Verneverdige edelløvskoger i Sogn og Fjordane – botanisk ...

Husum (Lærdal)
Generelt om lokaliteten
Området rundt Sognefjorden har den mest markerte kyst-innlandsgradienten når det gjelder
edelløvskog i Norden, med spennvidde fra hyperoseaniske Solund til Lærdal med sitt
utpregede kontinentale klima og rike forekomster av sørøstlige tørrbakkearter. Husum er valgt
ut som den mest representative lokaliteten i Lærdal, og utgjør det absolutte kontinentale
endepunktet langs kyst-innlandsgradientet. Rike forekomster av berg og åpne rasmarker gir en
svært rik varmekjær tørrbergsflora i tillegg til edelløvskogsartene. Det sørvendte området er
bratt, og danner en slags ”gryte” ovenfor Husum hotell (fig. 13). Berggrunnen består av
granitt. Høydeintervallet er fra 295 til 800 m, og markerer dermed den høyestliggende av
lokalitetene på verneplanen. Arealet for det foreslåtte verneområdet er 494 da.
Hovedtrekk i vegetasjonen
Det meste av lia består av frodige gråor-almeskoger og gråor-heggeskoger med
høgstaudepreg. Det mest karakteristiske innslaget er tallrike partier med åpne berg, skrenter
og rasmarker med et usedvanlig rikt innhold av sørøstlige arter, bl.a. bakkefiol (Viola collina).
Det finnes i de øvre delene også åpne høgstaudeenger, særlig i kontakt med bekkesig. Urterik
kantvegetasjon forekommer i kontakt med kulturlandskapet. Flere bekkekløfter stykker opp
skogslia.
Floristiske trekk
De typiske edelløvskogsartene er dårligere representert enn i de øvrige lokalitetene i Sogn
(med unntak av Stedjeberget), men arter som bl.a. trollbær (Actaea spicata), krusetistel
(Carduus crispus), piggstarr (Carex muricata), lodneperikum (Hypericum hirsutum),
krattslirekne (Polygonatum dumetorum), hundekveke (Elymus caninus) og krattfiol (Viola
mirabilis) forekommer. Nesleklokke (Campanula trachelium) utgjør et mer sørøstlig innslag.
Derimot er høgstauder og andre fuktarter fra gråor-almeskog og gråor-heggeskog godt
representert med f.eks. tyrihjelm (Aconitum septentrionale), storklokke (Campanula latifolia),
vanlig maigull (Chrysosplenium alternifolium), turt (Cicerbita alpina), springfrø (Impatiens
noli-tangere), kranskonvall (Polygonatum verticillatum), fjelltistel (Saussurea alpina),
fjellfiol (Viola biflora) og den sterkt østlige moskusurt (Adoxa moscatellina). Innslaget av
vårgeofytter er generelt større enn i de øvrige lokalitetene, og i tillegg til moskusurt og
maigull forekommer også lerkespore (Corydalis intermedia), gullstjerne (Gagea lutea) og
vårkål (Ranculus ficaria). De mange partiene med åpne berg og skrenter gir en svært rik flora
med tørrberg- og skogkantarter, der sørøstlige arter spiller en stor rolle. Av typiske arter kan
nevnes bl.a. rundbelg (Anthyllis vulneraria), vårskrinneblom (Arabis thaliana),
bergskrinneblom (Arabis hirsuta), enghavre (Avenula pratensis), fagerknoppurt (Centaurea
scabiosa), dvergmispel (Cotoneaster integerrimus), bakkestjerne (Erigeron acer), gulmaure
(Galium verum), brudespore (Gymnadenia conopsea), rødknapp (Knautia arvensis), vill-lin
(Linum catharticum), tjæreblom (Lychnis viscaria), bakkeminneblom (Myosotis
ramosissimum), bergmynte (Origanum vulgare), gjeldkarve (Pimpinella saxifraga),
dunkjempe (Plantago media), flatrapp (Poa compressa), blårapp (P. glauca), kantkonvall
(Polygonatum odoratum), sølvmure (Potentilla argentea), flekkmure (P. crantzii), knopparve
(Sagina nodosa), bakkemynte (Acinos arvensis), kransmynte (S. vulgaris), bergfrue
(Saxifraga cotyledon), bitter bergknapp (Sedum acre), hvit bergknapp (S. album), skogkløver
(Trifolium medium), mørkkongslys (Verbascum nigrum), filtkongslys (V. thapsus) og
bakkefiol (Viola collina). Den sistnevnte finnes på Vestlandet kun i Lærdal og Luster.
Smalfrøstjerne (Thalictrum simplex) ble funnet i kontakt med kulturlandskapet i sørvestlige
deler av området. Av andre arter med plantegeografisk og økologisk interesse kan nevnes bl.a.
31