Dokumenter/rapporter/Årsberetning 1933.pdf - Norges ...

More documents

Recommendations

Info

otanisk henseende er av meget stor inter esse. Fra to av eierne har foreningen fått av gjørende tilslutning til fredningen, nemlig fra Hans Kongelige Høihet Kronprinsen for Skaugums vedkommende og fra Asker kommune for kommunens vedkommende. Eierne av den østligste del har ikke ønsket å delta i fredningen og fra eieren av en del av sydskråningen har man ennu ikke fått helt bindende svar. Forhåbentlig vil dette spørsmål bli løst i tide på vårparten, så fredningen kan bli effektiv til kom mende sommer. FREDNING AV FUGLELIVET LANGS VORMA (jfr. årsberetningen for 1932 5. ss). Der har i det forløpne år vært arbeidet videre med denne sak. Efter anmodning holdt formannen i østlandske krets i april 1933 foredrag med lysbilleder på Eidsvoll om naturfredningsarbeidet i Norge og an dre land. I november 1933 innmeldte den komité som i distriktet arbeider med dette fredningsspørsmål at av de 139 eiendoms besiddere, som har eiendommer med strand- linjer mot Vorma mellem Minne og Svan fossen, har 130 erklært sig for fredning, mens 9 ennu ikke har ønsket å gå med. Under 7. mars 1934 har Eidsvollskomitéen innsendt en søknad med kartbilag visende eiendomsforholdene langs Vorma. Søkna den vil snarest bli behandlet og videresendt til Kirke- og Undervisningsdepartementet. I Vorma hekker en rekke andefugler og vadefugler, og ville svaner opholder sig her hele året. Det vil derfor være av stor interesse å få fuglelivet fredet langs Vorma. 30 FOKSTUMYRA (se årsberetning for 5932 s. 8). Spørsmålet om rett til fiske innen den naturfredede del av Fokstumyra har ved varende vært gjenstand for drøftelser. Efterat Høiesterett ved enstemmig dom av rr. juni 1932 hadde avgjort at også fisket inngikk under bestemmelsene i den kgl. resolusjon av 9. november 1923 om natur- fredning av Fokstumyra, har Landbruks departementet efter henstilling fra distrik tet foreslått den kongelige resolusjon omgjort derhen at fisket skulde undtas fra fredningen. Naturfredningsforeningen, som fikk sig saken forelagt fra Kirkedeparte mentet, har i flere uttalelser, senest io. sep tember 1933, på det bestemteste frarådet at der blev foretatt en endring som av Landbruksdepartementet foreslått. Sam tidig har man tilrådet: «i) at den fremtidige eier av Fokstumyra ikke gis rett til å fiske innen området slik som den daværende eier blev til stått som en rent personlig og kun for ham gjeldende rett, 2) at der henstilles til Landbruksdepar tementet ved salg av fjeilstuen ikke å la deler av det fredede område medfølge i salget og fraskille det p3. for hånd snaue område som er fredet.» — Med skrivelse av 8. november 1933 har Kirkedepartementet sendt avskrift av sin svarskrivelse til Landbruksdepartementet av s. d. sålydende: «Til Landbruksdepartementet. I anledning av det ærede departements brev senest av 31. juli iår tillater man sig å meddele til efterretning og videre kunn gjørelse at nærværende departement ikke finner å kunne anbefale nogen forandring av kgl. resolusjon av 9. november 1923 om fredning av Fokstumyra. Efter Anton .
Solbergs død er fredningen av fisk i om handlede område total. Knut Liestøl (sign.). Per Vigstad (sign.).> Beklageligvis synes saken dermed ikke å være endelig avgjort. Påny har Landbruks departementet rettet en henvendelse til Kirkedepartementet om at fisket må bli undtatt fra fredningen og den kongelige resolusjon av 1923 omgjort. Styret i østlandske krets har derfor på- nytt fått saken til behandling og arbeider for tiden igjen med å søke bevart den natur- fred som staten for xx år siden etablerte på Fokstumyren og som har båret så god frukt, men som den nu truer med å for styrre. Norsk entomologisk forening, som i sommer (3.—5. juli) hadde arrangert et nordisk entomologmøte i Oslo, har efter anmodning vært gitt tillatelse til å besøke Fokstumyra og «herunder studere og innsamle eksemplarer av forskjellige arktiske og alpine insekter som forekommer i denne egn». Ekskursjonen lededes av bergmester MUnster. ER PLANTEFREDNINGEN PÅ DOVRE EFFEKTIV? Av RolJ Nordhagen. Den plantefredning som ved kgl. resolu sjon av 1) 9. september 1911 blev iverksatt på statens fjellstueeiendommer ved Hjer km Kongsvoll og Drivstua har uten tvil gjort stor nytte. Jeg har inntrykk av at både almindelige turister, sommergjester 1) Se årsberetningen for 19t4. 3’ og botanikere respekterer bestemmelsene. Da fredningen bare omfatter visse plante- arter efter avdøde professor N. Willes for slag, rnens atter andre kan innsamles ube grenset, og da der ikke kan etableres noget opsyn på de enkelte steder, er der selvsagt anledning til misbruk og camouflage. Jeg har også inntrykk av at enkelte botanikere, som har fått tillatelse av Kirkedeparte mentet til & innsamle inntil 5 eksemplarer av de fredede arter, forsyner sig en smule rikelig. Jeg selv har helt siden 1913 ofte avlagt besøk på Knutshø, som representerer bota nikernes forjettede land. Her springer det straks i øinene hvor heterogen den av professor Wille utarbeidede liste i virke ligheten er. Mens enkelte av de fredede arter optrer i mengdevis, er andre uhyre sparsomme og lokalisert til helt begrensede arealer. Dette gjelder således det lille gress Phippsia concinna, som jeg hittil bare har sett ved Sprenbekkens kil der på sneleier samt et stykke opover mot toppen av Nordre Knutshø. Der finnes så lite av denne sjeldne art, som her har sin eneste forekomst i Norge, at man i løpet av nogen timer gladelig kan innsamle rubb og stubb. Ja, jeg betviler at der finnes så meget som ;oo eksemplarer i det hele tatt. Av Papaver radicatum er der nu på selve Knutshø så lite igjen at jeg i løpet av de senere år bare har støtt på nogen få tuer. Heldigvis har denne adskil lige forekomster på grusørene ved Driva, hvorav flere er vanskelig tilgjengelige, og i traktene over mot Sunndalen i vest og mot Foldalen i øst finnes der ikke så lite av den. Men det er stor synd hvis den for svinner fra selve Knutsho. Også den lille Sagina caespitosa er fremdeles sparsom, selv om den efter
Page 1 and 2: Ö tTj x x >< >< >< >< I- z I ci z
Page 3 and 4: J’redninçs,nerÅe mi fredning i
Page 5 and 6: stemt hulens inngangsåpninger i fo
Page 7 and 8: detaljerte undersøkelser, i først
Page 9 and 10: jordiske hydrografi i kalksteinslan
Page 11 and 12: Fig. 5. Lajt!1iu1lv. Hovedgangen kr
Page 13 and 14: ung av egg av alker, teist, lundefu
Page 15 and 16: TOTALFREDNING AV BJØRN I VISSE DIS
Page 17 and 18: vårt arbeide og da først og frems
Page 19 and 20: v ifra “ a i ni vn Çkårlde/Jelh
Page 21 and 22: plantefredning. De to familier på
Page 23 and 24: Botanisk fredning på Svalbard - I5
Page 25 and 26: estand av fugl. Der er antageligvis
Page 27 and 28: tiden de sønnenfor Hovedøya ligge
Page 29 and 30: __----\\ .. det er nødvendig om sk
Page 31: friluftsrådet i vår forening og v
Page 35 and 36: absolutt beskyttes. Professor W/ill
Page 37 and 38: FREDEDE TRÆR i En harmonisk vokset
Page 39 and 40: ÅRSBERETNING FRA FORENING FOR NATU
Page 41 and 42: helt enestående ved sine dimensjon
Page 43 and 44: fl BIOLOGISCHE REICHSANSTALT i FÜR
Page 45 and 46: NORGES STATSBANERS REISEKONTOR: OSL

Dokumenter/rapporter/Årsberetning 1933.pdf - Norges ...

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?