Verneverdige edelløvskoger i Sogn og Fjordane – botanisk ...
Verneverdige edelløvskoger i Sogn og Fjordane – botanisk ...
Verneverdige edelløvskoger i Sogn og Fjordane – botanisk ...
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
erggull (Erysimum hieraciifolium), gulmaure (Galium verum), prikkperikum (Hypericum<br />
perforatum), rødknapp (Knautia arvensis), bergmynte (Origanum vulgare), kantkonvall<br />
(Polygonatum odoratum), bakkemynte (Acinos arvensis), kransmynte (S. vulgaris), bergfrue<br />
(Saxifraga cotyledon), bitter bergknapp (Sedum acre), hvit bergknapp (S. album), smørbukk<br />
(S. telephium), mørkkongslys (Verbascum nigrum) <strong>og</strong> filtkongslys (V. thapsus). Fjellplantene<br />
fjellnøkleblom (Primula scandinavica) <strong>og</strong> fjellsyre (Oxyria digyna) er registert på lokaliteten.<br />
Den sjeldne ugrasplanten gåsefot (Asperugo procumbens) forekommer i området. Av andre<br />
arter med plantege<strong>og</strong>rafisk <strong>og</strong> økol<strong>og</strong>isk interesse kan nevnes bl.a. gulstarr (Carex flava),<br />
engstarr (C. hostiana), trollhegg (Frangula alnus), sk<strong>og</strong>flatbelg (Lathyrus sylvestris),<br />
gulsildre (Saxifraga aizoides) <strong>og</strong> rødkjeks (Torilis japonica).<br />
Verneverdier knyttet til edelløvsk<strong>og</strong><br />
Edelløvsk<strong>og</strong>en langs østsiden av Arnafjorden er en av de største i <strong>S<strong>og</strong>n</strong> <strong>og</strong> <strong>Fjordane</strong>, <strong>og</strong> kan<br />
betraktes som stor <strong>og</strong>så i vest-norsk sammenheng. Lokaliteten markerer en rik-fattig gradient i<br />
lengderetningen, med rikere <strong>edelløvsk<strong>og</strong>er</strong> ytterst <strong>og</strong> mer trivielle sk<strong>og</strong>styper med mer spredte<br />
innslag av edle løvtrær <strong>og</strong> edelløvsk<strong>og</strong>sarter innerst. Det er <strong>og</strong>så stor variasjon langs tørrfuktiggradienten,<br />
<strong>og</strong> fuktigere sk<strong>og</strong>er (høgstaudegråor- <strong>og</strong> bjørkesk<strong>og</strong>er) er godt representert<br />
oppover i lia. Eiterstrondi utgjør en representativ lokalitet for midtfjordsregionen i <strong>S<strong>og</strong>n</strong>, men<br />
representerer samtidig <strong>og</strong>så et mellomtrinn langs oseanisk-kontinentalgradienten i forhold til<br />
Ramslia <strong>og</strong> Kvinnafossen. Mange sørøstlige <strong>og</strong> østlige arter forekommer, bl.a. moskusurt som<br />
har vestgrense ved Finnafjorden like vest for området.<br />
Andre verneverdier<br />
Området har en rik soppflora med mange arter knyttet til gammel løvsk<strong>og</strong>. Det er rik tilgang<br />
på hule trær, <strong>og</strong> lokaliteten har en interessant fuglefauna med bl.a. hvitryggspett <strong>og</strong> stor<br />
konsentrasjon av spettmeis <strong>og</strong> svarthvit fluesnapper (Hovig & Wilberg 1988). Det er <strong>og</strong>så<br />
registrert bøksanger i området, en art som ellers er sjelden på Vestlandet.<br />
Kulturpåvirkning <strong>og</strong> inngrep<br />
Området har som de fleste andre områdene blitt brukt til beite, lauving, vedh<strong>og</strong>st <strong>og</strong> annet<br />
uttak av trevirke. Litt ung gran finner her <strong>og</strong> der. Området er ned mot veien sterkt preget av<br />
veiskjæringer mange steder. Et grustak finnes ved Stølaneset, med traktorvei <strong>og</strong> snauh<strong>og</strong>st<br />
rundt.<br />
Samlet vernevurdering<br />
Denne lokaliteten er ikke bare en av de største i <strong>S<strong>og</strong>n</strong> <strong>og</strong> <strong>Fjordane</strong>, men <strong>og</strong>så i vest-norsk<br />
sammenheng. Lokaliteten er vurdert som nasjonalt verneverdig, <strong>og</strong> bør vernes som<br />
naturreservat.<br />
Behov for skjøtsel <strong>og</strong> forvaltningstiltak<br />
Området bør i mest mulig grad utvikle seg fritt uten for mye skjøtselstiltak. Et unntak er å ta<br />
ut gran som er i ferd med å vokse seg til. Tynning <strong>og</strong> vedh<strong>og</strong>st i avgrensede deler av området<br />
kan diskuteres når det fremmer utvikling av f.eks. hasselsk<strong>og</strong> eller fristilling av gamle<br />
styvingstrær. Spesielle skjøtselstiltak behøver ikke settes igang umiddelbart, men etterhvert<br />
bør man utarbeide en forvaltningsplan for området.<br />
Kommentarer til avgrensning av verneforslaget<br />
Det er ingen innvendinger til avgrensningen, men jeg vil understreke viktigheten av å få med<br />
området i sin helhet slik at overganger til mer boreale sk<strong>og</strong>styper kommer med i sør. Denne<br />
gradienten fra rikere <strong>edelløvsk<strong>og</strong>er</strong> ytterst til fattigere sk<strong>og</strong>styper med mer sporadiske innslag<br />
22
Change language