Dokumenter/rapporter/Årsberetning 1933.pdf - Norges ...

TANGARHAUG
En del av foreningens medlemmer har
foretatt en oprenskning og oprydning av
og ved Dødsstjcrnen på Rinnan under
ledelse av museumsdircktør Petersen, så
ledes at denne nu tegner sig godt av i
terrenget.
SURNAI)AL NATURVERN
I årsmeldingen fra Surnadal for 1931
(se s. 70) bebudes utgivelsen av et skrift
om naturfredning, som det var meningen
skulde sendes gratis til skolebarna ved de
nærmest liggende bygders skoler.
Brosjyren er nu ferdigtrykt og sendt til
de nærmestliggende bygder. Brosjyren, hvis
titel er: «Kva er det vi vil?» inneholder
først lagets lover og videre en veiskreven
artikkel av zoologen J. L. C. Musters om
«Naturvern og nasjonalpark». Artikkelen
slutter slik:
verne den norske natur slik at intet
i den blir utryddet eller går totalt til
grunne er en stor opgave som er den nor
ske ungdom verd.
Alle kan hjelpe, og mottoet må bli:
Drep intet til unytte og vær forsiktig med
alt som hører Norges natur til. Husk at
naturen greier sig godt uten mennesket,
men mennesket greier sig ikke uten naturen.
Beskytt så godt du kan for at det mi.
gå dig vel og du må leve mange dager.»
Lagets formann er lærer Ola Sylte.
ÅRSBERETNING FRA VESTLANDSKE KRETS-
FORENING FoR NATURFREI)NING I NORGE
Foreningens styre har vært det samme
som i forrige beretningsår.
Arbeidet med fredlysning av store trær
på Vestlandet har vært fortsatt. Mcd hen
syn til barlinden (Ta x u s ba cc at a), hvis
bevarelse i flere år har stått på foreningens
program, så ser det ut til at der fremdeles
finnes kjempestore eksemplarer i Horda
land fylke som vi først i det siste år har
fått sikre oplysninger om. Den ene av
disse står i Eikehola på gården Øvredal,
gårdsnr. 83 bruksnr. 4 i Os herred. Eierens
navn er Nils K. øvredal. Treet er 9 m.
38
høit og måler 3.67 ni. rundt stammen nede
ved roten. Fredningsandragende med eie
rens underskrift er innsendt til Kirkedepar
tementet.
I Djønno, Kinsarvik berred i Hardanger,
står en eldgammel, merkelig barlind som
visstnok er opstått ved sammenvoksning
av flere oprindelige stammer eller skudd
på samme rot. Den kalles også for «bar
lind-byskje» ifølge Olaf Hanssens oplys
ning. Stammekomplekset måler hele 7 fli.
i rundmål nede ved roten! Eksemplaret er
forøvrig ikke høit, men det må sies å være
.