Verneverdige edelløvskoger i Sogn og Fjordane – botanisk ...

klengemaure (Galium aparine), bringebær (Rubus idaeus) og stornesle (Urtica dioica). Totalt
sett ser det ut til at åpningen i tresjiktet har vært gunstig for undervegetasjonen, og har økt
artsantallet samtidig som de typiske edelløvskogsartene har gått fram i mengde. Prøvefeltet
bør reanalyseres mer systematisk, og følges med i tiden framover. Dette feltet har stor verdi i
forsknings- og undervisningssammenheng samtidig som det også anskueliggjør et
kulturhistorisk fenomen som viser hvordan edelløvskogene har vært brukt fram til nyere tid.
Forslag til videre skjøtsel bør vurderes av personene som var med på det opprinnelige
prosjektet.
Kommentarer til avgrensning av verneforslaget
Det er enighet om utvidelsen som er foretatt mot nordøst fordi dette fanger opp et større
område som ivaretar bedre variasjon og helhet i området. Dessuten får man med mer av den
åpne bergvegetasjonen.
Litteratur
Korsmo (1975), Austad et al. (1985), Skogen & Bjørndalen (1986), Brandrud et al. (2001).
30