Dokumenter/rapporter/Årsberetning 1933.pdf - Norges ...

More documents

Recommendations

Info

sparsom. På Skaitiaksla fant jeg bare ste rile eksemplarer; men da jeg en uke i for veien hadde sett planten ved Sulitjelma, hvor min venn ingeniør Fr. Carison har opdaget den allerede for mange år siden, kjente jeg igjen dens karakteristiske blad. Enda større utbytte gav en ekskursjon op gjennem Skaitidalen til Tausafjellet, som ligger en mils vei østenfor Båtfjellet. Tausa har tidligere vært meget vanskelig tilgjengelig, idet Skaitielven er umulig å passere uten bro. Men nu er der kommet flere sådanne i nærheten av fjellgården Skaiti. Tausa’s vestskråning mot Skaitidalen be står til dels av de samme kaikholdige berg arter som har gjort Junkerdalen berømt, og her er der en eventyrlig rik flora, som imidlertid bråstanser lenger øst hvor de hårdere eruptiver begynner. Her opdaget jeg Sagina caespitosa, som i det nordlige Norge bare er påvist på et par lokaliteter i Troms fylke, samt P e d i c u 1 a r i s fl a m m e a. Den siste vokser ved Balvatnet, men er aldri iakttatt i Junker dalen. Hertil kommer A is in e ru b el i a (hirta i floraene), Poa arctica (flexuosa i floraene), Erigeron una laschkensis, Draba alpina o. fl. Sammen med disse finner man de fleste av de for Solvågtind og Båtfjeliet angitte arter (Carex nardina, Rhododen dron lapponicum o. s. v.). Da de ovenfor nevnte arter aldri er fun net innenfor det 1928 fredlyste areal, vilde det være en stor fordel om dette kunde utvides østover forbi Skaitiaksla og Tausafjell slik at også disse kommer med. Flere av de nevnte sjeldenheter befinner sig her ved sin sydgrense i Skandinavia 1 og da nettop studiet av en arts yttergrenser er viktig for bedømmelsen av dens van- i6 dringshistorie og økologi, bør man søke å gjøre fredningsfeltet så representativt som mulig. Men efter min mening bør man i dette tilfelle sette sig enda større mål. Jeg ten ker på Balvatnet og dets tradisjonsrike fjell. På den lave rygg som strekker sig øst for dette svære vann, opdaget presten og botanikeren Læstadius i i8 en av Nord-Europas sjeidneste planter, S a x ifra g a a i Z 00 n. Først i 1869 blev den gjenfunnet her av Schlegel og Arnell, og senere har adskillige botanikere med veks lende hell prøvet å finne den. Mange har forsøkt sig fra Skaitidalen i syd, andre har tatt veien nordfra via Suhtjeima og tilbragt timer på «Læstadius-ryggen» uten å finne planten. Men i 1920 lyktes det ingeniør Carlson, Ove Dahi og underteg nede å gjenfinne stedet. Der var fremdeles nok av eksemplarer, heldigvis. Imidlertid hadde Carlson allerede flere år i forveien opdaget en helt ukjent og rikholdig koloni av Saxifraga aizoon på Baivatnets nordside, nemlig på det 85o høie Skåddefjellet (Rosnevarre). Både 1920 og 1933 hadde jeg anledning til å befare dette merkelige fjell sammen med ingeniør Carlson. Planten finnes her over en strekning av ca. 7 km. og i langt større individantall enn på Læstadius-ryggen. Ellers er Skåddefjellet meget fattigere på sjeldenheter enn Læstadius-ryggen. Jeg op daget her i 1933 allikevel Rhododen dron lapponicum og Calarna grostis lapponica. Den sistes sydgrense i Norge har tidligere vært angitt til Ofoten; men da den i Sverige går så langt syd som til Norrland, er det bare naturlig at den også finnes i Sulitjelma— Balvatn-trakten. Skåddefjellet og i enda høiere grad
v ifra “ a i ni vn Çkårlde/Jelh’t. (Vrdlrrgen fot.). Læstadius-ryggen er i videnskapelig hen seende overordentlig interessante lokalite ter. De er nemlig renskuret av siste istids breer og beviser at de sjeldne planter må være innvandret til Balvatnets omgivelser efler siste istid, antagelig fra vest og nord vest. Disse bør derfor i fremtiden effer lyses på glimmerskifer-marmorformasjo— nen nærmere Saltenfjord samt i strøket mellem denne og Beiarn. — Allerede Læ stadius opdaget ved Balvatnet hybriden Saxifraga cotyledon x aizoon. Også denne har det lyktes Carison å gjen finne, og i 1933 kunde jeg både hjemføre et par levende småplanter til dyrknings forsøk i Muséhaven i Bergen og få tatt fotografier av den. Hybriden er langt frodigere enn begge foreldrene, som på ‘7 Læstadius-ryggen er kortvoksne og medtatt av vinden. I «Båtskaret» mellem Balvatnets sydøstre ende og den svenske grense fant jeg i 1920 noen eksemplarer av den gule fjell valmue Papaver rad icatum, som for øvrig optrer like i nærheten på svensk side (ved sjøen Mavasjaure og på Syd-Saulo), men som ellers i hele Nordland fylke bare er påvist ved Engabreen i Holandsfjord. I 1933 foretok Carison og undertegnede også en lengere ekskursjon til det fjellparti som ligger på Balvatnets sydside. På rek tangelkartet har det ikke noe spesielt navn, men det danner nordskråningen av Argaladej-massivet. Også her var der en fantastisk rik flora (bl. a. P ed i c u 1 a r i s fl a rn m e a og nesten alle de på Læstadius ryggen, Skåddefjellet og Tausafjellet funne karplanter, dog ikke S a x i fra g a a i Z 00 n). Fivis man i tilslutning til det eksiste rende fredningsfelt i Junkerdalen kunde få også Skaitiaksla og Tausafjell (helt fra Graddiselva i syd og inn til Riksgrensen i øst),Argaladej, Læstadiusryggen og Skådde fjellet (Rosnevarre) inn under frednings bestemmelsene, vilde man her få et i Nord- Hilpiden Sa .rifraca ti in con x co ly le don tå Lattadiits,yg-e,, ved Balvatnet. fKordhagen fot,).
Page 1 and 2: Ö tTj x x >< >< >< >< I- z I ci z
Page 3 and 4: J’redninçs,nerÅe mi fredning i
Page 5 and 6: stemt hulens inngangsåpninger i fo
Page 7 and 8: detaljerte undersøkelser, i først
Page 9 and 10: jordiske hydrografi i kalksteinslan
Page 11 and 12: Fig. 5. Lajt!1iu1lv. Hovedgangen kr
Page 13 and 14: ung av egg av alker, teist, lundefu
Page 15 and 16: TOTALFREDNING AV BJØRN I VISSE DIS
Page 17: vårt arbeide og da først og frems
Page 21 and 22: plantefredning. De to familier på
Page 23 and 24: Botanisk fredning på Svalbard - I5
Page 25 and 26: estand av fugl. Der er antageligvis
Page 27 and 28: tiden de sønnenfor Hovedøya ligge
Page 29 and 30: __----\\ .. det er nødvendig om sk
Page 31 and 32: friluftsrådet i vår forening og v
Page 33 and 34: Solbergs død er fredningen av fisk
Page 35 and 36: absolutt beskyttes. Professor W/ill
Page 37 and 38: FREDEDE TRÆR i En harmonisk vokset
Page 39 and 40: ÅRSBERETNING FRA FORENING FOR NATU
Page 41 and 42: helt enestående ved sine dimensjon
Page 43 and 44: fl BIOLOGISCHE REICHSANSTALT i FÜR
Page 45 and 46: NORGES STATSBANERS REISEKONTOR: OSL

Dokumenter/rapporter/Årsberetning 1933.pdf - Norges ...

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?