Verneverdige edelløvskoger i Sogn og Fjordane – botanisk ...
Verneverdige edelløvskoger i Sogn og Fjordane – botanisk ...
Verneverdige edelløvskoger i Sogn og Fjordane – botanisk ...
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Eiterstrondi (Vik)<br />
Generelt om lokaliteten<br />
Nest etter den allerede vernede Flostranda i Stryn utgjør de vestvendte liene på østsiden av<br />
Arnafjorden den største lokaliteten med edelløvsk<strong>og</strong> <strong>og</strong> annen rik sk<strong>og</strong>svegetasjon i <strong>S<strong>og</strong>n</strong> <strong>og</strong><br />
<strong>Fjordane</strong>. Lokaliteten strekker seg nesten 5 km fra Eiterneset <strong>og</strong> innover mot Naustvollen (fig.<br />
9). Liene er svært bratte, med store rasmarker iblandet berghamre. En lang rekke med<br />
bekkekløfter <strong>og</strong> bekkesystemer deler opp området. Berggrunnen varierer, men består for det<br />
meste av gneis med innslag av mørke mineraler. Det finnes fyllitt under skyvedekket i de øvre<br />
delene. Arealet for det foreslåtte verneområdet er hele 2576 da, <strong>og</strong> høydeintervallet fra 10 til<br />
670 m. Vegetasjon <strong>og</strong> fugleliv er tidligere undersøkt av Hovig & Wilberg (1988).<br />
Hovedtrekk i vegetasjonen<br />
Dette store løvsk<strong>og</strong>sområdet favner over et vidt spekter av edelløvsk<strong>og</strong>styper <strong>og</strong> andre<br />
løvsk<strong>og</strong>styper i forhold til tørr-fuktiggradienten, fattig-rikgradienten <strong>og</strong> høydelagsgradienten.<br />
Alm-lindesk<strong>og</strong> (delvis med reine lindebestander) dekker store arealer, særlig i de ytre delene.<br />
Mange av bestandene oppviser et høgstaudepreg med mange fuktarter, <strong>og</strong> kan karakteriseres<br />
som gråor-almesk<strong>og</strong> eller gråor-hasselsk<strong>og</strong>. Gråor-hasselsk<strong>og</strong> er forøvrig en lite kjent<br />
sk<strong>og</strong>stype som <strong>og</strong>så forekommer i Ramslia lenger ut. Det finnes større partier med<br />
lågurthasselsk<strong>og</strong> <strong>og</strong> lågurtlindesk<strong>og</strong>. Edelløvsk<strong>og</strong>ene er dokumentert i form av ruteanalyser<br />
av Hovig & Wilberg (1988), <strong>og</strong> en rekke utforminger kan skilles ut av både alm-lindesk<strong>og</strong>en<br />
(bl.a. mysketype <strong>og</strong> sk<strong>og</strong>frytletype) <strong>og</strong> de friskere typene (bl.a. mjødurttype, strutsevingtype,<br />
sk<strong>og</strong>burknetype, sk<strong>og</strong>stjerneblomtype <strong>og</strong> småbregnetype). Forøvrig er store partier av de øvre<br />
delene dominert av gråor-heggesk<strong>og</strong>, delvis <strong>og</strong>så høgstaudebjørkesk<strong>og</strong>. Mer trivielle<br />
blåbærbjørkesk<strong>og</strong>er (delvis sterkt iblandet osp) forekommer særlig i de indre delene. Det<br />
finnes endel åpne berg, sva <strong>og</strong> skrenter, <strong>og</strong> enkelte steder kan det opptre rikelige bestander<br />
med bergfrue (Saxifraga cotyledon). Hele området er splittet opp av tallrike bekkesig <strong>og</strong><br />
bekkekløfter, <strong>og</strong> det finnes <strong>og</strong>så partier med snøskredvifter.<br />
Floristiske trekk<br />
Av arter knyttet til rikere <strong>edelløvsk<strong>og</strong>er</strong> kan nevnes bl.a. myske (Galium odoratum), ramsløk<br />
(Allium ursinum), broddtelg (Dryopteris carthusiana), breiflangre (Epipactis helleborine),<br />
blankstorkenebb (Geranium lucidum), lodneperikum (Hypericum hirsutum), bergperikum (H.<br />
montanum), vårerteknapp (Lathyrus vernus), krypfredløs (Lysimachia nemorum),<br />
vårmarihand (Orchis mascula), falkbregne (Polystichum aculeatum), junkerbregne (P.<br />
braunii), krattfiol (Viola mirabilis) <strong>og</strong> den sjeldne fuglereir (Neottia nidus-avis). Av de store<br />
lundgressene forekommer lundgrønnaks (Brachypodium sylvaticum), sk<strong>og</strong>faks (Bromus<br />
benekenii), sk<strong>og</strong>svingel (Festuca altissima), kjempesvingel (F. gigantea), myskegras (Milium<br />
effusum) <strong>og</strong> hundekveke (Elymus caninus). Frodige bestander av gråor-almesk<strong>og</strong>, gråorheggesk<strong>og</strong><br />
<strong>og</strong> høgstaudebjørkesk<strong>og</strong> forekommer, særlig i overkant av edelløvsk<strong>og</strong>en. Her<br />
inngår bl.a. fjellburkne (Athyrium distentifolium), storklokke (Campanula latifolia), vanlig<br />
maigull (Chrysosplenium alternifolium), turt (Cicerbita alpina), humle (Humulus lupulus),<br />
springfrø (Impatiens noli-tangere), strutseving (Matteuccia struthiopteris), jåblom (Parnassia<br />
palustris), kranskonvall (Polygonatum verticillatum) <strong>og</strong> hvitsoleie (Ranunculus platanifolius).<br />
Moskusurt (Adoxa moschatellina) opptrer i store mengder i enkelte områder, <strong>og</strong> nærmer seg<br />
her sin yttergrense i <strong>S<strong>og</strong>n</strong> (som er Finnafjorden, jfr. Bjørndalen 1989). Enkelte oseaniske arter<br />
forekommer, bl.a. revebjelle (Digitalis purpurea) <strong>og</strong> storfrytle (Luzula sylvatica). På berg,<br />
skrenter <strong>og</strong> kanter kan det inngå mer kontinentale arter som bl.a. vill-løk (Allium oleraceum),<br />
strandløk (A. vineale), tårnurt (Arabis glabra), bergskrinneblom (A. hirsuta), grønnburkne<br />
(Asplenium viride), rosettkarse (Cardamine hirsuta), dvergmispel (Cotoneaster integerrimus),<br />
21
Change language