Verneverdige edelløvskoger i Sogn og Fjordane – botanisk ...
Verneverdige edelløvskoger i Sogn og Fjordane – botanisk ...
Verneverdige edelløvskoger i Sogn og Fjordane – botanisk ...
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Innledning<br />
Denne rapporten har til formål å gi en <strong>botanisk</strong> dokumentasjon av verneverdige <strong>edelløvsk<strong>og</strong>er</strong><br />
i <strong>S<strong>og</strong>n</strong> <strong>og</strong> <strong>Fjordane</strong>, basert på feltbefaringer sommeren 2004 <strong>og</strong> tidligere materiale. Professor<br />
Arnfinn Sk<strong>og</strong>en ved Universitetet i Bergen skulle opprinnelig ha vært med som forfatter,<br />
siden vi begge gjennom den lange prosessen med verneplan for edelløvsk<strong>og</strong> i <strong>S<strong>og</strong>n</strong> <strong>og</strong><br />
<strong>Fjordane</strong> har tidligere gitt bidrag gjennom diskusjoner, befaringer <strong>og</strong> kontakt med<br />
Fylkesmannens miljøvernavdeling. Vi har <strong>og</strong>så laget en foreløpig rapport om forslag til<br />
helhetlig verneplan for edelløvsk<strong>og</strong> i <strong>S<strong>og</strong>n</strong> <strong>og</strong> <strong>Fjordane</strong> (Sk<strong>og</strong>en & Bjørndalen 1986), som har<br />
vært tatt hensyn til i det løpende arbeidet fra Fylkesmannens side. Sk<strong>og</strong>en skadet seg en av de<br />
første dagene i felt i 2004, <strong>og</strong> ble forhindret i å være med på det meste av befaringene. Det ble<br />
derfor vanskelig å utarbeide en felles rapport, <strong>og</strong> i samråd med Fylkesmannens<br />
miljøvernadeling har jeg valgt å presentere rapporten i eget navn. Dette gir rapporten en mer<br />
foreløpig karakter, siden Sk<strong>og</strong>en sitter på mye verdifullt materiale etter omfattende aktiviteter<br />
gjennom flere tiår i <strong>S<strong>og</strong>n</strong> <strong>og</strong> <strong>Fjordane</strong> såvel som i andre deler av Vestlandet. Her kan nevnes<br />
f.eks. floristiske undersøkelser, vegetasjonsstudier <strong>og</strong> analysering av prøveflater,<br />
vegetasjonskartlegging, verneinventeringer, ekskursjoner, befaringer <strong>og</strong> veiledning av<br />
hovedfagsstudenter. Sk<strong>og</strong>en har dessuten deltatt i kulturpåvirkningsrelaterte prosjekter<br />
sammen med personale fra Høgskulen i <strong>S<strong>og</strong>n</strong>dal.<br />
Vi har tidligere presentert vår egen kunnskap om <strong>edelløvsk<strong>og</strong>er</strong> i <strong>S<strong>og</strong>n</strong> <strong>og</strong> <strong>Fjordane</strong> i<br />
ulike sammenhenger gjennom rapporter, artikler, foredrag, mm., som eksempel i Austad &<br />
Bjørndalen (1982), Bjørndalen (1982a,b, 1984a,b, 1986, 1989), Austad et al. (1985) <strong>og</strong><br />
Bjørndalen & Sk<strong>og</strong>en (1986). Av andre arbeider som har vært viktig grunnlagsmateriale i<br />
forbindelse med den foreliggende rapporten kan nevnes bl.a. Korsmo (1974, 1978), Rygh<br />
(1982), Hovig & Wilberg (1988), Gaarder (1996, 1999, 2003), Brandrud et al. (2001),<br />
Nedrelo (2001) <strong>og</strong> Gaarder & Fjeldstad (2002).<br />
Feltarbeidet/befaringene i 2004 ble utført av Bjørndalen (alle lokalitetene) <strong>og</strong> Sk<strong>og</strong>en<br />
(Lindvik <strong>og</strong> Åsane) i samarbeidet med Johannes Anonby fra Fylkesmannen (alle lokalitetene<br />
unntatt Mjåta). Mange av dagene var <strong>og</strong>så grunneiere <strong>og</strong> jord-, sk<strong>og</strong>bruk- <strong>og</strong> miljøansvarlige<br />
fra aktuelle kommuner med på befaringene. Siden diskusjoner vedrørende avgrensning,<br />
skjøtsel <strong>og</strong> vurdering av konfliktområder naturlig nok kom opp i felt har dette <strong>og</strong>så ført til at<br />
det i rapporten ikke er laget selvstendige nye forslag til kartavgrensninger av lokalitetene. Det<br />
er derfor tatt med en kortere kommentar til Fylkesmannens forslag til avgrensning. Fig. 1<br />
viser oversikt over de verneverdige edelløvsk<strong>og</strong>ene i <strong>S<strong>og</strong>n</strong> <strong>og</strong> <strong>Fjordane</strong> som inngår i det nye<br />
verneforslaget til edelløvsk<strong>og</strong>splan for <strong>S<strong>og</strong>n</strong> <strong>og</strong> <strong>Fjordane</strong> (pr. 1.10.2004). Lokalitetene Ytamo<br />
<strong>og</strong> Haukåvatnet ble ikke undersøkt i 2004. Tjugum ble besøkt, men denne lokaliteten ble<br />
senere tatt ut av verneplanen.<br />
Nomenklaturen følger Lid & Lid (1994) for karplanter, bortsett fra at det ikke er skilt<br />
ut underarter. Signaturene for vegetasjonstyper følger Fremstad (1997).<br />
3