Verneverdige edelløvskoger i Sogn og Fjordane – botanisk ...

vulgare), kransmynte (Clinopodium vulgare), bitter bergknapp (Sedum acre), skogkløver
(Trifolium medium), filtkongslys (Verbascum thapsus) og lifiol (Viola montana).
Furuvintergrønn (Pyrola chlorantha) utgjør et østlig innslag i området. Små bergrabber med
olivin forekommer, bl.a. med brunburkne (Asplenium adulterinum) og blankburkne (A.
adianthum-nigrum). Av andre arter med plantegeografisk og økologisk interesse kan nevnes
bl.a. hvitsoleie (Ranunculus platanifolius), gulsildre (Saxifraga aizoides), rognasal (Sorbus
hybrida) og rødkjeks (Torilis japonica).
Verneverdier knyttet til edelløvskog
Åsane er totalt sett en av de største edelløvskogene i Sogn og Fjordane, og representerer stor
variasjon i utforminger både langs tørr-fuktiggradienten og fattig-rikgradienten. Store deler av
edelløvskogen utgjøres av rik alm-lindeskog med markert innslag av lundarter, inkludert også
masseforekomster av hvit skogfrue. Det finnes enkelte eikehager og innslag av gamle eiketær
på lokaliteten. Artssammensetningen totalt sett befinner seg på et mellomstadium langs kystinnlandsgradienten
der oseaniske og kontinentale elementer møtes. Åsane vil utgjøre en svært
viktig lokalitet i nettverket av vernede edelløvskoger på Vestlandet.
Andre verneverdier
Kalkfuruskogen med hvit skogfrue og undervegetasjon preget av edelløvskogsarter har stor
verneinteresse i seg selv. Dette er en utforming som er svært sjelden i Norden, og er ellers
kjent bare fra Kleppefjell i Hjartdal i Telemark samt Öland og Gotland. Denne lokaliteten var
ikke dokumentert på det tidspunket verneplanen for kalkfuruskog ble publisert (Bjørndalen &
Brandrud 1989a,b), og dermed ikke tatt med i barskogsplanen. Kulturlandskapet med bl.a.
slåtterenger og styvingstrær rundt Åse ytre og Åse indre (samt det tilstøtende stølsområdet
Åse Øvre) har blitt utpekt som typeområde for verdifulle kulturlandskap i Sogn og Fjordane
(Flåten 1992, Austad et al. 1993). Åsaneområdet innholder også enkelte rødlistearter av sopp,
bl.a. lindebeger og vedalgekølle. Generelt sett er lokaliteten svært artsrik.
Kulturpåvirkning og inngrep
Det er variert kulturpåvirkning i området, bl.a. gjennom vedhogst, lauving, beite og slått. Den
tradisjonelle bruken av områdene rundt gårdene har verdi i kulturlandskapssammenheng. Det
finnes flere løpestrenger/taubaner samt plattform for vedhogst og vedrenne. En skogsvei går
et stykke inn i området. Ellers er det flere hogstmodne felt med gran og edelgran. En kraftlinje
går gjennom deler av området. Veiskjæringene nederst er svært store og skjemmende, og har
ødelagt kantvegetasjonen ned mot fjorden.
Samlet vernevurdering
Området utgjør en av de største edelløvskogslokalitetene i Sogn og Fjordane, og har ut fra sin
størrelse, variasjon, artsrikhet og forekomster av sjeldne arter og naturtyper en nasjonal
verneverdi. Åsane bør vernes som naturreservat.
Behov for skjøtsel og forvaltningstiltak
Området er stort og sammensatt, og det kan skilles ut flere skjøtselssoner. Det meste av
skogen bør utvikle seg fritt, men et stort problem blir å ta ut gran. Her finnes plantefelt og
enkelttrær som begynner å bli såpass gamle at de vil kunne spre frø. Skogen nær gårdene er
mer kulturpåvirket, og det kan godt tillates tynning etter nærmere angitte retningslinjer for å
fremme hasselskog. Det kan også være aktuelt å fristille og styve enkelte gamle trær.
Vedhogst rundt den opparbeidete plattformen kan fortsette etter nærmere spesifikasjoner, og
det kan være gunstig å holde dette feltet åpent for å litt variasjon mellom tett edelløvskog og
åpne partier. Selve gårdene er utpekt som verdifulle kulturlandskap, og bør skjøttes spesielt
7