Dokumenter/rapporter/Årsberetning 1933.pdf - Norges ...

sparsom. På Skaitiaksla fant jeg bare ste
rile eksemplarer; men da jeg en uke i for
veien hadde sett planten ved Sulitjelma,
hvor min venn ingeniør Fr. Carison har
opdaget den allerede for mange år siden,
kjente jeg igjen dens karakteristiske blad.
Enda større utbytte gav en ekskursjon
op gjennem Skaitidalen til Tausafjellet,
som ligger en mils vei østenfor Båtfjellet.
Tausa har tidligere vært meget vanskelig
tilgjengelig, idet Skaitielven er umulig å
passere uten bro. Men nu er der kommet
flere sådanne i nærheten av fjellgården
Skaiti.
Tausa’s vestskråning mot Skaitidalen be
står til dels av de samme kaikholdige berg
arter som har gjort Junkerdalen berømt,
og her er der en eventyrlig rik flora, som
imidlertid bråstanser lenger øst hvor de
hårdere eruptiver begynner. Her opdaget
jeg Sagina caespitosa, som i det
nordlige Norge bare er påvist på et par
lokaliteter i Troms fylke, samt P e d i c u
1 a r i s fl a m m e a. Den siste vokser ved
Balvatnet, men er aldri iakttatt i Junker
dalen. Hertil kommer A is in e ru b el i a
(hirta i floraene), Poa arctica
(flexuosa i floraene), Erigeron una
laschkensis, Draba alpina o. fl.
Sammen med disse finner man de fleste av
de for Solvågtind og Båtfjeliet angitte
arter (Carex nardina, Rhododen
dron lapponicum o. s. v.).
Da de ovenfor nevnte arter aldri er fun
net innenfor det 1928 fredlyste areal,
vilde det være en stor fordel om dette
kunde utvides østover forbi Skaitiaksla og
Tausafjell slik at også disse kommer med.
Flere av de nevnte sjeldenheter befinner sig
her ved sin sydgrense i Skandinavia
1 og
da nettop studiet av en arts yttergrenser
er viktig for bedømmelsen av dens van-
i6
dringshistorie og økologi, bør man søke å
gjøre fredningsfeltet så representativt som
mulig.
Men efter min mening bør man i dette
tilfelle sette sig enda større mål. Jeg ten
ker på Balvatnet og dets tradisjonsrike
fjell. På den lave rygg som strekker sig
øst for dette svære vann, opdaget presten
og botanikeren Læstadius i i8 en av
Nord-Europas sjeidneste planter, S a x ifra
g a a i Z 00 n. Først i 1869 blev den
gjenfunnet her av Schlegel og Arnell, og
senere har adskillige botanikere med veks
lende hell prøvet å finne den. Mange har
forsøkt sig fra Skaitidalen i syd, andre
har tatt veien nordfra via Suhtjeima og
tilbragt timer på «Læstadius-ryggen» uten
å finne planten. Men i 1920 lyktes det
ingeniør Carlson, Ove Dahi og underteg
nede å gjenfinne stedet. Der var fremdeles
nok av eksemplarer, heldigvis.
Imidlertid hadde Carlson allerede flere
år i forveien opdaget en helt ukjent og
rikholdig koloni av Saxifraga aizoon
på Baivatnets nordside, nemlig på det 85o
høie Skåddefjellet (Rosnevarre). Både
1920 og 1933 hadde jeg anledning til å
befare dette merkelige fjell sammen med
ingeniør Carlson. Planten finnes her over
en strekning av ca. 7 km. og i langt større
individantall enn på Læstadius-ryggen.
Ellers er Skåddefjellet meget fattigere på
sjeldenheter enn Læstadius-ryggen. Jeg op
daget her i 1933 allikevel Rhododen
dron lapponicum og Calarna
grostis lapponica. Den sistes sydgrense
i Norge har tidligere vært angitt
til Ofoten; men da den i Sverige går så
langt syd som til Norrland, er det bare
naturlig at den også finnes i Sulitjelma—
Balvatn-trakten.
Skåddefjellet og i enda høiere grad