Verneverdige edelløvskoger i Sogn og Fjordane – botanisk ...
Verneverdige edelløvskoger i Sogn og Fjordane – botanisk ...
Verneverdige edelløvskoger i Sogn og Fjordane – botanisk ...
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Stedjeberget (<strong>S<strong>og</strong>n</strong>dal)<br />
Generelt om lokaliteten<br />
Stedjeberget er den bratte lia langs riksveien rett sørvest for <strong>S<strong>og</strong>n</strong>dal sentrum (fig. 11). Store<br />
deler består av bratte rasmarker, med berghyller <strong>og</strong> berghamre øverst. Geol<strong>og</strong>isk sett er<br />
området preget av basiske dypbergarter. De mange bergskrentene gir opphav til en rik<br />
varmekjær tørrbergsflora. Høydenivået er fra 15 til 570 m. Arealet for det foreslåtte<br />
verneområdet er 607 da. Området ble omtalt allerede av Axel Blytt (1869) som en rik<br />
plantelokalitet.<br />
Hovedtrekk i vegetasjonen<br />
Det meste av edelløvsk<strong>og</strong>en er utviklet som nærmest rein lindesk<strong>og</strong> (noe iblandet alm <strong>og</strong><br />
hengebjørk) med sterkere kontinentalt preg enn lokalitetene lenger ut. Området er svært bratt<br />
<strong>og</strong> oppstykket, delvis med mye blokkmark. Dette gjør undervegetasjonen mosaikkartet. Noe<br />
hasselsk<strong>og</strong> forekommer. Store partier i vestlige deler består av åpne bergknauser, sva <strong>og</strong><br />
blokkmarker med stor diversitet av sørøstlige tørrbergsarter.<br />
Floristiske trekk<br />
Mange typiske edelløvsk<strong>og</strong>sarter forekommer, f.eks. myske (Galium odoratum), trollbær<br />
(Actaea spicata), lakrismjelt (Astragulus glycyphyllos), piggstarr (Carex muricata) <strong>og</strong><br />
vårerteknapp (Lathyrus vernus), men lokaliteten er generelt fattigere på slike arter<br />
sammenlignet med edelløvsk<strong>og</strong>ene i midtfjordsregionen. Dette gjelder <strong>og</strong>så fravær av de store<br />
lundgressene, med unntak av hundekveke (Elymus caninus). Derimot er innslaget av mer<br />
kontinentale tørrbergs- <strong>og</strong> sk<strong>og</strong>kantarter stort, med bl.a. åkermåne (Agrimonia eupatoria),<br />
vill-løk (Allium oleraceum), rundbelg (Anthyllis vulneraria), vårskrinneblom (Arabis<br />
thaliana), murburkne (Asplenium ruta-muraria), bakkestjerne (Erigeron acer), gulmaure<br />
(Galium verum), prikkperikum (Hypericum perforatum), tjæreblom (Lychnis viscaria),<br />
bakkeminneblom (Myosotis ramosissimum), bergmynte (Origanum vulgare), gjeldkarve<br />
(Pimpinella saxifraga), flatrapp (Poa compressa), blårapp (P. glauca), sølvmure (Potentilla<br />
argentea), bakkemynte (Acinos arvensis), kransmynte (S. vulgaris), bitter bergknapp (Sedum<br />
acre), hvit bergknapp (S. album), sk<strong>og</strong>kløver (Trifolium medium), filtkongslys (Verbascum<br />
thapsus), firfrøvikke (Vicia tetrasperma) <strong>og</strong> buskene berberis (Berberis vulgaris),<br />
dvergmispel (Cotoneaster integerrimus), begerhagtorn (Crataegus rhipidophylla) <strong>og</strong> r<strong>og</strong>nasal<br />
(Sorbus hybrida). En annen sørlig, varmekjær asal, sølvasal (S. rupicola), forekommer <strong>og</strong>så.<br />
Til dette elementet kan <strong>og</strong>så regnes ugrasartene stolthenrik (Chenopodium bonus-henricus),<br />
sk<strong>og</strong>flatbelg (Lathyrus sylvestris) <strong>og</strong> rødkjeks (Torilis japonica). Bortsett fra vivendel<br />
(Lonicera periclymenum) er mer utpregete oseaniske arter ikke kjent fra lokalieten.<br />
Verneverdier knyttet til edelløvsk<strong>og</strong><br />
Den sørvendte edelløvssk<strong>og</strong>en markerer et enda mer kontinentalt trinn langs oseaniskkontinentalgradienten<br />
i <strong>S<strong>og</strong>n</strong> enn Kvinnafossen. Det er stor variasjon langs fattigrikgradienten.<br />
Lokaliteten har <strong>og</strong>så mye åpent berg <strong>og</strong> rasmarker med rik, varmekjær flora i<br />
kontakt med edelløvsk<strong>og</strong>ene.<br />
Andre verneverdier<br />
Hengebjørksk<strong>og</strong>er er godt representert på lokaliteten, som forøvrig har mye berg <strong>og</strong> urer med<br />
mange sørøstlige arter. Stedjeberget har rik soppflora, hvor det er registrert mer enn 100 arter<br />
(derav 11 rødlistearter). Barktegen Aneurus laevis forekommer på lindelæger, <strong>og</strong> dette er<br />
trolig det eneste funnet i Norge av arten. Det er i det hele tatt god kontinuitet av død ved av<br />
lind i området.<br />
26
Change language