Verneverdige edelløvskoger i Sogn og Fjordane – botanisk ...
Verneverdige edelløvskoger i Sogn og Fjordane – botanisk ...
Verneverdige edelløvskoger i Sogn og Fjordane – botanisk ...
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Kvinnafossen (Leikanger)<br />
Generelt om lokaliteten<br />
Det finnes mange områder med edelløvsk<strong>og</strong> på nordsiden av <strong>S<strong>og</strong>n</strong>efjorden <strong>og</strong><br />
<strong>S<strong>og</strong>n</strong>dalsfjorden mellom Hella <strong>og</strong> <strong>S<strong>og</strong>n</strong>dal. Dette området har <strong>og</strong>så rikelig med varmekjære<br />
berg i kontakt med edelløvsk<strong>og</strong>ene. Tre områder har tidligere vært registrert som<br />
verneverdige, dvs. Kvinnafossen, Fatlabergi <strong>og</strong> Stedjeberget (Fylkesmannen i <strong>S<strong>og</strong>n</strong> <strong>og</strong><br />
<strong>Fjordane</strong> 1979). Fatlaberget ble senere tatt ut p.g.a. større inngrep i forbindelse med rassikring<br />
av riksveien, mens Stedjeberget forsatt er med på verneplanen (se nedenfor). Det ble senere<br />
registrert et større område med verneverdig edelløvsk<strong>og</strong> i området rundt Kvinnafossen enn<br />
opprinnelig beskrevet av Korsmo (1975), spesielt videre østover (fig. 10). Liene er bratte med<br />
veksling mellom berghamre <strong>og</strong> rasmarker. Eksposisjonen varierer fra sør- til sørvestvendt.<br />
Berggrunnen består av gneis. Høyden varierer fra 20 til 465 m. Det foreslåtte verneområdet er<br />
på 1468 da., <strong>og</strong> utgjør dermed et av de større verneområdene i edelløvsk<strong>og</strong>splanen.<br />
Hovedtrekk i vegetasjonen<br />
Det meste av området preges av alm-lindesk<strong>og</strong> (tildels reine lindesk<strong>og</strong>er) av en mer utpreget<br />
kontinental karakter enn de øvrige i midtre <strong>S<strong>og</strong>n</strong>. Det finnes <strong>og</strong>så større partier med<br />
lågurthasselsk<strong>og</strong> <strong>og</strong> lågurtlindesk<strong>og</strong>. Til <strong>og</strong> med blåbærlindesk<strong>og</strong> kan forekomme, en<br />
sk<strong>og</strong>stype som ellers er lite kjent. Eikesk<strong>og</strong>er finnes både som lågurtutforminger <strong>og</strong><br />
blåbærutforminger. Det forekommer partier med furusk<strong>og</strong> flere steder i området, tildels trær<br />
med imponerende dimensjoner. Enkelte av bestandene har rik undervegetasjon, <strong>og</strong> kan<br />
karakteriseres som lågurtfurusk<strong>og</strong> eller urterik kalkfurusk<strong>og</strong>. Disse sk<strong>og</strong>ene kan ha sterk<br />
innblanding av lind i tresjiktet, <strong>og</strong> feltsjiktet kan stedvis inneholde edelløvsk<strong>og</strong>sarter.<br />
Storfrytle (Luzula sylvatica) kan dominere fullstendig, men <strong>og</strong>så arter som bl.a.<br />
knollerteknapp (Lathyrus montanus), svarterteknapp (L. niger), sk<strong>og</strong>storkenebb (Geranium<br />
sylvaticum), tiriltunge (Lotus corniculatus) <strong>og</strong> tveskjeggveronika (Veronica chamaedrys) kan<br />
være framtredende. Disse bestandene blir nærmere beskrevet av Bjørndalen (in prep.). En<br />
fossesprøytpåvirket furusk<strong>og</strong> med mye blåtopp (Molinia caerulea) finnes innunder<br />
Kvinnafossen, der det <strong>og</strong>så inngår åpen fossekantvegetasjon. Mindre flekker med svartorsk<strong>og</strong><br />
finnes i enkelte sig nederst. Området er i nedre deler rikt på tørrberg med mange varmekjære<br />
arter, bl.a. tjæreblom (Lychnis viscaria) <strong>og</strong> bergmynte (Origanum vulgare). I kontakt med<br />
kulturlandskapet forekommer urterik kantvegetasjon.<br />
Floristiske trekk<br />
En rekke arter knyttet til rikere <strong>edelløvsk<strong>og</strong>er</strong> forekommer, bl.a. ramsløk (Allium ursinum),<br />
piggstarr (Carex muricata), myske (Galium odoratum), blankstorkenebb (Geranium lucidum),<br />
lodneperikum (Hypericum hirsutum), bergperikum (H. montanum), svarterteknapp (Lathyrus<br />
niger), vårerteknapp (L. vernus), sanikel (Sanicula europaea), krattfiol (Viola mirabilis) <strong>og</strong><br />
den sjeldne orkidéen fuglereir (Neottia nidus-avis). Av lundgressene forekommer<br />
lundgrønnaks (Brachypodium sylvaticum), sk<strong>og</strong>faks (Bromus benekenii), sk<strong>og</strong>svingel<br />
(Festuca altissima), kjempesvingel (F. gigantea), myskegras (Milium effusum) <strong>og</strong><br />
hundekveke (Elymus caninus). Akeleie (Aquilegia vulgaris) har enkelte steder naturalisert<br />
seg. Enkelte oseaniske arter forekommer, bl.a. revebjelle (Digitalis purpurea) <strong>og</strong> storfrytle<br />
(Luzula sylvatica). Området består <strong>og</strong>så av endel åpne berg <strong>og</strong> skrenter der mange<br />
kontinentale arter forekommer. Av floraen på slike steder kan nevnes bl.a. prikkperikum<br />
(Hypericum perforatum), rødknapp (Knautia arvensis), tjæreblom (Lychnis viscaria),<br />
bergmynte (Origanum vulgare), trådrapp (Poa compressa), kransmynte (Clinopodium<br />
vulgare), bergfrue (Saxifraga cotyledon), hvit bergknapp (Sedum album), smørbukk (S.<br />
telephium), sk<strong>og</strong>kløver (Trifolium medium), mørkkongslys (Verbascum nigrum) <strong>og</strong> den<br />
24
Change language