Verneverdige edelløvskoger i Sogn og Fjordane – botanisk ...
Verneverdige edelløvskoger i Sogn og Fjordane – botanisk ...
Verneverdige edelløvskoger i Sogn og Fjordane – botanisk ...
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Åsane (Eid)<br />
Generelt om lokaliteten<br />
De bratte, sørvendte liene fra Lote <strong>og</strong> innover mot Hennebygda huser en av de største<br />
edelløvsk<strong>og</strong>ene i <strong>S<strong>og</strong>n</strong> <strong>og</strong> <strong>Fjordane</strong> (fig. 3). Selv om bergarten for det meste består av gneis er<br />
området svært rikt, spesielt i de bratte delene ned mot fjorden. Det forekommer <strong>og</strong>så noe<br />
fyllitt <strong>og</strong> enkelte knauser med olivin. Floraen er rik, med flere sjeldne arter som bl.a. hvit<br />
sk<strong>og</strong>frue (Cephalanthera longifolia). Andre rike vegetasjonstyper enn edelløvsk<strong>og</strong> inngår,<br />
bl.a. kalkfurusk<strong>og</strong>. I østlige deler er eksposisjonen mer østvendt. Området flater ut rundt<br />
gårdene Åse Ytre <strong>og</strong> Åse Indre, som nærmest ligger på en ”hylle”. Ovenfor gårdene blir lia<br />
brattere igjen. Høydegradienten går fra fjorden <strong>og</strong> opp til 425 m. Det foreslåtte verneområdet<br />
er på hele 1456 da.<br />
Hovedtrekk i vegetasjonen<br />
Alm-lindesk<strong>og</strong>er utgjør størsteparten av arealet, tildels som rein lindesk<strong>og</strong>.<br />
Undervegetasjonen er rik på de typiske artene for alm-lindesk<strong>og</strong> (bl.a. myske, sanikel, tannrot,<br />
krattfiol <strong>og</strong> de store lundgressene), men <strong>og</strong>så mer lågurtpregete bestander forekommer.<br />
Enkelte steder har edelløvsk<strong>og</strong>en et høgstaudepreg, <strong>og</strong> kan karakteriseres som gråoralmesk<strong>og</strong>.<br />
Eikesk<strong>og</strong>er <strong>og</strong> eikehager forekommer nedenfor Åse Indre. Disse har for det meste<br />
lågurtpreg, men <strong>og</strong>så partier med blåbær kan forekomme. Det finnes <strong>og</strong>så innslag av mer<br />
trivielle løvsk<strong>og</strong>er med bjørk <strong>og</strong> andre løvtrær, <strong>og</strong> partier med gråor-heggesk<strong>og</strong> forekommer<br />
langs bekkesig. Et spesielt interessant innslag er svært artsrike <strong>og</strong> frodige kalkfurusk<strong>og</strong>er som<br />
inngår i mosaikk med edelløvsk<strong>og</strong>en enkelte steder. Disse er sterkt preget av<br />
edelløvsk<strong>og</strong>sarter, <strong>og</strong> inneholder rikelige forekomster med hvit sk<strong>og</strong>frue (Cephalanthera<br />
longifolia). Av viktige arter kan nevnes bl.a. myske (Galium odoratum), krattfiol (Viola<br />
mirabilis), sanikel (Sanicula europaea), liljekonvall (Convallaria majalis), svarterteknapp<br />
(Lathyrus niger), vårerteknapp (L. vernus) <strong>og</strong> vårmarihand (Orchis mascula). Denne<br />
utformingen av kalkfurusk<strong>og</strong> vil bli nærmere beskrevet av Bjørndalen (in prep.). Rundt<br />
gårdene finnes slåtterenger som har høy verdi i sammenheng med bevaring av<br />
kulturlandskapet i området (se nedenfor).<br />
Floristiske trekk<br />
En lang rekke edelløvsk<strong>og</strong>sarter knyttet til rike alm-lindesk<strong>og</strong>er opptrer, f.eks. myske (Galium<br />
odoratum), ramsløk (Allium ursinum), piggstarr (Carex muricata), sk<strong>og</strong>starr (C. sylvatica),<br />
tannrot (Dentaria bulbifera), broddtelg (Dryopteris carthusiana), breiflangre (Epipactis<br />
helleborine), svarterteknapp (Lathyrus niger), vårerteknapp (L. vernus), vårmarihand (Orchis<br />
mascula), falkbregne (Polystichum aculeatum), taggbregne (P. lonchitis), sanikel (Sanicula<br />
europaea), krattfiol (Viola mirabilis) <strong>og</strong> de store gressene lundgrønnaks (Brachypodium<br />
sylvaticum), sk<strong>og</strong>faks (Bromus benekenii), sk<strong>og</strong>svingel (Festuca altissima), kjempesvingel (F.<br />
gigantea) <strong>og</strong> myskegras (Milium effusum). Edle løvtrær som vintereik (Quercus petraea) <strong>og</strong><br />
søtkirsebær (Prunus avium) forekommer. Den sjeldne orkidéen hvit sk<strong>og</strong>frue (Cephalanthera<br />
longifolia) har svært rike forekomster i området, både i edelløvsk<strong>og</strong> <strong>og</strong> kalkfurusk<strong>og</strong>. Det<br />
finnes <strong>og</strong>så andre orkidéer på lokaliteten, bl.a. sk<strong>og</strong>marihand (Dactylorhiza fuchsii),<br />
rødflangre (Epipactis atrorubens), brudespore (Gymnadenia conopsea), stortveblad (Listera<br />
ovata), vanlig nattfiol (Platanthera bifolia) <strong>og</strong> grov nattfiol (P. chlorantha). Oseaniske sk<strong>og</strong>-<br />
<strong>og</strong> heiarter som f.eks. jordnøtt (Conopodium majus), revebjelle (Digitalis purpurea), storfrytle<br />
(Luzula sylvatica), kusymre (Primula vulgaris) <strong>og</strong> smørtelg (Oreopteris limbosperma)<br />
forekommer. Flere tørrberg- <strong>og</strong> sk<strong>og</strong>kantarter med mer kontinental affinitet finnes <strong>og</strong>så, bl.a.<br />
vårskrinneblom (Arabis thaliana), vill-løk (Allium oleraceum), tårnurt (Arabis glabra),<br />
prikkperikum (Hypericum perforatum), tjæreblom (Lychnis viscaria), bergmynte (Origanum<br />
6
Change language