Verneverdige edelløvskoger i Sogn og Fjordane – botanisk ...
Verneverdige edelløvskoger i Sogn og Fjordane – botanisk ...
Verneverdige edelløvskoger i Sogn og Fjordane – botanisk ...
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
<strong>og</strong> rasprosesser kan her virke uforstyrret. Det er stor variasjon langs tørr-fuktiggradienten når<br />
det gjelder edelløvsk<strong>og</strong>sutforminger.<br />
Andre verneverdier<br />
Det finnes enkelte styvingstrær i området. Forøvrig har lokaliteten en rik flora, hvor <strong>og</strong>så mer<br />
varmekjære arter som ellers er dårlig representert i oseaniske deler av Sunnfjord forekommer.<br />
Det finnes enkelte gamle slåtteenger i vestlige deler. Steiehalsen har stor estetisk verdi sett fra<br />
fjorden, spesielt draperiene med ”hengende hager” der hagtorn <strong>og</strong> andre trær <strong>og</strong> busker bøyer<br />
kronene helt ned i vannkanten.<br />
Kulturpåvirkning <strong>og</strong> inngrep<br />
Generelt sett er kjernedelen av området lite påvirket, men har tidligere blitt brukt til beite, slått<br />
<strong>og</strong> lauving. Det er spredning av platanlønn inn i området. I vest kommer området i kontakt<br />
med den grovplanerte delen av den planlagt veitrasséen langs nordsiden av Dalsfjorden, men<br />
det er for tiden høyst usikkert om arbeidet videre blir tatt opp igjen.<br />
Samlet vernevurdering<br />
Ut fra størrelse <strong>og</strong> grad av inngrep utgjør Steiehalsen en viktig lokalitet i <strong>S<strong>og</strong>n</strong> <strong>og</strong> <strong>Fjordane</strong>,<br />
<strong>og</strong> framstår <strong>og</strong>så som et viktig element i nord-sørgradienten blant oseaniske <strong>edelløvsk<strong>og</strong>er</strong> på<br />
Vestlandet. Lokaliteten er derfor vurdert som nasjonalt verneverdig, <strong>og</strong> bør vernes som<br />
naturreservat.<br />
Behov for skjøtsel <strong>og</strong> forvaltningstiltak<br />
Steiehalsen utgjør et større område med ubrudt forbindelse ned mot fjorden, <strong>og</strong> bør kunne<br />
utvikle seg fritt uten spesiell skjøtsel. Hva som skjer med de vestligste delene av området er<br />
mer usikkert, spesielt hvis arbeidet med veien fortsetter. Foreløpig bør ikke skjøtsel av disse<br />
områdene prioriteres.<br />
Kommentarer til avgrensningen av verneforslaget<br />
Ingen innvendinger til avgrensningen.<br />
Litteratur<br />
Korsmo (1978), Sk<strong>og</strong>en & Bjørndalen (1986).<br />
12
Change language