Dokumenter/rapporter/Årsberetning 1933.pdf - Norges ...

Fig. 5. Lajt!1iu1lv.
Hovedgangen krysses lier av en sprekk efter hvilken knlksiencn
også er oplo.t. Overst tilvenstre sees rundaktige fordypninger
fremkonsmei ved oplosning.
kanaler, fant vannløp fra overflaten snart
vei nedigjennem grottene og ut igjen på
lavereliggende steder eller forenet sig med
grunnvannet i dypet. Et sådant bekkelop
i en grotte vil utdype dens bunn ved å
opløse kalken, og også ved mekanisk cr0sjon,
og således modifisere dens profil.
Angående tidspunktet for grottedannel
sen er det vanskelig å ha noen sikker formening,
og de forskjellige grotter behover
ikke å være av samme alder. I de fleste
grotter finner man imidlertid betydelige
stein-, grus- og sandmasser, særlig nær deres
dagåpninger, men også langt fra dagen, f.
eks. i Larshullet, hvis bunn — over i km
fra åpningen — er helt tilstoppet av sand.
Dette fremmede materiale er tilført grot
9
tene utenfra på den tid da landet var dek
ket av is, eller da isbreer fylte dalene op
til grotteåpningenc. Smeltevann fra isen
fant da vei inn i grottene og førte med sig
stein, grus og sand. Disse masser har i de
fleste tilfeller bare strømmet langs grotte
nes bunn og ikke utfylt deres hele profil.
Var det tilfelle vilde uten tvil veggenes
relieff være blitt ødelagt ved det medførte
steinmateriales slipende virksomhet. Grot—
tene var imidlertid i hovedsaken ferdigdannet
før morénemassene blev skyllet
inn, og disse grotter må følgelig være eldre
enn landets siste nedisning.
Hvorom allting er, så frembyr grottene
en rekke problemer som kun kan løses ved
detaljerte studier, ikke bare av grottene
selv, men også av de hydrografiske for
hold. Foruten den rent videnskapelige in
teresse rummer disse merkelige resultater
av vannets tærende virksomhet også skjønn
hetsverdier, og de har uten tvil også be
tydning som turistattraksjon.
Gunnar Horn.
FREDNING AV SJ0FUGL I
EGGLEGNINGS- OG RUGETIDEN
På foranledning av en forestilling fra
Vestlandske krets av 2. september 1933 og
efler å ha inntatt uttalelser fra Rogalands
og Østlandske krets i sakens anledning
innsendte Landsforeningen under 29. 110vember
1933 en søknad til Landbruks
departementet sålydende:
—
— «Landsforeningen
for Naturfred
ning skal under henvisning til de enstem
mige uttalelser fra østlandske og Roga
landske kretser og under henvisning til de
spesielle sakkyndiges varmt anbefalende
redegjørelser tillate sig å gi henvendelsen
fra Vestlandske Krets sin varmeste tilslut
ning med en inntrengende henstilling om