Verneverdige edelløvskoger i Sogn og Fjordane – botanisk ...
Verneverdige edelløvskoger i Sogn og Fjordane – botanisk ...
Verneverdige edelløvskoger i Sogn og Fjordane – botanisk ...
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Steiehalsen (Askvoll)<br />
Generelt om lokaliteten<br />
Den største edelløvsk<strong>og</strong>en i Sunnfjord ligger i Steiehalsen på nordsiden av Dalsfjorden (fig.<br />
5), rett overfor Dale tettsted. Lia er svært bratt <strong>og</strong> stedvis nærmest utilgjengelig. Området<br />
kommer i vest i kontakt med den planlagte veien langs nordsiden av Dalsfjorden, men ellers<br />
er det meste av området i direkte kontakt med fjorden. De bratte skråningene består av<br />
vekslinger mellom rasmarker <strong>og</strong> berghamre. Geol<strong>og</strong>isk består området av endel grønnskifer<br />
nederst <strong>og</strong> skyvedekkebergarter øverst. Høydegradienten er ubrudt fra fjorden <strong>og</strong> opp til 415<br />
m. Arealet for det foreslåtte verneområdet er 483 da. Steiehalsen tilhørte tidligere Fjaler<br />
kommune.<br />
Hovedtrekk i vegetasjonen<br />
Edelløvsk<strong>og</strong>en i Steiehalsen oppviser svært stor variasjon langs tørr-fuktiggradienten, i noe<br />
mindre grad langs fattig-rikgradienten. Området domineres av oseaniske utforminger av almlindesk<strong>og</strong><br />
der det <strong>og</strong>så inngår reine lindebestander, men <strong>og</strong>så høgstaudepregede gråoralmesk<strong>og</strong>er<br />
spiller en viktig rolle. Flere utforminger kan skilles ut i alm-lindesk<strong>og</strong>en, bl.a. en<br />
mysketype, ramsløktype, kusymretype <strong>og</strong> en gjengroingstype med mye rød jonsokblom.<br />
Forøvrig forekommer partier med hasselkratt <strong>og</strong> gråor-heggesk<strong>og</strong>. I vest finnes enkelte gamle<br />
slåtterenger med bl.a. grov nattfiol (Platanthera chlorantha). Åpne tørrberg <strong>og</strong> skrenter<br />
forekommer, <strong>og</strong> her kan tårnurt (Arabis glabra) utgjøre et spesielt innslag.<br />
Floristiske trekk<br />
Arter knyttet til mer oseaniske <strong>edelløvsk<strong>og</strong>er</strong> er godt representert, f.eks. ramsløk (Allium<br />
ursinum), sk<strong>og</strong>karse (Cardamine flexuosa), sk<strong>og</strong>starr (Carex sylvatica), mellomtrollurt<br />
(Circaea alpina), kusymre (Primula vulgaris) <strong>og</strong> den mer fuktighetskrevende slakkstarr<br />
(Carex remota). Av andre edelløvsk<strong>og</strong>sarter kan nevnes bl.a. myske (Galium odoratum),<br />
tannrot (Dentaria bulbifera), breiflangre (Epipactis helleborine), blankstorkenebb (Geranium<br />
lucidum), falkbregne (Polystichum aculeatum), junkerbregne (P. braunii), sanikel (Sanicula<br />
europaea) <strong>og</strong> lundgressene lundgrønnaks (Brachypodium sylvaticum), sk<strong>og</strong>faks (Bromus<br />
benekenii), sk<strong>og</strong>svingel (Festuca altissima), kjempesvingel (F. gigantea), myskegras (Milium<br />
effusum) <strong>og</strong> hundekveke (Elymus caninus). Krusetistel (Carduus crispus) kan <strong>og</strong>så regnes til<br />
dette elementet. Barlind (Taxus baccata) forekommer enkelte steder. Et spesielt visuelt trekk<br />
ved området er de store mengdene med begerhagtorn (Crataegus rhipidophylla) som henger<br />
som draperier ned i vannkanten. Dette er spesielt merkbart i blomstringstiden. En rekke<br />
oseaniske sk<strong>og</strong>-, hei- <strong>og</strong> engarter forekommer, bl.a. jordnøtt (Conopodium majus), revebjelle<br />
(Digitalis purpurea), kystmaure (Galium saxatilis), fagerperikum (Hypericum pulchrum),<br />
kystgrisøre (Hypochoeris radicata), storfrytle (Luzula sylvatica), kystbergknapp (Sedum<br />
anglicum) <strong>og</strong> smørtelg (Oreopteris limbosperma). Enkelte arter med et mer kontinentalt preg<br />
kan <strong>og</strong>så inngå, bl.a. vårskrinneblom (Arabis thaliana), tårnurt (Arabis glabra) <strong>og</strong> kransmynte<br />
(Clinopodium vulgare). Av andre arter med plantege<strong>og</strong>rafisk <strong>og</strong> økol<strong>og</strong>isk interesse i området<br />
kan nevnes bl.a. skavgras (Equisetum hyemale), grov nattfiol (Platanthera chlorantha) <strong>og</strong><br />
gulsildre (Saxifraga aizoides).<br />
Verneverdier knyttet til edelløvsk<strong>og</strong><br />
Steiehalsen er den største intakte edelløvsk<strong>og</strong>en i Sunnfjord, en region som ellers er dårlig<br />
representert på verneplanen. Oseanisk alm-lindesk<strong>og</strong> som vegetasjonstype er bedre utviklet i<br />
Steiehalsen enn i Mallasvika, <strong>og</strong> disse to lokalitetene supplerer derfor hverandre. Lokaliteten<br />
er mindre kulturpåvirket <strong>og</strong> preget av inngrep enn de fleste av de foreslåtte verneområdene,<br />
11
Change language