Verneverdige edelløvskoger i Sogn og Fjordane – botanisk ...

hestehavre (Arrhenatherum elatius), hvitdodre (Berteroa incana), kystbjønnkjeks (Heracleum
sphondylium) og storengkall (Rhinanthus serotinus).
Verneverdi knyttet til edelløvskog
Edelløvskogen ved Husum representerer den mest kontinentale av alle i Sogn og Fjordane (og
på Vestlandet generelt), og markerer derfor et endepunkt i nettverket av foreslåtte
verneområder som skal fange opp oseanisk-kontinentalgradienten i Sogn. Her inngår mange
sørøstlige tørrbakkearter (som f.eks. bakkefiol), spesielt i åpne berg, skrenter og rasmarker i
mosaikk med edelløvskogene. Gråor-almeskog med høgstaudebunn er godt utviklet, også mer
lågurtpregete utforminger. Lokaliteten er svært viktig for å beskrive variasjonen i
edelløvskoger i kontinentale strøk på indre Vestlandet.
Andre verneverdier
Generelt sett har området en rik flora, spesielt med sørøstlige arter som bl.a. bakkefiol. De
fuktige edelløvskogene har et svært rikt innslag av vårgeofytter som bl.a. lerkespore, maigull,
moskusurt og vårkål. Lavfloraen har et kontinentalt preg, og matt brunlav (Melanelia
subargentifera) vokser frodig på gamle almetrær. Dette er den ene av to dokumenterte
lokaliteter på Vestlandet.
Kulturpåvirkning og inngrep
Området har vært brukt til beite, slått, lauving og vedhogst. Det er tendenser til gjengroing
flere steder. Det går en kraftlinje gjennom de nedre delene.
Samlet vernevurdering
Lokaliteten er svært viktig som endepunkt i oseanisk-kontinentalgradienten i Sogn, men ut fra
størrelse er den vurdert som regionalt verneverdig. Området bør vernes som naturreservat.
Behov for skjøtsel og forvaltningstiltak
Lokaliteten er viktig fordi man har en sterk mosaikk mellom ulike edelløvskogstyper og åpen
vegetasjon med mange sørøstlige tørrbakkearter. Derfor er det ønskelig med virksomhet som
kan åpne mer i de nedre delene i kontakt med kulturmarken. Tynning og vedhogst kan foregå
etter nærmere retningslinjer. Gran bør tas ut. En forvaltningsplan bør utarbeides, og det bør
tas stilling til om tynning og andre skjøtselsaktiviteter som fremmer tørrbakkefloraen bør
igangsettes i nær framtid.
Kommentarer til avgrensning av verneforslaget
Vi er enig i utvidelsen av verneområdet som er foretatt i forhold til tidligere forslag fordi det
er svært viktig å få med gradienten oppover i lia. Her forekommer mange elementer som er
viktig for habitattyper og artsforekomster utenom selve de almedominerte partiene. Her kan
nevnes bl.a. rasmarker, skrenter, overrislede berg, høgstaudeenger og gråorskoger. Nedover er
det viktig å få med kantsonene mot kulturlandskapet.
Litteratur
Korsmo (1975), Skogen & Bjørndalen (1986).
32