erggull (Erysimum hieraciifolium), gulmaure (Galium verum), prikkperikum (Hypericum perforatum), rødknapp (Knautia arvensis), bergmynte (Origanum vulgare), kantkonvall (Polygonatum odoratum), bakkemynte (Acinos arvensis), kransmynte (S. vulgaris), bergfrue (Saxifraga cotyledon), bitter bergknapp (Sedum acre), hvit bergknapp (S. album), smørbukk (S. telephium), mørkkongslys (Verbascum nigrum) <strong>og</strong> filtkongslys (V. thapsus). Fjellplantene fjellnøkleblom (Primula scandinavica) <strong>og</strong> fjellsyre (Oxyria digyna) er registert på lokaliteten. Den sjeldne ugrasplanten gåsefot (Asperugo procumbens) forekommer i området. Av andre arter med plantege<strong>og</strong>rafisk <strong>og</strong> økol<strong>og</strong>isk interesse kan nevnes bl.a. gulstarr (Carex flava), engstarr (C. hostiana), trollhegg (Frangula alnus), sk<strong>og</strong>flatbelg (Lathyrus sylvestris), gulsildre (Saxifraga aizoides) <strong>og</strong> rødkjeks (Torilis japonica). Verneverdier knyttet til edelløvsk<strong>og</strong> Edelløvsk<strong>og</strong>en langs østsiden av Arnafjorden er en av de største i <strong>S<strong>og</strong>n</strong> <strong>og</strong> <strong>Fjordane</strong>, <strong>og</strong> kan betraktes som stor <strong>og</strong>så i vest-norsk sammenheng. Lokaliteten markerer en rik-fattig gradient i lengderetningen, med rikere <strong>edelløvsk<strong>og</strong>er</strong> ytterst <strong>og</strong> mer trivielle sk<strong>og</strong>styper med mer spredte innslag av edle løvtrær <strong>og</strong> edelløvsk<strong>og</strong>sarter innerst. Det er <strong>og</strong>så stor variasjon langs tørrfuktiggradienten, <strong>og</strong> fuktigere sk<strong>og</strong>er (høgstaudegråor- <strong>og</strong> bjørkesk<strong>og</strong>er) er godt representert oppover i lia. Eiterstrondi utgjør en representativ lokalitet for midtfjordsregionen i <strong>S<strong>og</strong>n</strong>, men representerer samtidig <strong>og</strong>så et mellomtrinn langs oseanisk-kontinentalgradienten i forhold til Ramslia <strong>og</strong> Kvinnafossen. Mange sørøstlige <strong>og</strong> østlige arter forekommer, bl.a. moskusurt som har vestgrense ved Finnafjorden like vest for området. Andre verneverdier Området har en rik soppflora med mange arter knyttet til gammel løvsk<strong>og</strong>. Det er rik tilgang på hule trær, <strong>og</strong> lokaliteten har en interessant fuglefauna med bl.a. hvitryggspett <strong>og</strong> stor konsentrasjon av spettmeis <strong>og</strong> svarthvit fluesnapper (Hovig & Wilberg 1988). Det er <strong>og</strong>så registrert bøksanger i området, en art som ellers er sjelden på Vestlandet. Kulturpåvirkning <strong>og</strong> inngrep Området har som de fleste andre områdene blitt brukt til beite, lauving, vedh<strong>og</strong>st <strong>og</strong> annet uttak av trevirke. Litt ung gran finner her <strong>og</strong> der. Området er ned mot veien sterkt preget av veiskjæringer mange steder. Et grustak finnes ved Stølaneset, med traktorvei <strong>og</strong> snauh<strong>og</strong>st rundt. Samlet vernevurdering Denne lokaliteten er ikke bare en av de største i <strong>S<strong>og</strong>n</strong> <strong>og</strong> <strong>Fjordane</strong>, men <strong>og</strong>så i vest-norsk sammenheng. Lokaliteten er vurdert som nasjonalt verneverdig, <strong>og</strong> bør vernes som naturreservat. Behov for skjøtsel <strong>og</strong> forvaltningstiltak Området bør i mest mulig grad utvikle seg fritt uten for mye skjøtselstiltak. Et unntak er å ta ut gran som er i ferd med å vokse seg til. Tynning <strong>og</strong> vedh<strong>og</strong>st i avgrensede deler av området kan diskuteres når det fremmer utvikling av f.eks. hasselsk<strong>og</strong> eller fristilling av gamle styvingstrær. Spesielle skjøtselstiltak behøver ikke settes igang umiddelbart, men etterhvert bør man utarbeide en forvaltningsplan for området. Kommentarer til avgrensning av verneforslaget Det er ingen innvendinger til avgrensningen, men jeg vil understreke viktigheten av å få med området i sin helhet slik at overganger til mer boreale sk<strong>og</strong>styper kommer med i sør. Denne gradienten fra rikere <strong>edelløvsk<strong>og</strong>er</strong> ytterst til fattigere sk<strong>og</strong>styper med mer sporadiske innslag 22
av edle løvtrær <strong>og</strong> edelløvsk<strong>og</strong>sarter innerst er ett av verneargumentene for å se denne store sk<strong>og</strong>slia under ett. Også i det sørligste området er det verneverdier, bl.a. forekomster av orkidéen fuglereir. Litteratur Blom et al. (1985), Sk<strong>og</strong>en & Bjørndalen (1986), Hovig & Wilberg (1988), Gaarder (1996). 23
Change language