Stetoskopet - Sykehuset Østfold

Bytte av legemidler 

Får pasientene 

i sykehus riktige 

medisiner? 

side 7 

etiske retningslinjer 

Adm. direktør: – Alle innkjøp 

må skje i henhold til inngåtte 

avtaler 

side 20 

Internmagasin for medarbeidere i Sykehuset Østfold · Nummer 3 juni 2010 · www.sykehuset-ostfold.no 

Nå er det sommer 

Bli med på piknik i 

det grønne 

stetoskopet 

Det beste for Sanna 

– Bedre samhandling gir oss større trygghet, sier mamma Karianne side 4 

side 24

leder ”Vi har en plan...” 

Med høy sigarføring og med hatt ledet Egon Olsen laget sitt 

på eventyr. Sykehuset Østfold (SØ) ledes blant annet gjennom 

lover, forskrifter, planer og retningslinjer. Det er mye å holde 

orden på for hver og en av oss. SØ er en del av landets viktigste 

samfunnsoppgave, helsetjenestene. SØ har ansvar for å gi sikre og 

trygge helsetjenester. Det kan ikke skje uten at det påhviler SØ og 

meg som medarbeider strenge myndighetskrav. 

Det er mye grunnarbeid som ikke er direkte synlig for 

innhold småstoff 

SAMHANDLING 

Barna i fokus 

Samhandling er alfa og 

omega i barnehabiliteringen side 4 

TEMA 

Gir du pasienten riktig medisin? 

Medikamenter som gis pasientene skal stå på 

legemiddellisten. Skjer dette i praksis? side 7 

FAG 

Aktiv og stø – selv om du er sprø 

Trening gjør benskjøre damer godt. 

Det viser ny forskningsstudie i SØ side 14 

NYTT SYKEHUS 

Nytt sykehus i ny form 

Kostnadene er redusert. Stø kurs 

mot byggestart på Kalnes i 2011 side 18 

SØ INTERT 

Er vi lojale mot avtaler? 

SØ foretar mange innkjøp i løpet av et år. 

Gjøres alle disse etter inngåtte avtaler? side 20 

HELSE I HVER BIT 

Nyt sommeren i det fri 

Ta en tur i det fri med fristende retter i 

kurven. Her finner du oppskriftene side 24 

BLINKSKUDDET 

Fotografens ”KONTAKT” 

I et vårgrønt miljø har vinneren 

fanget inn to bloddråpesvermere side 26 

pasienter og pårørende. Og godt er sikkert det. Dette nummeret av 

Stetoskopet lyser på flere av de underliggende systemene. Hvordan 

bytte et forskrevet medikament til et medikament som står på 

legemiddellisten vår. Hvordan kjøpe alle slags varer og tjenester i 

tråd med etiske og økonomiske krav. Hvordan samhandle omkring 

et funksjonshemmet barn. 

Moren til Sanna, Karianne Hjørnevik Nes, sier: – For sykehus, 

kommuner og foreldregrupper er det viktig å samhandle om rutiner 

Anestesisykepleiere fra hele landet 

samles i Fredrikstad 

Lokalgruppa av anestesisykepleiere 

i Østfold har ansvaret for den 

store konferansen som avholdes 

i Fredrikstad i dagene 26.-29. 

september. Da samles sykepleiere 

fra hele landet i Plankebyen til 

generalforsamling, fagkongress, 

lederseminar og pedagogisk seminar. 

Marit Solberg er leder for 

Østfoldgruppa og dermed leder for 

det store arrangementet. Det er første 

gangen arrangementet legges til 

Østfold. 

SØ med pasientverter 

Sykehuset Østfold har invitert 

pensjonerte medarbeidere i 

sykehuset til å bli pasientverter. 

Sykehuset i Fredrikstad er plukket ut 

som pilot hvor forsøket med verter 

skal testes ut fra høsten. Denne 

servicefunksjonen har som mål å 

være tilrettelegger for pasientene 

og bistå dem sammen med de 

– Vi er stolte 

av å presentere 

et variert 

fagprogram. 

Alle sammen 

gleder vi oss 

til dagene i 

september, sier 

Marit Solberg. 

I tillegg vil 

det bli stor medisinteknisk utstilling og 

posterutstillling. 

SØ-sekretærer bak stor landskonferanse 

I dagene 15.-17.september 

i år gjennomføres den 23. 

årskonferansen til STYRK, som er 

det landsomfattende fagforum og 

nettverk for kontorfaglige ledere i 

sykehus. Deltagere fra hele landet 

vil disse dagene innta Fredrikstad. 

Sentrale i hele arrangementet er SØsekretærene 

Marianne Rask, Susanne 

Fagerhøi, Hege Ringsrød og Janne 

Håkensen. 

– I tillegg til et godt faglig 

program, er vi glad for at vi har fått 

med Åge Sten Nilsen fra WIG WAM 

pårørende når behovet melder 

seg for tjenester. Avdelingssjef 

Else Marie Bjørnstad forteller 

at ca 30 verter har meldt sin 

interesse. Vertene skal være 

tilstede i sykehuset fem dager i 

uken fra kl. 09.00 – 14.00. Før 

oppstart møter vertene til en 

samling 26. august. 

og NRK-legen Jørgen Skavlan, 

forteller Janne Håkensen, som selv er 

styremedlem i STYRK. 

og roller til barnets beste. Det er ekstra viktig med god samhandling 

når vi møter et system vi ikke kjenner. 

Et system vi ikke kjenner, ja. Kjenner du våre systemer? Og 

kanskje like viktig; anerkjenner du at du er en del av et system? Som 

enkeltperson kan jeg tenke og handle ut fra min beste vurdering. For 

eksempel: Jeg handler stolene billigere selv, eller jeg mener at rutiner 

om samhandling er tungvinte. Da kortslutter jeg faktisk systemet. 

Hva er et godt system? Det er når alle, – pasienter, pårørende, 

422 nye blodgivere 

Blodbanken i Sykehuset Østfold 

hadde i løpet av 1. tertial innkalt til 

intervju, registrering og prøvetaking 

hele 422 nye blodgivere. Tilsvarende 

tall i fjor var 244 givere. Dette er 

totalt for alle fem tappestasjonene. 

Seniorklubben i Fredrikstad har 

samlet inn 175.000 kroner på 20 år 

Medlemmene i Seniorklubben i 

Fredrikstad har et stort hjerte for 

sin arbeidsplass, selv om de nå er 

pensjonister. Det kom tydelig frem 

under 20-årsmarkeringen. Klubbens 

leder, Tove Mariann Huseby, som 

også var med å stifte klubben, kunne 

opplyse at den årlige basaren har gitt 

hele 175.000 kroner til forskjellige 

formål i sykehuset. 

Under jubileumsfesten hilste 

fag direktør Jan Henrik Lund fra 

sykehusledelsen. Han berømmet 

spesielt klubben for basaren, som 

betyr flotte gaver som alle kommer 

pasienter og pårørende til gode. Lund 

understreker den ressurs som alle 

ansatte er og fremhevet hvor viktig 

det er å skape hygge sammen, – noe 

– Kampanjen sammen med 

Røde Kors gir fine resultater. Vi har 

givere som venter på registrering, 

men vi trenger fortsatt flere, 

sier sjefen for blodbanken, Liv 

Klemsdal. 

Seniorklubben er eksponent for. 

– Med 20 år bak dere viser klubben 

utholdenhet og markerer sin 

berettigelse i sykehuset. Jeg håper 

dere holder steamen fremover, sa 

Lund. 

Huseby overrakte blomster til 

gjenlevende stiftere av klubben. 

På den tiden var hun ansatt i 

personalavdelingen. Da hun ble 

pensjonist, ble Huseby valgt til leder. 

20 årsfesten ble fylt med humor 

og latter – og god mat. ØSS Blanda 

varm også med på å skape god 

stemning. 

– Men vi savner mennene. Da vi 

startet var det tre. Nå er det bare 

damer i Seniorklubben, bemerket 

Tove Marianne Huseby. 

Stiftere av Seniorklubben fikk blomster. Fra venstre: Marith Syversen, Karen 

Johanne Andersen, Lalla Skustad Andersen og Tove Mariann Huseby 

medarbeidere og samarbeidspartnere vet hva 

man kan forvente seg. At SØ har en kjent 

standard. Eller som Egon i Olsenbanden pleide 

å si: - ”Alt er taima og tilrettelagt”. Standarden 

settes av myndighetene og av SØ selv. Ikke av 

hver enkelt av oss. Skal standarden være trygg, 

sikker, forutsigelig og gjenkjennbar krever det at 

vi alle følger opp. 

Anne Grethe erlandsen, ansvarlig redaktør og direktør kommunikasjon og samhandling i Sykehuset Østfold 

Hedret for livslang innsats 

Avdelingssjef Anne Johannessen overrakte blomster og takket Vigdis Jensen 

(fra høyre), Thor Kr Veger og Liv Torill Skofteby for innsatsen i nevrologisk avdeling. 

Tre ansatte ved nevrologisk avdeling i 

Sykehuset Østfold Fredrikstad ble stor 

ære til del da avdelingen markerte 40 års 

drift. Avdelingssjef Anne Johannessen 

stod for blomsterdryss og mange gode 

ord. Faglig ansvarlig, overlege Trine 

Almås, satte deres innsats i sin rette 

dimensjon med uttalelsen: – Dere har 

jobbet like lenge i sykehuset, som vi har 

levd! 

Personene som fikk stor oppmerksomhet 

var Vigdis Jensen, Thor Kr Veger 

og Liv Torill Skofteby. 

Vigdis Jensen har vært sykepleier 

og leder ved nevrologisk avdeling helt 

siden 1967. I alle disse områdene har hun 

vært innenfor samme fagområde. Anne 

Johannessen var klar på at mange MS- 

pasienter ville felle en tåre når Jensen ble 

pensjonist. 

Thor Kr Veger er overlegen som siden 

1970 har viet hele sin tid til nevrologisk 

avdeling. 

Høsten 2009 overlot han ledelsen 

til Trine Almås, men Anne Johannessen 

uttrykte stor glede over at de fortsatt fikk 

glede av hans ekspertise et par dager i 

uken. 

Liv Torill Skofteby begynte også i 

avdelingen i 1970. Fra 1995 var hun en 

periode i Østfold fylkeskommune før hun 

i 1995 kom tilbake til avdelingen. Hun fikk 

stor ros for det arbeid hun har nedlagt for 

å videreutvikle tilbudet til slagpasientene 

og deres pårørende. 

2 StetoSkopet juni 2010 StetoSkopet juni 2010 3

samhandling om barnet 

– Samhandling gjør 

oss mindre hjelpeløse 

– Når du ikke kjenner rutinene, ikke skjønner hvordan eksperter agerer og 

foreldrekunnskapen ignoreres, ødelegges mulighetene for samhandling. 

Da havner vi i lært hjelpløshet. 

Tekst: Trond degnes 

Foto: sverre Christian Jarild og Trond degnes 

Denne klare uttalelsen kommer fra Karianne 

Hjørnevik Nes. Hun er mor til tre barn. Da 

barn nummer to ble født, ble det raskt slått 

fast at babyen hadde Downs syndrom. 

– Da jeg så Sanna var jeg ikke i tvil. Jeg 

hadde det på følelsen hele tiden mot slutten 

av svangerskapet. Det var noe som ikke var 

som det skulle være. Jeg kunne trekke veksler 

på erfaringene fra første svangerskap da 

alt forløp normalt, sier Hjørnevik Nes. 

Egen foreldregruppe 

I dag er Sanna fem år. Mammaen er selv 

leder for en foreldregruppe i Østfold som 

representerer 44 foreldre med barn som har 

Downs syndrom. 

Hjørnevik Nes har i sin yrkeskarriere 

arbeidet med kommunikasjon og samhandling. 

Hun er for tiden engasjert i et 3-årig 

kommunikasjonsprosjekt hos Akademi for 

Scenekunst, Høgskolen i Østfold. Tidligere 

har hun vært kommunikasjonsansvarlig hos 

Fylkesmannen i Østfold. 

I de fem årene Sanna har levd, har 

Karianne fått stor innsikt i hvordan de 

forskjellige nivåer i dagens helsevesen 

kommuniserer og samhandler. Hun deler ut 

både ris og ros, men det som er avgjørende 

for Hjørnevik Nes er at Sanna skal ha en 

hverdag som utvikler henne til tross for 

utviklingshemmingen. 

Samhandle med 

– Jeg er opptatt av at vi må samhandle med. 

Etter hvert er foreldrene eksperter på sine 

barn. Dette burde alle som har med kronisk 

syke barn å gjøre, være klar over. Trass i 

behandlingslinjer og medisinske planer, kan 

ikke alltid et barn med Downs syndrom gis 

en vanlig behandling. 

En operasjon må kanskje gjennomføres 

etter andre rutiner. Det blir vanskelig for 

foreldrene når en lege sier: Jeg er ikke ekspert 

på utviklingshemming, men på øret, 

sier Hjørnevik Nes og legger til: 

– Jeg tar vår fastlege som eksempel på 

det motsatte. Åge Tormod Johansen ved 

Rolvsøy legekontor har selv erfaring fra 

barneavdelingen på sykehuset i Fredrikstad. 

Han har en unik kompetanse. Og han er lydhør 

for våre synspunkter. Dermed er Sanna 

i den situasjon at hun har vært på sykehuset 

kun ett døgn i løpet av fem år, sier mamma 

Karianne. 

Samhandle om 

Det avgjørende blir dermed samhandling 

om, understreker Hjørnevik Nes. 

– For sykehus, kommuner og foreldregrupper 

er det viktig å samhandle om rutiner 

og roller til barnets beste. Det er ekstra 

viktig med god samhandling når vi møter 

et system vi ikke kjenner. Dessverre har jeg 

en del erfaring med at eksperthierarkiet i 

TAPER. – Alle parter taper hvis vi ikke får til en god samhandling rundt pasienten, sier Karianne Hjørnevik Nes. 

a 

LYTTENDE. Foreldrene Karianne Hjørnevik Nes og Inge Stene Nes har tatt med seg Sanna til fastlege Åge Tormod Johansen. 

Kontakten mangler det ikke på. 

GOD KONTAKT. Kontakten er upåklagelig mellom Sanna og fastlege Åge Tormod Johansen. Mamma Karianne Hjørnevik Nes og pappa Inge Stene Nes følger med. 

sykehus kan ødelegge for kommunikasjon. 

Det overrasker meg at enkelte leger ikke 

anerkjenner foreldrenes kompetanse. Klarer 

vi ikke sammen å lage gode rutiner, kan 

foreldrene gi opp og havne i lært hjelpløshet. 

Da har både sykehuset og kommunene 

tapt litt, sier hun, og understreker: 

–Å motta et brev fem uker etter at vi har 

vært på sykehus, er ikke kommunikasjon. 

Det er i denne situasjonen jeg ser at lærings- 

og mestringsarbeidet i sykehuset burde 

få en annen rolle. Mestring er et effektivt 

verktøy mot hjelpesløshet. 

Barnet mitt AS 

Karianne understreker at mange i foreldregruppen 

for barn med Downs syndrom har 

et barn med langt flere og mer kompliserte 

diagnoser enn hennes Sanna. 

– Omsorgen for barnet er i seg selv en 

stor virksomhet. Kall det gjerne Barnet 

mitt AS, sier Hjørnevik Nes og ramser opp 

mange ”stoppesteder” for å få alt på plass 

rundt barnet: 

• Spesialpedagog 

• Barnehage 

• PP-tjenesten 

• Fysioterapeut 

• Ergoterapeut 

• Ortopedisk klinikk 

• Hjelpemiddelsentralen 

• Helsemøter 

Innenfor hvert av disse stedene, kan det 

være mange utfordringer som krever mye 

tid for foreldrene. 

– Kommunene har ansvaret for å legge 

til rette for ansvarsgrupper som fungerer. 

De bør få en bedre koordinering i mange 

kommuner fordi i denne gruppen er alle 

instanser representert som skal bistå barnet. 

Der ansvarsgrupper fungerer er de til stor 

hjelp for foreldrene, sier Hjørnevik Nes. 

Møter godvilje 

Hjørnevik Nes skryter av hvordan barnehabiliteringstjenesten 

i sykehuset er 

tilrettelagt. Der blir foreldrene inkludert i 

arbeidet på en samhandlende måte, og de 

blir lyttet til. 

– Jeg har tro på nettverksarbeidet. Habiliteringstjenesten 

er eksponent for nettverk, 

og de tjenester de yter er vel tilrettelagt, sier 

Karianne Hjørnevik Nes og kommer med et 

ekte hjertesukk: 

– Vi i foreldregruppen med barn som 

har Downs syndrom, er opptatt av at barna 

må få språk. Det gir dem en helt annen 

mulighet til å fungere de første leveårene 

og dermed mestre livet på en god måte. 

Alt for mange behandler barna våre som 

kose klumper. V prøver å legge til rette for 

at de skal få et verdig liv. Downs-barn kan 

ikke være koseklumper helt de begynner på 

skolen. 

– Viktig å avlaste foreldrene 

– Foreldre med et utviklingshemmet 

barn må møtes med en god og systematisk 

oppfølging. De har utfordringer 

nok om de ikke selv må lete i jungelen 

av lover og regler, sier fastlege Åge 

Tormod Johansen ved Rolvsøy legekontor. 

Fastlegen savner ofte et ferdigsydd 

opplegg fra kommunene. Johansen ønsker 

seg kommuner som er offensive 

og som ligger i forkant med skreddersydde 

opplegg og god informasjon om 

de tilbudene som barna burde få. 

– Kommunene burde ha oversikt 

over de barna som er utviklingshemmet. 

Det hadde vært til stor hjelp om 

de kom foreldrene i møte slik at de 

slapp å stå på alene hele tiden. Dette 

burde ordnes mye smidigere enn i dag, 

sier Johansen, og legger til: 

– Ellers opplever jeg at barnehabiliteringen 

i sykehuset har en alle 

tiders tjeneste. De følger opp barna 

på en samvittighetsfull måte. Jeg har 

også veldig god erfaring med barneavdelingen 

hvor jeg selv har hatt glede 

av å jobbe, sier fastlege Åge Tormod 

Johansen. 

4 StetoSkopet juni 2010 

LYKKE. Sanna elsker å huske sammen med søstrene 

Kamille og Rakel. 

StetoSkopet juni 2010 5

samhandling om barnet 

– Foreldrene må vises respekt 

– I hele vår holdningsmodell setter 

vi de familiefokuserte tjenester i 

sentrum. Derfor må tilbudene til 

barna alltid avklares i samarbeid 

med foreldrene. De må vises respekt, 

sier fagkonsulent Inger Bøe Tangen. 

Seksjon barnehabilitering for barn og unge 

med nedsatt funksjonsevne i Sykehuset 

Østfold har ansvar for å gi støtte og hjelp 

ved funksjonsnedsettelse. Tjenesten skal 

bidra til at barnet eller ungdommen kan 

utvikle seg ut fra sine egne forutsetninger. 

– Hele vår holdningsmodell bygger på 

at foreldrene kjenner barna sine best og vil 

barnas beste, sier Bøe Tangen. 

Kurs og nettverksbygging 

Inger Bøe Tangen understreker at habiliteringstjenesten 

skal være et supplement 

til de kommunale tjenester og kan bidra 

med diagnostikk, utredning og veiledning. 

Seksjon barnehabilitering må derfor være 

en tydelig eksponent for samhandling. 

– Vi ser det som en del av vårt ansvarsområde 

å arrangere kurs og gruppesamlinger 

for alle berørte parter, sier Bøe 

Tangen. 

I løpet av vårhalvåret har seksjon barnehabilitering 

gjennomført over 20 forskjellige 

kurs. 

Gruppe for barn med 

Downs syndrom 

I 2006 var Bøe Tangen med på å starte en 

gruppe for foreldre med barn som har 

Downs syndrom. Gruppen samles to ganger 

i året og er blitt et viktig nettverk for barn 

og foreldre. 

Samlingen er for barna i alderen 0-2 år 

og er blitt et viktig treffpunkt for foreldrene 

som har stort behov for informasjon fra 

familier med de samme utfordringene. 

I midten av juni hadde gruppa en samling 

med totalt syv barn med foreldre. 

– Denne gangen var temaet ” tegn til 

tale”. Alle foreldre er opptatt av barnas 

språkutvikling. Noen ganger er vi avhengige 

av tolk når barna har innvandrerforeldre, 

og på en av gruppesamlingene hadde vi en 

arabisk og en somalisk tolk samtidig. Da er 

det ekstra krevende å bygge nettverk, men 

det er en utfordring vi må håndtere i vår 

hverdag, sier Bøe Tangen. 

Henvisning fra sykehuset 

Seksjon barnehabilitering utfører tjenester 

etter henvisning fra sykehuset, fra kommu- 

Ansvarsavklaring viktig for foreldrene 

– Skal samhandlingen fungere, er det meget 

viktig med en ansvarsavklaring mellom de 

forskjellige nivåene i helsevesenet. Hvem 

gjør hva for det utviklingshemmede barnet? 

Det er viktig at foreldrene er kjent med dette, 

sier overlege Arve Vøllo ved barneavdelingen. 

Vøllo har samhandlingsproblematikken 

tett innpå seg hver dag. Tre dager i uken er 

han i barneavdelingen. De to andre dagene 

er han i seksjon for barnehabilitering. Overlege 

Henning Aarbech fyller opp den hele 

legestillingen i habiliteringstjenesten med 

sine tre dager. 

Forutsigbarhet 

Vøllo får ikke understreket nok hvor viktig 

det er for foreldrene å oppleve forutsigbarhet. 

Det meste av omsorgen for barnet 

utføres av det lokale hjelpeapparatet. – Jeg 

tror nok mange foreldre hadde ønsket seg 

en kortere vei til tilbudene, sier Vøllo og 

understreker: 

– Stabilitet og engasjement hos fastlegene 

er til stor hjelp. Mye kan løses der. 

Ukentlig status 

Hver tirsdag møtes representanter for sek- 

sjon barnehabilitering, nyfødtintensiven og 

barneavdelingen til et statusmøte. Da gjennomgås 

status for alle aktuelle barn som er 

i behandlingsapparatet. – Overgangen fra 

barneavdelingen til habiliteringstjenesten 

må være best mulig, sier Vøllo. 

En gang i måneden er Vøllo i den 

tverrfaglige ortopediske klinikk som seksjon 

barnehablitering har etablert. Der blir 

aktuelle utfordringer for pasienter drøfter 

av ortoped, fysioterapeut, barnelege og 

ortopediingeniør. 

nen og foreldre. 

Samarbeidet 

med sykehuset 

følges opp ukentlig. 

Bøe Tangen 

understreker 

hvor viktig den 

videre kontakten 

er med kommunenesbarnehager, 

skoler, 

helse stasjoner og 

andre. 

– For å få 

til mest mulig 

samhandling er 

den individuelle 

planen god å ha. 

Den ansvarliggjør 

INDIVIDUELL PLAN. 

– For å få til en best mulig 

samhandling er det viktig 

med en individuell plan, sier 

Inger Bøe Tangen. 

hver enkelt instans som er koblet inn for å 

legge forholdene til rette for barnet. Det er 

også i denne sammenheng det er viktig at 

hver kommune har barnets ansvarsgruppe 

på plass, sier Bøe Tangen, og understreker: 

– I dagens økonomiske situasjon er 

samhandling ekstra viktig. Vi kan ikke love 

alt, men må forholde oss den økonomiske 

virkelighet i kommunene og sykehuset og 

få mest mulig ut av ressursene. 

– individuell plan må brukes 

Kommunalsjef Inger Johanne 

Fjeldbraaten i Moss kommune 

understreker betydningen av individuell 

plan for å gi barna best mulig 

oppfølging. 

– Den må brukes og eies av alle 

involverte parter slik at bistandsytelsene 

henger sammen, sier 

Fjeldbraaten, og understreker: 

– Dessverre er det ikke alltid slik. 

Jeg tror nok mange kommuner har 

erfaring med at foreldre i enkelte 

saker er blitt sendt fra kontor til 

kontor. Dermed blir det foreldrene 

selv som må være koordinatorer og 

legge forholdene til rette for sitt barn. 

Slik skal det ikke være. 

TVERRFAGLIG. En gang i uken går et tverrfaglig 

team gjennom pasientenes status. Fra venstre 

spesialsykepleier Christin Mathiesen, nyfødtintensiv, 

overlege Arve Vøllo, barneavdelingen, fysioterapeut 

Helene Myrberg, fysioterapiavdelingen og 

fysioterapeut Randi Værvågen Weyde fra seksjon 

barnehabilitering. 

Sjekk bilde at det ikke er uklart 

Ansvarsavklaring viktig for foreldrene 

–Skal samhandlingen fungere, er det 

meget viktig med en ansvarsavklaring mellom 

de forskjellige nivåene i helsevesenet. 

Hvem gjør hva for det utviklingshemmede 

barnet? Det er viktig at foreldrene er kjent 

med dette, sier overlege Arve Vøllo ved 

barneavdelingen. 

Vøllo har samhandlingsproblematikken 

tett innpå seg hver dag. Tre dager i uken er 

han i barneavdelingen. De to andre dagene 

er han i seksjon for barnehabilitering. Overlege 

Henning Aarbech fyller opp den hele 

legestillingen i habiliteringstjenesten med 

sine tre dager. 

Forutsigbarhet 

Vøllo får ikke understreket nok hvor 

viktig det er for foreldrene å oppleve forutsigbarhet. 

Det meste av omsorgen for barnet 

utføres av det lokale hjelpeapparatet. – Jeg 

tror nok mange foreldre hadde ønsket seg 

en kortere vei til tilbudene, sier Vøllo og 

understreker: 

– Stabilitet og engasjement hos fastlegene 

er til stor hjelp. Mye kan løses der. 

Ukentlig status 

Hver tirsdag møtes representanter for 

seksjon barnehabilitering, nyfødtintensiven 

og barneavdelingen til et statusmøte. Da 

gjennomgås status for alle aktuelle barn 

som er i behandlingsapparatet. – Overgangen 

fra barneavdelingen til habiliteringstjenesten 

må være best mulig, sier Vøllo. 

En gang i måneden er Vøllo i den 

tverrfaglige ortopediske klinikk som seksjon 

barnehablitering har etablert. Der blir 

aktuelle utfordringer for pasienter drøfter 

av ortoped, fysioterapeut, barnelege og 

ortopediingeniør. 

(bildetekst) 

TVERRFAGLIG. En gang i uken går et 

tverrfaglig team gjennom pasientenes 

status. 

Fra venstre spesialsykepleier Christin 

Mathiesen, nyfødtintensiven, overlege 

Arve Vøllo, barneavdelingen, fysioterapeut 

Helene Myrberg, fysioterapi-avdelingen i 

Fredrikstad og fysioterapeut Randi Værvågen 

Weyde fra seksjon barnehabilitering. 

Medisiner som forskrives til pasienter i sykehuset, skal stå 

på sykehusets egen legemiddelliste. Likevel skjer det daglig 

at medikamenter som ikke står på listen blir forskrevet av 

sykehuslegene. Resultatet er at sykepleierne selv prøver å finne 

fram til det riktige legemiddelet. 

Les mer» 

6 StetoSkopet juni 2010 StetoSkopet juni 2010 7 

tema 

generisk bytte

tema bytte av medikamenter 

Gir du pasienten 

riktig medisin? 

prosedyren i Sykehuset Østfold er tydelig; medisiner som forskrives til 

pasienter i sykehuset, skal stå på sykehusets egen legemiddelliste. I en 

studie svarte 50 prosent av sykepleierne at det forekom daglig at legene 

forskrev andre medikamenter. Som oftest er det sykepleiere som gir 

pasientene medisiner, og når legemiddelet som er forskrevet ikke finnes i 

sykehuset, bytter sykepleierne til et annet. Noen ganger kan dette byttet bli 

feil. og byttet blir sjelden dokumentert. 

Tekst: Anne-Grete Melkerud 

Foto: Anne-Grete Melkerud 

Illustrasjon: statens legemiddelverk 

– Det er ingen tvil om at dette er et 

risikoområde for feil innen legemiddelhåndteringen 

i sykehus. Vi har 

lenge trodd at dette har vært et problem, 

men vi har hatt få vitenskapelige 

studier å forholde oss til. Studien 

jeg har gjort, bekrefter dessverre 

det vi trodde, sier farmasøyt Heidi S. 

Hopen. 

”Generisk substitusjon av legemidler 

i sykehus” er en masteroppgave 

ved Farmasøytisk Institutt, 

Universitetet i Oslo, som ble utført 

under veiledning av professor 

Else-Lydia Toverud, stipendiat Helle 

Håkonsen og sykehusapoteker Bjørg 

Ek i Sykehusapoteket Fredrikstad. 

Generisk substitusjon / bytte av 

legemidler defineres som bytte av 

likeverdige legemidler med samme 

virkestoff, opptak og virkning. 

Hensikten med denne studien var 

å undersøke sykepleieres erfaring 

med generisk bytte, hyppigheten av 

generisk bytte og eventuelle uheldige 

sider ved ordningen slik den 

praktiseres. 

Studien bygger på svar fra 100 

sykepleiere, 94 kvinner og 6 menn, 

som hadde vært ansatt i Sykehuset 

Østfold i mer enn to måneder. Det 

var et krav at sykepleierne måtte 

håndtere legemidler i sitt daglige 

arbeid på sykehuset. 

– Sykepleierne som ble invitert 

til å delta i studien, arbeidet i ulike 

senge poster hvor det håndteres 

mange legemidler daglig, sier Heidi 

Hopen. 

Sykehuset har egen 

legemiddelliste 

Anbud og kontraktinngåelse om 

legemiddelinnkjøp er en prosess som 

foregår årlig i alle helseforetak ut fra 

legemiddelinnkjøpssamarbeidet, LIS. 

I Sykehuset Østfold er det legemiddelprogramstyret 

som hvert 

år godkjenner en legemiddelliste 

som gjelder for sykehuset. Listen 

inneholder navn på standardmedikamenter 

som skal brukes i SØ. Statens 

legemiddelverk har lister over hvilke 

medikamenter som er likeverdige og 

som dermed er byttbare. Ofte finnes 

det flere alternativer. Disse listene 

ligger til grunn når sykehuset lager 

sin egen krysshenvisningsliste som 

ligger ved legemiddellisten. 

Farmasøyt Heidi Hopen håper resultatene fra studien vil øke bevisstgjøringen for at systemet rundt generisk bytte i sykehus, må gjøres sikrere. 

Prosedyren blir ikke fulgt 

I utgangspunktet skulle ikke bytte 

mellom likeverdige medikamenter 

være noe problem i Sykehuset 

Østfold. I prosedyren ”Ordinasjon av 

legemidler” står det: 

* Bare leger med autorisasjon/ 

turnuskandidater med lisens kan 

ordinere legemidler inkl. intravenøs 

behandling 

* Lege skal forholde seg til legemiddelliste 

for Sykehuset Østfold ved 

valg av preparat 

Skal en inneliggende pasient settes 

på et nytt medikament, skal legen 

sjekke at medikamentet han eller 

hun ønsker å bruke, finnes i sykehusets 

legemiddelliste. 

Dersom en pasient som for eksempel 

kommer inn i akuttmottaket, forteller 

at han bruker et medikament 

som ikke er det foretrukne i SØ, skal 

legen slå opp i krysshenvisningslisten 

og finne det likeverdige medikamentet 

som brukes i sykehuset. 

Men i praksis blir ikke prosedyren 

fulgt. 

I undersøkelsen Heidi Hopen har 

gjort, svarte omtrent 50 prosent av 

sykepleierne at det forekom daglig at 

legene ikke forskrev medikamenter i 

henhold til sykehusets legemiddelliste. 

Resultatet er at sykepleierne selv 

må prøve å finne fram til det riktige 

legemiddelet. 

Deltagerne i studien 

Studien Heidi Hopen gjorde tok 

utgangspunkt i intervjuer med 100 

sykepleiere. Det var et krav at sykepleierne 

måtte håndtere legemidler 

i sitt daglige arbeid på sykehuset. 

Informasjonsmøter ble holdt på seks 

sengeposter hvor det var utstrakt 

bruk av legemidler. Potensielle deltagere 

mottok skriftlig standardisert 

informasjon om studien og invitasjon 

til å delta. Svarprosenten var 64 

prosent. 

De 100 sykepleierne som sa ja til 

å delta, ble personlig intervjuet med 

et strukturert spørreskjema høsten 

2008. Spørreskjemaet besto av to 

hoveddeler; 1) erfaringer med og 

synspunkter på generisk bytte, og 2) 

årsaker og forekomst av legemiddelfeil 

relatert til generisk bytte. Pilotintervjuer 

ble gjennomført i forkant 



av studien. Studien var godkjent av 

Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste. 

I gjennomsnitt hadde sykepleierne 

jobbet profesjonelt i 12 år, og 

de fleste hadde jobbet i SØ hele sin 

karriere. En tredjedel av deltagerne 

oppga at de hadde en spesialisering 

og/eller en form for lederansvar. 

Nedslående resultater 

I prosedyrene står det: 

* Lege skal forholde seg til legemiddelliste 

for Sykehuset Østfold ved 

valg av preparat 

51 prosent av sykepleierne påsto at 

det forekom daglig at legene ikke 

forskrev i henhold til sykehusets 

legemiddelliste, og 43 prosent rapporterte 

at dette skjedde ukentlig. 

Sykepleierne var derfor ofte ansvarlig 

for å utføre generisk bytte. Tre av fire 

svarte at de sjelden eller aldri ba om 

legens godkjennelse ved substitusjon. 

* Ansvarlig lege godkjenner alle 

bytter og sørger evt. for at generisk 

riktig preparat ordineres på kurven 

ved innleggelse i SØ eller ved oppstart 

av behandling samt dokumenterer 

for dette i pasientens journal 

Nesten alle sykepleierne oppga 

at de daglig eller ukentlig deler ut et 

annet preparat enn hva som står i pasientenes 

kurve. Det viste seg også at 

sykepleierne svært ofte foretar bytte 

uten å konferere med en lege. Et 

svært lite fåtall svarte at de alltid ber 

en lege om godkjenning av et bytte 

før legemidlet gis til pasienten. Tre av 

fire svarte at de sjelden eller aldri ber 

om en slik godkjenning. 

Studien viser at generisk bytte 

sjeldent blir dokumentert i journalen. 

Hele 83 prosent av deltagerne i 

studien svarte at et bytte sjelden eller 

aldri blir dokumentert. 46 prosent 

svarte ”aldri”. 

Frustrasjon og usikkerhet 

Ni av ti sykepleiere uttrykte seg 

negativt om de stadige utskiftningene 

i sykehusets legemiddellager 

og at de selv måtte utføre generisk 

substitusjon. Hovedgrunnene til 

dette var at det tok mye tid, at det 

ble betraktet som en risikofaktor 

for legemiddelfeil, og at de dermed 

opplevde frustrasjon og usikkerhet. 

20 prosent av sykepleierne sa de 

hadde fått en form for opplæring i 

hvordan de skulle foreta bytter, men 

at denne stort sett besto av en kort 

innføring i hvordan man kan slå opp 

ATC-nummeret i Felleskatalogen. 

Jan Henrik Lund, 

fagdirektør i 

Sykehuset Østfold. 

“Det går 

på pasientsikkerheten 

og det går 

utover pasientene. 

Det er 

skummelt at 

det blir mitt 

ansvar og 

ikke legens. 

Det tar mye 

tid i en travel 

hverdag. 

Dette er irriterende! 

Men 

fram for alt er 

det pasientsikkerheten.” 

Sykepleier 

Vedrørende byttelisten utarbeidet 

av Statens legemiddelverk, svarte 15 

prosent at de kjente til denne. Men 

ved nærmere undersøkelse viste det 

seg at dette ikke var tilfelle. 

Ni av ti sykepleiere hevdet at 

generisk bytte var et usikkert ledd i 

legemiddelhåndteringen. 

– Resultatene fra denne studien vil 

forhåpentligvis øke bevisstgjøringen 

for at systemet rundt generiske bytte 

i sykehus må gjøres sikrere. Mange 

av problemene vil antagelig bli redusert 

dersom foretrukket preparat blir 

ordinert og hele ”byttesituasjonen” 

dermed unngås, sier farmasøyt Heidi 

Hopen. 

Strenge regler 

Fagdirektør i Sykehuset Østfold, 

Jan Henrik Lund er fornøyd med at 

medisin håndteringen får stor oppmerksomhet. 

– Erfaringen i sykehuset viser at 

når vi tar tak i et problemområde, 

ender det med forbedring. Og dette 

er et område vi er nødt til å bli bedre 

på. Alle som håndterer medisiner 

har et ansvar. Helt fra medisinen blir 

ordinert til den blir gitt til pasienten, 

sier han. 

Fagdirektøren presiserer at han 

forstår at dette er vanskelig. 

– Det er jo et mylder av medikamenter 

å holde styr på. Det finnes et 

vell av produsenter, medisiner med 

like og ulike virkestoff, med lik og 

ulik styrke. Men nettopp fordi dette 

er vanskelig, må vi ha strenge regler. 

Ordinasjonen er legens ansvar og 

legen skal forholde seg til medisinlista 

i SØ. Skulle legen likevel føre 

opp et legemiddel som ikke brukes 

i SØ og det er behov for å bytte til et 

likeverdig medikament, skal dette 

gjøres i henhold til byttelisten vi har 

i Sykehuset Østfold. Vi må kreve at 

medarbeiderne i Sykehuset Østfold 

følger disse reglene. Hver avdelingssjef 

har ansvar for å følge opp at 

dette gjøres, sier han. 

Har satt inn tiltak 

Sykehuset Østfold har satt i gang 

flere tiltak for å gjøre medisinhåndteringen 

bedre. Det viktigste er å 

gjøre legene mer oppmerksomme på 

ansvaret de har for å følge legemiddellisten 

og å ordinere likeverdige 

medikamenter ut fra sykehusets 

legemiddelliste. 

– Kunnskapen er for dårlig. 

Opplæring av legene er det viktigste 

vi gjør for å sikre at pasientene får 

riktig medikament. Et av tiltakene vi 

har satt inn er at turnusleger nå får 

opplæring av farmasøyter fra Sykehusapoteket, 

sier Jan Henrik Lund. 

Det er også satt ned en arbeidsgruppe 

som skal komme med forslag 

til hvordan sykehuset kan sikre at 

håndteringen av medisiner er korrekt. 

– Vi har blant annet sett på 

hvordan gjeldende regelverk bør 

revideres. Regelverket som finnes 

i dag, er i utgangspunktet tydelig. 

Men vi må være enda tydeligere på 

at dette er et regelverk som skal 

følges, sier Lund. 

Sykehuset har også gjort nødvendig 

informasjon lettere tilgjengelig. 

I flere år var sykehusets legemiddelliste 

kun tilgjengelig elektronisk. 

– Det viste seg at den ble lite 

brukt når medarbeiderne måtte inn 

på pc’en for å finne ut hvilke legemidler 

vi skal bruke. Derfor valgte vi 

å trykke den opp igjen fra 2009. Nå 

er den tilgjengelig i hele sykehuset, 

sier han. 

Alle feil skal meldes 

I alt 42 prosent av sykepleierne i studien 

hadde opplevd feil som hadde 

oppstått som et resultat av generisk 

bytte. 

Fra tidligere studier har man funnet 

at vanskelige legemiddelnavn, 

stor arbeidsbelastning og manglende 

farmakologiske kunnskaper blant 

sykepleiere er risikofaktorer for at 

legemiddelrelaterte feil oppstår. 

Som følge av manglende kunnskap 

og sikkerhet vedrørende generisk 

bytte, viser resultatene fra denne 

studien at velkjente risikofaktorer 

for legemiddelfeil kan bli enda mer 

uttalt når generisk bytte utføres. Det 

er ikke noe som tilsier at dette er et 

problematisk område innen legemiddelhåndteringen 

kun i Sykehuset 


Mange feil som gjøres, blir ikke 

oppdaget. Men det hender også at 

medarbeidere vet at det er gjort feil, 

men ikke melder fra. 

– Hvis en medarbeider vet at hun 

eller han har gjort en feil, og i tillegg 

ikke melder fra, har hun eller han 

faktisk gjort to feil. Alle feil og avvik 

skal meldes, presiserer Lund. 

Enklere i framtiden 

Fagdirektøren tror problemet med 

medisinhåndtering vil bli vesentlig 

mindre når vi får elektronisk medikamentkurve. 

Denne vil fungere slik at 

når legen ordinerer et medikament 

som ikke brukes i Sykehuset Østfold, 

Ulikt navn • 

Ulikt utseende • 

Ulik pris • 

Samme virkning • 

“Det kommer stadig nye og de har skiftet navn. Noen ganger kommer det legemidler med veldig like 

navn hvor det ofte bare skiller noen bokstaver. Da er det så lett å ta feil!” 

Sykepleier 

vil det riktige alternativet dukke opp 

på skjermen. 

Men enn så lenge må helsepersonell 

forholde seg til at det finnes 

utallige medikamenter det er vanskelig 

å holde styr på. Og hvert år, den 

1. februar, blir sykehusets legemiddelliste 

revidert. Gamle medikamenter 

forsvinner, nye bli ført opp. 

Jan Henrik Lund presiserer at 

selv om sykehuset ser på dette som 

et viktig område å forbedre, er det 

viktig å ikke overdimensjonere 

problemet. 

– Det gis store mengder medikamenter 

i sykehuset hver dag. I de 

fleste tilfeller er ikke generisk bytte 

noen problemstilling. Riktige medisiner 

blir ordinert og gitt pasienten 

uten at det skjer noe feil, sier han. 

Medisin 1 

Virkestoff A 

Sykehusapoteker Bjørg Ek tok initiativet til studien og har vært en av Heidi Hopens veiledere. 



Når er legemidler byttbare? 

Generisk byttbare legemidler er legemidler 

med samme virkestoff, i lik mengde og fordi 

de har lik / tilnærmet lik legemiddelform. 

For at legemidler skal være generisk byttbare, 

må det også foreligge dokumentasjon, 

som oftest i form av bioekvivalensstudier, 

som viser at preparatene har tilnærmet lik 

biotilgjengelighet. Legemidler som anses 

som likeverdige, står oppført på Legemiddelverkets 

bytteliste og det er kun disse 

legemidlene som er generisk byttbare. 

– Det finnes også synonyme legemidler, 

som ved første øyekast i Felleskatalogen kan 

se ut som likeverdig, men som ikke er generisk 

byttbare. Her kan det gjøres feil når 

helsepersonell må bytte til andre alternativer, 

sier Heidi Hope. 

Synonyme legemidler er legemidler som 

inneholder samme virkestoff, i lik mengde 

og de har lik legemiddelform, men på 

grunn av ulik farmakokinetikk er ikke disse 

legemidlene generisk byttbare. Et eksempel 

på dette er Brexidol ”Nycomed Pharma” 

tabletter og Piroxicam ”Merck NM” tabletter. 

Begge legemidlene inneholder 20 mg 

piroxicam. Sammenlikner man imidlertid 

absorpsjonshastigheten beskrevet i preparatomtalene, 

varierer denne med en faktor på 

opptil seks for de to preparatene. 

Et annet eksempel er Selo-Zok tabletter 

og Seloken tabletter som begge inneholder 

50 mg metoprolol, men som ikke er generisk 

byttbare på grunn av ulik formulering. 

“Spesielt i forhold til retard 

og ikkeretard, for eksempel 

Nobligan Retard og Tramadol. 

De vet jeg har blitt slurvet litt 

med. Sånne feil skjer ofte. 

Atacand og Atacand plus.” 

Sykepleier 

Vil du vite mer? 

Legemiddellisten 

for 2010 

med krysshenvisningsliste 

Sykehuset Østfolds legemiddelliste. 

Klikk deg inn på ”Legemiddelhåndtering” som er en egen fane på intranettet. Her finner du blant annet en elektronisk utgave av 

oppdatert legemiddelliste og lenker til sykehusets prosedyrer. Resultatene fra masteroppgaven er publisert i sin helhet i Advances 

in Therapy 2010; DOI: 10.1007/s12325-010-0007-8 

sparer millioner 

Legemiddelinnkjøpssamarbeidet (LIS) 

er et nasjonalt samarbeid som årlig 

innhenter anbud på legemidler og 

andre apotekvarer til bruk i offentlige 

sykehus. Dette er en avtale som 

er dannet mellom de fire regionale 

helseforetakene og Sykehusapotekene 

HF, og har som formål å redusere 

helseforetakenes kostnader for disse 

varene. 

Før LIS ble opprettet kjøpte sykehusene 

sine legemidler til full pris 

uten å oppnå noen form for storkunderabatt. 

Etter gjennomføringen 

av sykehusreformen, som medførte 

endret eierstruktur av sykehusene, 

gjøres avtalene nå mellom produsentene 

og hvert enkelt helseforetak. 

I løpet av de ti første årene LIS hadde 

eksistert, hadde norske sykehus spart 

til sammen tre milliarder kroner på 

legemiddelinnkjøp. 

Med Østfoldkortet reiser du så mye du vil i 30 dager for kr 650,-. God og lur tur! 

www.ostfold-kollektiv.no | Tlf 177 

Hovedkurven er et viktig redskap både for leger og sykepleiere i forhold til medisinhåndtering. 


fag trening og osteoporose 

Aktiv og stø 

– selv om du er sprø 

Ny forskningsstudie i Sykehuset Østfold fjerner all tvil; benskjøre damer 

blir mer bevegelige, får bedre balanse og får økt livskvalitet, når de trener. 

Tekst og foto: Anne-Grete Melkerud 

Alle vet at det er sunt å trene. Men hvor 

stor effekt har treningen egentlig? Og hvor 

viktig er den for kvinner med osteoporose? 

Dette spørsmålet ønsket fysioterapeutene 

Hilde Thorsen og Rannveig Kåresen ved 

fysioterapiavdelingen i Sykehuset Østfold å 

finne svar på. De har gjennomført en randomisert, 

kontrollert studie hvor 89 damer 

deltok. Prosjektet ble kalt ”Aktiv og stø – 

selv om du er sprø”. 

Utgangspunktet for studien var at mange 

pasienter ble diagnostisert og medikamentell 

behandling ble satt i gang ved osteoporosepoliklinikken. 

Svært få av disse pasientene 

fikk oppfølging og veiledning av fysioterapeut. 

Denne pasientgruppen fikk som oftest 

først kontakt med fysioterapeut når de ble 

innlagt i sykehuset for utredning av eventuell 

fraktur, smertelindring og mobilisering. 

– Ønsket vårt var å fange opp pasientene 

tidligere slik at vi kunne prøve å forebygge 

eventuelle fall som kunne føre til nye brudd 

i ryggen, sier fysioterapeut Hilde Thorsen. 

Hver tredje kvinne 

Osteoporose / benskjørhet er en tilstand 

med redusert benmasse og endret benstruktur 

slik at det lettere oppstår brudd. Verdens 

helseorganisasjon (WHO) har definert 

osteoporose som ”benmasse 2,5 standardavvik 

eller mer under gjennomsnittet til 

premenopausale friske kvinner”, dvs. kvinner 

som ikke har kommet i overgangsalder. 

I følge WHO sin definisjon, har ca 30 % av 

kvinner som har vært i overgangsalderen, 

osteoporose. 

De vanligste konsekvensene av osteoporose 

er frakturer, ryggsmerter, begrensninger 

i fysisk funksjon, psykososiale 

problemer, samt redusert livskvalitet. 

– Osteoporose kan også ramme menn, 

men siden det er overvekt av kvinner som 

får denne diagnosen, valgte vi å konsentrere 

oss om kvinnelige pasienter, sier Thorsen. 

Fysioterapeutene startet arbeidet med 

studien i 2004. Deltagere ble rekruttert fra 

Osteoporose poliklinikken som på det tidspunktet 

lå under reumatologisk avdeling i 

Sarpsborg. Kvinnene som ble spurt om de 

ønsket å være med var fra 60 år og oppover, 

med etablert klinisk osteoporose og 

hadde minst ett brudd i ryggen, verifisert 

av radiolog. Osteoporose skulle være påvist 

ved at bentetthet hadde blitt målt med 

Dual-Energy X-Ray Absorptiometry (DXA). 

Pasientene skulle være hjemmeboende og 

de skulle kunne komme seg til sykehuset på 

egenhånd. 

Redde for å falle 

Formålet med studien var å undersøke 

effekten av trening på sykdomsspesifikk 

og generisk helserelatert livskvalitet så vel 

som på mobilitet og balanse for kvinner 

med osteoporose og minimum ett vertebralt 

brudd. 

– Vår hypotese var at 3 måneder med 

trening og en tre timers veiledning om 

hvordan forholde seg til osteoporose, ville 

ha en betydelig positiv effekt på hele livssituasjonen 

for disse kvinnene. Vi så at mange 

som hadde hatt brudd i ryggen var redde for 

å bevege seg i frykt for å falle og at mange 

ble sittende inne og følte seg isolerte. Målet 

var at de skulle føle seg mer trygge og at de 

skulle våge å bruke kroppen sin, sier Hilde 

Thorsen. 

Regional komité for medisinsk 

forsknings etikk godkjente studien og mellom 

mai 2004 og desember 2007, ble 155 

kvinner invitert til å delta. 89 kvinner i 

Østfold ønsket å delta i studien. 

Deltagerne svarte på spørreskjema om 

sosiodemografiske faktorer: alder, sivil 

status, bruk av ganghjelpemidler, bruk av 

smertestillende og antall fall siste to år. 

Med og uten trening 

Etter inkludering og måling på starttidspunktet 

ble deltagerne randomisert til to 

grupper, intervensjonsgruppen og kontrollgruppen. 

Deltagerne i kontrollgruppen ble bedt 

om å opprettholde sin nåværende livsstil. 

De fikk ingen restriksjoner i forhold til 

trening. Deltagerne i intervensjonsgruppen 

derimot, fikk et ganske omfattende treningsprogram 

de skulle følge i tre måneder. 

Fokuset under treningen var på forebygging 

av fall og frakturer, bedre balanse og koordinasjon 

og bedre holdning. Deltagere ble 

også informert om risikofaktorer for fall, for 

osteoporose og brudd. Treningen ble ledet 

av fysioterapeut 2 ganger per uke, 1 time. 

Enkelt treningsprogram 

Programmet besto av ti minutter oppvarming 

(aerob trening til musikk), etterfulgt 

av en sekvens av øvelser på 40 minutter: gå 

forover, bakover og sidelengs når du skifter 

retning, gå over hindringer, trappetrinn, 

komme ned og opp av gulvet, balansetrening 

(stå på ulike typer av underlag, stå 

på ett ben mens du gjør bevegelser med 

det andre benet, strekk ut til siden mens 

du sitter), holdningskorrigerende øvelser 

og pusteøvelser. Programmet ble avsluttet 

med ti minutter tøyninger. Hyppigheten og 

intensiteten på øvelsene ble justert i løpet 

av treningsperioden. 

– Det var viktig at dette programmet 

kunne tilpasses til deltagernes 

treningsmulig heter hjemme slik at de også 

kunne drive noe egentrening. Så program- 

BLIR TRYGGERE. - Trening og veiledning gjør at pasientene våger å bruke kroppen sin, sier fysioterapeut Hilde Thorsen. 

met var enkelt og fleksibelt, forteller Hilde 

Thorsen. 

En tre timers økt med informasjon og 

veiledning ble holdt for intervensjonsgruppen 

av samme fysioterapeut som hadde 

ledet treningene. Fokuset var på bevissthet 

i forhold til kroppen og ergonomiske råd i 

konkrete, dagligdagse situasjoner, som for 

eksempel ved løfting, bæring og hvileposisjoner. 

Positive resultater 

Alle deltagerne som var med i studien ble 

vurdert tre ganger av en fysioterapeut 

som ikke visste hvilken av de to gruppene 

deltakerne tilhørte. De ble vurdert ved starttidspunktet, 

etter 3 måneder og etter 12 

måneder. 

Deltagernes helserelaterte livskvalitet ble 

evaluert ved hjelp av to spørreskjemaer: et 

skjema kalt General Health Questionnaire 

(GHQ-20) og et skjema utviklet spesifikt for 

osteoporose, Quality of Life Questionnaire 

of the European Foundation for Osteoporosis 

(QUALEFFO 41) . 

Mobilitet ble målt ved at deltagerne 

skulle gå 20 meter innendørs så raskt som 

mulig. En annen test av mobilitet, var 

Timed Up & Go-testen. Balanse ble testet ved 

"Functional Reach". 

Endringen som fant sted i intervensjonsgruppen 

var statistisk signifikant forskjellige 

fra de endringene som skjedde i kontrollgruppen. 

– Det viktigste funnet i denne studien var 

at trening bedrer helserelatert livskvalitet 

og mobilitet hos eldre kvinner med osteoporose 

og brudd i ryggen. Det så vi både 

når vi målte 3 måneder etter at deltagerne 

hadde startet treningen og også etter 12 

måneder, sier Hilde Thorsen. 


fag trening og osteoporose 

Tips til pasientene 

disse øvelsene er enkle å lære bort til pasienter som bør trene på balanse og bevegelighet 

Bruk en stol 

Stå på ett ben bak en stol. Stolen står der for at du skal kunne gripe tak i den hvis 

du mister balansen. 

Ta trappa 

Det er viktig at du gjør øvelser som du får bruk for i dagliglivet. 

Hold balansen 

Sett deg på en høy seng, benk eller på spisebordet. Len deg så langt du kan til siden. 

Først til den ene, så til den andre. 

Slik kommer du opp igjen hvis du har falt 

– Mange pasienter er redde for å falle, men ofte er det ikke bare selve fallet de er redde for. 

De er redde for å ikke klare å komme opp igjen, sier fysioterapeut Hilde Thorsen. 

Kast ball 

Å kaste ball på en vegg, er god balansetrening. 

Ønsker du en utfordring? Prøv å stå på ett ben mens du kaster og tar imot ballen. 

Hold balansen 

Bidrar med kompetanse til kommunene 

Under studien ”Aktiv og stø – selv om du 

er sprø” inviterte fysioterapeutene Hilde 

Thorsen og Rannveig Kåresen til workshops 

i sykehuset. Invitasjonen gikk til alle kommunene 

i Østfold. 

– Vi fortalte om arbeidet vårt og de gode 

resultatene vi så hos pasienter som gikk 

igjennom treningsprogrammet og som fikk 

informasjon og veiledning. Vår oppfordring 

til kommunene var å starte egne treningsgrupper 

for innbyggere som har behov 

for fallforebyggende trening, sier Hilde 

Thorsen. Responsen fra de kommunalt 

ansatte fysioterapeutene var positiv, og nå 

tilbyr flere kommuner trening i grupper for 

personer med fallproblematikk. 

Avdelingssjef i fysioterapiavdelingen, Laila 

Brøndbo, mener studien har vært viktig. 

– Vi har hentet mye erfaring i forhold til 

disse pasientene. Blant annet har studien 

tydelig vist hvor viktig det er med informasjon 

for å motivere. Mange pasienter ønsker 

å bidra aktivt for å bli bedre. De må bare få 

vite hva de skal gjøre, sier hun. 

Bruk en stol 

Ta trappa 

Målet er å videreutvikle samarbeidet 

med fysioterapeuter i kommunene. 

– Vi har et ønske om å starte et prosjekt 

hvor vi fokuserer på fallforebygging 

sammen med medisinsk avdeling i Sykehuset 

Østfold Moss. Selve forebyggingen 

skal foregå i kommunene, men vi kan bidra 

med utredning av fallrisiko og ta initiativet 

til å få en sammenhengende behandlingskjede 

for en gruppe som allerede er sykehusets 

pasienter. Forskning viser at trening 

virker fallforebyggende, sier Brøndbo. 

Kast ball 

Slik kommer du opp 

igjen hvis du har falt 

Samhandler 

med kommunene 

ØNSKER MER SAMHANDLING. Avdelingssjef 

Laila Brøndbo mener det er viktig å arbeide tett 

sammen med kommunene i Østfold. 

I 2009 opprettet fysioterapiavdelingen 

i Sykehuset Østfold et formelt utvalg 

for samhandling med den kommunale 

fysioterapitjenesten i kommunene i 


– Arbeidet med utvalget er både 

positivt, lærerikt og morsomt. Interessen 

for samhandling er stor og gjensidig. 

Vi har mye å lære av hverandre, 

sier avdelingssjef Laila Brøndbo. 

Hensikten med utvalget er 

* God utnyttelse av de samlede fysioterapiressursene 

i Østfold 

* Riktige prioriteringer 

* Rett fysioterapitilbud til rette tid på 

rett sted 

* Fagutvikling og utveksling av kunnskap 

skal bidra til faglig kvalitet i 

fysioterapi tjenesten både i kommunene 

og i sykehuset. 

I utvalget er alle kommunene i fylket 

representert med en fysioterapeut 

som er kontaktperson. 

– Foreløpig har vi hatt tre store 

møter. I tillegg er det nedsatt en arbeidsgruppe 

som treffes oftere. Møtene 

så langt har gitt oss mer kunnskap 

om mulighetene i kommunene. Neste 

skritt er å formalisere samarbeidet i en 

avtale mellom de som har det formelle 

ansvaret for fysioterapitjenesten i sykehuset 

og i kommunene. Vi håper også 

å få med oss de privatpraktiserende 

fysioterapeutene i kommunene, sier 

Laila Brøndbo. 


Nytt sykehus i ny form 

– Det at vi har klart å få ned kostnadene på nytt østfoldsykehus, øker 

sikkerheten for at alt går som planlagt og at vi kan begynne å bygge i 2011, 

sier administrerende direktør Just ebbesen. 

Tekst: Anne-Grete Melkerud 

– Vi har fått i oppdrag å levere et totalkonsept 

for spesialisthelsetjenester i Østfold 

innenfor en ramme på 5 milliarder kroner. 

Det klarer vi med den nye løsningen, sier 

administrerende direktør i Sykehuset 


Kostnadsrammen ligger fast 

Bestillingen fra Helse Sør-Øst ble forsterket 

da en usikkerhetsananlyse som ble gjort i 

vår, viste at byggeprosjektet lå litt høyt i forhold 

til kostnadsrammen. I mai ble det opprettet 

en arbeidsgruppe som har arbeidet 

fram forslag for å få ned byggkostnadene 

for nytt østfoldsykehus. Gruppen som består 

av representanter fra SØ, prosjekt nytt 

østfoldsykehus, arkitekter og rådgivere, har 

nå redusert arealet med 4300 kvadratmeter. 

I tillegg har arkitekter og rådgivere arbeidet 

fram forslag til endringer i strukturen i bygget 

og byggtekniske løsninger som vil bidra 

til at vi når målet om en kostnadsramme på 

5 milliarder kroner. 

Bare ensengsrom på Kalnes 

Arbeidsgruppens forslag er nå behandlet i 

styringsgruppen. Administrerende direktør 

er godt fornøyd med de nye løsningene. 

– Selv om vi reduserer arealet på Kalnes, 

opprettholder vi kapasiteten, kvaliteten og 

funksjonaliteten. I tillegg har arbeidsgruppen 

klart å få plassert kun ensengsrom og 

en samlet akuttfunksjon for hele sykehuset 

på Kalnes, innenfor den kostnadsrammen 

som er satt, sier han. 

Løsningene som arbeidsgruppen har 

lagt fram, følger opp forutsetningene som 

ligger i hovedfunksjonsprogrammet. Dette 

vil blant annet si: 

* Større grad av standardisering slik at vi får 

flere rom som kan brukes fleksibelt 

* Bedre utnyttelse av tostrukturmodellen 

med bygg på Kalnes og i Moss 

* Gode pasientforløp 

* Større fokus på tverrfaglige arbeidsområder 

og sambruk av arealer 

* Utvidet åpningstid 

* Flere åpne kontorløsninger 

Hovedprinsipper vedtatt i styringsgruppen 

* Ensengsrom vedtatt. Hvert sengeområde 

består av 36 ensengsrom 

* Brukerrepresentantene er kjempefornøyd 

med at det planlegges bare ensengsrom, 

også på korttidspost 

* Laboratoriebygget er flyttet til behandlingsbygget 

i egen etasje 

* Det å redusere ”fotavtrykket” er å 

redusere kostnadene 

* Psykisk helsevern blir komprimert 

* I stedet for 2 sengeområder er det nå 3 pr. 

etasje 

* Sengebygget er endret til 3 L’er 

* Redusert antall etasjer på sengebygget. 

* Sentralrom er beholdt 

* Beholder avdelingskjøkken – forlatt 

sentralkjøkken. Oppholdsrom/ bufférom 

for pasient 

Utformingen er ikke endelig 

Ebbesen presiserer at utformingen av nytt 

sykehus på Kalnes, ikke er endelig ennå. 

– Men hovedkonseptet er nå lagt og 

hovedprinsippene er på plass. Jeg er veldig 

fornøyd med arbeidet arbeidsgruppen og 

øvrige medarbeidere har lagt ned for å 

komme fram til denne løsningen, sier han. 

Målet er fortsatt å ha rammene for nytt 

østfoldsykehus klare i midten av oktober 

i år, slik at styret i Helse Sør-Øst kan 

behandle saken endelig før årsskiftet. 

– Arbeidet vi gjør nå er en helt naturlig 

del av det å planlegge et så stort prosjekt og 

åpner muligheter for å omdisponere areal 

og for å finne bedre løsninger. Det vil alltid 

være en del prioriteringer som må gjøres, 

og vi kan ikke finne optimale løsninger på 

alt, men jeg mener løsningene vi har landet 

på nå, er gode. Det at vi får en større grad 

av standardisering i det nye bygget, gir oss 

også større fleksibilitet i forhold til hvordan 

organisasjonen kan utvikles fram mot 2015, 

sier Just Ebbesen. 

* Sengehåndtering foreslås utført på 

pasientrom. Det opprettholdes sentralt 

rengjøringsrom for senger med behov for 

utvidet rengjøring 

Alle disse tiltakene vil til sammen redusere 

bygget med ca 4300 kvm. 

sarpsborg med i ny struktur 

– Det viktigste når vi har arbeidet med 

forslag til hvordan vi kunne redusere 

kostnadene på Kalnes, har vært å beholde 

kvaliteten og kapasiteten knyttet direkte til 

pasientbehandling, sier prosjektdirektør 

Tore Dag Olsen. Forslaget nå er å 

beholde Sykehuset Østfold Sarpsborg 

som en del av den nye sykehusstrukturen, 

Vi utvider i Moss: 

Velkommen til nytt apotekutsalg 

Sykehusapoteket Fredrikstad 

Tlf. 69 38 50 00 

Fax 69 38 50 01 

med funksjoner av administrativ art. 

– Det er ikke tenkt at Sykehuset Østfold 

Sarpsborg skal ha noen klinisk funksjon i ny 

struktur, sier Olsen. 

Sykehusapoteket Moss 

Tlf. 69 27 82 70 

Fax 69 27 82 71 


sø internt etiske retningslinjer 

Er vi lojale? 

Visste du at sykehuset har rammeavtaler med leverandører for det aller meste av 

det vi kjøper inn? Medisinskteknisk utstyr, mat, trykksaker og vikartjenester. Med et 

budsjett på over 4 milliarder kroner er det mange anskaffelser som gjøres i løpet 

av et år i sykehuset. – Alle anskaffelser i Sykehuset Østfold skal gjøres i henhold til 

inngåtte avtaler, sier adm. direktør Just ebbesen. 

Tekst og foto: Berit Louise Palm 

– Vi er forpliktet til å følge lokale, regionale 

og nasjonale avtaler, sier Ebbesen. 

Men det er jo mye billigere å handle hos 

andre leverandører enn de sykehuset har 

inngått avtale med, tenker du kanskje? Men 

handler du hos andre enn de sykehuset har 

inngått avtaler med, kan sykehuset i verste 

fall få et erstatningskrav mot seg. 

– Det er ikke opptil hver enkelt ansatt å 

mene hva som er best for Sykehuset Østfold 

når det gjelder anskaffelser. Vi kjøper 

pakke løsninger av leverandører, som totalt 

sett er billigere enn å kjøpe enkelte ting hos 

andre leverandører, sier Ebbesen. 

Avtalene er der for å brukes, men han 

presiserer at det er lov å klage. 

– Er vi ikke helt fornøyd med et produkt, 

må vi melde fra. Er det kvalitetsbrister, 

så må leverandør få beskjed og rette opp 

feilen. Gjør de ikke det, er det rett ut! 

Rapporterer på avtalelojalitet 

Sykehuset rapporterer til Helse Sør-Øst tre 

ganger i året på avtalelojalitet. Med avtalelojalitet 

menes i hvilken grad SØ benytter 

seg av de avtaler som er inngått og som vi er 

forpliktet til å kjøpe i fra. Det som er viktig 

å forstå er at en avtale er bundet til et konkret 

produkt eller tjeneste fra en konkret 

leverandør. Det betyr at vi ikke kan kjøpe 

inn alle produkter fra en leverandør vi har 

avtale med. Vi kan heller ikke uten videre 

tegne såkalte lokale avtaler med "avtaleleverandør" 

på tilleggsprodukter. Å gjøre 

det kan være i strid med Lov om offentlige 

anskaffelser. Tall fra Helse Sør-Øst viser at 

avtalelojaliteten er lav, omkring 50 %. 

– Vi har ikke fått noen signaler på at 

Just Ebbesen 

Sykehuset Østfold er et unntak. Målsetningen 

for Helse Sør-Øst er en avtalelojalitet 

på 80 % innen år 2012, sier innkjøps- og 

logistikksjef Glenn Fredriksen. 

Sykehuset Østfold har relativt god avtaledekning 

og den blir stadig bedre. Mange av 

disse avtalene inngås som en nasjonal eller 

regional avtale. 

– Dette er både ressursbesparende og 

bidrar til mer standarisert sortiment og likeverdig 

tjenestetilbud. Vi ønsker å avdekke 

områder sykehuset ikke har avtaler på. Så 

meld fra til oss hvis du vet om noe, oppfordrer 

Fredriksen. 

Det mest åpenbare med at du holder 

deg til avtalene som er inngått, er at all 

jobb i forhold til lovverket, forskriftene og 

retningslinjer i sykehuset allerede er gjort. 

Du slipper å tenke på habilitet, miljøkrav og 

terskelverdier, og kan handle trygt. 

– Gjør du i tillegg dine kjøp gjennom 

seksjon forsyning og Helse Sør-Øst sitt for- 

syningssenter så skal du være trygg på at alt 

er i orden, sier Fredriksen. 

Må være årvåkne 

Just Ebbesen vurderer det som sannsynlig 

at ledere og medarbeidere i sykehuset 

har vært, eller kan bli, utsatt for forsøk på 

korrupsjon. Derfor ble det i 2009 gjort et 

vedtak i sykehusledermøtet at Sykehuset 

Østfold skulle bli medlem av organisasjonen 

Transparency International, som er en nonprofit 

og upartisk global organisasjon som 

ble stiftet i 1993 for å motarbeide korrupsjon 

nasjonalt og internasjonalt. 

– Et medlemskap i Transparency International 

er et viktig verktøy for skape en 

standard og bevissthet i sykehuset rundt 

korrupsjon. Vårt medlemskap gir også et 

kraftig signal ut til markedet om at vi følger 

spillereglene og at vi ikke har noen skjulte 

agendaer. Det sender også et viktig signal til 

Helse Sør-Øst om at vi i Sykehuset Østfold 

har et bevisst forhold til korrupsjon og 

etiske retningslinjer, sier Ebbesen. 

Anti-korrupsjonsorganisasjonen identifiserer 

ikke individuelle tilfeller av korrupsjon. 

Men forebygger korrupt praksis på et 

overordnet nivå. Sammen med støttespillere 

utgjør de et bredt internasjonalt nettverk 

av personer og organisasjoner med erfaring 

og kompetanse som bistår en rekke land og 

mellomstatlige organisasjoner i å utarbeide 

helhetlige anti-korrupsjonsstrategier 

– Det er vel egentlig opplest og vedtatt 

at et stort risikoområde for korrupsjon er 

grenseflaten der offentlig møter privat. 

Dette er typisk for offentlige anskaffelser og 

det er nok der Sykehuset Østfold bør være 

ekstra årvåkne når det gjelder korrupsjon. 

Det er viktig at ledelsen engasjerer seg 

du bryter avtaler når: 

• Din avdeling har spesialtrykte skjemaer som kun benyttes hos dere. Men så viser 

det seg at tre andre avdelinger har tilsvarende spesialtrykte skjemaer. Dere har kanskje 

sjekket at beløpet dere handler for er under 100.000 (over 4 år), men har ikke 

sjekket om det er andre avdelinger i sykehuset som har samme behov. Sykehuset 

blir sett på som en enhet, totalbeløpet går over 100 000 kroner, og det er begått 

brudd på lov om offentlige anskaffelser. 

• Du skal handle en kake til en avslutning eller lignende og tar med deg en kake fra 

bakeren på hjørnet. Da blir kostnadene litt skjult ettersom det ofte er enkeltpersoner 

som legger ut, og får refundert utgiftene senere. Sykehuset Østfold har rammeavtale 

på bakerivarer. 

• Din avdeling bestiller seminar eller konferanse et annet sted enn de det er inngått 

avtale med, Hvis flere avdelinger gjør akkurat det samme, og totalbeløpet for sykehuset 

går over 100 000 kroner, bryter du avtalen. 

• Du trenger ny kontorstol og har sett en du liker på en lokal møbelkjede og bestiller 

den der. 

• Du trenger tolk til en pasient, og slår opp på Gule Sider for å finne en tolketjeneste. 

• Din avdeling har brukt en type medisinske forbruksvarer i lang tid. Helse Sør-Øst 

har avtale med en leverandør på tilsvarende produkter. Du velger å fortsatt kjøpe 

inn de medisinske forbruksvarene fra opprinnelig leverandør da du er godt kjent 

med disse. 

Guro Slettemark 

og man må være klar og tydelig på hvilke 

retningslinjer som gjelder. Man må ha 

regelverket på plass, sier generalsekretær 

i Transparency International i Norge Guro 

Slettemark. Hun synes det er veldig positivt 

at ledelsen i Sykehuset Østfold er så opptatt 

av disse utfordringene. – ”Tonen fra toppen” 

kan aldri undervurderes, sier hun. 

Lik informasjon til alle 

Med planleggingen av nytt sykehus i full 

gang, må vi regne med at leverandører på 

alt fra renholdsartikler, medisinskteknisk 

utstyr og graving tar kontakt med ledere og 

ansatte på forskjellig nivåer i organisasjonen 

for å påvirke og skaffe seg informasjon. 

– Det er naivt å tro at vi ikke blir utsatt 

for påvirkning, sier Just Ebbesen. 

Han er veldig klar på at sykehuset skal 

kjøre åpne prosesser når det gjelder anbud. 

Lik informasjon til alle leverandører er 

viktig. 

– Jeg ønsker ikke at våre medarbeidere 

skal komme uforvarende inn i uheldige 

situasjoner. Derfor er det viktig at alle kjenner 

til de etiske retningslinjene og handlingsreglene, 

sier Ebbesen. 

– Sykehuset Østfold er i en sårbar fase 

når det gjelder bygging av nytt sykehus. 

Det vil helt sikkert komme forsøk på 

bestikkelser fra leverandører. Dere må 

være oppmerksomme på at korrupsjon har 

mange former – det kan være invitasjoner, 

penger og favorisering, sier Slettemark i 

Transparency International. 

Er du habil? 

Ingen må delta i behandlingen eller avgjørelsen 

i en innkjøpsprosess hvis det foreligger 

omstendigheter som gjør at tilliten til 

uavhengigheten eller objektiviteten til de 

som er involvert i prosessen svekkes. Er du 

involvert i en innkjøpsprosess hvor familie, 

venner eller nære profesjonelle relasjoner 

har økonomiske eller personlige interesser 

i saken, må du ikke under noen omstendighet 

behandle, avgjøre eller øve påvirkning i 

den anskaffelsen. 

– Det er viktig å se om man er habil hvis 

man sitter i en brukergruppe i forbindelse 

med et anbud. Hvis din svoger er en av 

tilbyderne i en anbudsrunde, er du ikke 

rette person til å sitte i den gruppen, sier 

Ebbesen. 

Egen prosjektgruppe i SØ 

Helse Sør-Øst har laget et sett med retningslinjer 

som alle helseforetak er pliktig til 

å følge. Hovedprinsippet i disse retningslinjene 

er å bidra til økt verdiskapning i 

samfunnet ved å sikre mest mulig effektiv 

ressursbruk ved offentlige anskaffelser. 

Hva er 

korrupsjon? 

I den norske straffeloven defineres 

korrupsjon slik: 

Å kreve, motta eller akseptere et tilbud 

om en utilbørlig fordel i anledning 

stilling, verv eller oppdrag eller å gi eller 

tilby noen en utilbørlig fordel i anledning 

stilling, verv eller oppdrag. 

Har vi korrupsjon i offentlig sektor? 

Det er flere eksempler på det. 

Ved St. Olav Hospital politianmeldte 

adm. direktør en utstyrsleverandør 

på grunn av en hemmelig avtale med 

en sykepleier. Sykepleieren jobbet 

direkte med pasientgruppen, som 

utstyrleverandøren produserte varer 

for. Sykepleieren skulle yte konsulentbistand, 

være med på gruppemøter 

og gi råd til utstyrsleverandøren over 

telefon. Sykepleieren fikk 2100 kroner 

per møte med utstyrsleverandøren, 

og fikk også dekt reise og oppholdsutgifter. 

Kilde: adressa.no 

Tidligere eiendomssjef ved Ullevål 

sykehus ble dømt til 7,5 års fengsel på 

grunn av korrupsjon. Han kastet ut en 

entreprenør for å hyre inn en kamerat. 

Kameraten, en konkursrytter med 

momsbedrageri og fakturasvindel på 

samvittigheten, fikk oppdrag for i alt 

20 millioner på Ullevål. 

Kilde: Aftenposten 

En kommunal sykepleier i Kristiansund 

ble meldt til Helsetilsynet, for 

mulig brudd på etiske retningslinjer. 

Sykepleieren kjøpte i 2005 en hytte 

av en pasient sykepleieren hadde 

omsorgsansvar for. Pasienten angret 

på hyttesalget, og mente prisen var 

for lav. 

Kilde: Tidens krav 

– Norsk offentlig sektor fremstår 

som urovekkende fri for korrupsjon. 

Det som slår meg er at vi ikke 

har skandaler i offentlig sektor. Det 

er et mysterium. Det er ikke en god 

ting, sier Norges mest kjente korrupsjonsjeger 

Eva Joly i et intervju med 

Nettavisen. 


sø internt etiske retningslinjer 

Retningslinjene skal bidra til at allmennheten 

får tillit til at offentlige anskaffelser 

skjer på en samfunnstjenelig måte. 

I Sykehuset Østfold er det satt ned en 

egen prosjektgruppe som jobber med 

hvordan man skal implementere de etiske 

retningslinjene i sykehuset. Gruppen har 

hatt et spesielt fokus på å utvikle spesifikke 

handlingsregler for å forebygge/hindre 

bestikkelser, korrupsjon og utilbørlig påvirkningshandel 

i forbindelse med planlegging 

av nytt sykehus. 

– Handlingsreglene vil få den samme 

løsningen som vi bruker på Databrukerkontrakten, 

altså at de kommer opp på 

skjermen for hver enkelt bruker, sier 

informasjonssikkerhetskoordinator Lars 

Cato Skaar. 

Brukeren må lese igjennom handlingsreglene 

og kvittere for å ha lest dem ved 

hjelp av en knapp i bunnen av teksten. Det 

vil være mulig å utsette denne meldingen 

til senere, hvis det ikke passer å lese gjennom 

teksten. Brukeren vil automatisk få 

opp teksten igjen litt senere, eller man kan 

hente opp teksten når man selv ønsker, 

gjennom en e-post som blir sendt til de 

medarbeiderne som velger å utsette og 

signere. 

– På den måten håper vi at alle får god 

tid og anledning til å lese gjennom teksten 

så man er klar over hva man kvitterer for, 

sier Skaar. 

Varsling 

Det er viktig at medarbeidere varsler hvis 

sjefen eller en kollega bryter de etiske 

retningslinjene, men sykehuset har ikke et 

eget varslingssystem oppe og går ennå. 

– Vi håper å få et varslingssystem klart til 

høsten, men vi vet ikke helt hvordan vi skal 

gjøre det ennå. Vi har ikke bestemt om vi 

skal ha et internt eller et eksternt varslingssystem, 

sier Just Ebbesen. 

Guro Slettemark i Transparency International 

foreslår at sykehuset velger et 

Blir du kontaktet av leverandør som 

ønsker f. eks nye produktlanseringer, ta 

det opp med overordnende. Seksjon for 

innkjøp og kontrakt gir gjerne råd og 

veiledning, samt at de skal informeres om 

aktuelle saker. 

Kontakt med leverandør skal være etter 

initiativ fra SØ. Deltakelse i fagseminarer 

skal være godkjent av overordnende. 

Reglene gjelder både i arbeids- og fritid. 

Oppholds- og reiseutgifter i faglig sammenheng 

dekkes av SØ eller nasjonale 

Glenn Fredriksen 

eksternt varslingsystem. 

– Dere kan bruke en revisor eller en 

advokat. En nøytral tredjepart, sier hun. 

Hvis en medarbeider ser at en avdelingsleder 

ikke følger retningslinjene, kan dette 

bli en vanskelig situasjon. Vanligvis melder 

man linjevei, men hvis det er lederen som 

har brutt retningslinjene, kan det vanskeliggjøre 

situasjonen på jobben å gå direkte til 

denne. 

Generalsekretæren mener det er viktig 

at medarbeidere får testet et resonnement 

uten å risikere å komme i miskreditt. Og 

hun legger stor vekt på at man må lære av 

erfaringene og ha en åpen tone om de etiske 

retningslinjene. 

– Ledere og medarbeidere bør inviteres 

til dilemmatrening, hvor de snakker høyt 

om hvilke erfaringer de har hatt. Dette har 

vi i Transparency International god erfaring 

med. Selv om man ikke har løsninger på alt 

er det viktig å få alle problemstillinger på 

bordet. Da får man til et godt anti-korrupsjonsprogram, 

sier Slettemark. 

Nytt økonomi og logistikksystem 

I andre tertial 2011 vil Sykehuset Østfold få 

et nytt økonomi og logistikksystem, såkalt 

Handlingsregler for deg som jobber i sØ 

utdanningsfond. Prinsipielt er det ikke 

grunnlag for å la leverandører betale for 

deltakelse i kurs, konferanser og lignende. 

Blir du tilbudt gaver, lunsjer etc. må 

du utvise særskilt forsiktighet. Spesielt 

dersom SØ er i en forhandlingssituasjon om 

kontrakter. For øvrig er gavens verdi avgjørende. 

En penn eller nøkkelring er sjelden 

et problem. 

Du skal ikke i kraft av din stilling motta 

personlige rabatter fra våre leverandører 

uten at dette inngår i avtaler SØ har inngått. 

ERP system (Enterprise Resource planning). 

Dette er et system hvor alle prosesser innen 

økonomi og logistikk er integrert. Systemet 

skal ivareta forsyningsprosessen fra ”A til 

Å” for å sikre god kontroll med sykehusets 

innkjøps- og logistikkprosesser. Det handler 

om både økonomisk kontroll og sikker 

forsyning. 

– Dette vil totalt endre våre måter å gjøre 

innkjøp på, sier innkjøps- og logistikksjef 

Glenn Fredriksen. All kommunikasjon med 

leverandører vil kunne skje elektronisk, såkalt 

e-handel. Det betyr at både bestillinger 

og faktura vil bli formidlet ”papirløst”. 

Per i dag går 60 – 70 % av alle innkjøp 

utenom sykehusets innkjøpssystem. Når det 

nye systemet er oppe og går, vil tilnærmet 

100 % av alle innkjøp være registrert i systemet. 

Alle fullmakter og roller vil være satt 

på forhånd, ikke i etterkant slik det er i dag, 

hvor fakturaen blir anvist etter at varen er 

bestilt og mottatt. I ERP skal alt være anvist 

på forhånd. 

– Alle varer vi har avtale på vil finnes 

i systemet, så avtalelojaliteten vil bli mye 

høyere enn den er i dag, fordi vi får styrt 

bestillinger mot produkter vi har avtale på. 

Dette er viktig for å utnytte potensialet i 

avtalene og for å opptre i henhold til god 

forretningsskikk overfor de leverandører 

sykehuset har avtale med. Det vil også 

sikre at vi ikke velger andre og dyrere 

leverandører eller artikler fra leverandøren, 

som sykehuset ikke har avtale på, sier 

Fredriksen. 

– Vi ønsker å avdekke områder sykehuset 

ikke har avtaler på. Så meld fra til oss hvis 

du vet om noe, oppfordrer Fredriksen. 

Planlegger mot 2015 

– Vi har begynt en kartlegging av forbruksmønster 

ute på postene for å få en oversikt 

over hva avdelingene har behov for av 

varer i en gitt periode. Dette vil gi oss en 

kunnskap om hva vi faktisk bestiller, sier 

Fredriksen. 

Du har heller ikke anledning til å låne 

utstyr, hytte mv til privat bruk. 

Se egen rutine på EK for varsling av 

kritikkverdig forhold. 

Vær åpen og ta opp konkrete problemstillinger 

med leder, kollegaer og innkjøp. 

Lars Cato Skaar 

Dette er et prosjekt som har fått prosjektmidler 

fra OU-prosjektet SØ 2015. 

Kartleggingen er viktig både som forberedelse 

til implementering av nytt økonomi- 

og logistikksystem samt planlegging av 

logistikk inn i nytt sykehus. Kunnskapen 

er også nyttig når sykehuset skal utrede 

varianter av aktiv forsyning. 

– Resultatet av kartleggingen vil være 

at avdelingene få en egen varekatalog, som 

de kan bruke som utgangspunkt for sine 

bestillinger. Avdelingene vil bruke mindre 

tid på ordinære bestillinger, det vil bli færre 

ekstrabestillinger eller hasteleveranser, og 

det vil være en trygghet for at riktig vare er 

tilgjengelig til rett tid, sier Fredriksen. 

En annen målsetning for prosjektet er at 

kartleggingen skal muliggjøre standardisering 

av sortiment i sykehuset. 

– Dette vil gi en økonomisk gevinst for 

Sykehuset Østfold i tillegg til at et standardisert 

sortiment vil bidra til en mer 

sikker forsyning. Standardisering er en 

viktig målsetning i nytt østfoldsykehus, sier 

Fredriksen. 

fem i korridoren 

– Alle har et ansvar for å følge 

etiske retningslinjer. Derfor 

må ansatte og ledere få god 

informasjon. Et annet verktøy 

som kan øke bevisstheten er 

internrevisjonene. 

Anne Kristin Andersen, 

kvalitetsrådgiver 

– Innkjøpsavdelingen 

bør legge alle avtaler lett 

tilgjengelig, ikke bare oversikt 

over avtalene. Det er viktig å 

se konkret hvilke produkter 

avtalene inneholder. 

Grethe Korsnes, 

seksjonsleder 

Hvilke avtaler har vi? 

Meld fra i god tid! 

– Gi lederne og de som er 

delegert til å foreta innkjøp 

mer opplæring i hva som er 

riktig innkjøpsreglement og 

sikre at de vet hvor de finner 

oversikt over dette. 

Carina Brimsholm, 

leder prosjektkontoret 

Etiske retningslinjer 

for innkjøp og 

leverandørkontakt 

i Helse Sør-Øst 

” 

Lurer du på hvilke avtaler Sykehuset 

Østfold og Helse Sør-Øst har? 

De finner du under fanen Innkjøp på 

intranett. 

Har du spørsmål om avtalene, ta 

kontakt med avtaleadministrator Iren 

Wiig, på seksjon innkjøp og kontrakt. 

Telefon: 69 86 17 35 eller e-post: 

iren.elisabeth.skau.wiig@so-hf.no 

En anbudsprosess kan være både lang 

og krevende, derfor kreves det planlegging 

i forhold til ressurser. Har du behov 

for en anskaffelse som må ut på anbud 

må dette meldes inn til seksjon for innkjøp 

og kontrakt i god tid før oppstart 

av ett prosjekt. 

Alt innkjøpsarbeid skal være 

preget av høy etisk standard der 

rollen som pådriver for miljøkrav og 

en etisk leverandørkjede er tydelig, 

og der det ikke forekommer avvik 

i forhold til lovverket om offentlige 

anskaffelser 

” 

Styret i Helse Sør-Øst RHF 2009 

Hva tror du skal til for å øke bevisstheten 

rundt våre innkjøpsavtaler? 

– Informasjon er viktig. 

Ledere må ha mer fokus på 

avtalelojalitet og motivere 

sine medarbeidere til å følge 

lover og regler. 

Camilla K. Hagene, 

administrasjonssekretær 

e-læring 

Retningslinjene finner 

du på intranett under 

fanen Innkjøp 

Allerede ligger det et e-læringskurs 

om etiske retningslinjer ved innkjøp 

i Læringsportalen. Og det vil komme 

fler. Fra ca. 1. juli vil det bli lagt ut et 

tilpasset kurs for Sykehuset Østfold. 

Disse kursene er korte kurs, som kan 

gjennomføres hjemme eller på jobb i 

løpet av en ½ time. Alle ledere og de 

som gjør innkjøp på avdelingene vil 

bli pålagt å ta e-læringskursene. Målet 

med e-læringskursene er å etablere en 

grunnforståelse for å kunne etterleve 

de etiske retningslinjene som alle må 

forholde seg til i Sykehuset Østfold. 

På intranettet må alle få en 

fast påminnelse at rammeavtaler 

for innkjøp skal 

benyttes. "Trykk på fane for 

innkjøp". Bestilleren må påse 

at bestillingen er i tråd med 

rammeavtalen. 

Lars Martin Skeie, 

økonomirådgiver 


helse i hver bit 

Ut i det fri 

Finn en plass ute i solen og nyt sommeren. Ha piknik på grønne enger, på 

stranden eller i parken. Maten smaker så mye bedre når den serveres ute 

i det fri. Husk å ta med varme pledd, så kan dere bli sittende til langt på 

kveld og kanskje få med dere solnedgangen. 

Tekst og foto: Berit Louise Palm 

Egentlig behøver du ikke en piknikkurv 

engang. Ta med et stort pledd, engangsservice 

og servietter i en sekk, og du er langt 

på vei. Er det en spesiell anledning er det jo 

hyggelig med ordentlig servise og glass. 

Slapp av, gå deilige turer og nyt sommerlig 

mat og drikke sammen med noen du 

er glad i. Har du ikke tid til å sette av 

hele dagen, er det viktigste å finne en plass 

ute i solen og nyte litt av sommeren. 

Hvorfor ikke ha en piknik på egen veranda? 

Legg et pledd på gulvet og stemningen er 

satt. Sommeren er så kort i Norge at vi må 

bruke den når den er her. 

Pikniktips 

Lag ferdig en koldtallerken og lag et knytte med stoff rundt hver tallerken. Koldtallerken er enkelt, 

praktisk, morsomt og fint. Her kan du legge på dine egne favoritter som for eksempel grillet kylling, 

spekeskinke, brie og jordbær. 

Porsjonspizza lages på samme måte som kanelsnurrer/boller. Det søte er byttet ut med pizzafyll, 

og de er fine å fryse ned for å ha i beredskap på late sommerdager. De er dessuten supre å ta med 

på tur. 

Pastasalat er en enkel og god rett som kan lages hjemme i en fei, samtidig som den er praktisk å 

ta med i en plastikkboks på piknik. 

Kutt opp forskjellige frukter i biter og tre de på et spyd. Da er det enkelt å forsyne seg med frukten. 

Barna elsker det, og det er bare å hive innpå med god samvittighet! 

Fyll drikkeflasker med vann eller saft og legg i fryseren. Ta dem ut rett før dere drar ut på tur og 

dere har kald drikke til maten. 

Kilde: Matprat 

Spinat og fetapaier 

8 små paier 

2 flak butterdeig 

250 gram kokt spinat, avsilt 

3 egg 

100 gram fetaost eller 

chèvre, smuldret 

100 gram kremost, myk 

½ ts salt og kvernet pepper 

1 ¼ dl revet mozzarella 

2 ss parmesan eller pecorino 

Bønnesalat med bacon og aspargesbønner 

4-6 personer 

2 bokser hvite bønner, for eksempel Cannelini 

150 gram bacon 

200 g aspargesbønner 

Bladpersille 

1 ss hvitvinseddik 

Forvarm stekeovnen til 200 grader. 

Kjevle ut butterdeigen og del hvert 

deigflak i 4. Hvis du bruker muffinsbrett, 

pensle formene med olje og kle 

bunnen og sidene med deig. Bland 

ingrediensene til fyllet. Fordel fyllet 

i paiskallene og dryss ost på toppen. 

Stek i 10 – 12 minutter . Skru deretter 

ned temperaturen til 180 grader. 

Stek videre i 25 – 30 minutter til 

overflaten er gyllen og deigen er 

gjennomstekt i bunnen. 

Oppskriften er hentet fra: Annabels kjøkken, Annabel Langbein 

Skjær baconet i små biter og stek det. 

Kok aspargesbønnene et par minutter og skyll i kaldt vann. 

Skyll de hvite bønnene i kaldt vann. 

Grovhakk bladpersillen 

Bland alt og tilsett hvitvinseddik. Rør rundt. Salte og pepre etter smak. 

Oppskriften er hentet fra Italienske bufféer, Marco Baudone og Thomas Tengby. 

Chorizo og feta foccacia 

50 g gjær 

5 dl vann 

1 ss sukker 

2 ts salt 

½ dl olivenolje 

12 dl hvetemel 

100 g chorizopølse 

100 g fetaost 

1 ts salt , gjerne flaksalt 

Kjøttboller med parmesan 

4 personer 

500 g kjøttdeig /karbonadedeig 

1 ts salt 

60 g revet parmesan 

1 ss kavring 

4 ss hakket bladpersille 

Kna sammen alle ingrediensene og lag små boller. 

Stek bollene på middels varme i ca. 10 minutter. 

Oppskriften er hentet fra matprat.no 

Løs opp gjæren i lunkent vann (eller hvis du bruker 

tørrgjær, tilsetter du gjær samtidig med melet). 

Tilsett sukker, salt, olje og mel. Elt deigen godt sammen. 

Den skal være løs. Sett deigen til heving på et lunt sted 

til den har fått dobbel størrelse. 

Smør en liten langpanne eller ildfast form med olje eller 

bruk bakepapir. Hell deigen utover og trykk den jevnt 

utover. La deigen heve i ca. 30-40 minutter. 

Dryss over chorizo i skiver og fetaost i biter. 

Dryss over litt grovt salt eller flaksalt til slutt. 

Stek brødet på 200 grader midt i ovnen i ca. 25 minutter. 

Avkjøl og del i biter. 

Oppskriften er hentet fra matprat.no 


linkskuddet kontakt 

sø i Vignett mediene 

oransje 

Disse fargerike bloddråpesvermerne har virkelig fått kontakt ved blomsten som har fanget deres oppmerksomhet. Dette motivet gikk seirende ut av 

Stetoskopets fotokonkurranse denne gangen. 

Vinneren er Lise Verene Sandvig som til daglig jobber i øyeavdelingen i Sykehuset Østfold Fredrikstad. 

Gratulerer så mye! 10 flaxlodd får du tilsendt i posten.Mange spennende bilder kom inn også denne gang. Takk til alle som sendte inn bilder. 

Mye muligheter kommer i neste nummer. 

NESTE TEMA: FRI 

Temaet for konkurransen i Stetoskopet nr 4 gir seg nesten selv. Sommerferien står for døren. Mange god uker innbyr til masse forskjellige aktiviteter. 

Nå føler vi oss virkelig FRI. Du sender inn maksimalt to bilder til adressen: trond.erik.degnes@so-hf.no. 

Vi minner om at kun ansatte i Sykehuset Østfold kan delta i konkurransen. Bildene må vi ha mottatt innen 20. september. 

GOD SOMMER! 

Stetoskopet nr 3·2010 

Ansvarlig redaktør: Anne Grethe Erlandsen 

Redaktør: Trond Degnes 

Design & grafisk produksjon: Geelmuyden.Kiese 

Trykk: Wittusen og Jensen 

Papir: Arctic Volume 

Opplag: 4700 

Forsidefoto: Sverre Christian Jarild 

Tips oss! 

Trond Degnes, 

trond.erik.degnes@so-hf.no 

Berit Louise Palm, 

berit.louise.palm@so-hf.no 

Anne-Grete Melkerud, 

anne-grete.melkerud@so-hf.no 

4 

sa. NYHETER 

Sykehusdirektør Just 

Ebbesen har stor tro 

på at byggeutgiftene til 

nytt sykehus på Kalnes 

kan kuttes med 500 

millioner kroner. 

Og det uten at kapasiteten 

skal reduseres 

eller at 

funksjonsfordelingen 

mellom 

Moss og Kalnes 

må endres. 

Styret i Helse 

Sør-Øst har gitt 

klar beskjed om 

at den økonomiske kursen for det 

nye Østfold-sykehuset må justeres, 

slik at prisen på fem milliarder 

kroner ikke overstiges. 

En oppdatert vurdering viser 

altså at kostnadsnivået for det nye 

sykehuset ligger cirka 10 prosent 

over estimatet i konseptrapporten. 

Det utgjør omtrent 500 millioner 

kroner. 

Har fått ja til enerom 

Nå har både Helse Sør-Øst og Sykehuset 

Østfold jobbet intenst for 

å få ned byggeutgiftene. 

❜ 

Nærmer seg kutt-målet 

på 500 millioner kroner 

Sykehuset Østfold og avrusning 

Sykehuset Østfold planlegger en ny to-modells sykehusløsning. En ny del som skal komme er 

avrusningsenhet på Moss. 

Sarpsborg Arbeiderblad, 26. mai 

Kan ha tapt 15 millioner 

På grunn av nye regler i forhold til finansiering kan det nå vise seg at sykehuset Østfold har tapt 

mellom 12 og 15 millioner kroner. 

Fredriksstad Blad, 26. mai 

Sykehusstreiken er over 

De 34 fra Sykehuset Østfold som har vært omfattet av sykehusstreiken, skal nå tilbake på jobb. 

Sykehusstreiken var over i natt. 

Fredriksstad Blad, 1. juni 

Sykehuset Østfold kritiseres 

Helsetilsynet kritiserer Sykehuset Østfold og krever at sykehuset går gjennom rutinene for 

risikopasienter. 

Moss Avis, 31. mai 

6 TIRSDAG 25.05.10 NYHETER MOSS AVIS 

Friskere innbyggere og moderne teknologi på SØ 

Taper penger på moder rne behandling 

– Vi kan jo ikke gråte over 

at folk ikke blir lagt inn på 

grunn av hjerteinfarkt og 

infeksjonssykdommer, sier 

direktøren som nå likevel 

ønsker å behandle flere. 

Therese Alne Bolin 

therese.alne.bolin@ 

moss-avis.no 

STINA 

MIKALSEN 

Faksimile fra SA 27. mai 

Vi mener de 

forslagene til 

innsparinger vi 

nå har gjort, ikke 

vil gi pasientene 

et dårligere 

tilbud 

Sykehusdirektør 

På grunn av nye regler i forhold 

til finansiering kan det nå vise 

seg at Sykehuset Østfold har 

tapt mellom 12 og 15 millioner 

kroner. Noe av årsaken er at sykehuset 

driver moderne og har 

mye dagkirurgi som nå, på 

grunn av endrede finansieringsregler, 

blir honorert betydelig 

lavere. Samtidig viser aktivitets- 

og økonomirapporten 

for 1. tertial i år for Sykehuset 

Østfold at aktiviteten innen somatisk 

virksomhet var lavere 

Kikkhullskirurgi korter inn 

liggetiden og minsker 

smerter og sår. 

ER OPTIMIST: Sykehusdirektør Just Ebbesen tror det er mulig å lande et godt sykehusprosjekt på Kalnes til 5 milliarder 

kroner. (Foto: Christoffer Andersen) 

Her er noen av tiltakene som kehuset har fått gjennomslag for påpeker han. 

gjør at utgiftene blir redusert: at det kun skal være ensengsrom Han håper det ikke blir nød- 

på Kalnes, og at alle akuttfunkvendig med andre store «inn- 

redusert med cirka 4.000 kvasjoner skal samles i det nye sykegrep» i sykehusplanene. Da vil i 

dratmeter.huset 

i Sarpsborg. 

tilfelle styret i Sykehuset Østfold 

bli holdt informert. 

plassert i to etasjer i stedet for at 

– For ikke å forsinke planpro- 

alt bygges på en flate. 

Sykehusdirektøren understreker sessen, må deler av forprosjektet 

også at det ikke er uvanlig å gjøre være ferdig 23. juni. Det er helt 

Just Ebbesen 

blir like høye, nemlig åtte etasjer. grep som dette tidlig i forpro- avgjørende for at byggestart kan 

– Vi mener de forslagene til sjektfasen. 

skje i 2011, understreker Ebbe- 

– Vi er ikke i helt i mål ennå, innsparinger vi nå har gjort, ikke – Jeg har hele tiden vært optisen. men vi er veldig nærme. I hvert vil gi pasientene et dårligere tilmistisk og trodd at vi skal klare å 

fall hvis vi også inkluderer innbud enn det vi opprinnelig la opp lande et godt sykehusprosjekt 

tektene fra eiendomssalg, opplys- til. Jeg tror heller vi har kommet innenfor fem milliarder kroner. 

te administrerende direktør Just til bedre løsninger, sier Ebbesen Jeg har ikke mistet den troen nå. 

Ebbesen styret i Sykehuset Øst- til SA. 

Men dette er et krevende arbeid, 

fold i går ettermiddag. 

Han er også tilfreds med at sy- ikke minst fordi vi har dårlig tid, 

enn planlagt, altså at man behandler 

færre pasienter. 

Bekymringsfullt. I papirene 

omtales det reduserte tilfanget 

av pasienter som en negativ 

trend. Og i vurderingen til styret 

i SØ skriver administrerende 

direktør Just Ebbesen at 

«Det er bekymringsfullt at aktivitetsnivået 

er lavere enn planlagt 

...». 

Men direktøren forsikrer at 

han ikke henger med hodet når 

folk er friskere enn de har planlagt. 

– Det ligger ingen dramatikk 

i dette. Hvis folk er friskere er 

jo det flott. Men det er flere 

grunner til at dette slår ut slik. 

Det har vært færre som er blitt 

lagt inn med hjerteinfarkt og 

lungebetennelse, det er sant. 

Men endret finansieringssystem 

gjør at vi kommer dårligere 

ut enn vi hadde planlagt, 

forklarer Ebbesen. 

Kan ha tapt 15 mill.kr. Etter at 

ISF-reglene ble endret (ISF står 

for Insatsstyrt Finansiering og 

Liggetiden vil også være kortere, 

og slik kan det etter hvert 

bli en betydelig effektivisering 

av sykehustjenestene. 

Robotkirurgi. Neste steg er 

ykehuset Østfold var først i Nor- robotkirurgi, der man opererer 

den med å fjerne milt ved kikk- gjennom kroppens naturlige 

hullskirurgi gjennom én åp- åpninger: munn, nese, endening.tarm 

og vagina. 

– Det er faktisk en revolusjo- – Dette er operasjoner som 

nerende teknikk, sier spesial- kommer til å bli utført om få år, 

rådgiver Trond Degnes ved Sy- sier gastrokirurg, Ghous G. 

kehuset Østfold. Siden januar i Gondal til siste nummer av Sy- 

år har 70 pasienter fått gallekehuset Østfold’s internmagablæren 

fjernet ved hjelp av sin Stetoskopet. Men foreløpig 

kikkhullskirurgi. 

er kirurgi med robot helt i startfasen 

i Norge. Med robot kan 

Mer effektivt. Utviklingen av man for første gang vise tredi- 

kikkhullskirurgi har gått raskt mensjonale bilder fra innsiden 

de siste årene, og det er stor av kroppen. Dette skal gi kirur- 

faglig enighet om at det er gen et mer presist overblikk. 

mange fordeler ved denne tek- Robotens armer er også svært 

nikken. Ikke minst er infek- avanserte og styres ikke av kisjonsfaren 

og blødningsfaren rurgens hender direkte, men 

mye mindre. Ved hjelp av ka- via en datamaskin. Det gir ytmera 

kan kirurgene også stanse terligere kontroll over beve- 

selv de minste blødninger. gelsene inne i pasienten. 

Stamsaas Moss AS 

• Vare, båt, hest, skap, bil, maskin, 

uni og tipphengere. 

• 52 modeller m/totalvekt fra 750 - 3500 kg 

Varnaveien 43, 1520 MossTlf. 69 26 23 00 

l Areal til pasientbehandling er 

l Avdelingen for psykiatri blir 

l Alle etasjene for sengepostene 

www.stamsaas.no 

- MEST KJØPT - 

er en finansieringsmodell for 

somatiske sykehus i Norge) går 

dette utover sykehus som driver 

mye med dagkirurgi, sier 

han. 

– Fordi vi driver mye med 

dagkirurgi og poliklinikk, og at 

vi da driver veldig moderne, så 

har vi mistanke om at vi har 

tapt et sted mellom 12 og 15 millioner 

kroner, sier Ebbesen og 

legger til at dette er noe veldig 

mange foretak i landet sliter 

med for tiden. 

Fordi vi driver 

moderne har vi 

en mistanke om 

at vi har tapt et 

sted mellom 12 og 

15 millioner kroner 

Just Ebbesen, sykehusdirektør 

Avventer svar. Ledelsen ved 

Sykehuset Østfold har nå sendt 

et brev til Helsedirektoratet 

RYGGSMERTER? MUSKELSMERTER? 

Vi hjelper deg med: 

– Krevende arbeid 

Sykehuset 

Østfold 

n Sykehuset Østfold hadde et po- 

sitivt resultat på 2,5 mill.kr- etter 

1. tertial i år. 

n Sykehuset driver moderne med 

mye dagkirurgi og mange pasienter 

som får poliklinisk behandling. 

n Ved dagkirurgi kommer og rei- 

ser pasienten samme dag. Med 

moderne anestesi er observasjonstiden 

etter inngrepet kort. 

hvor det har redegjort for sine 

mistanker om at omleggingen 

av finansieringssystemet har 

slått spesielt dårlig ut for dem. 

– Vi avventer nå et svar fra 

direktoratet før vi bestemmer 

oss for hva vi gjør med dette, sier 

Ebbesen.n 

Kikkhullskirurgi brukes stadig oftere 

FRYKTER TAP Administrerende direktør på Sykehuset Østfold, Just 

Ebbesen, frykter at de har tapt store summer på grunn av endrede 

finansieringsregler 

• Stiv nakke • hodepine • svimmelhet 

• akutt lumbago • isjias • kroniske smerter 

• hekseskudd • tennis/golf albue • kneskader 

• muskelstrekk • akilles problem 

• leddbånd skader 

KIKKHULLSKIRURGI Den lyseblå porten som presses 

på plass i et lite snitt i navlebunnen blir en inngangsport for kirurgene. I dette inngrepet skal pasientens galleblære fjernes og det skal skje gjennom kun 

én åpning. Bildet er fra en operasjon ved Sykeh huset i Moss (SØM). FOTO SYKEHUSET ØSTFOLD 

– Hvis du vil 

følge med i 

lokaldebatten: 

www.mossavis.no 

MOSS AVIS 

– når lokalmiljøet betyr noe 

telefon: 69 11 11 16 

e-post: stina.mikalsen@sa.no 

å møte fram. Fiskekort er inklu- til å ta vare på ressursene, sier 

dert i startavgiften, sier Eliassen, han. 

som også kan fortelle at gjedde- Med strøm i elva og storfisk på 

fiske begynner å bli populært her kroken, trenger konkurransedel- 

i distriktet. Med festivalen håper takerne godt utstyr. 

han å skape ytterligere interesse – De fleste av oss er utstyrsfri- 

for denne typen fiske. 

ker, så det går nok bra, sier ar- 

– Her i distriktet har vi et av rangøren og smiler. 

– Dette blir veldig spennende, landets beste gjeddefiske-områ- De som ønsker å bruke hele 

sier Lars-Otto Eliassen i storder, hevder han. 

helgen på festivalen, kan overgjedda.com, 

en av initiativtaker- De virkelig store gjeddene kan natte i lavvo sammen med andre 

ne til festivalen, som også veie både ti kilo og mer til. Men entusiaster. Eliassen lover både 

Skjeberg jeger- og fiskerforening spiselige er de ikke. Under lør- bålhygge og fiskehistorier til de 

står bak. 

dagens konkurranse blir det dersom blir med hele helgen. 

I morgen inviteres det til konfor snakk om «catch and 

kurranse på en holme utenfor release». 

Finstad gård i Øvre Tune. 

– Vi fanger fisken, for så å slip- 

POPULÆRT FISKE: Gjeddefiske er stort i Sverige, men begynner også å – Alle som ønsker å være med pe den tilbake i vannet igjen. 

bre om seg her i distriktet. Til helgen samles entusiastene til fiskefestival. er velkommen til det. Det er bare Dermed oppfordrer vi fiskerne 

(Foto: Privat) 

Faksimile fra Moss Avis 25. mai 

Det er storfisk det dreier 

seg om når Nedre 

Glomma Gjeddefestival 

arrangeres for første 

gang. 

Takk for at du kilde- 

Torsdag 27. mai 2010 

● ØSTFOLDSYKEHUSET 

■ Det er planlagt et nytt Østfoldsykehus 

på Kalnes i Sarpsborg. 

Sykehuset blir på ca. 

85.000 kvadratmeter og skal 

koste 5 milliarder kroner. Det 

vil erstatte dagens to sykehus 

i Sarpsborg og Fredrikstad, 

samt deler av Veum. Det blir 

fortsatt sykehusdrift i Moss. 

■ Forprosjektet startet opp 

tidligere i år. Byggestart er 

planlagt våren 2011, med innflytting 

fire år senere. 

■ Regjeringen må godkjenne 

prosjektet og yte tilskudd for 

at det nye sykehuset skal bli 

bygd. 

Klart for gjeddefiske i helgen 

69 11 11 42 - MARTE-KARI MELKERUD 

marte-kari.melkerud@sa.no 

sorterer plastemballasjen din! 

MOSS AVIS 

NYHETER TIRSDAG 25.05.10 7 

Det er bare plastemballasje som skal i transparent sekk 

eller beholder med grått lokk! Ikke leker, bøtter, hagemøbler o.l. 

Ble kjeltring 

for 1400 kroner 

RYGGE Det ble natt til mandag 

gjort innbrudd i en forretning i 

Rygge. Det var omkring klokken 

01.45 natt til mandag at 

det ble gjort innbrudd i en forretning 

i Rygge. Tyven skal ha 

fått adgang til stedet via ho- 

veddøren. 

Fra forretningen er det stjålet 

et kassaapparat som inneholdt 

1.400 kroner. 

En person ble sett løpende 

fra stedet. 

Tatt med khat 

i bagasjen 

RYGGE Tre passasjerer som an- 

kom Moss lufthavn Rygge i 

ettermiddag, var i besittelse av 

flere kilo khat. To av mennene, 

begge fra Romania, hadde 

med seg 21,58 kg khat hver. 

Den tredje, en nordmann, hadde 

med 19,54 kg av det narkotiske 

stoffet. De to rumenerne 

har fått hvert sitt forelegg på 

henholdsvis 10.000 og 8.000 

kroner. Nordmannen fikk et 

forelegg på 10.000 kroner. 

Dette ble også vedtatt, melder 

politiet. 

Ungdomsfyll 

og bråk i Son 

SON Det ble natt til søndag 

SyKEHUSETS LEDELSE: 

administrerende direktør Just Ebbesen 

DIVISjONSLEDELSE: 

psykisk helsevern Irene Dahl Andersen 

kirurgi Asbjørn Elgen, 

medisinsk service Tore Krogstad, 

intern service og eiendom Hildegunn Nygård, 

medisin Per Grunde Weydahl 

STAB: 

direktør kommunikasjon og samhandling 

Anne Grethe Erlandsen, 

fagdirektør Jan Henrik Lund, 

HR-direktør Wenche Lyngholm, 

prosjektdirektør Tore Dag Olsen, 

økonomidirektør Marianne Wiik, 

administrasjonssjef Vigdis Velgaard 

AKTIVITETSTALL 2009: 

Antall innleggelser 44 879 

– Somatikk 41 150 

– Psykisk helsevern 3 729 

Polikliniske konsultasjoner 261 395 

– Somatikk 171 600 

– Psykisk helsevern 89 795 

Dagpasienter somatikk 25 495 

Antall fødsler 3 240 

NøKKELTALL PER 31.12.2009: 

747 senger, fordelt på somatikk 437 

og psykisk helse 310. 

4 746 medarbeidere i Sykehuset Østfold. 

Østfolds befolkning er 270 784 personer. 

SyKEHUSET øSTFOLDS HOVEDOPPGAVER 

Pasientbehandling, utdanning av 

helsepersonell, forskning, samt opplæring 

av pasienter og pårørende (Lov om 

spesialisthelsetjenester). 

VISjON 

Sykehuset Østfold skal gi gode og likeverdige 

tjenester til alle som trenger det, når de 

trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk 

bakgrunn, kjønn og økonomi. 

meldt om bråk ved Brevikbukta 

i Son. 50-100 ungdommer 

skal ha samlet seg i Brevikbukta, 

hvorav tre av dem oppførte 

seg utagerende og lagde bråk. 

Alle tre er mindreårige. 

Den ene av ungdommene 

skal ha kommet med drapstrusler 

og utført vold mot politiet. 

Festen ble avsluttet av 

politiet, og ungdommene ble 

sendt hjem. 

VERDIER 

KVALITET, TRYGGHET OG RESPEKT 

Sykehuset Østfold 

– ett sykehus 

www.sykehuset-ostfold.no 

26 StetoSkopet juni 2010 StetoSkopet juni 2010 27 

©©

Rabattavtale 

for sykehusansatte 

Avtale for ansatte ved 

Sykehuset Østfold HF 

Avtalen omfatter reiser med 

TIMEkspressen mellom Østfold 

og Oslo/Akershus/Sverige. 

(se rutekartet til høyre) 

Reiser internt i Østfold er ikke 

omfattet av avtalen. 

Ved å framvise Sykehuset Østfolds 

ID-kort med bilde får du 20 % rabatt 

på voksen enkeltbillett. 

Rabatten innvilges både ved tjeneste- 

og privatreiser. 

TIMEkspressen har gratis kaffe 

og tè. En rekke avganger har også 

trådløst internett. 

Rutetider finner du på www.timekspressen.no 

For mer informasjon, kontakt Nettbuss Østfold AS; 

69 13 77 00 eller ostfold@nettbuss.no 

En del av:

Stetoskopet - Sykehuset Østfold

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?