Dokumenter/rapporter/Årsberetning 1933.pdf - Norges ...

More documents

Recommendations

Info

stine Bonnevie og Knut DahI fra norsk side og professor Eiriar Lönnberg og justi tieråd P. von Seth fra svensk side, har nu avsluttet sitt arbeide og fremlagt et en stemmig utkast til ny konvensJon om in ternasjonal fuglefredning. Da spørsmålet skal behandles av alle européiske lands statsmakter, kan man vel ikke vente noen hurtig avgjørelse, men forhåbentlig vil der bli gjort fortgang med dette arbeide som spesielt for trekk fuglenes vedkommende har vist sig å fange interessen i alle kulturland. Fra Kontoret for internasjonal fugle beskyttelse i Brüssel har landsforeningen idet årsberetningen skal trykkes mottatt underretn ing om at der under et møte i komitéen for internasjonal fuglebeskyttelse i forbindelse med den ornitologiske kon gress i Amsterdam 1930 blev nedsatt en underkomité, som i samarbeide med det internasjonale kontor i BrUssel skulde undersøke forholdene vedrørende beskyt telsen av de forskjellige fuglearter i alle land i Europa. På basis av undersøkelsene skulde der utarbeides forslag til internasjonale lovbe stemmelser om fuglevernet. Kontoret har i årene 1931—33 samlet og bearbeidet de nu gjeldende lover og be stemmelser angående fuglebeskyttelsen for hvert enkelt land i Europa. Arbeidet er avsluttet og beretningen er under tryk ning på de 3 hovedsprog. Da kontorets økonomi f. t. ikke er gun stig, har man ikke anledning til gratisfor deling av beretningen. Men ved bestilling gjennem landsforeningen kan beretningen fåes for 30 belgiske frcs. pr. eksemplar. 12 VERN OM ANDEFUGLENE I HØST- OG VINTERTIDEN I årsberetningen for 1932 S. 3 er omhandlet spørsmålet om fredning av ender langs <strong>Norges</strong> kyst i høst- og vintertiden. Spørsmålet, som er reist av dr. Olstad, blev behandlet av kretsforeningene og landsforeningen i 1932 og forslag innsendt til Landbruksdepartementet 19. november 1932. Saken har siden berodd ved Land bruksdepartementet. Det blev optatt til diskusjon under fellesmøtet i anledning av fredning av sjøfugi i egglegningstiden (se un der avsnittet om dette emne s. 9—II). Som resultat av denne drøftelse har landsfor eningen fått saken tilbake fra Landbruks departementet med sådan følgeskrivelse: — — «Angående spørsmålet om fred ning av ender om høsten og vinteren på enkelte avgrensede strøk av kysten skal bemerkes at departementet har adgang til å fastsette sådan fredning i medhold av jaktiovens § 44 II post 4 og kgl. resolusjon av 25. april 1931. Dog finner man for tiden ikke å burde gå til en fredning som nevnt, da forholdene langs kysten er for lite klarlagt. Departementet anbefaler imidlertid at Landsforeningen for Naturfredning i Norge optar arbeide for saken ved å søke etablert et samarbeide mellem enkelte byer langs Vestlands- og Sørlandskysten og deres omliggende herreder med formål å fremsette forslag til fredning av ande fugler. Oslo den 24. februar 1934. Hikon Five (sign.). Sørhus (stgn.). I henhold hertil vil arbeidet med dette spørsmål bli optatt til detaljbehandling i ‘934.
TOTALFREDNING AV BJØRN I VISSE DISTRIKTER Som i forrige årsberetning omhandlet (se s. 3/1933) har der i samarbeide med Landbruksdepartementet (Skogdirektøren) vært arbeidet med å få istand en offisiell bjørnefredning innen et sammenhengende område i trakten Gudbrandsdal—Valdres. I alt har nu 8 herreder (V. Gausdal, Øyer, Fåberg, Torpa, Nord-Aurdal, Sør Fron, Nord-Fron, Vågå) med et samlet areal på 6 km. 2 erklært sig for bjørne fredning i en 5 års-periode på betingelse av at skade forvoldt av bjørn på buf in nen området erstattes. Videre har 2 herreder (Ringebu og V. Slidre) erklært sig nøitrale. Det har lyktes foreningen å skaffe et garantifond på 3 ooo kroner, idet 6 herrer hver for sig har garantert for en sum av kr. oo til erstatning av eventuell skade forvoldt av bjørn for en 5 års-periode. Ansøkning er derePcer sendt Landbruks departementet om at der i medhold av jaktiovens § 44 av Kongen må bli bestemt at bjørn skal være totalfredet innen det område som omfatter forannevnte herreder for en 5 års-periode regnet fra 14. mai 1934. De nærmere regler for ydelse av erstat ning forutsettes opsatt av skogdirektøren under samarbeide med landsforeningen og approbert av Landbruksdepartementet. Som bekjent er der på foranledning av forfatteren Mikkjel Fønhus istandbragt en privat bjørnefredning av skogeiere i trak ten mellem Krøderen og Sperillen og av godseier Treschow, Fritzøhus, i traktene omkring Skrim syd for Kongsberg. Begge disse trakter er gamle bjørneheimer. Det samme gjelder traktene Gausdal—Jotun ‘3 heimen. Man får derfor håpe at det ennu kan lykkes å hindre at den kloke, god modige bamse brakar blir utryddet i Norge. FREDNING AV ØRN (Skrivelse til Skogdirektøren 35. august 1933). Med skrivelse av i i. ds. har hr. Skog- direktøren sendt Landsforeningen for Na turfredning i Norge en forestilling datert 13. mai fra forfatteren Carl Schøyen og en uttalelse i sakens anledning fra Norsk Jæger- og Fiskerforening av 4. august iår med anmodning om foreningens uttalelse i saken. Ved å tilbakesende forestillingen og bi lagene skal Landsforeningen for Natur- fredning i Norge tillate sig å uttale: Allerede under jaktiovens behandling i 1926 har vår forening tatt til orde for fredning av ørnen, idet man i en uttalelse til Skogdirektøren i november 1926 har anført: «Ørnen, som avtar sterkt og trues med undergang, vil Naturfredningsfor eningen foreslå fredet, foreløbig for et tidsrum av to år — —», se årsberetningen for 1927 S. 412. Likeledes har man ved flere leiligheter foreslått skuddpremien for ørn ophevet. Ved behandling av jaktioven i Stortinget 1932 blev som bekjent skuddpremien for ørn ophevet mens komitéens forslag om totalfredning av ørn ikke blev vedtatt. Der falt under debatten mange sterke ord om den skade ørnen gjør særlig på lam i Vestlands-fylkene. Så enig som Naturfredningsforeningeii er i at ørnen i Norge bør totalfredes som av oss foreslått i 1926 og av forfatteren Cari Schøyen i hans henstilling av 1933, mener dog vår forening efter den nylig stedfundne debatt og votering i Stortinget
Page 1 and 2: Ö tTj x x >< >< >< >< I- z I ci z
Page 3 and 4: J’redninçs,nerÅe mi fredning i
Page 5 and 6: stemt hulens inngangsåpninger i fo
Page 7 and 8: detaljerte undersøkelser, i først
Page 9 and 10: jordiske hydrografi i kalksteinslan
Page 11 and 12: Fig. 5. Lajt!1iu1lv. Hovedgangen kr
Page 13: ung av egg av alker, teist, lundefu
Page 17 and 18: vårt arbeide og da først og frems
Page 19 and 20: v ifra “ a i ni vn Çkårlde/Jelh
Page 21 and 22: plantefredning. De to familier på
Page 23 and 24: Botanisk fredning på Svalbard - I5
Page 25 and 26: estand av fugl. Der er antageligvis
Page 27 and 28: tiden de sønnenfor Hovedøya ligge
Page 29 and 30: __----\\ .. det er nødvendig om sk
Page 31 and 32: friluftsrådet i vår forening og v
Page 33 and 34: Solbergs død er fredningen av fisk
Page 35 and 36: absolutt beskyttes. Professor W/ill
Page 37 and 38: FREDEDE TRÆR i En harmonisk vokset
Page 39 and 40: ÅRSBERETNING FRA FORENING FOR NATU
Page 41 and 42: helt enestående ved sine dimensjon
Page 43 and 44: fl BIOLOGISCHE REICHSANSTALT i FÜR
Page 45 and 46: NORGES STATSBANERS REISEKONTOR: OSL

Dokumenter/rapporter/Årsberetning 1933.pdf - Norges ...

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?