Verneverdige edelløvskoger i Sogn og Fjordane – botanisk ...
Verneverdige edelløvskoger i Sogn og Fjordane – botanisk ...
Verneverdige edelløvskoger i Sogn og Fjordane – botanisk ...
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Mjåta (Solund)<br />
Generelt om lokaliteten<br />
Den eneste edelløvsk<strong>og</strong>en som er registrert i Solund finnes i kontakt med grønnsteinsfeltet under<br />
Mjåta sørøst for Kråkevåg (fig. 7). Grønnsteinen framtrer her som en mindre kupert sone under<br />
de bratte hengene med devonkonglomerat ned mot <strong>S<strong>og</strong>n</strong>esjøen. I deler av området er lite av<br />
grønnsteinslaget eksponert, <strong>og</strong> devonkonglomerat finnes isprengt grønnsteinen. Berggrunnen er<br />
av vekslende hardhet, <strong>og</strong> de mikrotop<strong>og</strong>rafiske forholdene viser stor variasjon med tilsvarende<br />
høy diversitet av vegetasjonstyper. Området er søreksponert, <strong>og</strong> de bratte hengene kan tenkes å<br />
fungere som varmemagasin. Høydevariasjonen går fra fjorden <strong>og</strong> opp til 125 m. Arealet for det<br />
foreslåtte verneområdet er 233 da.<br />
Hovedtrekk i vegetasjonen<br />
Hele området er svært mosaikkartet p.g.a. vekslende kvalitet i bergartene <strong>og</strong> sterkt<br />
mikrotop<strong>og</strong>rafisk relieff. Man finner en rekke vegetasjonstyper representert, både langs fattigrikgradienten<br />
<strong>og</strong> langs tørr-fuktiggradienten. Forskjellige typer edelløvsk<strong>og</strong> forekommer, bl.a.<br />
oseaniske utforminger av alm-lindesk<strong>og</strong>, askesk<strong>og</strong>, hasselkratt, lågurteikesk<strong>og</strong>, blåbæreikesk<strong>og</strong><br />
<strong>og</strong> fattigere bjørkesk<strong>og</strong>. På oversiden er området preget av lyngheier, tildels med et rikere<br />
feltsjikt enn i de vanlige røsslyngheiene. Deler av de nærmeste lyngheiene viser tegn til å gro<br />
igjen, <strong>og</strong> edelløvsk<strong>og</strong>en synes å ekspandere inn i de rike lyngheiene (spesielt hassel <strong>og</strong> r<strong>og</strong>nasal).<br />
Også fragmenter av vanlige, fattige røsslyngheier inngår i mosaikk med eikesk<strong>og</strong>ene, men disse<br />
viser tegn til gjengroing med bjørk. Driftvoller finnes enkelte steder langs stranden, <strong>og</strong> her<br />
opptrer bl.a. bruskmelde (Atriplex glaberiuscula), en art som er forholdsvis sjelden langs kysten<br />
av <strong>S<strong>og</strong>n</strong> <strong>og</strong> <strong>Fjordane</strong>. Det finnes en del overrislede berg <strong>og</strong> bergsprekker med frodig<br />
mosevegetasjon. Sensasjonelt nok ble det i 1986 funnet kongsbregne (Osmunda regalis) på<br />
lokaliteten. Dette markerer denne sjeldne artens nordgrense i Norge, <strong>og</strong> nærmeste kjente<br />
voksested er i Hardanger (Bjørndalen 1987, Lid & Lid 1994). Ved inventeringen i 2004 viste det<br />
seg at arten er under spredning, <strong>og</strong> flere planter ble funnet videre østover i området (se nedenfor).<br />
I de østligste delene av området (mot Skarveberget) ble det funnet et særpreget rikmyrsig med<br />
bl.a. breiull (Eriophorum latifolium), fjellplanten svarttopp (Bartsia alpina) <strong>og</strong> strandengarten<br />
grisnestarr (Carex distans).<br />
Edelløvsk<strong>og</strong>ene varierer sterkt, <strong>og</strong> en rekke utforminger kan skilles ut langs gradientene<br />
fattig-rik, tørr-fuktig <strong>og</strong> grad av kulturpåvirkning. Under berghamrer i vestlige deler av området<br />
finnes et parti dominert av ask (Fraxinus excelsior), mens busksjiktet er dårlig utviklet.<br />
Busksjiktet kan inneholde noe hassel (Corylus avellana), r<strong>og</strong>n (Sorbus aucuparia) <strong>og</strong><br />
begerhagtorn (Cratageus calycina). Undervegetasjonen er dominert av bl.a. fjellmarikåpe<br />
(Alchemilla alpina), sk<strong>og</strong>faks (Bromus benekenii), markjordbær (Fragaria vesca),<br />
sk<strong>og</strong>storkenebb (Geranium sylvaticum), kratthumleblom (Geum urbanum), lundrapp (Poa<br />
nemoralis), kusymre (Primula vulgaris), blåknapp (Succisa pratensis) <strong>og</strong> vanlig vendelrot<br />
(Valeriana sambucifolia). Marken er blokkrik, <strong>og</strong> blokkene mosekledde. Det meste av av den<br />
tørre, rike edelløvsk<strong>og</strong>en har tre- <strong>og</strong> busksjikt med hassel. Disse tette hasselsk<strong>og</strong>ene/-krattene er<br />
gjerne dominert av myske (Galium odoratum), men for øvrig ganske artsfattige. Enkelte av<br />
hasselkrattene er sterkt beitemodifiserte, <strong>og</strong> framstår nærmest som hagemarkssk<strong>og</strong>er. Eik finnes<br />
rikelig, for det meste sommereik (Quercus robur), men vintereik (Q. petraea) kan <strong>og</strong>så<br />
forekomme. Eikene finnes delvis som større, solitære trær, smågrupper <strong>og</strong> iblandet andre<br />
sk<strong>og</strong>styper (bl.a. hasselkrattene). Eikesk<strong>og</strong>sbestandene inntar små arealer. Det er for det meste<br />
blåbæreikesk<strong>og</strong>, men med mange mikronisjer i sk<strong>og</strong>bunnen. Den sterke top<strong>og</strong>rafiske variasjonen<br />
gjør at i det jevne blåbærdekket finnes både små bergrygger med bl.a. purpurlyng (Erica cinerea)<br />
<strong>og</strong> små forsenkninger med bl.a. blåtopp (Molinia caerulea). Lågurteikesk<strong>og</strong> opptrer mer<br />
fragmentarisk, <strong>og</strong> finnes særlig i overgang til rike hasselkratt. Markjordbær (Fragaria vesca),<br />
15
Change language