Verneverdige edelløvskoger i Sogn og Fjordane – botanisk ...
Verneverdige edelløvskoger i Sogn og Fjordane – botanisk ...
Verneverdige edelløvskoger i Sogn og Fjordane – botanisk ...
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Loi (Luster)<br />
Generelt om lokaliteten<br />
Eksposisjonsmessig er edelløvsk<strong>og</strong>en med mye alm ved Loi på østsiden av Lustrafjorden<br />
forskjellig fra de øvrige verneområdene i <strong>S<strong>og</strong>n</strong> <strong>og</strong> <strong>Fjordane</strong> i <strong>og</strong> med at liene vender<br />
hovedsakelig mot nordvest (fig. 12). Dette gir vegetasjonen et markert høgstaudepreg med<br />
rikelige innslag av fuktkrevende arter, men <strong>og</strong>så berg med sørøstlige tørrbergsarter<br />
forekommer. Bergrunnen består av kvartsskifer <strong>og</strong> feltspatrik kvartsitt. Høyden varierer fra 5<br />
til 639 m. Det foreslåtte verneområdet er på 871 da. Loi har spesielt blitt kjent som forsøksfelt<br />
i forbindelse med styving <strong>og</strong> skjøtsel som skal ha til formål å tilbakeføre deler av området til<br />
det tradisjonelle edelløvsk<strong>og</strong>spregede kulturlandskapet (Austad et al. 1985).<br />
Hovedtrekk i vegetasjonen<br />
På grunn av den nordlige eksponeringen har det meste av edelløvsk<strong>og</strong>en et frisk<br />
høgstaudepreg, <strong>og</strong> kan som sk<strong>og</strong>stype først <strong>og</strong> fremst karakteriseres som gråor-almesk<strong>og</strong>.<br />
Enkelte partier med mer regulær alm-lindesk<strong>og</strong> kan forekomme. Også partier med gråorheggesk<strong>og</strong><br />
opptrer rikelig. I de østligste delene forekommer mer triviell løvsk<strong>og</strong>, <strong>og</strong> her finnes<br />
<strong>og</strong>så benker, sva <strong>og</strong> bergknatter med både tørrberg <strong>og</strong> overrislede partier. Mange sørøstlige<br />
arter inngår, men <strong>og</strong>så bergfrue (Saxifraga cotyledon) kan danne tette bestander.<br />
Floristiske trekk<br />
Denne artsrike lokaliteten innholder flere typiske edelløvsk<strong>og</strong>sarter som bl.a. myske (Galium<br />
odoratum), trollbær (Actaea spicata), piggstarr (Carex muricata), broddtelg (Dryopteris<br />
carthusiana), sk<strong>og</strong>svingel (Festuca altissima), blankstorkenebb (Geranium lucidum),<br />
lodneperikum (Hypericum hirsutum), hengepiggfrø (Lappula deflexa), vårerteknapp (Lathyrus<br />
vernus), myskegras (Milium effusum), falkbregne (Polystichum aculeatum), hundekveke<br />
(Elymus caninus), sanikel (Sanicula europaea) <strong>og</strong> krattfiol (Viola mirabilis). Krusetistel<br />
(Carduus crispus) kan <strong>og</strong>så regnes til dette elementet. Spisslønn (Acer platanoides), løkurt<br />
(Alliaria petiolata) <strong>og</strong> akeleie (Aquilegia vulgaris) har enkelte steder naturalisert seg. Store<br />
deler av lokaliteten består av gråor-almesk<strong>og</strong> med rikt innslag av høgstauder som bl.a.<br />
tyrihjelm (Aconitum septentrionale), storklokke (Campanula latifolia), turt (Cicerbita alpina),<br />
springfrø (Impatiens noli-tangere), strutseving (Matteuccia struthiopteris), sk<strong>og</strong>minneblom<br />
(Myosotis decumbens), kranskonvall (Polygonatum verticillatum) <strong>og</strong> hvitsoleie (Ranunculus<br />
platanifolius). Storrapp (Poa remota) utgjør et sjeldent innslag i dette elementet. Av andre<br />
fuktarter kan nevnes bl.a. gulstarr (Carex flava), humle (Humulus lupulus), jåblom (Parnassia<br />
palustris) <strong>og</strong> vårgeofyttene vanlig maigull (Chrysosplenium alternifolium), gullstjerne (Gagea<br />
lutea) <strong>og</strong> vårkål (Ranunculus ficaria).<br />
Varme berg med sørøstlige arter er mindre framtredende enn i Stedjeberget <strong>og</strong> Husum, men<br />
en rekke tørrbergs- <strong>og</strong> sk<strong>og</strong>kantarter forekommer likevel. Her kan nevnes bl.a. vill-løk<br />
(Allium oleraceum), vårskrinneblom (Arabis thaliana), tårnurt (Arabis glabra), berberis<br />
(Berberis vulgaris), dvergmispel (Cotoneaster integerrimus), takhaukeskjegg (Crepis<br />
tectorum), engnellik (Dianthus deltoides), berggull (Erysimum hieraciifolium), nakkebær<br />
(Fragaria viridis), gulmaure (Galium verum), prikkperikum (Hypericum perforatum),<br />
rødknapp (Knautia arvensis), tjæreblom (Lychnis viscaria), åkerminneblom (Myosotis<br />
arvensis), bakkeminneblom (M. ramosissimum), bergmynte (Origanum vulgare), gjeldkarve<br />
(Pimpinella saxifraga), flatrapp (Poa compressa), blårapp (P. glauca), kantkonvall<br />
(Polygonatum odoratum), sølvmure (Potentilla argentea), bakkemynte (Acinos arvensis),<br />
kransmynte (S. vulgaris), skåresildre (Saxifraga adscendens), bergfrue (S. cotyledon), bitter<br />
bergknapp (Sedum acre), hvit bergknapp (S. album), sk<strong>og</strong>kløver (Trifolium medium),<br />
mørkkongslys (Verbascum nigrum) <strong>og</strong> filtkongslys (V. thapsus). Enkelte arter knyttet til<br />
28
Change language