Verneverdige edelløvskoger i Sogn og Fjordane – botanisk ...
Verneverdige edelløvskoger i Sogn og Fjordane – botanisk ...
Verneverdige edelløvskoger i Sogn og Fjordane – botanisk ...
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Ramslia (Høyanger)<br />
Generelt om lokaliteten<br />
Et større parti med edelløvsk<strong>og</strong> <strong>og</strong> andre rike sk<strong>og</strong>styper finnes på nordsiden av Østerbøvatnet<br />
(fig. 8), en langstrakt poll på sørsiden av <strong>S<strong>og</strong>n</strong>efjorden. Det meste av området er eksponert<br />
mot sørvest <strong>og</strong> vest, men edelløvsk<strong>og</strong>en gjør en markert knekk inn Østerbødalen der liene er<br />
direkte sørvendte. Området er svært bratt i de øvre delene, <strong>og</strong> veksler mellom rasmarker <strong>og</strong><br />
berghamre. Geol<strong>og</strong>isk består området av gneis, men med innslag av mørke mineraler.<br />
Høydevariasjonen er stor, fra 5 til 665 m. Det foreslåtte verneområdet er det nest største på<br />
verneplanen, med et areal på 1982 da. Lokaliteten utgjør en av de vestligste velutviklede almlindesk<strong>og</strong>ene<br />
i <strong>S<strong>og</strong>n</strong>.<br />
Hovedtrekk i vegetasjonen<br />
Det finnes større områder med alm-lindesk<strong>og</strong> (i stor grad rein lindesk<strong>og</strong>) i området, særlig i<br />
vestlige deler <strong>og</strong> den bratte sørvendte lia mot Østerbødalen. Et spesielt trekk i liene nord for<br />
Østerbødalen er dominans av sk<strong>og</strong>vikke (Vicia sylvatica) i denne sk<strong>og</strong>stypen. Ellers spiller<br />
lågurthasselsk<strong>og</strong> en viktig rolle. Enkelte steder kan hasselsk<strong>og</strong>ene være iblandet gråor <strong>og</strong> med<br />
høgstaudepreg i undervegetasjonen. Her kan sk<strong>og</strong>stjerneblom (Stellaria nemorum) <strong>og</strong><br />
sk<strong>og</strong>burkne (Athyrium filix-femina) være viktige arter. Slike gråor-hasselsk<strong>og</strong>er er bortsett fra<br />
Eiterstrondi (se nedenfor) <strong>og</strong> midtre Nordfjord (se Rygg 1982) lite kjent som sk<strong>og</strong>stype.<br />
Enkelte av de lågurtpregede hasselsk<strong>og</strong>ene kan være ganske artsfattige, <strong>og</strong> i svært urete<br />
partier forekommer nesten bare stankstorkenebb (Geranium robertianum) <strong>og</strong> lundrapp (Poa<br />
nemoralis). Det er mye innslag av hengebjørk (tildels styvede trær), både som reinbestand <strong>og</strong><br />
i blanding med andre treslag. Svartor-askesk<strong>og</strong> kan forekomme flekkvis i nedre deler av lia<br />
som vender mot Østerbødalen.<br />
Floristiske trekk<br />
Sammensetningen av edelløvsk<strong>og</strong>sarter viser en blanding av arter karakteristisk for ytre<br />
fjordstrøk <strong>og</strong> arter mer vanlige i midtre deler av <strong>S<strong>og</strong>n</strong>efjorden. Av typiske edelløvsk<strong>og</strong>sarter<br />
kan nevnes bl.a. myske (Galium odoratum), trollbær (Actaea spicata), ramsløk (Allium<br />
ursinum), piggstarr (Carex muricata), sk<strong>og</strong>starr (C. sylvatica), breiflangre (Epipactis<br />
helleborine), blankstorkenebb (Geranium lucidum), vårmarihand (Orchis mascula),<br />
junkerbregne (Polystichum braunii), sanikel (Sanicula europaea) <strong>og</strong> de store lundgressene<br />
lundgrønnaks (Brachypodium sylvaticum), sk<strong>og</strong>faks (Bromus benekenii), sk<strong>og</strong>svingel<br />
(Festuca altissima), kjempesvingel (F. gigantea) <strong>og</strong> myskegras (Milium effusum). Den sjeldne<br />
fuglereir (Neottia nidus-avis) forekommer <strong>og</strong>så. Oseaniske arter som bl.a. revebjelle (Digitalis<br />
purpurea), kystmaure (Galium saxatilis), fagerperikum (Hypericum pulchrum) <strong>og</strong> storfrytle<br />
(Luzula sylvatica) opptrer rikelig. Av mer kontinentale innslag kan nevnes bl.a. tårnurt<br />
(Arabis glabra), hengebjørk (Betula pendula), bergmynte (Origanum vulgare) <strong>og</strong> kransmynte<br />
(Clinopodium vulgare). Grov nattfiol (Platanthera chlorantha) forekommer <strong>og</strong>så i området.<br />
Verneverdier knyttet til edelløvsk<strong>og</strong><br />
Ramslia utgjør en stor <strong>og</strong> svært variert edelløvsk<strong>og</strong> med stor variasjon både langs tørrfuktiggradienten<br />
<strong>og</strong> fattig-rikgradienten. Også andre løvsk<strong>og</strong>styper forekommer. Lokaliteten<br />
har store lindedominerte bestander. Hasselsk<strong>og</strong>er forekommer rikelig, tildels med typer som<br />
er lite kjent fra andre steder (friskere gråor-hasselsk<strong>og</strong>er). Ramslia representerer den vestligste<br />
velutviklede edelløvsk<strong>og</strong>en i midtfjordsregionen ved <strong>S<strong>og</strong>n</strong>efjorden, <strong>og</strong> er plantege<strong>og</strong>rafisk<br />
interessant fordi både oseaniske arter <strong>og</strong> mer østlige <strong>og</strong> sørøstlige arter (bl.a. bergmynte)<br />
forekommer. Ramslia er et viktig trinn langs oseanisk-kontinentalgradienten i midtre deler av<br />
<strong>S<strong>og</strong>n</strong>efjorden sammen med Eiterstrondi <strong>og</strong> Kvinnafossen.<br />
19
Change language