Verneverdige edelløvskoger i Sogn og Fjordane – botanisk ...

sjeldne stavklokke (Campanula cervicaria). Sørøstlige ugrasarter som skogflatbelg (Lathyrus
sylvestris) og rødkjeks (Torilis japonica) forekommer rikelig i de nedre delene.
Verneverdier knyttet til edelløvskog
Kvinnafossen representerer en stor, variert og representativ edelløvskogslokalitet i
midtfjordsregionen av Sogn. I oseanisk-kontinental sammenheng er området av en noe mer
kontinental karakter enn Eiterstrondi. Rikere edelløvskogsutforminger som alm-lindeskog og
lågurttyper med hassel, lind og eik er godt utviklet, og det er ellers stor variasjon av
utforminger og skogstyper langs fattig-rikgradienten. Området har en rik flora med mange
varmekjære arter.
Andre verneverdier
Området har også innslag av rik furuskog av interesse i kalkfuruskogssammenheng
(Bjørndalen in prep.). Tresjiktet har sterk innblanding av lind, og undervegetasjonen
inneholder enkelte edelløvskogsarter (bl.a. svarterteknapp). Furutrærne kan ha store
dimensjoner, også i fattigere utforminger. Det finnes rikelig med tørrberg med mange
sørøstlige arter. Rundt Kvinnafossen finnes fosseenger. Generelt sett er floraen i området rik
med innslag av sjeldnere arter som bl.a. hvit skogfrue, fuglereir og stavklokke. Det
forekommer gamle trær og hagemarker med rik lavflora. Det er registrert rike
lungeneversamfunn nær fossen. Lokaliteten har en svært stor konsentrasjon av rødlistede
sopparter (hele 26 arter), bl.a. begerfingersopp, rødkremle og slørsoppen Cortinarius
argenteolilacinus. Insektfaunaen er også interessant, bl.a. med de rødlistede billeartene
Mycetophagus fulvicollis og Cionus alauda.
Kulturpåvirkning og inngrep
Området har tidligere vært brukt til beite, slått, lauving og vedhogst. Det finnes gamle
oppmurte veier og hustufter enkelte steder. Flere felter med granplantinger forekommer,
tildels med store trær. Det går en kraftlinje gjennom området.
Samlet vernevurdering
Lokaliteten har store verneverdier, og som representant for en litt mer kontinental del av
midtre Sogn enn Eiterstrondi er også denne lokaliteten vurdert som nasjonalt verneverdig.
Lokaliteten bør vernes som naturreservat.
Behov for skjøtsel og forvaltningstiltak
Området bør i hovedsak utvikle seg fritt uten spesielle skjøtselstiltak, men det finnes mer
kulturpåvirkede partier nær kulturmarken der tynning, vedhogst og slått kan tillates etter
nærmere angitt forvaltningsplan. Gran bør i størst mulig grad tas ut. Sammenlignet med
enkelte andre verneområdet behøver ikke tynning startes umiddelbart.
Kommentarer til avgrensning av verneforslaget
Det er ingen innvendinger mot avgrensningen, men jeg vil understreke viktigheten av å få et
større og mer helhetlig verneområde enn det som var det opprinnelige forslaget. Store deler av
verneverdiene finnes nettopp i utvidelsesområdet.
Litteratur
Korsmo (1975), Skogen & Bjørndalen (1986), Brandrud et al. (2001), Bøthun (2003),
Bjørndalen (in prep.).
25