiler:<br />
– Det er kanskje å legge lista litt lavt,<br />
men det er noe med det. Hvis man får noe<br />
ut av dagen har livet en mening.UD<br />
49
Kultur og politikk og sånn.... 30. januar - 13. februar<br />
onsdag 31. jan lørdag 3. feb<br />
Biblioteket kl 18.00 Styrekaffe<br />
Storsalen kl 19.00 samfundsmøte:<br />
Klubben kl 19.00 excenteraften: Hvor går Russland? World of Warcraft – hva er greia?<br />
søndag 04. feb<br />
Storsalen kl 20.00 kino: Dark Horse<br />
onsdag 07. feb<br />
Biblioteket kl 18.00 Styrekaffe<br />
Selskapssiden kl 20.00 konsert: Klassisk aften<br />
lørdag 10. feb<br />
Storsalen kl 19.00 samfundsmøte:<br />
Krig i Guds navn<br />
tirsdag 13. feb<br />
dine ideer<br />
og tanker<br />
drømmer<br />
vi om...<br />
våre ledige stillinger<br />
ligger på våre nettsider<br />
www.sweco.no<br />
Klubben kl 19.00 excenteraften:<br />
Sweet dreams are made of this<br />
tirsdag 06. feb<br />
Klubben kl 19.00 bokstavelig talt: Erlend Loe<br />
torsdag 08. feb<br />
Sangerhallen kl 19.00 café nordsør:<br />
Norsk sør-politikk - Ny giv eller bare retorikk?<br />
Biblioteket kl 20.00 bijou: Mannen med filmkamera<br />
søndag 11. feb<br />
Storsalen kl 20.00 kino: Filmnatt med Wong Kar Wai:<br />
In the Mood for Love og 2046
Alt for Rotvoll<br />
Hva har ti gale rognanmenn og drøyt seksti rotvollstudenter<br />
til felles? Teft for norsk humortradisjon med lav list og høy<br />
gapskrattfaktor.<br />
STUDENTREVY<br />
TEKST: ALEKSANDER JOHANSEN<br />
aleksjo@underdusken.no<br />
FOTO: PÅL SANDNES<br />
For femtende år på rad setter studentene<br />
på HiSTs avdeling for lærer- og tolkeutdanning<br />
opp Rotvollrevyen. Årets tema<br />
er kjøpesenter, og med den treffende<br />
tittelen «Toilldagan - vi gir ALT» håper<br />
pressesjef Hanne Sylten og hennes glade<br />
kompanjonger at trondheimsstudentene<br />
kommer seg vekk fra kjedelige actionfilmer<br />
og finner veien til revyscenen på<br />
Rotvoll.<br />
– Den er billigere, varer lengre og<br />
har minst like stor spilleglede som en<br />
hvilken som helst kinofilm, hevder pressesjefen.<br />
Også for døve<br />
Revyen vil i år også bli oversatt til tegnspråk<br />
direkte fra scenen. Pressesjefen<br />
forteller at det er et aspekt ved revyen<br />
som er helt unikt.<br />
– Vi ønsker å kunne invitere alle typer<br />
mennesker inn i salen. Når kompetansen<br />
allerede er til stede i gruppen, er det bare<br />
hyggelig å kunne bruke den på scenen,<br />
sier hun.<br />
– Hvorfor skal studentene besøke<br />
revyen deres?<br />
– Fordi det er en sceneenergi, en<br />
utstråling og en sjarm du ikke finner<br />
på noen som helst annen scene, lover<br />
samfundet oppretter<br />
kulturpris<br />
Samfundet har opprettet en ny hederspris,<br />
kalt «Samfundets kulturpris».<br />
Prisen er et bilde, et diplom og en sjekk<br />
pålydende 7500 kroner. Den første institusjonen<br />
som får den ærefulle prisen er<br />
kultursenteret ISAK. ISAK får prisen blant<br />
annet fordi det ved å rette seg mot barn<br />
og unge blir en naturlig inngangsport til<br />
kulturlivet i byen, samtidig som senteret<br />
er en scene for uetablerte artister, kunstnere<br />
og skuespillere.<br />
– Dette er Samfundets takk til andre<br />
kulturaktører i byen, sier samfundetleder<br />
Edina Ringdal til Adresseavisen.<br />
Hanne Sylten.<br />
Frivillig arbeid<br />
Pressesjefen synes studentene fortjener<br />
fulle hus som betaling for alle timene<br />
med blod, svette og tårer de har lagt ned<br />
i prosjektet.<br />
– Vi har møttes en gang i uken helt<br />
siden opptaket i september og fram til jul.<br />
I januar har vi brukt timene fra klokken<br />
fire til elleve på skoledager og tolv timer<br />
daglig i helgene. Jeg orker ikke å regne<br />
på det. Slik risikerer man å bli motløs,<br />
smiler Sylten.<br />
Studentene har overtatt budsjettet<br />
fra tidligere års forestillinger, i tillegg<br />
til at de har fått støtte fra blant annet<br />
Frifond. Det betyr ikke at dugnadsånden<br />
har krøpet tilbake i lampen sin.<br />
– Nei, dugnadsånden er på ingen<br />
måte blitt kassert. Kostymer skal sys,<br />
kulisser lages og i år skal vi male scenen i<br />
tillegg. Heldigvis er stemningen i gjengen<br />
upåklagelig. Alle er innstilt på at dette<br />
skal bli tidenes revyopplevelse, sier<br />
Sylten.<br />
Dersom det frister med et besøk til<br />
studentenes revy kan du få med deg siste<br />
forestilling tirsdag 30. januar klokken<br />
1900 i D-bygget på HiSTs avdeling for<br />
lærer- og tolkeutdanning på Rotvoll.UD<br />
ENTUSIASME I HØYSETET:<br />
Rotvollstudentenes årlige revy byr på<br />
humør, entusiasme og spilleglede.<br />
Innstiller til<br />
studentpris<br />
Velferdstinget i Trondheim går inn for<br />
å opprette en egen studentpris. Prisen<br />
skal være en påskjønning til en enkeltperson<br />
eller gruppe som har gjort noe<br />
særskilt for studenter i Trondheim,<br />
- et positivt bidrag til studentkulturen,<br />
studentmiljøet eller studentfrivilligheten<br />
i byen. Dette skriver Velferdstinget<br />
på sine nettsider.<br />
Pengene til prisen tas fra et fond<br />
for kulturmidler som i skrivende stund<br />
er på omtrent 660 000 kroner. Innstillingen<br />
fra Velferdstinget må godkjennes<br />
av konsernstyret i Samskipnaden før<br />
studentprisen kan bli en realitet.<br />
<strong>kULTUR</strong><br />
51
Om stygt blir vakkert<br />
52<br />
<strong>kULTUR</strong>TEgN
i 2007<br />
«Stygg» er trendy – skal vi tro amerikansk tv.<br />
TREND<br />
TEKST: HELLE WENSBERG HOLTE<br />
hellewen@underdusken.no<br />
ILLUSTRASJON: NICLAS DAMERELL<br />
Opprinnelig var det en «telenovela», sågar et eventyr:<br />
Fattig, ung kvinne møter velutstyrt prins, og vinner<br />
ham og resten av hans kongerike. Mistenkelig gjenkjennelig;<br />
den universelle Askepott. I dag heter fenomenet<br />
«Ugly Betty».<br />
Med basis i Betty har det amerikanske tv-selskapet<br />
ABC forsøkt å skape myten om den nye trenden «stygg<br />
skjønnhet». «Vær stygg i 2007» formaner de, på sin<br />
nyopprettede nettside www.beugly07.com.<br />
Ny fellesnevner<br />
– «Be ugly 07» skal fungere som et<br />
senter for «vær stygg»-bevegelsen,<br />
forteller presseansvarlig Marlene<br />
Zakovich i ABC.<br />
– Er det sannsynlig at «stygg» kan bli trendy?<br />
– Med «Ugly Betty» snus begrepet «stygg» på hodet.<br />
Det brukes som et autoriserende redskap, et redskap<br />
som legitimerer det å være ekte, smart, lidenskapelig<br />
og tro mot seg selv.<br />
Når sant skal sies, som det gjerne skal i disse dager, er<br />
ikke stygge Betty mer enn semistygg. Men med tannregulering<br />
og bestemors bortgjemte gardiner som bekledning,<br />
skjuler hun sitt ellers vakre ytre – samt understreker<br />
betydningen av indre skjønnhet .<br />
Allerede her kuttes beina av<br />
bordet og budskapet mister<br />
budskap: «Vær stygg 07»<br />
byttes ut med «Vær Moder<br />
Theresa» og «glem ditt<br />
fysiske utseende». Tilsynelatende<br />
handler ikke stygg<br />
skjønnhet om fysiognomi. Selv<br />
om ABC på sin nettside hevder å<br />
ha redefinert begrepet «stygg» til<br />
«vakker», har de i realiteten skapt<br />
en ny fellesnevner: «stygg». Den innbefatter<br />
nå egenskapene genuinitet, intelligens,<br />
godhet, ærlighet og lojalitet. Med andre ord er du<br />
stygg dersom du er ekte og smart, snill og ærlig, samt<br />
tro mot deg selv.<br />
Vann, ikke vin<br />
Dermed må en spørre: Tror ABC selv at stygt kan bli<br />
vakkert? Kan grimt bli skjønt? Tilsynelatende ikke. Et<br />
sted på veien, om ikke i utgangspunktet, må ABC ha<br />
sett seg nødt til å vri og vende på realitetene. Ved å<br />
nedtone egenskapen stygg framhever de heller andre<br />
kjennetegn for å få stygge til å føle seg bedre. ABC vet<br />
imidlertid like godt som de fleste, at stygt i realiteten<br />
aldri kan ha, eller få, den enkle og fysisk korrekte betydningen<br />
av «vakker». Det er fysisk umulig å gjøre vann<br />
til vin. Dermed må de omdefinere begrepet, gjøre det<br />
mer positivt.<br />
Å utfordre stereotyper<br />
Om grimt kunne bli skjønt, ville det kanskje vært<br />
trendy å være stygg. Vann er imidlertid ennå ikke til<br />
å forveksle med vin. Hvorfor prøver ABC seg likevel på<br />
en forveksling?<br />
– Sett bort fra hennes ytre, og hennes tilbøyelighet til<br />
å være noe annet enn hva samfunnet anser som konvensjonell<br />
skjønnhet, er Betty en utrolig vakker person, fordi<br />
hun alltid er tro mot seg selv, forklarer presseansvarlig<br />
Zakovich.<br />
– Men sender ikke dette ut feil signaler – dere oppfordrer<br />
jenter til å være stygge, altså ha egenskapene genuinitet,<br />
<strong>kULTUR</strong>TEgN<br />
intelligens, godhet og ærlighet?<br />
– Ved å be dem om å være stygge ber vi dem om<br />
å utfordre stereotyper og det samfunnet anser som<br />
vakkert. Vi ber dem om å ikke bekymre seg over sitt<br />
fysiske utseende, men om å omfavne den de er, fortsetter<br />
Zakovich.<br />
Stygge jeg – ærlige indre<br />
Betty må sette sin lit til sitt stygge jeg, sitt ærlige<br />
indre – slik ABC oppfordrer enhver «stygg» til å gjøre.<br />
Trendforsker og sosialantropolog Gunn-Helen Øye ved<br />
Prognosesenteret i Oslo er skeptisk.<br />
– Jeg tror ikke noe på vektleggingen av indre verdier.<br />
Dersom de teller, hvorfor velger da kronprinsen i Danmark<br />
en vakker prinsesse fra Australia framfor en smart liten<br />
bondeknott fra Jylland, spør hun.<br />
Ifølge Øye vil ikke «vakre» Bettyer vinne sjefen og resten<br />
av hans moterike på grunnlag av sitt ytre heller.<br />
– I rettssaker med både stygge og pene tiltalte får de<br />
pene lavere straff. De stygge og feite får også gjennomgående<br />
dårligere jobber. Dette er godt dokumentert,<br />
understreker hun.<br />
Sosialantropologen evolusjonsteoretiserer for å<br />
utdype.<br />
– Dersom en oversetter Darwins «Survival of the<br />
Fittest» korrekt vil en finne at det handler om å være<br />
smartest innenfor den konteksten en er satt i. Det er<br />
egentlig den smarteste som overlever. Det er smart å<br />
prøve å bli pen.<br />
At stygt blir det nye vakkert er for Øye lite trolig.<br />
– Jeg tror det ikke før jeg får se det. Ingen samfunn<br />
bejubler de stygge. Et eksempel kan hentes fra sosialantropologien:<br />
et prinsipp om regulering av slektskap.<br />
Også i vestlige samfunn kan en se at en velger pene<br />
kvinner til å føre slekter videre, forteller hun.<br />
Universelle Betty<br />
Stygt forblir stygt, mens skjønnhet fortsatt svever på<br />
sin kommersialiserte rosa sky. Uavhengig av motiver og<br />
troverdighet er det likevel ikke til å stikke under en stol<br />
at Betty er blitt en stor suksess. Mange har antagelig fått<br />
med seg, takket være TV Norge, at hun er den mest sette<br />
karakteren på amerikansk fjernsyn denne sesongen.<br />
– Betty virker tiltalende på veldig mange fordi alle<br />
kan kjenne seg igjen i karakteren hennes, sier Zakovich<br />
i ABC.<br />
Kanskje er det «Universelle Betty» famfor «Stygge<br />
Betty» som egentlig selger? Alle er ikke semistygge. Ikke<br />
alle er ekte, smarte, snille og ærlige heller. Men alle har<br />
noe; én av faktorene, om ikke fler. Det er Bettys kompleksitet<br />
som gjør henne salgbar, universell – mistenkelig<br />
gjenkjennelig.UD<br />
53
54<br />
ANMELDELSER<br />
Legenden gjenoppstår<br />
UTEsTED<br />
Rick's Cafe, Nordre gate 11<br />
TEKST: ANE TEKSUM ISBREKKEN<br />
isbrekke@underdusken.no<br />
FOTO: MARTE LOHNE<br />
Lørdag 20. januar åpnet Trondheims nyeste utested<br />
for allmennheten. Klokka elleve strakk køen seg forbi<br />
Big Bite, tvers over Nordre og inn i Thomas Angells<br />
gate, og deretter forbi Retro. Det legendariske navnet<br />
trekker fortsatt folk. Det som av mange ble regnet som<br />
Trondheims beste utested forsvant i flammer sammen<br />
med et helt kvartal i Nordre gate i desember 2002. Fem<br />
år senere gjenoppstår Rick's Cafe – i helt ny drakt.<br />
Når man endelig har kommet over dørterskelen og<br />
betalt en femtilapp i cover, er valgmulighetene mange.<br />
Ned trappa finner du byens – og sannsynligvis Norges<br />
– største dansegulv, omkranset av et galleri hvor man<br />
kan sniktitte på danseløvene der nede i kjellerdypet.<br />
Samtidig kan danseløvene skue seg selv på to digre<br />
flatskjermer som kontinuerlig rapporterer om nattklubbavdelingens<br />
tilstand.<br />
Rick's satser for det meste på dancemusikk av den<br />
sorten man hører på klubber rundt om i Europa. Dj-en<br />
fikk briljere på åpningskvelden, men de kontinentale<br />
remixene tar danseånden fra trønderpublikumet. Det<br />
er ikke til å stikke under en stol at her, i Trondheim<br />
by, er det gjerne en blanding av Dumdum Boys, åttitallspop,<br />
'Nsync og hits fra fjortistida som får festen<br />
i gang på ordentlig. Dette forklarer den eviglange<br />
strømmen av folk oppover trappene, med kurs for<br />
første og andre etasje. Her finner man Outkast og Raga<br />
Rockers innhyllet i afrikainspirert loungeinteriør og<br />
skinn. Dj-ene på Rick's bør ha denne folkestrømmen<br />
i minne, og huske på at de skal fylle det største dansegulvet<br />
i byen med mennesker.<br />
På åpningsdagen stimet festfolket sammen i første<br />
og andre etasje. Her er det lysere, masse sitteplasser,<br />
og noe så sjeldent som en innendørs røyketerrasse!<br />
Musikken er etter alt å dømme mer appellerende enn<br />
nede i kjelleren. Og det er store barer i begge etasjene.<br />
Skinnsofaer og pene mennesker til tross, selve perlen<br />
i denne digre konstruksjonen av et utested finnes i<br />
en liten middelaldergrotte gjemt bak en gitterport på<br />
gallerinivået.<br />
Her er originalveggene fra gamle Rick's, og ånden<br />
sitter i veggene. Her er Rage Against the Machine, Muse<br />
og Depeche Mode. Koselig bartender og levende lys.<br />
Men dessverre intet dansegulv. Kreativiteten får råde, og<br />
sofa og bord må tas i bruk, med blandede følelser.<br />
Oppsummert tilbyr Rick's en grei pris både på<br />
inngang og pils, god oversikt og god plass. I og med<br />
at bygget er helt nyoppført, er det heller ingenting å<br />
si på tilgangen for funksjonshemmede. Musikksmak<br />
er subjektivt, men jeg skulle gjerne hatt et dansealternativ<br />
til. Man får gjøre det beste ut av det. Foreløpig<br />
er andre etasje før klokka ett, og rockegrotta etterpå<br />
den beste løsningen.<br />
Med det nyeste innen teknologi forsøker Rick's å favne<br />
alle. Ta en tur og se om det favner deg også.
koNsERT<br />
salvatore<br />
klubben 27.januar.<br />
TEKST OG FOTO: MAGNUS BRATTSET DRABLØS<br />
mdrablos@underdusken.no<br />
krautrock til folket<br />
Salvatore har røtter langt inne i den tyske krautrocken,<br />
med sterke referanser til Neu! og Kraftwerk.<br />
Disse referansene er spesielt sterkt til stede på deres<br />
siste utgivelse, Rage, som kom ut 2. januar. Sammenligningen<br />
med 120 Days er vanskelig å komme utenom,<br />
selv om Salvatore er et rent instrumental-band. Dette<br />
er ikke musikk som frir til hjertet med varme og spontanitet,<br />
men kalkulerenede, mekanisk og veldig tysk,<br />
med lange hypnotiserende partier med repeterende<br />
melodilinjer og riff.<br />
Salvatore slapp sitt første album i 2000, og har<br />
siden den gang skiftet medlemmer oftere enn Sugar-<br />
Angstfull kroppsmagi<br />
DANs<br />
InTransit Dansekompani<br />
svartlamon & Co 25.januar.<br />
TEKST:MARTE BORHAUG<br />
martebo@underdusken.no<br />
FOTO: ERLEND DALHAUG PAXAL<br />
Det virker først litt «med-vilje-tilfeldig»: Scenen er provisorisk<br />
satt opp i et hjørne av det store rommet, en slitt<br />
lampe står langs veggen og synliggjør lysbordet mens en<br />
varmeovn durer. I bakgrunnen lyder kirkeklokker over<br />
diverse rustne lyder, og «sov i ro og god natt» klinger i<br />
uskyldige spilledåsetoner. Så slukkes lyset og vi venter - og<br />
venter. Det føles som en krysning mellom et avantgardistisk<br />
kunstprosjekt og en skoleforestilling på videregående.<br />
Litt stilig og litt pinlig.<br />
Når forestillingen endelig begynner balanserer den<br />
mellom moderne dans, performance og teater. De tre<br />
danserne Line Strøm, Annika Ostwald og Gry Løvmo skaper<br />
stemninger som beveger. Freudianske drømmer, fortrengning<br />
og tvang er bare noen av emnene danserne trår inn i.<br />
På scenen utspiller det seg virkelighetsnære situasjoner,<br />
før det i neste sekund går over i abstrakte framstillinger av<br />
babes. Blant bandets tidligere medlemmer finner vi blant<br />
andre Ola Fløttum som nå er hjernen bak bandet The White<br />
Birch. I Klubben bestod bandet av fem musikere, fordelt på<br />
Kjell-Olav Jørgensen på trommer, Bjarne Larsen på bass,<br />
Anthony Barratt på gitar, Leon Muraglia på synth og John<br />
Birger Wormdahl på laptop. Lydbildet ble drevet fremover<br />
av rytmeseksjonen, som lot de tre andre legge finurlige<br />
melodilinjer oppå et tett og imponerende komp.<br />
Konserten i Klubben var fattig på publikumsfrieri, da de<br />
fem musikerne for det meste stod i ro på scenen. I perioder<br />
stod faktisk tre av de med ryggen mot publikum. Når de først<br />
grep til mikrofonen var det gjerne med en frase ala «Håper<br />
dere har det hyggelig der ute, men er det mulig å få litt mer<br />
bass i monitor?», som til gjengjeld ble gjentatt opptil flere<br />
ganger i løpet av den timen konserten varte.<br />
For lyden varierte gjennom hele konserten, og da spesielt<br />
bassen, som på platene spiller en vesentlig rolle i lydbildet.<br />
Dessverre brukte gutta tre-fire låter på å bli skikkelig varme<br />
i trøya. Men når låten «Rage» fra albumet med samme navn<br />
kom, ble det stadig flere nikkende hoder blant publikum.Til<br />
konflikter og følelser. Det er vanskelig å se nøyaktig hva<br />
dette handler om, men et fasitsvar ville vært mot sin hensikt:<br />
Forestillingens tvetydighet er en av dens styrker.<br />
Det som står sterkest i forestillingen er dansernes unike<br />
bevegelsesspråk. Med utgangspunkt i teknikker innen<br />
klassisk og moderne dans skaper de tre jentene ulike komposisjoner,<br />
mens de bruker kroppen på nye måter ved å koble<br />
dans til hverdagslige bevegelser. Dette topper seg når to av<br />
dem danser en slåsskamp med enorm presisjon. Kontakten<br />
veksler mellom intim nærhet og avvisning, mens de kaster<br />
hverandre kraftfullt og grasiøst fra side til side. I et intenst<br />
øyeblikk blir slåsskampen nesten erotisk.<br />
Ellers er det en dramaturgisk godt komponert forestilling<br />
der det sykliske stadig understrekes, enten gjennom<br />
sirkelen av papirbilder i scenografien, sirkelbevegelser i<br />
dansen, repetisjoner av komposisjoner, eller stemmer som<br />
messer ord om og om igjen. Det eneste som mangler er en<br />
total tilstedeværelse fra danserne. Dette kunne toppet forestillingen,<br />
men litt for ofte ser de tre jentene dessverre ut<br />
som om de kjeder seg.<br />
Det er fascinerende å se mennesker med så god kroppskontroll.<br />
Dette var akkurat kort nok, modig nok og dyktig<br />
nok.<br />
MAgAsIN<br />
studentmagasinet Campus<br />
TEKST: MERETE SKOGRAND<br />
meretsk@underdusken.no<br />
ANMELDELSER<br />
tross for et folksomt lokale, ble Salvatore aldri helt kvitt<br />
den trønderske halvsirkelen forran scenekanten. Først da<br />
konserten var over, var publikum skikkelig i gang.<br />
Fra et band som har satt verdenrekord i lengste<br />
butikk-konsert på fire og en halv time, ble publikum<br />
i Klubben dessverre avspist med kun én.<br />
Rotete Campus<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
studentmagasinet<br />
PRETTY WOMAN<br />
Studenten «Tina» selger sex<br />
DAGFINN LYNGBØ<br />
– Studenter er et fantastisk publikum<br />
PIMP MY HYBEL<br />
Tips for trange kåker<br />
MIN STUDIETID<br />
Harald Eia svarer saftig<br />
KRASJKURS I<br />
STUDIETEKNIKK<br />
Campus er Norges første landsdekkende studentmagasin.<br />
Prosjektet startet i september i fjor, og har<br />
base i hovedstaden. Magasinet produseres av landets<br />
studenter, og skal etter planen komme ut fire ganger i<br />
året. Nå er første nummer ute, og det er gratis.<br />
At man kan plukke opp dette magasinet uten å gjøre<br />
innhugg i lånekassens støtte, er ikke vanskelig å forstå.<br />
Bladet er gjennomsyret av reklame, og man må bla fem<br />
sider for å komme til første sak. Annonsene er skrikende,<br />
og står ubalansert til sakene. Enkelte steder<br />
er det vanskelig å skille reklame fra sak, og omvendt.<br />
Det grafiske har et uryddig uttrykk, og gjør at Campus<br />
framstår mer som et reklamemagasin enn et studentmagasin.<br />
I innledningen til Campus forteller ansvarlig redaktør<br />
Ingrid Stakkestad at de ønsker å lage «noe intelligent<br />
for deg som vil vite litt mer». Dette utsagnet står ikke til<br />
verken innhold eller forside. Den rotete layouten gjør<br />
blekka lite innbydende. Forsiden gir ikke inntrykk av<br />
at dette er et magasin for studenter, og det er svært<br />
vanskelig å forstå hvordan forsidefotoet har relevans<br />
til forsideteksten.<br />
Typiske studenttema som bolig, hybelmat, studieteknikk<br />
og økonomi får sin oppskriftsmessige spalteplass.<br />
Stereotypifiseringer av studenter etterfølges av portrett<br />
og anbefalinger. Disse småtekstene er små drypp av<br />
journalistikk innimellom de mange prangende annonsene.<br />
Campus er likevel tidvis modig, og skriver blant<br />
annet om kjøp og salg av sex. Temaet er interessant,<br />
men de fleste sakene har vi lest hundre ganger før.<br />
Det er vanskelig å få tak på hvem Campus ønsker å<br />
nå. Rutinerte studenter vil ikke bli fenget av det nye<br />
studentmagasinet. Inntrykket jeg sitter igjen med<br />
etter å ha lest de over åtti sidene er at dette er ment<br />
for folk som ennå befinner seg i grunnskolen.<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
Norges nye studentmagasin<br />
studentmagasinet vinteren 2007<br />
1. utgave vinteren 2007<br />
<br />
GRATIS<br />
<br />
NYHET<br />
SMåFREKKE TIpS<br />
Fattigjævel? Vi gir deg rådene du trenger<br />
1<br />
55
56<br />
ANMELDELsER<br />
sTUDENTRADIoALBUMET<br />
The shins - Wincing the Night Away<br />
sup pop records<br />
TEKST: JOHAN KJETIL SKODJE<br />
skodje@underdusken.no<br />
som forventa<br />
The Shins song seg inn i hjarta våre i filmen Garden State,<br />
og gjer eit nytt forsøk på det same med skiva Wincing<br />
the Night Away. Framleis sit gladpopen i førarsetet, med<br />
nokre melankolske element i bagasjerommet. Skal ein<br />
tru Rolling Stone er albumtittelen inspirert av søvnproblema<br />
til frontfigur James Mercer. Vi kan rekne med<br />
pLATE<br />
Texum - Different strokes for<br />
Different Folks<br />
Rootsy<br />
TEKST: MORTEN SKIPENES SMEDSRUD<br />
mortes@underdusken.no<br />
For full pakke<br />
Texums Different Strokes for Different Folks begynner<br />
tilsynelatende midt i en sang. Vokalen til Bård Sande<br />
er framtredende, men mangler særpreget som må til<br />
for å rettferdiggjøre det store fokuset. Utover i førstesporet<br />
«17th of May» fungerer det likevel bedre. Da blir<br />
Sande akkompagnert av Unni Norbeck, og de beviser<br />
at en god kvinnelig andrestemme kan løfte selv den<br />
mest anonyme vokal til måtelig standard.<br />
Texums arrangementer er enkle, og følger hovedstrømningene<br />
i den alternative countryrocken. Skjønt,<br />
å fortsatt kalle dette alternativt er selvfølgelig helt<br />
urimelig. Texum stiller i studio med full pakke: pedal<br />
steel, Rhodes, kordame, munnspill, trekkspill, akustiske<br />
gitarer, bass og trommer. Å være det minste<br />
original midt i all denne sjangerstaffasjen er vanskelig,<br />
og Texum klarer det dessverre ikke.<br />
Different Strokes for Different Folks er en middelmådig<br />
tre år gammel Ryan Adams-plate. De prøver<br />
alt de kan å være Ryan Adams på sitt beste, men når<br />
dessverre ikke lenger enn til hans fomlende flørting<br />
med rock for noen år siden - altså bare et lite stykke<br />
opp på leggen.<br />
Spor fire, «The Last Farmer», er det fremste eksempelet<br />
på dette. Rockeklisjeene er så frekvente at man<br />
lurer på om det er en spøk. Da gospelkoret og falsetten<br />
setter inn etter 2 minutter og 21 sekunder, er uansett<br />
spøken dratt for langt og det er fristende å skippe til<br />
neste låt. Heldigvis er den også platas høydepunkt.<br />
«New Beginning» fortjener sitt navn, og Texum<br />
klarer endelig å få sjangeren til å virke for seg. Låta<br />
er sparsommelig orkestrert og melodien står bedre til<br />
akkordprogresjonen enn på de andre låtene. Texum<br />
leker med tonearten og viser hvor effektfullt det kan<br />
være når én tone havner utenfor den opprinnelige<br />
skalaen. Slike detaljer kan gi en ny dimensjon til en<br />
låt og plate.<br />
Én brøytebil gjør ingen vinter, og én god låt ingen god<br />
countryplate. Texums Different Strokes for Different<br />
Folks begynner tilsynelatende midt i feil sang.<br />
at han er kvitt desse vanskane no, dette albumet er i<br />
alle høve eit drepande godt sovemiddel.<br />
Første gjennomspelinga er over før ein veit ordet av<br />
det, utan at nokon av songane eigentleg har festa seg<br />
til hovudet, bortsett frå andresporet «Australia», der<br />
ordet «conundrum» får deg til å spisse øyrene nokre<br />
gongar. Der dei to førre skivene til The Shins skrangla<br />
seg framover, er Wincing the Night Away tettare samanskrudd.<br />
Og det er her albumet misser slagkrafta.<br />
Men albumet har også kvalitetar. Minimalistiske<br />
«Australia» kan faktisk minne om The Margarets på<br />
sitt beste og mest livsglade, og det skal godt gjerast å<br />
ikkje lette på foten til den enkle, men effektive rytmen.<br />
Feelgood blir erstatta med feelbad når melankolien tek<br />
pLATE<br />
The Rooph - The Rats of the<br />
october philharmonics<br />
Dead Letter Records<br />
TEKST: MORTEN SKIPENES SMEDSRUD<br />
mortes@underdusken.no<br />
halvparten burde vært nok<br />
Årets foreløpig beste Oppdal-plate er levert av The<br />
Rooph. Eller er det Death Cab for Cutie som er blitt lei<br />
av New York og søkt tilflukt i Sør-Trøndelag?<br />
Referansene er klare på The Rats of the October Philharmonics.<br />
Likevel klarer The Rooph å gjøre sin egen<br />
greie i det fortetta lydlandskapet de deler med Death<br />
Cab for Cutie, Guided by Voices og Modest Mouse. Det<br />
er imponerende når man vet hvor mye god musikk som<br />
er blitt lagd i denne sjangeren de siste ti årene.<br />
Plata åpner oppskriftsmessig med en forvrengt indiegitar,<br />
mest sannsynlig indierockernes yndling, den<br />
eldgamle Fender Telecaster. Det forvrengte og tette<br />
lydbildet blir forsterket av bassistens ivrige fingre som<br />
ustanselig beveges langs de tjukke og lange basstrengene.<br />
Dette gjøres subtilt nok til at man merker den<br />
underliggende energien det skaper, og ikke bare lurer<br />
på hva i helvete bassisten holder på med.<br />
The Rooph er fornuftige. De vet de egentlig ikke<br />
har nok godlåter til å rettferdiggjøre en lp. Strategisk<br />
plasserer de derfor de svakeste komposisjonene<br />
til slutt på 10-sporeren. Etter fem-seks spor med det<br />
samme lydbildet er man egentlig ganske ferdig med<br />
The Rats of the October Philharmonics, uten at det betyr<br />
at det er en dårlig plate. Det å lage en bra fullengder<br />
som holder lytterens oppmerksomhet hele veien er en<br />
vanskelig oppgave, og større orkestre enn The Rooph<br />
har mislyktes med dette tidligere.<br />
Man kan jo spørre: Burde The Rooph gitt ut en ep i<br />
stedet for en lp? Svaret er nei. Kunstnerisk sett burde<br />
de det, men å utgi sin tredje ep uten å ha gitt ut et<br />
eneste skikkelig album ville vært en fallitterklæring<br />
og kommersielt selvmord fra oppdalingene. På dette<br />
tidspunktet måtte The Rooph gi ut et album for å redde<br />
karrieren.<br />
The Roophs debut som albumartister er god, men<br />
mest av alt nødvendig. Dessverre fører dette til at<br />
The Rats of the October Philharmonics er omtrent<br />
dobbelt så lang som den burde.<br />
z<br />
overhand med dei subtile penisreferansane i den fantastisk<br />
vakre «Phantom limb». The Shins er like seg sjølve i<br />
«Girl sailor», der dei leverer smilepop frå øvste hylle.<br />
Det hadde vore fint å kunne fjerne ei av låtane. Og<br />
då hadde «Sealegs» vore ein saga blott. Med falske<br />
trommer og vokal utan interesse kunne denne låta like<br />
godt vore henta frå b-sidene til Scissor Sisters.<br />
Alt i alt er denne plata så god som ein kunne vente,<br />
men ikkje fullt så god ein kunne håpe på.<br />
Indie har blitt mainstream, og Wincing the Night<br />
Away er definitivt indie. The Shins leverer eit tidvis<br />
keisamt album, men med tre-fire kanonlåtar som<br />
løftar standarden markant.<br />
Bok<br />
Bjarte Breiteig - Folk har begynt å<br />
banke på<br />
Ascehoug forlag<br />
TEKST: MARTE BORHAUG<br />
martebo@underdusken.no<br />
velkommen inn<br />
La meg reklamere litt for novellesamlinger. Romaner er<br />
håpløst for mange studenter. De er lange, og studenter<br />
har sjelden tid til å lese lange romaner annet enn til<br />
og fra skolen, på sengekanten eller på ferier. Og med<br />
den typen prioritering av skjønnlitterær lesing risikerer<br />
man rett og slett å glemme hva boka handler om fra<br />
gang til gang. Likevel er det viktig å lese annet enn<br />
formler og fagstoff, og å holde seg litt oppdatert på<br />
norsk litteratur. Og nettop da er det perfekt med novellesamlinger,<br />
og særlig Bjarte Breiteigs noveller.<br />
De er gjennomsnittlig 14,5 sider lange, og det tar<br />
rundt 15 minutter å lese en. Maks 20. De er derfor<br />
praktisk perfekte å lese på bussen til Dragvoll, mens<br />
du venter på at pizzaen skal stekes eller før du legger<br />
deg.<br />
De er også utrolig godt skrevet. Et enkelt og lite<br />
pompøst språk trekker deg raskt inn i handlingen, og<br />
i alle de syv novellene er spenningen og problematikken<br />
umiddelbart til stede.<br />
«Jeg ser ut som en pølse, sa hun. En middagspølse i<br />
så fall, sa han». Selv om Breiteig ikke finner opp kruttet<br />
møter vi i Folk har begynt å banke på en menneskelig<br />
virkelighet som både er fryktelig, forbudt og troverdig<br />
på samme tid. En mann som elsker sin kone liker å<br />
se henne lide. «Han satt overskrevs på henne, holdt<br />
armene hennes nede, og da han tilslutt hørte hvordan<br />
det sildret ut i sengetøyet bak ham, grep han henne<br />
om haken, tvang henne til å møte blikket hans, og<br />
han smilte da han så skammen hennes.» Et lik mistes<br />
i bakken, «Narve» sjekker opp småjenter, mens en<br />
annen møter en han mobbet som liten.<br />
Dette er en god novellesamling som er både enkel<br />
og kompleks. Å fordøye historiene er vanskeligere<br />
enn å lese dem, slik det ofte er med kvalitetslitteratur.<br />
Bjarteig utnytter antydningens kunst, og<br />
gjør det usagte langt viktigere enn det som står<br />
svart på hvitt.
Tirsdag 30. januar<br />
Konsert: Mandag slapp Marita Røstad<br />
sin Silent Sunday. Hun kommer til Blæst<br />
for å gi oss noen smakebiter klokka 2130.<br />
So Turn Me On Dead Man innleder Storås<br />
Utesteds nye konsept «Tirsdagskveld<br />
og ungdomstid» med en gratiskonsert<br />
klokka 2200.<br />
Onsdag 31. januar<br />
Konsert: Hver onsdag framover kommer<br />
Blæst med en ny gratiskonsert, først ute<br />
er Deadends klokka 2100.<br />
Scene: Improoperatørene holder årets<br />
første forestilling på Coffee Annan klokka<br />
1900.<br />
Film: To filmer av Werner Herzog vises på<br />
Rosendal kino i kveld. Først ute er Grizzly<br />
Man etterfulgt av Fitzcarraldo.<br />
Foredrag: «Hvor går Russland?» er<br />
tittelen på dagens Excenteraften. En energistormakt<br />
med store interne problemer,<br />
lær mer om verdens største land klokka<br />
1900 i Klubben på Samfundet.<br />
Torsdag 1. februar<br />
Konsert: Micael Weston King spiller på<br />
Credo klokka 2230<br />
Film: Cinemateket har sørget for at Peter<br />
Whiteheads Pop Films går på Prinsen kino<br />
i dag. Filmen er en samling promofilmer,<br />
intervjuer, liveopptak og dokumentarer<br />
med noen av 60-tallets mest framtredende<br />
grupper og soloartister. Blant<br />
disse er The Rolling Stones, Jimi Hendrix<br />
og Pink Floyd<br />
Fredag 2. februar<br />
Konsert: Trondheimsbandet The Rooph<br />
slapp The Rats of October Philharmonics<br />
29. januar og feirer i dag på Storås<br />
Utested.<br />
Øl: Samfundet arrangerer ølfestival med<br />
standupforestilling. Her blir det øl og<br />
latter for alle penga.<br />
Lørdag 3. februar<br />
Konsert: De to svenske bandene Leif<br />
Karate og Hägga inntar Klubben klokka<br />
2200, mens Danish Space Ferry tar av fra<br />
Knaus rundt midnatt.<br />
Samfundsmøte: «Hva er greia med World<br />
of Warcraft?» spør Storsalen. Møt opp<br />
og finn ut.<br />
Kulturkalenderen<br />
30. januar - 13 . februar<br />
Kultur? Kalender? Hva kan så dette være?<br />
THE PASSENGER: Jack Nicholson har mer enn frukt å by på i Michelangelo Antonionis storfilm<br />
som vises på Prinsen kino mandag 5. februar. (Foto: Floriano Steiner - Sony Pictures)<br />
Søndag 4. februar<br />
Nina og Stine er utestengte fra Cafè 3B og<br />
må ty til sin list. De kler seg ut som sjøkyr,<br />
og den dyreglade dørvakta lar seg straks<br />
lure. Vel inne sklir de to synkront fram og<br />
tilbake over dansegulvet.<br />
Konsert: Psychogramm des drummers xy<br />
stikker innom Ni Muser. Konsertserien<br />
med Joana Aderi har med seg den sveitsiske<br />
trommisen Samuel Rohrer til dagens<br />
konsert.<br />
Vernissage: Trøndelagsutstillingen 2007<br />
går av stabelen på Trøndelag senter for<br />
samtidskunst i dag.<br />
Film: Dansk-islandske Dark Horse flimrerover<br />
lerretet i Storsalen klokka 2000.<br />
Mandag 5. februar<br />
Film: Michelangelo Antonionis The<br />
Passenger (Yrke: reporter) går på Prinsen<br />
i dag klokka 1830. Antonioni har med seg<br />
Jack Nicholson i «en film som hele tiden<br />
er på leting etter andre historier enn den<br />
som faktisk fortelles».<br />
Foredrag: Hva er det egentlig som er så<br />
spesielt med floraen i Kapp-provinsen? Noe<br />
vi alle har lurt på. Få svaret av Svein Båtvik<br />
i Suhmhuset klokka 1900.<br />
Tirsdag 6. februar<br />
Konsert: Verdenkjente Anne-Sophie<br />
Mutter har med seg Trondheimsolistene<br />
og Vilde Frang Bjærke når hun fyller Olavshallen<br />
klokka 2000.<br />
Scene: Hundepatruljen skal slå i stykker<br />
myten om at impro er trivelig med batonger<br />
og slosshansker, på Cherrox klokka 2100.<br />
Teater: Studentersamfundets Interne<br />
Teater setter opp Bedrag av Harold Pinter.<br />
Premieren er på Knaus klokka 1900.<br />
Foredrag: Erlend Loe besøker Klubben i<br />
kveldens Bokstavelig talt klokka 1900.<br />
Onsdag 7. februar<br />
Konsert: Studenter fra Musikkonservatoriet<br />
holder Klassisk aften på Selskapssiden<br />
på Samfundet. Instrumentene stemmes<br />
klokka 2000. Klokka 2100 skal Supervixens<br />
Stina Moltu spille med Stian Westerhus på<br />
Brukbar, mens Blæst varmer opp til Bylarm<br />
med Prelarm klokka 1900.<br />
Torsdag 8. februar<br />
I dag starter Bylarm og hundre band inntar<br />
Østbyen. Se på bylarm.no for komplett<br />
program. Samtidig går også Tiktak-festivalen<br />
av stabelen på Brukbar, dette for å<br />
feire pøbbens tiårsjubileum.<br />
Bylarm: I kveld spiller Harrys Gym i Gratisbutikken<br />
klokka 2230 og Chris Lee entrer<br />
Dora U-01 klokka 2400.<br />
Konsert: Gatas Parlament og Hopalong<br />
Knut har forent krefter og dannet Samvirkelaget,<br />
de skal feire bryllupet med konsert<br />
på Storås Utested klokka 2400.<br />
Café Nordsør: Er det hold i regjeringas<br />
nye sør-politikk? Forandre verden over en<br />
kopp kaffe i Sangerhallen på Samfundet<br />
klokka 1900.<br />
Film: Biblioteket på Samfundet viser<br />
Mannen med filmkamera, en russisk<br />
eksperimentell dokumentar fra filmens<br />
barndom, klokka 2000.<br />
Fredag 9. februar<br />
Bylarm: I kveld spiller Stonefish Brigade<br />
klokka 1930 i gratisbutikken og Alexandria<br />
Quartet spiller klokka 2000 i Dora<br />
U-05<br />
Utstilling: Philipp Boettcher åpner Girls<br />
are just bodies på Galleri BLUNK, utstillingen<br />
holder åpent til søndag.<br />
Lørdag 10. februar<br />
Bylarm: I dag spiller Bellmans klokka<br />
2200 på Skræken.<br />
Konsert: Klokka 0030 inntar Stonefish<br />
Brigade scenen på Knaus, før Blind<br />
Stereo tar over en time senere. På Klubben<br />
starter Tuna Laguna kvelden klokka 0030,<br />
mens Øyvind Holms Deleted Waveform<br />
Gatherings inntar samme scene en time<br />
senere. I Storsalen spiller New Violaters<br />
klokka 0100, en time senere smyger The<br />
Cheaters seg opp på scenen og tar over<br />
showet.<br />
Film: Cinemateket har samarbeidet med<br />
Bylarm for å gi oss Peter Whiteheads Led<br />
Zeppelin: Live at the Royal Albert Hall<br />
klokka 1830 på Rosendal Kino.<br />
Samfundsmøte: «Krig i Guds navn » er<br />
tema for dagens møte. Hvor stor finger<br />
har egentlig denne Gud med i spillet når<br />
USA starter opp sitt enorme krigsmaskineri<br />
for å innta fiendtlige landområder?<br />
Møtet starter klokka 1900.<br />
Søndag 11. februar<br />
Spesielt: Denne dagen har kaksene<br />
bestemt skal være mors dag. Følg oppfordringen<br />
fra handelsnæringen og gi mor<br />
en klem.<br />
Film: Kinesiske Wong Kar Wai skal hylles<br />
av Samfundets filmklubb i kveld. Både In<br />
the Mood for Love og 2046 kommer til å<br />
projekteres over et svimeslått storsalspublikum<br />
fra klokka 2000.<br />
Tirsdag 13. februar<br />
Foredrag: Sweet dreams are made of this<br />
er tema for kveldens Excenteraften. Møt<br />
opp i Klubben klokka 1900 for å vite hva<br />
vår drømmer egentlig består av.<br />
57
Spitposten<br />
Nr.2, 2007 9 ¾.årgang<br />
spit (frå lågtysk), erting, krenking; spott<br />
Spitposten registrerer...<br />
... at første vers:<br />
... at det snør det snør - klimakatastrofen trekker<br />
pusten<br />
... at leder av miljøstiftelsen Zero Einar Håndlykken<br />
jubler.<br />
... at der har han jammen funnet en drømmeformel<br />
... at klart man har mye tid til miljøvern når man<br />
slipper å bruke tid på jenter<br />
... at redaksjonen i spitposten skulle ønske den<br />
var så heldig<br />
... at det klør det klør; det raser en klamydiaepidemi,<br />
dusten<br />
... at Jan Erik Vold hadde så rett så rett: Dråpen<br />
henger der – (på p)ikke(n)!<br />
... at In the Midnight Hour vil likevel dét aldri<br />
hindre Spitposten i å ubeskyttet «reise busten»<br />
... at problemet i Spitposten er aldeles ikke klamydia,<br />
men langvarig mangel på «bust-reisning»<br />
... at (u)apropos (u)intelligent akademiahumor;<br />
nå er det på tide å refse <strong>Under</strong> <strong>Dusken</strong><br />
... at det akk så impotente sludentlemmet nå har<br />
fullført den redaksjonelle overbikken<br />
... at andre vers skal forklare:<br />
... at det er jo åpenbart at blekka selv er den mest<br />
essensielle ingrediensen i latteryoga<br />
... at det eneste mer ekkelt avslørende måtte være<br />
ISFiT-keiser Svarva – ikledd toga<br />
... at Svarva fortsatt likevel er betydelig heitere<br />
enn en gjennomsnitts duskemann<br />
... at «buske-reisning» blir derfor trolig fokuset<br />
under det nye opptaket til <strong>Under</strong> Busken<br />
... at da ISFiT nylig arrangerte romersk gladiatorturnering<br />
for Samfundets gjenger hadde de også<br />
invitert Sokrates og Platon<br />
... at globaliseringen tydeligvis kan omrokkere<br />
inventaret i den historiebevissthetens «stoga»<br />
... at nødrim scnødrim, hva skal vi snakke om<br />
nå, da?<br />
... at kanskje vi bør nevne at diktekunst allikevel<br />
har gått av daton?<br />
... at kyss og klem, Steinar Lem – snøen den for,<br />
i år som i fjor<br />
.. at homsekoret Pirum ofrer helsen og røyker enda<br />
mer vannpipe i sin kamp for å komme i UD<br />
... at vår favorittmusiker mottok hederspris under<br />
årets spelemannutdeling<br />
... at det må sies å være en prestasjon å få både<br />
en gladkristen sjeggegutt og en prippen vestlandspike<br />
til å levva livet<br />
... at vi satser på at Åge ble belønnet med piker<br />
vin og sang på nachspielet<br />
... at den glade trønders suverene poledancerdatter<br />
i det minste har arvet sin fars entertainergener<br />
... at om hun ikke befinner seg på et nachspiel<br />
med piker vin og sang blir vi dypt sjokkerte<br />
... at UKE-Lise greide å sjarmere seg til et tosider<br />
smiske-intervju<br />
... at møkkaavisa <strong>Under</strong> <strong>Dusken</strong> endelig greide<br />
å få uttrykk for sitt hat mot alt som kan kalles<br />
kulturSP<br />
Medlemmene av den selvhøytidelige<br />
og kviseherjede studentblekka<br />
<strong>Under</strong> <strong>Dusken</strong> (UD) varsler nå<br />
at nok er nok. Det begynte med<br />
litt murring da Adressas blaserte<br />
mediemenn og -kvinner okkuperte<br />
deres faste vannhull<br />
Samfundet. Da det attpåtil ble<br />
klart at Adressas logo kommer til<br />
å trone på det runde husets tak –<br />
rett ovenfor UDs klamme lokaler<br />
– da rant begeret over.<br />
UD mobiliserer<br />
– Adressa har nå å passe seg. Vi<br />
vil ikke lenger forholde oss passivt<br />
til disse ydmykelsene lenger, sier<br />
nyutnevnte krigsredaktør i UD,<br />
Ulrik Hansen-Hansen.<br />
Hansen-Hansen varsler nå en<br />
I lett sjokoladedrikk fra<br />
TORO får du skummet melk,<br />
men også myse. Nam, nam,<br />
myse.<br />
Hevntokt mot Adressa<br />
<strong>Under</strong> <strong>Dusken</strong> kvesser knivene mot<br />
Heimdal-tanta.<br />
rekke mottiltak i kampen om trondheimsleserne.<br />
– Vi skal øke opplaget vårt med 70 000<br />
eksemplarer – opp til Adressa-mengde –<br />
samt komme ut daglig. Søndager inkludert.<br />
Hah!<br />
Ofrer sine milter<br />
Pengene ervervet UD etter at hele redaksjonen<br />
donerte miltene sine til rike<br />
miltbrann-fryktende amerikanere. Neste<br />
steg var en strategisk skjenking av både<br />
Trond Giske og Edina Ringdal forrige helg.<br />
Noe som for øvrig også krevde en betydelig<br />
finansiell investering. UD fikk da overdratt<br />
fengselstomten bak Samfundet. Ved<br />
å pante flaskene etter disse forhandlingen,<br />
fikk de også råd til å kjøpe opp Student-<br />
TV og Studentradion. Samlet skal alt dette<br />
resultere i innflyttingen i et flermedialt hus<br />
på fengselstomten.<br />
Men det stopper ikke der, forklarer<br />
Hansen-Hansen:<br />
Tak for tak<br />
– Som hevn for at Adressa kuppet<br />
Samfundet-taket, lurte vi vaktmesteren på<br />
adressabygget til å gi oss enerett til reklame<br />
på deres tak. Haha! Her skal vi fortøye en<br />
300 000 kubikkmeter stor heliumsballong i<br />
form av en pegasus, samt plassere en etterligning<br />
av en ti meter høy hesteruke rett<br />
over sjefsredaktørens kontor.<br />
Spitposten vil overhodet ikke følge saken<br />
videre.SP<br />
Spitpostens samleieevalueringsskjema<br />
I våre lokaler har det i lengre tid hersket tvil om hvordan man best kan beskrive sin egen prestasjon hva gjensidig sengehygge<br />
angår. Spitpostens redaksjon har konkludert med at dette må være en allmenn problemstilling og har valgt å ta<br />
temaet på alvor. Våre eksperter har derfor utviklet et multiple choice-spørreskjema som du kan gi din partner umiddelbart<br />
etter fullbyrdet samleie. Klipp ut langs de stiplede linjene og kopier opp så mange du tror du trenger. Lykke til!<br />
1: Hvordan vil du beskrive din partners kroppslige odør?<br />
(alt. Dyrehage - Rørlegger - Roll on - Armani)<br />
2: Hvordan vil du beskrive dine forventninger opp mot din<br />
partners faktiske prestasjon?<br />
(alt. Pinlig - Ikke helt patent - Bra - Verdensklasse)<br />
3: Hvordan vil du beskrive din partners teft for samarbeid?<br />
(alt. Egoistisk - Pedagogisk - Kommunistisk - Legendarisk)<br />
4: Hvordan vil du klassifisere din ridders/prinsesses oppfinnsomhet?<br />
(alt. Inn og ut - Fingernem - Gründeremne - Kama Sutra 2)<br />
5: De sier jo at lyden er halve opplevelsen...? Han/hun var..<br />
(alt. Døvstum - IdolSandra - Talefør - Barry White)<br />
Ditt navn ...<br />
Ditt telefonnummer ...<br />
Tilleggsopplysninger til testresultatets mottaker:<br />
Ranger følgende stadier av akten på en<br />
skala fra en til seks, hvor seks er best:<br />
Pre-forspillet<br />
Forspill<br />
Penetrering<br />
«Spruten»<br />
Etterspillet<br />
Ps. Dersom du som mottar testresultatene ikke vet hvem det er du har hatt deg med, og poengsummen overstiger 20<br />
kan du sansynligvis ta kontakt med <strong>Under</strong><strong>Dusken</strong>s redaksjon for videre oppfølging.<br />
Spitdvergen kommenterer<br />
(sånn som i Blabladet men uten poeng):
Hør etter nå! Ungdom av kongeriket Norge!<br />
For ja, nå tar jeg den strenge tonen. Fra<br />
og med nå får dere se til å øke den ukentlige<br />
tiden dere bruker på disse «studiene»<br />
deres. Samtidig skal dere vite at dere, som<br />
alle andre, også må jobbe ved siden av for<br />
å livnære dere. Det er ikke statskassa sin<br />
jobb å finansiere følinga deres. I alle fall<br />
ikke i sin helhet. Litt skal dere få, men det<br />
får være grenser. Kall meg gjerne ambivalent,<br />
men vit at en god Kaptein alltid har<br />
en fot i hver Båt.<br />
Ikke misforstå. Jeg ser verdien av at<br />
landet holder seg med studenter. Dere<br />
er dagens reservearbeidskraft. Selv om<br />
landets største parti lenge har prøvd å lure<br />
befolkningen til å tro at denne oppgaven<br />
ivaretas av innvandrere, er det altså ikke<br />
slik det er i praksis. Dette ansvaret må dere<br />
ta alvorlig. Dette er på mange måter som<br />
i trykkebransjen. Rundt om på landets<br />
trykkerier er det vanlig å ha såkalte reservemenn<br />
i arbeidsflokken. Disse ivaretar en<br />
viktig funksjon ved å være høyt kvalifiserte,<br />
og på kort varsel kunne steppe inn hvor<br />
som helst i produksjonen. Dette systemet<br />
fungerer utmerket<br />
Dersom premissene jeg har skissert<br />
ovenfor ikke passer dere, kan dere alltids<br />
la være å ta en akademisk utdannelse.<br />
Da jeg var ferdig med gymnaset meldte<br />
jeg meg opp til forberedende, samtidig<br />
som jeg jobbet ved et psykiatrisk sykehus.<br />
Tøff som jeg dengang var, og fremdeles<br />
er, regnet jeg med at det var en smal sak<br />
å lese mens jeg gikk nattevakter. Men den<br />
gang ei. Jeg strøk med glans. Kort sagt<br />
bør alle som er som meg velge en annen<br />
retning i livet. Det er en ærlig sak. En yrkesfaglig<br />
utdannelse innen trykking er mitt<br />
stalltips.<br />
Forøvrig jobber datteren min for tiden<br />
i en spesialforrvetning for sko. Det har jeg<br />
heller ingenting imot.<br />
– Vannpipe<br />
er jævla dyrt<br />
Pirum har vært blant de som har gått<br />
hardest ut mot Kunnskapsdepartementets<br />
motvilje mot å øke studiestøtten.<br />
– Vi trenger pengene. For å være sosialt<br />
akseptert i Pirum må man røyke vannpipe,<br />
sier en av korets mest hardbarkede<br />
trøndere.<br />
Tobakkskostnadene sprenger nå<br />
Pirum-budsjettet, som i lang tid har vært<br />
hardt presset av et øl-konsum av en annen<br />
verden. Væpnet revolusjon er nå ventet<br />
av sølvstrupene.SP<br />
Legally Blonde x 2<br />
Kultur-Trond droppet fiffen og prisutdeling i hovedstaden til fordel for fiffen<br />
og prisutdeling i Trondheim. Det var «fiffen» på Samfundet glade for.<br />
To fjonge piker tropper opp på Spitpostens<br />
slitne lokaler. I hver sin armkrok.<br />
Vi er i helgemodus og har fri – tror vi.<br />
Men nei, de to armene som pikene henger i<br />
tilhører selveste Kulturministeren, og de to<br />
blondinene, som de jo er, vil gjerne bestille<br />
et Six pack-intervju. Som om det går an å<br />
bestille det, tenker vi.<br />
De to er imidlertid ikke tankelesere –<br />
men de to framtredende maktmennesker<br />
i Studentersamfundet i Trondhjem. Nå<br />
vil de bruke oss, for å få et påskudd til å<br />
drikke med statsråden. Vi aner uro, men<br />
sier likevel ja. Tvilende. Kanskje har statsråden<br />
noe interessant å si.<br />
– Hey, sier Giske, med dårlig skjult<br />
misunnelse.<br />
Han har nettopp fått en øl, og sitter tett<br />
omkranset med de to pikene på hver sin<br />
side. Nå har han fått øye på siste utgave av<br />
den eminente Spitposten. Øynene faller på<br />
kollega Djupedal.<br />
– En slik spalte hadde dere aldri da jeg<br />
var utdanningsminister, klager han.<br />
Eskortepike til høyre nikker trøstende<br />
mot ministeren.<br />
– Det skulle de hatt, du er en klok mann,<br />
sier hun medfølende.<br />
Smiger er den beste veien til makt, sies<br />
det.<br />
Den andre selvoppnevnte eskortepiken<br />
kommer litt i bakgrunnen. Nå vil hun fram.<br />
Trolig ikke for makt, hun sitter til vanlig<br />
helt øverst.<br />
– Trond, han er nesten som en storebror<br />
for meg, sier hun, og ser oss dypt og<br />
intenst inn i øynene.<br />
Så fniser hun. Det gjør hun gjerne. Den<br />
andre piken gapskratter. De trives godt, de<br />
to. Statsråden ser litt mer tilbakeholden ut.<br />
Han nipper litt til pilsen, den smaker visst<br />
ikke helt i kveld.<br />
Med ett slår det oss, kanskje er det kvinnene<br />
som trekker ned kvelden. Kvinner er<br />
jo, som kjent, ikke like morsomme som<br />
menn. Hva synes Kulturministeren?<br />
– Det forventes mer av kvinner enn av<br />
menn, her er det dessverre ingen likestilling.<br />
Menn slipper billigere unna. Men<br />
det finnes morsomme kvinner i Norge. På<br />
toppen troner Pernille Sørensen, konstaterer<br />
han.<br />
– Hva med Valla? Er hun ei morsom<br />
dame?<br />
– Gerd-Liv er bra. Men på samme måte<br />
som at kvinnelige komikere må yte litt<br />
ekstra, blir også kvinner i lederstillinger<br />
vurdert annerledes. Spesielt de med en<br />
tøff lederstil.<br />
De to kvinnelige lederne har vært stille<br />
mistenkelig lenge. Ikke engang et fnis.<br />
Men nå trør de til. De vil gjerne være tøffe<br />
ledere, de også, og lirer av seg noen snøvlete<br />
fraser – med vekslende hell. Men så ler<br />
de heldigvis rått, og alle andre kan le rått<br />
de også. Av, ikke med.<br />
I motsetning til ministeren, som helst<br />
nipper til hvitvin der han sitter i sitt høykulturelle<br />
sete, har de to toppene av Samfundet<br />
allerede fuktet ganen med opptil flere liter<br />
brun, skummende væske.<br />
Det beste er nok å konsentrere praten<br />
rundt statsråden.<br />
– Hva synes du om Kvalitetsreformen?<br />
- Kvalitetsreformen – veldig bra. Da jeg<br />
var student tok jeg studielånet og stakk til<br />
Paris .Det var et fint opphold, men det blir<br />
dårlig studiekvalitet hvis dagens studenter<br />
Six-pack praten<br />
følger samme oppskrift.<br />
Eskortepiken til venstre smiler fårete<br />
mens hun kaster et langt, ufokusert blikk<br />
i retning kulturministeren. Kanskje tenker<br />
hun på Paris?<br />
Praten går litt trått. Politikeren vil<br />
overhode ikke røpe noen skitne historier,<br />
verken fra sommerleirene på Utøya eller<br />
Arbeiderpartiets Landsstyremøter. Eskortepike<br />
til høyre bestemmer seg for å live<br />
opp samtalen.<br />
– Jeg har sett en norsk politiker naken,<br />
skyter hun inn.<br />
I forsøk på å legge an på ministeren?<br />
Meget mulig, men forsøket slår feil.<br />
Nakenhet er ikke noe for ham.<br />
– Stripping er ikke kultur, advarer<br />
han.<br />
Litt streng der, men han mykner det<br />
opp igjen med det samme, i frykt for å støte<br />
noen fra seg.<br />
– Det finnes lite groupies i politikken,<br />
forklarer han, og ser takknemlig på de to<br />
ved sin side.<br />
De to blonde smiler igjen, og kaster<br />
lange blikk mot kulturministeren. De er<br />
tilbake i varmen.<br />
Trond er stressa. Han har så vidt drukket<br />
opp sin øl. Nå lengter han til hvitvinen som<br />
venter på VIP-nachspiel.<br />
– Jeg har alle tingene mine backstage.<br />
De kan jeg ikke miste, hinter han.<br />
Fiffen er fin i Trondheim. Og eskortepiker<br />
viker aldri fra sitt oppdrag.<br />
– Trond, Trond, det går bra. Vi skal<br />
følge deg opp, vi.<br />
Av: Spitpostens korrupte alibi og<br />
Treige Tor. Foto: WebCam
Returadresse<br />
<strong>Under</strong> <strong>Dusken</strong><br />
Postboks 6855, Elgeseter<br />
7433 Trondheim<br />
ØYEBLIKK<br />
I denne spalten presenterer vi annenhver uke et utvalgt kunstverk av en trondheimsstudent.<br />
Remake of Helena: Installasjon av Ida Hansson, Kunstakademiet i Trondheim<br />
BAKTANKER<br />
Smil da, mann!<br />
Hei du din bussjåfør! Kan ikke du smile litt? Du er jo et<br />
kvarter for seint ute, og den forrige bussen kom jo aldri! Ja,<br />
jeg skjønner godt at det er glatt og at det er vanskelig å kjøre.<br />
Men kan du ikke i det miste lee litt på leppene bak barten?<br />
Og når vi stopper på en bussholdeplass og ikke kjører videre,<br />
kan du ikke fortelle meg hva som skjer? Selv ikke etter at en<br />
ung kvinne går fram til deg og spør «Hva skjer?» har du lyst<br />
til å fortelle de tredve andre i bussen hvorfor vi ikke kjører<br />
videre.<br />
Man blir jo litt lei av å sitte i en buss som ikke kjører, og<br />
flere og flere tropper opp sammen med den unge kvinnen.<br />
Men du bare sitter der og knuger på hemmeligheten for oss<br />
som ikke tør å spørre.<br />
En tekst påklistra vinduet i bussen forteller oss at vi kan<br />
ta kontakt med sjåføren ved spørsmål om bussruter og reisegaranti.<br />
Vi lurer egentlig litt på det med reisegaranti, så vi<br />
tar mot til oss og spør. Kanskje håpte vi på for mye da vi<br />
trodde du skulle forklare oss reisegarantien. Du slår indignert<br />
ut med armene og forklarer høylytt. «Det er da ikke min<br />
feil at vi står her!»<br />
Dørene åpner seg. Vi ser vantro på hverandre når bussjåføren<br />
sakte flytter mikrofonen mot barten. Har han faktisk<br />
tenkt å meddele oss passasjerer om stoda? Joda. Gjennom<br />
den uinspirerte trøndermumlinga får vi såvidt med oss at det<br />
står en buss i veien litt lenger framme, og at bussen ikke<br />
kommer forbi.<br />
Flere spør om reisegaranti. Har vi ikke krav på drosje? Tydeligvis<br />
ikke. Du peker på rutebussen litt lenger framme. «Det<br />
er da ikke Team Trafikk sin feil at vi står her!» roper du og<br />
skremmer bort kundene dine. Vi tør ikke å påpeke at den andre<br />
bussen er fra busselskapet du nettopp nevnte.<br />
Vi blir kommandert ut av bussen. Noen holdeplasser lengre<br />
framme skal vi vente, så ordner det seg nok. Hvorfor er du<br />
så hissig, bussjåfør? Kan du ikke fortelle hva som skjer når vi<br />
bare står stille? Kan du ikke i det miste smile litt?<br />
Vi rekker å ergre oss ganske mye i den halvtimen det tar før<br />
neste buss kommer. Heldigvis var kollegaen din mye<br />
hyggeligere.<br />
Tutta B.<br />
Adresse:<br />
Elgsetergt. 1<br />
7030 Trondheim<br />
Tlf: 73 53 18 13<br />
Fax: 73 89 96 71<br />
E-post: ud@underdusken.no<br />
Annonse: annonse@underdusken.no<br />
Kontortid: 9 - 16, Studentersamfundet