Klassisk rapport - Sørlandet sykehus HF

______________________________________________________________________ 

Slagutredning Agder 2010, fase 2 

______________________________________________________________________ 

Kristiansand 02.06.2010 

Espen Huldt-Nystrøm 

____________________________ 

Navn 

Sørlandet sykehus HF

Salgutredning Agder 2010, fase 2 Side 2 av 38 

INNHOLD 

1. Gjennomføring ....................................................................................... 3 

2. Møte med klinikkene .............................................................................. 4 

2.1 Møte SSA – 18.05.10 ...................................................................................... 4 

2.2 Vedtak OSS ..................................................................................................... 6 

2.3 Møte med SSK – 19.05.10 .............................................................................. 7 

2.4 Møte SSF – 20.05.10 ....................................................................................... 8 

3. Avdelingsvise innspill ........................................................................... 9 

3.1 Tilbakemelding fra praksiskonsulentene vedrørende slagplan ........................ 9 

3.2 Tilbakemelding Anestesiavdelingen SSA ..................................................... 10 

3.2.1 Akuttmottak ............................................................................................. 10 

3.2.2 Anestesi og intensiv SSA ........................................................................ 11 

3.3 Tilbakemelding radiologisk avdeling SSF .................................................... 12 

3.3.1 Overlege radiologisk avdeling SSF ......................................................... 12 

3.3.2 Avdelingsleder radiologisk avdeling SSF ............................................... 13 

3.4 Tilbakemelding radiologisk avdeling SSK .................................................... 14 

3.5 Tilbakemelding radiologisk avdeling SSA .................................................... 15 

3.6 Tilbakemelding ortopedisk avdeling SSA ..................................................... 16 

3.7 Tilbakemelding avdeling for fysikalsk behandling og rehabilitering ............ 17 

3.8 Tilbakemelding nevrologisk avdeling ........................................................... 18 

3.9 Tilbakemelding medisinsk avdeling SSA/SSK ............................................. 22 

3.10 Tilbakemelding medisinsk avdeling SSA ..................................................... 25 

3.10.1 Innspill 1, gitt til fase 1 ...................................................................... 25 

3.10.2 Innspill 2, gitt i fase 1 ........................................................................ 26 

3.10.3 Innspill 3, gitt til fase 2 ...................................................................... 28 

3.11 Tilbakemelding anestesiavdelingen SSK ...................................................... 31 

3.12 Tilbakemelding prehospitale tjeneseter ......................................................... 32 

3.13 Tilbakemelding tillitsvalgte ........................................................................... 33 

3.13.1 Hovedtillitsvalgt overlegeforeningen SSK ........................................ 33 

3.13.2 Tillitsvalgt overlegeforeningen SSA og foretakstillitsvalgt 

overlegeforeningen SSHF ................................................................................... 34 

3.13.3 Tillitsvalgt fagforbundet SSA ............................................................ 34 

3.13.4 Hovedtillitsvalgt for Sykepleierforbundet SSA ................................. 35 

3.14 Tilbakemelding prosjektgruppemedlem fase 1.............................................. 36 

3.14.1 Prosjektgruppemedlem Ragnar Solhoff............................................. 36


1. Gjennomføring 

Slagutredningens Fase 1 er avsluttet; prosjektgruppen har levert sin rapport som er 

vedlagt. 

Rapporten tar for seg faglige elementer i slagbehandling. Prosjektgruppen presenterer 2 

alternative modeller for organisering av slagbehandling i SSHF. Rapporten er supplert 

med en uttalelse fra to eksterne, medisinske fageksperter. I henhold til mandat er det på 

dette grunnlag foretatt en vurdering av konsekvenser for nevrologisk avdeling i SSHF. 

For å gi saken det beste beslutningsgrunnlag er det viktig at forslag om framtidig 

slagbehandling i SSHF også gis en konsekvensvurdering i forhold til andre fagområder. 

Med bakgrunn i dette inviteres nå øvrige klinikker i SSHF til å gi sine kommentarer/ 

vurderinger. 

Prosjektgruppens rapport (Fase 1) ble behandlet i Overordnet Strategisk 

Samarbeidsutvalg (OSS) 5. mai. Den vil videre bli behandlet i Strategisk faggruppe 

(21/5) der primærhelsetjenesten også deltar, videre i Brukerutvalget i SSHF, samt i 

HAMU og i drøftingsmøte med de ansattes organisasjoner – i god tid før 

styrebehandling 23/6-10. 

Som en del av forankringsprosessen gjennomføres det informasjonsmøter med 

representanter for klinikkene per lokasjon: 

Tid og sted: 

SSA tirsdag 18/5 kl 1500 – 1615 Møterom med. 2D 

SSK onsdag 19/5 kl 1500 – 1615 Nevrologisk møterom 

SSF torsdag 20/5 kl 1130 – 1245 Auditoriet 

Agenda for møtene: 

• Kort om prosessen så langt (kst. klinikksjef med.klin Henning Garsjø), 

samt videre saksbehandling i Fase 2 (kst fagdirektør, E Huldt-Nystrøm) 

• Presentasjon av rapporten (v prosjektgruppedeltakere). 

• Diskusjon. 

Hvem som møter 

Møtene retter seg mot de deler av SSHF som driver direkte klinisk virksomhet, altså 

medisinsk, kirurgisk og psykiatrisk klinikk, samt medisinsk serviceklinikk. Møtene skal 

bidra til å informere om, oppklare og/eller presisere elementer i prosjektgruppens 

rapport. Det er ønskelig at klinikkene blir representert med avdelingsledere, medisinsk 

faglig ansvarlig, stedlig leder eller en annen egnet person som kan formidle budskapet i 

stabene. De fleste avdelinger vil kun ha behov for å stille med en representant. 

Medisinsk avdeling har særlig tette grensesnitt mot slagbehandling og bør i tillegg stille 

med stedlige ledere eller tilsvarende. 

I tillegg til informasjonsmøtene ønskes det en skriftlig tilbakemeldinger med innspill 

som leveres samlet per avdeling innen 1/6-10 til sekretær for Fase 2 arbeidet, Grethe 

Dølbakken (grethe.dolbakken@sshf.no).


Fase 2 ledes av kst fagdirektør Espen Huldt-Nystrøm og kst klinikksjef medisinsk 

klinikk deltar og Grethe Dølbakken vil være sekretær for arbeidet. 

2. Møte med klinikkene 

2.1 Møte SSA – 18.05.10 

Første møte med klinikkene avholdes ved SSA med følgende referat: 

Til stede: 

Ragnar Solhoff, Annette Solinski, Geir Rørbakken Magne Bøe, Henning Garsjø, Espen 

Huldt – Nystrøm, Arnstein Tveiten, Knut Brøvik, Eyvind Lorentsen, Egil Hagen, 

Gunnar Hall Skavoll, Anne- Brit Riser, Øyvind Vennesland, Siv O. Ostermann, Inger 

Wenche Nilsen, Torunn Vatnøy, Anne Brit G. Evensen, Nina Smith, Geir Noraberg, 

Svein Svenningsen, Jan Roger Olsen, Olaf Nic Pedersen 

Espen Huldt–Nystrøm ønsker velkommen og gir en gjennomgang av: 

Fellestekst for alle tre møtene: 

• Utredingsarbeidet så langt – fase 1, mandat for arbeidet, prosjektoppbygging og 

gjennomføring 

• Kortversjon av to modeller som prosjektgruppen har beskrevet og anbefalt 

videre til fase 2 

• Utfordringer ved modellene 

• Svar fra eksterne fagpersoner der konklusjonen de har gitt leses i sin helhet 

• Graf som viser antall innleggelser fordelt på tid på døgnet 

Felles for begge modellene: 

• Jevngod faglig forsvarlighet 

• Slagenhet og trombolysebehandling 24/7 ved alle tre lokasjoner 

• Fordeler for poliklinisk aktivitet 

Fase 2 med fokus på: 

Robuste pasienttilbud og behandlingskvalitet 

Mandat: 

• Konsekvenser for hele SSHF 

• Forslag til direktørens vedtak 

Strategi i et tidsperspektiv: 

• Pasientpopulasjonens behov 

• SSHF’ s økonomi og drift 

• Fagmiljøenes rekrutterings- og utviklingsevne


Regelstyring: 

• Kvalitet, likeverdighet i slagbehandling 

• Kvalitet, likeverdighet i all behandling, ”alt henger sammen med alt”. 

Kst fagdirektør leder fase 2, Henning Garsjø deltar og Grethe Dølbakken er sekretær for 

fase 2 arbeidet 

Tidsplan for gjennomføring av fase 2: 

Møter lokasjon: 

• SSA tirsdag 18/5 – kl. 15.00 

• SSK onsdag 19/5 – kl. 15.00 

• SSF torsdag 20/5 – kl. 11.30 

Strategisk faggruppe 

• Fredag 21/5 

HAMU 

• 21. juni kl. 13.00 – 15.00 

HTV - drøftingsmøte 

• 21. juni kl. 12.00 – 13.00 

Brukerutvalg 

• 15. juni kl. 12.00 – 16.00 

Styrebehandles 

• 23. juni 

Innspill og diskusjon: 

Dersom modell 1 velges kan en se for seg følgende for SSA: 

• Dårlig rekruttering, som er svært alvorlig og en er engstelig for dette 

• Konsekvenser for hele sykehuset i Arendal, ikke noen god modell for SSA. 

• Redd for at sykehuset vil bli plukket fra hverandre. Kirurgisk avdeling SSA 

sliter per i dag med dette. 

• Utfordringer med å beholde et bærekraftig miljø for å kunne rekruttere. 

• Medisinsk avdeling SSA vil trenge betydelig tilførsel av ressurser på legesiden. 

Etter møte med legene på medisin SSA uttrykkes det tydelig at oppgaver i 

forhold til slagpasienter ikke kan håndteres av dagens legebemanning. Det må 

tilføres ressurser. 

• Intensivmedisin kan ikke se for seg at de kan klare seg uten nevrolog etter kl 

1600 

• Utvikling for et sykehus som SSA blir feil 

• Nevrologene har de siste 15 årene hatt ansvar for slagbehandling. Skal 

medisinsk avdeling nå overta ansvaret det meste av døgnet er det mulig, men må 

beskrives hva dette koster, i form av tilført leger. 

• Pasienter vil komme inn uten at en i forkant vet at pasienten har en nevrologisk 

problemstilling og sykehuset vil mangle kunnskap/kompetanse om denne type 

pasient. Det etterlyses konsekvensvurdering av modell 1 i forhold til dette. 

• Det vil være krevende å finne en beskrivelse av klar arbeidsmengde for 

medisinsk avdeling. 

• Kompetanse må sikres i akuttmottak 

• Transportutgifter fra PTSS ikke beskrevet. 

• Slagpasienter er storvolum gruppe pasienter som det er ikke riktig å sentralisere.


• Krevende for SSA da denne og liknende strategier gjøres før den store 

strategiplanen. Dette er som en del av et ”større spill”, de små stegs ironi som 

ender opp med at SSA ikke kan være et akuttsykehus lenger. 

• Det er fullt mulig å sentralisere nevrologi til et sykehus, men hva så med andre 

fagområder? Noen må bestemme hva dette skal være i fremtiden! 

• Folk er glad i sykehuset sitt og ønsker ikke nedleggelser uten å bli hørt. 

• Føler direktøren seg litt lurt? Blitt forevist at det var lurt å gå utenom 

strategiplanen for å gjøre slagutredningen separat siden det kom nye elementer 

på fagfeltet. 

• Direktøren uttrykker at han ikke føler seg lurt! 

• Modell 1 ser ut som en modell en kan leve med, men er den robust? Vil vi 

kjenne igjen denne type modell om 5 år? Hvordan ser det ut om 10 år? 

Innspill til utredningen og rapporten: 

• Det stilles spørsmål ved behovet for legehjemler som er beskrevet i modell 1 og 

modell 2. For modell 2 stilles det spørsmål om hvorfor det trengs 3 LIS hjemler, 

om dette er kun for å oppgradere teleslagsløsningen til SSF eller om det også er 

for å dekke et allerede eksisterende problem. Videre stilles det spørsmål om en 

kan klare jobben ved SSK uten tilført hjemler. 

• Prosjektrapporten beskriver at nevrologisk vakt til stede 24/7 er en forutsetning 

for blant annet en oppgradert teleslagsløsning mot SSF. Dette gir et behov for 3 

LIS hjemler. Modell 1 beskriver at dette løses ved å flytte 2 LIS hjemler fra SSA 

og tilførsel av 1 hjemmel. Modell 2 beskriver dette ved tilførsel av 3 nye LIS 

hjemler. 

• Medisinsk avdeling SSA vil trenge betydelige tilførsel av ressurser ved modell 

1. Dette er ikke tatt med i den økonomiske beregningen av modell 1. 

• Det savnes noe i rapporten som beskriver salgtilbudets betydning for 

akuttmiljøet ved SSA. 

• Etterspurt tilbakemelding fra medisinsk avdeling SSA er utelatt fra den endelige 

rapporten. 

• SSK tilført ressurser i modell 1 selv om en ser at arbeidsmengden reduseres 

• Ved SSF har medisinsk avdelings leger fått opplæring av nevrolog SSK i 

forhold til slagpasienter og trombolysebehandling uten at der har vært noen 

problemer i forhold til oppgaver og ansvar. 

• Sjeldent en har lest en så uryddig og rotete rapport. 

2.2 Vedtak OSS 

Etter presentasjon av slagutredningen gjør OSS følgende vedtak: 

Innspill: 

Bevisstgjøring hos fastleger/styrke samarbeidet med fastlegene. 

Pasienten inn på rett plass 

Hva med forebyggingsperspektivet? 

Kunnskap og informasjon ut til befolkningen. 

OSS videre involvering i prosessens fase 2. 

Rapport sendes ut til OSS – medlemmer. Ferdigstilles innen kort tid. 

Konklusjon:


Videre involvering håndteres i strategisk faggruppe der 5 kommunerepresentanter blir 

involvert 

2.3Møte med SSK – 19.05.10 

Andre møte med klinikkene avholdes ved SSK med følgende referat: 

Til stede: 

Rikard Nilsen, Tone Mikalsen, Liv Skråvik, Ragnar Solhoff, Annette Solinski, Arnstein 

Tveiten, Gunnar Hall Skavoll, Terje Andersen, mange Bøe, Dag Sordal, Henning 

Garsjø, Espen Huldt-Nystrøm 

Espen Huldt-Nystrøm ønsker velkommen og har samme gjennomgang som i møtet ved 

SSA. Se referat fra dette møtet (side 4-5). 

Innspill og diskusjon: 

• Prinsipper slagutredningen viser: Ett ellet to vaktlag – sørlandet har ett av 

landets beste slagtilbud per i dag og vi kan bli ennå bedre. 

• Modell 2 kan strande selv om den skulle bli valgt på grunn av utfordringene med 

å skaffe Lis hjemler. Det fremmes forslag/spørsmål om en mulig ny/endret 

modell med annet innhold i forhold til vaktordning. 

Nevrologisk avdeling har de siste årene prøvd alle tenkelige varianter av 

vaktordninger for å prøve å finne en løsning for drift. 

Prosjektgruppen har også i sitt arbeid vært innom mange modellforslag og brukt 

lang tid på å komme frem til de som i dag foreligger. Endring av disse vil kreve 

ny gjennomgang. 

• Generell betraktning i forhold til nye Lis hjemler; vi går nå inn i en 

strategiprosess der en ser at omdisponering internt vil være den mest sannsynlige 

løsningen for å få Lis hjemler. Utfordringen vil være en intern omdisponering. 

Tildeling vil være marginal til SSHF. 

• Det å vedta en modell som medfører behov for tilførte hjemler vil gjøre at andre 

fagfelt vil komme langt bak med sine behov. Det vil være umulig å 

gjennomføre. 

• En kan ikke se for seg at det er mulig å løse utfordringen med å skaffe Lis 

hjemler. Dette er en stor sak. 

• Det fremlegges at i fase 2 av utredningen vil en stille spørsmål ved behov for 5 

Lis hjemler ved modell 2, at det reduseres til 2-3. Dette på bakgrunn av at en vil 

stille spørsmål til behovet for å forbedre teleslagstilbudet til SSF, som gjør at det 

i modell 2 kreves 5 Lis hjemler, opp mot økonomi. En ser for seg at behovet for 

5 Lis som er beskrevet i modell 2 ikke vil bli stående. 

• En utredning med faglig fokus – utgifter til utstyr belyses og som vil være 

gjeldende for begge modeller. Økt tilbud vil øke etterspørsel. 

Innspill til utredningen og rapporten: 

• Spørsmål til anslag om 50 % økning av poliklinisk aktivitet ved SSA og SSK 

ved modell 1 og 2, er der behov for dette? 

Magne Bøe redegjør for tanker om utvikling av poliklinisk tilbud for 

nevrologisk avdeling og en evt dreining fra innleggelse til


dagaktivitet/poliklinikkaktivitet. Ser muligheter for utvikling av temapoliklinikk, 

TIA poliklinikk osv. med flere muligheter. 

Magne Bøe utdyper også driftsutfordringene med modell 2, det å bygge opp to 

vaktlag, i prinsippet lage to nevrologiske avdelinger i SSHF. 

• Teleslagsløsningen belyses faglig der det vises til tekst i rapporten (side 25-25) 

og nasjonale retningslinjer som sier noe om at teleslagstøtte anbefales gitt fra et 

større senter. 

2.4 Møte SSF – 20.05.10 

Tredje møte med klinikkene avholdes ved SSF med følgende referat: 

Til stede: 

Annette Solinski, Jens Siemsgluess, Magne Bøe, Venke Njølstad, Christian Weigel, 

Gun-Elise Gustavsen, Rita von Lessen, Niclas Olsen, Sigrun Kittelsen, Siri Eidsmo 

Vegge, Anneus van Lessen, Arnstein Tveiten, Tehmmen Butt, Jens Palleschat 

Referat 

Espen Huldt-Nystrøm ønsker velkommen og har samme gjennomgang som i møtet ved 

SSA. Se referat fra dette møtet (side 4-5). 

Innspill og diskusjon 

• En oppgradert teleslagsløsning med nevrolog til stede 24/7 og en toveis 

audiovisuell løsning, når vil dette evt bli aktuelt? Avdelingsleder medisinsk 

avdeling og IT holder å undersøke dette. 

• Erfaringen fra SSF i forhold til ansvar for slagpasientene etterspørres – der er 

klare og vanntette prosedyrer, god opplæring av turnusleger, god øvelse/trening, 

ikke problem med samtidighetskonflikter og ikke opplevd som en stor 

tilleggsbelastning. Ved samtidighetskonflikt så benyttes de leger som er på vakt. 

• Oppstart med trombolysebehandling har gitt en enorm gevinst i form av godt 

samarbeid med nevrologisk avdeling ved SSK – kjempegevinst også andre 

pasienter enn slagpasienter. 

• Økning av Lis hjemler som modell 2 beskriver, oppfattes som problematisk 

• Nevrologiske pasienter – logistikk og om håndtering etterspørres. Nevrologiske 

pasienter går direkte til SSK uten å gå innom sykehuset. Dersom pasienten 

kommer til sykehuset tar vakthavende lege kontakt med nevrolog ved SSK for 

vurdering og råd i forhold til håndtering av pasienten. 

Innspill til utredningen og rapporten 

• Det stilles spørsmål ved på hvilket grunnlag er det satt opp i rapporten at det 

gjøres CT angio på alle 3 steder. Dette klargjøres som følgende; ved SSK er det 

laget en prosedyre der CT angio kan gjennomføres uten radiolog til stede, ikke 

ideelt men lar seg gjennomføre. Kravet er at der er lege til stede på grunn av 

faren for anafylaksi - komplikasjon. Tolkningen kan skje ved radiolog dersom 

han finnes, dersom ikke kan en benytte teleslagstøtten. Da ivaretas trygghet og


tolking. På bakgrunn av dette kan en tenke seg muligheten for CT angio 24/7. 

CT angio er et gode som en vil komme til å ha mer og mer nytte av. Der er tenkt 

ut en mulighet for hvordan dette kan løses for SSF. 

• Viktig med struktur på dette. Det gjøres med eller uten radiolog til stede. 

Ordningen har vært oppe og gått i et års tid. Den må være trygg og god også for 

radiografer. 

• Det stilles spørsmål om ansvar for pasienten dersom pasienten for eksempel 

skulle få en anafylaktisk reaksjon. Dette må beskrives. Medisinsk overlege er 

som hovedregel til stede når undersøkelsen av trombolysekandidat og har ansvar 

for pasienten. 

• Den som har pasienten mellom hendene har ansvar der og da. I forhold til 

prosedyre vil det være leder som har det faglige ansvar. 

• En vil trenge diagnostiske muligheter for å finne frem til den behandling 

pasienten skal få. 

3. Avdelingsvise innspill 

3.1Tilbakemelding fra praksiskonsulentene vedrørende 

slagplan 

Jeg har sendt planen til høring blant våre praksiskonsulenter, hvorav den ene også er 

overlege ved legevakten i Arendal. 

Jeg setter opp momentene stikkordsmessig slik jeg har fått dem: 

• Viktig at vi som PKO holder oss unna den FAGLIGE debatten om hva som er 

"forsvarlig". Det er svært lett å bruke vikarierende argumenter her for å støtte 

"sitt" sykehus. 

• kort ventetid til nevrologisk poliklinikk (ser at kapasiteten skal økes ved både 

modell 1 og 2) 

• lett å få et råd fra nevrolog på dagtid der man er i tvil (TIA igår osv) - dette blir 

vel også ivaretatt ved begge modeller 

• AMK må vite hvor blålys -pasientene skal transporteres (og dette må også 

bakvaktene på med.avd på alle sykehus vite) 

• fastlegene må få inn en holdningsendring at hjerneslag er like mye blålys som 

hjerteinfarkt 

• vi må vite hvor vi skal henvende oss for å få tak i en nevrolog og så må 

sykehuset finne ut internt hvor pasientene skal ligge (så lenge som Sørlandet 

Sykehus er ett sykehus). Vi må unngå sære rutiner for diverse diagnoser, da vi 

vet at særordninger for diagnoser ikke vil fungere i praksis. Innmeldingspunktet 

må være det samme som for andre akutte tilstander, dvs AMK eller akuttmottak, 

og de vi snakker med der må ha tilstrekkelige kunnskaper til å kunne veilede oss 

videre. Vi kan ikke har forskjellige ordninger for forskjellige ukedager eller 

klokkeslett.


• Vi er opptatt av at leger i spesialisering får nødvendig volum slik at de får god 

nok utdanning når modellen velges 

• Ventetid for nevrologisk vurdering ved SSHF er for tiden svært lang, og vi 

ønsker ikke at valg av modell ytterligere reduserer den generelle kapasiteten, 

tvert om. Behandling av slagpasientene må ikke gå på bekostning av den øvrige 

nevrologiske tjenesten. 

Fra Flekkefjordområdet: 

Det er bra at lokalsykehuset/SSF har en egen slagenhet som ivaretar slagbehandling. 

Med.avd får i dag støtte fra nevrologkompetanse ved SSK. Denne støttefunksjonen 

ser ut til å bli oppgradert og lik ved begge modellene. 

Som allmennlege her i regionen syns jeg det er bra at lokalsykehuset tilbyr 

slagbehandling, og er glad for at denne blir oppgradert og ikke lagt ned. 

Fra overlegen ved Arendal Legevakt: 

Poenget er vel tilbudet er så strømlinjeformet som mulig så man unngår 

unødvendige diskusjoner og misforståelser om hvor pasienten skal i 

akuttsituasjonen, og at tidsrommet for effekt av behandling ikke overskrides. Fra 

vårt ståsted fungerte dette bedre da vi hadde et døgnkontinuerlig tilbud ved SSA, 

men det er vel ved siden av diskusjonen nå 

For øvrig vil vi kunne bistå med informasjon ut til fastlegene nå endelig modell er 

valgt. 

Med vennlig hilsen 

Anton Rodahl 

Praksiskoordinator SSHF 

3.2 Tilbakemelding Anestesiavdelingen SSA 

3.2.1 Akuttmottak 

Akuttmottaket, Sørlandet sykehus Arendal 

Vi viser til møte den 18.05 vedrørende informasjon om slagutredningen der fristen for 

innspill i utredningen ble satt til 01.06. I dette notatet belyses mulige konsekvenser for 

drift av Akuttmottaket ved innføring av modell 1 i slagbehandling Sørlandet sykehus 

Arendal. Vi forutsetter at dette notatet i sin helhet blir tatt med i rapporten for fase 2. 

Modell 1: Spesialist i nevrologi er ikke til stede mellom 16oo og 0800. I dette 

tidsrommet vil medisinsk vakthavende lege har ansvar for mottak og behandling 

av slagrammede pasienter, med telestøtte fra nevrospesialist via telemedisinske 

løsninger. 

Ikke tilgjengelig nevrolog har vi erfaring med fra dagens praksis og i ferieavvikling. 

Det er vår klare oppfatning at pasienter som blir rammet av hjerneslag i dette 

tidsrommet står i fare for å få et dårligere tilbud enn pasienter som kommer mellom 

0800 og 1600 med samme lidelse 

Vår erfaring er at slagrammede kan oppleve:


- Forsinket behandling 

- Kapasitetsproblemer på transport 

- Uklarhet om pasientløp 

- Omdefinering av innleggelsesdiagnose. (Pasienter med klare symptomer på 

hjerneslag og som i tilegg har andre lidelser har blitt omdefinert til annen 

innkomstdiagnose (også dokumentert i TQM). 

Økt ”door to needle time” utfordrer plasskapasiteten i akuttmottaket 

Etter modell 1 kan pasienter med spørsmål om hjerneslag bli liggende og vente i 

akuttmottaket, pga. samtidighetskonflikter, slik at ”door to needle time” øker. Det 

er etter modell 1 forventet at medisinske vakthavende lege, i tilegg til sine nåværende 

oppgaver, skal kunne håndtere slagpasienter. Samtidighetskonflikter vil kunne medføre 

at den slagrammede blir prioritert ned p.g.a andre viktige oppgaver og av den grunn i 

ikke får optimal behandling. I tilegg vil manglende trening ved bruk av teknologi og 

behandling mest sannsynlig medføre betydelig økt tidsbruk. For pasienten vil dette 

kunne bety alt med hensyn til livskvalitet, for akuttmottakets drift vil det konkret 

bety økt liggetid og ressursbruk på bekostning av andre viktig oppgaver. Med 

eksempel fra pasienter med ØNH problemer, har vi i akuttmottaket erfaring med at det 

kan bli ventetid i akuttmottaket fordi det medisinske ansvaret for disse pasientene er 

uklart. Det samme gjelder pasienter som trenger nevrologisk tilsyn og er innlagt til 

observasjon i obs. posten i akuttmottaket. I den tiden det ikke er nevrolog på vakt blir 

disse pasientene ofte liggende og vente på medisinsk tilsyn. Slagrammede MÅ IKKE 

BLI STEBARN I SYSTEMET. 

Nina Smith og Torunn Vatnøy 

3.2.2 Anestesi og intensiv SSA 

Slagbehandlingen på Agder: Kommentarer til valg av behandlingsmodell 

beskrevet i ”Slagutredningen” fra Anestesi- og Intensivavdelingen SSA. 

For Sørlandet sykehus HF er det nødvendig at sykehuset i Arendal (SSA) i mange år 

fremover opprettholdes som fullverdig sykehus. Selv om det kan være ønskelig med en 

viss funksjonsfordeling mellom sykehuset i Kristiansand (SSK) og SSA, viser all 

erfaring at det er nødvendig å opprettholde bred kompetanse med døgnkontinuerlig 

tilgjengelighet på mange fagfelt på den enkelte lokasjon for å sikre at rett diagnose 

stilles raskest mulig og at rett behandling blir gitt. Den kliniske tilstedeværelse er ofte 

nødvendig også for den erfarne lege da ”det kliniske blikk” og den klinisk undersøkelse 

lar seg dårlig formidle via telefonisk kontakt og innleggelsesdiagnosen sorterer ikke 

alltid pasienter til rett spesialavdeling. Sykehus som mangler spesialkompetanse for 

vesentlige deler av det akutte sykehuspanorama vil altså representere en fare for at 

pasienten ikke får den kvalitet på behandlingen som i dag forventes. 

Nevrologi er en spesialkompetanse som et fullverdig sykehus må forventes å ha direkte 

tilgjengelig på døgnbasis. Fra å være en ”dagtids”-spesialitet har nevrologi i stadig 

økende grad blitt viktig medspiller i vurdering og utredning av akutte intensivpasienter. 

Hjerneslag krever i dag svært akutt behandling der avstanden til sykehus er avgjørende, 

og fagekspertisen i slagutredningen gir da også klar støtte til at en full beredskap for 

mottak både ved SSK og SSA gir den beste kvalitet for denne behandlingen. 

Dette er imidlertid bare en del av grunnlaget for at tilgjengelig nevrologvakt er svært 

viktig. For intensivenheten er nevrolog de siste årene blitt en nær daglig 

samarbeidspartner. Typiske problemstillinger er


• Uklare tilstander med nedsatt bevissthet og eller kramper enten som 

innleggelsesårsak eller hos inneliggende i et forløp med kirurgisk eller 

indremedisinsk lidelse. Differensial diagnoser ved andre medisinske tilstander ( 

eks.: forgiftninger, endokrine forstyrrelser). 

• Komplikasjoner hos opererte pasienter med diagnostikk/behandling av 

cerebrovaskulære hendelser. 

• Pasienter som ikke våkner som forventet etter intensivbehandling: Utredning og 

valg av ambisjonsnivå ved uønsket forløp for langliggere på intensiv. 

• Utredning og diagnostikk av critical illness neuropati. 

• Vurdering av traumatiske hodeskader med klinisk undersøkelse og valg av 

radiologiske undersøkelser. Dette gjelder både ved overflytting til OUS og under 

intensivbehandling på SSA etter fullført behandling ved OUS (”tidlig 

rehabilitering”). 

• Hypoksiske hjerneskader (etter hjertestans, drukning osv ). 

• Rask diagnostikk av mulige kandidater for donasjon. Hurtig, omfattende og 

korrekt diagnostikk er viktig. 

• I perioder med tungt intensivbelegg ved SSK tar SSA imot ferdigbehandlede 

hodeskade-pasienter tilhørende Vest-Agder - og vise versa. Tilstrekkelig 

nevrologisk kompetanse er nødvendig for å behandle slike pasienter 

tilfredsstillende. Slike pasienter er ofte ”langliggere” som gir store ekstra 

kostnader om de må legges i en intensivavdeling når denne har 

kapasitetsproblemer på forhånd. Tapt fleksibilitet mellom 

intensivenhetene ved SSA og SSK vil kunne gi økte driftsproblemer (f. eks 

utsettelse av operative inngrep) om man ikke har tilfredsstillende nevrologisk 

tilbud ved SSA. 

Ved valg av modell 1 vil det ikke være lege i vakt ved nevrolgisk avd SSA. Siden 

nevrolgisk diagnostikk og behandling så hyppig er påkrevd i ulike 

behandlingsforløp vil bortfall av nevrologisk konsultasjonsmulighet i store deler av 

driftstiden føre til vesentlig redusert kvalitet i behandlingstilbudet i alle sykehusets 

avdelinger. Mulighet for rådgivning ved nevrolog dagtid lørdag og søndag vil 

fungere lite tilfredsstillende i det man ofte trenger gjentatte vurderinger i et 

pasientforløp da dette i prinsipp må være et kontinuerlig tilbud. 

På denne bakgrunn anbefaler vi at nevrologisk avdeling opprettholder full 

vaktfunksjon ved SSA. 

Arendal 28/5 - 2010 

Seksjonsoverlege Vidar Skogstrøm Overlege Knut Brørvik 

Intensivenheten, SSA Anestesiavdelingen, SSA 

3.3 Tilbakemelding radiologisk avdeling SSF 

3.3.1Overlege radiologisk avdeling SSF 

Jeg vil sende noen vesentlige korte anmerkninger til siste møtet fra uke 20 på SSF:


- jeg setter pris på å få direkte referatet og "anmerkninger" som er aktuelt i 

slagutredningsprosessen; dessverre var det ikke konsekvent praktisert fra gruppelederen 

slik at jeg fikk inntrykket at det var ikke ønsket å sende informasjoner direkte dersom ut 

til medlemmene 

- faglig sett er jeg bekymret dersom kontrast – forsterket diagnostikken under mistanken 

hjerneslag skal skje uten at røntgenlegen er tilstedet; det er ikke bare kontrastmiddel 

bivirkninger, det er også faglig oppfølging under CT diagnostikken {f. eks det skjer 

uventete avvik}; den radiologiske kompetansen kan ikke erstattes med medisinske eller 

nevrologiske kompetansen! 

- når det kommer så langt at radiologiske kompetansen ikke er ønsket under utredningen 

resulterer juridiske spørsmålet om legens ansvar under radiologiske diagnostikken 

- henvisninger som sendes i akutte situasjonen har for ofte tynne kliniske opplysninger; 

her er behov for forbedring 

Christian Weigel 

medlem i utvalgsgruppen slagutrendingen 

3.3.2 Avdelingsleder radiologisk avdeling SSF 

Vedr. pkt i slagutredning rapporten vedrørende Flekkefjord: "CT angio hele 

døgnet" (både i modell 1 og modell 2) 

Oppfattet på presentasjonen av "Slagutredningen" i Flekkfjord at CT angio i noen 

tilfeller ville gi viktig tilleggsinformasjon og ønskes ut fra en logaritme derfor evt. utført 

som ø.hj ved innleggelse, men at trombolysebehandlingen startes evt på bakgrunn av 

resultatet fra en CT cerebri 

CT angio SSF hele døgnet krever videre vurdering/gjennomgang/avklaring i fase 2 

i samarbeid med radiologisk avd. SSF: 

• Skal/kan kontrastundersøkelser gjøres uten evt. radiolog tilstede? 

Konsekvenser? Ansvarsforhold? 

• Etter kl 1500 + hele lørdag/søndag /helligdag kun 1 radiograf på jobb. Aktiv 

tjeneste fram til kl 23 (22 lør/søn) - deretter hjemmevakt til neste morgen. For 

angitt tidsrom vil det si: 

- "Aleneansvar" som radiograf for gjennomføringen av selve CT - 

kontrastundersøkelsen. 

- Rekonstuksjon / etterbehandling av CT undersøkelsen tidskrevende og 

"blokkerer" for annen aktivitet på rtg i aktuelt tidsrom 

- Hjemmevakt på natt gir "tidsvindu" før klar til CT - undersøkelser 

Mvh 

Venke NJølstad 

Avdelingsleder 

Radiologisk avd. SSF


Sørlandet sykehus HF Flekkefjord 

Tlf 91875771 

3.4Tilbakemelding radiologisk avdeling SSK 

Vi er veldig glade for at slagbehandlingen her på Agder og spesielt på SSK er av så høy 

(inter)nasjonal standard. Dette ser vi på som svært viktig og noe som bør ivaretas. 

Ut fra et radiologisk perspektiv er vi lei oss for at vi ikke i større grad kan gi dagens 

slagutredning den service det er behov for. Dette grunner i både mangel på personell og 

utstyr. 

Under vil vi komme med våre kommentarer til de to foreslåtte modellene i 

slagutredningen. 

Ad modell 1 

Vi ser økende utfordringer mht. økt pågang på radiologiske tjenester ifm. 

slagutredningen. 

En økt pågang vil kunne medføre økt tilstedtid for våre radiologer. 

Dette klarer vi ikke ut ifra dagens bemanning og antall hjemler. 

Med tanke på en fremtidig evt. intraarteriell behandling mener vi dette bør gjøres på et 

stort slagsenter som kan ivareta både dagens kompetanse og krav til volum. 

Vi ser for oss Kristiansand som en riktig lokalisering til et fremtidig slagsenter og tror 

også dette vil være mer konkurransedyktig mht. rekruttering av personell. 

Rent geografisk tror vi også Kristiansand vil være et knutepunkt mht. avstanden fra 

Oslo og Stavanger. 

Ad modell 2 

Ut ifra dagens situasjon og en generell mangel på legehjemler ser ikke vi det som 

fornuftig å sette inn enda mer ressurser (i form av stillinger) på nevrologisk avdeling. 

Dette begrunnes med dagens høye kvalitetsnivå og at antallet legehjemler allerede 

syntes å være relativ god og på et normalt nasjonalt nivå! 

Vi vet også at det å få nye stillingshjemler er svært vanskelig. 

Konklusjon: 

Radiologisk avd. SSK støtter modell 1. 

Vi vil ha behov for en styrking av både bemannings- og utstyrsituasjonen ved 

Radiologisk avd. for å kunne sikre en god nok radiologisk service. Spesielt gjelder dette 

for modaliteter som CT og MR. 

Vi har i dag kun 3 faste LIS stillinger, totalt har vi 5 LIS. 

Som tidligere nevnt vil det ikke være mulig å sikre en full tilstedeværelse med bla.denne 

bemanningen. 

Det er også et ønske fra flere kliniske avdelinger om en økt tilstedeværelse av radiologer 

på vakt og det er viktig å tenke seg nødvendigheten av en ressurstilførsel også på 

Radiologisk avdeling ved en evt. utvidelse av dagens slagtilbud.



Tone M. Mikalsen Veronica Reijnen 

Avd.leder Medisinskfaglig ansv.lege 

3.5Tilbakemelding radiologisk avdeling SSA 

Jeg viser til brev av 5. Mai 2010, gjennomført orienteringsmøte ved SSA den 18. Mai 

2010 samt behandlingen i Strategisk faggruppe 21.mai 2010. Alle samlinger en del av 

forankringsprosessen knyttet til slagbehandling på Agder. 

”Slagutredning Agder 2010” ble sendt ut som vedlegg. I denne forbindelse ble det bedt 

om en skriftlig og konkret tilbakemelding fra sykehusets avdelinger på viktig områder å 

ta hensyn til. 

Radiologisk avdeling Arendal har gått gjennom rapporten og kan tilbakemelde 

følgende: 

1. Behandling av slagpasienter angår mange mennesker. ”Stor volum” grupper 

egner seg ikke for sentralisering. Den eksterne fagkompetansen bekrefter dette 

og begrunner at det beste tilbudet til alle slagpasienter på Agder ikke er 

sentralisering! 

2. Rapportens økonomiske betraktninger er svært mangelfull og kan ikke tas på 

alvor slik rapporten fremstiller disse! Manglene er i særdeleshet reiseutgifter, 

samt økning av driftskostnader. 

3. SS HF bør på et generelt grunnlag legge en plan for rekruttering. Sykehuset bør i 

større grad beholde fagkompetansen der det i dag fungerer! Flytting av lege i 

spesialisering(LIS) fra en del av HF til en annen, må ikke skje. Dette vil redusere 

tilbudet til alle på Agder! Flytting av LIS vil i tillegg føre til en 

utraderingspolitikk! Rapportens forslag om å flytte LIS fra Arendal til 

Kristiansand er et meningsløst, radikalt tiltak, og et forslag som må avvises! For 

øvrig har få eller ingen tro på at man bare kan drive poliklinisk aktivitet for en så 

viktig pasientgruppe, uten vakt/ senger! 

4. Rapporten beskriver en type vakt/ tilstedevakt! Behovet for tilstedevakt er ikke 

tilstrekkelig begrunnet. Her må det gjøres en ny og grundigere gjennomgang av 

rapportens oppsett. 

5. Radiologien er sentral i arbeidet med diagnostiseringen av denne 

pasientgruppen. Tiden til behandlingssted er også svært viktig. Begge deler er 

lite omtalt i rapporten! 

6. I rapportens punkt 10, side 21 står det å lese at ”Rask tilgang på klinisk og 

radiologisk kompetanse” er viktig. Videre at billeddiagnostikk er avgjørende for 

behandlingsvalget. Medisinsk serviceklinikk og SS HF har en svært stor 

utfordring innen de radiologiske tjenester ved sykehuset i Kristiansand. 

Dessverre er det slik at man ikke klarer å levere de tjenester man er satt til i dag. 

Sentralisering av nevrologipasientene, som modell 1 legger opp til, vil 

ytterligere forsterke kapasitetsproblemet i Kristiansand! Radiologisk avdeling i 

Kristiansand har blant annet hele sin vaktberedskap basert på vikarer. Få/ ingen


fast ansatte går vakt! Dette er en situasjon som er på grensen til det forsvarlige 

og som ikke er omtalt i rapporten i det hele tatt! 

7. ”Door to needle time” er et sentralt aspekt i begge de foreslåtte modeller. Det 

viktige blir derfor å peke på at det i modell 1 er lagt opp til et svært 

uhensiktsmessig vaktsamarbeid med manglende kontinuitet. Modell 2 legger til 

rette for det samme vaktlag 24/7. Dette gir kontinuitet og bedre kvalitet i modell 

2! 

8. Teleslag er en del av rapportens innhold. Dette er kun en nødløsning og ikke en 

løsning der SS HF alt har etablert en svært god kompetanse! Man skal ikke 

redusere tilbudet til pasientene, men styrke det tilbud SS HF skal gi! 

9. SS HF har i lang tid vært opptatt av Oslo prosessen og konsekvenser for 

Sørlandet. I en fremtidig diskusjon om plassering av et senter knyttet til intraarteriell 

intervensjon, vil geografi vært et hovedargument i et RHF perspektiv. 

En velfungerende nevrologisk og radiologisk avdelingen er også viktig! 

Avslutningsvis kan det oppsummeres at rapporten har vesentlige mangler. Sett i lys av 

utredningens mandat og den konklusjon SS HF har mottatt fra de eksterne fagpersoner, 

ser Radiologisk avdeling Arendal modell 2 som eneste alternativ for alle slagpasienter 

på Agder! 


Radiologisk avdeling Arendal 

Inger Wenche Nilsen 


Kopi: klinikksjef Gun-Elise Gustafsson, 

prosjektleder Grethe Dølbakken 

3.6 Tilbakemelding ortopedisk avdeling SSA 

Til nevrologiprosessen: 

Som jeg har sagt en rekke ganger både muntlig og skriftlig er jeg meget bekymret for 

nevrologisk avdeling i Arendal. 

Modell 1 vil bety en rask rekrutteringssvikt for nevrologer til Arendal med de følgene 

dette vil ha for vårt sykehus, jeg tenker på behandling av ryggskader og 

hodeskader, behandling av kronikere og multihandicapede. 

Nevrologene i Kristiansand ønsker å bli en stor avdeling. Dette er legitimt. Det som er 

kritikkverdig at de ønsker å bli det på bekostning av Arendal, 

det som i industrien kalles ” et fiendtlig oppkjøp”. 

Først brukte de fagargumentet. Dette ble tilbakevist av de eksterne fagpersonene fra 

Haukeland og Bodø. 

Så var det økonomiargumentet, og til slutt LIS-argumentet.


LIS-argumentet var det som var mest brukt av kolleger fra Kristiansand på siste 

Strategimøtet, en kollega mente til og med at LIS-argumentet var så sterkt at Modell 2 

var uaktuelt. 

Jeg vil derfor gå litt nærmere inn på LIS-argumentet. 

Nevrologene i Kristiansand mener at assistentlegene i Kristiansand må gå i 8 delt 

tilstedevakt i Modell 2. Tilstedevakt begrunnes med teleslagløsningen mot Flekkefjord. 

For 8 delt tilstedevakt trenger de 2 nye LIS-stillinger. 

Ortopedisk assistentlegevakt i Arendal har hjemmevakt etter kl 2200. De har både en 5delt 

og en 6-delt lovlig vaktplan, går for øyeblikket i en 6 delt vakt. De har en bærbar 

PC med alle programmer, DIPS og PACS. Dette gjør at de kan vurdere bilder hjemme 

og gi råd til turnuskandidaten om behandling. Dette fungerer meget bra, og ingen vil vel 

hevde at assistentlegen på nevrologen har mer å gjøre om natten enn assistentlegen på 

ortopeden. 

Mitt forslag er derfor: Reduser modell 2 med to LIS-stillinger i Kristiansand. Innfør 6 

delt hjemmevakt fra kl 2200. Utstyr assistentlegene med en portabel PC med DIPS og 

PACS. 

Med hilsen Svein Svenningsen 

3.7Tilbakemelding avdeling for fysikalsk behandling og 

rehabilitering 

Innspill og tilbakemelding fra Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering 

Modell 2 lar seg vanskelig realisere. Det skyldes den allerede gode dekningen innen 

nevrologi som er i Agder pr i dag, og det vil være helt umulig å få nye NR/ID nr til flere 

Lis-er. 

Å flytte noen fra andre klinikker/avdelinger er vel like utenkelig. 

Modell 1 ser bedre ut og er den vi vil anbefale dersom man blir nødt til å velge. 

Men den modellen synes å ha dilemma på grunn av at med. avd. SSA må ta over disse 

pas og dette kan resultere i behov for økte nye resurser. 

Vi mener derfor at det vil være fordeler om all akutt slagbehandling legges til SSK. 

Også fordi at det er en fordel med tett kontakt mellom akuttbehandling og spesialisert 

rehabilitering av slagpasienter. 

Vennlig hilsen 

Terje Andersen 


Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering 

Tlf: 91137492 

Mail: terje.andersen@sshf.no


3.8 Tilbakemelding nevrologisk avdeling 

Momenter til slagutredningen fase 2 ved avdelingsleder Magne Bøe, 

nevrologisk avdeling, versjon 3, 01.06.10 

Jeg er av fagdirektør bedt om å belyse nærmere tre forhold knyttet til evt valg av modell 

1. 

Dette er; 

Framtidig rekruttering av nevrologer spesielt ved SSA 

Hvordan utforme/ lage en driftsmodell som sikrer gode nevrologitjenester også i 

framtiden ved SSA 

Avklare ansvarsforhold nevrologisk avdeling -samarbeidspartnere 

Framtidig rekruttering av nevrologer spesielt ved SSA 

Dersom en velger modell 1 vil det bety at nevrologisk avd SSA vil være uten LIS 

(assistenleger) dette kan være en trussel for framtidig rekruttering. 

Før dette besvares vil jeg redegjøre for nåværende rekrutterings situasjon. 

Rekruttering; Det ser ut som om det vil være flere utdannede nevrologspesialister enn 

det er stillinger til både ved SSA og ved SSK i de nærmeste årene. Jeg regner derfor 

med at det vil være et tilstrekkelig antall søkere til ledige stillinger innen for en 

tidshorisont på 1-5 år, videre ser jeg det som realistisk at det vil finnes 

nevrologspesialister i Agder som ønsker å søke ledige stilinger i ytterligere lengre inn i 

framtiden. For mer se nærmere beskrivelse av dette i kursiv. 

Det er 5 overlege stillinger ved SSA. 

Stilling 1; overlege 100% , besatt, forventes ledig i løpet av noen år pga oppnådd pensjonsalder 

Stilling 2: overlege 100% , besatt 

Stilling 3 : overlege 100%, (permisjon for forskning). I denne stilling arbeider en konst. overlege bosatt i 

Arendal, denne legen er ferdig nevrolog spesialist høsten 2010. 

Stilling 4 

1 overlege (20% klinisk (besatt) +20% forskningsansatt (besatt)) 

+ 1 overlege i planlagt i løpet av 2010 som fast 70% overlegestilling. For tiden er stillingen besatt av 

lege som blir nevrologspesialist sommer 2010, legen er bosatt i Arendal, vedkommende er aktuell for 

70% fast overlegestilling. 

Stilling 5 

1 overlege stilling 100%, besatt av nevrologspesialist med tiltredelse sommer 2010, den som tiltrer har 

bla EEG kompetanse som kan overta etter overlege som nærmer seg pensjonsalder. 

Alle 5 overlegestillinger er ved dette besatt og bare en stilling blir ledig innen en tidshorisont på 2-5 år. 

Nye spesialister fra Arendal i løpet av de nærmeste år: 

En LIS er ferdig spesialist høsten 2010 og vil ventelig fortsette inntil videre som vikar i stilling 3. 

En lege LIS bosatt i Arendal tar for tiden gruppe 1 tjeneste ved SSK og vil ventelig være ferdig spesialist i 

løpet av 1,5 år 

En LIS bosatt i Arendal (for tiden i nedkomstpermisjon) mangler ca 1,5 år på å bli nevrologspesialist. 

Ytterligere 2 LIS begge bosatt i Arendal har utrykt stort ønske om gjennomføre nevrologi utdanning. 

Ved SSK forventes at det i løpet av de neste 2-3 år vil være utdannet 4 nye nevrologspesialister bosatt i 

Kristiansand. Etter dette er det realistisk å regne med at avdelingen utdanner mellom 1 og 2 nye 

spesialister årlig i årene etter dette.


Hvordan utforme en driftsmodell som sikrer gode nevrologitjenester 

også i framtiden ved SSA 

For at nevrologer skal finne det interessant å arbeide ved SSA er det viktig at 

avdelingen har en stabil drift og har utfordrende og nyttige oppgaver. 

Det må understrekes i denne sammenheng at sykehusledelsen i en overskuelig framtid 

legger til grunn at det skal være nevrologitjeneste av god kvalitet ved SSA. Ved en 

tilstedeværelse av fem overleger og tilbud om nevrologitjeneste alle ukedager inkl 

lør/søndag synes dette å bli ivaretatt. Arbeid med slagpasienter vil være en viktig 

arbeidsoppgave for nevrologene ved SSA. 

Poliklinikk 

Hovedoppgaven foruten hjerneslagpasienter vil mest sannsynligvis være knyttet til 

poliklinisk arbeid og i noe grad tilsynsvirksomhet overfor andre avdelinger. 

Poliklinikktjeneste vil sannsynligvis bli enda viktigere i framtiden da en ser for seg at 

mange oppgaver kan løses uten at pasienten blir innlagt i seng. 

Det er særlig tre elementer som gjør at poliklinikk tjenesten kan endre karakter fra i dag 

: 

1) mulighet for å tilby poliklinisk utredning med svært kort ventetid dvs time neste 

dag, dette åpner mulighet for å kunne gjennomføre eks TIA poliklinikk innen 24 

timer 

2) Mulighet for å ha mange timer tilgjengelig, da kan en gjennomføre utredninger i 

form av 2-3 polikliniske konsultasjoner innen en kort periode 

3) Mulighet for å kunne tilby temabaserte poliklinikker. Eksempelvis at en kaller 

inn 10-20 pasienter samtidig med samme diagnose, eks Parkinson, MS, epilepsi, 

hodepine med mer. Pasientene kan forvurderes tverrfaglig og pasientene kan ut 

ifra dette fordeles til individuell konsultasjon enten lege eller sykepleier evt en 

annen fagperson. En slik dag kan inneholde felles undervisning og en kan evt 

også trekke inn andre samarbeidende grupper på en slik temabasert poliklinikk. 

Slik organisering legges opp ved SSA etter modell 1 frigjøres det mye tid til poliklinikk 

og dette muliggjør organisering som skissert fra 1 til 3. 

Utdanning og rotasjon 

En slik strukturert poliklinikk gir mulighet til at en også har LIS til stede. På den måte 

kan en i utdanningspakken til LIS legge inn faste poliklinikk uker ved SSA. På denne 

måten kan LIS få en unik mulighet for supervisert poliklinikk slik det skisseres i 1) og 

3) i tillegg vil overleger ved SSA bli kjent med alle LIS og bidra inn i undervisning. 

Det vil ved enkelte anledninger også være aktuelt å benytte andre spesialister til 

spesielle problemstillinger ved SSA og vice versa ved SSK. 

Mulighet for vaktarbeid /delta i nevrologiske visitter 

Overleger ved SSA er absolutt velkomne til å delta i bakvakt ved SSK slik at en har 

mulighet til å delta i vaktarbeid. 

Overleger ved SSA kan dersom de ønsker det ha uker ved SSK dersom en ønsker å delta 

i visitt og avdelingsarbeid knyttet til nevrologiske innleggelser. 

Forskning 

Nevrologisk avdeling har etablert et godt og produktivt forskningsmiljø. 

Ved SSA er det en overlege med doktorgrad og en overlege som arbeider med PhD som 

fullføres i løpet av 2011/12. 

Ved SSK (gruppe 1 avdeling) finnes en overlege prof. dr.med og to overleger som har 

PhD. Ytterligere en overlege arbeider mot en PhD med tidshorisont 2013/14. Ved SSK


er det tilknyttet D-stilling. Avdelingen har utover dette i løpet av de siste årene bidratt til 

å starte opp PhD arbeider hos 3 LIS , hvor disse fullføres ved andre sykehus. 

Flere sykepleiere ved SSA og SSK er engasjert i forskning og flere tar sikte på spesial 

oppgaver. 

Forskningsaktivitet ved avdelingen er bra med relativt mange publikasjoner, 

forskningsaktivitet har vist seg rekrutterende og det er ingen grunn til å tro at 

forskningsaktivitet skal reduseres i de kommende år ved SSA eller SSK. 

Ambisjoner 

En har ambisjoner at nevrologisk avdeling skal tilby Agders pasienter gode og moderne 

nevrologitjenester hvor poliklinisk arbeid er et satsingsområde framover. Ved hjerneslag 

ønsker vi å tilby Agders befolkning den best tenkelige hjerneslagsbehandling som er 

mulig basert på moderne prinsipper, nye teknologier, innovasjon og 

gjennomføringsevne. Avdelingen legger vekt på å være faglig på linje med de beste i 

Norge med stort fokus på rasjonell sykehusdrift med tverrfaglig drevet poliklinikk og 

dagdrift som hovedsatsingsområde i årene framover. I det hele ligger det muligheter til å 

utvikle nevrologisk avdeling til å bli en spennende drevet avdeling hvor SSA utgjør en 

integrert og viktig del i avdelingens totale drift. 

Teamarbeid 

Mitt mål som avdelingsleder er at en etter at en har valgt modell skal samle seg om den 

valgte modell og sammen med alle medarbeidere drøfte ideer som nevnt over og andre 

innspill slik at vi kan skape en nevrologi avdeling på Agder som er spennende å arbeide 

ved og som det er attraktiv å søke til enten den enkelte medarbeider bruker det meste av 

arbeidstiden ved SSA eller SSK. 

Dette er bare mulig dersom vi i fellesskap kan skape og utvikle ideer og ha et felles 

ønske om at alle nevrologer i Agder arbeider sammen som et team til beste for alle 

pasienter i Agder. 

Framdrift 

Første drøftingsmøte rett over sommeren 

Seminar vedr poliklinikk planlegges på Prekestolhytta i uke 41, torsdag 15/10 og fredag 

16/10 med deltagelse fra leger og sykepleiere fra SSA og SSK samlet ca 20 personer 

Avklare ansvarsforhold nevrologisk avdeling – samarbeidspartnere 

Det er svært viktig at det er utferdiget klare prosedyrer med samarbeidspartnere. Dette 

gjelder både ved SSA og ved SSF. Når det gjelder SSF bør nåværende prosedyrer 

fortsettes men nødvendig justering gjøres i samarbeid med SSF når nytt utstyr 

implementeres. 

Vedr SSA; i utgangspunktet bør prosedyrer som er relevante fra prosedyrer laget ifb 

med sommerstenging legges til grunn. Videre bearbeidelse av disse må skje i dialog 

med de enkelte samarbeidspartnere. (det vedlegges en kopi av relevante prosedyrer 

utviklet ifb med sommerstenging. Disse prosedyrer bør danne et utgangspunkt for å 

avklare ansvarsforhold og endelige prosedyrer. 

NB DET FØLGENDE ER IKKE ENDELIGE PROSEDYRER, 

UTGANGSPUNKT FOR VIDERE DRØFTING 

Akuttinnleggelse /Varsling:


Dersom pasienter ønskes innlagt/vurdert av vakthavende nevrolog ber vi 

legevaktslege/fastlege kontakte vakthavende nevrolog for drøfting før pasienten sendes 

med ambulanse til Kristiansand. 

Årsak til dette er at vakthavende lege evt kan foreslå andre tiltak som akuttpoliklinkk 

som et alternativ til innleggelse i samråd da med fastlege/legevaktslege. 

Unntak 1 pasienter med mistenkt hjerneslag og mistenkt trombolysebehov, henvendelse 

direkte til AMK som da effektuerer sin prosedyre vedrørende trombolysepasienter og i 

tillegg tekst vedrørende spesielle pasientkategorier. 

Unntak 2 akutt oppståtte situasjoner hvor en av behov for å sikre raskest mulig transport 

til sykehus ikke har tid til å konferere. 

Spesielle pasientkategorier: 

• Personer med synkope uten at det er observert kramper eller nevrologiske utfall 

bør innlegges primært ved medisinsk avdeling. 

• Eldre pasienter med nyoppstått forvirring/bevissthetsendring uten fokale 

nevrologiske utfall bør primært innlegges medisinsk avdeling for avklaring. Ved 

tvil kan en drøfte dette med vakthavende nevrolog. 

• Det kan noen ganger være usikkerhet om for eksempel pasienter fra 

institusjon/sykehjem skal trombolyseres selv om de etter kriterier fyller vilkår. 

Helsepersonell ved sykehjem/legevaktlege har anledning til å konferere direkte 

med vakthavende nevrolog dersom en er usikker om pasientens total situasjon 

gjør det riktig å tilby slik behandling. Det anbefales at en i slike situasjoner 

umiddelbart tar kontakt med vakthavende nevrolog for en rask drøfting slik at 

personer som bør trombolyseres får denne behandling så raskt som mulig. 

Ustabile pasienter: 

Dersom AMK/legevakt/ambulansepersonell oppfatter at en pasient som er tenkt innlagt 

til nevrologisk avdeling SSK er ustabil og en oppfatter at direkte transport fra Arendals 

regionen og eller øst for Arendal til Kristiansand er uforsvarlig kan pasienten bli 

stabilisert ved SSA før evt.videre overflytting. 

I utgangspunktet forventer en at dette kun gjelder et fåtall pasienter. 

I slike tilfeller tas pasienten imot ved akuttmottak i Arendal. Medisinsk avdeling SSA 

blir da formelt ansvarlig for pasienten og må gjøre nødvendige stabiliserende og evt 

diagnostiske tiltak. 

Vakthavende medisinsk lege kan dersom behov be om ett akutt tilsyn fra nevrolog ved 

SSA på hverdager i perioden 08-16 og lørdag søndag på de tidspunkt nevrolog er 

tilgjengelig, slik at dnevrolog kan bidra til å avhjelpe situasjonen. 

Når nevrolog ikke er tilgjengelig ved SSA kan vakthavende nevrolog SSK konsulteres 

og kan gi råd over telefon.


Det presiseres igjen at en slik løsning kun skal benyttes når pasienten vurderes som 

ustabil og hvor en mener direkte transport til Kristiansand ikke er forsvarlig og dette 

gjelder sannsynligvis et fåtall pasienter. 

Vakthavende nevrolog SSK vil være tilgjengelig for drøfting i telefon hvis behov for 

råd. Videre gjøres det avtale om overflytning til SSK hvis situasjonen er stabilisert og 

en overflytting anses forsvarlig. 

Pasienter inneliggende SSA som får akutt hjerneslag mens de er inneliggende på 

en av sykehusets avdelinger. 

• Hvis en slik situasjon oppstår og det er mulig å gi trombolyse (blodpropp 

oppløsende behandling) innen tidsfrist på 4,5 timer etter at slaget inntraff, så 

benyttes samme prosedyre som for akutt hjerneslag som inntrer utenfor 

sykehuset. 

• Vakthavende indremedisiner SSA kontaktes umiddelbart for å klargjøre at det 

ikke foreligger kontraindikasjoner for trombolyse (nylig større operasjon, 

Marevan behandling, generell helsetilstand eller annet). 

Vakthavende nevrolog kontaktes og teleslag metode benyttes for å gi 

beslutningstøtte slik at trombolyse kan gis. 

Trombolyse gis da i henhold til de retningslinjer som er laget. 

• Vakthavende nevrolog SSK skal også kontaktes selv om en er utenfor 

tidsvinduet for oppstått hjerneslag (4,5 timer) dette for å avtale videre 

oppfølging av pasienten samt sikre at helt spesielle slagpasienter som noen 

ganger kan behandles utenom tidsvinduet på 4,5 timer blir ivaretatt. 

Pasienter som får hjerneslag ifb med akutt PCI behandling 

Prosedyrens hovedtrekk er at kardiolog/PCI operatør er ansvarlig for at trombolyse blir 

gitt i samarbeid med nevrolog. Pasienten blir i den første tid etter trombolyse overvåket 

i intensivavsnitt. 

For mer se egen prosedyre som gjelder for dette. 

Generelt 

Den overordnede målsetting er å sikre at pasienter får den akutthjelp som er nødvendig. 

Dersom en er usikker på hvor pasienter skal legges inn eller dersom uheldige situasjoner 

kan oppstå må akuttmottakene sørge for at det skjer en drøfting med vakthavende 

nevrolog og andre samarbeidspartnere, vanligvis vakthavende indremedisiner slik at en 

felles kan finne medisinsk riktige løsninger der hvor vanlig prosedyre ikke kan følges. 

3.9Tilbakemelding medisinsk avdeling SSA/SSK 

SLAGUTREDNING PÅ AGDER – HØRINGSUTTALELSE FRA MEDISINSK 

AVDELING SSA/SSK


Det gis med dette høringsuttalelse fra Medisinsk avdeling SSA/SSK. Vedlagt følger 

uttalelse fra medisinsk faglig rådgiver SSA, som avdelingen i hovedsak slutter seg til. I 

tillegg vil avdelingen i det følgende fokusere på prosess og organisatoriske forhold. 

På bakgrunn av en krevende prosess for Medisinsk klinikk høsten 2009, ble det gjort 

vedtak om å starte slagutredningen på Agder. Formålet med utredningen var både å tilby 

et bedre tilbud til innbyggerne på Agder samtidig som det var anslått en vesentlig 

reduksjon av kostnadene. Det var derfor knyttet store forventninger til arbeidet. 

Medisinsk klinikk hadde på dette tidspunktet store økonomiske utfordringer. Det største 

prosentvise avviket sto Nevrologisk avdeling for, med et negativt avvik på 7,6 mill 

kroner i 2009 (3,9 mill i 2008). Det var derfor nødvendig å sette i verk tiltak. En skulle 

utrede og iverksette en ny organisering knyttet til slagbehandlingen på Agder. 

Nevrologisk avdeling fikk styrket sitt budsjett med 7 mill kroner i 2010. 

Det er var derfor overraskende at man satte i gang og gjennomførte slagutredningen 

uten å stille krav til gevinstrealisering. Vi blir nå presentert for to modeller, hvor ingen 

av modellene i realiteten representerer en rimeligere drift enn dagens organisering. De 

eksterne fagpersonene har da også kunnet velge på øverste hylle uten å ta stilling til 

økonomiske og organisatoriske begrensninger. Ved siden av at den modellen de 

eksterne fagpersonene prefererer er den dyreste modellen, så er modellen urealistisk i 

forhold til behovet for nye legestillinger (NR-nummer). Nasjonalt Råd vil neppe tildele 

flere nevrologstillinger til Agder så lenge vi har nok stillinger fra før, men velger å 

organisere oss slik at vi trenger enda flere. Dersom styret for SSHF likevel velger 

modell 2, må Sørlandet sykehus HF omfordele legestillinger internt i sykehuset fra 

områder som har en mye mer krevende legedekning enn nevrologisk avdeling 

(prioritere fra høyere prioritet til lavere). Det vil skape betydelig støy internt i 

organisasjonen. Dersom modell 2 skal vurderes som realistisk, er det nødvendig å si noe 

om hvordan en har tenkt å løse dette problemet, og hvilke fagområder som i så fall blir 

nedprioritert til fordel for en økning av nevrologstillinger. 

Når det gjelder modell 1 er det færre organisatoriske utfordringer knytte til denne, men 

utredningen ser ut til å undervurdere konsekvensene for Medisinsk avdeling i Arendal. 

Denne modellen forutsetter at Medisinsk avdeling SSA skal ha ansvaret for mottak av 

slagpasienter 2/3-deler av døgnet, fra ettermiddag kl 16.00 – 08.00 neste dag. Slik 

Medisinsk avdeling vurderer det, er dette en dårligere løsning enn dagens organisering 

hvor slagpasienter mottas i Arendal fra kl 08.00 – 21.00. Utenom dette tidsrommet 

legges slagpasientene direkte inn ved SSK, noe som gjelder svært få pasienter. Det vises 

her til vedlagte uttalelse fra medisinsk faglig rådgiver. 

Det er åpenbar uklarhet og uenighet i fagmiljøet med hensyn til hvilke konsekvenser 

modell 1 vil få i forhold til ansvar for pasientene 2/3-deler av døgnet, og hva dette vil 

innebære av økte kostnader ved Medisinsk avdeling. Men at det vil få økonomiske 

konsekvenser ut over det som er skissert i slagutredningen, er åpenbart. Det har i den 

forbindelse vært flere møter mellom Medisinsk avdeling og Nevrologisk avdeling i regi 

av klinikksjefen (siste møte var 21. mai 2010), uten at det er etablert en enighet om 

disse forhold. Dette gjelder særlig et signalisert behov for økt tilstedeværelse av leger på 

Medisinsk avdeling kveld/natt. Det er derfor stor enighet i Medisinsk avdeling at den 

innsparingen som skisseres som et resultat av å velge modell 1 vil bli oppspist av behov 

for økte ressurser til Medisinsk avdeling. Mulig resterende innsparing vil da bestå av


økte polikliniske inntekter, der Medisinsk avdeling har vanskelig for å se dokumentert 

behov for en så vesentlig kapasitetsøkning som det legges opp til. 

Det beste argumentet for å velge modell 1 er at denne modellen bidrar til å etablere et 

mer robust fagmiljø innenfor nevrologi og slagbehandling på Agder. På tross av dette, 

anbefaler de eksterne spesialistene modell 2 som den beste. 

Det er imidlertid liten tvil om at modell 1 vil svekke det nevrologiske fagmiljøet i 

Arendal. En kunne like gjerne lagt all nevrologi og slagbehandling til ett sykehus. 

Medisinsk avdeling deler derfor bekymringen om at modell 1 vil føre til at det 

nevrologiske fagmiljøet i Arendal over tid vil forvitre. Dersom en ikke ønsker å avvikle 

akutt slagbehandling ved SSA på lengre sikt, bør en heller ikke velge modell 1. 

Siden dagens organisering i praksis ikke er dyrere enn den rimeligste modellen (modell 

1), bør en vurdere å videreføre dagens driftsform til foretaket har avsluttet den pågående 

strategiprosessen. De valgene som foretaket gjør i tilknytning til nevrologi (og eventuelt 

andre fagområder), vil få avgjørende betydning for hvilket tilbud det er mulig å levere 

fra sykehuset i Arendal, også på andre områder enn for nevrologi. Det er derfor viktig at 

de overordnede strategiske føringer ligger på plass før en gjør vedtak om 

funksjonsfordeling på fagområder som nevrologi. Vi er ikke kjent med at det er faglige 

betenkeligheter med å videreføre dagens organisering en stund til (altså til 

strategiprosessen er avsluttet). Vi er heller ikke kjent med at det er problemer i forhold 

til pasientsikkerhet og kvalitet. Det er p.t. ikke store rekrutteringsproblemer i Arendal i 

fagområdet nevrologi. Medisinsk avdeling stiller spørsmål ved innsparingspotensialet 

som er skissert ved modell 1. Det er også et ønske fra Medisinsk avdeling i Arendal å 

beholde Nevrologisk avdeling i Arendal minst på dagens nivå. En bør i denne 

sammenheng også se på effektivitet og ressurs-fordeling mellom SSA og SSK og gjøre 

nødvendige justeringer. 

Det er som kjent også stor motvilje fra legene i Arendal i forhold til modell 1. Det vises 

til innspill gitt fra de tillitsvalgte. 

Oppsummering: 

Medisinsk avdeling ønsker at Sørlandet sykehus HF ikke fremmer forslag om noen av 

modellene, men viderefører dagens organisering i påvente av den overordnede 

strategiprosessen som avsluttes i 2011. Dette begrunnes med følgende: 

• Medisinsk avdeling mener modell 1 er en løsning hvor det etableres et slagtilbud i 

Arendal som store deler av døgnet avhenger av Medisinsk avdeling. Etter avdelingens 

vurdering kan 

det stilles spørsmål ved om modellen innebærer noen reell innsparing i forhold til 

dagens organisering. Medisinsk avdeling tror heller ikke at denne modellen er robust 

over tid i forhold til å opprettholde et nevrologisk tilbud i Arendal. Slagutredningen 

burde ha omfattet en utredning av en modell der all slagbehandling ble sentralisert til ett 

sykehus, også den invasive slagbehandlingen fordi vi mener at det i realiteten er dette 

som til syvende og sist vil bli resultatet av denne modellen. 

• Modell 2 er urealistisk ved at det ikke er mulig å få nye legehjemler til en slik 

organisering. Samtidig vil denne modellen være enda dyrere enn dagens modell, noe 

som vil gå ut over det samlede budsjett for Medisinsk klinikk og dermed bl.a. belaste


Medisinsk avdeling både i forhold til økonomi og fremtidig tildeling av nye 

legestillinger. 

Det er en forventning til at det nye strategidokumentet blir mer presis i forhold til 

hvilken funksjon de forskjellige sykehusene på Sørlandet skal ha i årene som kommer. 

Når denne forutsetningen er på plass, vil det bli klarere hvordan en bør organisere og 

dimensjonere tilbudet ved de forskjellige sykehusene. I stedet for at det er enkeltvedtak i 

forhold til slagbehandlingen (gjelder alle fagområder) på Agder som skaper strategien, 

så bør strategien legge føringer for hvordan slag-behandlingen skal organiseres. 


Gunnar Hall Skavoll 


Medisinsk avdeling SSA/SSK 

Vedlegg: 

Uttalelse fra med. faglig rådgiver SSA av 31.05.10, se avsnitt 3.10.3 under. 

3.10Tilbakemelding medisinsk avdeling SSA 

3.10.1Innspill 1, gitt til fase 1 

Jeg har fått tilsendt forslag til rapport Slagutredning i Agder fra Ragnar Solhoff og 

finner det riktig å kommentere denne før møtet 26/4. 

Rapporten beskriver nå kun to modeller for slagbehandling i Agder, begge med 

trombolytisk behandling ved de tre sykehusene på Sørlandet. Modell 1 overlater 

ansvaret for trombolytisk behandling, og inneliggende slagpasienter, det meste av 

døgnet (16 til 08) mens modell 2 er et mer likeverdige tilbud ved SSA og SSK. For 

begge løsninger er det satt opp tabeller som beskriver ressursbehovet. 

I tabellen for ressursbehov ved modell 1 er det ikke nevnt noe om behovet for økte 

ressurser i medisinsk avdeling. Dette må da tolkes dit hen at utvalget forutsetter at 

medisinsk avdelings vaktteam tar over ansvaret for slagpasientene, 2/3 av døgnet, uten 

at dette krever noen ekstra ressurser. Per i dag finnes det en nevrologisk vaktordning, 

som i modell 1 fjernes, og arbeidet dette teamet gjør, samt arbeid i perioden fra 21 til 

08, må da tas av det medisinske vaktteamet. En teleslagløsning vil kunne støtte den 

faglige vurderingen men arbeidet og, slik jeg har forstått rapporten, ansvaret vil ligge i 

medisinsk avdeling. 

I rapportens punkt 14 står det at prosjektgruppen oppfatter en velvilje fra medisinsk 

avdeling til en videre diskusjon og samarbeid. Dette er riktig ut fra et ønske om å finne 

en løsning som er i pasientenes interesse. Avdelingens svar inneholder likevel en rekke 

forutsetninger, av faglig og ressursmessig art, som ikke er tatt med i diskusjon og tabell. 

Min umiddelbare vurdering, som ikke er diskutert med Gunnar S eller 

seksjonsoverleger, er at modell 1 vil kreve: 

• En vurdering av hvem som faktisk skal ha ansvaret for tilbudet til slagpasienter 

ved SSA når medisinsk avdeling driver sengeposten (arbeidsgiveransvar for 

sykepleiere) og har det medisinske ansvaret 2/3 av døgnet. Slagenenheter drives


av medisinske avdelinger andre steder i Norge og det er ikke noe prinsipielt som 

tilsier at dette ikke også kan være en aktuell løsning ved SSA 

• En vurdering av hvilke ressurser dette vil kreve ved medisinsk avdeling 

o Utvidet tjenestetid for medisinsk tertiærvakt (overlege) 

o Dublering av LIS fra sekundærvakt går hjem til 08 neste morgen 

Som vil kreve flere LIS i indremedisin ved SSA; stillinger det 

ikke er lettere å få enn nevrologiske LIS 

• En realistisk vurdering av hvilke ressurser modell 1 vil kreve sammenlignet med 

modell 2 med en styrking av det slagtilbudet vi har hatt i mange år, basert på 

nevrologiske leger ved SSA. 

Modell 1 er, etter min mening, beskrevet som klart mindre ressureskrevende enn den i 

realiteten vil være. Dersom dette står uimotsagt vil modell 2 oppfattes som økonomisk 

mer fordelaktig enn det som er tilfelle. 

Geir Rørbakken 

Avdelingsoverlege/medisinsk faglig rådgiver 

Medisinsk avdeling Sørlandet sykehus, Arendal 

37014711/99498687 

geir.rorbakken@sshf.no 

3.10.2Innspill 2, gitt i fase 1 

I forbindelse med den pågående slagprosessen, er det bedt om en redegjørelse fra 

medisinsk avdeling SSA om vår kapasitet til å bidra med å: 

1. Gi IV trombolyse ved hjerneinfarkt med teleslagstøtte fra nevrolog. 

2. Ha ansvar for inneliggende pasienter i slagenhet SSA i timene 16-08. 

Den løsningen vi nå er bedt om å vurdere, er den såkalte modell 1. Modell 1A er uten 

slagmottak ved SSA. Problemer knyttet til dette er åpenbare men må tas i senere 

diskusjon. Det vi oppfatter at vi skal ta stilling til er derfor 1B dvs slagmottak ved 

SSA henholdsvis med (1B1) eller uten (1B2) egen slagenhet. En totalvurdering av 

mulige løsninger må vi få komme tilbake til som en del av en høring når det endelige 

dokumentet foreligger. 

Problemet med 1B1 er at den nevrologiske tilstedeværelsen i en slagenenhet ved SSA 

ikke er beskrevet. Punkt 2 over, hentet fra mailen fra Dølbakken, beskriver medisinsk 

avdelings ansvar for inneliggende i slagenhet i perioden 16-08 ”som nå”. Dette er feil da 

nevrologisk vakt nå er tilgjengelig, og har ansvaret, for slagpasienter frem til klokken 

21. Etter dette tar ikke nevro/slag i mot nye pasienter og medisinsk avdeling tar mellom 

21 og 08 kun ansvaret for akutte medisinske problemstillinger samt å primærvurdere og 

diskutere nevrologiske problemstillinger med vakthavende SSK mtp overflytting. 

Dersom punkt to sees i sammenheng med 1B1 kan dette ikke oppfattes som status quo 

men som et spørsmål om å overføre ansvaret for slagpasienter til medisinsk 

avdeling 2/3 av døgnet. 

Hvis en med punkt 2 mener som nå, dvs at medisinsk avdeling kun har ansvaret for 

akuttmedisin og eventuell overflytting til SSK, er spørsmålet om vi kan ta dette ansvaret 

8 timer til. 

Kapasitet må i denne sammenhengen beskrive både faktisk mulighet men også 

kompetanse.


Det som må vurderes i forhold til dette er: 

1. Volumet av pasienter. Som tidligere er bemerket ved avdelingsleder Skavoll, 

stiller vi oss noe undrende til at 90 % av slagpasientene ankommer sykehuset 

mellom 08-16. Vi har bedt om en redegjørelse om dette uten å ha fått noe svar. 

Det vi trenger som bakgrunn for en kapasitetsvurdering er sikre tall for antallet 

pasienter som vil kreve vurdering mtp trombolyse. Hva er antallet per 100 000 

ved andre sykehus som har en slik modell? Hvis tallet 12-15 nattlige 

vurderinger, og 1-2 trombolyser, per år er riktig, kan dette være innefor hva 

avdelingen har kapasitet til under forutsetning det ikke skjer noe annet samtidig 

med samme grad av hast. Fordeler antallet pasienter seg mer likt gjennom 

døgnet kan svaret være helt annerledes. 

2. Faren for samtidighetskonflikt. Medisinsk avdeling SSA tar i mot pasienter 

for akutt PCI fra SSK og deler av Telemark, et tilbud som nå dekker 24/7. 

Muligheten for en samtidighetskonflikt mellom to pasienter, som begge trenger 

rask vurdering mtp revaskularisering, er derfor ikke umulig og et forhold som 

skiller SSA fra både SFK og andre sykehus hvor medisinsk avdeling tar hånd 

om trombolyse. Å legge ansvaret for to slike prosedyrer på et og samme vaktlag 

kan derfor være uforsvarlig. Mellom 20 og 08 er LIS i indremedisin alene 

sammen med turnuslege med kardiologisk og generell overlege i hjemmevakt. 

Pga allerede stor arbeidsbelastning, vil det ikke være riktig å se for seg en 

løsning av en slik samtidighetskonflikt ved å bruke kardiologisk bakvakt til 

primærvurdering av PCI. Faglig må det vurderes uriktig å trekke inn generell 

indremedisinsk overlege ved en samtidighetskonflikt for primærvurdering av 

trombolyse av slag; en vurdering disse overlegene vil gjøre svært sjelden. 

3. Logistikk. Punkt 1 og 2 er like for både 1B1 og 1B2. 1B2 vil imidlertid gi større 

logistiske utfordringer da pasienten skal avklares raskt, med akuttmottaket som 

utgangspunkt, for så å transporteres videre. Transport av potensiell ustabil 

pasient vil bli en utfordring som må tas med PTSS. 

4. Faglig ansvar. I modellen er det ikke beskrevet hva som ligger i begrepet 

teleslagstøtte. Ligger det her kun en konsulentbistand fra nevrologisk avdeling, 

uten faglig ansvar for verken enkeltpasienter eller system, eller er det 

nevrologisk avdeling som har ansvaret? Dersom svaret er konsulentrollen, må 

medisinsk avdeling selv bygge opp kompetanse for kunne ta dette ansvaret. 

• 1B1. Slik jeg oppfatter situasjonen, skiller medisinsk avdeling SFK seg fra 

SSA ved å ha ansvaret for slagenhet/-rehabilitering. Trombolyse blir altså 

bare en del av ansvaret for slagpasienter ved SFK og det blir mulig å ha egen 

kompetanse på slagpasienter. Ut fra det som finnes av EB for slagenheter, 

kan disse organiseres rundt både nevrologi, geriatri og fysikalsk medisin som 

spesialitet, under forutsetning et faglig samarbeid og faglig dedikasjon. Ved 

SSA har vi mange års tradisjon for at nevrologisk avdeling har tatt hånd om 

slagpasienter og hatt det faglige ansvaret. Medisinsk avdeling har, som nevnt 

over, aldri hatt det faglige ansvaret for slagenheten og ikke hatt det 

medisinske ansvaret for slagpasienter etter at det ble etablert nevrologisk 

vakt ved SSA. Skal medisinsk avdeling ha det faglige ansvaret for pasienter i


slagenhet mellom 16 og 08, dvs. det meste av døgnet, kan vi ikke ha dette 

uten at en må revurdere hvem som skal ha det totale ansvaret for slagfaget 

ved SSA. 

• 1B2. Har medisinsk avdeling ansvaret vil en løsning som 1B2 oppfattes som 

svært utfordrende, om ikke uforsvarlig, da vår kontakt med slagpasienten 

kun blir å vurdere og å administrere trombolyse før videre transport. Vi kan 

ikke bygge en kompetanse som gir et fornuftig innhold i et faglig ansvar på 

dette og i en slik modell må system og fagansvar ligge i nevrologisk 

avdeling. 

Konklusjon: 

1. Å gi trombolyse med teleslagstøtte forutsetter: 

a. Nevrologisk avdeling har fag og systemansvar ved modell 1B2. 

b. Det må finnes en løsning for å hindre samtidighetskonflikter (styrking av 

medisinsk avdelings bemanning). 

c. Uten slagenhet ved SSA (1B2) må transport til SSK sikres. 

2. Å ha ansvaret for inneliggende pasienter i slagenhet 16-08, oppfattet som å ha 

totalansvaret for slagpasienter ved SSA 2/3 av døgnet, forutsetter: 

i. En faglig opprusting og involvering i slagfaget ved leger ved 

medisinsk avdeling 

ii. Dette er ikke en naturlig del av ansvaret medisinsk avdeling slik 

den nå er organisert og forutsetter en bemanningsstyrking av ex. 

geriatri 

iii. En diskusjon om hvem som skal ha ansvaret også 08-16 

3. Å ha ansvaret for inneliggende i slagenheten 16-08 som nå, dvs kun ansvar for 

akutte medisinske problemer og primærvurdering før overflytting SSK, må sees 

som et faglig tilbakeskritt og gir økt arbeidsmengde for vaktteamet. Dette er 

mulig, og sannsynlig forsvarlig, men vil kreve en diskusjon rundt når 

slagseksjonen må avslutte pasientinntak for at nevrologiske pro 

3.10.3Innspill 3, gitt til fase 2 

Undertegnede har tidligere i prosessen kommet med to skriftlige innspill som ikke er 

kommet med i den endelige rapporten. Disse legges nå ved. For innhold i de foreslåtte 

modellene, viser jeg til rapporten Slagutredning Agder 2010. 

Når det gjelder modell 1 dreier diskusjonen seg om to fremtidige forhold: 

1. Tilbudet til slagpasienter ved SSA 

2. Nevrologisk tilstedeværelse ved SSA 

SLAGBEHANDLING VED SSA ORGANISERT UT FRA MEDISINSK AVDELING 

Modell 1 løser utfordringen de eksterne fagpersonene gir, at slagbehandling bør gis ved 

alle tre sykehusene, ved å legge ansvaret for dette til medisinsk avdeling. Selv om det er 

nevrologer tilgjengelig på dagtid, vil det i prinsippet være medisinsk avdeling som 

driver slagenheten ved SSA. Som før vil vi ha arbeidsgiveransvar for pleiere og, med


modell 1 som løsning, også det legefaglige ansvaret fra 16 til 08 dvs 2/3 av døgnet. 

Dette forutsetter i modell 1 løst innad i medisinsk avdeling med lite tilførte ressurser: 

samme bemanning men mulighet for et økt behov for utrykning. Bakgrunnen for at dette 

vurderer som mulig er at det gjennomsnittlige antallet pasienter oppfattes som lite. 

Hvilke problemer gir dette sett med mine øyne? 

• Samtidighetskonflikter 

Selv om antallet slagpasienter er lite, vil dette komme som et tillegg til et stort og 

uforutsigbart varierende antall innlagte pasienter som medisinsk sett haster like mye 

som slagpasienter. Spesielt på natten er bemanningen med tilstedevakt allerede marginal 

og slike konflikter må derfor løses ved å kalle inn overlege i hjemmevakt. 

• Ytterligere arbeid på leger som arbeider mye 

For noen overleger i hjemmevakt er arbeidsbelastningen allerede stor og det er 

vanskelig å argumentere for at de skal jobbe mer. Dette gjelder spesielt kardiologer i 5 

delt vakt samt nefrologer og gastroenterologer som ofte blir tilkalt ved siden av sin 

generelle vakt. Ytterligere utrykning om natten, pga slagpasienter, kan vanskelig 

forsvares og møter liten forståelse. 

• Faglig ansvar og sikring av kompetanse 

Jeg oppfatter at modell 1 forsøker å skille mellom systemansvar og ansvaret for 

slagfaget på dagtid (nevrologi) og det reelle faglige ansvaret resten av døgnet (medisin). 

På direkte spørsmål til avdelingsleder Bøe bekreftes at teleslag vil være en 

beslutningsstøtte men ansvaret for behandlingen ligger i medisinsk avdeling. 

Grenseoppgangene mot nevrologisk avdeling er allerede driftsmessig uklar og vi får nå 

også uklare faglige ansvarsgrenser. Hvem skal ha ansvaret for at kompetanse finnes i 

medisinsk avdeling også når det ikke er nevrolog tilstede? Slagbehandling er mer enn 

trombolyse og medisinske leger vil måtte engasjere seg også i dette nå vi har ansvaret 

2/3 av døgnet. Dette ivaretas ikke godt av leger som sjelden tar hånd om slike oppgaver. 

Skal medisinsk avdeling engasjere seg, slik modell 1 forventer, må følgende etter min 

oppfatning gjøres: 

1. Medisinsk avdeling overtar ansvaret for slagpasienter med nevrologisk 

konsulentbistand 

2. Det etableres en vakt/beredskapsordning for slagpasienter som kan tilkalles 

ved samtidighetskonflikt 

Det finnes flere sykehus hvor andre enn nevrolgisk avdeling tar hånd om slagpasienter, 

slik at dette er ikke en ukjent organisering, men dette krever at legene har dette som en 

vesentlig del av sitt daglige arbeid. Rent praktisk kan det gjøres ved at slagsengene 

legges til som en 3. gruppe under geriatri med en egen overlegestilling Dette vil kreve 

en egen overlegestilling i geriatri og LIS (B-gren geriatri) nr. 3. Det vil også kreve en 

kompetanseoppbygging og et tett samarbeid med nevrolog. Beredskapsordningen kan 

etableres ved hjelp av geriatere (2-3) og de nevrologer som ønsker å delta i dette.


NEVROLOGISK TILSTEDEVÆRELSE VED SSA 

I modell 1 legges i prinsippet all nevrologi, som krever innleggelse, til SSK. 

Sommerlukning har vist at det kan fungere med stengning av nevrologi i 2 mnd. 

Sommerlukning gir likevel ikke nødvendigvis et godt bilde av den langsiktige 

konsekvensen av en slik ordning. At dette vil fungere på sikt, forutsetter at vi fortsatt vil 

ha en aktiv nevrologi, med motiverte nevrologer som er tilgjengelige på dagtid og i 

helger. 

Hvilke problemer kan en slik organisering gi? 

• Utfordringer på kort sikt 

All erfaringer tilsier at det er vanskelig å sikre 100 % riktig sortering før innleggelse og 

vi vil få noen nevrologiske pasienter innlagt inn i medisinsk avdeling. Erfaring med 

reumatologi/ØNH, som i antallet pasienter er relativt lite, tilsier at vi kan få vansker 

med overflytning. Faren for medisinsk avdeling blir sittende med nevrologiske pasienter 

og at nevrologisk avdeling vil innta en ”regionssykehusholdning” til oss er tilstede: vi 

blir sittende med pasienter uten å ha kompetanse eller kapasitet. 

Fordelen med nevrologiske senger, som en del av medisinsk avdeling, er muligheten for 

en fleksibel sengebruk. Tap av nevrologiske senger ved SSA vil også gi en redusert 

bufferkapasitet ved ujevn belastning mellom medisin og nevrologi. 

På relativt kort sikt vil også en endret demografi, med en økning av eldre mennesker, gi 

flere pasienter med (spørsmål om) nevrologiske sykdommer. Av erfaring er poliklinisk 

utredning vanskeligere for disse pasientene og presset, både fra pasient, pårørende og 

kommunalt helsepersonell, om at utredning skal skje ved innleggelse i det næreste 

sykehuset skal ikke neglisjeres. 

• Eventuelle langsiktige følger 

Hvilken konsekvens en slik organisering gir for rekruttering av leger er vanskelig for 

meg å mene noe sikkert om. Rekruttering til nåværende avdeling er god men mye 

usikkerhet rundt fremtidig drift, og hvilken form denne får, kan endre dette. Tap av LIS 

gir av erfaring også en uheldig effekt (”forgubbing”, forfall av internundervisning osv). 

Eventuelle rekrutteringsvansker, og dermed driftsvansker, ved nevrologisk avdeling ved 

SSA vil få alvorlige ringvirkninger for SSA som et akuttsykehus på det nivået vi nå har. 

Medisinsk avdeling SSA har gruppe 1 status. Dette var noe vi fikk i 2006 mot 

Legeforeningens råd da spesialistkomiteen så en stor usikkerhet rundt fremtidig 

funksjonsfordeling mellom ulike sykehus. Vi mener fortsatt at SSA gir en bred og god 

utdanning i generell indremedisin, som forsvarer gruppe 1 tjeneste, og vet ikke om en 

endring av nevrologiens status rokker ved dette. Ved den årlige rapporteringen til 

spesialistkomiteen blir det spurt om organisatoriske endringer som kan han betydning 

og en slik endring må da eventuelt rapporteres. Et tap av gruppe 1 status, på dette 

grunnlag, vil av meg oppfattes som utålelig. 

KONKLUSJON 

1. Modell 2 er den modellen som sikrer et godt tilbud til både nevrologiske- og 

slagpasienter ved SSA og den modellen jeg anbefaler. Slik behovet for


ressurser beskrives i rapporten, fremstilles denne som mer ressurskrevende en 

det som er tilfelle da ressurser en trenger for å løse ”grå stillinger” ved SSK, 

ulovlig tjenesteplan for LIS SSK og tilstedevakt SSK 24/7 er tatt med. I modell 

1 løses disse utfordringene delvis ved å overflytte LIS ressurser fra SSA til SSK. 

En nevrologisk vaktordning 24/7 ved SSA krever to LIS. Dette må selvfølgelig 

veies opp mot andre avdelingers behov for stillinger men en vurdering av dette 

ligger utenfor hva som faktisk må oppfattes å være den beste løsningen for 

nevrologi ved SSA. 

2. Modell 1 kan faglig sikres i forhold til slagpasienter ved at det bygges opp 

slagkompetanse i medisinsk avdeling, geriatrisk seksjon. Dette krever en 

økning i legeressurser som tilsvarer det som trengs for å etablere en egen 

vaktordning for nevrologi men gir ikke det 24/7 tilbudet som en nevrologisk 

vaktordning vil gi til andre nevrologiske pasienter. Det må også ansees som 

suboptimalt at medisinsk avdeling skal bruke tid og ressurser på å bygge opp en 

kompetanse som allerede finnes. 


Geir Rørbakken, medisinsk faglig rådgiver/seksjonsoverlege 

Sørlandet sykehus HF 

Vedlegg: Tidligere uttalelser 

Kopi: Avdelinsgleder medisinsk avdeling Gunnar Skavoll 

Konstituert fagdirektør Espen Huldt-Nystrøm 

3.11Tilbakemelding anestesiavdelingen SSK 

Et samlet SSHF 

Et nytt sykehus på Sørlandet ligger noe fram i tid. Det må vi ta konsekvensen av og 

bruke tiden fram til da med å styrke samarbeidet innad i SSHF ytterligere, samt sikre 

robuste fagmiljøer. Vi ser nå en økende sentralisering av ulike funksjoner til 

hovedstaden. Dette er bekymringsfullt for SSHF, og her er SSHF i en særstilling innen 

HSØ, pga lang reisetid til Oslo. Vi ser også en økende grad av detaljstyring fra HSØ. I 

denne utviklingen vil det være fornuftig av SSHF å framstå samlet med et sterkt 

fagmiljø, vise handlekraft og ikke bruker all energi på interne krangler. 

Innspill til salgutredningen: 

1. Robust fagmiljø på Agder 

God slagbehandling forutsetter at det prehospitalt stilles riktig diagnose, at prehospitale 

tjenester fungerer optimalt og at det er et strømlinjeformet opplegg intrahospitalt. Her 

er det viktig med rask ”door to needle time” og helsepersonell med kompetanse og 

tilstrekkelig erfaring og volum. I videreutvikling av et robust fagmiljø på Agder, bør 

det være nevrologisk lege tilstede 24/7 og en røntgenavdeling som er dimensjonert for å 

gi rask og riktig diagnose. Det vil faglig være fornuftig å samle kompetanse ett sted. I 

denne behandlingskjeden er reisetid bare ett moment for å oppnå et vellykket 

behandlingsresultat.


2. 

Erfaringer fra sommerstengt nevrologisk avdeling SSA i 2009. 

De ukene det var stengt ved SSA kom det i gjennomsnitt 2,1(dette tall kvalitetssikres i 

morgen torsdag) nevrologiske pasienter til akuttmottaket SSK / døgn som hadde adresse 

i Aust Agder. Anestesiavdelingen foreslår at erfaringene fra sommerstegning 2010 tas 

med som evalueringsgrunnlag inn i fase 2. 

3. Ressursbruk 

Både modellene 1 og 2 medfører økt bruk av legeressurser. Det er mangel på LIS lege 

stillinger på SSHF pr i dag og det finnes mange udekkede behov. SSHF må derfor ta 

stilling til om det er riktig å prioritere modeller som medfører økt ressursbruk. 


Grete Krûger Erdvik 

Avd. leder an. Avd SSK 

Ole Georg Vinorum 

Seksjonsoverlege Intensiv / Fung. med. ansvarlig an. avd SSK 

3.12Tilbakemelding prehospitale tjeneseter 

Viser til forespørsel om transportutgifter for nevrologipasienter og vil med dette forsøke 

å svare. 

Etter å ha lest utredningen forstår jeg det som at begge alternativene innebærer at 

pasienter med mistenkt hjerneslag skal bringes til nærmeste sykehus. 

Ambulansetjenesten er rammefinansiert og det enkelte oppdrag vil derfor ikke utløse 

merkostnader for sykehuset. I de tilfellene der utrykning foregår på passiv vakt vil det 

utløse noe ekstra tillegg, men dette utgjør heller ikke vesentlige merkostnader. Det er 

først når aktivitetsveksten ved en stasjon blir så vidt stor at det er behov for en ny 

ambulanse at det genereres nye kostnader. 

I pasientreiser er finansieringen helt annerledes der vi betaler pr. tur og aktivitetsvekst 

vil gi en tilsvarende kostnadsvekst. Vi har ikke gjennom våre datasystemer mulighet til 

å finne ut noe om hvilke grupper pasientene tilhører og kan derfor ikke gi tall på 

transport av nevrologiske pasienter. Dersom det er ønskelig kan vi gi oversikt over 

typiske transportkostnader i drosje for aktuelle strekk. Samtidig vil vi advare mot å 

tillegge disse tallene for stor vekt da de er omfattet av betydelig usikkerhet. 

Transporttidene i området Lillesand / Grimstad / Birkenes / Setesdal er nå som følger: 

• Fra hele Lillesand kommune vil det være raskest å kjøre til Kristiansand 

• I Grimstad kommune er det raskest til Kristiansand lengst vest i kommunen, 

men hoveddelen vil være raskest til Arendal 

• Birkenes kommune er delt der området rundt Birkeland (der det bor flest) har 

kortest vei til Kristiansand og område helt i øst vil gå til Arendal 

• Hele Setesdal vil ha raskest (og mest komfortabelt) vei til Kristiansand


Når det gjelder øvrige nevrologiske pasienter som skal transporteres til Kristiansand har 

vi få av disse i ambulanse. Vi antar at mange går i privat bil direkte fra hjemmet eller 

legevakt. 

Ellers vil jeg gjøre oppmerksom på at det er store utfordringer knyttet til å få pasienter 

til å reise annen vei enn det som er raskest. Det ser vi både i Listerregionen og i området 

mellom Kristiansand og Arendal. 

Gi tilbakemelding dersom dere ønsker ytterligere informasjon eller opplysninger. 


Tor Laukvik 


Prehospitale tjenester 


Mobil 91305206 

E-post tor.laukvik@sshf.no 

3.13Tilbakemelding tillitsvalgte 

3.13.1Hovedtillitsvalgt overlegeforeningen SSK 

Slagutredningen 2010. Kommentarer til fase 1. 

Det foreligger to alternative modeller for i slagutredningen. Det er bedt om 

tilbakemeldinger før 1.6, før fase 2 i utredningen. Jeg uttaler meg som hovedtillitsvalgt, 

på vegne av overlegene i Kristiansand. Det er i løpet av våren vært avholdt allmøter 

hvor denne saken har vært tatt opp. Jeg har også diskutert saken med en rekke leger på 

SSK. 

1. Det er en svakhet ved Slagutredning at det ikke er med en modell som innebærer 

sentralisering av akutt nevrologi til et sted. En nevrologisk avdeling med 

døgnvakt vil være den beste garantist for å videreføre høy behandlingskvalitet 

også i framtida. 

2. Det bør velges modeller som tar sikte på en samling av akuttmedisinske 

akuttfunksjoner i tråd med gjeldende strategiplan. Opprivende 

lokaliseringsdebatter er ødeleggende for fagmiljøet på SSHF. 

3. Det er svært viktig at en fremtidig organisering bygger på en modell hvor det 

opprettholdes et akutt nevrologitilbud 24/7/365. Det er derfor stor skepsis til å 

opprette 2 nevrologisk vaktteam på SSHF 

4. Det er feil med en tildeling av nye stillingshjemler uten at dette sees i 

sammenheng med en overordnet prioritering. LIS-hjemler er en mangelvare, og 

det dårlig begrunnet i slagutredning at det er riktig å prioritere en slik 

stillingsfordeling for å oppnå to vaktteam ved SSHF. 

5. Valg av modell for slagbehandling bør sees i sammenheng med ny overordnet 

strategiplan, og vil gi en signaleffekt for framtidig strategiplanarbeide. 

6. Modell 1 forutsetter at leger på medisinsk avdeling overtar ansvaret for 

slagpasienten deler av døgnet. Det er ikke mulig å ta stilling til denne modellen


uten at dette først er diskutert med medisinsk avdeling. Sannsynligvis må man 

tilføre ressurser både faglig og bemanningsmessig for å overta dette tilbudet. 

Modellen egner seg på sykehus hvor det ikke er nevrologisk avdeling. Modellen 

anses som uttilfredsstillende når alternativet er å samle nevrologisk ekspertise på 

et sted. 

7. Dersom det velges en sentralisert modell for slagutredningen forutsettes en høy 

kvalitet på prehospitale tjenester, og ikke minst en god transportkapasitet som 

sammen vil sikre adekvat behandling i rett tid. 

Ole Georg Vinorum 

3.13.2 Tillitsvalgt overlegeforeningen SSA og foretakstillitsvalgt 

overlegeforeningen SSHF 

Synspunkter vedrørende slagbehandling ved Sørlandet sykehus fase 2 

Vi mener at modell 2 med tilstedeværene nevrolog ved SSA er den eneste akseptable 

løsning. 

Generell vil det å miste tilgjenglige nevrologer utenom vanlig arbeidstid svekke 

medisinsk avdeling. Vi er ofte avhengig av nevrologer når det gjelder 

differensialdiagnostikk av pasienter som blir akutt syke enten de innlagt eller kommer 

inn som øyeblikkelig hjelp. Dette er svært betenkelig med tanke på kvaliteten på vårt 

helsetilbud til befolkningen. 

Modell 1 forutsetter at medisinsk avdeling tar det praktiske ansvar for slagbehandlingen 

utenom vanlig arbeidstid. Dette har vi verken kapasitet eller kunnskaper til. Overlegene 

ved medisinsk avdeling vil ikke ta det faglige ansvar for vurdering og behandling av 

slagpasienter. Dette ville innebære et svekket behandlingstilbud til våre pasienter og 

fare for feilbehandling. Spesielt mener vi det vil være stor risiko for forsinkelse i 

vurderingen og behandlingen av slagpasienten. Dette kan gi unødig store følgetilstander. 

Modell 1 er i strid med anbefalingen fra de eksterne spesialistene. Vi stiller oss 

uforstående til at kompetente nevrologer i Arendal skal ekskluderes fra å gi trengende 

pasienter behandling. Dette er etter vårt skjønn uetisk. 

Den økonomiske begrunnelsen for å velge modell 1 er ufullstendig og inkluderer blant 

annet ikke betydelige kostnader til medisinsk avdeling. Vi må spørre oss om 

sykehusets ledelse virkelig vil gå inn for en løsning som gir Aust Agders befolkning et 

dårligere slagtilbud. 

På vegne av overlegene ved medisinsk avdeling 

Egil Hagen, tillitsvalgt for overlegene med avdelig, SSA 

Geir Noraberg, foretakstillitsvalgt for overlegene, SSHF 

3.13.3Tillitsvalgt fagforbundet SSA 

På bakgrunn av notat vedrørende slagutredningen ønsker vi fra ambulansetjenesten å 

kommentere avsnittet om behov for økt transportkapasitet. Dette gjøres innen frist for 

innspill 01.06.10


Er blitt oppmerksom på at rapporten om slagutredning fase 1 ikke konkluderer med 

behov for økt beredskap i forhold til transport av pasientgruppen som behøves fraktes til 

nevrologisk avdeling ved SSK. Etter funksjonsfordelingen mellom Sørlandet sykehus 

Arendal og Sørlandet Sykehus Kristiansand i 2003 opplever vi stadig at viktige 

funksjoner ved sykehuset i Arendal blir flyttet. For oss som jobber i PTSS ambulanse 

mener vi det er riktig å si noe om dette. Kjøregrunnlaget for ambulansetjenesten øker 

for hvert år og andelen akuttoppdrag har i den senere tid også økt på bakgrunn av 

omlegging og ny bruk av AMK verktøyet ”norsk medisinsk indeks”. Legeforeningen 

opererer med tall som indikerer hele 40 % økning av såkalte akuttoppdrag (innenfor 

Arendal kommunale legevaktsdistrikt) og andelen med symptomer på 

cerebralproblemstilling ser ut til være betydelig. Ambulansetjenesten i Arendal med 

sine 2 døgndrevne ambulanser har i tillegg til storkommunen også beredskap for 

Froland, deler av Vegårshei og Tvedestrand kommuner. For de øvrige kommunene 

Risør, Gjerstad, Åmli og Grimstad er det kun en døgndreven ambulanse i hver 

kommune som bortsett fra Grimstad har desto lenger kjøretid til Kristiansand. Og 

nettopp dette mener vi er et viktig moment. Avstanden i forhold til sykehus er ofte 

lengre fra distriktene. Som et eksempel er det 5o km fra Risør sentrum til Arendal 

sykehus. Denne ressursen har dekningsområdet frem til Gjerneslandet mot 

fylkesgrensen i Telemark og Kragerø kommune. Det vil i praksis si at Risør ambulansen 

kjører 170 km innen pasienten er levert akuttmottaket i Kristiansand. Og har lang 

reisetid før de kan administrere nye oppdrag i hjemmekommunen. I tillegg står 

sommeren for døren med mange tilreisende og en stor vekst av ulike festivaler og 

arrangementer. Samtidighetskonflikter kan man aldri fri seg helt for, men med 

ytterligere transportbehov til Kristiansand er vi bekymret for at samtidighetskonfliktene 

vil øke på i omfang og i verste fall vil kunne få pasientmessige konsekvenser. 

Dersom fase 1 blir valgt i forhold til slagenhet i tillegg til alle de andre sommerstengte 

funksjonene ved SSA bør man ta med seg dette aspektet i bergningen. 

Vedlagt følger en oversikt fra PTSS web i forhold til ambulansetransporter mellom SSA 

og SSK gjort med ambulansene i Arendal. Gjør oppmerksom på at 

distriktsambulansene ikke er tatt med i beregningen. 


Lars Vereide 

Ambulansearbeider, tillitsvalgt Fagforbundet Sykehuset i Arendal 

3.13.4Hovedtillitsvalgt for Sykepleierforbundet SSA 

Ønsker å bemerke at jeg i denne delen av utredningen (3.utvalgsmøte) ga uttrykk for 

skepsis knyttet til beredskapssituasjonen for ambulansetjenesten ved modell 1. 

Dette i tillegg til ressurs og kostnadsaspektet knyttet til bruk av ambulansetjenesten ved 

transport av pasienter som må forflyttes ved en slik modell. 

Dette opplever jeg ikke har kommet frem i pro/kontra analysen vedlagt her og ber om at 

dette korrigeres. 

Jeg ser at TV Fagforbundet, Arendal i ambulansetjenesten har utdypet dette i eget notat 

og oppfatter som utfyllende. 

Mvh. Heidi Helene Stykket


3.14Tilbakemelding prosjektgruppemedlem fase 1 

3.14.1Prosjektgruppemedlem Ragnar Solhoff 

Innspill i fase 2 - slagutredningen SSHF 

Jeg velger å komme med et eget innspill i fase 2, selv om jeg er med i prosjektgruppen i fase 1. 

Begrunnelsen for dette er beskrevet i neste avsnitt. Jeg forventer å bli nærmere kontaktet i 

forbindelse med møte og med ferdigstilling av dokumentet fra fase 2 som skal videresendes 

Direktørens styringsgruppe. 

Prosesskritikk 

I ”Slagutredning Agder 2010”(i følgende; rapporten) beskrives det under avsnitt 3, side 6: 

Mandat fase 2: 

• Forslag fra fase 1 er utgangspunkt for arbeidet 

• Det settes ned et nytt utvalg som er bredere sammensatt, men aktører i fase 1 bør være 

godt representert. 

• Fagdirektør styrer arbeidet? 

• Utvalget drøfter konsekvenser for Sørlandet sykehus av eventuell endring av drift 

nevrologisk avdeling basert på konsekvens av forslag i fase 1. 

• Utvalget kommer med en innstilling som går tilbake til direktør. 

• Direktør legger fram resultat av utredning i fase 1 og fase 2 til styret og forslag til 

vedtak, styret fatter vedtak før sommerferien. 

Utvalget i fase 2 består kun av fagdirektør, klinikksjef medisinsk klinikk og sekretær. 

Representasjonen fra fase 1 i utvalget er derfor ikke ivaretatt iht bombepunkt 2 over. Faren er 

derfor til stede for at prosessen blir lukket frem mot avgjørelse. Dette kan ennå korrigeres for 

ved at eksempelvis prosjektgruppens overleger innkalles til et møte med fase 2 utvalget og at all 

dokumentasjon i fase 2 gjøres kjent for oss i rimelig tid før møtet. 

Fagvurdering 

I fase 1 konkluderte de eksterne fagpersonene med at modell 2 gir den beste faglige ivaretakelse 

av slagpasienter på Agder og også den mest fremtidsrettede. Denne konklusjonen trekker vi med 

oss i fase 2. 

Vurdering av økonomi og legestillinger 

Modell 2, LIS - bemanning ved SSK 

Rapporten viser henholdsvis 3 – 3 – 2 innleggelser ved SSF mellom kl 21 og 08 i månedene 

januar – februar – mars. Noen av innleggelsen skjer i tidsrommet kl 21 – 23, mens SSK har 

tilstedevakt. En har ikke behov for teleslagstøtte ved alle slaginnleggelser. Maksimalt dreier det 

seg i snitt om 1 teleslagvurdering/måned i tidsrommet kl 23-08. 

Ut fra ressurshensyn er det derfor ikke nødvendig med tilstedevakt kl 23-08 ved SSK i modell 2, 

da denne er begrunnet ut fra teleslagstøtten overfor SSF. Teleslagløsning er i samme tidsrom 

mulig, men man må enten løse dette ved hjemme PC eller at vakthavende varsles i tide og møter 

på SSK uten at en taper tid ved trombolysebehandling.


I begge modeller er det en forutsetning at teleslagløsningen styrkes ved audiovisuelt utstyr og at 

nevrolog støtte fra SSK til SSF gjennomføres 2 dager pr. måned. 

Bemanningen ved SSK i modell 2 kan således fortsette på dagens nivå, med 7 LIS i primærvakt 

og hjemmevakt kl 23-08. Jeg har fremmet dette synspunktet på utvalgsmøtet 26.04.10, selv om 

det ikke er kommet med i referat, og senere på avdelingsvise høringsmøter og møtet i SFG. 

SSK har kun 5 LIS hjemler pr. i dag, men drifter med 7 LIS. 

Modell 1, bemanning ved medisinsk avdeling SSA 

Jeg viser i sin helhet til innspill fra medisinsk faglig rådgiver Geir Rørbakken datert 31.05.10. 

Han beskriver der forhold knyttet til samtidighetskonflikter og ansvar for slagpasienter. I denne 

sammenheng poengteres stillingsbehov fra medisinsk avdeling SSA for 1 overlege i geriatri og 

1 B-gren LIS(geriatri). 

Endringer i legestillinger i modellene, belyst ut fra de 2 ovennevnte underavsnitt 

Modell 1 SSK – nevro SSA – nevro SSA – medisin Totalt 

Overleger - - + 1 +1 

LIS Fra 5 til 8 Fra 2 til 0 + 1 +2 

Modell 2 SSK – nevro SSA – nevro SSA – medisin Totalt 

Overleger - - - - 

LIS Fra 5 til 7 Fra 2 til 4 - + 4 

I fase 2 ser vi at modell 1 beskriver et behov for 3 legestillinger, hvorav 1 overlegestilling. 

Modell 2 beskriver et behov for 4 legestillinger, alle LIS. 

Den økonomiske forskjellen hva legestillinger angår er ikke lenger av avgjørende betydning. 

Hva styrking av slagbehandling ved SSHF krever av økonomisk tilskudd, anbefales dekket 

gjennom 

omfordeling innen Helse Sør-Øst, ut fra beregnet underfinansiering av SSHF og forventede 

stillinger fra Hovedstadsprosessen. 

Konsekvens for nevrologi – SSA i modell 1 

Nevrologi er et viktig fagområde for et områdesykehus i forhold til akuttfunksjoner. I modell 1 

legges det nevrologiske vaktsystem ned ved SSA og en fjerner akutt nevrologisk sengepost. En 

reduserer da SSA til et lokalsykehus og gir et dårligere helsetilbud til pasientpopulasjonen som 

behandles ved SSA, da nevrofaget i stor grad yter tilsynsfunksjoner overfor andre avdelinger, 

også på vakt. 

At slagutredningen har denne konsekvensen for nevrofaget og strategiplanrullering er ikke 

tilstrekkelig beskrevet i rapporten fra fase 1. 

Innspill fra andre avdelinger i fase 2 

Jeg viser til innspill fra Akuttmottaket SSA, Anestesi- og Intensivavdelingen SSA, Medisinsk 

avdeling SSA, Ortopedisk avdeling SSA og tillitsvalgte medisinsk avdeling/SSA. Alle støtter 

modell 2. 

Konklusjon 

Fagdirektør bør anbefale modifisert modell 2 overfor Direktøren, på bakgrunn av faglige 

forhold. 

Den økonomiske forskjellen mellom modellene i fase 2 er redusert og er ikke av avgjørende 

betydning. 

Modell 2 gir størst handlingsrom i strategiplanrulleringen. 

Med vennlig hilsen



Ragnar Solhoff 

Overlege

Klassisk rapport - Sørlandet sykehus HF

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?