Verneverdige edelløvskoger i Sogn og Fjordane – botanisk ...
Verneverdige edelløvskoger i Sogn og Fjordane – botanisk ...
Verneverdige edelløvskoger i Sogn og Fjordane – botanisk ...
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Andre verneverdier<br />
Ramslia er en svært interessant lokalitet når det gjelder soppflora, med stor konsentrasjon av<br />
rødlistede arter (se Gaarder 1996). Her kan nevnes bl.a. bleikd<strong>og</strong>gnål, almelav, navlepiggsopp<br />
<strong>og</strong> skrukkeøre. Det finnes <strong>og</strong>så rike lungeneversamfunn, <strong>og</strong> bl.a. Thelotrema lepadinum er<br />
registrert på lind. De rike sopp- <strong>og</strong> lavforekomstene er særlig knyttet til store, gamle trær av<br />
bl.a. alm <strong>og</strong> osp.<br />
Kulturpåvirkning <strong>og</strong> inngrep<br />
Det er mye tegn til lauving i området, som ellers har vært brukt til beite, slått <strong>og</strong> vedh<strong>og</strong>st. Det<br />
er foretatt noe granplanting.<br />
Samlet vernevurdering<br />
Ramslia er viktig lokalitet i ytre deler av <strong>S<strong>og</strong>n</strong>efjorden, men sammenlignet med den større<br />
lokaliteten ved Arnafjorden litt lenger inn er området vurdert som regionalt verneverdig.<br />
Lokaliteten bør vernes som naturreservat.<br />
Behov for skjøtsel <strong>og</strong> forvaltningstiltak<br />
Spesielt de ytre delene av området er preget av kulturpåvirkning, men lokaliteten som helhet<br />
bør kunne utvikle seg fritt uten altfor mye skjøtselstiltak. Unntak kan være å fjerne gran, samt<br />
å tynne løvtrær som overskygger hasselkratt. Det har foregått en del styving i området, <strong>og</strong> det<br />
kan <strong>og</strong>så være ønskelig å fristille enkelte gamle styvingstrær <strong>og</strong> holde styvingen vedlike. Det<br />
bør utarbeides en forvaltningsplan for området, hvor det vurderes om tynning bør iverksettes i<br />
nær framtid.<br />
Kommentarer til avgrensningen av verneforslaget<br />
Den nye avgrensningen fanger opp <strong>og</strong>så den sørvendte edelløvsk<strong>og</strong>en, noe som er et viktig<br />
tillegg i forhold til det tidligere verneforslaget. Samtidig gir utvidelsen oppover i lia rom for<br />
tanken om ha en ”korridor” fra havnivået <strong>og</strong> opp til fjellsk<strong>og</strong>en som gir potensiale for<br />
forflytning av edelløvsk<strong>og</strong>sgrensen ved en eventuell klimaforandring.<br />
Litteratur<br />
Blom et al. (1985), Sk<strong>og</strong>en & Bjørndalen (1986), Gaarder (1996, 2003).<br />
20